TREKK AV FRANSK PROTESTANTISK M I S J O N I GAR O G I DAG
AV BJARNE NOME
I.
N i r fransk protestantisme kommer p i tale, vil de flestes tanker gS tilbake ti1 hugenottenes fortvilte, men xrefulle historie fra det 16. og 17. Srhundre, da de kjempet sin heroiske kamp under for- falgelse og dragonader, led sitt martyrium og opplevde en nesten total tilintetgjwrelse.
Hvorledes den franske protestantisme etter frigjeringen ved revo- lusjonen og konkordatet med Napoleon dukket fram fra katakombe- tilvxrelsen og vaklende kom p i fore igjen, er derimot lite kjent i Norge. Likeledes dens utvikling i det 19. khundre og dens niverende stilling og innflytelse i Frankrike og videre utover ti1 andre land og folk. Det samme gjelder ogsH for fransk misjonsarbeides vedkom- mende.
Denne avstand og lire intime kontakt kan skyldes den spriklig- kulturelle forskjell mellom det .latinskew Frankrike og det sskandi- navisken Norge. V i r t land har heller ikke som Sverige og Danmark, hvor hugenottene i sin tid grunnla sine eksilkirker, hart noen mer fortsatt forbindelse med Frankrike, selv om politiske og kulturelle begivenheter som hadde sin opprinnelse i Frankrike, ogsS kom ti1 oss.
Selve forstielsesgrunnlaget er derfor spinklere. Frankrike sett p i avstand og som helhet kan synes p i den ene siden % vzre behersket av katolisismen og pH den andre siden av revolusjonere og sekulere Hnd~retnin~er. Disse to dominerende tendenser har lett for i over- skygge den kjensgjerning at protestantisk Sndsinnsats med sine typiske religiwst-nasjonale tradisjoner over en nesten radioaktiv utstriling og innflytelse p i s% H si alle samfunnsomrHder. Uten i overdrive kan det sies at protestantene med sin heye kulturelle standard og dyktig- her, og likeledes ofte ved sine moralske egenskaper danner en elite i det franske folk. Dec gamle uttrykk: .Honn&te comme un huguenotn
j - N0nk Tidukrifr for Mi,ion. 11.
( d i g som en hugenott) har ennB meget av sin valerr i behold.* Av Frankrikes ca. 40 millioner innbyggere er snautt en million prote- stanter. Men i forhold ti1 dette lille prosent-tall har de en utrolig posisjon i samfunnslivet.
Denne innflytelse rekker ogsi langt utenfor Frankrikes egne gren- ser. Ved det indelige slektskap med de reformerte kirker i Europa og Amerika, som har franskmannen Calvin blant sine indelige fedre, ligger et realt grunnlag for interkirkelig korrespondanse. De fransk- protestantiske kirker er visstnok med sin spesielle historie bak seg, nasjonalt preget, men er etter sitt vesen i sxrlig grad internasjonalt og ekumenisk rettet. De har som minoritetskirker med forferlgelser i friskt minne, behov for indre konsolidering og videre tilslutning ti1 en overnasjonal indelig a b l o k k ~ .
Allerede tidlig i det ekumeniske arbeid har Frankrike spilt en fremtredende rolle, og franske utsendinger ti1 de store konferenser hadde ofte betrodde verv som ikke st0 i forhold ti1 deres kirkers nummeriske t ~ n g d e . ~ Dette forhold kan vel skyldes de enkelte med- lemmers personlige egenskaper, men m i sikkert ogsi tilskrives det franske misjonsarbeids omiang og dets ekumeniske egenart.
I misjonsarbeidet har fransk protestantisme p i en tydelig mite vist sitt trosmot og sin livskraft. Det er sagt at franskmannen har anisjonxrinden* (l'ame missionnaire) som medfradt karakteregen- skap. Er han ferst blitt overbevist om noe, kan han ikke holde det for seg selv. H a n m i meddele det videre og om mulig overbevise andre om det samme. Det er siledes at Frankrike alltid har inntatt og stadig inntar en fremtredende plass i den mektige katolske misjons- bevegelse. O g de franske protestanter har p i sin side ikke stitt tilbake.
Hos dem kan man her kanskje ogsi se en tradisjon fra forfalgelses- tiden da hver mann mitte vxre prest i sitt eget hus. I reformerte kretser har heller aldri apostolatet, kerygmatjenesten vxrt sterkt bundet ti1 et autoritxrt embetsbegrep. - Enhver skulle vxre amisjo- nxrn.
D a derfor misjonstankens gjennombrudd ti1 aktiv innsats kom ti1 Frankrike i begynnelsen av forrige irhundre, 1 i der latente mu- ligheter som ble grepet, visstnok med wake hender, men likevel laftet opp og utnyttet med levende tro og oppofrende lidelser, s i det farte
blant annet ti1 de strilende resultater man i dag kan konstatere p i
*Det fransk-evangeliske misjonsselskaps* misjonsmarker. Og det er ikke det eneste misjonsforetagende. De lutherske kirker som ved siden av i ha foreningene for nParisermisjonenx yter ogsi hjelp ti1 norske og amerikanske lutheranere p i Madagaskar. Metodister pH sin side driver misjon blant kabylene i Algier, og baptister har her misjon samtidig med arbeid blant den spansktalende befolkning.
Videre m i ogs% nevnes arbeid som har vzrt i gang i Syria under qFCdCration protestantea's beskyttelse. - Det vi her skulle se litt p i blir vesentlig det farste og starste misjonsselskaps arbeid.
