Visning av Utdannelse for misjon

U T D A N N E L S E F O R M I S J O N

a"

A. S. B U R G E S S

I

Historiens lop har tatt en ny kurs. Vi har g i t t inn i en tidsalder

~ n e d kjemiske bomber og masseturisme, med flammekastere og jetfly, med ~nassemedia og massepsykologi, med telstar og pocketbOker, sputnikker og vannstoff-bomber. Den nye verden har ogs2 resultert i nye poblemer for menneskene. En parallell utvikling har foregitt p i misjonenes arbeidsfelt. Den gamle bolge av inisjonsgl@d synes i ha kj@lnet. Nye misjonsgrupperin- ger har frembrakt forbauende resultater.

En atmosfzre av optimisme og verdenserobring ridet i Edin- burgh i 1910. Kirken rykket inn og grunnla sitt eget rike der kolonilnaktene hadde hatt fremgang og i p n e t d$rene for misjo- nen. Det lot ti1 i vzre arbeidskraft nok, og markene l i modne og ventet. For misjonslederne fortonet det seg som den viktigste oppgave ganske enkelt 2 opplyse folket hjemme om behovene.

E t bevis p i at sutdannelse for misjona var maktpsliggende i den tiden er det faktum at den var temaet for den starste av de n i trykksaker som ble gitt u t av konferansen i Edinburgh. I irene som fulgte, var det naturlig at misjonslederne vendte sin storste oppmerksomhet mot problemene for de voksende unge kirker og siden ti1 sporsmilet om forholdet mellom umisjons og nkirkea. Som et resultat av dette ble problemet med cmisjons- utdannelsea ikke lenger av storste viktighet. Men siden vi i v2r nye tid s t i r overfor nye problemer, er det n@dvendig at vi retter v2r oppmerksomhet enda en gang mot autdannelse for misjon),.

Det er av avgjorende betydning at vi lzrer kirken i erkjenne misjonens sanne vesen og de redskaper som er noclvendige i denne nye epoke.

N l r vi betenker kirkens teologiske vesen havner vi i virkelig- Iieten i den konklusjon at akirke er misjons. Det er ikke hen- sikten med cknne artikkel % diskutere alle teologiske aspekter ved erklreringen at xkirke er misjona. Som et grunnlag for v i r tanke aksepterer vi de utmerkede studier soln nylig er fullfort av Johannes Blaulv, <<The Missionary Nature of the Churchx (London og Xelv York 1962) og a? D. T. Niles, <<Upon this Earth), (London og New York 1962). Likesi rapporten h a en gruppe teologer trykt i Bulletin of the Division of Studies, World Council of Churches, Genkve, (Vol. VII, nr. 2, 1961), med tittelen aThe Missionary Task of the Church: Theological Reflectionsa.

Kirken kan defineres som ~ K r i s t i vedvarende prestetjenesten, redskapet for det kongedflinme soln bide er her og soln koinmer.

Gud utvalgte mennesket, Gud utvalgte sin egen s$nn og sendte ham som inisjonsr ti1 hele verden. Kirken i sin tur er blitt ut- valgt av Kristus og sendt som hans fortsettende vitnesbyrd ti1 hele verden. Som Luther har sagt, vi skal alle vzre xsmi Kristusers.

Vi leser i 1. Joh. 4: 10-12: <<I dette er kjzrligheten, ikke at vi liar elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin S@nn ti1 soning for v l r e synder. I elskede, har Gud elsket oss si, da er og vi skyldige i elske hverandre. Ingen har noen sinne sett Cud; dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og kjrerligheten ti1 ham er blitt fullkommen i oss., Den hele oppgave for den hele kirke er i vitne for hele verden. Misjonene eksisterer fordi kirken har f i t t fullmakt.

