38. årg. Bergen, Torsdag 13. mars 1952 Nr. 11

Fi

Ufgift av Fiskeridirekføren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra u Fiskets Gang u tillatt.

38. årg. Bergen, Torsdag 13. mars 1952 Nr. 11

Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 1 6.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. u Fiskets Gang us telefoner 1 6 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: uFiskenyttu.

Fiskerioversikt for uken som endte 8. mars.

Fisket i uken som endte 8. mars foregikk under forholdsvis bra værforhold, dog med uvær de to siste ukedager på Vestlandet. Torske- fisket konsentrerer seg nå mere og mere i Lofoten både hva fangst og deltagelse angår. I Finmark holdt fisket seg omtrent på vanlig nivå for denne tid. I Troms er deltagelsen i fisket nå liten, skjønt fangstene er forholdsvis bra. Vesterålen og især Yttersiden hadde en forholdsvis bra uke. Lofotfisket ga fortsatt best utbytte for lina og juksa. Notfisket som begynte den 5. mars har hatt driftsvansker på grunn av mindre heldig vær og fordi fisken står temmelig dypt. Sør- for Lofoten var det en mindre bedring i fisket for Sørtrøndelag og og Møre og Romsdal. Av annet mere betydelig fiske har en i uken hatt godt seifiske med garn på Sunnmøre, noe garnfiske for Stad:

Selje samt endel garnfiske for strekningen Hisken-Karmøy. Det tas også gode pigghåfangster. Vårsildfisket er fremdt:'les ustabilt og sy- nes å ebbe ut. I småsildfisket nordpå er deltakelsen nå mindre, men forekomstene av sild er fortsatt gode.

Torskefiskeriene: ble ulkef.angsten tba:re 243 tonn, ;mens det .i .alt er fisket 4424 tonn 11101t 4901 tonn i fjor. Det er hengt 82, saltet 3327, 1iset etc. 1015 tonn, prod. 2543 hl damtp- tran, 1saltet 385 og iset 1782 hl rogn.

I Finnmark ·bl:e U:kefangs·ten ,av t10rsk på 739 tonn -og .i alt ·er ;det f·is'ket 9485 tonn n1ot 7764 tonn sam- tidi1g ,i fjO'r. Det er ,i år hengt 908, saltet 5729, [,set de. 2848 tonn, :prod. 4383 hl dam.ptran, saltet l 022 og i•s,et 2033 hl .rogn.

Av annen fisk hadde Finnmark :i uken 8 tonn hys·e, 9 tonn sei, 28,6 tonn 1kveite, 10,2 tonn flyndre, 24,7 tonn steinbit, 0,5 tonn uer og 0,6 tonn Må- kv,eite. Stei:nihitpartiet er det .stØrst·e på 1lange t,i.der, hvorfor :det :må .antas at dette f.i:sk·e nå ·er ·i emning.

Troms:

Svært n1ange båt·er har forlatt distri,kttets f.i1skevær nå, og :skjØnt bra væriforhold 'Oig delvis bra fangster

f,

⁷

esterålen-Y ttersiden:

Og,så

li

dette

distr.i~kt

har ;mange båter ;flyt;t.et NI Lo1Eoten. D,et deltok 278 båter n1ot 386 båter 8 da1ger 6dl·i1gere. Ukefangsten ble l 028 tonn 1not 888 ;tonn uken fØr, nen1Eg for AndØya 138, Nyksund 233, BØ 154, Bo11:g1e 361, GirtnsØy 142 tonn. I alt er det for Vesterålen fi!slket 4596 tonn og ,for Ytter,siden 2044 tonn- tils. 6640 tonn mot 6583 tonn i fjor

~samtidi,g.

Det er hengt 1207,

s~altet

3170, i.set 2263 tonn, pr-od.

4206 hl :dan1ptran, tungsaltet arv ·ro:gn 648, sukkers.

577,

ihernTet~isert

235, 1isd 2954 hl.

Nr. 11, 13. mars 1952

Lofotfisket:

Det var uh,or

.samtli:g~e

.uk:edager, 1men n1i111ldre for- delak6g·e værforhold Æor dniften m·ed not og j W\Jsa.

Notf,i·slket som ·begy.nt·e den 5. mars hadde JSamlet .en deltakds·e lØ'Ddag 8. n1ars på 1512 1fa·rtØyer (2 pr.lag), desuten deltok ·det 531 1garnfartØyer, 471 1med 1ine

·og 2503 1ned juks,a. Antallet av garn- og .1inefartØyer viser

ti~baJlmga:ng

siden l. mars. · Antallet av fi1s1kere var 22 221 m:at 20 264 <SaJmtidig 1i fjor.

Flislket !tore:går på 40 til 70 fv. dyp langs

E~ga.

Det e.r

~~e

fornrer:ket noe nytt tilsig av tfJi.sk: i :s·iste uke, tnen det synes å 'stå godt m1ed f,isk la111gs Egga og noe

·irmov,er 1111ot fjordene. ·ukefangsten :kon1 opp i 8141 tonn :mo.t 12 589 t.onn :i samtne uke i Ifjor (.da not- kvantmnet vat· dob:bdt så sto•rt som ,i år) og i alt ·er det

rt~siket

21 566 tonn n1ot 21 493 tonn i fjor og 18 744 :tonn 1på sæmme t·id i 1950. Fiskepartiet for- deler

:s~g

'således: Garn 4807 tonn, J,ine 5711 tonn, juksa 8369 tonn, not 2679 tonn. Av fisken er det hengt 3658 tonn, saltet 14 089 tonn, iset etc 3819 tonn, produsert 12 522 hl damptra:n, tung1saltet av

•rogn 2799, sukker,sahet 4814, :i,set 2540, fros•s·et 1738, hermeti.sert 5254 hl. I f,i,skevær·ene ·er det ft··em.mØtt 311 Jti:ske;kjØpere, dertil 108 kd·Øpefa·rtØyer. Dei· er i dri,ft 65 tral1idatnper,ier. F.is:l\len veier 400-460 kg pr. 100 tstJk., lerv·erholdi1ghet er 770-860 ·og :tranpro- senten 53.

.Notf.is'læt ha'r hiail vært l,ite niLfreds·stillende. V æret har vært ulagdi1g og det har vært 1kra.ftig strØ·m

^og

·en del sj:Ø, ,s1ilk evt notskadene til dels har vænt betyde- lige. Det ·er også va:nsikeLi1g å arbeide 1med f,i·sken under dis1se forhold når den står så v:idt dypt .snm til- fellet er.

SØr for Lolfoten ble det rtOtl·

H elgela.nd

:tatt uke-

·fang,st .på 2 tonn. I SØr-TrØndela:g vær ukefangsrten 27 t,onn. Det var bra vær men lite lfisk å Æå. l\IIØre mdder om ul«efang;st på .229 tonn 11111ed en v1is·s bedri111g

i

lf,isket for Ona og BoT,gunc1fj:orden. I alt ·er det fisket 792 tonn mot 1406 og 866 tonn i 1951 og 1950.

Landskvantumet av skrei og torsk

utgjØr 43 030 tonn n1ot 42 329 tonn 'i Ifjor o1g 46 188 tonn ,i 1950 på ,sanvme tidspun1kt. I år er det hengt 587 6 tonn, saltet 26 338 t'Dnn, tiset etc. 10 816 tonn, prodrnsert 24 060 \hl :br.an, anvendt 333 hl lev,er

t~il

annen tr,an, sahet av r0:gn 10281 (derarv sukkersaltd 5391), i'set og he.rnret,isert 17 142 hl. TaUene 'i ifjor vm·: 7914- 26 624- 7791 - 28 595 - 387- 9308- 19 319

Rusefisket:

Fra tdis1t:r.iktene Noridn1Øre___,HeLgdancl 1ble det ,i ulken av

~ruseto.rsk

:ag .annen levende torslk ;t,ran,sportert t1i.J Trondlheilm 35 og Ber:gen 21 :tonn lev. torslk. Det er nå

·r~i1ke1i1g

av .aUe 1sorter

~fisk

og treg avsetning av

124

lev,enclef.isken, !50111 på de:nne Hd av året fa11er for stor- fallen.

