S T U D E N T E R F O R B U N D E T O G MIS J O N E N
1899-1949A V OYVIND MIDBBE
I de ferste desennier av det forrige irhundre vokste misjons- tanken seg sterkt fram i det norske folk. Det var en gjennombrudds- tid for misjonen. Men blant studentene ved det nyopprettede universi- tet i Kristiania sto man lenge fremmed overfor misjonsbevegelsen.
Det var derfor ikke s i lite av en sensasjon da den unge teologiske kandidat Hans Palludan Smith Schreuder i 1842 meldte seg ti1 mi- sjonens tjeneste. Senere fulgte flere akademikere Schreuders eksempel,
-
og etter hvert som irene gikk, ble tidsavstanden mellom hver akademisk utdannet misjonxr som reiste ut, kortere og kortere. Dog var der ikke flere enn at det i tidsrommet 1814-
80 gjennomsnittlig kun var Cn ny universitetsutdannet misjonar hvert 7. i r . De mest kjente var, foruten Schreuder, Jan Kielland, Poul Wettergreen, Chr.Borchgrevink, S. E. Jergensen og bredrene Nils og Hans Astrup.
I begynnelsen av 1880-irene kom den akademiske ungdom for alvor med i misjonsa~beidet. Den johnsonske vekkelse hadde v m t med og beredt jordbunnen. Men sterkest virket impulsene utenfra.
I Tyskland var studentene gjennom den pietistiske vekkelse p i 1700- taIIet blitt kjent med misjonen. Senere kom der i gang studentmisjons- foreninger ved en rekke tyske universiteter. Den fwrste ble stiftet i Berlin i 1822. I 1840-50-kene fikk misjonsarbeidet et kraftig opp- bluss ved de tyske universiteter, og impulser herfra kom ogsi univer- sitetene i Norden ti1 gode. En sterkere innflytelse enn Tyskland evde imidlertid Amerika. Allerede i begynnelsen av hundreiret var her det ferste akademiske misjonstiltak blitt ti1 (ved Williams College, New England). Ved midten av seklet vokste misjonsinteresssen sterkt blant studentene, og en rekke <Student Young Men's Christian Asso-
ciationss ble stiftet. En rid senere ble de forskjellige studentmisjons- foreningene samlet under i n organisasjon: <<American Inter-Seminary Missionary Alliancen.
Den mann som ferst formidlet misjonsbegeistringen fra den ame- rikanske studentverden og ti1 v i r t universitet, var pastor Lenker. H a n var en ekte lutheraner og en stor misjonsvenn. I 1881 kom han hit ti1 landet, og samme
k
ble ~Studenternes Missionsforening~ stiftet.Foreningens protokoll omtaler begivenheten med fwlgende ord:
4 Jesu navn samledes Aar 1881 den 21de Oktobrr paa Univer- sitetets Auditorium nr. 4 ca. 30 Studenter i den Hensigt at danne en Missionsforening blandt Studenterne. Der vedtoges felgende Grungl- regler for Studenternes Missionsforening:
1. Foreningens Formaal er at gjme Missionsvirksomheden kjendt og kjxr blandt Studenterne.
2. Foreningen afholder i Regelen maanedlige Mader.
3. Foreningen har en Formand, tre Bestyrere 0% en Sekretxr, hvilke samtlige vzlges for hvert Semester og tilsammen udgjer Forenin- gens Bestyrelse. Bestyrelsen bestemmer, hvilke Gjenstande der skal behandles i Mederne.
Derpaa foretoges Valg p i Funktionxrer med saadaot Udfald: Ti1 Formand valgtes cand. theol. Kr. Mart. Eckhoff, ti1 Bestyrere cand.
theol. Hansteen, stud. theol. Th. Frette, stud. philol. Johansen, ti1 Sekretxr stud. theol. T. E. Isaachsen. Medet indlededes og sluttedes med B e n . .
.
(undertegnet) Kr. Mart. Eckhoff, Medets Dirigent.*Tidligere hadde kristenlivet ved universitetet stort sett bare vxrr i finne innenfor teologenes rekke. I den nye misjonsforeningen hadde studenter fra alle fakulteter adgang. Fjellbu, som har skrevet den kristne studentbevegelses historie i Norge inntil 1924, uttaler i an- ledning foreningens formil: sPietismen tro vendte de blikket mot hedningefolkene. De 1% dem nxrmere enn de nzrmeste kulturopgaver.