Misjon er likestillet ined vitnesbyrd: Det kan ikke vzre for- skjell p i vitnesbyrd og misjon. Og den fullmakt som ble gitt av Kristus ti1 kirkell i Matteus 28 er den store befaling om i vitne for alle folkeslag og ti1 jordens ender. Hvis kirken ikke ut£$rer sitt oppdrag 2 ntbre evangeliet, da er den ikke kirke. I virke- ligheten kan Inan spflrre: Er det mulig i vzre et lern p i Kristi legeine uten i vzre et vitne om Kristus bide i ord og gjer- ning? Gar det ikke an i undersflke om man er en levende gren ved 2 finne ut om inan er misjonzr eller ikke? Vi fremsetter dette som et sp$rsmil, fordi det er et meget omstridt tema. Vi opptrer ikke soin talsmann for en ny pietisme i noen nedsettende

betydning av begrepet, vi ansker ikke i i p n e veien for gjernings- rettferdigbet hverken i den ene eller den annen form. Men vi vil peke p i den eneste hensikt lned kirken og den eneste hensikt ined hvert eneste medletn av kirken. Skal kirken vzre kirke, da er den en vitnende, en inisjonerende kirke.

I Lukas 6:45 leser vi: aFor munnen taler det som hjertet er fullt avn. Intet, ikke engang den hardeste sensur, kan stanse sprediiingen av viktige nyheter, enten de er gode eller dirlige.

hlunnen flyter simpelthen over. Det er blitt sagt at en god vits soln starter p? den ene kysten av Sambandsstatene, vil dekke hele landet ti1 den motsatte kyst bare fra munn ti1 munn i l$pet av fire dager. Alle har vi opplevet dette, et menneske vender seg mot oss, og det farste han sier er: ~ H a r d u h@rt siste nytt?u Og det farste vi gjar, er i sende det videre. Det samme er tilfelle med Gilds nyheter, Kristi kjzrlighet, evangeliet. N i r det fyller v i r t hjerte, flyter det over. Skal evangeliet vzre kraftig og levende, s i m i det flyte over, strekke seg nt og rare vecl livet hos hvert lnenneske vi m@ter. Det motsatte er ogsi tilfelle,

-

dammen som fylles med friskt vann uten i ha noe avlep, blir stille- sdende og ubrukelig ti1 annet enn en naturens kuriositet. Dette blir en ond sirkel av handling og virkning: mangelen p i misjon skaper mange1 p i interesse for misjon. P i den annen side blir kirken fornyet i den grad den misjonerer, vitner. J o flere vitner det er i kirken, jo iner er kirken interessert i i vitne.

Oppgaven med nutdannelse for misjonn er ikke i skape denne makt i evangeliet. Lzreren er hverken den som kaller kirken sammen eller den soin sender kirken ut. autclannelse for misjonz betyr i fjerne det som hindrer evangeliets l$p. Kanalen m i ikke ha un@dveiidige kroker, skjulte grunner m i markeres, kanskje

111i treratter og sandbanker og overfladig vegetasjon fjernes. I positiv mening m i utdannelse for misjon kunne gj@re breddene i kanalen sterkere og ti1 og med filtrere vannet s i det kan holde seg rent. Og den vil alltid forsake i hjelpe kanalen som helhet p i en slik tnite at kallet ti1 i vitne blir erkjent i kirken, at lnisjonens sanne vesen blir forstitt, at misjonsarbeidets n i - vzrende status blir g,jort kjent, falske forestillinger om tnisjons- 23 1

arbeidet eliminert, de riktige redskaper brakt ti1 veie og misjo- nens endelige mi1 klart understreket. Hvis oppgaven med uut- dannelse for misjon,, ikke blir tatt alvorlig, kan hele kirkens ar- beid hemines. I vSr tidsepoke m i derfor uutdannelse for misjonx f% tilbake sin sentrale plass i kirkens program, b i d e i de eldre og de yngre kirker. Oppgaven er av fundamental betydning enten vi tenker p i New Yorks jnngel eller storbysentrene i Ser-

@st-Asia.