Møre og Ro1nsdal:

Det 11ar .i 1uiken på Sunnn1Øre lforegMt et til dels

·m~get

g-odt '.Sei.fi,ske med 'garn, hvor if,angsten1e ha,r vært på 1o

1

pptil 3000 'styklker. Se:ikvanbumet er an- tageLi,g dobbelt så ,stort so1n nedenamfØrte 475 tonn, idet oppgaver fra ·elt av de

'VIiikt,ilg;st~e

distrikter iktke er nred 'i .oppst,iUing.en. I .seitisket delta•r det fartØyer Æra hele V es:tlandet. U1mf.an.g.sten (hvor SØre SunnmØr·e mangiler)

ut1gjØ~r

602 tonn, hv,or.av 3 tonn lfjord- tor·sk, 476 tonn sei, 14 ;bonn lange, 6 tonn hro1s,me, 16 :tonn hyse, 2 tonn kveit·e, 1,9 tonn uer, 13 tonn skate og 78 1:otm •pig.ghå.

Sagn og Fjordane:

Det foæ:gå:r godt ,p:i·@ghMiske utover nrot Ald<iv- nes.set. Seifisik·et ,ga ,bra 'fa111gster for Selj<e og Stad- våg,en, n1ens ,fåsket ,i. Br·emanger .iil<ike er begynt ennå.

Ukefang;sten

d~or

MålØy og omegn .bLe på 438 tonn, hvorav nevnes 8 :tonn torsk, 46 tonn ·sei, 6,4 tonn lange, 9 tonn brosn1e, 2 tonn hyse, l ,2 tonn kveite, 4 tonn •skate, 360 tonn pi1gghå .samt noe reker.

Hordaland:

Sei1Fisl{let 1ned gan1 er :skuffende og 'en tretnholder at det .skyldes at det ·er for meget pi.g,ghå på Æeltert:.

Ukefangsrten 1ble på 136 ;tonn, hvorav nevnels 16,4 tonn lev. torslk, 5 ·to'l1in dØ:d torsk, 24 tonn ·s·ei, en del annen fi,sk saJnt 84 tonn pigghå.

Rogaland:

·Ukefa111gst·en op:pg'i's til 80 tonn, !hvo·rav 75 tonn :f:i.sk ves·entHg

~sei

og lyr sa.mt 5 tonn pigghå. P.i·gghå- f,is.ket er avtakende op,ply.s·es det.

Slwgerakkysten:

Uikef,an:g·st.en utgj or.de bare 15-20 tonn fisk og 2-3 tonn fj-ords,ild.

Rekefisket:

Det n1e.licles o.m ukefangst Æ01r

Skageral~ky(sten

på 2 tonn 'rå og 5 tonn ikoikJte :r.eker, Rogala111d 2 tonn 1l«okte og 2 tonn rå ·r·eker, MålØy 1.200 ,k,g reike,r

og

MØre og Ro;msdal 2400 kg

I-I

åbJ'mm.fisket:

Det o·ppilyses at en del av de vanlige hå:brannfa·r- tØyer er ute på

f~eltene

nå.

Forts. s. 134.

Nr. 11, 18. mars 1952

Rapport nr. 6 om torskefisket pr. 8/3 1952.

l Kg fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

Uke- _Tran- ^An- _An- Total- Damp- til

Distrikt fangst 100 stk. tall

tall fangst Hengt Saltet Fersk tran annen Saltet Fersk

fisk hl lever pro-sent fiske- fr oss.

tran m.m.

fark. mann

tonn sløyd tonn tonn tonn tonn hl. hl. hl. hl.

Finnmarkvinterfiske 739 - ^-

-

457 1856 9485 ⁵

)9081

5729 2848 ⁶)4383 ^13)- 1022 2033

Troms ... 243 300/450 800-1000 45-55 64 355 4424 82 3327 1015 2543 - 385 1782

Lofotens opps.d .... 8141 430/460 770- 860 53 ¹)5017 22221 21566 ²)3658 ¹²)14089 3819 12522 - ³)7613 ⁴)9532 Lofoten forøvrig .. \ Vesterålen ... .

J

1 028 350/500 700-1000 45--55 278

-

^{6640 1207 3170 2263 4206 319 10})1225 ⁷)3189

Helgeland-Salten ... 2

-

^- -

-

^{- 59 21} 8 30 24 - 4 18

Nord-Trøndelag .. - - - -

- -

^-

-

^{- - -}

- -

^-

Sør Trøndelag ... 27 - -

-

^{- -} 64

- -

^{64 - 11)14 -} 49

Møre og Romsdal. 229 350/400 - 900 50-52 _{- - - -}639 1487 792 - 15 ⁸)777 3821 ·- 32 ⁹)539

- - - -

Tils. 10 409 - ^- -

-

^{- 43030 5876 26338}

l

^{10816 24060,} 333 10281 17142

Sammenlikning med tidligere år.

Tonn sløyd torsk Anvendelse torsk

Ar Finnmark Lofoten Helge- Møre Fersk

Troms Lofotens forøvrig land- Nord- Sør-

og Tils. Hengt Saltet og Vinterf.

l

^Vårf. opps.d. og Vester- Salten Trøndel. Trøndel. Romsdal tonn tonn fross.

ålen tonn

1952til ⁸/ 3 9485

l

^{- 4424 21566 6640 59 - 64}

l

^{792 43030 5876 26338}

l

¹⁰⁸¹⁶

1951 -_1°j3 7764 - 4901 21493 6583 37 21 124 1406 42329 7914 26624 7791

1950 - ¹¹/ 3 9209 - 7517 18744 9461 138 - 253 866 46188 4943 32176 9069

1949 - ⁵_{/ 3} 5835 - 4024 17797 5762 155

-

¹¹⁶ 687 34376 2718 8652 23007

1948 - ⁶/ 3 9402 - 8355 19676 8727 376 29 411 1123 48099 2296 25058 20746

1947 - ⁸/ 3 7631

-

^{14733 54081} 19802 494 141 963 820 98665 14114 60136 24415

1946 - ⁹/ 3

-

^{- 10002 54745 15305} 560 142 1107 1355 83216 16223 52203 14790

1945 - ¹⁰/ 3 - - 2688 22386 7235 291 ^- 1038 1259 34897 2450 7582 24865

1944 - 11/3 2319 - 11922

l

³²⁵⁴³

l

^{7788 399}

l

²⁴

l

^{606 752}

l

^{46423 3691 10658 32074}

1943 -

6fa

3340 3194 13924 5397 _l 62 - 40 293 26250 692 1956 23602

1000 stk.*) 1952 ... 2807

l

- 111071

⁵⁰²⁶

l

1552

l

13

l

-

l

16

l

206

l 1072711 14451

⁶⁵⁶³

l

2719

1951 ... 2454 - 1255 4928 1604 lO 5 32 380 10668 1922 6722 2024

1950 ... 2591 - 1787 4270 1971 32 - 62 229 10942 1171 7627 2144

Anvendelse biprodukter Lofoten

l ... :B~;l5 ~:l5 ^~ l ...

~:l5 Deltakelse

Ar ^Pi .el ^~;!5 tn~ ^+> <l>~ ^,14~~ P,..d .-!4 ^{100 stk.} Kg fisk

s

~ .... <l> b.O+' b.O _{~ ~} .:±::~ ~ ~ ~

§

~ ^{b.O+' rn ~} sløyd pr. hl

l l l ~

<l>~~ o <l> O -~..l o <l> .... b.O

Kjøpe· Fiske· '

a

C\l Ill ;> ~ C\l ~;t:

~-~

^{<l> O C\l o} <l> .... o _~.:!:: vo

fart. fark. Fiskere

~

[

o ....

+> ,.3Ct:l.J:l C\l rn ^{p::+> Cl)+'} li:;'+-<+> b.O o o~ +> C\l rn li:; .... fisk veier lever

1 1 l 1 l 1 1 1 1 1

952 til ⁸/ 3 24060 333 110281 17142 r 3658 14089

l

^{3819 12522}

^l

^{7613 9532}

l

^{430/460 770/860}

^l

^{108 5017}

l

222211 53 951 -10/3 28595 387 9308 19319 5362

950 -llj3 26868 126 13262 15080 2546 949 - ⁵/ 3 16016 7 9085 13165 1194 948 - ⁶/ 3 21627 1853 6929 8622 822 947 - ⁸/ 3

1

55081 3662 28807 24363 10394 946 - ⁹/ 3 42984 1896 41808 16350 13526 945 -¹⁰/ 3 16809 264 9208 16893 1920 944 -¹¹/ 3 176611 165 7620 128579 3345

l

943 - ⁶/ 3 8474 1282 4639 11734 361 1952 .... .