Det skulde bli en senere tid forunt ogsi 3. dra kulturopgavene inn under synspunktet Guds rike, en tid som e n n i ikke er kommet ti1 starsteparten av v k t kristne legfolk. Imidlertid hadde denne studen- ternes koncentrasjon om hedningemisjonen en ganske vesentlig be- tydning for studenterne selv. Det er en forunderlig vekselvirkning tilstede i arbeidet for hedningemisjonen: Den gir s i meget ti1 dem som gir. Og slik gikk det ogsi her. Vel gav studenrerne sin interesse og sin 133
tid og merkelig nok ogsi litt penger ti1 det fjerne formil, men de fikk mere igjen i form av indelig berikelse, i form av utdypelse av det kristne liv, i form av den kjaerlighet som alltid 5lir stiende..
De hjemmevaerende misjonaerer kom i Hrene framover ti1 i spille en stor rolle i astudenternes Missionsforeninga. De ble ofte nyttet som talere
-
og de var alltid populzre for de hadde s i meget i be- rette om. Ved dem ble misjonsinteressen holdt levende blant studen- tene og nye misjonskunnskaper ervervet. Sxrlig betydningsfulle ble Skrefsruds tre foredrag p i universitetet hasten 1882 Da ble mange studenter grepet av begeistring for misjonen, og flere av dem fikk i denne tid misjonskall. En av dem var Johannes Johnson.Ved siden av de hjemmevxrende misjonzrers foredrag betydde ogsi den sikalte rapportarvirksomhet meget ti1 8 fremme studentenes interesse for og kunnskap om misjonen. Denne virksomhet som hadde sitt forbilde fra tyske studentforeninger, besto i at enkelte av for- eningens mest aktive medlemmer fikk seg anvist bestemte misjons- marker som de hadde 5. studere, og s i senere stadig holde de avrige medlemmer av foreningen jour med hva som forrgikk der Ute.
Denne rapportarvirksomhet hadde meget for seg og ble ti1 stor be- rikelse, ikke minst for rapportsrene selv.
Studentene fikk ogsi anledning ti1 i fdge med i misjonsarbeidet ved hjelp av de mange misjonsblad og misjonstidsskrifter som for- eningen holdt. Stor betydning fikk ogsi misjonsbiblioteket som ble opprettet Det var kommet opp i ca. 500 bind da misjonsforeningen i 1899 gikk opp i Studenterforbundet. Misjonsforeningens medlem- mer mottok ogsi mange impulser gjennom korrespondanse med de akademiske misjonsforeningene i Uppsala, Lund, Kabenhavn og Hel- singfors. Ja, man hadde o g J forbindels'e med de tyske studentfor- eninger i Konigsberg, Breslau og Leipzig. Men studentene var ikke bare med og mottok
-
de var ogsi med og ga. Penger ti1 misjonen ble innsamlet ved hjelp av smi pappbasser som misjcnsforeningens medlemmer hadde stiende p i hyblene. Regnskapet for forste semester 1887 viser siledes at 44 dike basser ble innleverr. Bassene inneholdt&Isammen kr. 91,90. I samme semester ble der ti1 like innsamlet p i mwtene kr. 25,09 ti1 misjonen. I lapet av de 18 5r misjonsforeningen eksisterte ga den bl. a. ti1 valdensernes misjon i Italia kr. 200, ti1 den norske legemisjon p i Madagasker kr. 100, ti1 kirkeklokke i
Sirabi kr. 300, ti1 finnemisjonen ved biskop Skaar kr. 100, ti1 utstyr ti1 misjonzr Enghs kirke p i Betafo kr. 100, og ti1 utgivelse av <Den trofaste forfatten p i lappisk kr. 200. N i r vi vet at studentene som regel ikke har meget 5 rutte med, aner vi noe av den store kjzrlighet som m i ha ligget bak disse gaver.
Men misjonsforeningens medlemmer kunne ogsi gi mere enn pen- ger. De kunne gi seg selv for misjonen. Si% vidt vi kan se var der hele 14 medlemmer som i irene 1881-99 fikk misjonskallet og dro ut.
Disse hwrte med ti1 foreningens mest aktive medlemmer, og vi meter blant dem noen av de fremste misjonzrer v i r t land har fostret. F01- gende ble utnevnt ti1 misjonsforeningens eresmedlen~mer: Johs. John- son, 0. Bodding, Joh. Brandtzxg, Th. Olsen, B. Ebbel, E. 0stby og Joh. W. Holst.
Fra 1883-90 sto misjonsforeningen p i det hayeste. Medlems- tallet var ca. 150, og der var mange aktive og brennende misjons- venner innen foreningen. Men s i kom en nedgangstid. Andre inter- esser kom til. Hedningemisjonen ble ikke lenger det eneste formil.