11.
Den misjonsvekkelse, som forte ti1 disse utslag, hadde hatt sin forberedelse fra langt tilbake. Allerede i det 16. irhundre, atskillig tid far noe annet protestantisk kirkesamfunn i det hele s i sin misjons- plikt,3 satte franske protestanter misjonsforsek i gang samtidig med den farste franske oversjaiske kol~niekspansjon.~ Under beskyttelse av den senere protestantiske admiral Coligny, som var Frankrikes farste kolonisator og koloniminister, sendtcs s i tidlig son1 i 1556 en ekspedisjon ti1 Brasil hvor det fulgte med en del prester for, som det hette, % fare de ville ti1 kunnskap om frelsens. Selve misjons- foretagendet mislyktes ved at lederen, Villegagnon, sviktet og for- r i d t e sine venner, anerkjente katolisismen og forfulgte protestantene, s i disse hadde 9 velge enten martyriet eller flukten hjem ti1 Frank- rike og Sveits.
Men bide denne og andre misjousforswk ble ikke helt uten spor hos de opprinnelige innbyggere. S i l e d e ~ fortelles om en episode fra Floridakysten d a en fransk ekspedisjon mitte bevitne sin rette na- sjonalitet ved i synge salmer som de innfodte hadde lzrt av huge- notter som tidligere hadde v a t der, men siden var blitt fordrevet av ~ p a n i e r e . ~
Brasilekspedisjonen har ogsi rent misjonsteoretisk en egen inter- esse dcrved at den s i tidlig satte misjonstanken ut i praksis. Den har muligens vzrt med p i i s l i en bresje i den mur av uklarhet som for samtiden og ettertiden har hersket omkring reformatorenes syn p i kristenhetens misjonsplikt. Det s i ut som om Luther ble hengende
i defineringen av hedningene som ulydige og frafalne, og Calvin i fikseringen av apostlenes oppgave mer ti1 Jerusalem enn d l jordens endem6 En a v Brasilekspedisjonens deltakere, den senere prest Jean de Lery har skrevet en bok om ~ e i s e n , ~ hvor det ser ut som han alluderer ti1 reformatorenes tanker idet han sier: *Uteri pH noen mite H ville stadfeste noe annet siktepunkt for aposteltiden, kan jeg likevel forsikre
. . .
a t jeg har bide sett og hart evangeliet bli forkynt for folk under andre himmelstrak (antipodes).~~ . -O m selve misjonsforsekets mulige resultater sier han: <cJeg er imidlertid av den mening at dersom Villegagnon ikke hadde reist seg imot den reformerte religion, og dersom vi hadde blitt litt lengre i landet, da hadde man kunnet tiltrekke og vinne noen av dem (de innfadte) for Jesus K r i s t u s . ~ ~
Denne de Lery's bok sammen med andre beretninger om forskjel- lige koloni- og misj~nsforsak'~ har etterlatt seg minner hos de franske protestanter og forberedt misjonstankens fulle gjennombrudd tre hundre & senere. De innestengte hugenotter hadde tross alt at- skillig forbindelse med utenverdenen. Siledes raper presten Drelin- court1' kjennskap ti1 nederlandsk og engelsk misjon. Senere hadde Camisardene12 som kjente ti1 galeislavelivet i forskjellige farvann, blant sine salmer falgende strofe:
.Faut b k i r des temples au Levant, Et m&me dedans I'Occident, E t dans la Barbarie,
Et dedans la Turquie, Precher dans les Isles,
Venez-y comme ambassadeurs~.'~
Men denne farste kolonimisjon ble det a h % satt en stopper for.
Admiral a l i g n y var blant de mange som ble myrdet Bartolomeus- natten 1572. I 1627 forbad Richelieu protestanter H tre inn i handels- kompaniene og fratok dem delvis statsrett i koloniene. Det endelige punktum ble satt i 1685 ved det Nantiske edikts opphevelse og ved
de grusomme forfalgelser som Ludvig den 14. satte i gang.
111.
Men da s i frigjaringens dag endelig opprant for protestantene, farst ved toleranseediktet av 1787, sH ved den religiase anerkjennelse
I 1791, og endelig ved statsanerkjent kirkelig likeberettigelse under Napoleon i 1802, skulle en tro at kirken hadde annet H tenke p i enn ytre misjon.
Og det var i virkeligheten meget H bygge opp fra nytt av og ta igjen.14 Protestantene m%tte ti1 og med vennes ti1 H g i i kirke og ti1 alters. TidsHnden var ogsi imot. Men pH tross av en flat rasjona- listisk forkynnelse de farste i r , skjer en vekkelse som griper store deler av det protestantiske Frankrike. Det er en vekkelse som vel sprang fram som en fdge av evangeliets frigivelse. Men den fikk ogsi naring av engelske metodisters og mahriske brsdres forkynnelse.
Denne vekkelsen fsrte ti1 xkjempetiltakr som mHtte synes % over- stige den gryende kirkens krefter. Siledes ble i 1819 stiftet *La SociCtL Bibliquea, i 1822 <La SociCtC des Missions Evangeliques- og i 1829 <La SociCtL pour le DLveloppement de 1'Instruction primairen
-
Bibelen, evangelisasjonen og skolen-
nettopp de viktigste arbeids- midler i all misjon.Den gamle misjonstanken fikk ny nzring ved de store misjons- tiltak som i denne tiden var satt i gang fra de andre protestantiske land i Europa og Amerika.