1951 .... .

1950 .... .

- l - l -

^-_- ^-_{- -}^-

l -

^-_-

l

¹²²⁸ _~7 ⁸⁵⁰

l

13823 13364 6058 13068 35453 35424 6416 9415 913

3288

l

3172 2976

2308 15785 6959 10907 390/490 690/820 149 5055 202641 2834 11438 7232 5837 390/470 770/900 101 3666 15097 10545 8902 6625 7275 420/460 850/950 106 3fi67 14957 5786 8215 5129 8602 380/420 850/960 173 4538 17023 8234 33486 19968 11248 350/420 810/940 256 4991 18453 5795 28717 36646 8429 363/409 800/900 127 5481 20128 14050 11450 7566 11942 360/400 820/950' 54 4284 19508 19783 12872 6200 122561 340/420 1940/1084 37

l

^{4434 16192}

12650 4378 3295 8462 375/412 1080/1224 61 3519 13902 1000 stk.*)

!H ^{l l l - l}

1) Herav 531 garnbåter, 471 linebåter, 2503 juksebåter, 1512 notfartøyer, hvorav i Østlofoten 330/89/1378/1290, Vestlofoten 186/274/1109jl94, Værøy og Røst 15/108/16/28. I fiskeværene er det fremmøtt 311 landkjøpere, 108 kjøpefartøyer og i drift 65 trandamperier. ²) Herav 18 tonn rotskjær ³.) Herav tungsaltet 2799 hl, sukkersaltet 4814 hl. ⁴⁾ Herav til hermetikk 5254 hl, ferskrogn 2540 hl og til frysing 1738 hl. ⁵) Herav rotskjær 2 tonn. ⁶) Herav 255 hl hysetran. 7) Herav iset 2954 og hermetisert 235 hl rogn. ⁸) Herav til hermetikk 277 tonn. ⁹) Herav til hermetil{k 150 hl. 10) Herav sukkersaltet 577 hl.

11) Dessuten 56 hl fersk lever. ¹²) Herav 49 tonn til saltfilet. ¹³) 142 hl lever anvendt fersk.

*) Korrigert.

54 53 51 51 51 50 49 48 43

Nr.11, 13. mars 1952

Vintersildfisket pr. 8. mars 1952.

Vårsild All All

Anvendelse

l

^l

l l l

I alt I alt vintersild vintersild 3/3 4/3 5/3 6/3 7/3 8/3- vårsild storsild

pr. 8/3 1951

9/3 til 12/3

hJ hl hl hl hl hl hl hl hl hl

Eksportert fersk ... 4 037 14 385 14 275 5 787 3 445

-

^{266 519 360 714 627 233 760 930}

Saltet ... 2 738 1893 5 143 865 1128 15 214 813 574 241 789 054 904 401 Hermetikk

...

^{973 5 690 4092 837 870 280 96499 63 754 160 253 170 095}

Fabrikksild ... 14152 41767 117180 71560 35 247 18 504 1 730 045 4 543 866 6 273 911 7 196 358 Agn ...

Fersk innenlands ...

I alt Fangstredskap:

Snurpenot , ...

Garn ...•.•...

Landnot

...

-

³⁹⁰

30 330

21 930 64455

6 370 40 605 14 810 23 250

750 600

Ut-

landet.

6jennomsnittsinntekter for islandske tråler- mannskaper.

-

750 141440

45 955 94 995 490

Etter opplysninger som bladet »Dagur«, Akureyri, har fått var gjennomsnittsfortjenesten for mannskapet på tre av de moderne trålere i Akureyri for året 1951 kr. 51 000 - kr. 50 000 og kr. 43 000. Det siste tall gjelder imidlertid en av trålerne som særlig drev saltfiskprocluksj on.

"La Campagne De 6rand Peche 1951" - Det franske nyfunlands- og grønnlandsfiske i 1951.

250

-

^{- 7 845 41730 49 575 67 048}

791 30 107 10 202 35 707 45 909 56 325

- - -

80 090 40 720 18 906 2 325 923 5 620 012 7 945 935 9155 157 - - -

9 218 2 800 665 968 395 3 638 458 4 606 853 5 218 592 70 872 37 920 18 241 l 332 978 l 966 710 13 299 688 3 826 908

-

^-

-

^{24 550 14 844 39 394 109 657}

som ble tatt i bruk den 25. mai og 31. juli foretok bare en tur hver.

De hjemfØrte kvanta fordelte seg på de enkelte havner på fØlgende måte: Borcleuax 19 943 tonn, Fecamp 19 603 t., St. Malo 5645 t., La Roohelle 3005 t., Port-cle-Bouc 1200 t., Boulogne 804 t.

Til å begynne med var fisket på Grand Bank utfor Ny- funlancl godt. Senere - a111tageligvis på grunn av den temmelig hØye vanntemperatur - ble fisken hurtig borte.

FartØyene tok straks til med en iherdig leting etter den.

I mai forlot tallrike båter Grand Bank for å sØke lenger mot norcl. De !SOm SCiltte kursen mot GrØnland fikk i august og til henimot sluten av september forholdsvis tilfredsstil- lende fangster som dog for elet meste bestod i fisk som var småfallen. Fremragende fangster ble tatt i samme periode på hØyde med Labrador, samt på hvet tur som de mindre båiter tok til Barentzhavet.

Som de nærmest foregående år var den franske Grand Bank-flåte understØttet av marinefregatten »Aventure«, som, foretok et 6.,måneclers tokt til nyfuncllanclske og grØnlancl-

~ke farvann. (Fra La Peche 1\faritime- 15. februar 1952).

I lØpet av året som gikk har det deltatt 36 fartØyer, hvorav 5 av mindre stØrrelse og et enkelt linefiskende kom- biner1t seil- og maskindrevet fartØy i ·saltfiskprocluksj onen.

35 fartØyer fullfØrte fisket, idet et gikk tapt ved kollisjon, hvorved 12 .fiskere mistet livet. Utenom til den tradisjonelle saltfiskflåten ble elet gitt tillatelse ,til 5 fartØyer fra fersk- fiskflåten til å delta i saltfiskprocluksj on en med en kontin- gent begrenset til 3000 tonn.

Undervanns televisjonsapparatur kan få stor be- tydning for utnyttelse av havets næringsrikdom- mer.

IfØlge kapteinens oppgaver etter hjemkomsten har deri·

:således sammensaJtte flåte levert 51 257 tonn saltet torsk, hvorav 48 090 tonn av saltfiskflåtens fartØyer og 3167 tonn av ferskfiskflåtens. Av saltfiskflåtens fangster ble 47 033 tonn levert i hjemlandet og 1057 tonn i Portugal.

Utbytte ble omtrent elet samme som i 1950, da det ble produsert 51166 tonn,

Det er rimelig å anta at utbyttet i 1951 ville blitt bedre dersom en ikke hadde hatt så store vansker med å lokalisere fiskeforekomstene under fØrste del av fisket. Disse vansker forsinket rundturene for fartØyene i den grad at bare 7 av de ,stØrre fartØyer maktet .å gjennomfØre de forutsatte 3 fangstturer. De to nye tr.ålere »

J

utland« og »Saturnia«

126

Nærmere opplysninger om det unclervannstelevisj ons- apparCilt som nå er under bygging for Scottish Marine Bio- logical Association ble gitt i et foredrag som dr.

J.

^{D. M'Gee}

fra E. M. I. Research Laboratories, Ltd., holdt for Royal Society of Arts i London i siste uke.

Under ti telen » Television Technique As An Aid to Ob- servation« kastet talen lys over unclervanns,televisjon og dens betydning for utnyttelsen av av hva dr. M'Gee omtalte som

;; den uhyre mulighet for næringsmiddelforsyning - havet«.

Berettende om tilblivelsen av dette viktige stykke utstyr, fortsatte dr. M'Gee: »For omtrent 3 år siden foreslo dr. H.

Barnes fra Scottish Marine Biological Association at et ttndervannstelevisj onsutstyr burde bygges og prØves med henblikk på ovennevnte. De,t ble sØkt statskassen om en

Nr. 11, 18. mars 195~

retsild- og småsildfisket 1/1-8/3

195~.

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-Stad Stad- Rogaland Samlet fangst Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

hl hl hl

Fersk eksport ... - - 221

Saltet ... - l 008 75

Hermetikk ...

