• No results found

34. årg. Bergen, Torsdag 29. april 1948. Nr. 17

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "34. årg. Bergen, Torsdag 29. april 1948. Nr. 17 "

Copied!
12
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Fi

Utgift av, Fiskeridirektøren.

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

34. årg. Bergen, Torsdag 29. april 1948. Nr. 17

A bonn em e nf kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 10.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. T elegramadresse: .Fiskenyft".

Fisker i oversikt f:o r uken som endte 2 4. a pr i l.

Det meldes om gjennomgående bra værforhold

i

siste uke. Lofot- fisket er blitt avsluttet. I Veste1·ålen foregår det et ette:diske. V årtorske- fisket i Finnmark er tålelig bra. De fø1·ste linekuttere er avgått til Bjø1·nøyfeltet. Ellers foreligger det ingen fangstmeldinger f1·a

bankfiske~

flåten bortsett fra de båter som driver på Botnane utfor Sunnmøre.

Håbrandfisket smnlet ganske sto1· deltakelse, men utbyttet ble lite.

Det meldes on1 bra håkjerringfangster både for Ba1·entshavet og Egga utfor Møre. Mak1·ellfisket har gjort en ganske lovende begynnelse. Kyst- fisket fo1·øvrig var tildels godt, således foregikk det et betydelig reke- fiske for Ege1·sund-Flekkefjord. Det er yttedigere innkommet endel selfangere fra V este1·isen. Sildefisket på Vestlandet, for Sunnmøre og Romsdal fortsetter med ganske betydelige fangste1· av forfangstsild.

Nord på er det smått om sild, men til gjengjel

1

d foregå1· det godt loddefiske

i

Honningsvågdish·iktet 1ned leveranse til melfab1·ikkene.

Lofotfisket

Lofotoppsynet ble hevet 26. april. Det var ela blitt oppfisket 70 961 tonn (siste uke 1240 tonn) mot 145 897 tonn året fØr. Lofotfiskets gjennomsnittlige sluttresultat i årene 1930-39 var 86 054 tonn

og

i årene 1930-47 89 070 tonn. Sesongen har vært preget av uvær

og

selv orri det var betydelige fiske- mengder til stede på feltene, hadde skreien ikke noe lag til å ta på agn. Av fangsten er l O 3 79 tonn hengt rund, 120 tonn hengt til rotskj ær, 42 188 tonn saltet vanlig, 1151 tonn saltet som filet, 15 020 tonn iset, 24 tonn hermetisert

og

2079 tonn anvendt til fersk filet. Av clamptran er det produsert 30 991 hl (korri- gert), av rogn tungsaltet 11 213 hl, sukkersaltet 5 753 hl, hermetisert 13 829 hl

og

iset 411 hl. U tvalgsfor- mannen uttaler at antakelig har garn- og linebrukene kommet forholdsvis bra ifra fisket, mens det jevnt over er dårlig for juksabruk. Som eksmnpel på lott- fordeling oppgis garnlotter for SØrvågen kr. 3200 til 4200 gjennomsnittlig kr. 3500, line respektive 1800

-4000-2700, juksa resp. 1200-2500-1700. For Stamsund oppgis for garn 100-3000-2000, line 1500-3400-2500, juksa 400-2000-1200,

og

for Skrova for garn 200-2500-1400, line 200-1800 -800, juksa 175-2900-900 alt kroner. Utbyttet er med andre ord hØyst ujevnt. Det uttales samtidig at prisene har vært hØye, til dels betydelig over maksi- malsatsene. Antakelig vil de betalte overpriser Øke bruttoutbyttet i penger med l o a 15 pst.

Vesterålen.

I BØ og i N yksunclclistriktet (Øksnes og Langenes) foregår elet et etterfiske fØrst og fremst med line - i BØ også med juksa. Resultatene har vært ganske bra og ukefangsten i de to distrikter var 334 og 317 tonn. I Borge er fisket nå slutt. I distriktet i sin helhet er elet i år . fisket 12 172 tonn, hvorav hengt 1464, saltet 4657 tonn, produsert 5861 hl damptran.

I fjor samtidig var totalutbyttet på 24 133 tonn.

193

(2)

Nr.17, 29. april1948

Finnmarken.

I siste uke var vårfisket delvis hindret av ruskevær men det går tålelig bra. Fylkets ukefangst var på ' 1662 tonn og i alt er det nå i Østfinnmark fisket 1898 tonn torsk, i Vestfinnmark 2032 tonn tils. 3930 tonn, hvorav hengt 1130, saltet 1976, iset 652

og

filetert 172 tonn, produsert 1128 hl clamptran. I fisket del- tar 937 fartØyer, hvorav 667 motorfartØyer med tils.

4393 mann. Årets fiske ligger nå betydelig tilbake for fjor årets, idet elet 26. april i fjor var fisket tils.

8876 tonn. Tilsvarende uke i fjor var en meget bra fangstuke med tils. 5777 tonn torsk.

Landets samiete tOJ'skefiske

har gitt et utbytte på 112 048 tonn, hvorav hengt 14 046, saltet 59 292 anvendt fersk 36 032, anvendt til ferskfilet 2678 tonn. Av clamptran er det produ- sert 48 104 hl, anvendt av lever til annen tran 2025 hl, saltet av rogn 20 523

og

hermetisert samt iset 26 166 hl. Tilsvarende tall i elet eksepsjonelt gode år 1947 var: 208 669-51190-120 811-33 537- 3131-lO,lS 820---4312-39 387-30 014.

B }Ø1'nØ)Ifisket.

Fra TromsØ n1eldes at de fØrste linekuttere avgikk til B j ØrnØyfeltet den 24. april.

Bankfisket.

Fra TromsØ meldes at bare et enkelt fartØy derfra har drevet sjØen de siste uker

og

har hatt 3 sjØvær i lØpet av denne tid. Det er smått om ferskfisk i byen.

Om SunnmØrsflåten som arbeider på RØst-

og

Hal- tenbankene foreligger elet forelØpig ikke noe fangst- nytt. Utfor MØre drives det for Øvrig fiske på Bot- nane - et fiske som i siste uke var noe værhinclret.

I ukens lØp ble det på MØre ilanclbrakt 292 tonn fisk, hvorav 113 tonn torsk, 65 tonn sei 20 tonn lano-e

J b '

12 tonn brosme, 11 tonn hyse, 7 tonn kveite, 7 tonn skate, 55 tonn hå. Fra JVIålØy meldes om ukefangst på 58 tonn, hvorav 8 tonn torsk, 23 tonn sei

og

21 tonn pigghå.

I-I åbrandfisket

Det ble drevet vest om Shetland, på Vikingbanken, Tampen

og

på andre felt, 1nen det var smått n1ed

fi~k

overalt . .I ukens lØp er det blitt ilandbrakt 30 000 kg fordelt på 11 fartØyer med fangster på 400 til 7000 kg hver.

Håkjerringfisket.

De gode leverpriser har virket fristende

og

en ganske betydelig flåte av vanlige . bankkuttere driver nå håkj erringfangst både i Barentshavet

og

på Egga utfor MØre. Fra TromsØ meldes at et fartØy er inn-

kommet fra Barentshavet lastet

og

at kameratbåten som var igjen på feltet lå i god fangst. Fra Ålesund meldes elet om fangster på opptil 60 hl lever.

