38. årg. Bergen, Torsdag 27. mars 1952 Nr. 13

Fisk

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra .. Fiskets Gang" tillatt.

38. årg. Bergen, Torsdag 27. mars 1952 Nr. 13

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 1 6.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ..Fiskets Gang"s telefoner 16 932, ·14 850 ..

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .. Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 22. m~rs.

Værforholdene i uken sotn endte 22. mars var noe variable og i grunnen hverken gode eller dårlige. Det samlete skrei, og torske- fiske viser fremdeles et litt lavere utbytte enn i fjor på denne tid;

Det er fren1de!es bare Finnmark som har større fangstkvantum enn i fjor. I uken var fisket

i

Troms smått, men forholdsvis bra ·for Vesterålen-Yttersiden. Lofotfisket ga en betyqelig større ukefangst enn i uken til 15. mars. Garn- og notfisket har bedret seg betrak- telig, mens der er en mindre tilbakegang

i

fisket med line og juksa.

Det fiskes avgjort best

i

Østlofoten. Lenger sør var det fortsatt smått med torskefisket, dog noen .bedring for M·øre og Romsdal.

De øvrige fiskerier langs kysten gir forholdsvis gode fangstutbytter nå og fisketilgangen er meget rikelig. I Møre og Romsdal har seifisket med garn på Sunmøre tildels gitt meget gode fangste'r.

Garnfiske foregår nå også i Bremanger. Sunnhordland og i Karm- øyavsnittet, men har vært noe skuffende

i

de sydlige

distrikter~

Vårsildfisket fortsetter. Garnfisket er imidlertid slutt og det fiskes nå bare med snurpenot - et fiske som foregår på begge sider av Stadlandet, Nordpå viser småsildfisket uforandret bra resultater og i siste uke ble det dessuten opptatt betydelige kvanta lodde.

• l

Slae1:- og torslcefislcet:

I

Finn'lnark var ukdang~sten

1340 tonn. Garn- fisk<tt :er forhol·dsvis bra og fr·a Br.eivik!fjorclen mel- des elet også om 11ot{angster .på opptil 8-1 O tonn.

I alt er det f·isket 11 866 tonn torsk

.i

Finnmark i år :mot 9585 tonn i fjor. Det er hengt 1163, •saltet 7323,

·iset etc. 3380 tonn, procl. 5548 hl clamptran, saltet 1221 og iset 3380 hl rogn.

I alt .er det f.i'sket 4978 tonn n1ot. 5076 tonn i fjor sam,tidig. Der er hengt 102, saltet 3737,

i~set

li39 ionn, .produsert 2782 hl cla1nptran, ·s,altet 621 o:g

i1s~(

Tro1ns.·

Det er liten deltakelse i fylkettS fiske, som ga uke- Økning på

179 tonn, derav som ettermelcling 49 tonn.

1846 hl rogn. :

Vesterålen-

Y

tteJ~siden:

Fisket var litt 1ninclre enn ulken fØr, men dette ble, stort sett oppveiet ved t·i'lfØrsler .av notfis'k fra Lo.fb-.

ten. Distriktet:s san1lede ukeflangst

uttgjord~

646

t~n1n.

og elet .er nå

i

alt for Ves,terålen fisJ\'et 5368 · ton:n, lor Ytter.siclen 2606 tonn- tils'. 7974 t,(mn mot 8229.

tonn i fj o,r samtidig·. Det er blitt hengt 1679, sal;tet

.

~151:

.. Nr.

13, 27. mars 19fJ2

3786,

iset etc.

2509

tonn, pt·odusert

4925 hl

dalnp- tran, tungs.

882,

IS:td{Jkers.

817

hl rogn, hermet•isert

357

og iset

3564

hl rogn.

Lofotfisket:

Værforholdene var :i!kke de best:e, men de,t var stor utror alle ulwclager. Beclring·en ·i not- og garnfisket holdt seg o:g det beste fis.ke foregikk Æra U·re og pst- . over. F1an:gstene for line og juksa er litt slakke re , ,enn fØr. Ukefa·~1gsten ^kom opp i

22 727

•tonn mot

· 14 170

tonn uken fØr r0g

19 050

tonn i 15an1me uke i fjor. Med not ble elet

·i

uken fi's:ket

16 889

t'Onn og med garn

3746

tonn, so.n1 repr.esenterer ca.

20

og ca.

6

tonn i ukefla~1g•s.t rp-r. notlag og g·arnbåt. Totalfang- sten er ko1nmet opp i

58 463

tonn n1ot

62 157

tonn .i~ fjor og

49 981

tonn

i 1950

san1tidi;g.

Av

f'ang:sten er

11 710

tonn ,tatt :med garn,

7929

n1ed line,

12 308

med juksa og

26 516

med not (i fjor:

14 219 - 8096 - 8826 - 31 O 16),

som ~:nrcle'ler seg på

594

garnbåt.er, ·

457

linebåter,

2659

båter 111ecl juksa og

1683

notbåter

(840

lag) (m10t i fjor

644- 704- 2874- 1014). Av

fangsten .er elet hengt

13 652,

·saltet

37 715,

iset etc.

7096

tonn, produsert

36 383

hl ckvmptran, tungs. arv rogn

12 4?3,

sukkers.

9659,

is.et

3093,

:fros.set

2925,

hern1eti:sert

5999

hl rogn.

Det samlede båta:ntall var

5393

nred

24 053

mann (i fjor

5236 - 22 004)

og der er fren1mØtt

336

·rfis:kekjØpere,

146

:kjØpefartØyer og ·i drift

69

tral11- dan1per·ier. Fi~sken er st:or og veide

380

kg pr.

100

1stk. line- og juksa.Æisk,

420

kg for garn og

450

for no:ttisk - gj ennomsniHlig i uken

4,4

kg ·pr. ·stk.

.Leverholcligheten er

700-900

og tra.nprosenten

52.

SØr for Lofoten

ble

elet i uken for

I-I elgeland

fisket

18

tonn og i

alt

er der fi:s1ket

84

tonn 111o,t

38

t'Onn i :: :rf_ior samtidig. I SØ1·-TrØndelag var det ·agnman:gel

. og

rus.kevær - ukefangst

25

t.onn, totalftangst

96

tonn ;mot

154

tonn i fjor.

I

lVIØr~e og Romsdal var nkefangsten

392

to111n og i alt er det Æi,sket

1375

tonn

·mot

2150

og

2098

tonn :sa·mt,idig- i fjo.r og i

1950.

be clårEge værforhoLd i vinter antas

å

være :hoved- . årsaken til det svake resultat.

Landslcvantumet av shrei og torslc,

pr.

22.

n1m:s nt- , gjØr

84 836

tonn mot

.pr. 24.

mars i ,fjDr

87 410

tonn

og

sa1111ticli:g i

1950 82 436

^tonn.

I

år er det hengt

16 643

t·onn, saltet

52 605

tonn, iset etc.

15 586

tonn,

· pro.clusert

50 221 hl

dan1ptr:an, saoltet av rogn

25 807 :hl

(derav tungs.

15 331

hl), a~wenclt fersk

20 965

hl.