.. -

^{17 964 -}

Fabrikksild ... 32 378 382 283 -

Agn ... 166 513 160

Fersk innenlands ... 100 99 231

I alt 32 644 401 867 687

bevilgning fra forskning,sfondet ( development fund). søk- naden ble tatt under overveielse av Development Commis- sions Aclvisory Committee for Fisheries Research) som an- befalte saken og utnevnte et vitenskapelig utvalg til å fØlge

;trbeiclet.

Bevilgningen ble gt,tt tidlig i 1951 og kort tid etterpå ble elet plasert kontrakt med E. M. I. Research Laboratories) Ltd.) angående bygging av et hensiktsmessig utstyr.

Til.clette bruk vil kameraet bli installert i en sterk stål- kasse med e1t glassvindu foran operativ-linsen og en vanntett innretning gjennom hvilken kamera-ledningen fØres gjen- nom stål-ytterplaten. Kameraet er av C. P. S Emitron- typen.« (Fish Tracles Gazette 23. februar 1952).

"Spotting the Catch" overdrevne forrestillinger settes på plass.

Ovenfor har vi med »Fish Trades Gazette<< som kilde brakt opplysninger om hva som ±or tiden foreligger offisielt om britiske forsØk med undervannstelevisj onsappara.tur bygget med henblikk også på å utnytte havets rikdommer av næringsmidler.

I sin utgave for 23. februar peker »The Fishing News«

i en redaksjonell artikkel på at den ·britiske dagspresse (referert også i norsk presse) har kol partert en sensasjonell historie om at den hri1tiskc 674 tons f: 145 000-tråler »Reel Rose<< fra Fleetwood skal utstyres med undervannstelevi- sjon) som viser fisken innen en omkrets av 50 fot på 300 favners dybde) og skriver:

. En av Londoner-avisene fremholdt at dette fØrste )>sett~

,·ille sette skipperen i stand til å velge u1t fisken han Ønsket

a

ta. To andre aviser var ennå fremmeligere i sine slutnin- ger og berettet »at fremviserskj ermen ville bli plasert på broen slik at skipperen kunne navigere mens han betraktet den fisk han foretrakk å ta«. »Noe til skipper og noe til apparat<<! Tanken på skipperen som teller skjell på en fisk under vannet) omgår undermålerne og samtidig gjØr opp bestikket og styrer vil fØre til et latterbrØl fra alle fiskere.

La oss sette tingene på plass. Apparatet er ikke nytt og har ikke noe med televisjon å gj9Jre. »Red Rose<< er langt fra fØrste båt som benytter seg av apparatet) som i virkelig- heten er den tyske oppfinnelse fiskelupen. »Red Rose« er el en fØrste Fleetv,roodtråler som får fiskelupen installert) som etterhvert skal installeres på en hel rekke britiske trå- lere. »Jeg vet ikke hvor mange tyske trålere som har appa-

l

l

Småsild

l

^{Småsild Fetsild Fetsild}

l

^Småsild

hl hl hl hl

l

^hl

361 - - 221 361

442 -

-

⁷⁵ 1450

7 580 - - - 25 544

257 - - 32 378 382 540

975

- -

^{326 1488}

- - - 331 99

9 615 - - 33 331 411 482

ratet) men elet er sikkerlig mange«) skriver »Fishing News<<

1 eclaktØr og fortsetter :

»Og hva er fiskelupen? Det er en slags ekkolodd som benytter seg av et katodestrålerØr .til presentasjon av under- vannsforholclene istedenfor den vanlige rull ekkogrampapir.

Det fungerer på sjØen mellom to på forhånd bestemte dyb- der på lignende måte som et vanlig forstØrrelsesglass kan forstØrre for synet et særskilt område på et stykke papir.

Det brukes bare som hjelpemiddel under fiske og ikke til hjelp for navigasjonen<<.

De første fangster av vårmakrell ilandbrakt på den britiske atlanterhavskyst.

I uken som endte 23. februar brakte driveren »i\iler- breeze« 6 tonn makrell til lands i N ewlyn. Det var vår- makrellsesongens f9Jrste fangst og ble tatt 150 miles til havs.

FartØyet hadde prØvet etter makrdl i fjorten dager og hadde tidligere ikke hatt stØrre fangst enn 19 stykker. (The Fishing News 23. februar 1951).

Britisk selfangst på Falklandsøyene.

I november i fjor ble Colon i al Development Corpora-- tion)s seloljeforetakencle (f 161 500) ved Falklands)6yenc midlertidig innstillet på grunn av mangel på arbeidskraft.

En liten arbeidsstyrke - samtlige fra de sØrlige engelske landsdeler - stor nok til å gjen oppta driften er nå blitt l-ekruttert i London og tiltaket skal settes i gang på ny i denne sesong. Folkene drar sjØveien til FalklandsØyene om ganske kort tid. Imidlertid håper Development Corporation å kunne skaffe seg flere folk i den andre .enden av Stor- britannia) nemlig på ShetlandsØyene hvortil en tjenestemann er reist for å rekruttere flere arbeidere blant Øybefolkningen, (The Fishing News 23. februar 1952).

Nytt fryseri og ny fiskebenmelsfabrikk i Hornafjord, Island.

IfØlge en avismelding ble det den 5. februar el. å. startet et nytt fryseri i Hornafjord. Fryseriet eies av Øst-Skaft- fellinga Kooperative forening. Den 6. februar el. å. ble elet i samme by startet en ny fiskehcnmelsfahrikk. Denne eies av AjS »Hi::ifn<<.

Nr.11,1S. n')ars ·t952

Nederlands saltsildproduksjon.

Fangstmåte, mengden av cle forskjellige typer saltsild og verdien av silden i sesongen 19Sl og 19SO i Nederland

Tidsrom Fangst- JVIatjes Fullsild

måte tnr. tnr.

l\fai/ des. 19Sl. Drivg. 166 977 105 117 Mai/des. 1950. » 131 026 9S 291 Mai/cles. 19Sl. Trål 62 6S9 34 81S

Mai/des. 19SO. » 62 088 19 224

Mai/des. 1951. Total 229 636 139 932 Mai/des. 19SO. » 193 114 114 S15

Iland brakt fisk til Tromsø tiden l. jaY.Luar- 1. mars 1952.

-

^{. . - -}

Anvendelse

- - -

Fiskesort Meng-

de Iset

l

^Filet

l

SaltetJHengt(Fiske-1 Her:- mel mebk tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 201 15 78 79 9 20 -

Sei ...

..

- - -

-

^{- - -}

Brosme .... 9 - - 1 8

- -

Hyse

...

^{216 17 159 - 9 31 -}

Kveite ... ¹ 1 ^{- -}

-

^{- -}

Gullflyndre

- -

^{- - - --}

-

Smør flyndre 1 1 ^- - - - -

Uer ... ^{14 7 4 3 - - -}

Steinbit .... - - ^-

-

^{- -}

-

Makr.størje.

-

^-

-

^{- - - -}

Annen ... 5

-

^{2 1 1 1 -}

Reker ... 92 31 - - - ^- 61

- - - -

I alt 539 72 243 84 27 52 61

288 hl lever. 31 hl. rogn, hvorav iset 17, hermetisert 14.

Ilandbrakt fisk til Andenes l. mars 1952.

Fiskesort Mengde tonn

l

Torsk ... • • o o o 643 Sei ... . ' .. l. 484 La:1ge ... ·}

Blalange ... ² Brosme ^{o • • o} 1. ' o • • 13 Hyse ... ¹² Kveite . , ... ^-·

Svartkveite ... ^- Uer ...

-

Steinbit ... - Pigghå ...

-

Annen fisk . . . \ ⁸ I alt 1162 Lever 1 714 hl, tran 835 hl.

Rogn 341 hl, iset 270 hl.

1.28

Iset tonn

312 338 2 12 12 - -

- - -

6 682

tiden l. januar·- Anvendelse

l

^Saltet

l

^Hengt

tonn tonn

235 96

123 23

- 1

- -

- -

-

^-

- -

- ^-

- -

- -

1 l

359 121

fremgår av etterf9Jlgende oppstiliing, som er hentet fra bla- det De V isserij vV crelcl for 22. februar el. å.

Gytende Rund- Total Verdi Gj .snitts

sild saltet

tur. tnr. tnr. 1 000 glcl. pris

474 659 7624 7S4 377 22 237 29,48

497 934 8S39 732 790 20 135 27,48

25 498 1719 124 691 3 273 26,24

22 671 S22 104 sos 3 007 28,77

500 157 9343 879 068 25 SlO 29,02

520 605 9061 837 295 23 141 27,64

Frankrike gir spanske fiskefartøyer adgang til omlasting på Saint Pierre.