Ja, alt i 1883 hadde misjonsforeningen utvidet sitt formil ti1 ogsi i gjelde indre- og sjemanns-misjonen. Men i 1893 skjedde der noe vesentlig nytt idet en ny forening ble stiftet. Den fikk navnet: &tu- denernes kristelige forening~
-
og dens formil var ikke hedninge- misjonen, men derimot i misjonere blant de ikke-kristne studenter.Den nye forening sokte kontakt med Studentersamfundet, og holdt blant annet en rekke mwter i Samfundshuset. Foreningen begynte ogsi med i arrangere russefester for de nye studentei
-
en tradisjon som Forbundet bar fert videre. Den gamle misjonsforening var stadig i full virksomhet, men det var ikke lenger den varme interesse for misjonen som tidligere. Og medlemstallet i foreningen var sunket be- traktelig. Karakteristisk for stemningen er slutningsordene i en av misjonsforeningens irsberetninger fra denne tid: d o m vi nu staar ved Aarhundreskiftet med en tilsynelatende Nedgang i Missionsinter- essen blandt Studenterne for Die, taber vi dog ikke Modet, men ser freidige det kommende Aar imode, idct vort Lssen er: Fremad, frem-
indtil Jordens Ende. Maatte Herren i det nye Aar rigt velsigne vor ringe Virksomhed, saa flere og flere Studenter kunde drages ind i Arbeidet for Hans store Rigssag ti1 Deres eget bedste og ti1 mange Hedningers Frelse.~Henimot slutten av 1890-irene kom hedningemisjonen p i ny 1
skuddet blant smdentene. Dette skyldtes ikke minst det store inter- nasjonale studentmisjonsmwtet i Liverpool ved nyttirstider 1896.
~Studenternes Missionsforeningr og &udenternes kristelige For- eningn sendte hver 6 representanter av sted
-
og d~ kom tilbake dypt grepet av hva de hadde opplevd. I Liverpool hadde de matt misjonsarbeidet i en ny form. Det var nemlig <Student Volunteer Movement for Foreign Missions" som sto som arrangar av mwtet, Denne misjonsbevegelse-
<<frivilligbevegelsena som den gjerne ble kalt her hjemme-
tok sin begynnelse p i et kristelig studentm~te i Amerika sommeren 1886. Bevegelsen vant snart stor utbredelse. Ut- sendinger kom ogsi ti1 de nordiske land. Siledes kom Robert Wilder ti1 det nordiske studentmwte p i Horten i 1892. For de ca. 200 studen- ter som var samlet her, talte Wilder frivilligbevegelsens sak. Men det hele virket for amerikansk p i de skandinaviske studeuter den gang, og bevegelsen vant forelwpig ingen tilslutning her i lander. Men p i Liverpool-mwtet ble resultatet et annet. Flere av de skandinaviske studentene lovet 8 gjwre sitt beste fori fi
en nordisk frivilligbevegelse i gang. Stud. med. Johansen fra Kwbenhavn ble ansatt som bevegelsens reisesekretzr i de nordiske land. I Kristiania ga hans beswk anledning ti1 dannelsen av en engere krets innen 4tudenternes Missionsfor- ening*. Denne krets ville gjwre misjonen ti1 gjenstand for studium og bwnn, og utbre kjennskap ti1 misjonen og vinne nye venner for den.Kretsens medlemmer skulle ogsi alvorlig ta under overveielse om det ikke var Guds vilje a t de selv skulle bli misjonzrer. I mars 1896 ble et nordisk frivilligforbund grunnlagt.