' .. Av

lever e1~

461

.hl anv<t~ndt til annen tran. Tallene

;.i

fj.or va·r:

25 181 - 51 369- 10 860- 60 501 --

;38 024 (34:553)

~

24 275- 551.

.Fin1t-'111arhsf'1:sket for øvrig:

Utenom .tor·sk ble det :i uken Finnm.ark ,iland-

brakt

16

tonn hyse,

2,8

tonn brosme,

13,5

tonn kveite, 9 tonn flyndre,

16

tonn ·steinbit,

1,9

tonn uer og

5,8

tonn sei.

Rusefishet:

Det er god tilgang på levende torsk både i distrik- tet SmØla-I-Ielgelancl og på Vestlandet. I uken ble elet av lev. torsk tiHØrt Tronclhe.in1

25

tonn, Bergen

50

tonn, mens en :båt er undervei:s til Oslo .med lev.

torsk.·

JI!I øre og Romsdal:

Det va·r enkelte uværsda:g.er, 111en til dels meget godt seifislk.e med g;an1 med fangster ,på opptil

5-6000

stykker. U1kefangsten i 1fylket av f.i:sk utgjorde

465

tonn, hvorav nevne's

321

tonn sei,

9

tonn lange og hr01sme,

7,5

tonn hyse,

2,4

to1111 kveite,

3,4

tonn

r}6cl-

spette,

73

t.onn pig1ghå,

10

tonn skate

+

^skalldyr.

Sagn og Fjordane:

Fi,sket for 1VIålØy og omegn var bra. N ær,mere de- talj er foreligger ikke.

Fl

orda land:

Ukelia:ngs,t,en ble

77,7

tonn, 1hvorav nevnes

11

tonn lev. tor·slk,

1,5

tonn lev. rØdspette,

0,2

tonn lev. lomre,

2,7

tonn dØd torsk,

58,9

tonn sei og lyr, .Ett lange, lwosme, kv.eite etc. samt

9,8

tonn pig:g·hå. Det fre:m-- holdes at seihsket heller er smått og skuf,fencle.

Rogaland:

Heller ikke i Ro1galancl .er en f,ornØydcle n1ecl ut~­

byttet av årets :seifiske.

I

'Siste uke ble elet ,fis.kct

l 30

tonn sei, lyr og noe hyse .

SlwgeralckysteJL:

Det fåes en del,s.ilcl på garn i fjordene, blant annet på Langesunds,fj orden. U:kefangsten ble på ca.

20

t.onn si•lcl

(6-7

stk. 1pr. kg) og

10-15

tonn f.isk

I-I åbrann.fisket:

En ganske sto·r f1åte har tatt opp tf.isket nå, og mel- elinger tyder 1Jå at det fiskes bra. En .enkelt båt, som måtte gå tH land 111ed en S)7lk ,mann, leverte

12-1500

kg tatt på en dags fi•ske.

Vårsildfisket:

Mandag og t~irsdag foregikk ~et hurtig· avtakende garnfisike på Klett,agmmneil1 ut for Egensund ng' senere:he:n er elet utehl·l<~kencle snurpeflåten s.om har

Forts. s. 163.

Rapport nr. 8 om torskefisket pr.

22/3

1952.

Distrikt

innmarkvinterfiske f

T L L V H N

s

ron1s . , , . , , ...

ofotens opp s.d ....

ofoten forøvrig ..

l

ester ålen ... J

eigeland-Salten ...

ord-Trøndelag ør-Trøndelag ...

Møre og Romsdal.

Tils.

Uke- fangst

tonn l 1 3401 179 22 727 646 18 -

25 392 25 327

l Kg fisk pr.

100 stk.

fisk hl lever sløyd

- -

350/450 900-1200 380/450 700- 900 350/490 700-1000

-

^-

- -

405

l

- 350/400 850-1000

- -

Tran- An- An- tall tall pro- fiske-

sent fark. mann

-

63612200

45-50 61 251 52 ¹)5393 24053 45 ^-~55 239 -

- - -

- ^- -

- - -

50-52 829 1994 -

-=-1

^-

Anvendelse Lever

Rogn

Total- Damp- _til

fangst Hengt Saltet fersk tran annen Saltet Fersk

fr oss. m.m.

tran

tonn tonn tonn tonn hl. hl. hl. hl.

11866 ⁵)11631 7323 3380 ⁶)5548 13).:...-~ 21211 2368 4978 102 3737. 1139 2782

-

^{621 1846}

14)58463 ²)13652 ¹²)37715 7096 36383

-

³l22132 •Jizo17 7974 1679 3786 2509 4925 439 ¹⁰)'1699 ⁷}:3921

84 42 8 34 28

-

^{19 22}

- ₉₆

- _-

^-_- ^- ₉₆

- _- -

11)22 ^-

-

^-i--76

137.5 5 _{- - -}36 8)133+ 555

--

^{115 9)715}

155881 50221

84836 16643 52605 . . 461 25807 i0965 Sammenlikning med tidligere år.

År Finnmark

Lofotens Troms

Vinterf. Vårf. opps.d.

1952 til²²/ 3 11866

-

^{4978 58463}

1951 -²⁴

f

3 9585 - 5076 62157 1950 -²⁵/ 3 11968 - 7799 49981 1949 -¹⁹/ 3 7831

-

^{4562 35874}

1948 -²⁰/ 3 10168 ^- 9294 36881 1947 -22/ 3 9688

-

^{16786 106023}

1946 -²³/ 3 902 - 11839 112691 1945 -²⁴_{/ 3} 664 - 11510 96852 1944 -²⁵/ 3 3700 - 126341 61060

l

1952 -²²/ 3 3466

l

-

_{11249 l} ¹³⁴⁸⁷

1951 -²⁴/ 3 3061 - 1302 1+363

l

1950 -^25/3 3419 - 1869 11615 Anvendelse biprodukter År

l ...

:81=1:;:1 1=1:;:1 _{~=l :el} +>

P-l,.c1 _bJ) 1=1

s

ro ro ^{1=1 ~ ~} :> P ¹⁼¹ ro _P:i~ ^{bl)+> o Q)} P:i ^bJ) o+> .~ ^{p p Q)} o QH jro-t:i ro p:j+>

+> ^tf)

1952 ti1²²_{/ 3} 50221 461 125807 20965 13652 1951 -^2·1fa 60501 551 138024 24275 21483 1950 -25/3 45658 138 30304 17393 15208 1949 -^19/3 28818 25 17912 17178 4560 1948 -²⁰_{/ 3} 30502 1905 13482 26400 2815 1947 -²²/ 3 1 83048 4030 38685 29778 27218 1946 -²³/ 3 69987 2167 65260 18303 27874 1945 -²⁴/ 3 29739 337 20636 22272 6865 1944 -²⁵/ 3 300431 213 21644 35934 7672

l

1952 -²²/ 3 - ^! -

l

-

l

- r138

1

1951 -²⁴/ 3

-

^{- - - 4981}

1950 -^25/3

- -

^{- -·- 3426}

~ '

Tonn sløyd torsk ^l Anvendelse torsk

Lofoten _Helge~

Nord- Sør- Møre Hengt Saltet Fersk

forøvrig land- og Tils.

og

og Vester- Salten Trøndel. Trøndel. Romsdal tonn ·tonn fross.

