37. årg. Bergen, Torsdag 12. april 1951. Nr. 15

• l

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra .. Fiskets Gang" tillatt.

37. årg. Bergen, Torsdag 12. april 1951. Nr. 15

A bonn em en t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved allE! postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ., Fiskets Gang" s telefoner 1 6 932, 1 4 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: ., Fiske nytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 7. april.

Det var gjennomgående bra værforhold i uken som endte 7. april og et betydelig fiske. I Finnmark gir vårfisket tildels bra utbytte for Breivikfjorden og fylkets midtre distrikter. Skreifisket ga bra utbytte for Vesterålen-Yttersiden og Lofoten. Imidlertid er det nå avtakende og mange reiser hjem fra Lofoten. Fra Vikna er det kom- met melding om de gode resultater av fisket der i mars måned. På Møre går det mot slutten av torskefisket, Rusetorskfisket for Helge- land-Smøla nærmer seg slutten og likeledes minker det på den gode tilgang det har vært i distriktene mellom Måløy og Rogaland på levende torsk i det siste. Likeledes går det nå hurtig tilbake med seifisket med garn for Sunnmøre og Vestlandet, men siste ukes fiske var bra. Det er blitt levert et par håbrandfangster. Ellers meldes det om mindre rekefiske siste uke og om smått hummerfiske. I Finnmark ble det tatt endel lodde og sild og for Sunnmøre-Vestlandet litt vintersild og forfangstsild.

] orskefiskeriene:

Om torskefis!?et i FinnJJwr!? mekles at dette gL:

jevne om .i:kke særlig store ·fangster i Bre:iv,ikfjorden og des8u,ten t'il dels bra utbytte for lVIidtfinnmank.

Ukefangrs·ten av torsk lb,le på

1660

tonn og i alt er det under vå'l"f,isiket 1ilandbra:kt

2853

tonn mot

2290

tonn i fJor sam.me tti<d. Det er hengt 927, saltet

1842,

.iset etc.

84

tonn, produsent

1598

hl drumptran, saltet

370

og i·set

665

hl rogn. I fi,sket deltar det

695

båter med

2880

mann. Det er frenlimØtt

123

kjØpere,

13

pro- duksjons- og s'a1111virkelcvg san1t ,i dr:ift

53

tranda.m- pener.

hengt

178,

1sahet

4291,

'iset etc.

833

tonn, procl.

3418

hl dan1ptran, sal,bet

582,

·iset 2687 hl rogn.

Troms:

ukda.ngs.ten var

39

tonn (hovedsakehg fisket i J--fiHesØy) og 'l alt er elet fisok:e1~

5302

tonn, hvorav

Vesterålen-Yttersiden:

De store lo.clcleforekomstene utfor V est.erålen synes ikke å ha hat1t noen avgjØrende innfly.tels.e 1)å fi,sket.

l

uken h1e det for AndØya oppsynsdistroikt tatt

41

tonn 1i uikefangst, for Nyksnncl

186 t.,

BØ

18

tonn, Borge

213

tonn og· Gim:sØy

114

tonn. I aLt er det for 'l esterålen fisket

6081,

for Ytttersiden

3478

tonn - tils.

9559

tonn mot

10 383

tonn samtidig i .fjor. Det er hengt

2954)

'saltet

4763)

·i·set

1842

tonn, pr.od.

6470

hl clan1ptran, saltet

2030

hl a:ogn (derav su!k- kers.

281))

hermet,i.sent

1363

og ·isd

3002

hl.

Lofotfisket har vært avrt:aJkencle og ~Sies nå (

10.

mars) å være under fuM a,vvildting for not- og Juksa-

Nr. 15, 12. april 1951

brukenes v.edkom1111ende. Fis:kepartiet i s1i·ste uke ble i.midlerticl betycle'lig med 17 918 tonn i partiØkning.

Det er nå i alt fisket 106 529 tonn 1not 66 368 og 64 262 !tonn -san1tidJi1g ·i 1950 og 1949. Gjennam-

s.ni~ttsf:angsten for å~rene 1941-50 var

77

996 tonn.

Av årets fangst er det hengt 39 192 t.onn, salt·et 60 186, 1iset etc. 7151 tonn, produs.er.t 82 316 hl damp- tran, sa.ltet av rogn 37 528

h1,

suk1kers. 3251, her- nmt:isert 7147, fer,s:k 1986, frosset 5633 hl. I fisket clelrtok elet ·den

7.

apl··il 4085 båter .med 17 496 mann (i fjor 1308-5143), hvorav 111ecl garn 533-3462, liner 648 - 2801, jn;ksa 1956 - LJ-133 og not 948 -- 7100. Arets fangst f.ordeler seg

1Jå

s.in side med

20

207 tonn

på

g31rn, 10 856 tonn på line, 12 175 tonn på juksa

.01g

63 291 tonn på not. Av kjØpere var det

til

'stede 346 ~stykker, kjØpefartØyer 64, tranda11nperier 69. F<i~skevekten Lig.gc·r melLom 350 og 450, leverhol- digtheten på 780-1000 med tranprosent gjennom-·

snittHg 52.

På

JI elgeland er partie.t nå ik01111111et opp i 85 tonn :mot 178 tæ111 i Æjor.

]/~ iknafisket har 1i tiden 12. mar,;-31. mars S'lått godt til og har g-itt ~angst i deJtte ti.dSJrom på 402 tonn. Ddtakels~en var på 182 båter, 545 •mann. Fisken veiet 280-380 kg .pr. 100 ·stk. I alt er det f.i.sket 42.) tonn, hvorav hengt 134, saltet 29, iset etc. 260 tonn.

D,et

er n1ang¹e år ·siden fisk.et i Vikna har gitt såpas1s utbytte.

I

Sør-Trøndelag va·r .u:kefangsten 31 tonn, i

aH

er det fisket 205 tonn.

1VJ ørepartict nådde opp .i 3228 tonn mot 2299 tonn i fjor og 2681 to1111 i 1949 SaJ111tildi.g. Fis[<et va·r sterkt a:vbakende fren1 gj enn01m uken og oppsynet bLin: hevet 10. apr;i,l.

Av

fangsrten ·er det saltet 350, iset etc. 2878

•tonn (derav her.m. 831) pt<ocl. 1394 hl tran, salrt:e'.:

278

hl rngn, i,set

977 hl.