JJ1 akrellfisket.

De fØrste clrivgarnfangster ble tatt allerede den 16.

april, nemlig tils. ca. 1000 kg. Det ble også drevet natt til 17.

og

20. april. Natt til 22. april Øket ut- byttet

og

var tils. 20 000 kg, natt til 23. april ca.

30 000 kg

og

natt til 24. april ea. 20 000 kg. Det har vært tatt fangster på opptil 2000 kg

og

30-40 båter er i drift forelØpig. Fisket som har foregått pr strek- ningen Kristiansand S-Utsirahavet har tils. gitt vel 100 000 kg.

J(·ystfisket for øvrig.

Fra Stavanger meldes elet om godt torskefiske ytre distrikter (Hellvik-Tananger). TilfØrslen som

~ntas

å ha vært på bort mot 30 000 kg i siste uke var såpass stor at noe fisk ble plasert på kjØlelager.

Fra SØrlandet n1elcles det om ganske godt fiske utfor Flekkefjord, hvortil det i siste uke ble innbrakt ca.

2000 kg kveite

og

l O 000 kg annen fisk -- mest torsk.

F j ordfisket på SØrlandet etter sei

og

lyr har vært bra med ukeutbytte på ca. 20 000 kg. Ellers drives det et ganske betydelig f j ordsildfiske på SØrlands- kysten (se nedenfor) .

Relcefislcet.

Det meldes om fortsatt meget bra rekefiske for Egersund

og

Flekkefjord (på Revet) med fangster opptill300 kg. Antakelig kan det regnes med at uke- fangsten lå nærmere 40 000 kg, hvorav 15 000 kg for Flekkefjord.

Selfangsten

i

Vesterise·n.

Til TromsØ er nå innkommet under slep »Mai- blonl<sten« med 700 dyr, ennviclere er innkom1net

»Ringsel« med 1300 dyr

og

»1-Ianseat« 1ned 1500 dy1< Flere fartØyer er underveis. Til Ålesund er inn- kommet »Hvalrossen« med 2000 dyr

og

»V es leper«

med 600 dyr. I alt er det nå hjemfØrt fra V ester- isen samlet fangst på 40 600 dyr.

V åJ'sildfisket.

Det er i ukens lØp blitt opptatt ca. 124 000 hl vår- sild av tidligere satte lås

og

ytterligere skal det være i lås ca. 15 000 hl som ikke er opptatt. Inklusive enkelte korrel{jsjoner er det nå i alt opptatt 8 476 831 hl vintersild, hvorav i.set for eksport l 257 206 hl, saltet l 246 742, til hermetikk 204 119, til sildolje

og

n1el 5 490 223, agn 202 820, fersk innenlands 75 721 hl.

Oversikt, forts. s. 204.

(3)

Nr. 17, 29. april1948

Rapport nr. 13 om torskefisket pr. 2414 1948.

Kg. fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

Uke- Tran- Antall Antall Total- Damp- til

Fersk Distrikt fangst 100 stk. fisk Hl. lever pro-sent fiske-fark. mann fangst Hengt Saltet Fersk Filet tran annen Saltet

tran m.m.

sløyd

tonn tonn tonn tonn tonn hl. hl. hl. hl.

Finnmark vårfiske. 1662 283-290 1054-1610 38 17)937 667 3930 18)1130 19761 652 172 1128 - - l -

Finnmarkvinterfiske

-

-- - - · - - 10210 722 4500 4943 45 4097 - 818 437

Troms ... - - - - -- - 9911 164 -~7021 1)4779 266 5198 1261 1268 4373

Lofotens opps.d. . . 1240 360-400 960-1100 49 2)399 1478 70961 8)10499 4)4333912) 15 044 2079 30991 - 6)16966 9)14240 Lofoten forøvrig}

Vesterålen · · 650 330-400 1200-lttOO 40 226 1067 12172 1464 4657 6)6037 14 5861 617 1330 13) 597 5

lielgeland-Salten ... - - - - - - 448 63 3 382 - 186 34 6 326

Nord-Trøndelag ... - - - - -

-

112 4 4 79 25 5 16)- 27 34

Sør-Trøndelag ... 54 - - - - - 688 - 55 10)633 - - 11)113 5 258

Møre og Romsdal .. - - - - - - 3616 - 56 3)3483 77 638 103 15)523

592921 36032

- - - -

Tils. 3606 - -

-

112048 14046 2678 48104 2025 20523, 26166

Sammenlikning med tidligere år.

Tonn sløyd torsk Anvendelse torsk

l

l

År Finnmark Lofoten S Møre Hengt Saltet fersk

Troms Lofotens forøvrig Helgeland~ Nord- ør- og Tils. Fersk

filet

l

opps.d. og Vester- -Salten Trøndelag Trøndelag Romsdal tonn tonn tonn tonn

Vinterf. Vårf. ålen

1948 til24/4 10210 3930 9911 70961 12172 448 112 688

l 3616 ] 120+8 140461592921 36032 2678 1947 -26/4 12667 3099 18141 145897 24133 598 303 1326 2505 208669 51190 120811 33537 3131 1946 -27/4 916 462 12343 128769 20007 722 301 1925 4449 169894 44411101014 19720 4415 1945 - 28/4 -

l - 3685 67716 10260 1183 407 1795 7205 92251 17590 23069 50360 1232 1944 -22/4 3700 1165 2902 84155 10889 911 547 1884 4348 110501 12734 26406 68049 3312 1943 -24/4 4642 1699 5059 56903 9073 259 263 1472 1962 81660 6998 10303 55869 8490 1942 -25/4 5104 1375 7126 78949 11979 306 244 1005 2412 108772 21924 37033 47074 2691 1941 -26/4 11227 1932 9190 85067 13087 384 443 969 2392 124691 40359 48839 29830 5663 1940 -22;4 24008 5211 13895 94293 12013 197 232 648 2768 153265 50310 71174 26142 -

1939 -22/4 32165 4616 12813 115318 12746 182 194 982 2475 181491 62963 111510 7018 - 1938 -23/4 14824 3307 8881 89506 9119 496 184 385 2010 128757 44013 78492 6252 -

1937 -24f4 13611 6524 10806 82493 10878 867 978 1682 2663 130502 48776 71473110253 - 1936 -25

/4

14182 9235 7985 .'52766 7794 396 359 557 1737 95361. 38072 46518 10771 - 1935 -26

/4

7695 2795 4061 54132 6253 338 175 - 3621 79349 17970 536391 7740 - 1934 -21/4 10445 3298 2968 87100 5606 851 269 361 4401 115449 43883 63915 7651 -

Anvendelse biprodukter Lofoten

~

'Pc:<ll.,~ l~s::

- s:: l

~ l

";il l ~::a 1100 slk.

l

Kg. fisk Deltakelse

t1l

b'ns:: "'aJs::

År

o..-

l-< aJ aJ s::..., b.()aJ ...

l

lfJ

~ ·~Fl l lb .

l-< ~ ~ b.o-+--,... ~ ~ ;:!:::::~

l~" ~" l ~-

b.()+-'

a.~s;::c o~...r:: ocn...r:: :-;::::o s,.Q o~ l-<~ sløyd pr. hl P.t:; lS(C· ~en

s...r:: ~- aJ O c<:! o aJ o a.lbJ)

t1l ~~~,~U)