ålen

7974 84

-

8229 38 21

10141 169 ^-

6849 180 19

9538 379 29

22339 563 245

19020 709 279

18285 685 259

9092 486

l

233

l

1000 stk.

1877

•

19

l

-

i

1864 10 5

2136 39

-

+>

V ~=l

~p ro o cn+>

o

l ...

o

^::ei

~~o ^{H 0 (:i P;}

s

^A

o

^bl)+> o ^Q)

æ

^<~:l.s _{bJ) Q-!3} ^{ro ro P:i~} _ro

o ^tf)

37715 7096 36383 122132 36215 4459 45550 38024 29724 5049 28606 ~3039

14884 16430 20038 13969 25169 8897 16134 10846 67390 11415 58089 27753 60662 8316 52365 51952 13945 22087 22866 17580 19004 34384 [23848 19196

!

8709 l 8361 6831

96 1375 84836

154 2150 87410

280 2098 82436

211 1818 57344

487 2217 68993

1040 1578 158262 1862 4362 151664 1515 3787 133557 1377 2892

l

⁸¹⁴⁷⁴

24

l

362 i 2048411

37 578 21170

70 587 19735

Lofoten

,!4 ^tf) o 100 stk.

l

^{Kg fisk}

sløyd pr. hl

Hb.O

Q) o

!i.l~-< fisk veierj lever

12017

l

380/450 ; 700/900

li

24275

l

^{370/460 700/970 l}

7677 380/480 795/970 10211 410/450 ^l 860/980 15388 380/410 ^! 920/1010 16005 360/400 1870/1070 9273 340/400 800/980 14198 340/390 910/1100

tonn 16643 52605

l

¹⁵⁵⁸⁸

25181 51369 108~0 18342 . 51565 12529 6485 18834 32026 4741 38295 25947 31861 96379 30022 36904 ^D3096 21664 31303 82341 199i3 8174 20827 52473

3931. 12684 3869

!

5921 12539 2710 4346 12370 3019

Deltakelse ' Kjøpe· Fiske- · . § ^.:1

l l l "

fart. fark. Frskcre ~ ~

146 5393 : 240531 52 188 5236 22004 53 310 4134 17591 51 225 4349 18414 50 227 5001 19893 48 253 5322 20533 49 136 5882 21538 49 69 4618 16071 47 66 l 4572 17015 46

l

l .

) Herav 594 garnbåter, 457 linebåter, 2659 juksebåter, 1683 notfartøyer, hvorav i Østlofoten 401/87/1463/1409, Vestlofqten 181/265/1181;244, Værøy og Røst 12/105/15/30. I fiskeværene er det fremmøtt 336 landkjøpere, 146 kjøpefartøyer og i drift 69 trandamperier. ²⁾ Herav 35 tonn rotskjær ^3.) Herav tungsaltet 12473 hl, sukkersaltet 9659 hl. ⁴⁾ Herav til herm.etikk 5999 hl, ferskrogn 3093 hl og til frysing 2925 hl. ⁵) Herav rotskjær 2 tonn. 6) Herav 255 hl hysetran. ⁷⁾ Berav iset 3564 og hermetisert 357 hl rogn. ⁸⁾ Herav til hermetikk 404 tonn. ⁹⁾ Herav til hermetikk 223 hl. ^{10 )} Herav sukkersaltet 817 hl.

11) Dessuten 81 hl fersk lever. ¹²) Herav 62 tonn til saltfilet. ¹³⁾ 142 hl lever anvendt fersk. 14) Herav fisket med garn 11710 tonn, line 7929 tonn, juksa 12308 tonn, not 26516 tonn.

Vintersildfisket pr. 28. mars 1952. ·

. ^..; ... :·.

:

Anvendelse

\. ;~ t• ~ " ! ! -. ' · · · . -

Ek6portert .fersk ^l • • • • • • • • • l l l • • • • • • • t ' o t ' l • • • • • •

Saltet • • • • • • • • • • • ! • • • . • l • • ' . l . . . . o. l l • • " l • • • o. l • • l

Hermetikk ^{• l • • ' • • :} • • • • • • • • • • • • • • • • o . l . . . o l l • •

Fabrikksild- ... : . ...

Agn ...

Fersk innenlands ... · ...

..

'·

I alt

f · - · · · ·t F angst1'edskap:

Snurpenot • • • • • • • • • • ' . l . l • • • • l l . • • l l l l • • • • , . l . ' l

9-&rn -~ ... ^{• • ' • • • l l} • • • • • • • • • • • • • • o. l l o. l l • . • • • l .

. . . . .

Laomdnot • • • : • • • . • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • l . l • • • • • • • • • • •

:·Svensk fiskerioversikt.

Ut-

landet.

17/3

hl 14 865

1480 300' 50182

-

719 67 546

25 237 42 309

-

. ·,, I fiskerioversikten i »Svenska V<istkustfiskaren« for 10.

mars skrives elet at elet svenske vintersildfisket har vært g_ienstand for store forandringer de par siste uker. Storsild-

; fisket sluttet tenrlnelig· plutselig i midten av februar og flytetrålerries fangster bestod ela for elet meste av småsild.

. En del bruk gikk' ela over til bunntråling i håp· om å treffe p_å stØrre sild på banken, hvilket ofte er tilfelle mot slutten '·a;, sesongei1. Et flyteh:ållag fra StyrsØ som gjorde et for- ... spk utenfor Egersund traff på en hel del sild, som viste seg

å: være av presis samme sort som i de fangster som ble tatt i elet nordligste Skagerak Lare et par uker tidligere.

Silden var oppblandet med mindre mengder makrell ^og

»halvsill<<, og alt talte for at den virkdig var den vanlige vintersilclen, som til og med har oppholdt seg så langt vest.

Etter at disse fangster var blitt gjort gikk det ikke mange dager forinnen storparte11 av silcleflåten begav seg- :wstecl for å delta i fisket utenfor den sydve.:;t-norske kyst.

l en hel uke var elet værhinclring og mer enn 100 svenske båter lå inne

i

norske havner - fortrinsvis Farsund og Egersund. :

En del andre båter fortsatte opp til Haugcsllnd og del- tok i noen dager i fisket etter den norske siklen.

· Da været i siste uke av februar ble betydelig bedre enn tidligere tok man fisket utfor Egersund opp på ny, men i .• det hele tatt ga elet ikke så godt resultat, som en hadde

· · håpet på. 'Fangstene ble meget ujevne. Enkelte lag kunne

· etter ganske kort tid gå til land med gode fangster; i vissa

~ .tilfeller fikk man opptil

175

kasser i et trekk. And.re deri- mot måtte gå fra fiskefeltet med så godt som tomme båter.