I1

Sett fra dens negative side er xutdannelse for misjon), i opp- dage de farer og svakheter som truer kirkens misjonsprogram, og deretter i peke p i disse farer. Noen av de viktigste farer som truer kirkens vitnesbyrd i dag, vil bli behandlet i det f#lgende.

1. Indre og ytre misjon. Vi lever i en tid hvor astronauter sirk- ler rundt jorden p i 88 minutter. Med jetfly tar det n i like lang tid i reise fra Nerv York ti1 Afrika soln det tok i reise fra New York ti1 Boston for 50 i r siden. Ti1 tross for Bambnsteppet og Jernteppet forsvinner de geog-rafiske skillemurer hurtig. Det samme gjelder de kommnnikasjonsmessige skranker. Det g i r an for den alminnelige mann i ta en telefon ti1 Australia med bare en halv times ventetid, og e n eneste radiostasjon kan dekke hele verden med sin propaganda. Likevel har mange beholdt fore- stillingen om de gamle grenser mellom ytre misjon og indre misjon. Denne oppdeling kan vzre ubevisst, og det er ikke alltid lett % ldsrive seg fra tradisjonenes bind. Det er alltid lettere i kontrollere enn 2 samarbeide. De gamle kirker m i erkjenne at det er hedninger over alt, szrlig i deres egne bakgtder. P i den annen side m i de unge kirker bli klar over den ubevisste tiltrek- ning for dem ti1 oppdeling i indre misjon og ytre misjon. De m i alltid viere p i vakt mot den svekkende virkning av underst@t- telse utenfra, om den er aldri s i velkommen.

2. Det falslte 6ilde au misjonen. Det er en tendens, basert p i ufullstendig kjennskap ti1 misjonshistorien, ti1 i tegne en kari- katur av misjonzren. Man ser for seg en mann med tropehjelm trampende gjennom jnngelen med en bibel i den ene hinden og

en kniv i den andre. Han skal bare vzre opptatt av nden andre verdens tingx og ikke ha noe slags kunnskap om misjonsmetoder.

Men dette bilde er like falskt i dag som det var for 50 i r siden.

Med litt mindre overdrivelser tenker noen p i misjonzren som en som har gitt avkall p i all velvzre hjemme for i reise ti1 et fjernt land, fordi han har et spesielt kall. Ogsi dette er et falskt bilde. Definisjonen p i en misjonzr m i vzre: aEn som vitner om ICristusr. Enhver som vitner om Kristus er misjonzr

-

enten han bor i Haslev i Danmark eller i Douala i Kamerun.

Noen har et falskt misjonsbilde fordi de forbinder bestemte metoder med bestemte uttrykk. Det er ikke lenger popullert i snakke om anpid for sjelenen eller om ahedningen~, ahelvete~, ja ikke engang om anisjonzrern. Vi skal heller si xkjzrlighet ti1 din nestes og cbroderlig medarbeiders. F i har mot ti1 3 holde en preken over emnet xSyndere i hendene p i en vred G u d ~ , i steden preker de fleste aGud elsker deg, hvem du s i ern. Ingen vil nekte for at det er gjort feil i misjonsmetodene og misjons- arbeidet. Men det er oppgaven for cutdannelse for misjon~ i peke p i at uttrykk i seg selv er uskyldige. Vi m3 se den historiske sammenheng begrepene er brukt i, bide i g i r og i dag. nBroder- lig medarbeiderx understreker det samarbeidende aspekt i mi- sjonens vigestykke, amisjonzrx peker p i det faktum at denne person er usendtx av Gud. Begge disse uttrykk innebzrer et sterkt engasjement, og det ville vzre galt i utelate det ene ti1 fordel for det andre. Det samme er tilfelle med uttrykkene ahed- ningu og akjzrlighet ti1 nestenu. Ordet xhedning~ fremhever den omstendighet at det er forskjell p i om et menneske er innenfor kirken eller ikke. Uttrykket skjzrlighet ti1 din nesten slir fast at Gud elsker alle mennesker gjennom oss. Vi m i vzre p i vakt slik at ikke uttrykkene blir slagord som skaper et falsk misjons- bilde. Naturligvis vil man alltid kunne bruke slagord, og peda- gogen m i forspike i fylle ethvert uttrykk med et innhold sotn er dekkende og fullt forstielig. P i samlne mite er beste~nte mi- sjonsmetoder ikke de beste utelukkende fordi de har vzrt prpivet og erfart i lfipet av de siste 50 i r . P i den annen side er de ikke nGdvendigvis uheldige fordi de ikke er nye og moderne.