Under handelsforhandlingene mellom Spania og Frank- rike som fant sted i Paris i november ¹⁹⁵¹ ble det sluttet en avtale mellom de to land som gir spanske fiskefartØyer 1·ett til omlasting av sin fangst på den franske ØY Saint Pierre sØr for N e\vfoundland.

Det spanske finansministerium offentliggjØr i »Boletin Oficial del Estado<< for 3. febr. en forordning vedrØrende ilanclf9)ringen i Spania av fisk som er omlastet i Saint Pierre. ·

Av denne fremgår det at fangst fra spanske havgående fiskefartØyer vil kunne ilandfØres i Saint Pierre for senere å bli transportert med spanske lastefartØyer til fØlgende havner i Spania: Pasajes, Bilbao, Santanger, La Coruna, Vigo og; Cadiz. Fisken vil nyte tollfrihet i Spania.

Orclpingen vil medfØre betydelige Økonomiske fordeler for cle spanske havgående fiskefartØyer, ^og man regner med en produksjonsØkning på omkring 67 pst.

Fisket for England og Wales samt Skottland i januar måned.

Den samlede verdi av fisk av britisk fangst som ble inn- brakt til havner i England og TValcs i januar måned bely5p seg til :E 2 8S6

575

mot :E 2 928 784 i samme måned i fjor.

J\Iånedfangsten omfatter blant annet ^{42 224} tonn ferskfisk til verdi :E 2 805 363 mot 47 969 tonn til verdi :E 2 884 508 i januar 1951.

Av fersk og frossen fisk (unntatt laks ^og skalldyr, men inklusive importert fisk i kasser) av utenlandsk opprinnelse ble elet i januar i En glan el ^og vVales ilanclbrakt 9627 tonn til verdi :E 716 561.

Hull opprettholder sin lederstilling som landets viktigste fiskehavn med et ilanclbrakt kvantum av britiskfanget fersk- fisk på 18 946 tonn til verdi :E l 115 357.

Av britiske fartØyer ble det i Slwttla'll(l i januar iland- brakt 17 446 tonn fisk ( ekskl. skalldyr) til verdi :E 894 164 mot 1S 413 tonn til verdi :E 840 860 i januar 1951. Fang- stene av sild ^og brisling viste Økninger på henholdsvis ca.

4000 og ca. 14 700 tonn sammenlignet med samme måned i fjor.

Utenlandske fiskefartØyer ilanclbra.kte dessuten i skotske havner 7159 tonn fisk til verdi :E 41 594, mens 4923 tonn ferskfisk og 97,5 tonn saltet vare av utenlandsk opprinclelse ble tilfØrt med fraktfart9)yer.

Verdien av skalldyr :E 13 499 viser nedgang på :E 3038 i forhold til januar 1951 på grunn av mindre fangstmeng- der av krabbe og hummer.

Nr. 11, 13. mars 1952 Det var stormfullt vær gjennom storparten av januar Uandbrakt fisk till\1.åløy og omegn i tiden 1. januar og fisket mfttte o[te innstilles. Kvaliteten av den ilandbrakte 1. m;;ns 1952.

ferske fisk var i alminnelighet god, og elet ble oppnådd h~3ye

priser for de fleste fiskesorter. (The Fishing News l. mars 1952).

Det skotske laksefisket gir rekordfangster.

De st~rste laksefangster i manns minne er blitt tatt på fi:::keplassene på Aberdeen- og Kincardine kystavsnittene.

Nsitene har vært fulle av fisk og elet har iblant vært vanske- lig å berge både redskap og fangst.

Pft en fiskeplass ved Portlethen ble elet i uken til 23.

februar tatt 1600 stykker laks på en enkelt dag·, mens fangstene i et enkelt nothal har vært på opptil 100 stkr.

Usedvanlige gode fangster er ogsft blitt tatt vecl inn- seilingen til Aberdeen havn av fiskere som fisket for Aber- deen I-Iarbour Commissioners. Det har også vært tatt gode fangster for River Dee.

Arsaken til elet svære fiske er at laksen ikke har kunnet gft. opp i elyene i desember og januar på grunn av is og snsi. men isteden samlet seg pft dypere vann utfor kysten.

l\fecl elet nft mildere vær er oppgangen i elvene begynt. En antar også at et uvanlig stort antall sel og kobbe har hjulpet til med å drive laksen mot land.

Meget av fisken var forholdsvis småfallen på 8 til 10 pund. Mange bransjefolk er noe bekymret over at antallet av fisk av denne stØrrelsesorden har vært så omfattende, og undres over virkningen på bestanden om noen år. De store fangster og et ikke særlig livlig marked har hatt sin virk- ning på prisene, som er falt til

5

sh. 2 el. pr. pund. I inne- værende uke (pr. l. mars) er laksefisket kommet ned på et mer normalt nivå. (The Fishing N C\VS l. mars 1952).

Islands fiskeeksport januar/des.1 951 og 1950.

I jan./des. 1951 og 1950 er det blitt eksportert følgende mengder:

Mengde Verdi (f.o.b.) i 100 kilo 1000 isl. kr.

Januar/des. Januar/des.

1951

l

¹⁹⁵⁰ l ¹⁹⁵¹

l

¹⁹⁵⁰

tonn tonn

Klippfisk ... 11 774.9 4 023.9 66 759 22 508 Saltfisk, vasket og

presset ... 596.7 56.1 1626 161

Saltfisk, uvirket .. 24 427.2 27 979.3 64 921 66 302 Ferskfisk, iset ... 52 164.1 28 379.9 70 877 24188

- ( < - frosset. 35 756.3 18833.7 179 661 80 540 Tørrfisk ... 1 044-.9 93.6 7 665 482 Hermetikk ... , . 392.0 382.7 2 632 2 O(ll Saltsild ...

. .

^{17 424.8} 18 100.8 60 793 54 665 Frossen sild ... 1142.1 1 463.2 2474 2 720 Damptran ... 5 238 2 11901.9 37192 43 968 Rødfiskolje • • • • • t 3 954.2 1 504.5 21909 6 895 Sildolje ... 11 707.6 5 808.8 72 070 21505 Sildemel ... 5 130.7 2146.5 10 743 4107 Rødfiskmel ' l . . . . l 17 430.0 6 005.3 33 720 13 528 Fiskemel ... 13 884.3 8 644.6 27 316 19 556

Hvalkjøtt ... 318.4 438.9 559 670

Saltet rogn ... 2 099.7 2 452.3 4 930 5 292

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet/

l

^Hengt/

_Fiske~

Iset Herme-

tikk mel

'"

tonn tenn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 22 22 - -- - -

Sei

.

^'

...

^{13 13 - -} - -

Lange l l • • • 24 24 - - -

-

Brosme .... 35 35 - - - -

Hyse ... 2 2 ^- - - --

Kveite ... 1 1 - - - -

Gullflyndre -

-

-- -

-

^-~

Skate ... - - - - -- -

Annen fisk. - - - -- - -

Størje l • • • • - - -

-

Håbrand ... 235 1<J5 - - -

Lw

Pigghå ... 1775 1575 --

-

- 200

Hummer ... - - - -

-

^-

Reker ... 3 3 - - - -

Krabbe ... - - · _{- - - · -}

-

- - - -^-

-

- ^-

I aJt 2110 1870 - --

-

240

Det amerikanske fabrikkskip "Pacific Exploreru solgt til firma i Portland.

Det meget omtalte eksperimentelle fabrikkskip »Pacific Explorer<< som var eiet av den amerikanske stat og som har vært til salgs· i noen tid, e1: nå blitt solgt for $ 181 387 til firmaets Ziclell :i\fachinery & Supply Co., Portlancl. Salgs- betingelsene går blant annet ut på at fart9Jyet ikke skal be- nyttes til passasjer- og fraktfart utenriks innen 10 år. KjyJ-- perne har heller ikke adgang til å hugge skipet opp, men må holde elet som driftsmessig enhet i minst

5

ftr. »Pacific Explorer« ble bygget i 1919 og i 1945 ombyg·get til et eksperimentelt fabrikkskip. Det har vært på to tokt - et stØrjefrysingstokt utfor l\1ellom-.Amerika og et krabbekon- serveringstokt til Beringsstreclet. Skipet er utstyrt med krabbehermetikkfabrikk, fryseanlegg for filet og rund fisk samt med mel- og oljeutvinningsanlegg. Farty)yets tonnasje dreier seg om 6000 tonn. (Pacific Fisherman - februar 1952).