Laindets sa-rnlede torskefiske har et utbytte pA 139 003 tonn llnot 101 584 tonn .i fjor

og

89 260 tonn

L 1949 sau11tidig. l årene 1941-50 var gjennoil11·- snittsUJt.by.tJtet .på samn1e tid 11 O 088 tonn. Av årets fa11.g'St er det hengt 45 046 to1111, saltet

78

794, 1:set de. 15 163 tonn, pr.oduse11t 100 985 hl datnptran, an'VIe11Jdt l 070 h'1 lever til annen tran, ·SJa1tet .av r01gn

45

402 hl, ·i·s·et og !hermetisert etc. 25 356

hl

n1ot .i ijor: 28 331 -59 481 - 13

772-

62

729-

161 -- 36 280- 17 455.

Pi·nmnark:

Ute11om torskefangsten ble de.t i forlØpne uke fisket 58

tonn

hyse,

6

tonn

s<e1i,

14 tonn kveik, 112 tonn steinhit, 2,3 tonn blåkveite samt litt uer, bros- rne etc.

Trmnsø:

Utenom re:kef.isd<:et foregår det i.kl<:e noe 1is:ke av betydning. De :s3Jmlecle rtilfØrsler a.v fis•k og reker i siste uke var på 18 tonn.

Andenes:

Lodden som S¹tår utenfor haJr ikke .gjort noen for- andringer f.or tors.l<ietisket, der,i1111ot er det mer sei til stede, og e11 vil nå prØve seigarn. I uken ble det ilacnd'bra:kt 44 tonn torsk, 6,7 tonn .sei,

l ,2

tonn iange/br.os:me og

7,8

•tonn uer.

Levcndefisldagets omS;etrring av torSJk fra streknin- gen I-Ie1gelancl-S.m}6·1a va;r i sis1te uke 60 tonn, hvorav til JVIosjØen 5, Tt,ondhei'm 25 og Bergen 30 tonn.

Rusefi·sket næn.11er seg

nå

hurtig SJin avslutning.

i11ørc og Rmnsdal:

Det går nå hurrti<g .tHhCllke -også med seifisket med garn. P:arniØkningen siden forrige melding hli'r pØ 1186 t-onn, hvilket skyldes 1nånedsn1ddinger fra HerØy og Grip. Av partiet nevnes

5

tonn fjordtorsk, 986 tonn sei (derav HerØy i ,mars 841 tonn), lange 24, bros1111e 28, hys:e 50, 1<lveite

7,6, hå 37

og .skate 11 tonn.

Nfåløy:

SnØre-og garnseifisket i Bre1111anger beskrives .som mindre godt. Den 'SCM11lecle fiskefangst ri distrikltet var på 360 tonn, hvorav

8

tonn torsk, 300 rtonn sei, 3 tonn lange, 2 tonn :bros'lne, 3 tonn hy.se,

l,

5 tonn kveite 01g 32 t-onn pigghå.

l-1 ordaland:

Seif·isket minker

nå

hur-ti·g

a:v.

I ukeni lØp

ble

elet i fylket ilanclbrak1: ca. 60 tonn sei, 10 tonn lev.

tors:k og 8-1 O to1111 brosme og lange (linefisk).

Rogaland:

Det v.ar en .meget bra fangstuke tros.s et par '1-uske- værsdager, men nå regner en at seifisket vil ebbe ut.

·ukefangsten bestod i 250 .tonn sei, 5-6 tom1 dØd e>g 5-6 t·onn levende rtorsk

Skagerak~~'JISten:

Det var en del rus.kevær og derfor mindre bra fiske.

Det hl·e i1Landbrakt 40-50 tonn

fi!S

¹k og ca.

5

tonn si~ld.

H åbrandfisket:

Det opplyses at to fartØyer

er

innkom:met

med 8,5

og 5' 5 tonn ri .fangst.

Forts. s. 166.

Nr. 15, 12. april 1951

Rapport nr. 10 om torskefisket pr. 7/4 1951.

Kg fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

Uke- Tran- An-

An- Total-

Distrikt fangst ¹⁰⁰ stk. tall

tall fangst Hengt Sal fet pro- fiske-

fisk Hl. lever sent fark. ^mar~n tonn sløyd

l tonn tonn tonn

finnm ar kvin ter fiske -

-

l

- -

u)Ggsl

^{2880 10819 1623 7315}

Finnmark yårfiske. 1660 350 800 45 2853 927 1842

Troms ... 39 450 950 50 8 59 5302 178 4291

Lofotens opps.d ... 17918 350-450 780-1000 52 2) 4085 13) 17 496 106529 ³)39192 12)60186 Lofoten forøvrig .. } 605 300-510 800-1000 40-57 280 - 9559 2954 4763 Vesterålen ...

Helgeland-Salten .. 47 -

-

^-

-

^{- 85 37 -}

Nord-Trøndelag .. 402 280-380 - - 182 545 423 134 29

Sør-Trøndelag .... 31 ^- - -

s3o[

- 205 l 18

Møre og Romsdal. 189 350-400 750-900 50-54 2627 3228 ^- 350

-~--- -

Tils. 20891 - ^- - -- - 139003 45046 78 794

Sammenlikning med tidligere år.

År

1951 til ⁷/ 3

1950 - ^8/4 1949 - ⁹/4 1948 - 10/4 1947 - ^5/4 1946 - ⁶/4 1945 - ⁷/4 1944 - ^8/4 1 1943 - 10/4 1942 - 4/4 1951 .... . 1950 .... . 1949 .... .

År

Finnmark

Troms Lofotens Vinterf.

10819 11968 8246 10210 12667

-

915 3700 4642 5104 815 3419 2246

l

Vårf.

l

^{2853 5302}

l

2290 7807 1617 4672 907 9812

- - 17411 - 11892

- 3665

496 2757 1132 14816

- 6323

1

347:211361 _{716 1871}

l

515 1182

Anvendelse iprodnkter

~~A cA

l ...-.

~::ei

~.el

s

^{p 1-c Vp~ V 0.0+' o Q) 0/) O+'}

opps.d.

106529 66368 64262 65223 133236 120867 61415 75504 50432 70253 25374 15711 14984

~~ _{p p}

l

l

Tonn sløyd torsk

Lofoten Helge- Nord- Sør- Møre

forøvrig land- og

ogVester- Salten Trøndel. Trøndel. Romsdal ålen

9559 10383 7104 11057 23337 19229 9587 9930 7733 11346 2194 2197 1702

4-l V p

;t:!p

l

l

85 423

178 -

210 54

437 102

595 278

715 279

721 339

891 359

234

l

²⁰⁹

277 83

1000 stk.