En annen mite bildet av misjonen er blitt forvansket pi, er at noen assosierer kristen ~nisjon med vestlig kolonialisme. Det er sant nok at misjonsarbeidet i mange i r ble utfyrrt vesentlig av mennesker soln h@rte hjemme i Vesten og at noen av de vestlige nasjoner var kolonimakter. I dag er Vesten splittet i konflikter

~nellom diktati~rer og demokratier, tnellom raser, mellom ulike Okonolniske systemer. Vesten er kjent for i ha sloppet to atom- bomber over Japan p i slutten av den annen verdenskrig. De store kriger i dette irhuntlre har oppstitt i og gjennom Vesten. Det er ikke sp@rsmil om hvorvidt alle grufullhetene utelukkende skyldes Vesten. Poenget er at i verdens @yne er det sikalte

~ k r i s t n e Vesten, avgitt ved dyrden, dets indelige kraft strekker ikke lenger til. Kolonialismens tid er forbi, og Vesten blir be- traktet som kilden for de negative krefter son1 er virksomme i dag. En konsekvens av dette er at ogsi kristen misjon blir mistenkeliggjort. Oppgaven for cutdannelse for m i s j o n ~ er i kor- rigere dette forvanskede bildet av misjonen, det er feilaktig av

@sten i identifisere kristendommen med Vesten. (For $vrig:

Kristus kom fra Bst, Jesus var en j@de.) Kristen misjon er ikke bundet ti1 Vestens feiltrinn eller Bstens villfarelser.

3 . En sztnn balanse md Oeuares nrellom d e follrkjellige syris- plinkter 116 kivkens misjon.

a. Det m i vrere balanse mello~n ekunlenikk p i den ene siden og sekterisme p i den annen. I vire dager er [let nesten kjettersk i bestride verdien av den ekumeniske bevegelse fordi den har vrert en av de viktigste begivenheter i kirkens liv i dette irhundre.

Likevel er det livets harde virkelighet at det i dukke ned ofte betyr ^?bli oppslukt; den avgjyrrende brodden kan g2 tapt under ⁱ prosessen nlecl 5 forene alle ting ti1 ct samnlensatt hele. Slag- orclet: ^{a h} verden, 611 kirkes misjon,, bygger kirken opp dersonl det blir rett Eorstitt og virkeliggjort. Blir slagordet ikke forstitt, er rcsultatene hare i l~eklage. Et eksempel: En person som er Cortrolig 111e1l at el misjo~lsselskap i Amerika konsentrerer seg om ytrc misjon, kan bli forvirret av et nytt program med mot- toet ~ 6 n kirkes m i s j o n ~ so111 inkluderer pastoral ridgiving, n1e11igI1etsadministrasjon, ungdomsarheicl, ytre ~nisjon og for-

holdet arbeiderfarbeidsgiver, og som legger like stor vekt p i hver av disse oppgavene. H a n kan bli bekymret over alt dette fordi han frykter for at vekten p i misjonen blir borte. P i den annen side svekker sekterismen kirkens vitnesbyrd. Det er ikke n@d- veildig i fre~nheve ulempene her, det har v z r t gjort ofte nok.