::r::-

U)-+-' I.l-c-- u...-.- ~ ,~~ I.l-co 1 fis,k veier lever ~~ fark. Fiskere ~ ~

o

...1 --

o

l-<

-

194 8 ti!24 14 1947 - 26

/4

1946 -27/4 1945 -28

/4

1944 - 22/4

1943 -24;'4 1942 -25

/4

1941 - 26/4 1940 - 22/4 l

l

939 - 22/4 938 - 23/4

1937 - 24/4 1936 - 25/4

1935- 27/4

1934- 21/4

481041 2025 20523 105820 4312 39387 96023 2661 62785 42523 421 27591 44311 246 27055 23753 1900 21803 39317 2136 36943 50609 4179 32753 71027 4071 42354 82123 6006 59651 59525 3338 51293 683111 2359 47476 5025816067 29189 51052 4282 28886 73275 6024 46572

26166 10499 43339 15024 30014 44637 86380 12466 16512 39711 77690 6974 24679 15911 20419 30223 38177 11694 24069 46380 24013 6008 7876 35441 23879 20189 29911 27345 33498 36229 32047 13475 13798 31967 40061 13565 18881 49412 62739 3167 12549 35105 51887 2514:

14895 36707 43822 1964:

13403 23647 26862 22571 9715 14675 37294 3163

9913 34700 50200 2200

2079 30991 16966 14240 - - - - -

2414 79196 27773 16069 - - - -

4059 7720+ 54171 9488 - - -- - -

1163 33738 23566 15132 -

l

- - - --

2012 36598 23517 28554- - --- - - -

7578 17245 18473 17680 - - - - -

1504 27261 31505 15946 -- - - - -

3316 33545 24744 21501 - - - - -

- 39702 29865 13190 - - - - --

- 54645 43819 10268 - - - - -

- 43190 38736 8949 -- - - - -

- 45231 35236 8697 - - - - -

- 31361 22265 8378 -

-

- - -

38257 22997 6726 - - - - -

- 59742 41307 7017 - -

- -

-

1) Herav rundfrosset 129 tonn. 2) Hvorav 17 garnbåter, 320 linebåter, 62 juksebåter, hvorav i Østlofoten 11/69/25 Vestlofoten 6/216/37 og. Værøy og Røst 0/35/0. Der er fremmøtt 66 landkjøpere, O kjøpefartøyer og i drift 20 trandamperier, 3) Heri inkludert 346 tonn til hermetikk. 4) Heri inkludert 1127.tonn anvendt til saltfilet. 5) Herav tungsaltet 11 213, sukkersaltet 5753 hl. 6) Herav rundfrosset 29 tonn og hermetisert 28 tonn. s) Herav 116 tonn hengt som rotskjær. 9) Herav 13 829 hl til hermetikk. 10) Herav 21 tonn til herme~ikk. 11) 505 hl lever oppgjs brukt til herme- tikk etc. 12) Herav 24 tonn til hermetikk. 13) Herav til hermetikk 359 hl. 14) Leverparti oppgis til 28 hl. 15) Herav til hermetikk 80 hl. 16) Leverparti 85 hl. 17) Herav 367 motorbåter. 18) Herav rotskjær 38 tonn.

Obs.! Tranpartiet i Lofoten er blitt korrigert.

-

- -

-

--

- - -

-

-

- -

- - -

(4)

Nr. 17, 29. april1948

Vintersildfisket pr. 24. april 1948.

Total-

Ukefangst I alt Total tal] Total

Anvendelse storsild I alt vårsild fangst 18/4-24/4 vårsild hl vintersild hl vintersild 1947 til l7j4

Eksport. fersk . 651 743 527 991 77 472 605 463 l 257 206 l 029 919

Saltet ...

..

671 353 575 419 + 30 575 389 1246 742 1109 212

Hermetikk .... 135 989 68130

-

68130 204119 161 801

Fabrikksild ... 2 411 778 3 029 264 49181 3 078 445 5 490 223 2 759 875

Agn ... 120 395 78143 4282 82 425 202 820 108 661

Fersk innenl. .. 50174 23 667 1880 25 547 75 721 61092

I alt 4 041432 4 302 614 132 7851) 4 435 399 8 476 831 5 230 560

F angstreåskap:

Snurpenot .... 2 234149 l 234 375 650 1235 025 3 478174 2 486 980

Garn ... l 713143 2 634178 8 039 2 642 217 4 355 360 2 680 379

Landnot ... 94140 434 061 124 096 558157 652 297 63 201

1) Inkluderer følgende plusskorreksjoner: Eksportert fersk 56, fabrikksild 6 133, fersk innenlands 1 8 80 og et fra- drag på 30 på saltet.

Dansk fiske i mars måned.

Ut-

landet.

»IfØlge »Fiskeribladet<<s aprilnummer har dansk fiske i mars måned foregått under forholdsvis gunstige forhold, men storm og tåke hindret fisket i kortere perioder. Utset- ningen av bunngarn og bststående ruser er blitt påbegynt.

I månedens lØp ble elet i danske havner ilandbrakt 12,3 mill. kg fisk, hvorav ca. 1,2 mill. kg ble ilanclbrakt av svenske fiskefartØyer. Fangsten ligger 3,3 mill. kg under fangsten i mars, men er l ,3 mill. kg stØrre enn gjennom-- snittsfangsten for mars i årene 1942-47. Av fisken ble 19 pst. fisket i NordsjØfarvann, 40 pst. i Skagerak, Kattegat og Limfjorden samt 41 pst. på Belthavet, Øresund og ØstersjØen.

Det viktigste fiske i måneden var torskefisket som ga

5,5

mill. kg. Fangsten av gullflynclre og annen flatfisk utgjorde 2,3 mill. kg, likeledes utgjorde sildefisket 2,3 mill.

kg. Av inclustrifisk ble det ilandbrakt l ,6 mill. kg, mens resten 0,6 mill. kg bestod i forskjellig slags salt- og fersk-- vannsfisk, hvorav 0,2 mill. kg hyse, hvitting og sei.

Det beste torskefiske foregikk i Lillebelt og Langelands- beltet, likeledes foregikk elet .godt fiske i farvann ved Born- holm. Fangstene ble tatt på trål og snØre. Ved auksjonene har gjennomsnittsprisen på torsk (hel fisk) vært 60 Øre pr. kg.

Med hensyn til gullflyndrefisket bemerkes det at fang- stene i NordsjØen har vist betydelig bedring, likeledes i det nordlige Kattegat. Det ble fisket 300 tonn flatfisk mer enn i februar, men fangsten ligger allikevel 700 tonn under gjennomsnittet for mars i årene 1942-47. Innen flatfisk-

fangstene i mars bestod 20.000 kg i kveite, som var blitt tatt på line i NordsjØen. Prisen var kr. 3,30 pr. kg.

Innen sildefisket bestod 1,8 mill. kg av månedsfangsten i stØrre sild (I og II sortering) og 0,5 mill. kg i brisling og småsild. Det meste av silclfangstene ble ilandbrakt i Hirtshals, nemlig 1,4 mill. kg, og ble tatt med trål i

Skagerak.