1ll

^{1: :}

l

4-l ^V ~:a ~:a

~rn~

~ ~ ~

s

^{p 0.0+'} O V

205 291 414 598 1226 1862 1618 1717 1045 752 52 73 107

l

³²²⁸

2299 2681 3437 2420 4449 6321 4121 1962 1934 831 647 732

Lofoten

~ ~

^{J 100 stk.}

l

æ i\" l

^sløyd

V O ro o ~..!:l.s

ro ro ~ ~ ro _~;t:! P:::.~ ^{ro ro ~;±:!}

~~-~ jro.P ro :r:+> ^U)+' _{0.0 ~b ro} ^{[l.; ~-<} fh;k veier

-1-' IJl o . ^(/)

951 til ⁷/4 100985 1070 !45402 25356

l

^{39192 60186} l ^{7151 l} 823161 407791 147661 . 350/450 950 - ⁸/4 62729 161 36280 17455 24246 36041 6081 44467 28687 7713 360/450 949 - ⁹/4 48280 155 25626 17975 10409 29206 24647 37782 21165 10842 390/430 948 - 10/4 44758 1955 20408 25051 8596 42342 14285 28952 16966 13659 360/400 947 - ⁵/4 96548 4121 39189 29987 37805 82849 12582 71029 27756,16043 350/400 946 - ⁶/41 8801 2244 68041 18739 36503 74443 9899 70097 54146 9403 330/390 945 - ⁷/4 38411 363 27374 24185 12937 19222 29256 303H 23477 15130 330/390 944 - ^8/4 36960 222 25580 38203 9935 22987 42582 30155 22317 28646 320/400

Damp- ti1

Fersk tran Saltet Fers.J.c

fross. annen m.m.

tran

tonn hl. hl. hl. hl.

-

1881 ⁷)5616

-

1144 1662 84 1598 15 370 665

833 3418 - 582 2687

7151 82316 - ⁴)40779 ⁵) 14 76 6

1842 6470 713 ⁶)203011)4365

48 133 - 14 76

260 40 327 205 26

186 - 10)15 - 1)132

8)2878 1394 - 278 ⁹)977 - - - - 15163 100985 1070 45402 25356

l Anvendelse torsk Tils.

Hengt!

tonn

139003 1145046 101584

89260 101783 191170 160204 83666 99475 72533 96072 34248 24676 21537

28331 13028 10929 43183 40464 14110 10616 4083 17865

l!

109181 6889 3130

Saltet tonn

78794 59481 34662 56547 115177 97299 21652 25086 9277 35338 19496 14447 8274

l

Deltakelse Fersk

og fr oss.

tonn 15163 13772 41570 34307 32810 22323 47904 63773 59173 42869 3834 3340 996

Kg fisk pr. hl

Kjøp•

l Fi<k•·l , l ~

^1j

lever fart. fark. Fiskere ~ [

780/1000 !l 64 4085 1174961 52 800/1000 12 1308 51431 51 950/1070 35 2281 9548 49 960/1110 13 1786 7534 38 950/1090 38 2941 9650 48 900/1070 80 5125 18746 47 1000/1170 30 4042 14124 45 1050/1250 33 3093 11650 45·

1 1 1 l 1 1 1 l 1 l

943 - 10/4

942 - 4/4 2166611242

34871 1820 21390 123643 35968 23828

3339¹ 7126 39967 16608/ 28677 24970 l

15488 18393117680 333/393 11241/146~ 45 3086 12657 40 23585 30776 15946, 300/430 1000/ 15001 61 3235 12334 33-47

1000 stk.

1951 .... . 1950 .... . 1949 .... .