· .JJet meste av· silden .ble solgt i Skagen og Hirtshals, men da elet oppstod. salgsvansker også for danskene gikk silde- prisen betraktelig ned.

i154

Vårsild All vinter-

All

118/3-19/3

I alt I alt vintersild sild 1951 20/3-23/3 vårsild storsild _23/3 Sluttkv.-

pr. turn pr. ⁴/ 4

hl hl hl hl hl hl

6 627 27 150 356 306 360 714 717 020 794 903 - 650 217 611 574 241 791 852 882 967

-

-

^{101 659 63 754 165 413 177 536}

8 694 12 370 1904 441 4 543 866 6 448 367 7 550 870

1405 ^-

l 9 250 41 730 50980 81612 350 ^- l 11 759 35 707 47 466 60 567 17 076 40170 2 601 026 5 620 012 8 221 038 9 548 455

-

17 076 40170 1150 238 3 638 458 4 788 696 5 531495 - - l 424 638 1966 710 3 391 348 3 887 691

- -

^{26150 14 844 40 994 129 269}

En del av de båter som forlot Egersund-feltet etter mis- lykket forsrJk, påtraff ganske gode forekomster nordvest av Hirtshals. Silden var også eler ganske stor selv om den iblant var oppblandet med mindre sorteringer. .Avsetningen av silden i Sverige har imidlertid gått meget tregt og V iist- kustfisk har for elet meste måttet overta tili9Jrslene og har saltet den store silden.

B r.islingsfisket fortsetter med middelmådig resultat. Kva- li teten har vært noenlunde, den forholdsvis langt fremskredne sesong tatt i betraktning.

Rekdiskerne i nordre Bohuslen har nå for det meste for- lagt driften til farvann utenfor Egersund og Farsund på Norges sydvestky~t. Fangsten eler har vært forholclsv is bra med gj ennomsnittsresultat pr. uke på 600 kg. Prisen pft fiskeauksjonen i StrØmstacl bai.- imidlertid på grunn av forholdsvis rikelige tilfØrsler blitt p1'esset og har enkelte dager ligget under 4 kr. pr. kg, hvilket ikke er alminnelig i vintermånedene.

De trålere som har lagt an på fisket etter hyse, torsk m. 111. i Skagerak og N orclsj Øen bar meldt om st9Jrre fang- ster i den senere tid enn tilfelle bar vært de nærmest fore-.

gående uker. Noen trålere på »banken<< har fått ganske gode fangster især av hyse, hvilket ikke er så vanlig for tiden.

I de siste ukene har ytterligere en del flere bruk lagt silcleredskapene på land og har tatt ombord snurrevadbruk c· Iler annet trål utstyr. Det regnes med a.t antallet kommer til å Øke den nærmeste tid fremover, fordi sildefisket er blitt stadig i1jevnere og tilfeldig.

De dansk-svenske fiskeriforhandlinger

i

Gøteborg.

Under de dansk-svenske fiskeriforhandlinger i GØteborg ble en enig om levering av for 5 mill. kr. i fisk hver vei mellom landene.

Formannen for Vestjysk Fiskeriforen.ing, Laur. Thyge-

~en, Esbjerg, som deltok i forhandlingene·, opplyser til bla- det » Vestjysk Fiskeritidende<< at den svenske eksport til Danmark som vanlig vil finne sted i form av direkte lan- dinger i danske havner, mens Danmarks eksport til Sverige

N rl13, 27. mars

H)S~

Fetsild- og småsildfisket 1;1-22/3 1952.

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-Stad Stad- Rogaland Samlet fangst

-

Fetsild

l

Småsild Fetsild

hl hl hl

Fersk eksport ...

-

^{- 221}

Saltet ... - l 008 75

Hermetikk ...

.. -

^{18 018 -}

Fabrikksild ... 32 719 440 008 -

Agn ... 166 513 160

Fersk innenlands ... 100 99 231

I alt 32 985 459 646 687

:::enn vanlig hovedsakelig vil bestå i kassefisk. Svenske fiskere kan således levere for inntil kr. 140 000 i fisk i Es- bjerg i elet tidsrom kontingenten på

5

mill. kr. står ved makt. Svenskene er mest interessert i å levere i Skagen og Hirtshals, mens en fra dansk side helst vil ha den svenske fisk fordelt over flest mulige danske havner for ikke å få overfylt noen enkelt. Svenskene )6nsker på sin side at den danske fisk helst skal leveres i Gpteborg, Lysekil, Gravarnc og SmØgen, hvor eler er fiskeauksjoner, men danske fiskere kan også levere andre steder, dersom de har forhåndsavtale med en mottager.

Handelsavtalen med Sverige er etterhvert blitt ganske viktig. I 1951 dreiet den seg om 12 mill. kr. hver vei, dog lå den danske eksport til Sverige litt hØyere enn omvendt.

Til GØteborg Ønsket svenskene å få levert dansk rØd-- spette i 45 kilos kasser - noe som danskene fremholdt ikke

·var mulig når elet ~-jalclt levende vare. Nå er ordningen blitt den at rØdspetten leveres i 20 kilos kasser, men at elet skal selges to kasser av gangen på auksjonen. (Fra Vest- jysk Fiskeritidencle den 10. mars 1952).

"Svenska Våstkustfisket" i 1951.

Omsetningen p.å fiskeauksjon ene på den s venskc vest- kyst i 1951 lå ca. 3200 tonn over omsetningen i 1950, mens

·verdien lå 6,3 mill. sv. kr. hØyere. Det vises til neden- stående sammendrag:

Sted Året 1950 Året 1951

Kilo Sv. kroner Kilo Sv. kroner Ly:sekil

.. .

6 324 030 3 140 182 7.873 771 3 649 057 Gravarne 8 594 561 3 596 297 10 052 296 4 453 439 SmØgen 4132 715 2 059 424 4 615 660 2 736 604 S trØmstacl l 406 750 2 828 630 l 062 797 2 665 60 j.

Marstrancl 678 911 401194 884 043 496 389 Kleclesholmen 619 180 304 423 855 120 427 771 Gr>teborg 65 618 100 34 266 212 65 257 790 38 525 376 Total 87 374 247 46 596 362 90 601 477 52 954 240 For å få frem den samlede mengde ves1.kystfiskerne har ilandbrakt i svenske havner må en legge til tilfØrselen til en rekke mindre mottagersteder, hvor fiskernes egne forenin- ger eller andre har forestått salget. Den således omsatte mengde belØper seg til 26 340 tonn til en verdi av 12,3 mill. kr. Den innbefatter fisk levert på 7 steder på vest- kysten, samt torskeleveranser som vestky.stfiskerne har hatt

l

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

hl hl hl hl l ^hl

361

- -

²²¹ 361

442 -

-

⁷⁵ 1450

7 580 - - - 25 598

257

-

^- 32 719 440 265

975

- -

³²⁶ 1488.

- -

-

331 99;

l --+-

9 615 - - 33 672 469 261

på syclkysten og dertil utbyttet av visse spesielle fiskerier, som f. eks. storsj Øf,isket (linefiske) med 3590 tonn til verdi 2,23 mill. kr., islandssilclfisket med 2330 tonn, verdi 2,33 mill. kr. og industrifiskleveranser på 10 000 tonn, verdi 0;6 mill. kr. \' estkystfiskerne har dessuten ilanclbrakt fØlgende fiskekvanta i utenlandske havner:

Danmark ..

Tyskland ..