Den farste misjonskomite (forening) ble stiftet i Toulouse i 1820 og andre s i dagens lys ikke lenge etter. En samling ble nsdvendig.
Det farte ti1 at det storste franske misjonsselskap *La SociLtC des Missions Cvangbliques parmi les Peuplcs non chrCtiensn ble dannet den 4. november 1822.
Det er interessant 8 se p i sammensetningen av den konstiruerende komite. Blant de 29 medlemmer var en tredjedel utlendinger, og mange forskjellige konfesjoner var representert. Av deltakerne bar nevnes menn som Baselermisjonens inrpektcar Blumhardt, den ame- rikanske forretningsmann Wilder, den fransk-lutherske prest Goepp og den fransk-reformerte prest Fdd&ic Monod og dessuten den engelske presten Marc Wilks. Denne sammensetning viser tydelig nok selskapets internasjonale og interkonfesjonelle karakter. Misjonens fsrste president ble hollenderen admiral grev Verhuell som siden ble
69
etterfulgt av en sveitser. Legfolks deltakelse under stiftelsen og siden i misjonen har vaert stor som en naturlig konsekvens av de synodal- presbyterianske prinsipper kalvinske protestanter alltid har hatt.
Selskapet ble stiftet i Paris og har siden hatt sitt sete der, s i det i alminnelighet blir kalt for .La SociCtC des Missions Cvan- gCliques de Paris..
Pariserselskapets farste oppgave var i gjwre foretagendet kjent, og % f i organisert blant s i mange protestanter som mulig faste mined- lige bmnemwter for misjonens sak. Det man sakte var altsi bare en indelig tilslutning og stmtte. Det ble trykt og sendt ut brosjyrer ti1 alle protestantiske provinser i Frankrike, Alsace og Sveits, og ti1 Tyskland og engelsktalende land. Denne propaganda farte til, sam- men rned utgivelse a v et misjonsblad: <Bulletin> 1823, som ble er- stattet av *Journal des Missions CvangLliquesn i 1826, at det ble stiftet hjelpekomiteer (foreninger). I 1828 var det 149 sidanne i Frankrike, 9 i Sveits, 7 i Tyskland, 1 i Holland og 2 i Piemont (Italia).
Det internasjonale preg har selskapet for avrig ogsi i dag, slik at i 1947 kom hele 43,3 pst. av inntelstene fra utlandet. Ogsi i misjonzrstabens nasjonale sammensetning ser en dette forhold, idet det av selskapets 291 misjonaerer i 1948 var 200 franske og 91 ut- lendingel: (sveitsere, valdensere og andre).15
N%r det gjelder det interkonfesjonelle forholdet og problemet 4 s j o n og k i r k e ~ , har misjonskomiteen av 8. juli 1914 kommet med en bemerkelsesverdig formulering:l0 cutbredelsen av evangeliet er selskapets eneste eraison d'etren. V3rt selskap har aldri villet og har aldri vxrt en enkelt kirkes eller flere kirkers arbeid. Det er heller ikke hverken noen slags kirke ved siden av de andre, eller en kirke som setter seg over de andre ved mer eller mindre direkte i sake sammenblanding av dem. Det er en sammenslutning (association) av alle (enkelte) reformecte, lutheranere, metodister, baptister og med- lemmer av frie kirker, som onsker S samles i evangeliets felles-ind (l'esprit de I'Alliance CvangLlique) utenfor og over alle kirkelige mu- rer, for % forkynne evangeliet for hedningene.~
-
Denne redaksjon som kom ca. et irhundre etter selskapets stiftelse er bare en nxrmere utredning av grunnreglenes paragraf 1 som sier at selskapet shar someneste m i l i utbre evangeliet blant hedningene og andre ikke-kristne folka.lT
Parisermisjonen er altsi i sin opprinnelse, sitt vesen og sin utfor- ming en typisk <<alliansemisjone. Denne allianseinnstilling har vxrt bide dens styrke og dens svakhet. Uten sin interkonfesjonalisme er det et spwrsmil om fransk misjonsarbeid hadde hatt det omfang som det har i dag. De indelige og wkonomiske ressurser i de enkelte denominasjoner i Frankrike alene hadde ikke maktet det samme hver for seg. - Uten sin ekumeniske innstilling hadde utvekslingen med utenlandske protestanter heller neppe vxrt d rik.
P i misjonsmarken har selskapets kirkelige vidsyn gjort det mulig i overta s i woenlunde smertefritt~ andre misjoners arbeid, som for eksempel p i Tahiti, Madagaskar og i Kamerun. Det franske mi- sjonsselskap har altid v z r t disponert for intprmisjonzrt samarbeid.
At imidlertid misjonsselskapet, ifwlge sin erklzring av 1914 cikke er en eller flere kirkers arbeid*, kan bare forsvares n i r det tenkes pH selskapets forretningsmessige og administrative ordning.
-
Skal det derimot bety a t misjonens oppgave som indelig funksjon atskilles fra nkirkcnn som sidan, vil det vxre 5 bewve denne en av dens Gudgitte plikter.O g n& selskapet begrenser sin rraison d'8trex og oppgave alene ti1 i utbre evangeliet, uten i presisere grunnleggelsen av menigheten, kirken p i misjonsmarken, er det en betenkelig forenkling av misjo- nens arbeidsmidler og motiver.
-
S i vel misjonens subjekt som dens objekt savner derved klarhet.N i m i denne formulering skyldes de k i r misjonene i sin tid ble fwdt under i misjonslandene, og de spesielle forhold p i misjons- markene misjonzrene ble stillet overfor i pionertiden.