- l - l - l - l

^{93751 14309}

l

- - - --- 5683 8412

- - - - 244 7 6834

~~~~ ^{l -- l l ·-- l}

1) Herav 13 hl til hermetikk. 2) Herav 533 garnbåter, 648 linebåter, 1956 juksabåter, 948 notfartøyer, hvorav i Øst- lofoten 289/137/993/788, Vestlofoten 234/404/959/139, Værøy og Røst 10/107/4/21. I fiskeværene er det fremmøtt 346 land- kjøpere, 64 kjøpefartøyer og i drift 69 trandamperier. ³) Herav 166 tonn rotskjær. ⁴) Herav tungsaltet 37528 hl, sukker- saltet 3251 hl. 5) Herav til hermetikk 7147 hl, ferskrogn 1986 hl og til frysing 5633 hl. 6) Herav sukkersaltet 281 hl.

7) Herav hysetran 151 hl. ⁸) Herav 831 tonn til hermetikk. ⁹) Herav 349 hl til hermetikk. 10) Dessuten 165 hl lever sendt fersk. ¹¹⁾ Herav til hermetikk 1363 hl. 12) Herav 83 tonn saltfilet. ¹³⁾ Herav på garnbåter 3462 fiskere, linebåter 2801, juksabåter 4133 og notbruk 7100. 14) Av landkjøpere er det tilstede 123, av produksjons- og samvirkelag 13. Det er i drift 53 trandamperier og meierier.

Nr. 15, 12. april1951

Fetsild- og småsildfisket

1/1-7/4 1951.

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-S tad Siad- Rogaland Samlet fangst Fetsild

l

hl Fersk eksport ... 251 Saltet ... 5 Hermetikk ... _'.

-

Fabrikksild ... 11304 Agn ... 790 Fersk innenlands ... 13

I alt 12 363

Svensk fiskerioversikt.

Småsild hl

341

-

11339 166153 l

1105 - 178 938

Ut-

landet.

Fetsild hl

- -

-

- -

-

-

IfØlge »Svenska V åstkustfiskaren<< av 25. mars hadde været de siste uker hatt dårlig innvirkning på fisket.

Mange <w trålerne iors$',kte uke etter uke på sildefisket, men da resultatene ble stadig avtakende, tok flere fisketrål om- bord og har forslokt i N orclsj Øen, nord for Hanstholmen og noen også ettEr torsk i Kattegat. Flere båtlag hadde måttet tilbringe flere dager i norske og danske havner på grunn

<XV uvær. I det store hele ble fangstene derfor små og til- fyirslene under elet normale. Noen :få båt lag gikk til Eng- land med fangstene. Til å begynne med var prisene til dels hØye, men falt senere betydelig. Hysen gikk best unna.

No en båter har begynt med torskefisket i ØstersjØen.

Det har måttet utferdiges særskilte bestemmelser for dette fiske, da en altfor stor ansamling av vestkystfiskere skulle kunne forvolde kaos på mottakstedene på sØrkysten.

Trålfisket i Skagerak anses som avsluttet. Sluttseson- gen falt uvanlig uheldig ut. Silden gikk ikke som andre år opp på banken, hvorfor bunntrålerne ikke kunne få tak i den.

Under tråling etter fisk i NordsjØen, især i nærheten av den såkalte »Merlspikeren« har fiskerne i noen tilfeller funnet sildestimer med sine ekkolodd. Noen trålere tok derfor flytetrålen med seg for det tilfelle at det skulle fremby seg en anledning til sildefiske. To trålere fra ØckerØ oppnådde da også i midten av mars å få ikke mindre enn 110 kasser stor sild i lØpet av et lO-minutters trålclrag.

Det var imidlertid meget dårlige værforhold ved anlednin- gen, og da stormen tiltok i styrke ble fisket de nærmeste dager umuliggjort. Det ble imidlertid ytterligere gjort noen drag med mindre fangster. Silden ble solgt i Danmark.

l

^{Småsild Fetsild}

l

Småsild Fetsild

l

^Småsild

hl hl hl hl l _hl

- - - 251 341

-

-

^{- 5} -

83 - - - ₁₁₄₂₂

195 - - 11304 166 348

- -

^{- 790} 1105

-

- -

^{13 -}

278

-

^{- 12 363 179 216}

På et styremØte i Vastkustfisk har elet vært diskutert å innstille brislingfisket totalt fra 15. april. Det er meningen å oppta forhandlinger med de danske fiskere om felles opp- tl·eden, idet det her gjelder mulighetene til å få beskyttet brislingen den tid den er rognbærencle.

De fiskere som akter å drive sarclinfiske (småsildfiske) til sommeren har nå innledet forhandlinger med hermetikk- fabrikantene angående prisene på sarclinsilclen. På grunn av de stadig stigende priser på fiskeriutstyr, ikke minst på redskaper, har fiskerne krevet en prisforhØyelse som 1

noen grad kan kompensere for fordyrelsen.

Svensk frossentorsk til Israel.

Av en artikkel i >-'Svenska Vastkustfiskaren<< for 25.

mars fremgår elet at Svenska Orientlinj ens motorskip »Vin- g·alancl« nylig blant annet hadde innlastet l 00 tonn hurtig.

-frosset torskefilet bestemt til Israel. LeverandØren var Kooperative Forbundet og produsenten Blekinge Andels- fisk i Karlskrona, hvorav halvparten eies av den faglige fiskerorganisasjon og halvparten av Kooperative Forbundet.

Mottakeren var KF's isrealitiske motstykke i Tel Aviv. Med neste skipsleilighet skal elet skipes et liknende parti, skri- ves elet.

Økning i den amerikanske filetimportkvota.

I lØpet av 1951 vil elet bli tillatt importert til USA av inntil 29 239 808 pund bunnfiskfileter etter en tollavgifts- rate av l 7 !8 cents pr. pund.

I 1950 var elet under denne tollsats tillatte kvantum satt til 26 235 738 pund. Kvanta som importeres og overskrider kvoten belastes med 2~ cents pr. pund i toll. Det er en rAming i konsumet av fisk 1 USA, som er årsaken til at elet tillates stØrre import til laveste tollsats i 1951. Den sam- lede filetimport i lØpet av 1950 antas å ha utgjort vel 66 mill. pund, hvorav Kanada var den stØrste leverandØr.

( Canaclian F isherman - mars 19 51).

Kanadas fiskerier under gjennomgripende forandring.

Beviser for den betydningsfulle omveltning som finner sted i fiskerinæringen over hele Kanada, ble anfØrt av

J.

\Vatson Mc. Naught - en av fiskeriminister Mayhews nærmeste medarbeidere - i en tale i Charlottetown.

Han kom her inn på de nye rtyper av draggere ( smatraiere) c!g andre båter, som var blitt utviklet på begge kyster, pas- sende for de der foregående spesielle lokale fiskerier. »På Atlanterhavskysten i år.«, sa han, »-vil våre trålere forsØke radar for å prØve dens virkning og verdi under fiske i tåke.