Storbritannia

15 730 tonn, verdi kr. 5 510

odo

2 060 » » » 850 000 4 130 » » » 2 830 000 Tilsammen 21 920 tonn verdi kr. 9.190 000 V cst!?_Vstfisl(crnes sa111lcde fangstntbj'le -i;.1951 ·utg.før· der- med 138 860 tonn til 'l'crdi s'V. In. 74 440 000.

På de 5 hoveclauksj onssteclene ble elet i årets lØp omsatt fr5lgencle mengder av fisk, reker, brisling, sild, makrell og

lever: ,

Fisk Reker Brisling

Auksjons-

1 000 1000 1 ooo~

sted Tonn

kr. Tonn

kr. Tonn

kr.;

GØteborg 20 804 18 748 39 211 5129 2667:

Lysekil. 267 249 7 37 1798 1174;

Gravarna 404 287 117 608 432 297:

SmØgen

..

858 906 66 311 157 112

StrØmstacl .. 194 226 541 2267

Aksjons~ Sild Makrel Lever

1 000 1000 , 1

ooo·

sted Tonn

kr. Tonn

kr. Tonn kr. · GØteborg

..

33 436 13 355 5621 3435 228 110 Lysekil

...

5 073 1874 726 313 2 :l Gravarne

..

7 418 2 562 1681 698 l

SmØgen

...

2 202 808 1306 588 26

n;

S trØmstacl 46 20 282 153

Av sild, hvorav G)6teborg hadde· tilfØrsler på 33 436 tonn, fordelte tilgangen seg .således: Januar 6943 tonn, februar 1524 tonn, mars 819 tonn, april 775 tonn) mai 107 tonn, juni 43 tonn, juli 1412 tonn, august 7141 tonn) sep- tember 5276 tonn, oktober 5422 to.nn) november 1143 tonn og desember 2830 tonn. (Fr~t Svenske VåstkustfiS~karen 10.

mars 1952).

Færøyske fiskefartøyers leveranser av iset fis1k

i

Storbritannia i februar.

I februar måned ble det av færØyiske fiskefartØyer levert 1516 tonn fersk iset fisk i britiske havner. Fiskens verc1i

~r. 13, 27. mars 1952

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden

;t. jilnuar--;-8. mars 1952.

l

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet!

He~·me-

^iHeno·tl

Iset _{tJkk b} ^Fiske-_mel tonn tonn tonn tonn tonn tonn

~forsk ... 664 356 307 1 - ^- Sei ... 936 502 365 lO 56 3

Lyr ... 3 3 - - ·- -

Lange ... 21 19 -

-

2 -

Blålange

...

^{- - - - - ·-}

Brosme ... 27 24 - ^- 3 -

tfyse ... 177 173 - 4 - -

Kveite ... 4 4 -

-

^{- -}

Gullfl., rødsp .. 1 1 - - - -

Smørflyndre ...

-

^{- - - - -}

Uer ... 2 2 - ^- - -

Skate og rokke 45 45

-

^{- - -}

Annen fisk .... 46 45

-

^{- 2}

-

Håbrand ... lO lO - -

-

^-

Pigghå ... 511 511 - - - -

Makrollstorje .. - - - - -

-

Hummer

....

^{- - - - - -}

Reker • • • f • • • • 26 26 -

-

^{- -}

Krabbe

...

^'

...

^{- -} - - - -

^-

^{- - --~}

^-

I alt 2 473 l 720 672 15 63 3 Herav til:

Alesund

...

^{1676 1 016 660 - - -}

Kristiansund N. 148 145 - - - 3

Smøla ... 43 30 3 - lO -

Bud-Hustad 8 8 - -

-

^-

Ona- Bjørnsund 72 63 9

- -

^-

Bremsnes

...

^{212 182 - lO 20}

^-

Haram ... 41 41

-

^{- - -}

Søre Sunnmøre 63 58 - 5

-

^-

Grip

...

^{71 43 -}

-

^{28 -}

Kornstad ... 139 134 - - 5 -

Le\'erkvantum 995 hl. Rogn l hl, iset.

utg·jorde el. kr. 1 275 245. I fjor i samme måned ble elet levert 366 tonn til verdi kr. 309 000. }'diclelelprisen pr. tonn i år var kr. 842 mot 844 i fjor. I februar i år ble elet levert tilsammen 30 fangster. (»14. September« 3. mars 1952).

Rådet for Statens Fiskerfagskole, Aukra.

Fiskeridepartementet har den 5. mars oppnevnt fØlgende

~;om medlemmer i rådet for Statens Fiskarfagskole, Aukra, for 3-årsperioden 1952/54:

Konst. fylkesmann B j. Bugge, ^1\~[olde, formann.

Oppsynssjef Anclr. L. Giske, Ålesund, med varamann Alfred Johnsen, Vevang.

Ragnvald Rasmussen, Nordre B

.i

Ørnsund, med vara- mann Harald DØnheim, VestsmØla.

Islands frossenfisk produksjon.

IfØlge eli melding fra Islands Fiskeriforbund ble elet i året 1951 levert i alt 93 000 tonn fisk til de islandske fryse-

rier. Dette er 57 000 tonn mer enn i 1950 og 15 000 tonn mer enn i 1949, som hittil har vært rekordåret.

Av den fisk som ble levert til fryseriene i 1951 bestocl 51 000 tonn i torsk og 26 000 tonn i uer.

Produksjon en av den ferdige frossenfisk utgjorde i 195 l 31.400 tonn. I 1950 var produksjonen 19800 tonn, ^og i 1949 29 800 tonn.

Dansk fiske i februar

måned.

Om Danmarks fiskerier i februar måned i år skriver

»Fiskeribladet« i sin marsutgave, at værforholdene var Yekslende og i det store hele meget urolige. Kraftige stor- mer i fØrste halvpart av måneden forvoldte flere forlis ^og tap av menneskeliv, liksom havneanlegg og redskaper lecl betydelig skade. To fartØyer totalforliste og 5 fiskere om- kom. 6 fartØyer strandet, hvorav 2 senere er berget, 2 er sunket, mens de to siste farty:lyers skjebne er uviss. U været forvoldte også havarier på fartpyer i havn, hvorav 8 ble slått lekk og sank. Disse er senere hevet og under repara- sjon.

Av fisk og skalldyr ble det i februar i danske havner ilandbrakt 23 500 tonn, hvorav 4600 tonn ble ilandbrakt av svenske fartØyer. I forhold til måneden fy)r og gjen- nomsnittsutbyttet for februar i årene 1942-Sl er der en fremgang på henholdsvis ^{3700 og} 11 400 tonn. Fisket etter muslinger spilte fremdeles liten rolle, idet elet ikke ble tatt mer enn 1100 tonn mot 4600 tonn i februar 1951.

Av fisk ble det eksportert 11 000 tonn mot 8000 tonn i februar 1951. De direkte kveranser i britiske havner er ikke medregnet. Av muslinger ble elet eksportert ca. 800 tonn mot 3400 tonn i februar i fjor.