Håbrandfisket i månedens lØp ble skuffende. Tre stØrre Esbj ergkuttere forsØkte håbrandfiske i farvann ved Hebri- derne o.g i Biscayabukten, men fangstene dekket ikke ut- giftene.

Fransk-dansk handelsavtale.

»Fiskeribladet« skriver i sitt aprilnummer, at elet i be ..

gynnelsen av ,mars lyktes å få i stand en tilleggsavtale, . hvoretter Danmark skal eksportere til Frankrike fisk til en verdi av 6,5 mill. danske kroner, mot levering fra Frank- rike av en rekke forskjellige varer. Den danske eksport skal omfatte 300 tonn torskefilet, l 000 tonn fersk eller fros- sen sild, 2300 tonn fersk eller frossen torsk og ca. 1200 tonn av andre fiskeslag. Hertil kommer elet en kontingent på 1.000 tonn saltet fullsilcl av september-oktoberfangst.

Fisken skal leveres i Boulogne s/mer med skip eller pr.

automobil i

J

eumon.t på den fransk-belgiske grense. Det er blitt avtalt faste priser for fisken og fra fransk side er det stillet so.m betingelse, at leveranser bare må skje fra l O forskjellige danske eksportfirmaer. »Fiskeribladet« bemer- ker at det anser denne pasus, som prinsipielt uriktig. Bla- det bemerker også at et uheldig forhold ved saken, er at en enkelt fransk importØr i Paris synes å ha fått for- håndsinformasjoner om avtalen lenge fØr den ble bekjent- gjort i Frankrike. Dette er' egnet til å skape animositet mot importen i sin helhet blant de Øvrige franske imporW- rer, mener »Fiskeribladet<c<.

Fisken vil bli underkastet kontroll av veterinærer ved den franske grense, hvorfor elet innskjerpes at leveransene kun må bestå i absolutt fØrsteklasses varer, og at det ises særskilt omhyggelig.

(5)

Den kontingent på 1000 tonn saltsild, som nevnes, skal Direktoratet for Vareforsyning ha utstedt utfØrselstillatelse for .til danske Anclelsfiskesalgsforeninger. Det bemerkes at mange danske fiskeekportØrer ligger med betydelige lag: e av hØstfanget saltsild.

Kanadas fiskerier i februar måned.

Fra »Montly Review of Canaciian Fisheries Statistics,<

hitsettes fØlgende :

Det mest bemerkelsesverdige ved Kanadas fiskerier i februar måned var et meget utbytterikt sildefiske på Stille- havskysten. Silden ble hovedsakelig anvendt til mel og olje.

Atlanterhavskysten hadde bedre fiske enn i februar 1947, idet det ble fisket for $ ?10 000 mot $ 308 000.

Alt i alt ble elet i februar fisket 45 110 tonn til verdi

$ l 694 000 (kr. 8 470 000). Økningen som er på 523,5 pst.

i mengde og 216,6 pst. i verdi skyldes som nevnt de gode silclefiskerier på Stillehavskysten .som ga en fangstmengrle på 36 990 tonn mot 2952 tonn samme måned i 1947, samt at fiskeriene på Atlanterhavskysten ble drevet på normal måte, mens elet var streik i februar 1947.

Totalverdien av fiskeimporten til Kanacla i 1947 på 5 mill. dollars (25 mill. kr.) lå $ 473 000 (2 365 000 kr.) over totalsummen i 1946. Verdien av torsk importert fra Ny- fundlancl viste nedgang, mens import fra europeiske kilder tok til å figurere med stØrre tall. Norsk silde- og sardin- hermetikk ble på ny markedsfØrt etter flere års fravær og hadde en importverdi på $ 685 000. Peruansk hermetisert stØrje ble for fØrste gang importert til Kanada for tilsam- men $182 000. Importene fra U. S. A. av hermetiske skali- clyr - skjell, krabber og reker - Øket sterkt, mens impor- ten av renset Østers gikk ned.

Engrosprisindeksen for fiskevarer viste i månedens lØp en stigning på 4,5 poeng, mens tilsvarende indeks for kjØtt og fjærkre viste en stigning på 29,3 poeng. Generalin- deksen for næringsmidler viste en stigning på 9,4 poeng.

Fiskerne på Atlanterhavskysten fikk hØyere priser for bunnfiskartene, mens elet var prisfall for hummer. Detalj- prisene på fersk, frossen og rØket fisk i Øst- og Sentral- Kanacla var hØyere i februar enn måneden fØr.

Av fangstmengden i februar 45 11 O tonn bestod 1969 tonn i torsk, 1338 tonn i hyse, 260 tonn i lyr og 2178 tonn i .sardiner, som alt ble ilanclbrakt på Atlanterhavskysten, mens 36 990 tonn bestod i sild fisket på Stillehavskysten.

Av elet samlete fangstutbytte i januar og februar tilsammen 95 167 tonn (i fjor 47 420) bestod 4136 tonn i torsk, 2297 tonn i hyse, 421 tonn i lyr, 3598 tonn i sardiner og 79 328 tonn i sild (fra Stillehavskysten).

Det kan bemerkes at helt ubetydelige mengder av torske.- artet fisk er blitt saltet hittil i år, således bare 3,1 pst. av totalpartiet av torsk og 30,3 pst. av totalpartiet av lyr. Det alt overveiende av fisken er blitt anvendt til og som filet i fersk og frossen stand. Med hensyn til sildefangsten på Stillehavskysten i tiden l. januar-29. februar på tilsam- men 79 328 tonn er 397 tonn tØrrsaltet, 14 279 tonn anvemlt til hermetikk og 64 652 tonn til (non foocl uses) sildolje og mel. Av sarclinfangsten på Atlanterhavskysten på tils. 3598 tonn er 435 tonn saltet og anvendt fersk, 3159 tonn til hemetikk og 4 tonn til mel og olje.

Engrosprisindeksen for fiskevarer oppgis for januar måned til 243,2 (basis 1935-39 = 1 00) og for kjØtt og fjærkre til 214,2 - begge har som foran nevnt vist ytter-

Nr. 17, 29. april 1948

ligere stigning i lØpet av februar. Generalprisincleksen viser 195,1.

FØrstehåndspr.isen på torsk i Halifax oppgis til 4.Yl cents pr. pund ( 49,6 Øre pr. kg) og i Yarmouth (N. S.) til 5 cents (55 Øre pr. kg). Hyseprisene i nevnte byer var henholdsvis 5% og 6 cents pr. pund (60,6 og 66 Øre pr. kg).

Sildeprisen i Vancouver oppgis til l.Y/ cents pundet (16,5 Øre pr. kg).

Minisfry of Food skal lagre 3000 fonn hurtig- frossen filet av engelsk produksjon for bruk kommende vintersesong.

»Fish Trades Gazette<< skriver den 17. april at Ministry of Food vil gå til lagring av 3000 tonn hurtig-frossen filet, som skal danne en reserve mot eventuell knapphet kom- mende vinter. Det er meningen at Grimsby skal produsere storparten av denne reserve.

Det håpes at også andre havner skal kunne delta i ar·- rangementet, og at elet vil bli utvidet med ytterligere 1000 tonn.