I Otta1va har vi i lØpet av de par siste uker sett demon- strert de nye små marine-dieselmotorer, som er konstruert av National Research Council med henblikk på å fremme bedrin-

~~·en i fisket fra småbåter. I våre tilvirkeranlegg for både fersk som frossen fisk, hermetisering, salting. rØking og tØrking er en teknisk revolusjon likeledes under full utvikling. For- bedringer i pakning og distribusjon fØlger skritt i skritt, og jeg, blant mange, kan ikke forstå annet enn at fiskerinæ- ringen må kunne se frem til annen halvpart av elet tyvende århundre med trygg tillit.« ( Canaclian Fisherman - mars 1951).

Ny pakning for Nyfundlandsk klippfisk.

DistributØrer av nyfundlandsk klippfisk i Puerto Rico har uttrykt Ønsket om at alle leveranser av »shore fish« må være pakket i kasser med et nettoinnhold på 100 lbs. Da de fremsatte denne anmodning, gjorde distributØrene opp- merksom på at de tidligere brukte store fat med innhold på 4 quintaler1 nå måtte anses som gammeldagse og uprak- tiske. DirektØren for NAFEL herr F. A. G. Laws uttalte at kj ppernes Ønsker måtte gå foran alt. Mens det var umulig

:l

gjennomfØre forandringen med ett slag, håpet en at elet ville bli mulig å arbeide seg henimot leveranse av et kasse- tall på 100 000 i 1951-sesongen. (Canaclian Fisrerman mars 1951).

Portugisisk kunstig tørkeanlegg for fisk.

Fisheries Council of Canada Bulletin for 9. mars siterer en amerikansk rapp01·,t fra konsulatet i Lisboa, hvorav det fremgår at Portugals fØrste anlegg for kunstig fisketØrking, beliggende i Alcochete tvers overfor Lisboa på den andre side av elven, ble åpnet den 27. Januar. Det kunstige tØrke- anlegg, hvis metoder bygger på portugisisk-italienske pa- tenter, gjØr bruk av temperert luft, som fordeles ved hjelp av store elektriske vifter. Anlegget har en kapasitet på 21 tonn torsk i en prosess, som tar 36 timer. Ved siden a·,r dette anlegg er elet også blitt utbygget et areal for soltØrking

ZtV fisk, hvis kapasitet er på 240 tonn. Det nye tilvirkeran·- 1egg har også kjØlelager for saltfisklagring med en kapasitet

pa

3600 tonn.

Nordkalifornias sardinsesong mislykket.

Det har vært ytterst små sardinforekomster i N orclkali- forniske farvann i forlØpne sesong. Industrien gikk derfor til betydelige oppkjØP fra Sydkalifornia med påfØlgende kostbar autofrakting.

lVIontreys 16 hermetikkanlegg mottok til fremstilling i alt 53 11 O tonn sardiner til en verdi på fØrstehåncl av tils.

$ l 855 000. Imidlertid ble bare 18 000 tonn herav iland-

Ilandbrakt fisk til T r o m s ø mars 1951.

Fiskesort Mengde Iset tonn tonn Torsk ... 95 31

Sei ... ... - -

Brosme ... ·l lO - Hyse ^t . . . ' 83 51

Kveite ... 2 2

Gullflyndre ^{• • l l} 2 2

Smørflyndre ... 2 2

Uer ... 20 20

Annen ... 4 4

Reker ....

...

116 116

I alt 334 228

Nr. 15, 12. april 1951 tiden l. januar-31.

Anvendelse

l

^Filet

l

SaltetiHengt tonn tonn tonn

58 2 4

- - -

- 9 l

31 - l

- -

-

- - ^-

- - -

-

-

^-

- -

^-

- _{- - -}

-

_{- -}^-

89 11 6

83 hl torskelever, 20 hl hyselever, 29 hl rogn, hvorav 16 hl iset.

Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden l. januar-31.

mars 1951.

&

Anvendelse Fiskesort Mengde

l l

Iset Saltet Hengt

tonn tonn tonn tonn

Torsk ... l 061 256 489 316 Sei. • • • • • • • , • • l . l 707 194 392 121

Lange ^l • • • • • • •

t

₃ - 2 l

Blålange ... (

Brosme • • • • • • l • • l 26 11 2 13

Hyse ... 32 29

-

³

Kveite ... ^-

- - -

Svartkveite

...

- - - -

Uer • • • • • • l • • • • • • 2 2

- -

Steinbit ... - - - -

Annen fisk ... 3 l l

l

l

I alt 1834 493 886 455

Leverkvantum 2639 hl, hvorav damptran 1349 hl, rogn- kvantum 647 hl, hvorav 277 hl iset.

brakt i Monterey - elet Øvrige tilfØrt pr. lastebiler. Det ble pakket 753 153 kasser herm. sardiner. Transportomkost- ningen sies å utgjØre $ 700 000, som ble båret av fabrikan- ter og fiskere i fellesskap.

Som fØlge av den utilstrekkelige råstofftilgang pakket industrien også andre fiskesorter samtidig. Montereyfabrik- kene mottok blant annet 15 500 tonn makrell og pakket derav 325 000 kasser hermetikkvare. JVIakrellpakningen be- tegnet ny produksj onsrekorcl for dette sted. Råfiskprisen Yar $ 40 pr. tonn.

Utlandet. Forts. s. 166

Nr. 15, 12. april 1951

Fisk brakt i land i M ø re og R o ms d a l fylke i ·tiden 1. januar-31. mars 1951.

Fiskesort

Torsk¹⁾ . • . . • . .

Sei ... . Lange ... . Blålange ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite . . . . Gullfl .. rødsp.

Smørflyndre .. . Uer ... . Skate og rokke Annen fisk ... . Håbrand ... . Pigghå ... . Makrellstørje ..

Hummer ... . Reker ... .

Mengde

tonn 426 2 616 94 123 224 17 14 l l 56 42 3 1474

21

Anvendelse

tonn tonn 425 1462 990

51 38 85 19 224 -

17 - 14 -

l l 56 - 42 - 3 - 1472 -

21

tonn tonn

80 l 83 5 19

tonn

l

2

_K_r_ab_b_e_._. _ .. _._._. ₁ ^{_ _ _ _} ₁ ^{_ _ _}

---=-1-=----=---=-.

I alt 5112 3 874 l 047 80 108 Herav til:

Ålesund ... . 2 501 338 146 22

1998 428 75 Kristiansund N.

Smøla ... . Bud-Hustad

Ona-Bjørnsund 96 Bremsnes . . . 436 Haram... 32 Søre Sunnmøre 1114 Grip . . . 118 Kornstad. . . 309

333 122 20 96 -

l 4 2 415 4

32 - 457 592 108 - 293 16

1) Ålesund utenom oppsynstiden.

Leverkvantum 1 915 hl. Rogn 224 hl.

O v e r s i k t, forts. fra s. 162

l l

untmerfisket:

5 l 20

12 65 lO

3

3

Hummerfisket som er be:gynt igjen på Stavanger··

kanten beskrives >S0111 meget s1mått.

Reli:efiskct:

SkC~Jgeraikkysten ,melder om en ukefangst på

5000

kg reker. Rogaland hadde ca.

2000

kg, lVIålØy ble til- fØrt

600

·kg, lVIØ.r~e

1700

kg (pris kr.

3)

og TrorrnsØ

11 000

kg, pris kr.

1,50-2,20,

gjennon1snittlig kr.

1,70.

Vintersildfis.ket:

Sesongen hle avsluttet den

5.

april kl.

24

etter at det 1i uken hadde vært ta,t1t noen ~sntupefangster av

torfa111gstsildHgnende kvalitet

,i

elet nordl. Sogn og Fjor.clane og på SØre-SunnmØre. Det senest oppgivn'=