Med historisk ndvendighet har misjonsarbeidet i praksis ogsi for Parisermisjonen fwrt ti1 grunnleggelsen av rinnfwdte kirkern. O g med nkirkens~ gtunnleggelse har s i den misjonsteoretiske utforming fulgt etter. I den protestantiske avis %Reforme> av 5. februar 1949 skriver Tahiti-misjonzren M. Leenbardt fwlgende: ~ V i l det si at misjonen fwdes og vokser utenfor kirken? Det forbyde Gud!
-
Den er tvert imot en av dens strukturmessige elementer. Kirken har i dagforstitt dette. Teologene seker 8 finne en plass for misjonen i sine systemer.*
Selskapets generalsekretzr Emile Schloesing sier ang8ende mi- sjonens oppgaver:
.A
reise en ung kirke var sikkert ikke misjonzrenes hensikt p i pionerstadiet. . . Om misjonzrene hadde en klar oppfat-
ning av frelsen, s i hadde de et vagt begrep om .kirken.. De reiste
ut for i omvende den enkelte. Men det er n i lenge siden man forsto
at den rette misjonspolitikk var i grunnlegge de unge kirkene . .
. * I s
Selv om Parisermisjonen har forbeholdt seg retten ti1 fritt i kunne organisere sine unge kirker uten slavisk kopiering av hjemmekirkenes ordning, har pivirkning fra disse naturlig gjort seg gjeldende.
Det viser seg siledes at selv med en energisk erklxring om selska- pets utenforkirkelighet og interkonfesjonalisme, har de unge kirkene p i dets felter som oftest f i t t en s i vel dogmatisk-kristelig som kirke- lig-administrativ utforming som er blitt sterkt preget av selskapets dominerende kirkesamfunn
-
nemlig det kalvinsk-reformerte.lSDet m i antas at de eksisterende tros- og interessemotsetninger opp gjennom tiden ikke alltid har virket piskynnende p i utviklingen.
Men tross av at szrinteresser har mittet bli ofret p i felles- skapets alter, kan Parisermisjonen i dag fremvise rike frukter av arbeidet i Afrika, p i Stillehavseyene og p i Madagaskar.
IV.
Parisermisjonens ferste misjonsmark kom ti1 i bli i Basutoland - mellom Oranjefristaten, Natal og K a p ~ t a d e n . ~ ~ I motsetning ti1 de andre imperialistiske lands misjoner p i den tiden, ble ikke fransk- mennene ledet ti1 i ta opp arbeid p i noen av sine tidligere kolonier.
De ferste misjonzrene, P. Lemue, I. Bisseux og S. Rolland ble i 1829 sendt ti1 Kapstaden for om mulig ved hjelp av hugenottiske flyktnin- ger som hadde slitt seg ned her, 8 finne et passelig omride i arbeide pi. Det begynte med et forsek i Baharutsiland. Men ved en engelsk legcmisjonzr, Dr. Phillips' formidling, kom man i kontakt med Mo- sesh, hevdingen for basutofolket, som ensket i ha noen ~fredens menns ti1 8 hjelpe land og folk p i fote etter edeleggende stamme- kriger og boernes overgrep. I 1833 kom franskmennene, forsterket
med tre nye misjonzrer ti1 Basutoland og grunnla den farste stasjon i Morija.
Basutomisjonen har en szrlig interesse derved at den farte ti1 s i strilende resultater bide kristelig-kirkelig og rent sosialt. Basuto- folket som i 1833 var en liten stamme p i vel 40 000 innbyggere, teller i dag et folk p i ca. 650 000. Denne lykkelige lagnad kan blant annet, ved siden av dyktige engelske guvernarer, som for eksem- pel Sir George Grey, som forsto i forberede folkets selvstendiggjarelse under den britiske krones protektorat (1868), tilskrives den franske misjons heldige og kloke innsats.21
Man kan s i sparre hva denne innsats besto i og hvorledes den ble organisert. Svaret blir ganske enkelt at det var en kristen innsats hvor evangeliets nyskapende krefter ble tatt i bruk og avpasset de givne forhold ti1 i grunnlegge en '~innfadt kirken. De franske misjo- nzrer hadde ikke p i denne tid misjonsmetodiske tradisjoner bak seg, som for eksempel den katolske misjon i sine <<Monita S e c r e t a ~ . ~ ~
I store trekk har basutomisjonen spilt samme rolle for det franske misjonsselskap som den katolske misjon i Indo-China fra det 17.
irhundre for propagandakontoret i Roma.
Misjonzrene mitte ta seg fram som de best kunne. Derfor gikk det ikke med stormskritt. De mitte sette seg ned og lzre de innfadtes sprik; oversette bibeldeler og lage lzrebaker for de innfadte og lzre disse rent elementzre kunnskaper. For qkirkensn organiske liv ble gitt en del regler og bud. Basutofolket som selv var legallistisk anlagt, godtok disse og oppmuntret endog ti1 i supplere dem, slik at det nesten ble for rigoristisk, noe som lengre Ute i utviklingen tvang misjonzrene ti1 starre forsiktighet.23
Far man torde sette innfadte prester i arbeid, mitte deres akono- miske underhold sikres. Dette fsrte ti1 opprettelsen av en sentral- kasse som kirkene skulle ha ansvaret for. Forhandlingene om dette farte ti1 samling av de spredte menigheter. Det var siledes dannelsen av en felleskasse som viste nadvendigheten av kirkens enhet. Det ble p i en mite slik at med den akonomiske enhet fulgte kirkens indelige fellesskap.