Denne nye misjonsbevegelse virket sterkt inspirerende
-
og en rekke studenter sIuttet seg ti1 bevegelsen. Men mange var ogsi be- tenkt overfor den forpliktelse som kom ti1 i hvile p8 hvert enkelt medlem idet statuttenes 2 led: qMedlemmer kan kun de studenter bli hvis uttalte forsett det er, om Gud tillater det, i g i ut som misjo- nzrer ti1 ikke-kristne fo1keslag.sI 1896 kom der enni to nye studentforeninger til. Det var &vin- delige studenters kristelige forbund,, og aDe norske studenters av- deling av Det hvite kors,,. N i var der altsi ikke mindre enn 5 stu- dentforeninger i virksomhet. Dette kunne vzre vel og bra. Hver forening hadde sitt formil som var stort og hellig for den. Men
kreftene ble spredt, og det skulle i lengden meget ti1 i samle aktive medlemmer ti1 disse mange foreninger. Tanken kom da opp om en sammenslutning, og mart s i man nadvendigheten av en sidan. Mest betenkt var moderforenitigen
-
qstudenternes Missionsforening.-
~ T h i det laa i sagens natur, at opgaverne indenfor studenternes egen kreds vilde sterkest paatrxnge sig opmerksomheden, 05 den fare laa altsaa nxr, at missionens stille og dog store opgave praktisk seet vilde blive t r m g t tilbage~ (Michelet). Det var derfor kun etter lengre tids betenkelighet at misjonsforeningen gikk med p i en sammenslutning, og da under falgende forutsetninger: <<at Norske Studenters Kriste- lige Forbund dannede en komite, der inden Forbundets ramme vil arbeide for Studenternes Missionsforenings formaal: at gjore missions- virksomheden kjendt og k j w blandt studenterne, hvilket da sages opnaaet:
a) ved at swrge for programmet paa N.S.K.F.'s missionsmeder, hvoraf der i vaarsemesteret holdes 3, i hastsemesteret 2;
b) ved at forestaa udlaanet og forwgelsen af N.S.K.F.s missions- bibliothek og missionstidsskrifter;
c) ved a t indsamle og oversende missionsbidrag og d) ved eventuelt at oprette missionsstudiekredse.
Saavidt muligt seger komiteen ogsaa at udstrlpkke sin virksomhed ti1 den avrige studerende ungd0m.n
3 av de 5 studentforeninger beholdt sin selvstendighet og inn- lemmedes bare som underavdelinger av Forbundet, nemlig eDe fri- villiges forbundn (A.F.M.F.), <cDe kvinnelige studenters foreningn (K.S.K.F.) og eDet hvite korsw.
Vi vil ikke her g i nxrmere inn p i betydningen av denne sam- menslutningen. Vi vil kun stille dette spwrsmil: Hvorledes har For- bundet tatt vare p i misjonsforeningens tradisjoner, og hva har det gjort for i fremme dens formil og oppgaver? Forbundets historie fra 1899 og ti1 1949 gir oss svaret. Og la oss si det med en gang: For- bundet bar aldri glemt a t dens moderforening var en misjonrforening.
Vel har misjonsinteressen ti1 sine tider vxrt skrapelig idet andre ting har kommet i forgrunnen, men ser vi nxrmere etter finner vi misjons- varmen der likevel.
De 10 fwrste i r
-
fra 1899 ti1 1909-
sto hedningemisjonen som det ene og vesentlige formil innen Forbundets arbeid. T o komiteerarbeidet for misjonen. Den ene var oppnevnt av Forbundet og hadde som hovedoppgave i ordne med Forbundets misjonsmeter, misjons- stevner o. 1. Den annen komitC var utgitt fra den gamle misjons- foreningen og dens oppgave var 8 anordne miajonsforelesninger og misjonsforedrag p i universitetet for studentene. Denne komitC fikk ogsi betydning for Gustav Jensens arbeid med i f i misjonslzre inn som eget fag ved Det praktisk-teologiske seminar. Den sendte en skrivelse ti1 Kirkedepartementet hvor den ga dette forslaget sin var- meste stmte. Lzren om misjonen kunne bli en megtt verdifull hjelp for de vordende prester i deres tjeneste i menigheten, uttalte komi- teen bl. a. Hvilken betydning denne skrivelse fikk for den endelige avgjmelse, er ikke godt i si. Men ett er sikkert: Da det nye reglel ment for den praktisk-teologiske undervisning forel: i 1905, var misjonslzren kommet med som et selvstendig undervisningsfag.
De store nordiske studentstevner kom i denne tid ti1 i bety meget for Forbundets misjonsinteresse. Misjonen sto som regel p i program- met som hovedemne. P i sommermlrtet p i Setnesmoen i 1899 var ikke mindre enn 3 av dagene vier misjonen, og det nordiske studentmetet p i Sore i 1903 vekket kanskje enni sterre misjonsbegeistring idet Johannes Johnson holdt en gl~ldende misjonstale som rev alle de til- stedevzrende med. H a n talte om misjonens plass i kirkens liv, og han fremholdt at misjonen skulle ha hjerteplarren i kirkens liv, fordi det var den plass misjonen hadde hos Jesus. Foruten Johnson talte ogsi Robert Wilder om misjonen. Begge disse menn kom ti1 8 bety meget innen Forbundet n i r det gjaldt i holde misjonsinteressen ved like.