For å få gjennomfØrt planen vil elet være nØdvendig at fryseriene i Grimsby får fortrinsrett på fiskeinnkj Øp. De kommer til å trenge 800 kits daglig 5 dager hver uke 1 20 uker.

Ved siden av frossenfilet av egen procluksj on har Mini- stry of Foocl også truffet avtaler om kjØp av ca. 10 000 tonn utenlandsk filet, som også vil bli holdt i reserve som vinterforsyning.

I anledning såken skriver »Fish Trades Gazette« redak- sjonelt at Grimsby her har et oppmuntrende tegn på at hav- nens lederstilling på frysingens område vinner anerkj en- neise på grunn av elet verdifulle bidrag frysingen betyr henimot en jevnere og mer Økonomisk fordeling av for- syningene.

Bladet understreker at det vil være nØdvendig å gi fry- seriene fortrinsrett ved fiskeinnkjØp og håper at bare fØrsteklasses vare vil bli produsert, og skriver at elet ikke kan bli gjort noen virkelige innvendinger mot et fore- takende, som sØker å utnytte næringens formående i stØrst mulig grad og som på samme tid vil gi anledning til at de meget k<?stbare fryseanlegg vil bli holdt i full drift.

Ministeriets plan betyr imidlertid ikke noen lØsning på de mange problemer som knytter seg til produksjon og clistribus j on, og med sommer sesongens dryge forsyninger for dØren er elet av den stØrste viktighet at det tas passende forholdsregler for å sikre en virkelig bedring i fiskekvalite- ten i sin store alminnelighet.

Den britiske vidunderfråler »Fairfree.«

»The Fishing News« av 20. mars inneholder fØlgende notis:

Eksperimental-tråleren »Fairfree« på 1300 tonn lØp for- leden inn på havnen i Aberdeen etter en 10 dages tur i NordsjØen.

»Fairfree<<, som en av mannskapet beskrev som »full- stendig revolusjonerende og den mest up-to-date tråler i verden« er en ombygget marine-sveiper den tidligere »Feli- city«.

FartØyets redere er firmaet »Fresh Frozen Foocls, Ltd.«, som for tiden har sitt sete i Irvine.

(6)

Nr. 17, 29. april 1948

En rekke av de nye redskaper som benyttes ombord i fartØyet er konstruert av Sir Dennis Burney, oppfinner av paravanen og konstruktØr av luftskipet R 100.

»Fairfree« som for tiden holder på med eksperimentelle turer, fisker med 2 tråler istedenfor normalt en. FartØyet er samtidig et flytende kjØlelager med hurtigfrysingsan- legg.

»Fairfree« er forlØperen for en flåte av liknende ut- styrte skip, som ventes å ville få en revolusj onerencle inn- flytelse på trålfisket.

Hvalkjøtt til Storbritannia.

»The Fishing News« meddeler den 20. mars at fryseri- skipet »Ketos« (6219 gross tonn) tilhØrende The United Whalers for tiden tar ombord den fØrste fullstendige hval- kj Øttlast som noensinne er blitt skipet fra Antarktiske far- vann. Lasten, som antakeligvis vil bestå av 4000 tonn hval- kjØtt, vil bli sendt til Storbritannia. I forrige hvalsesong ble elet bare sendt hjem et prØveparti på ca. 50 tonn hval- kjØtt. I år er derimot kjØttet blitt frosset på vellykket måte ved hjel p <!V en dypfrysingsmetode som tar 3 til 4 timer.

Herring lndusfry Board skal forestå omsetningen av sild fil sildolje i England.

Av en notis i »The Fishing News« 27. mars framgår elet at omsetningen av overskuclclssilcl under de britiske sildefiskerier framtidig skal .skje under ledelse av Herring Industri Boarcl istedenfor av Ministry of Food.

The Boarcl vil treffe de nØd venclige avtaler med fisker- nes representanter om avtak av overskudclssilcl til hjemme- og eksportbehovene og treffe avtaler med produsentene om bearbeidingen av silden til mel og olje.

Island skal anskaffe et heliokopfer fil rednings- arbeid på sjøen.

IfØlge »Fish Tracles Gazette« har den islandske regj e- r ing gjennom det britiske Ministry of Transport bedt om bidrag fra de ledende fiskerihavner til anskaffelse og opp-·

rettholdelse av en redningstjeneste ved hjel p av et helio- kopterfly for sjØfolk som forliser ved Islands klippefulle kyst.

Initiativet er tatt av Islands regjering og dets forslag er blitt sendt til British Tra'Nlers' Fecleration, som igjen har oversendt elet til organisasjonene i de enkelte havner.

Grimsby og Hull har allerede tilsagt sin stØtte til pla- nen, hvortil trenges :€ 6000. Trålereierne i Fleetwoocl over-- veier saken.

Planen ser dagens lys like etter Grimsbytråleren »Epine<<S forlis ved I sl and, som kostet 14 menneskeliv.

Nyfundlandsk misnøye med at nordmennene fanger

»whitecoat.«

»The Fishermen's Aclvocate« skriver 19. mars fØlgende:

FØlgende post fra avisen »Daily N e·vvs« vil interessere våre lesere :

Mange, som med nØye oppmerksomhet fØlger selfang- sten, som for nærværende finner sted utenfor Nyfuncllancls kyster og omfatter mer enn et snes Nyfuncllandske fartØyer, har uttrykt sin indignasjon over at norske skip også har

fanget »whitecoats<< siden 10. mars. FØrste fangstclag. fast- satt av vår regjering for våre skip var 13. mars. Bestem- melsene sier også at sel ikke må jages sØndager.

En har forståelsen av at regjeringen kan forandre disse bestemmelser dersom hensyn til selfangstnæringen skulle tilsi elet.

Da elet ikke er noen internasjonal overenskomst med hensyn til .selfangsten i N orcl-Atlanteren (utfor N yfuncl- lands kyst) er elet ikke noe som kan hindre utenlancl ske skip i å jage sel når som helst bare de holder seg utenfor nyfuncllanclsk territorialfarvann. Det finnes en sådan av- tale angående »pelsseljakt« i Stillehavet, og en liknende avtale angående hvalfangst i disse farvann, som også skulle kunne anvendes for liknende fa~1gst utfor ·våre kyster.

Islands torskefiske.

F.iskifjelag Islands har meddelt at det pr. 31. mars er oppfisket Sl 704 tonn slØyd fisk med hode, hvorav elet er saltet 6028 tonn, eksportert iset 22 745 tonn, anvendt til filet 22 375 tonn, solgt fersk innenlands 467 tonn og brukt til hermetikk 89 tonn.

Vil Sør-Afrika søke å bli selvforsynt med fisk?

Fra »De Visserivverelcl<< av 2. april 1948 hitsettes fØl- gende:

Krigsbegivenhetene stimulerte både SØr-Afrikas fiske og dets hermetikkindustri. Likeledes virket begivenhetene stimulerende for utnyttelsen av biproduktene av fisk og sjØproclukter. Eksempelvis produseres elet nå årlig vitamin- oljer for 500 000 pund sterling.

Den sØr-afrikanske fiskeflåten består nå av 32 trålere.

Og ytterligere 8 fartØyer er under bygging. Kystfisket om- fatter 2000 båter. In,;esteringene i fiskeribeclriften er vur- dert til en kapitalverdi av om lag 2 millioner. pund sterling.