Etter hvert som den akonomiske og indelige evnen vokste hos de innfadte, ble tyngdepunktet for ledelsen mer og mer flyttet over p i
disse. Misjonxrene innsi at de sclv etter hvert mitte forsvinne og de innfadte ta plassen.
Men det viste seg at det kunne ikke g i s i fort som tenkt. Prestene hadde bruk for rid, og deres kasser og regnskap mitte kontrolleres
- noe som den celdre brors naturlig kunne hjelpe ti1 med. - Fra farst av i ha hatt misjonxrkonferenser som averste instans, fikk man en blandet konferens av hvite og innfprdte (Seboka), hvor de siste er i flertall og stadig blir representert i voksende antall; for tiden i forholdet 6 ti1 L 2 *
Basutomisjonens omride er delt i 10 divisjoner som kalles &es- byterier.. Alle smikirker og stasjoner innenfor presbyteriets omride er underlagt en president som enten kan vzre hvit eller innfadt. Det ble siledes en presbyteriansk-synodal kirkeordning den franske mi- sjon organiserte her p i sin farste misjonsmark, et system som i store trekk er overtatt fra hjemlandet og som med enkelte modifikasjoner g i r igjen p i de fleste av deres marker.
Arbeidsmidlene var ved siden av evangeliseringen og konstituerin- gen a v kirken, i farste rekke skolearbeidet med alminnelig smiskole opp ti1 lxrerskole, dessuten bibelskole og presteskole. Og p i industri- skoler og husholdningsskoler ble girt praktisk opplxring. A t misjonen rent sosialt fikk slik virkning, m i tilskrives denne grunnleggende undervisning. - Hospitals- og barmhjertighetsarbeidet har alltid g i t t hind i h i n d med det andre.
Dessuten har litteraturvirksomhet med bibeloversettelse og tryk- ning a v baker og blad p i eget trykkeri, hatt betydning endog langt utenfor Basutolands egne grenser.
N i kan man i dag si at dette er alt kjente og pravde arbeidsmidler i nesten alle misjoner. Det er si. Men for Parisermisjonen var det epokegjorende. Det gikk etter hvert tradisjon i erfaringene og det stabilisertes brukbare metoder for misjonen o g d andre steder.
Fra basutofolket dro den kjente misjonxr Coillard med innfadte evangelister og grunnla et nytt misjonsarbeid i Sambesi; en prestasjon som vel m i tas som et uttrykk for basutomisjonens indelige over- s k ~ d d . ~
Misjonsmarken har i dag 53 misjonxrer og 242 innfadte prester og katekister, dessuten hele 907 lxrere for ca. 47 000 skoleelever.
Blant basutomisjonens misjonzrpersonligheter m i nevnes Eughne Casalis, som siden en tid ogsi var selskapets general~ekretier.~~
Etter denne mer typologiske behandling av den ferste mi- sjonsmarken, skal her nevnes ganske kort og summarisk de andre feltene.
I 1863 ble arbeidet tatt opp i Senegal,=? som svar p i oppfordring fra den franske administrasjon. Det harde klimaet har lagt mange misjonzrer i graven og gjentatt stanset arbeidet. Det eneste som i dag er igjen av tidligere virksomhet er en kirke for franske i Dakar.
For tiden er to misjonzrer stasjonert der. Den ene av dem, Mr. J.
Keller er samtidig sekretier for cFCd6ration des Missions protestantes en Afrique Occidentale Fran~aisea. Denne faderasjon er et fellesorgan for alle protestantiske misjoner som virker i Fransk Vest-Afrika. Det veldige landomride er delt mellom misjonene fra de forskjellige land som kom de franske ti1 hjelp etter at Saint-Germain traktaten av 1919 ga bedre arbeidskir for utenlandske s e l ~ k a p e r . ~ ~
Parisermisjonen ble i 1863 ogsi kalt ti1 en annen koloni, nemlig Tahiti og de Polinesiske oyer. Her hadde Londonermisjonen hatt ar- beid fra 1795, men mitte p i grunn av politiske forhold og ved franske administratorers uvilje forlate oyene og tilkalle de franskes hjelp for i redde arbeidet. Den innfedte kirken er kommet langt i den indelige og ekonomiske selvhjelp. Der er for tiden 21 misjonzrer og 44 innfedte kirkelige arbeidere.Z9
I Stillehavet har Parisermisjonen ogsi arbeidsfelt i Ny Kaledonia og p i Selskapssyene siden 1891. Ogsi denne misjonen ble overtatt etter londonerne. P i disse eyene har de innfedtes misjonsinnsats spilt en stor rolle. De har nylig dannet en .Association des indigenes calC- doniens et loyaltiens fran~ais,,. For tiden er 12 misjonzrer i virk- s0mhet.3~
Samtidig som misjonen i Stillehavet nevnes, bar ogsi Madagaskar- misjonen behandles.31 Denne misjon er for norske lesere s% kjent a t her blant annet bare skal understrekes den uvurderlige hjelp Pariser- misjonen ytet de protestantiske misjoner ved % komme som en mot- vekt mot den usmakelige jesuitiske propaganda med slagordet: <Pro- testantisk vil si engelsk. Katolsk vil si f r a n s k . ~ Den franske mi- sjon overtok ogsi her et stort arbeid etter Londonermisjonen, og har
szrlig i skolearbeidet gjort en stor innsats.