De akademiske misjonskongresser spike ogsi en stor rolle for Forbundets medlemmer. Her f i r vi bare anledning ti1 i omtale en av dem, nemlig den som ble holdt i Kristiania fra 19. ti1 21. oktober 1906 (i anledning misjonsforeningens stiftelse 25 8.1 tidligere). Det var midt i kirkestridens dager, men likevel kunne det felles formil
-
misjonen-
samle de stridende parter. P i metet talte siledes statsrid Otto Jensen, professor Michelet, misjonxrene Lars Dahle og Johs.Brandtzzg o. fl. Motet ble for studentene en stzrk appell ti1 ny inn- sats for misjonens sak.
I de neste 10 i r
-
fra 1909 ti1 1919-
meter vi fremdeles en levende og varm misjonsinteresse blant forbundsmedlemmene. Mender er ogsi andre interesser som n i mere og mere gjwr seg gjeldende, framfor alt interessen for kirken og de sosiale spersmil. P i student- metet p i Eidsvold sommeren 1909 kom disse to spersmil sterkt i forgrunnen. Svensken Westeson fortalte om den ungkirkelige be- vegelse i Sverige. Studentene dro ut to og to i felge, og reiste land og strand rundt og f o r k ~ n t e at det svenske folk mitte bli et Guds folk. Og Eugene Hanssen take om de sosiale spersmil, og pekte p i de mange oppgaver som her 1H og venter p i studentene. Det er ikke v i r oppgave i fortelle om denne siden av Forbundets virke. Men vi nevner det fordi det fikk den betydning for misjonen at denne ikke lenger ble hovedsaken
-
andre spersmil trengte seg fram og ble like- stiller med hedningemisjonen. Men misjonsinteressen kom ti1 uttrykk p i mange miter ogsH i denne tiden. Da Universitetsgt 20 ble innkjept i 1911, fikk misjonen sitt eget rom i det nye forbundshuset. Her hadde bl. a. misjonsbiblioteket sin faste plass. Ved husets innvielse den 12. september 1912 ble der sunget to sanger diktet av Johannes Johnson for anledningen. Her kom misjonen sterkt fram. Et vers lyder:Signe da Gud, vor ungdomstid, Kristus, vor konge, ti1 ore.
Lys over land i aandens strid under hans kors lad os vore.
Kristus ved os ti1 fjernest strand, vi saa med ham ti1 leftets land.
Amen. Du gjar det, vor Fader.
Jo, misjonsinteressen var der. Framfor noen ble det nettopp Jo- hannes Johnson som virket misjonsvekkende pH studentene. H a n var kommet hjem fra Madagaskar p. g. a. svekket helbred, og fra 1912 virket han som hovedlzrer ved Det praktisk-teologiske seminar. I denne stilling fikk han god anledning ti1 i vzre med i Forbundet, og han evde her en stor innflytelse pH studentene. Han var Forbundr- mirjonaren framfor noen. Misjonen 1i ham alltid varmt p i hjertet
-
og Johnson var slik a t det han selv brant for, det tente ogsi andre i brann. H a n var frisk i sin forkynnelse, og kunne som ingen annen fengsle studentene.
I den neste tiirsperioden
-
fra 1919 ti1 1929-
kom kirke- striden dessverre ti1 i kleyve det kristelige studentarbeidet. Fra 1923fikk vi nemlig en ny kristelig studentorganisasjon
-
Norges kriste- lige studentlag. H i t sakte de mere pietistisk pregede studenter. Og som kjent er det nettopp i de pietistiske kretser at misjonsinteressen har v z r t mest levende. Studentlaget fikk derfor store muligheter for i bxre misjonstradisjonen i det kristelige studentarbeidet videre. Men hvorledes gikk det n i med det gamle studentforbundet og misjonen?Skulle andre interesser komme ti1 i overskygge misjonsinteressen og s i knekke den? En tid s i det noe faretruende ut. Splittelsen i 1923 fmte med seg at A.F.M.F. hasten 1924 gikk ut av Forbundet. Det hadde nemlig n i medlemmer fra begge studentorganisasjonene og ansket derfor i s t i fritt. De kristelige og sosiale sparsmil fanget mere og mere de kulturipne forbundsmedlemmers interesse. Hasten 1919 ble Fossveien 19 innkjopt, og fra nyttir 1920 ble girden drevet som et moderne student-settlement. Mange forbundsmedlemmer gikk inn i dette nye arbeidet. I begynnelsen av 1920-irene kom der ogsi i gang blant studentene et storstilt hjelpearbeid for nvdlidecde studenter i de krigslidte land. Forbundet gikk i spissen med innsamlinger. Enkelte studenter i Forbundet ble ogsi revet med av nyidealismen. Det var i det hele de mange interessers tid, og Forbundets misjonsarbeid kom ti1 i lide under dette.
I de siste 20 i r