Prisnedsettelse på vitamin A får knusende virkning på fisket.

F9Jlgencle gjengis fra februarutgaven av »Pacific Fishcr- man« :

»Dersom noe trengtes for å sette i gang begravelses- ringingen for Vitamin A fiskeleverforretningen så kom elet i vinter samtidig mecl bekj entg_ir)relsen om nye og lavere priser på syntetisk Vitamin A. Salgsprisen ble redusert fra 18 til 15 cents pr. million enheter .

En sådan pris forbyr kort og godt ethvert fiske som direkte drives med leverfangst for Øye, og gjØr elet enda til tvilsomt om elet overhodet vil være l9Jnnsomt for fiskerne å ta vare på leveren under fangsten av spisefisk.«

nner på Fiskets Gang!

Nr.11, 13. mars 1952

"G. O. Sars" tokt under sildens innsig vinteren 1951-52.

av

Fiskerikonsulent Finn Devold.

Etter elet vellykte fors~>k på å finne og f~~lge vintersilclen på dens vandring inn til norskekysten vinteren 1950-51 med forskningsfarty)yet »G. O. Sars«, var det natur1ig og nØdvendig at fm-tØyet ble anvendt til lignende unders~lkel­

st:r også f~6r denne sildesesong.

Planen for toktet ble utarbeidet av undertegnede og til- trådt av Hayforskninginstituttets direktØr og konsulenter, og goclkj ent av Fiskericlirektr6ren. Den gikk ut på å starte undersØkelsen noe tidligere enn forrige sesong i håp om å fine silden lengre vest og nord enn den ble oppdaget i ck- sember 1950. Avgangen fra Bergen ble i overensstemmelse hermed satt til 20. november mot 8. desember elet fore- gående år. Den rute som fartØyet skulle fØlge, og som ble fulgt vil fremgå av vedlagte kartskisse. Under hele turen ble eler tatt hydra grafiske observasj aner ned til bunns eller til tusen m dyp, hvor dybden til bunnen var stØrre. På denne måte fikk vi kartlagt de forskjellige vannmassers be- liggenhet i elet undersØkte område, og samtidig avgrenset Den Østislanclske Arktiske StrØm hvor man ventet å finne silden.

FartØyet ble fØrt av kaptein Petter Myrseth, den viten- skapelige stab besto av:

Fiskerikonsulent Finn Devolcl, leder.

Teknisk assistent Sigfred Kristoffersen, oseanograf.

- » - Kristian 'vVilhelmsen.

ASDIC-offiser Gudmund Vestnes.

observat}:lr Oskar Annaniassen.

Oddvar Dahl.

Det viste .seg at garnutstyret yar noe mangelfullt, og ^f~h­

Yi stakk til havs anlØp vi Kristiansund N for å suppler:.:

dette med noen nye garn. 23. november fortsatte Yi fra Kristiansund, og kvittet losen ved Grip. Kursen ble fØrst satt for Slotringen fyr hvor elet hyclrografiske arheicl tok til.

Hittil hadde vi hatt pent vær, men etter hvert som vi ar- ];eiclet oss utover mot værskipets posisjon 66° 00' BN, 2° 00' LE Øket vinden og de to siste stasjoner fr!r denne posisjon måtte vi slØyfe og i stedet dreie på vinden. Vi ble liggende et dØgn for sterk kuling, men kunne så fortsette Yiclere nordover. Det videre hyclrografiske program ble gjennomfØrt etter planen til tross for at den ene storm av- 15'bte den annen under hele toktet.

Da vi kom frem til Island måtte vi anly)pe Seydisf jord for å supplere beholdningen av clestilert vann. Hittil lwclclc vi ikke vært i kontakt med sildestimer, men vi hadde heller ikke ventet elet, ela mesteparten av ruten hadde gfttt gj enno1u forholdsvis varmt vann, og silden yar Øyensynlig allerede sØnnenfor elet kol de området vi skar igjennom da vi krysset Den Østislanclske Arktiske Str9~m inn mot Langanes. V i fortsatte sydover i kystvannet ut for Øst-Island og skar pft ny tvers gjennom elet kalde vann i norclostlig retning· fra ut av Stokenes. Heller ikke på denne kurs kom vi i kontakt med sild.

Vi satte så kurs for FuglØy og ventet hvert )Jyeblikk å få kontakt med sildestimene på denne kurs, men den ene kvartmil gikk etter den annen og eler var intet å merke. V i

130

hadde passe1·t elet kalde vann ca. l 00 kvm. rettvisencle nord av Fugly>y, og i elet varme Atlanterhavsvam~ sØnnenfor ven- tet vi ikke å få, og fikk heller ikke kontakter med sild.

Vi hadde sikkert regnet med å komme i kontakt med silcle-

~timene på kursen rettvisencle syd mot ^Fugly~y, og elet hele så rart ut. Det kunne tenkes at silden stod så dypt at vi ikke nådde ned til den med den horisontale svinger vi nyttet i vår ASDIC, og da vænarslet lØd på full storm, ble elet besluttet å gå inn til Klakksvik for å skifte ut svingeren med den vi brukte i fjor, som er stillet 10 grader nedover.

~Vi kom inn til kaien i Klakksvik 3. desember akkurat sam- tidig med at stormen kom for full styrke, og vi hle liggende yærfast eler til

6.

desember.

Det danske havforskningsskip >>Dana« forlot Kr>ben- bavn 15. november med program å unders9Jke havområdet fra Aktivnesset vestover til Fær~~y-Islandsryggen for even- tuelt å kunne gi færØyingene opplysninger om sildefore- komster. Skipet er utstyrt med et Benclix-ekkoloclcl. De hadde undersØkt elet strategiske område Øst for FærØyane under rimelige værforhold de fØrste dager under· toktet, men ikke funnet sild, og hadde senere ligget værfast i for- skjellige havner på FærØyane. De stakk imidlertid til havs dagen f~~r vi kom inn til Klakksvik, og lå under stormen påclreiet \iVtN av Fugl)6y ca. 130 mil av. De meldte at de var kommet i kontakt med sildestimer i dette området.

6. november bedret været seg, og vi forlot derfor Klakksvik og gikk til Fuglefj ord hvor »Dana« nettopp var kommet inn. Vi klappet til siden av »Dana«, og lederen for toktet, magister Bertelsen og hydrografen Hermann kom straks ombord til oss. De kunne fortelle at de hadde funnet store sildestimer i 3.8 graders vann, særlig tett mot den sydlige front av kaldvannet. Vi fikk deres temperaturohservasjoner og ved å supplere våre egne hyclrografiske snitt mot »Dana«s kunne vi tegne opp et temmelig riktig bilde av isotermenes forlØp i hele den sydlige del av Norskehavet. Det fremgikk herav at vi hadde lagt snittet inn mot FuglØy noe for langt y)st til å treffe på silcleforekomstene. Isotermene i dette om- rådet går temmelig nært rettvisende syd norcl.

7.

desember kl.

9

var vi klar og gikk nordover til den av »Dana« angitte posisjon for silcleforekomstene. Vi fant- her et område på ca.

45

kvm. i syd-nord-retningen og om- trent samme utstrekning i Øst-vest-retningen hvor der var store sildestimer. Værforholdene umuliggjorde imidlertid et hvert fiskeforsØk. Vi fant ingen silcleforekomst i varmere Yann enn 4 grader i dette området.

Værvarslene ga ikke håp om bedring av værforholdene, eler yar flere lavtrykk på vei Østover ute i Atlanterhavet.

For sikkerhets skyld ba vi Værvarslingen om et langtids- varsel, og ela dette lØd på fortsatt urolig vær de nærmeste dager, måtte vi oppgi å få pr9Jve av silden og krysset derfor feltet Østover mot Norge, men uten å stØte på sild, og av- sluttet forelØpig toktet med et hyclrografisk snitt tvers igjen ..

nom GolfstrØmmen inn mot SvinØya. Silden stod enda sft langt vest at vi med god samvittighet kunne tilbringe julen i land.