Fisket etter sild (1. og 2. sortering) ga i alt 7500 tonn eller et tilsvarende utbytte som i januar måned, men ca. 3 ganger mer enn gjennomsnittlig i februar i perioden 1942- 195 l. Ca. 90 pst. av silden ble fisket med flytetrål og bunn- trål i Skagerak ca. l S til 25 sjØ mil nordvest av Grenen samt dessuten ved Norges vestkyst. De beste fangster ble tatt i begynnelsen av måneden. Fisket ble især drevet mecl Skagen og Hirtshals som basis og i disse havner ble elet levert henholdsvis 4000 og 2800 tonn. I N orclsj yJen hle det tatt ganske gode trålfangster i området 85-90 sj yJmil vest til nord av Graaclyb Barre - denne sild ble hovedsakelig levert i Esbjerg og anvendt til mel og olje.

Brislingfisket var godt ^og ga et utbytte på 600 tonn, hvorav 240 tonn ble tatt i Skagerak ^og 165 tonn pft Belt- ha vet og Limfjorden.

Av torsk ble elet fisket 7600 tonn eller omtrent dobbelt så meget som i januar og 30 pst. mer enn i 1 O-årsperioden februar 1942-51 gjennomsnittlig. Fisket foregikk mest pft Belthavet hvor fangsten ble 2800 tonn, samt i Østersjrkn ( ostlige farvann) mecl fangst 1800 tonn i Kattegat mccl vel 1300 tonn. Fangsten i Nordsj9Jen utgjorde 750 tonn torsk.

Av flatfisk (rØdspette, skrubbe og sandflyndre) ble elet tatt 1300 tonn - en fangst som ikke er vesentlig forskjel- lig i forhold til januar måned eller sammenligningsperio- den 1942-51.

Lakserfisket i månedens 1)6p foregikk i 9Jstl ige deler av Øster.sjØen samt i området ved Gottland og til dels i umid- delbar nærhet av Bornholm. Fisket var avtagende i slttt·- ten av måneden og ga et samlet utbytte på 234 tonn mot 150 tonn i januar. Av fangsten ble 97 tonn levert i Kj ^r)- benhavn og 136 tonn på Bornholm.

Av inclustrifisk ble det tatt i alt ca. 5700 tonn, som er 1000 tonn mer enn i januar og 4000 tonn mer enn elet gjennomsnittlige utbytte i februar i årene 19"~2-51.

Skatt av fisk fanget til_ eget forbruk.

Nedenstående betraktninger er tatt fra elet danske tids- skrift »Fiskeriblaclet<<s marsutgaye:

Ved selvangivelsen skal en fisker sette sitt forbruk av fisk i egen husholdning til 200 kr. årlig for hYer \'oksen r>erson i husstanden og 100 kr. for harnene. Oppe i V eml- syssel har en fisker fortalt om et eiendommelig rsr~ultat

han er kommet til. Han har 6 hjemmeværende barn, lworav to over aldersgrensen, og skal altså oppfr>re ycrdien av egen fangst forbrukt i husholdningen til 1200 kr. for et ftr. Nft har han regnet ut, at hans gjennomsnittspris \'Cd salg av fisk i 1951 har vært 43 )ire pr. kg, og skatteyesenet mft altså regne med at vedkommende fisker med familie i på- gjeldende år har spist 2800 kg fisk eller opp i mot 3 tonn.

Mon cle herrer i skatteYesenet selv tror pft elet? JVfan kan naturligvis ikke la en fisker selv beregne verdien av den fisk han bruker i sin husholdning- da heller en skjematisk regel med - som sft ofte - noe komiske konsekvenser.

Reduksjonen

i

de britiske næringsmiddel- subsidier og fisken.

Reduksjonen i næringsmiddelsubsicliene fra 410 mill.

punclsterling til 250 mill. vil, skri,·er »Fish Trades Gazette«

den 15. mars, få sin tilsiktede virkning gjennom Et skape en mer realistisk vurdering av hva mat koster i dag. Der gjennom vil den også medvirke til il a\·slrire de mange mat- varepriser, som har kastet en ufordelaktig skygge over de ikke forkleclte fiskepriser. Selv om man vel kan ,·~ere enig~

om at den nye stigning i leyeomkostningene, som budsjettet innevarsler, kan virke nedsettende pft ctterspr!rsclcn etter fisk, hehyivcr dette ikke ft bli fyilg·en, dersom na.Tingen:~

spesielle mah·arer gjennom dyktig salgsyirksomhct blir holdt konstant i uforlignelig kyalitet og verdi OYerfor publikum.

For/ang vårl kvalitetsprodukt

"MELBU-FILET"

Torskefilet av utvalgt skrei

Stafens Filetfabrikk og Fryserianlegg, Melbu

T elegromadresse: FileHabrikk Melbu

NORD OLJE

NORDNORSK OLJESELSKAP OG FISKEMELINDUSTRI A/S

TROMSØ

Telegr.adr.: "NORDOLJE" Sentralbord 6 8 PRODUSENTER OG EKSPORTØRER AV:

MEDISIN-, VETERINÆR- OG INDUSTRI- TRAN- SILDE- OG FISKEMEL- SILD- OLJE - SELOLJE - VITAMINOLJER

Nr.

13, 27. mars 1~5~

Verdien av utførselen av fisk- og fiskeØrodukfer, hval•

fangst og andre produkter av fangst

.i

januar 1952.

Fisk og fiskeprodukter

Sild og fisk ... .

Hermetikk ... . Dyriske f6rstoffer, unntatt hvalkjøttmel ... . Sjødyrlever, unntatt hval . Rå sildolje ... . Tran i alt ... . Polymisert og raffinert sjø-

dyrolje til matbruk (også hval og sel) , ... . Sjødyrolje, annen ... . l\1alerolje av sjødyrolje ... . Sulfonert sjødyrolje ... . Fiskelim ... . Rogn, saltet . . . . .. . Melke, silderisp o. a. prod. :

I alt Hvalfangst:

Hval- og kobbekjøtt..

H valkjøttmel ... . Hvallever . . . ... . Hval, sperm. og bottlenose-

olje. rå . . . . . Produkter av spenn- og

botlenoseolje .... . Herdet fett ... . Degras . " ... . Hvalbarder ... .

I alt A n el r e p r o d. a v

fangst:

Selolje, rå ... . Skinn av sel, kobbe og klapp- nlyss ... . Huder av hvalross og hvitfisk I alt

---~

Januar 1952 Verdi 1000 kr.

5113+

12 593' 46+8 177 6 063

17 281 70 l 42 34 36 32 92111

2#

9

1143 676 3 793

5 865

198 269 467

Litt

om de danske fiskeriundersøkelser i 1952.

»Fiskeribladet~~s marsutgave inneholde1' en omtale av planene for de danske fiskeriumlers)'>kclser i år. Det opp- lyses her at forskningsfartr>yct »Dana« omkring 1. juni skal

~ \rgå til Færpyområdet. På ruten dertil undersØkes som ledd i de intemasjonalc havundersyJkelser innstrØmningen gjennom Færl;)y--Shetlandskanalen av atlantisk vann. V etl FærrJyane foretas blant annet visse rutinemessige unclet- svikelser av forekomstene fiskeyngel, særlig av torsk og hyse. Dernest vil skipet i samarbeid mecl cle norske og islandske havunclersyJkelser som et ledd i cle fellesnordiske undersyikelser Yeclr. den store sildebestand i Norclhavet .sØke yterligere å utdype kjennskapen til denne store sildebe~

stands vandringer.