8000 aktive fiskere og 7000 fiskeriarbeidere er nå beskjef- tiget i nær.ingen.

De nyeste produksjonstall sammenliknet med årlig gjen- nomsnitt fØr krigen framgår av etterf9Jlgenc.le:

Før krjgen 1947

Fishefangster 40 500 tonn 45 400 tonn

F abrik:lware:

Krebs 2 000 » 2 000 »

Andre sjØprod. 200 » 4.500 »

Fishemel . . 1.500 » 2.000 »

Fislwolje etc.:

Selolj e ..

. . o

l 600 hl.

Vitaminolj e

o 7

200 »

Fiskeolje

.. o

11250 »

Det svenske sildefiske.

I uken som endte 17. april ble det av svenske motor- trålere tatt 265 .tonn sild på Halsebanken. Fra sesongens begynnelse den l. juli til og med 17. april er det av svenske fartØyer fisket (inkluderer også 4150 tonn levert i Dan- mark) 310 tonn garnsilcl, 45 675 tonn trålsilcl og 12 427 tonn snurpesilcl - tils. 58 412 tonn mot samme tidsrom fore- gående sesong 40 547 tonn. Av siste sesongs fangst er det saltet 24 070 tonn mot 15 165 tonn av foregående sesongs.

(7)

Nr. 17, 29. april 1948

Samvirkelag (produksjonslag) blant fiskere Nord-Norge.

Av Aslak Aasbø.

Fiskernes interesse for clanneclse av procluksjonslag på samvirkebasis er i lyJpet av de siste årene blitt stØrre og stØrre. Særlig i N orcl-N orge er elet dannet mange slike lag som har til formål å tilvirke og omsette medlemmenes fangster.

For at man skal kunne få et bilde av utviklingen kan det opplyses at i begynnelsen av 1946 var elet dannet

55

fiskersamvirkelag i

N

orcl-N orge (jfr. »Fiskets Gang« nr.

5

for 14. februar 1946) mens tallet nå er kommet opp i 127.

Av disse 127 fiskersamvirkelag er hittil 47 kommet i gang med procluksj onen og omsetningen, men en del lag vil komme i gang i den aller nærmeste framtid. De fleste lag finnes i Finmark (i alt 62, hvorav 24 er i virksomhet). I Troms er antallet en god del mindre, og her er det bare noen få lag som er kommet i gang med produksjonen (i alt dannet 22, hvorav 3 er i virksomhet). Av de 43 lag som er dannet i Nordland er hele 20 lag i virksomhet.

N eclenfor gis en oversikt over fiskersamvirkelagene (produksjonslagene) i hvert av de 3 fylker i Nord-Norge, som er dannet på frivillig basis, særlig med sikte på til- virkning og omsetning av medlemmenes egen fangst.

De lag som er i gang med produksjon en er merket med en stjerne.

Finm11ark:

l. Alta Fisker.samvirkelag, Kåfjord i Alta.

2. Berlevåg Fiskerisamvirkelag, Berlevåg.

*

3. Breivikbotn Produksjonslag, Breivikbotn.

4. BugØynes Fiskersamvirkelag, BugØynes.

*

5. Båtsfjord Produksjonslag, Båtsfjord.

*

6. DØnnesfj ord Fiskersamvirkelag, DØnnesfj ord.

7. EkkerØy Fiskersamvirkelag, EkkerØy.

*

8. Gamvik Produksj onslag, Gamvik.

9. Gjesvær Procluksjonslag, Gjesvær.

10. Gåshopen Fiskeproduksjon slag, Komagfjord.

*

11. Hammerfest Fiskersamvirkelag, Hammerfest.

*12. Hamningberg Fiskersamvirkelag, Hamningberg.

13. Hasvik Produksjonslag, Hasvik.

14. Hasvåg Produksjonslag, Hasvåg.

*15. HavØysund Fiskersamvirkelag, HavØysund.

*16. Hjelmen Fi:;kersamvirkelag, Kårhamn.

17. Holmefjord Fiskersamvirkelag, Leirpollen.

18. Honningsvåg Produksj onslag, Honningsvåg.

19. Husfjorcl Procluksjonslag, Husfjord-SØrØy.

*20. J akohselv Fiskersamvirkelag, Vestre Jakobselv.

*21. KamØyvær Fiskersamvirkelag, KamØyvær.

*22. Kiberg Produksjonslag, Kiberg.

*23. Kjeila Produksjonslag, Kjeila-Hamningberg.

24. KjØllefjord Fiskersamvirkelag, KjØllefjord.

25. Klubben Produksjonslag, Klubbukt.

*26. Kvalsund Fiskersamvirkelag, Kval sund.

27. Lafjord Produksjonslag, Laholmen.

28. Langfjordnes Procluksj onslag, Langfjordnes.

29. Lerresfjord Fiskersamvirkelag, Lerresfjord.

*30. Mehamn Produksj onslag, Mehamn.

31. MarØyfj ord Fiskersamvirkelag, MarØyfj ord i Laksefj.

32, Måsy)y Prod11ksjonslag, MåsØy.

33. Nord vågen Fiskeprocluksj on.~lag, Nord v;\gen.

34. Nuvsvåg Produksjonslag, Nuvsvåg.

*35. l)orsanger Fiskeproduksjonslag, Indre Billefjord.

36. Repparfj ord Fisker samvirkelag, Repparfj ord.

37. Repvåg Procluksjonslag, Repvåg.

38. Revsbotten Fiskersamvirkelag, Revsbotten.

*39. Ringnes Fiskersamvirkelag, Akkarfjord-SØrØy.

40. Rognsund Produksj onslag, Pollen-Kvalfjord.

*41. Produksjonslaget »Samhold<<, Inclre-Båt?fjorcl.

42. SandØybotn Fiskersamvirkelag, SandØybotn.

43. Seilancl Produksjonslag, Hakkstabben.

44. Simavik Fiskersamvirkelag, Simavik i Stjernsund.

45. Skarsvåg Produksjonslag, Skarsvåg.

46. Skarvfj orclhamn Fiskersamvirkelag, Skarvfjordhamn.

47. Snefjord Fiskersamvirkelag, Syltefjord.

48. Storekorsnes Fiskeprocluksj onslag, Storekorsnes.

*49. Store-Lerresfjord F iskersamvirkelag, Store-Lerresfj.

50. Strandvik Fiskersamvirkelag, H)6nseby.

*Sl. Syltefjord Fiskersamvirkelag, Syltefjord.

*52. SØrvaranger Fiskersamvirkelag, Kirkenes.

53. SØrvær Procluksjonslag, SØrvær.

54. Toften Fiskersamvirkelag, Isnestoften.

55. Tm·kop Produksj onslag, T01·kop.

56. TØmmervik Produksjonslag, TØmmervik.

*57. \,. aclsØ Fiskersamvirkelag, VadsØ.

58. Varanger Fiskersamvirkelag, Mortensnes.

*59. VardØ Fiskersamvirkelag, Vardf6.

*60. VardØ Produksjonslag, VardØ.

*61. Vargesund Produksj onslag, Porsa-Hammerfest.

62. Øksfjord Fiskersamvirkelag, Øksfjord.

Troms:

l. Akkarvik Fiskeproduksjonslag, Akkarvik.