-
Selskapet har i dag 55 misjonzrer hvorav 16 nye er kommet ut i 1948. Man har 372 prester og evangelister. Fra 1913 har man p i 0ya hatt intermisjonzr kon- ferens, hvor alle protestantiske misjonsselskaper er representert (unn- tagen den anglikanske misjon).For 8 komme tilbake ti1 Afrika huskes a t misjonen i Sambesi ble grunnlagt av Coillard. Det skjedde i 1885. Sambesi har vzrt en for- holdsvis hard mark med wdeleggende klima og folkelige motsetninger.
Men feltet er et av de sterre den franske misjonen har, med 35 mi- sjonxrer, hvorav 14 ble sendt ut i 1945. Dessuten har man 55 inn- f ~ d t e prester. Skolearbeidet har alltid stitt hayt. For tiden er der 253 innfedte l ~ r e r e . 3 ~
I Gabon ble arbeidet etter amerikanske presbyterianere overtatt av Parisermisjonen 1892. P i denne mark har man kjempet i et dre- pende klima og mange misjonzrer har mittet bukke under eller for- late landet. Blant vanskeligheter har vzrt de folkelige motsetninger og forskyvninger. Det har hindret kontinuitetsvirkningen av arbeidet.
For tiden har misjonen 49 misjonzrer og 324 innfedte lrirkelige arbeidere.33
Etter forrige verdenskrig ble Parisermisjonen kalt ti1 Kamerun for i hjelpe utenlandske misjoner, d i g tyske, da landet ble fransk mandatomride. Her mitte de i 1917 overta arbeidet etter baptister fra Berlin og London; etter Baselermisjonen og amerikanske pres- byterianere. Det var store og tunge byrder som ble lagt p i fransk- mennene i en vanskelig tid. Misjonen har i dag 49 misjonzrer og 844 innfedtc prcster og evangclister. Skolcvirksomheten er omfattendc.
I Fransk Kamerun er mange utenlandske misjoner i arbeid, blant andre 4Det norske misjonsselskap.. Ogsi her eksisterer et godt inter- misjonzrt forhold. Selv med store konfesjonelle motsetninger er det tanken, med tiden, i forene alle ti1 .L'Eglise de I'Afrique Equa- t o ~ i a l e n . ~ ~
Endelig i 1929 fikk misjonen den siste misjonsmark i Togo, hvor den overtok etter Bremen-misjonen. Her er for tiden 14 misjonxrer og 25 innfedte prester i arbeid.36
v.
Som man ser er det et imponerende arbeid .La Sociiti des Missions ivangiliques de Paris. har ansvaret for. Med det arbeid man har i gang, ligger budsjettet p i et lavmil. Selskapet har hatt mange kriser da det har mittet sette txring etter nxring.38 Etter siste verdenskrig har misjonen mitte lide sammen med Frankrike som hel- het under den stadig vedvarende pengekrise. Selskapet har de siste i r hatt underskudd og'har f i t t hjelp blant annet fra Verdensmisjons- ridet. Det diskuteres mann og mann imellom om misjonsforeningene kan p i t a seg stwrre laft enn hittil. Hvis ikke er det et spwrsmil om det vil fare ti1 reduksjon av arbeidet.
Rekrutteringen av nye misjonxrer har etter krigen vxrt relativ god. Der er blant de unge en viknende sans for kirkens misjonsplikt.
Behovet for misjonxrer er stadig stort. Selskapet utdannet tidligere sine utsendinger p i sin egen misjonsskole i Paris. Etter 1928 ble skolen lagt om, s i den er blitt en aEcole de technique et d'application missionnaire*. Det vil si at de vordende misjonxrer, som er ferdig utdannete teologer, hindverkere, lxrere og lxrerinner, sykepleiersker og leger f8r noen mineders kursus i misjonsfag. Disse kurser er blitt avpasset etter elevenes forutsetninger og de krav deres fremtidige gjerning stiller ti1 dem.
NBr det gjelder aktuelle problemer p i misjonsmarkene og i de unge kirkene, varierer disse meget etter de forskjellige forhold p i misjonens spredte felter. Men p i tross av denne mangfoldighet er det store fellestrekk som g i r igjen fra Stillehavsoyene ti1 Madagaskar og Afrika. Dette gjelder da sxrlig den omformningsprosess som de fargete folkene gjennomlever i dag. Det er vestens teknikk, sivilisa- sjon, kultur, moral og religion som velter inn over de fargete folkenes tidligere filosofi, livsformer og institusjoner, og holder p i i skape noe nytt. Likhets- og frihetskravet og diskusjonen om menneskeret- tighetene er blitt selvfalgeligheter for de fargete folk. Men forstielses- grunnlaget og bedwmmelsen av problemene er for dem helt anner- ledes enn for vestens folk. Kommunisme og nasjonalisme har sin beste grobunn i rasismen.
Da disse ting er felles situasjoner som alle misjoner er stilt overfor og m i innrette vurdering og metoder etter, skal her bare antydes 77
den spesielle stilling som fransk misjon kommer i p i sine lands koloni- og mandatomrider.
Er den innfwdtes varhet overfor den hvite mann stor i sin almin- nelighet, m i den naturlig bli enda mer aksentuert overfor represen- tanter for den herskende nasjon. Skal derfor arheidet lykkes, trenges i sxrlig grad forstielse og selvbeherskelse, kristelig ydmykhet og -
kjxrlighet has misjonxrer fra et kolonibesittende land. Men den franske misjon har alltid prinsipielt villet holde misjonsarbeid og kolonipolitikk uavhengig av hverandre. Og selskapet har forutsett utviklingen og tatt sine forholdsregler ved i forberede og utbygge de unge kirkers indelige og wkonomiske selvhjelp og selvstyre. Det lover derfor godt for den fremtidige utvikling.