1.57

~r; ;1131 27 .. mars 1952.

• : Jlandbrakt :(isk .til

wr

å 1 ø y og omegn i tiden l. januar 15. mars 1952.

! '' Anvendelse

Fiskesort l\1gngde

l Saltet! !Hengt!

Fiske~

Iset Herme-

tikk mel

t0nn': tenn tonn tonn tonn tonn

T01:sk ... : .. ^{. '} 36 36

-

^{- - -}

Sei

...

89 83 - 6 - -

Lange

...

^{33 33 - - - -}

Brm:me ....

' 49 49 - - ^- -

Hyse ... : 4 4 ^{- -} - --

Kveite ... 3 3 ^{- -} -

-

Gullflyndre -

-

^{- - -}

-

Skate ... 7 7 - - ^- -

Annen fisk . 1 1 - - - -

Størje

...

• l ^{- - - ; - -}

-

Håbrand ... 235 195 - - ^- 40

Pigghå ... 2 395 2195 -

-

^{- 200}

Hummer ... - - - -

-

^-

Reker ... 4 4 ^- - ^- -

Krabbe ... - - - -

- -

--~--- - - -^{- - -}- - -

I alt 2 856 2 610 - 6

-

²⁴⁰

Sist i juni g:år »Dana<< mot ~/).st-Grpnland. På overfar- ten vil man særlig ha oppmerksomheten henvendt på en fortsatt undersØkelse vedr. naturforholdene i havet, hvilket har betydning· for studiene over de i Yår tid så betydelige kli- matiske endringer i nordlige havområder.

:Man regner med å nå til 'i est-GrØnlancl i begynnelsen av juli, hvor skipet vil arbeide i juli ^og antagelig i stØrste- delen av august måned. Det er særlig naturforholdene i Davis-streclets åpne del samt fiskeforekomstene på bankene

; Da vis-stredet, som vil bli gj ens tan el for skipets arbeid.

Også her står studiene av de klimatiske endringer, som har betinget det store torskefiske ved V est-Grpnland fØrst i rekken av undersØkelsene, men også tråling etter torsk ^og merkning av torsk m. m. er av stor viktighet. Dersom is- f~rholclene tillater elet vil undersØkelsene strekke seg like fra Kapp Farvel til HareØy nord for Disko, altså en strek- ning nesten like lang som den norske vestkyst fra Skagerak til TromsØ. Ledelsen av undersØkelsene i Davis-streclet er betrodd dr. Paul M. Hansen.

Fra Vest-GrØnland går »Dana« tilbake til N orclsj y5en, idet man håper at elet skal nå å foreta undersr1kelsesarbeicl ,;eclr. silcleforekomste!1e på »Blr>clen« i Norclsjy5en.

Det islandske torskefiske.

~ ;If)61ge uncleri·etnh1g fra Fiskifj elag Islands var utbyttet

<'.V ~slancls torskefiske i januar måned tilsammen 14 519 trnn slØyd ,fisk mecl.. hode, hvorav elet ble eksportert fersk iset 4967 tonn, filetert 7962 tonn, anvendt til t)Jrrfisk 516 tonn, til hermetikk 18 tonn, saltet 756 tonn, levert til mel- fabrikker 167 topn satnt til andre anvendelser 133 tonn En har ingen sammenlignende tall for fisket ved samme dato i fjor, men kan opplyse at total utbyttet ved utgangen ay februar 1951 utg-jorde 34 801 tonn slØyd fisk med hode.

' l

Rekordfiske for _61oucester, Mass. i 1951.

Det lå dårlig an med fisketilf0rslene til Gloucester, l)'[ass. i januar tnånecl 1952 i forhold til i januar 1951, men denne tradisjonsrike gamle fiskeby kunne se tilbake på 1'5~8

1951 med vissheten om at byen i elet forJ~,)pnc il r hadde hatt st56rre fiskeprocluksj on enn noe1isinne fy)r i sin 229 årige historie. Produksjonen ga 18 mill. dollars i hyrer til fiskere og l5:Jnninger til arbeiderne på fiskeanleggene i land for ikke å tale om produksjonens betydning for de 23 filetanlegg·' og de mange tilknyttede næringer innen byen, hvis befolkning utgjØr 25 000 mennesker.

Den samlede procluksj on av spiselig fisk i 1951 utgjorde 248 091 400 lhs. (112 633 tonn) fra 5149 fangstturer fore- tatt av en flåte på om lag 260 fartØyer. Heri er innbefattet 173 977 000 lbs. (78 986 tonn) »ocean perch« som er elet ni'tværende amerikanske navn på »rosefish<<, »redfish« eller uer som vi sier på norsk. Denne fangstmengde var resul- tatet av 1554 fangstturer. Ennviclere ble elet ilanclbrakt 7524 tonn hvitting tatt på 1015 fangstturer samt 879 tonn makrell tatt på 130 turer. Tilfy)yes hertil produksjonen av inclustrifisk på 3305 tonn, som er blitt bearbeidet av stedets to melfabrikket, kommer man opp i årets totalfangst ptt 255 371 400 lbs. eller 115 939 tonn.

Aret hle elet st)6rste i Gloucester-fiskerienes historie ^og plaserte byen på lederplassen som spise-fisk-produserende havn innen nasjonen - en ti tel byen for y)vrig kan gj

ri

re krav på i minst 8 av de siste 9 år.

:l\!Iakrellseson.gen slo feil. Fisken stod ikke i den for snurperne passende dybde utfor Ny-Englands-kysten. I-Ivit-·

tingproeluksj on en var langt st5:lrre enn vanlig. ^I-:T. vitting- foreningen med sin energiske leder kaptein Ray Kershmv med sin flåte på om lag 60 middelstore båter holdt det gående sommeren gjennom og skaffet Gloucester stØrre hvittingproduksj on enn noensinne tidligere. Ma.rkedet var eler og prisene: ble tilfredsstillende for alle parter.

· Det var meget nær ved at også uer-fangsten skulle n[t ny rekordhØyde. Trålerne stimet helt til Anticosti for ft gj y) re gode turer. Det var ensbetydende med l 00 timers

n~ise og meget kostbart med hensyn til bunkersolje og pro- Yiant. Det kunne synes underlig at Gloucester-båter, som i tredv:e år har holdt seg borte fra Grand Bank, på ny sy}kte dertil for å f.å mest mulig ut av uer-turene.

N eclenfor fØlger tallene for Gloucesters fiskeprocluksj on de siste 6 år:

Aret 1951 1950 1949 1948 1947 1946

Totalfangst pund 255 371 400 195 931 000 250 910 000 251100 000 163 713 000 217 968 000 (Fra Fishing Gazette - februar 1952).

Derav uer pund 173 977 000 120 291 000 169 280 000 176 800 000 95 357 000 130 899 000

Kloke ord av formannen for National Fisheries Institute Mr. Royal Toner.