Men verdien av den individuelle forskjell b@r nevnes. Ikke alle barna i e n familie er like som erter i belgen, det skal de heller ikke vzre. Ulike evner og talenter m i ikke underkues, enhet er ikke uniforinitet. Oppgaven Lor autdannelse for misjona er 5 holde milet klart opp for ass. Milet er ikke enhet, selv om split- telse ikke kan tiles. hlilet er vitnesbyrdet.

b. Det m i vzre balanse.inelloin intellekt og f@lelse. Vi kan ikke tillate at kirkens misjon blir omdannet ti1 et stort utdannel- sesprogram. Men vi vet ogsi a t kirkens arbeid blir avstumpet hvis det innskrenkes ti1 torgIn@ter og vekkelses-forkynnelse. Det samme er tilfelle ined forholdet mellom diakoni og tilbedelse, ing.en av delene m i f i lov i oppsluke kirkens totale misjon. Det kan sies at oppgaven ~ n e d autdannelse for rnisjonn ikke m i oppta s i mye av vAr tid a t selve misjonsarbeidet blir fors@mt. P i en m i t e m i <<utdannelse for misjonr ta sikte pi i bli sin egenart bevisst. Vi ma fors9ke i n5 det hele menneske og utf@re den to- tale oppgave.

c. Det m i vzre balanse mello~il i~lstitusjonalisme og de creli- gi@se entusiastern. Innen den institusjonelle kirke eksisterer det introverterte menigheter og autoritetsoverbygninger som ikke liar noen basis i det Nye Testamente. En reaksjon p i en slik institnsjonalisme er nylig kommet ti1 uttrykk i en leginannsteo- logi, bide i den romersk-katolske kirke og i de protestantiske konfesjoner. De areligifise entusiastene~ p i sin side har en ten- dens ti1 ikke i ta inkarnasjonen alvorlig, noe som f@rer ti1 et falskt skille mellom legeme og and. I sin sentrering om Anden har de en tendens ti1 i bli eksklusive og overse sitt ansvar for andre kristne og dell @deleggencle virkiling cle har p i den intel- lektuelle verden. Slike areligi@se entusiasteru er ofte overllodet ikke bekymret over en videre splittelse innen Kristi legeme, men tvertimot noen ganger stolte av det fordi de gj9r krav p i at de 235

har Anden. Ingen kan argumentere mot Anden. Og den insti- tusjonelle kirke m i hnske a t Anden er viktigere enn institusjo- tlen. Men de areligi@se entusiastera m i ogsa huske at likesom det er e n And, er det ogsi ett Legeme. Det kan ikke vzre 6n And og mange legemer.

4. Objelttivitetens illusjon. En annen fare som cutdannelse for tnisjonx trenger 9 understreke er den sofisteriets i n d som har grepet mange. Som f$lge av naturvitenskapens fremskritt og pres- set fra de oitenskapelige inetoder er det ikke moderne i vise sinnsbevegelse og forpliktende engasjement i noen sak. I steden fors@ker man i overenstemmelse med naturvitenskapen i vzre abstrakt og objektiv. Det er en uillnsjon av objektivitetu. Men uansett hvor mye man fors@ker, er det uinulig i vzre objektiv n i r clet gjelder de viktigere sider ved livet. Vi m i bli klar over farene ved sofisteriet, for asinnsbevegelsena finnes der allikevel, skjult under illusjonen av objektivitet. En avgj$relse som ikke blir tatt for en sak, blir tatt mot den. Den som ikke forplikter seg selv p i misjonen, har allerede tatt standpunkt mot den.

5. Synkretisntens problem. Debatten om verdien i de ikke- kristne religioner har blusset opp med ny styrke. Vi skal ikke her komme inn p i de teologiske aspekter ved forholdet mellom naturreligion og ipenbaringsreligion. Men xntdannelse for inisjonr m i se det soin sin oppgave i presisere at p i dette punkt kan det ikke bli noe kompromiss. Det finnes ingen balanse mel- lom kontinuitet og diskontinnitet eller mellom toleranse og in- toleranse, fordi den ene utelukker den andre. Det er meget i andre religioner som er prisverdig, og vi m i erkjenne det som er av verdi i euhver religion. Gild har ikke latt seg uten vitnes- byrd. Men if@lge det Nye Testamente er ICristos det endegyl- dige svar. Han, og han alene, er veien, sannheten og livet, han alene er tilstrekkelig. Skj@nt metodene kan skifte, er budskapet alltid det sainme.