Hjemmekirken holder trofast sitt arbeid giende. Bwnnen er p i sxrlig mite Parisermisjonens indelige kilde og bxrer.38 I hele det protestantiske Frankrike har man en misjonens swndag i slutten av januar.
I propagandaen har misjonsblader og litteratur som overalt sin store betydning. Misjonsselskapet utgir for tiden 3 periodiske publi- kasjoner. Et barneblad: <<Le Petit Messager des Missionsn siden 1844.
Dessuten et populmt blad for Sveits: *A l'oeuvreu, fra 1916 av.
Det eldste og egentlige misjonsskrift er *Journal des Missions Evangi- liquesn som n i har sin 125. irgang. - Dessuten utgis mer privat et vitenskapelig tidsskrift, .Le Monde non ChrLtienw, redigert av M. Leenhardt.
N% en ser de franske protestanters misjonsvirksomhet og deres trosmot og kristelige utholdenhet, mi en vxre enig med John Molt n i r han sier: nJeg vet ikke om noen protestantisk kirke i Europa eller Amerika som i forhold ti1 sitt medlemstall og sin materielle evne, leder et mer strilende ytremisjonsarbeid enn den protestantiske kirken i Frankrike. Det er helt merkelig og nesten utrolig.~39
TILLEGG
P i Parisermisjonens generalforsamling 4,-7. mai i fjor ble flere av paragrafene i selskapets statutter forandret. Det skjedde ogsi med den viktigste av dem - den fwrste. Den har siden 1822 lydt slik:
eDet i Paris opprettede selskap for evangelisk misjon blant de ikke- kristne folkene, har som eneste m i l i forkynne evangeliet blant hed- ningene og andre ikke-kristne
N i ble den forandret til: <<Det evangeliske misjonsselskap, som har sitt sete i Paris, har som mil, i fremede land (outre-mer) i utfwre misjonsarbeid for de fransktalende kirker oppstitt ved reformasjonen.
Kirkene inntar en riktig trosholdning bare n i r de falger kallet ti1 misjon (vocation apostolique); og misjonsselskapet kan ikke fullfwre sin oppgave utenfor (hors) kirken.
Selskapets virksornhet sikter p i i grunnlegge unge kirker og i vekke og nwre sansen for misjonsansvaret i m o d e r k i r k e n e . ~ ~ ~
Denne grunnlovsforandring viser tydelig at Parisermisjonen har foretatt en omvurdering av selskapets vesen og stilling i forhold ti1
<<kirken, kirkene.. Og resultatene av denne nyorientering har fwrt ti1 helt eller delvis andre oppfatninger enn hva de hittidige formule- ringer viser.
Det er n i ekirkenn som er blitt betont og gitt en annen valwr enn fwr; og ti1 kirken er misjonen satt i relieff p i ny mite. Men denne aksentuering av s k i r k e n ~ vil for franske protestanter, lutheranerne medregnet, ikke bety en omlegging av kirkebegrepet hen mot en klerikalisme i hwykirkelig mening. Kirketankeus vekst m i ses som en fwlge av den generelle historiske utvikling av misjonsarbeidet ute og h e i ~ n e . ~ ~ Den ekumeniske bevegelse i v i r t irhundre, som vesent- lig kan takke misjonen for sin opprinnelse og hurtige utvikling, har v z r t med p5 i ipne wynene for den auniverselle kirke,,. Man har oppdaget akirken i kirkene., hvor sivel de misjonerende som de unge kirker horer ti1 qdet ene legeme.. Og i dette legeme blir da misjonen bare en livsnwdvendig organisk f u n k ~ j o n . ~ ~
Delvis ut fra dette syn m i de endrede regler bedwmmes.
Det prinsipielt nye i den fwrste paragraf har fwrt ti1 forandringene i en rekke av de andre. Misjonsforeningene blir n i knyttet sterkere ti1 menighetene og kirkeledelsen. O g representasjonen ti1 selskapets generalforsamling skjer fortrinsvis gjennom de kirkelige kanaler. Mi- sjonen har med andre ord g i t t i retning av i bli en ukirkemisjonr.
Men selskapet er administrativt hverken et underbruk under noen enkelt kirke eller alle tilsammen. Selskapet forblir et ~ e l s k a p . ~ ~
Det nye i reglene soni HngHr de unge kirkene, er bare en misjons- teoretisk jour-fwring av allerede eksisterende forhold.
B.
N.
LITTERATUR I. A. Mohn: Le Protestant Frangais. Paris 1931.
11. J. Pannier er G. Mondain: L'Expansion Frangaise Outre-Met. Paris 1931.
111. M. Boegner: Protestantisme Frangais. Paris 1945.
IV. Maison des Missions: Nos Champs de Missions. Paris 1922.
V. Journal des Missions Rvang6liques. Paris 1826-1949.
VI. Rapports Annuels de la Socift4. Paris 1826-1949.
VII. Le Monde Non Chr&ien. Paris 1931-36: 1947-1949.
VIII. Fred. Christol: Les Cent Ans. Paris 1922.
IX. Maisan der Missions: Jubil6 Centenaire. Paris 1923.
X. G. Warneck: Abriss einer Geschichte der protestantischen Missionen.
XI. E. Birkeli: Misjonshistorie I og 11. Oslo 1935.
XII. Jean de Lery: Histoire d'un Voyage faict en la Terre du Brasil, 1578, siste utg. av 1927, den her siterte av 1880.
XIII. M. Leenhardt: Initiation des Missions Etrangbres en Colonie Frangaise.
Paris. Ssrtrykk av Propos Missionnaires.