I USA har man som i Norge innen fiskeribransjen en rekke recler.iforeninger, handelsforeninger etc. av lokal ^og el istriktsomspennencle, til dels bransj eomspennecle karakter, men hele den dirigerende del av fiskebransj en har dessuten en felles forening eller forbund, lwis navn er National Fisheries Institute. New-Y ork-tidsskriftet ^~)Fishing Gazette«

har i en rekke numre brakt en serie »Guest Editorials« skre- vet av formannen i National Fisheries Institute mr. Royal Toner. Y i gjengir en av disse »Guest Eclitorials« nedenfor:

Den kloke mann drar fordel av sine erfaringer og gj y)r Øyeblikket bruk av elet han har lært i elet forgangne.

I de årene National Fisheries Institute har bestått er institusjonen etter hvert blitt til et stort reservoar av kunn- skaper basert på erfaringer fra saker angående fiskerinæ- ringen. I sitt vesen er den blitt en clearing-sentral for alle de erfaringer vi hØster i vårt daglige virke.

Et heldig lØst problem, som har med fiskeriene i J\iaine å gjØre, vil uten tvil avstedkomme en erfaringsrekke, som kan være til hjelp for lØsningen av et vanskelig spØrsmål f .eks. i Louisiana-området.

Hadde derimot næringen ikke en sådan clearingsentral ville det som ble foreta.tt for å oppnå et godt resultat i i\Iaine bare bli husket av de få som hadde med saken fl gjØre. Louisianafolkene, som var stillet overfor et lig- nende problem, ville ikke ha noen nytte av kjennskapen til clc tiltak som .tidligere hadde vært virkningsfulle eller ikke ,, irkningsfulle. Enhver forretningsmann vet hvor meget tid, arbeid og penger som kan gå tapt på grunn av f01·.søk og feiltagelser og hvor velgjØrende elet er for ham å vite hva han bØr unngå og hva han bØr gjØre bruk av for å oppnå beste resultater og stØrst lØnnsomhet.

Den sentralisering som er gjennomfØrt av National Fisheries Institute danner et fond til beste for hver for- retningsmann i fiskerinæringen, som han kanskje ikke får

~,Jye på straks. Det er i grunnen ikke det spor merkelig.

Finn es det noen forretningsmann som ikke en eller annen gang har sagt til seg selv: Dersom jeg bare den gangen hadde erkjent det faktum som en fordel, ville det ha spart meg for så meget.

En ting er å se tilbake på det forgangne og Ønske at vi hadde valgt en annen kurs, det er meget bedre å våke over dagens begivenheter og fremtiden for å gjØre oss opp en mening om hvordan vi med hell skal kunne behandle sakene etter hvert som de melder seg. Da må vi enten stØtte oss til egne erfaringer, eller benytte oss av de erfaringer en rekke forretningsmenn har hatt. Naturligvis kan ikl<::e den enkelte ha så omfattende erfaringer som summen av el en g·ruppen han tilhØrer her.

På den måten blir NFI en stor sparekonto. Ditt indi- viduelle deposita kan være meget beskjedent, men du kan trekke på næringens samlede resurser, som er gjort kjem- pcmessige gjennom innskuddene (erfaringene) til et stort antall e1akeltpersoner.

Utvekslingen av ,tanker og erfaringer innen næringen gj enom NFI har fØrt til en fullere forståelse av betydnin- gen av landets fiskerier. FØrst når vi fØyer alle segmenter sammen forstår vi at vår næring er en multimilliard forret- ning som direkte og indirekte beskjeftiger hundre tusener mennesker. På vårt eget sted eller i vår spesielle gren av n;eringen, var elet kanskje noen av oss som ikke innså at vi var delaktige i en uhyre næring fØr NFI ble dannet.

S iclen )lar det vært vanskelig å unngå å få yJye på det.

Dette er viktig av mange grunner. Det blir nemlig ikke innlysende bare for oss innen næringen, men også for de som står utenfor - dertil har elet uten tvil sin innflytelse

p~t de aygjf)relser som tas av de hØyeste myndigheter. Por oss innen næringen virker NFI som en åndelig forsterker, den skaper korpsånd, rommeligere sinnelag og stj;Jrre til- takslyst.

Det eneste som binder sammen alle til felles fordeler far forretningsmenn ~innen denne næring er NFI. Den er summen og elet substansielle uttrykk for alle de erfaringer, som kan hjelpe deg til sty)rre fremgang i din forretnings- virksomhet. Kan du ha råd til å være uten hjelp fra en understy:Hter som fjerner så megen risiko og så mange

Nr. 13, 27. mars 1952 Ilandbrakt fisk til Troms ø i tiden 1. januar- 15. mars 1952.

~-

Anvendelse Fiskesort Meng-

de Iset

l

^Filet

l Saltet/Hengt/Fiske-IRe~-

_{mel mehk}

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 207 19 78 81 9 ²⁰

-

Sei ...

..

- - -

-

^{- -}

-

Brosm.e .... 10

-

^- 1 9

- -

Hyse ' ... ' . 220 21 159 - 9 31

-

Kveite ... 1 1 - - - - -

Gullflyndre -

-

- - -

- -

Smørflyndre 3 3 ^- - -

-

^-

Uer ... 17 9 4 4 -

-

^-

Steinbit .... 2 2 -

- -

^-

-

lVIakr.størje -

- -

^-

- - -

Annen ... 7 1 2 2 l l -

Reker ... 155 43 - - - - 112

- - - -- - -^{- - -- - -} I alt 622 99 243 88 28 52 112 298 hl lever. 31 hl rogn, hvorav iset 17, hermetisert 14.

spilte anstrengelser fra din forretning. Bare NFI kan by deg disse fordeler. La ikke anlecln1ngen til selvhjelp gft fra deg.

Vesttyske direkte-leveranser i britiske havner.

IfØlge oHisiell tysk statistikk har vestsonens trålere i 1951 ilanclbrakt tils. 14 500 tonn fersk sal,tvannsfisk og rogn til en samlet verdi av 6 mill. mark i britiske havner.

(Dansk F,iskeriliiclencle 14. mars).

Fiskemel, kjøtt- og benmel produksjon og forbruk

i

Danmark.

SivilingeniØr Frode Bramsnæ.s i Fisker.iministeriets ForsØgslaboratorium holdt et foredrag 9. januar i Esbjerg på et fiskeriråclsmØte om disse spØrsmål. Nedenfor gjen gis visse springende punkter. i foredraget, hvorav et fyldigere referat er inntatt i »Fiskeribladet«s marsutgave.

IngeniØren pek,te fØrst på at procluksj on en av fi.skemel hadde vært sterkt stigende de senere år. En produksjon, som har interesse i forbindelse med Jiskemel (sildemel), er kjy)ttbenmel, som brukes på lignende måte til f6r. For Dan- manks vedkommende stiller forholdet mellom produksjon og import seg således :

1939 1946 1948 1949 1950 1951

Procluksj on KjØtt og benmel

tonn 26 000

27 000 29 000 34 000

21 000

Fiskemel tonn 2 000 7 000 7 000 10 000 15 000

Abonner på Fiskets Gang!

159