P i bakgrimn av den loreggende fre~nstilling er det illustre- rende i betrakte fremgangen ti1 cle ikke-historiske kirkesamfunn.

De ikke-historiske kirkesatnfunn er en ilensartet gruppe ined variasjoner over et bredt spektrum fra de sikalte evangeliske 236

samfunn over ti1 fundamentalistiske grupper og ti1 cle mest ytter- liggiende sekter. Hvilke beviser har vi for at de ikke-historiske kirkesamfunn liar hatt en slik fremgang? Statistikken viser at cleres kirkesamfunn og tallet p i ~ n i s j o t ~ z r e r har vokset i den grad at de er blitt en avgj~rende faktor i misjonsbevegelsen.

FGlgende statistikk er utarbeidet av Missionary Research Li- brary, New York, i 1960 og omfatter hare protestantiske misjo- ner. Det samlede tall p i protestantiske misjonrerer i verden i 1960 var 42.250. Av disae var 15.031 eller 356 prosent misjonarer fra Europa. De resterende 27.219 misjonzrer (64.4 prosent) var fra Nord-Amerika. Vi skal innskrenke oss ti1 i se nzrmere p i stati- stikken for Nord-Amerika. Av de 27.219 misjonarer fra Nord- Amerika i 1960 var 10.324 eller 37.9 prosent fra Avdelingen for ytre misjon i Kirkenes nasjonalrid i Amerika (NCCA). Dette inkluderer store historiske kirkesamfunn som United Presbyte- rian USA, Southern Baptist, avdelingen for verdensmisjon i Methodist Church in America og National Lutheran Council.

Deres andel i det samlede misjonzrtall Era Nord-Amerika endret seg fra 43.5 prosent i 1956 ti1 37.9 prosent i 1960, en tilbake- gang p3 6.6 prosent p i 4 ir. Statistikken for de ikke-historiske kirkesamfunn inkluderer bide de eldre og de nyere trosmisjoner.

De nyere trosmisjoner kan defineres som de som har vokset frem siden den annen verdenskrig. De ikke-historiske kirkesamfunn hadde ialt 12.064 misjonzrer i 1960. Dette var 44.3 prosent av tallet p i protestantiske misjonrerer Era Nord-Amerika. Ytterligere 4.831 misjonzrer som utgj@r de resterende 17.7 prosent, var fra mindre uavhengige misjonsgrupper som ikke tilh@rer de ikke- historiske kirkesamfunn. Inkludert i de 12.064 misjonzrer fra ikke-historiske kirkesamfunn var 5.744 h a Evangelical Foreign Mission Association som tenderer i st2 tradisjonell kristendom nzrmere. 5.443 var misjonarer fra Interdenominational Foreign Mission Association, tnicltskiktet av cle ikke-historiske kirkesam- funn, og 877 var fra Associated Mission Agencies i International Council of Christian Churches som ligger helt ti1 evenstre,, i periferien. I tidsrolnmet mellom 1956 og 1960 har disse tre misjons-sammenslutninger @kt sitt misjonzrtall med 1807. Dette 237

representerer en vekst p i 4 i r p i 4 prosent av deres andel i det samlede antall misjonaerer fra Nord-Amerika, sammenliknet med en tilbakegang p i 6.6 prosent i de historiske kirkesamfunns andel.