*

2. Burfjord Fiskersamvirkelag, Burfjord.

3. BurØysund Produksj onslag, BurØysuncl.

4. Hansnes Fiskersamvirkelag, Hansnes.

5. HaukØyhamn Produksjonslag, Meiland.

6. 1-Iessfjord Produksjonslag, Lanes i Langsund.

7. Indre AndØya Fiskersamvirkelag, Ånstad.

8. Indre Kvænangen Fiskersamvirkelag, Sørstraumen.

9. JØkelfjord Fisker samvirkelag, JØkelfjord.

10. Koppangen Produksjonslag, Koppangen.

11. Langsund Produksj onslag, Stakkvik.

12. LØkØy Fiskersamvirkelag, Lauksletta.

13. Mefj ord vær Fiskersamvirkelag, JØkelfjord.

14. SkjervØy Fiskersamvirkelag, SkjervØy.

*15. SkorØy Produksjonslag, Skm·Øy.

16. Steinfjorcl-Bergsbotn Fiskersamvirkelag, Steinfjorcl i Senja.

17. Straumfj ordnes Fiskersamvirkelag, Straumfj ordnes.

18. SØndre Kvalsund Produksjonslag, KvalØyvåg.

*19. Torsvåg Fiskersamvirkelag, Torsvåg.

20. Ullsfj ord Procluksj onslag, StrØmsbukt pr. Older bakk.

21. VengsØy Fiskersamvirkelag, VengsØy.

22. Øyfjord Fiskersamvirkelag, Øyfjordvær.

Nord! and:

*

l. Andenes Fiskersamvirkelag, Andenes.

*

2. Ballstad Produksj onslag, Ballstad.

*

3. Bleik Procluksjonslag, Bleik.

Forts. s. 204.

(8)

Nr. 17, 29. april 1948

Utførselen av fiskeriprodukter i februar 1948.

Etter Statistisk Sentralbyrås månedsoppgaver.

l Februar Januar-februar l Februar Januar-februar

<1)4-J <1)4-J

'O <l) 'Dv

Varens navn b.O..Q

Mengde l Mengde l

Varens navn b.O...c:l

Mengde

l

Mengde l

l=! l=!

Verdi Verdi l=! l=! Verdi Verdi

<l) <l) <l) <l)

:;s ~

1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr.

Sild, fersk og iset, Tørrfisk, i alt .... tonn 1608 3 972 2 945 7175

i alt • • • • • • • • • l tonn 37 552 13 036 64 202 22349 Herav:

Herav: Rotskjær ... )) 5 9 28 55

Storsild

...

)) 26 681 9 385 53 333 18 698 Rundfisk, Finn-

Vårsild ... )) 10 871 3 651 10 871 3 651 marksvare o • • )) 363 939 567 1460 F orfangstsild l l l . ))

-

- - - Do. Annen o . o • • o )) 915 2 327 l 741 4412

Fet- og nordsjøsild )) - - - - Do. Afrikarundfisk )) 119 226 279 530

Brisling og småsild )) - - - - Lange l . o • • o • • l )) - l l 3

Sei • • • o o • • • • • • • )) 12 23 55 106

Sild, f1'ossen i alt. )) 9 273 4 781 9 742 5 031 Hyse (kolje)

....

)) 103 239 154 341

Herav: Brosme l . l . l • • )) 91 208 120 268

Storsild

...

'

...

)) 7 304 3 805 7 773 4 055

Vårsild ... )) 1969 976 1969 976 Kl-ippfisk, i alt

..

)) 2 344 4 607 6 936 15 645

Forfangstsild .... )) - - - - Herav:

Fet- og nordsjøsild )) - - - -

Brisling og småsild >) - -- - - Torsk l . l • • • • l • • )) 2190 4 267 6 158 13 590

Lange

...

)) 81 188 489 1436

Fisk, fersk og iset, Sei • • • • • • • o • • • • )) 24 54 195 440

i alt l • • • • • • • • • )) 9850 8 970 14 950 14 255 Hyse (kolje)

....

)) 3 () 3 6

Brosm.e ... l. )) 46 86 91 173

Herav:

Torsk • • • • • • l l • • )) 5 219 4132 7 245 5 671 Sild, saltet, i alt . . >) 471 463 2833 2109

Sei l • • • l • • l . l • • )) 2 l 38 34

Hyse • • • • • l • • • l . )) 3 600 3 294 5 143 4746 Herav:

Lange l • • • • • • l . )) 34 27 68 52 Vårsild • • • • • o • • )) - - 380 228 Brosme • • l • • • l • • )) 63 +2 107 70 Storsild ... )} 342 288 2 072 1376 Kveite • • • l • • • • • • )) 206 627 391 1117 Fetsild ... )) 72 82 223 254 Flyndre • • • • l • • l )) 45 81 73 130 Skjæresild l l • • • l )) l l l l

Makrell ' • • • • l • • l )) - - - - N ordsj øs ild

...

)) - - 2 2

Steinbit ... >) 2 2 4 4 Islandssild l l l l l . )) 56 92 155 248

Laks ... >)

-

- - 2 Brisling o o o l o o • • )) - - - -

Ål ... )) - - - - Kryddersaltet

Skate og rokke

..

)) 9 12 29 39 sild ... l. o ... kg - - 22 990 42

Pigghå ... )} 344 455 1318 l 778 Do. brisling (an-

Håbrann • • ' l l ' . l )) 14 23 178 302 sjos) .... , . o . o . )) -

-

l 000 42

Rogn • • l ' l • • • • l >) 304 266 345 299 Annen l . l • • • • • • )) 8 8 11 11

Saltet fisk elle1'S .

Fiskefilet, frossen ialt o o . o . l • • • tonn 39 71 91 177

i alt

...

)) 328 601 894 1603 Herav:

Herav: Torsk i tønner og

Torsk l . l • • l )) 311 569 564 l 024 kasser o • • • l • • • )) - - - -

Sei • • • • • • • l • • • • ))

-

- 307 535 Do. løs i fartøy og

FJyse • • l . o . l l . l . >) 9 20 14 30 jernbanevogn .. )) - - -- - Lange l l • • • • o . l . ))

-

- - - Lange i tønner ogl

Brosme • • • l • • • l l )) 2 l 2 2 kasser ... )) -- - - --

Annen l . l • • l • • • l )} 6 11 7 12 Makrell i tønner og

kasser l l l o • • l . )) 11 12 24 30

Fisk, 1'Undfrossen, Annen o • • • l • • • • • )) 28 59 67 147

ialt • • • • • • • • l l )) 437 379 630 542 Røykt sild o l • • • o kg 80110 115 296 091 435 Hummer o o . l • • • )) 27 621 276 54 372 540

Herav: Reker

...

>> 123 473 494 219 815 899

Torsk • • • • l . l • • • )) - - 106 84

Sei • • • • l . l . o • • • )) -

-

46 35 Hennetikk, i alt .. 3 389 663 12 021 6614176 24 270

Hyse • • • • • • • • l . )) 2 2 5 4 )}

Lange l . l • • • l • • • )) - - 4 4 Herav:

Brosme • • • • • l o • • ))

-

- 19 13 Rogn o • • o • • • • • • )) 2 640 5 3 985 8 Kveite ' ' • • • l • • • )) 1 5 4 11 Røykt småsild i olje )) 1 760 915 6 549 3 6+2118 13 645 Flyndre ' • • o • • o )) - - - - Do. brisling i olje )) 569 782 2 386 1 5.57 141 6 405 Makrell

...