tall

for 1totalf.angst er på

9 003 531

hl.

ForiangS~ts-ild:

Det foregår snurpe- og landnotfiiSke på S)6re-Sunn ..

rnØre i Vannylven, hvor elet er fis:ket .tils. nærmere

4000

hl siden vintersildfiskets avslutning. Det ha:t også ~vært tatt noen fangster i FrØysj Øen.

Småsild fisket:

Nordpå er det blitt twtt l:itt smås1ild i }'innm:ark, n0mlig

1300

hl på La:ksefjorcl og

400

hl på Langfjord i Alta.

Loddefisket:

Av lodde er det i Finnmark blitt stengt

8700

hl ved SØ,rvær

·l

SØrØysund. Både silden og lodden leve- res til sikloljefabri,kker.

Jsha'Vsfangsten:

S elfan:gerne ~l<!olnm·er nå hjem fra V este ri/Sen med s·ocle fangster.

I

ulæn kom fØlgende båter

tll

Åle- sund: Sja:nnØy

3300

:dyr,

90

tonn :spekk, Furenakk

2200

dyr,

45

tonn spekk, Flems·Øy

3400

dyr,

85

tonn

~pekk, Polhavet

4700

dyr,

72

tonn spekk, RundØy

2400

clyrj

50

tonn spek1k, Hvalrossen

4600

dyr,

70

i.10nn 1s,pelztk. Både »Fur•enalkk« og »RundØy« haldde 1nåttet avbryte fangsten på g1runn av banglekasj er.

Det opplyses

at

» Pola!rstar« er ventende fra N yfuncl-

lancl

de aUer fØrste dag'er nwd ca.

18 000

dyr.

Til Trom.sØ er .fra V ester-'i's,en kom.met »Polar- fisken« 1111:ed

3700

dyr og

90

t.onn ~spel~k saJmt Sel- J,isk n1ecl

2100

dyr og

30

tonn spekk.

Samlet resul~ta.!l hittil blir der<med 28

100

cly.r og

5 77

tonn spekk

Utlandet (forts. fra side 165.)

Kalifornias størjefiske i 1951 begynte rekordmessig.

Januar 1951 ble den stØrste januarmåned i Syclkalifor-- nias sty1rjepaknings historie. Det ble levert 13 886 tonn

~:tØrj e til hermetikkfabrikkene, hvis procluksj on utgjorde 542 700 kasser. Arsaken var at elet ved årets begynnelse lå flere tusen tonn stØrje i ldippernes lasterom i de fm·skjel- lige havner, som bare ventet på å hli losset. De ^klippen~, som var ute på feltene fØr årets slutt, sØkte heller ikke som

\ anlig til lands i helgen, men ble liggende ute for å kom- plettere.

I lØpet av januar lot fabrikkene sine flåter stikke til sjØs påny, etter at en del av båtene hadde ligget inne siden i november måned. Imidlertid ble utseilingen innstillet al-

lerede den 21. januar, da AFL-forbundene både av fiskere og maskinister fremsatte krav om liØyere andel i klipper- flåtens fortjeneste. Årsaken synes å stå i forbindelse med

den usikkerhet som er oppstått innen flere grener av fiskeri- næringen på grunn av fastlåsingen av visse deler av pris- nivået og prisdannelsen ifØlge de nyeste regjeringsclekreter.

(Fra The Pacific Fisherman- mars 1951).

Fremskritt i Kanadas kommersielle fiskerier 1900-1950.

For 50 år siden i 1900 var omsetningsverdien av Kana- das fiskerier $ 21 500 000. ForelØpige oppgaver viser at den tilsvarende verdi i 1950 utgjorde over $ 180 000 000. Frem-- gangen i årlig verdi har vært stadig gjennom hele det halve århundre med unntak av nedgangen i depresjonsperioden 1931-34. Det må imidlertid bemerkes at den stØrste frem- gang ¹ årsavkastnmgen har funnet sted i de 10 siste år.

Tall ene fØlger nedenfor : 1940

1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949 1950

$ 45 118 887

» 62 258 997

» 75 116 933

» 85 594 544

» 89 439 508

).'> 113871100

» 121124 732

» 123 900 303

» 139 776 920

» 166 000 000

» 180 000 000

(Oppgaver for Nyfundland er inkludert i tallene for årene E149 og 1950, ela dette lands fiskeproduksjon hadde en verdi av henholdsvis $ 33 000 000 og $ 30 000 000. Tal- lene for 1949 og 1950 er beregnete).

Laksefiskeriene i British Columbia innehadde lederstil- lingen for 50 år siden tett etterfulgt av Atlanterhavskystens torsk, hummer og sildefiske. Forholdet er fremdeles det

~:amme.

I 1900 var verdien av British Columbias fiskeproduk- sjon $ 4 878 000 og Nova Scotias $ 7 809 000. Siden 1911 har imidlertid Stillehavsprovinsen overgått Nova Scotia i 2xlig fangstverdi, og har i de senere år bidratt med nær- mere 50 pst. av Kanadas samlede fiskeritotal. For 1950 be- regnes British Columbias fiskeriavkastning til $ 66 000 000, hvori laksefiskeriene er den ledende enkeltpost.

Samtidig med at et hØyere prisnivå har hjulpet til med Økningen av den senere tids årsverdier, har det også vært Økning i fangstmengden. De samlede torskefangster i 1900 var på omtrent 93 000 000 pounds. I 1947 ble elet fisket 232 000 000 pouncls. Laksefangsten lå omkring århundre- dets begynnelse på 50 000 000 pounds og var i 1947 på 164 837 000 pounds. Sildefangsten i 1900 var på tilsammen 50 000 000 pounds sammenlignet med 361 888 000 pouncls.

Kveitefisket var av lite omfang for 50 år siden med en års- fangst på 3 789 000 pouncls dengang mot den nåværende på uver 26 000 000 pounds årlig.

Det har ikke bare vært stØrre og mindre generell Økning i fangsten av mange populære sorter ( ennskj Ønt noen vari- anter særlig av .ferskvannsfisk har vist nedgang eller holdt seg statiske), men det fiskes og selges også i dag mange slags fisk, som det var liten eller mgen omsetning av i l·egynnelsen av 1900-ålene. Pilcharclfisket, stØrje-, sverd··

fisk-, pigghå-, og forskjellig slags flatfiskfangst, tillikemed

Nr. 15, 12. april1951

Verdien av utførselen av fisk- og fiskeprodukter, hval- fangst og andre produkter av fangst i januar 1951.

Fisk og fiskeprodukter

Sild og fisk ... . Hermetikk ... . Dyriske f6rstoffer, unntatt hvalkjøttmel . . . . .. . Tran i alt ... . Po1ymisert og raffinert sjø-

dyrolje til matbruk (også hval og sel) ... . S j ød yrol j e, annen . . . . ... . Malerolje av sjødyrolje ... . Sulfonert sjødyrolje ... . Fiskelim ... . Rogn, saltet. . . . ... . Melke, silderisp o. a. prod.

I alt Hvalfangst:

Hval og kobbekjøtt ...

Hval, sperm. og bottlenose- olje, rå ... . Produkter av sperm. og

botlenoseolje ... . Herdet fett ... . Degras ... . H valbarder ... .

I alt A n d r e p r o d. a v

fangst:

Selolje, rå ... . Skinn av sel, kobbe og klapp- myss ... . Hu derav hvalross og hvitfisk Hvalrosstenner . . . . . . .

Il

I alt

Januar 1951 Verdi 1000 kr.

40124 8 467 l 705 4 014

1217 112 158 25 39 59 95 56 015

146 l 037 8 ~ll9

7 5 10114

67 38 .30 135

:nusliug og krabbefangst og fangst av andre sorter fisk og skalldyr har utviklet seg til fiskerier av betydelig verdi.

Pigghåen for eks. som engang ble ansett som verdilØs og en pr::st for fiskerne etterstrebes nå for leverens skyld, hvorav det ekstraheres verdifulle vitaminoljer til årlig verdi av over l million dollars.

Fiskemel- og olje'/.Jzdztstn:: Mel- og oljeindustrien har utviklet seg i forholdsvis nyere tid. Me.ns sild og pilcbard-;

benyttes i sildolj eindustr i en i rund tilstand, består vesentlige mengder av råstoffet ior Øvrig i fiskeavfall, som ticlliger~

1Jle kastet bort, men nå innbringer mellom l og 2 mill. dol- lars årlig. Fiskeoljer, både medisinske (vitaminoljer) og industrielle hadde i 1947 en omsetningsverdi på nær vecl

$ 5 000 000. I 1900 var verdien ~ .~32 000 og omfattet 1 wveclsakelig torskelevertraner.

For 50 år siden var mekanisk fiskefrysing et ukjent be- grep, skjØnt vinterfanget naturlig frossen fisk ble omsatt overalt i landet hvor det var transportmuligheter og rime-

Nr. 15, 12. april 1951

MYRENS MODERNE MASKINER

Henvend Dem til

for sildolje- og si l de mel fabrikkene

Koker. Skrupresse. Slamsil.

Vibrasjonssil. Grovsil. River.

Damptørke. Gjennomfyrings- tørke. Sildemelmølle. Fiske- melmølle. Kryddermølle. Fin- knuser. Råfiskriver. Hugger.

Spekkhakke. Sikte etc.

GROVSIL BGS

A.S. MYRENS VERKSTED,

4 2 0 0 , ^Boks

OSLO

lige transportrater. Iset fersk fisk fra kyststedene måtte l;j empe med hØye j ernbanefrakter og langsom transport.

r

~~r 1907 ble en betydelig eld av den ferske saltvannsfisk,

!';0111 konsumertes i l\Æontreal, Toronto Of,; på Quebec- og On- tariomarkedene, importert fra Port bud, Boston og N e\v York. Forsendelser fra atlanterhavsdistriktene til det lndre Kanada bestod mere og mmdre av saltede og hermetiserte fiskevarer med leilighetsvise forsendelser vinterstid av fersk og røket fisk.

I 1907 oppmuntret det federale fiskeridepartement til skipning av fersk, frossen og rpket fisk fra Atlanterhavs- provinsenes havner gjennom et subsiclium på hurtigtogsfrak- tene til steder i Quebec- og Ontario. Dette subsidium like- stillet ratene

+

toll fra havner i USA . Som resultat av denne midlertidige bistand sank importen fra USA hurtig av fiskesorter, som Kanada selv produserte, Nå for tiden er importen fra 1.J SA begrenset til visse sorter som ikke blir JJrodusert innen Kanada. KjØlevogner, hurtigere ekspress- ruter og ilgodsfrakting på de Kanadiske jernbaner, gjØr det mulig at fersk, frossen og r9Jkt fisk fra begge oceaner kan omsettes i fØrsteklasses forfatning praktisk talt overalt 1 både Kanada og USA.

Hurtig-frakting av fersk og frossen fisk, utviklingen av effektive lynfrysingsmetocler som sikrer produktet en god kvalitet og innfØringen av fiskefilet skåret på ilandbrin- gelsessteclet, som tok sin begynnelse i 1920-årene, har re- sultert i en bemerkelsesverdig Økning i innenlanclskonsumet 1)å<le i Kanada og USA. Denne fartsØkning i transitten, dessuten lynfrysingen og fileteringen har også resultert i en revolusjonering av fiskens tilvirking. For mange sorter, som tidligere ble saltet og tØrket eller saltet i lake, har be- dringen i transporten og de nye metoder resultert i en markert overgang til fersk- og irossenfiskhandel, men salt- fisktilvirkningen er fremdeles meget betydelig.

Under betraktning av 50-årsperioden siden år 1900 må

tanskje det iaktum, at antallet av beskjeftigede i de kom- mersielle fiskerier bare har steget ytterst lett, sies å være mest betydningsfullt. I 1900 utgjorde elet samlede antall personer beskjeftiget med fiske og fisketilvirking ca. 80 000.

l dag med tillegg av Nyfundlands 23 000 utgjØr elet så vidt litt over 100 000. Likevel er fiskergruppen og arbeiderne i de landfaste anlegg ansvarlige for en produksjon, som har pket med fra $ 21 500 000 i omsetningsverdi i 1900 til

$ 180 000 000 i 1950 med en tilsvarende stigning i fallgst- mengde.

Overgangen

fra

seil til Jnalcs·in.drzft: Forklaringen på omståencle vil finnes i elet faktum at både fiskerinæringens

J angst- og tilvirkningsside er blitt mekanisert. I 1900 ble den samlede investerte kapitalverdi for fartØyer, båter, reel- skaper og tilvirkeranlegg i de kanadiske fiskerier anslått til Ett over $ 10 000 000. I 1947 lØp kapitalinvesteringen i de kommersielle fiskerier opp i $ 58 590 000 (omfatter ikke N yfuncllancl, hvor investeringene anslås til $ 12 000 000).

I 1900 var få om oyerhocle noen eksplosjonsmaskiner i ln uk i fiskeflåten. Fiskerne seilte eller rodde til og fra fiskeplassene. Dampdrevne fartØyer (fish-tugs) ble brukt 1 garnfiskeriene på De Store SjØer. På Stillehavskysten i'ar et par dampere i bruk som hjelpeskip for lakseherme- tikkfabrikkene og i kveitefisket. På Atlanterhavskysten var

~måclampere engasjer~t i hummertransporten og to--tre styk- ker som trålere og clorryfiskefartØyer. Men praktisk talt hele havfiskeflåten på begge kyster var seilfartØyer og de fleste skonnertriggete. På Stillehavskysten ble det d1evet syært lite utenskjærsfiske - fisket etter laks og kveite be- grenset seg til innenskjærs farvann.

Etter at bruken av eksplosjonsmaskiner hadde vist seg yellykket i lystfartØyer og visse handelsfartØyer i 1900, tok det likevel lang tid fØr fiskerne satte maskin i sine båter.

Anskaffelsesomkostningen , mangel på teknisk kunnskap og tvil på påliteligheten avskrekket fiskerne fra [t, installere