Hva kan vi tilskrive denne sterke @kning av arbeidsstyrken i ' de ikke-historiske kirkesamfunn? Selv vil de, overbevist om sann- heten av sin egen sak, kunne si: vi har hatt fremgang fordi vi har tro. Et videre ntsyn bestrider en slik konklusjon. Ikke-kristne organisasjoner har hatt en lignende eller enda starre vekst i det samme tidsrom. Hele verden er for eksempel klar over ekspan- sjonen for Jehovas Vitner og mormonerne og kommunistene. Nei, de ikke-historiske kirkesamfunn har vokset fordi de har aktivi- sert hvert eneste lnedlem i evangeliseringen. Skj@nt budskapet kan vzre meget forskjellig, s i er det presis de samme metoder som brukes av de ikke-kristne sekter. En annen irsak p i linje med den f@rste er at de ikke-historiske samfunn har en bred margin for individuelt initiativ. P i hver sin mite, med sine egne redskaper og ubekymret av tradisjon g i r de frem og griper an- ledningen n i r den er der og n i r den institusjonelle kirke har stilt seg n@lende eller latt sjansen g i forbi. De ikke-historiske kirkesamfunn er ikke redd for i dramatisere evangeliet, gj@re det dynamisk og personlig, selv om visse teologiske spldrsmil ikke kommer ti1 sin rett. De har hatt vekst p i grunn av sin enkelhet og fleksibilitet, noe som kan synes hemmed for de som er vant med perfekt organiserte teologiske overbygninger. Med denne nidkjzrhet hjemme og en tilsvarende nidkjzrhet p i misjonsfeltet og med bruk av den person som den Hellige And allerede har begynt i bygge pi, uten noen gang i ignorere denne person ti1 fordel for en kirkelig talsmann, har de ikke-historiske kirkesamfunn rykket frem i forreste rekke.

Sant nok har ogsi de ikke-historiske samfunn sine svake sider.

Deres krav ti1 enkelhet i forkynnelsen kan ganske enkelt bety at de forkynner overfladisk og lar metodene vaere preget av mo- derne reklame. Med all sin understreking av Anden kan de bli opptatt med de ytre ting, slik som de ytre tegn ved tungetale, de ytre former for omvendelse eller spesielle ytre gjerninger. T i l sine tider unnlater de i skape en virkelig kirke. De kan brnkc 238

ntdannelsesmetoder fra det 19, irliundres verden eller ti1 og med forsgmme ~itdannelsen. Deres mangel p i historisk teologi k a ~ i fgre ti1 at de faller tilbake i gamle villfarelser og danner nye samfunn, slik at de gir nttrykk for eksklusive religi@se synsiniter i steden for S bygge opp Kristi legeme. VSr oppgave ined a t - dannelse for tnisjon. er ikke i finne feil. Vi m i vzre klar over farene for i kunne reformere oss selv. Fremfor alt m i vi vinne de ikke-historiske kirkesainfunn for visjonen a6n kirkes misjonx.

Soln det 118 er, vil deres angrep og splittelse bare forvirre de unge kirker.

111

Etter i ha pekt p i de farer som truer tnisjonen, er det ngd- vendig i se p i de positive bidrag som xutdannelse for misjona gir.

1. An augjerende betydning er bgnnen. Kirken m i tilbake p i kne, for her er den eneste kraftkilde, den Hellige Ands gave og ledelse. N i r alt kommer ti1 alt, avhenger kirkens vekst ikke av tall eller av metoder. Et enkelt menneske fylt av den kraft som bgnnen gir, er mer verd enn mange som arbeider alene. Dette har vist seg gang pa gang i historien bide for de eldre og yngre kirker. Men vi glemmer. Vi stoler pi oss selv. Vi trenger i bli minnet om at Anden alene kan omskape hjertene. Og gjennom bgnnen dyktiggjgr han oss ti1 i gjgre hans vilje i kirken.

2. Vi fnii gjenvinne pdnytt den eskatologiske uisjon. Det er ikke sp@rsmil om hvorvidt Kristus n@ler med i komme eller ikke.

Verdens ende er n i for denne generasjon. I dag er Erelsens dag.