Det vil være kjent at »G. O. Sars<< ble kj~~rt på land i det trange sund som fØrer inn til :MålØy sydfra ela fartØyet var på vei til Bergen. 'Vi kom av ved egen hjelp, og etter dykkerundersØkelse kunne vi fortsette til Bergen hvor vi klappet til kai om kvelden

15.

desember.

De skader som var påfy)rt »G. O. Sars<< under gnmnstf6t- ningen måtte utbedres, og der var lite håp om å få farty\yet klart til 2. januar, da vi etter planen skulle gjen oppta under- sØkelsene. V ed henvendelse til Forsvarsdepartementet gjen- nom FiskeridirektØren og Fiskeridepartementet ble K. N.

NI.' s »Andenes<< stillet til el isposis j on for sileleunders~>kelsenc

i den tid »G. O. Sars<< var ute av drift. Og det ble ordnet slik at korvetten skulle ligge klar til å ta de nØdvendige folk fra Fiskeridirektoratet ombord 2. januar i Alesuncl.

I denne del av toktet deltok foruten undertegnede, Kristian

\Vilhelmsen og Gudmund Vestnes.

K. N. M. »Andenes« ble under toktet f},)rt av kaptcin- lyiytnant E. Dahl Johansen med kapteinly5ytnant StrØm som nestkommanderende. Såvel befal som menig~e gikk for fullt inn for oppgaven å finne silden. ASDIC-utstyret fungerte tilfredsstillende, og ela korvetten av spesialutstyr ble for- synt med en sjØtermograf, vann hentere og en håndvinsj, kunne den uten stØrre ulempe for undcrs~ikelsenc erstatte

» G. O. Sars<<.

K. N. lVI. »Andenes<< forlot J\lesund 3. januar kl. 18.30, og styrte ut Breisunclet. Der ble satt kurs for NB 62) 00' og O-meridianen og herfra ble eler tatt et hydrografisk snitt rettvisencle nord til 64 grader. Herfra sattes kurs for Fugl~~>y

på FærØyane. Det var brukbart vær de f~,)rste to d~ign, men med Økende vind. Ut på kvelden

5.

januar blåste det liten storm så vi måtte dreie på. Kl. 10 neste dag kunne vi fort- sette i samme kurs og fikk peiling av Fugl~iy i radar 25 kvartmil av. Kursen ble så forandret til rettvisende nord.

Ut på natten til

7.

januar Øket vinden på igjen, og slingrin- gen ble så voldsom at vi igjen måtte dreie på, og ble l ig- gencle påclreiet hele neste dag ela eler raste full storm.

Kl. 4 om morgenen 9. januar kunne vi fortsette leitingen etter sild. 'li fant fremdeles sild i så lave temperaturer 50m 4 grader, men hovedmengden hadcle seget videre ~)st­

over og holdt seg i 6 og 7 graders vann. ~V i krysset ~>stover

og mente å ha lokalisert ~Jstgrensen 90 kvm. NV/ av S vin~iya

13. januar. 'li gikk ela inn til Alesund for ft gå over pc"t

»G. O. Sars<<. Silcleforekomstene vil fremgå a\· \Tcllagte kart.

»G. O. Sars<< kom til Alesund om morgenen 14. januar og var klar for avgang kl. 20 om kYelclen. Yærvarslct l~icl

på stiv til sterk kuling, men vi gikk likevel ut Brcisunclct.

Kl. 7 om morgenen var vi over Storegga nord for Aktiv- nesset, og fikk gode sildekontrakter med vår 1\SDlC.

Kursen ble ela lagt om så vi kunne avsØke egga-kanten Øst- over, men vinden yiket på, så kl. 9 måtte Yi dreie pft. Etter værvarslet var eler full storm i vente, og ut over dagen i>kct vinden stadig, men dreiet samtidig, sft sjr>en ble ikke sft h~iy

som en kunne vente. Ut på natten kunne vi fortsette med redusert fart. Undersy)kelsen av Storegga viste at eler stod betydelige sildeforekomster oyer 400 fvn. kåtcn hele ve1c11 )6stover fra Aktivnesset.

Ut på kvelden 16. januar avtok vinden sft meget at \'i kunne sette garn. Der ble registrert stor silde-tyngde, men silden stod i en dybde fra 50 m og nedover. Yi satte 50 gam i håp om å få tak i en skikkelig pr~)ve. Garnene var a\'satt kl. 22.30, og eler ble satt vakt for å holde )6ye med lenken.

Kl. l den 17. januar slo vakten alarm for lenken tok til

å

Nr. 11, 13. mars 1952 synke, og allerede 7 minutter snere stod den rett opp og ned. Vi gjorde forsØk på å få den inn, og ved å sette over- trykk på anker.spillet kom smått om senn »rieren<< inn, men da manillatrossen kom over havflaten sprang den, og hele lenken med blåser, garn og fangst gikk tapt.

1VIeldingen om dette skaptE; rØre i fiskeflåten i Alesund, men ela eler fra annet bold var sendt melding om utsikter for innsig også syd for Stad og silcleforekomster ble regi- strert i Hellefjord, satte en hel del fartriyer kurs for denne.

Det var bare noen få drivere som kom ut til »G. O. Sars«s posisjon ut på ettermiddagen 17. januar. Været var imidlertid fint, og de båtene som kom gjorde bra fangster.

Da elet viste seg at forekomsten i Hellefjord innskrenket seg til en stim, som hele den store flåte bare fikk 5000 hl ut ,Tv, returnerte cle fleste båtene nordover og satte kurs for lle av »G. O. Sars« angitte posisjoner. Ut på kvelden 18.

januar var eler samlet en hel flåte 45-50 kvm. N\i\T av Rundyiy, og flere båter kom stadig til. V æret holdt seg fint, og der ble gjort gode fangster. Fisket fortsatte ogsc"t den 19. i fint vær, men <la hell igclagsfreclningen inntrådte kl. 24 gikk flåten til land. Der var ela fisket ca. 400 000 hl sild på dette felt.

»G. O. Sars<< fortsatte undersi>kelsene langs Storegga natt til 19. januar, og det så ut som sildetyngden hadde seget innover mot land. S9Jnclag formiddag gikk vi inn til Fosnavåg for å skifte svingeren i vår ASDIC til en bori-

sontals~inger, ela denne ville være mer tjenlig for under- sy3kelser innover banken. Alt ble gjort klart på veien inn, og det tok derfor asclic-jll'rsonalet hare ca. l time ft skifte svingeren.

Kl.

15

stod vi igjen til havs og avs~Jkte platået utover.

17 kvm. NtVl av Eund~Jy kom vi opp i en st~6rre sildefore- komst. :Melding om dette ble straks sendt ut i radioen, og allerede en halv time senere kl. 17.30 var Hans O. Yindenes med »Anna G.<< på pletten som f~Jrste mann. Silden brØt da overflaten, men helligclagsfredningen forb~kl kasting. Etter hvert samlet eler seg flere og flere fartriyer pft feltet, og ela kastingen kunne ta til kl. 24 var der så mange lys at en fikk inntrykk av å befinne seg i en storby. N r>ter og garn gikk i sjy) en på alle kanter, og i radioen var eler ikke 9irens lyd for alle som ropte på hjelpere. Det var tydelig at kontakten mellom silden og fart~Jyene var etablert, og vi trakk oss ut av »kula<< og satte kurs nordover for å undersr>ke hvor langt nord sildeinnsiget strakte seg.

Bunnforholdene er temmelig ujevne ut for store deler av MØrekyskn, og en virkelig unders~)kelse av silcleforekom- stene er derfor vanskelig med ASDIC, men på de partier hvor bunnen er forholdsvis jevn lar det seg gj~~re. Vi fant gode silcleforekomster utfor Griptaren, Bj~irnsund og Stor- holmen. Silden stod bare noen få kvartmil av land. Hvor langt nord forekomsten strakte seg fikk vi ikke avgjort da vi snudde sydover igjen ved Griptaren.

Undersøkelser over forholdene utfor Rund~iy og Sviny)ya natten til 22. januar viste at silden ela hadde nåcld helt til land. Vi registrerte en sammenhengende sildestim på

5

^kvm.

fra SvinØya i N\~T -lig retning.

Fiskerne hadde nå så god kontakt med silden at de med sine ekkolodd var selvhjulpne, og vi sluttet derfor med direkte meldinger til flåten og stakk til havs for å under- sØke forholdene lengre ute. Bortsett fra den silden som stod under land fikk vi ikke kontakt med sildestimer fr>r ca. 90 kvm. ute. Her stod eler betydelige sildeforekomstcr i et belte utfor GolfstrØmmen, Vi satte så kurs for Kråkenes

~

w

tV

,r;-z

36''

l

~

t~ _l

3" 4.

s·

"6. O. 5/4 R 5"

14./.- 2/l fg5f.