dem. Etter et par års forlØp av elet nye århundre ble elet imidlertid gjort eksperimentelle prØver med installasjon av bensinmaskiner. Prjivene viste seg vellykte ved å utvide fiskernes arbeidsdag gjennom tids besparing under frem- og tilbakereisen fra fiskefeltene, og Øket dermed den daglige fangst og overvant også de uheldige fØlger av motvind, Yinclstille, tidevann og strØmmer, slik at fordelene ble inn- l:ysencle for alle.

Omkring 1910 installerte fiskerne bensinmotorer i sine innenskj ærsfiskebåter, og i en fiskericlepartementsrapport fra 1909-10 opplyses elet, at bensindrevne båter hurtig erstattet seilbåtene i Nova Scotias innenskjærs-fiskeflåte.

Bare i den vestlige del av grevskapet Shelburn var ver- dien av motorbåter, som ble tilfØyet flåten, dette år $ 44 000.

1ld.ange holdt iast på seilasen: I 1910-11 var antallet av bensindrevne båter i Kanadas fiskeflåte kommet opp i 4588 stykker. Av disse var 2129 hjemmehØrende i British Co··

lumbia, 169 p:\ De Store Sjy)er og de ØYtlg·e i de forskjel- lige Athnterh~vsprovinser. Men Atlanterhavskystens hav- fiskeskonnerter holdt seg fremdeles til seilene, skjØnt mange av British Columbias laksepakkerfartØyer og kveitebåter ble utstyrt med be:1sin eller parafincl1 evne motorer allerede i 1910

På Atlanterhavskysten tok utstyringen av havfiskeskon- nertene med hjelpemesakiner til i 191 S--lo, men bruken av maskiner i stØrre skonnerter vant ikke alminnelig anerkjen- nelse fpr i 1924. Siden dengang er den helt gjennom seil- drevne skonnert iorsvunnet fra arenaen. Skonnertflåten har minket i antall, men er blitt erstattet av store helt gjennom dieseldrevne fartpyer ut,tyrt med moclen1e navigasjons- og sikkerhetsutstyr samt fiskeninretninger, som har Øket fangstmengden pr. mann meget sterkt. Lignende foranclrin··

ger har funnet sted på Stillehavskysten og innsjØen~.

I 1951 omfatter Kanadas maskinclrevne fiskerflåte (eks- klusiye dampere) over 21 000 fartØyer. Av disse er om lag 1000 utstyrt med clieselmaskiner og 20 000 med bensin- og parafinmotorer. Nyfuncllancls fiskeflåte er ikke inkludert heri.

Som konklusjon kan elet sies at Kanadas fiskerina.·.ring i lØpet av elet siste ti-år har brutt med de slektsgamle meto- der og tilegnet seg de mest moderne systemer og måter for

t~æringsmiddelprocluksjon og pakning, som verden for ~lvrig

har kjennskap til. Hele fiskeflåten unnta"tt robåtene, er r,1askindrevet og de stØrre fartØyer utstyrt med de siste frembringelser på elektroteknikkens område i re,tning ekko- lodd, radiotelefoni, radiopeileapparater og lignende, mens mange av de mindre fartØyer er utstyrt med automatiske styreapp1-r:1ter og maskind1·evne ·,vincher ior reclskapshalin- gen. Kapitalinversteringen i slike fartØyer er meget stØrre enn fØr, men dette har resultert i stØrre inntekter pr. mann rr. anvendt tidsenhet, dessuten 1 st~\rre sikkerhet, komfort og i det hele tatt i lempeligere arbeidsvilkår for fiskern~.

Med hens:yn tii tilvirkeranleggene på land blir disse ut- formet etter strpmlinj eprinsippene med hovedvekt på kva- liteten og den hurtighet hvormed produktene kan fØres pi markedet i prima forfatning. Alle viktigere anlegg har laboratorier og kontroll eller vrakningssystemer, en sær- skilt handelsavdeling, fabrikker for nyttiggj Ørelse av av- fallet og streng sunclhetskontroll. F ecleralregj er ingens i iskeriunderspkelses- og forsØksstasJon er samarbeider med industrien og gjØr bruk av de ypperste vitenskapsmenn for

{.t lØse problemene. På fiskeriunclersØkelsenes og de biolo- giske unclersØkelsers område er KandCJ. blant verdens fØ··

rende. Mens Kanadas fiskerier allerede har nådd en frem-

Nr. 15, 12. april 1951 skutt plass blant de store fiskeproduserencle nasjoner, står det fremdeles igjen å nyttiggjØre seg fiskeri resursene fullt ut. (Canadian Fisherman - mars 1951).

Forandring av færøyanes fiskerilovgivni!lg vedk. fremmedes adgang til fisking

ved Færøyane.

Det er blitt foretatt en forandring av lagtingslov nr. 59 av 23. april 1881 »Om fremmecles fiskeri under FærØyane«.

Denne lov var fØr endringen sålydencle :

» § 1. Drive fremmede N ationers Fiskere naget som beist Fiskeri under FærØerne inclenfor den Grænse hvor dette er forbeholdt danske Unclersaatter, straffes de merl BØcler fra 20 til 400 Kr.

§ 2. Samme Straf rammer fremmede Fiskere, eler bringe deres Fangst i Land for eler at tilvirke samme. TilfØjes eler herved nogen Skade, bliver denne derhos at estatte efter Lovgivningens almindelige Grunnsætninger. «

I henhold til det nye lagtingsvecltak av 8. mars 1951.

endres loven således :

§ l.

I § l endres ordene : » B Øcler fra 20 til 400 kr.« til »bØ- . der fra 200 til 5.000 kr.«

§ 2.

§ 2 avfattes således:

»Samme straff rammer fremmede fiskere, eler tilvirker, pakker eller omlaster fisk eller fiskeriprodukter, utstyrer langline, påsetter agn eller ordner langline inne på færøyisk

;,jØterritorium. TilfØyes eler herved noen skade, vil denne derhos være at erstatte etter lovgivningens alminnelige grunnsetninger.

Unntagelse fra denne regel kan i ekstraordinære tilfelle (haveri o. 1.) inm·Ømmes av FærØyanes landsstyre. Likele- des kan landsstyret innrØmme enkeltvis eller ved bekjent- gj Ørelse gjØre alminnelig unntagelse fra denne regel såfremt der ved gjensidig· overenskomst er sikret færØyiske fiskere lignende rettigheter i et fremmed land.«

§ 3.

Denne lov trer i kraft straks.

Fisk brakt i land til 7. april 1951.

Fiskesort Mengde

tonn Torsk, ... 13 735 Hyse ... 2 715 Sei ... 31 Brosme

...

¹²⁸

Kveite ... 288 Blåkveite .. 5 Flyndre .... 129 Uer ... 48 Steinbit .... 264 I alt 17 343

Finnmark tiden l januar Anvendelse

Fersk og

l

^Filet

l

Saltet,Hengtl Fiske

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn 1 779 218 9175 2563

-

l 949 ¹)569 63 134 -

-

^{- 11 20}

-

6 ^- 29 93 -

288 - - - -

5 - - - -

129 - - ^-

-

47 - 1 - -

214 501 ^{- -} -

- - - - 4417 837 9 279 2810 - Utvunnet damptran 7214 hl. Rogn 3841 hl.

1) Herav 4 tonn frosset.