)) 417 347 417 347 Do. småsild i tomat )) 41208 123 144 497 414

Steinbit . l. o • • • • )) - -

-

- Do. brisling i tomat )) l 026 4 1026 4

Laks ... >) -

-

- - Do. småsild ellers )) - - - -

Ska te og rokke )) - -

-

- Urøykt småsild

Pigghå ... >) - - l l i olje ... )) 55 458 199 130 877 452

Håbrann l l • • • • • • )) 17 25 28 43 Do. småsild i tomat )) 21768 97 28 366 116

Rogn • • • • • • • o o . )) - - - - Do. småsild ellers

l

)) 491 - 49 -

Annen ' l • • • • l • • • )) - - - - Do. brisling )) )) 2 070 5 9 230 24

(9)

Nr. 17, 29. april 1948

Utførselen av fiskeriprodukter februar 1948 (forts.)

l Februar

J

anua.r-februa.r

5k~ Q)~

Varens navn

Mengde

l

Mengde

l

o o

Verdi

Q) Q)

~

1000 kr.

Røykt vårsild eller kg

storsild i olje .. )) - - -

Do. do. i tomat .. )) - -

-

Do. do. ellers .... )) 635 481 1494 659108 Annen sildeherme-

tikk l l l • • l o . o >) 5 046 21 8 046

Mjølke ... )) -

- -

Makrell l l l l • • • • )) 59 351 233 146 576 Annen fiskeherme-

tikk • • • l • • • • l . >) 51898 152 61506 Fiskeboller (pud-

ding, kaker o. l.) >) 56165 91 85 487 Kreps og skjelldyr )) 126 806 662 136164 Sildemel • • • l • • l . tonn - - -

Fiskenzel l • • • l l l . )) 40 29 90 KjøttfMmel, hval-

kjøttmel ... )) - - -

Lev erme l l • • l • • • >) 36 19 64 Tangmel • • l . o l . l ))

-

-- 5

A. C. Hardy: »Havsfiske i hela varlden.«

AlE Allheims Forlag, J)llal11zo. 1947.

l

Verdi 1000 kr.

- -

1552 34 -

539 195 1.41 741

-

74

-

39 1

Boka er en svensk oversettelse av den engelske fOl·fat- terens »Seafoocl Ships<<. Den engelske tittelen er mer tref- fende enn den svenske, og den som venter å finne en noen- lunde utfØrlig oversikt over »all verdens fiskerier<< i denne boka vil bli skuffet. Hovedvekten er lagt på beskrivelsen av en rekke båttyper som nyttes ved fisket. Anmelderen er ikke båtkynclig, men kan ikke fri seg fra et inntrykk av at boka selv her er noe for »journalistisk<< skrevet. Det synes å være litt tilfeldig hva elet legges vekt på, og skildringen av de mange ulike båttypene er ikke systematisk bygget opp.

Verre er elet at talloppgavene også bØr behandles med

· kritikk. Et par eksempler:

l forfatterens forord heter elet: »Det arbete som fiskarne utfor ar faga kant och faga uppskattat, dock skulle deras skord noclsfall kunna fada hela manskheten.« - Så vel er elet nok ikke - og elet mangler temmelig meget på det også. - V er den samlete fiskefangst utgjØr nemlig hØyst 10 kg pr. individ pr. år.

S. 167 anfØres elet etter »japanske kilder« at av hele verdens fang;st i 1931, anslått til '19 740 000 kg (åpenbart trykkfeil for tonn) utgjorde Japans andel l O 41 O 000 eller mer enn halvdelen.

Disse tall gjengir forfatteren uten nærmere kilcleangi- velse og uten reservasjoner, på tross av at der foreligger senere internasjonale oppgaver som henviser Ja p an til en langt mer beskjeden - og mer sannsynlig - plass på rang- listen. Det ville være. synd om denne boka skulle fØre til at påstanden om at Japan fØr krigen trakk opp over halv- parten av verdens fiskefangst skal få alminnelig innpass.

Boka inneholder en rekke tegninger av virkelig bygde fiskebåter - altså ikke bare »typer« - og en lang rekke

l Februar Januar- februar

'dQ) Q)~

Varens navn b.O,.c1

Mengde

l

Mengde

l

o o

Verdi Verdi

Q) Q)

~

Sel- og kobbeskin, 1000 kr. 1000 kr.

ttberedt l • • • • • • kg 82 1 39366 75 Fiskelim • • • l l l l l )) 20 000 50 35 075 92 Saltet torskerogn .. )) 902165 847 1003 518 1064 Tra-n, i alt l l • • • • hl 30494 8 458 48163 13 427

Herav:

Dampmedisintran )) 5000 1425 lO 621 3 031

Råmedisintran

..

)) 467 152 467 152

Blank tran ... >) 17 348 4217 18 219 4431 Brunblank tran .. )) l 008 257 1494 372 Brun tran l • • l • • >) - - - - Hå tran l • • • l l l l )) 3 220 l 085 3 973 1345

Kveitolje m. v.

..

)) 29 373 43 580

Seltran ... >) 1457 431 2 801. 818 Bottlenoseog sper-

masettran ... )) 499 164 l 201 397 Sildolje l l • • • • l l )) 964 242 8 309 2 046 A vfallstran og tran-

grakse l • • • • l l . )) 502 112 l 035 255 Herdet fett ... tonn 3 302 8 271 6 519 16418 Stearin m. v. l l l l kg - - 5 000 13

Fettsyrer ... )) - -

- -

beskrivelser. Den gir også en rekke opplysninger som ellers ild<:e er så lett tilgjengelige, særlig om fisket i sør- og Mellomamerika, og vil sikkert ha sin verdi for de som har nytte av slikt stoff. Men opplysningene bØr nok be- handles med kritikk.

H. Tambs-Lyche.

o~~'make yvlrA

KOBBE RSTOFF

-

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Utgitt av Fiskeridirektøren. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. Annonsepris: PristariH fåes

Langs kysten har det overveiende vært gode væ1·forhold - bankfisket til havs har vært noe genert av no1·dlig kuling. Lang kysten foregår en del srnåsildfiske. Brislingfisket

Den påtenkte organisasjon må nær- mest tenkes som en sammenslutning av mer viten- skapelige foreninger for ernæringseksperter, idet dels FN' s Ernærings- og

år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til

Utsiktene for seifiske har vært gode, ela elet har vært meget sei til s,tecle, men værforholdene har også hindret dette fiske.. Fangstene er tatt på Nordre isa

sluld~ere, i vaskeribransjen etc. Det er allerede blitt påvist at den sØrafrikanske stock- tish er et særskilt godt råmateriale for eggehviteproduk- sjon. De,t vil

Argentinas saltvannsfiskerier er i stand til å levere et antall fiskesorter i bra kvantite(.er og den nåvæ- rende produksjon kunne sikkerlig Økes til å dekke en

Det har under hele perioden vært meget sei til .stede over hele fylket og en stor seisnurpeflåte har deltatt, men Lfangstene har for de enkelte farkoster vært