""'

^5ild

l 'J

"'

^l

l l Il

30

z

...

...

...

...

~

3 !l1

ø

6' 7" l

...

co (11

"'

-. ,..~ ... .

--._"'hn-r l 1 IV'-J~ _..-;;·-~--- V n3li

... ··~J,., 11/ ) \ '4~~ M.

w·

6

.-//.-"'/

U.II

~ 4D

15 •

VINTER TOKT.

1951-52.

f9.Xl. 19SI- 13J. 195 2 5:0. Sars rule Dana's rule KN.N. llnde/Jes rvle

Hydro!lraji:Sir sl.

~Sild

m·

./__.-/

. /

..

2,X[

s· o· s·

26XI.

\

67""

f2.XJI 20.II .'

/\

\12.

l .. /'..

l 1/ \

,, ",_,;/ ._·

! ·., \

~

^.. /·>< . .;_ \

1 ·· '

.X • ·.

^{! •}

±

~

^{.. K·}

~

^'

'*'

^{j l ' i}

"' ~~ ~ ^l ~ ^{' \}

^{! 'i- •}

X'

~/

^{%>.1 = 1}

~\J.k

^{1 !}

~

^·

*i ,;fo "' " ' '' " ,; ' 4

22.Xl".,r ^{/ / 7.1} <"' SI

~!)(;

^{' t} l '"" ^'ur 12.1'\

\--~ ~ ^!

^'

^".r

/ / 21.1! i . \ Il> L J "

l ~

i \

i \

\191T

-··-

z

IV/. ^:"'

a·

·-T,~~

s· ^...

_?>

3 Ill

ø

Nr. 11,

18.

^{mars H)52}

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden l. januar-l. m.a . .rs 1952.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

Saltet\

He~me-

^iHenatl

Iset _tikk b ^Fiske-mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... ^{200 196 3 l} - -

Sei, ... ^{542 483 5 lO 41 3}

Lyr ... ^{2 2}

-

^{- - -}

Lange ... ^{20 18 -}

-

^{2 -}

Blålange • ~ • • • l - - -

-

^{- -}

Brosme ... ^{20 19 -} - l

-

Hyse ... ^{152 148 - 4}

-

^-

Kveite ... ^{3 3} -

- - -

Gullfl., rødsp ... ^{- - - -}

- -

Smørflyndre ...

-

^{- - - - -}

Uer ... -

-

^{- - - -}

Skate og rokke ^{33 33} - - - -

Annen fisk .... ^{35 34 - - l -}

Håbrand ... ^{lO lO - -}

-

^-

Pigghå ... ^{426 426 - -} - -

Makrel1størj e .. - - - - -

-

Hummer ... - - - - - -

Reker ... ^{21 21 -}

-

^{- -}

Krabbe • • • l • • • - _{- - -}- _{- -}- - -

-

- - - -

- -

I alt 1464 l 393 8 15 45 3

Herav til:

Ålesund ... ^{765 765 - -} - -

Kristiansund N. ^{130 127} -

-

^{- 3}

Smøla ... ^{30 19 3} - 8

-

Bud-Hustad ^{5 5 -} -

-

^-

Ona-Bjørnsund 57 52 5 - - -

Bremsnes

...

^{169 155 - lO 4}

-

Haram .. , ... 35 35

-

^{- -}

-

Søre Sunnmøre 63 58 - 5

-

^-

Grip ... ^{71 43 -} - 28

-

Kornstad ... 139 134 - - 5 -

Leverkvantum 721 hl. Rogn l hl, iset.

og krysset kystbanken til 20 kvm. ut i Norskerenna sydover til Bergen. Vi hadde ingen sildekontakter sØnnenfor Stad.

Torsdag 24. januar la vi til kai i Bergen og toktet var der- med slutt.

KonHnsjouer.

Toktet i vinte1· bekreftet iakttagelsene fra siste vinter, at silden micler sin gytevandring til V estlanclet fØlger de kalde vannmasser Den Østislanclske Arktiske StrØm fØrer sydover i retning av Fær9iyane for så å bØye Østover mot norskekysten. Alle unclresØkelser etter sild s9hmenfor og 11ordenfor denne st1·9)111 ga negativt resultat. V ærforholclene i vinter val' særs uheldige, men det lyktes likevel å gjen- 11omfØre programmet i en hver henseende. Dette gir godt håp on1 at man hvert år kan fr,iJge stimene til lands.

Den viktigste el'fari11g vi hr6stet i vinter var kanskje oppdagelsen av at silden ser ut til å stå noen dager utfor Storegga fØr den går inn over bankene. Siste vinter gjorde vi sannsynligvis en feil ved på slutten å konsentrere under- sØkelsene

90-100

kvm. av land. Det sel' ut som at silden

134

også i år stoppet opp en t1d der, meli. ved

a

studere karte11e fra vinteren

1950-51

viser elet seg at vi registrerte sild i Storegga

17.

januar. Vi la imidlertid ikke stØrre vekt pft dette ela vi betraktet forekomsten som en forlØper for elet egentlige innsig. Vi hadde den gang kurs tvers på Storegga.

Sannsynligvis ville vi ved å undersØke forholdene nØyere kunne ha funnet st9)rre forekomster, så fiskerne kunne ha fisket

45-50

kvm. av land i stedet for å gå

100

kvartmil ut.

Silden tok land i fjor 22. januar

1951.

I år oppdaget vi silden i Storegga

15.

januar, og den tok land natten til 22.

Det er derfor mulig at man med gunstige værforhold kan fremskyte storsilclfisket en hel uke ved at fiskerne tar til med fisket ca.

50

kvm. utfor kysten. Med den gode vær- tjeneste vi nå har skulle ikke dette meclf9>re avskrekkende faremomenter.

O v e r s i k t , forts. fra s. ^124.

Vårsildfislcet:

Dt1ivgarnliis1ket har vært jevnt avta.kencle frem gjen- nom nl<'en og :må nå regnes som helt av•sluttet. Sette- garnf.is:ket ha1r som ti.dhgere vært hØyst ujevnt, nmn

baclcle et ·par gode driift,sdØgn i .m·idten .av uken på 1f1eltene ved Vest-KarmØy, RØvær og SØrØyane. Dess-

uten tas elet en del mindre settegarnfangster på søre StmnmØ•re på Silmrpeflaket. På forskj eUi:ge felt i Hauge!stmclsområclet har elet vært tatt avta1ken:cle lys.e- ,fangster med snurpenot. På SunnmØre hadde snur- pm·ne en ekelt gocl1fangst.clag 'På havet 15 n. ·m. n.v. av SvinØy og har des.suten tatt en del småfangster på Skorpefla!ket. Alt i alt synes •f,i·s·ket

[t

være i >Stadig avtakende.

Ukefangsten utgjorde 367 541 hl og ,i alt ·er elet f,isket 2 325 923 hl vårsild mot ,i fjor 2 415 971 hl.

Av vårsild er det salt.et 214 813 hl. Den 9. mars var det fisket av v-intersild i alt 7 945 935 hl mot 9 105 320 hl 1samme dag i fjor. I år er de.t ek•Sip. fersk 627 233, s;:dtet 789 054, hermetisert 160 253, t·i.l sildolje og mel 6 273 911, t.il ag·n 49 575, fersk innenlands 45 909 hl :mot :i fjor: 745 975-903 331- 168 600 -- 7 164 535 - 66 948 - 55 941.

.Småsildfis!cet:

I Finnma.nk ble elet i nken 1hs•k·et 7700 hl .s.måsilcl, hvorav .på Lang·fj ord i A1lta 3900, Komagifjorcl, AHa 950, Bergs•fjorcl 2500, ved I-Iammerfest 350 hl. l Troms ble ukefang-sten 19 450 hl, hvorav på l\1aur- .sunc1, SkjervØy 3700, Koppang, Lyngen 1100, ·uls- :fjord 14 200, Kalfjorcl 450 hl. Samlet ul<'e.fangs•t i

Nord-Norge vm· 27 150 hl mot 24 250 hl uk.en fØr.

Lodde:

Om loddefisk·e.t meldes at det fiskes t.il·stre:kkelig

til agn.