XIV. M. Boegner: Les Missions protestantes er le Drait international. Paris 1929.
NOTER
1 I s. 8-9.
2 I11 s. 359 og I s. 9.
a I 1625 gjorde hallendere misjonsforsek 1 Formosa o i 1649 ble Cromwells:
Corporation for the Promoting and {ropagating of Jesus Christ in New England dannet. XI Bind I s. 63.
4 I1 s. 10-17.
6 I11 s. 373.
6 I11 S. 374.
'
XII.8 XI1 Bind I1 s. 79.
9 XI1 Bind I1 s. 78.
10 Siledes R. de Goulain de Laudonnibre: Histoire notable de la Floride 1586, Paris. - Marc Lescarbot: Histoire de la Nouvelle France, Paris, 1609. -
Drelincourt: Virite charitable, 52. ucg. 1731.
11 Charles Drelincourt (1595-1669), prest i Charenton og Paris; har skrevet 43 forskjellige skrifter.
12 Camisardene var kalvinister fra Cenevol som reiste seg ti1 apprsr mot det Katalrke presteskap og ble straffet.
'3 I11 S. 375.
14 Ti1 dette avsnitt henvises ti1 den generelle hirt. litt. og dessvten ti1
a. Bianquir: Les origines de la Soci6t6 des Missions Evang4iques de Paris, 1822-1829. Park 1930-1931-1935.
b. M. Christol: Les origines de l'oeuvre mirrionnaire en France au dix-neu- vieme sikle, These. Paris 1908.
c. IV s. VII-VIII.
d. XI11 s. 15-28.
16 Brosjyre: La SocietC des Missions kvang4liques. Paris 1948.
Av denne er tatt de sirte statirtiske tall som er brukt i artiklen.
16 Brosjyre: Le Centenaire, 4. Navembre 1922. Paris og V 1914 2. sem. s. 1-3.
VI 1936 s. I1 og Premier Rapport Annuel 1824 s. 3.
l8 V 1947 s. 186.
1% Siledes brukes Heidelbergkatekismen som vesentlig grunnlag for den dogma- tiske undervisning p i presteskolen p i Madagarkar.
20 a. V. Ellenberger: Un Sibcle de Misrian au Lessouto. Paris 1933.
b. M. E. Jacotter: Hirtoire de la Mission du Lesrouto. Paris 1912.
c. Ch. Cadier: L'Eglise Frangaise du Leasouto. Genkve 1906.
I1 s. 81 og Basutaland's Records, Bind I1 s. XXIX.
22 111 6. 380.
23 VII 1949 s. 519.
24 A. Berthoud: The Birth of a Church, i: The International Review of Missions, april 1949.
26 Dieterlen: Frangois Coillard. Paris 1921.
26 Dieterlen: Eugkne Cssalis. Paris 1931.
27 a. Drancourt: Pour la Mission du SfnCgal et I'Afrique Occidentale Frangaise.
Paris.
b. G. Mabille: L'Apyel du Soudanais. Paris 1945.
28 a. XI11 s. 54.
b. XIV s. 80-89.
28 L. Marchand: L'PvangClisation des indigknes ar les indigenes dana les Iles centrales du Paciphique. Montauban 1911. ( ~ R i r e ) .
Ch. Vernier: Tahitiew d'hier et d'aujourd'hui. Paris 1934. V 1949 r. 55-64.
an M. Lecnhardr: Caledonie et Loyalty. Paris 1921.
M. Leenhardt: La Grande Terre. Paris 1909.
31 G. Mondain: Un Siecle de Mission A Mada ascar. Paris 1920, siste utg. 1948.
AndrC Roux: Dans la Grande Ile et au
orb:
du ZambCze. Paris 1948.32 Bertrand: En Afrique avec le misrionnaire Coillard. Genhve 1909.
A. Casalis: Croquis du Zambize. Paris 1920.
38 F. GrCberr: Au Gabon 3. ut Paris 1948.
34 Henri Nicod: Conquerants
3;
G d f e de Guinee. 1945.E. A11Cgret: La Mission du CamCroun. Paris 1924.
36 J. Faure: Togo, Champ de Mission. Paris 1943.
36 Disse kriser har trofast fulgt de store innenlandske ag utenrikrke forviklinger omkring irene 1849-50, 1870-73, 1914-18 og 20-30-Zrene, og d ni under og etter krigsirene 1939-45.
37 Em. Schloesing: Les Conditions prCsent6es du Travail misrionnaire, i V 1947, s. 183-193.
V 1930 s. 165.
I S. 23.
'O Premier Rapport Annuel, 1824 s. 3.
Jean Bianquis: xLes Origines dc la SociCte des Missions EvangCliques de Paris, 1822-1829s Bind I s. 58. Paris 1930.
" V 1949 s. 225-228.
Poul Hartling: Kirketankens Vzkst paa Missionmarken, r. 31-86, Ksben- havn 1945.
VII s. 16-27 og 421-425.
" V 1949 s. 219-220 og s. 226-228: Art. 3, 4, 6, 9 og 10.
9 - Norrk Tidrskrifr for Mirim. II-