Det er i virkeligheten ngdvendig 5 omskrive det bergmte slag- ord fra Student Volunteer Movement og si: ~Verdens evangeli- sering i huert slektleddx. N i r enhver Ease av akirken i m i s j o n ~ erkjenner at verdens ende er n z r for dette slektledd og at hvert menneske derfor m i bli nidd, vil man ikke lenger beh#ve i spgrre om ngdvendigheten av misjon. En slik erkjennelse av ngd- vendigheten var tilstede i den fgrste kirke. P i sine reiser var Paulus drevet av den overbevisning at han mitte rekke over hele den bebodde verden. Denne overbevisning m i bli v i r i virt

slektledd. V b generasjon kan ikke overlate denne oppgave ti1 andre.

3. IJi md l a y e kirken 6 witne. Her l ~ a r vi noe i lzre av de ikke- historiske kirkesamfunn. Det kan ikke vzre noen forskjell p i det profesjonelle og det ikke-profesjonelle vitne. Den kristen som ikke er en misjonzr, er unntaket, problemet. Men vi m i lzre vire vitner i bruke vitnesbyrdets metoder slik som kommuni- stenes celle-virksomhet. De trenger i bli gjort oppmerksom p i inulighetene for vitnesbyrdet i dagliglivets ensformighet. Dette gjelder bide de eldre og de yngre kirker.

Samtidig m i vi lzre i utruste legfolk for kirkens tjeneste. I Sambandsstatene har anglikanerne lagt stor vekt p i i ordinere utdannede legmenn ti1 prester. Forretningsfolk, jurister, leger og andre blir etter alvorlig b@nn og utvelgelse gitt flere ukers opplrering og deretter stillet ti1 disposisjon for tjeneste i kirken.

De f i r en deltids-tjeneste, men deres innflytelse p i omgivelsene er stor, for hvem lytter vel ti1 de profesjonelle prester? Han er betalt for i si det lian sier, er den alminnelige oppfatning. Men den innviede legmann blir h@rt. P i en m i t e er enhver muham- rnedaner en prest son1 tar sin tilbedelse med seg hvor han kotn- mer. En muhammedaner som studerte i England spurte: ~ H v o r - for ber ikke dere kristne? Jeg vet at dere har prester og a t de ber for dere p i s@ndagene i templene deres. Men vi muham- inedanere er i kontakt lned Allah fem ganger om dagen),. Slike vitnesbyrd som taler om troen er det vi ogsi trenger. Soldatene og studentene som flytter ti1 nabobyen, forretningsfolk, sj@menn og diploinater soin utf@rer sitt arbeid tvers over jordkloden -

de m i alle bli opplzrt ti1 i vzre en del av sen kirkes misjon,,.

Det finnes ingen st@rre illusjon enn illusjonen av xn@ytralitet>>

i ens arbeid. Kommunisten eksporterer en tro, og han unnlater aldri i gj@re det. Heller ikke muhammedaneren. Likevel g i r vi

- for ekseinpel i USA's fredskorps

-

ut og fors@ker i vzere n@y- tral, autdannelse for misjon,, m i gj@re det tindrende klart at dette er umulig. Den som ikke forkynner kristendommen, pro- paganderer for sekularismen, og sekularismen kan v z r e en st@rre fare enn kommunismen i verden i dag. Vi mener ikke i foresli

~-

at kristendommen skulle vzre en del av Vestens offisielle pro- paganda, men vi gnsker % understreke behovet for det enkelte kristne vitne.

Ti1 sine tider blir det glemt a t penger er vituesbyrd, for penger er tid og en del av meg selv. autdannelse for misjona kan minne oss om at penger ikke er noe vi eier, men en del av mitt liv som hgrer hjemme innen kirkens misjon. Som e n stpitte for dette syn kan det vzre nyttig i h a en <<personifisert giver- listex som garanterer giveren a t denne del av hans liv vil bli brukt ti1 et spesielt vitnesbyrd innen kirken. I tillegg ti1 dette m i vi utdanne v%re folk ti1 % <<tenke under evighets-perspektiva.

Park Street Congregational Church, en enkelt stormenighet i Boston i USA, bar et irlig ytre-misjons budsjett p i 250.000 dollar med 125 delvis eller helt underholdte arbeidere. People's Church i Toronto i Canada bruker 325.000 dollar i i r e t p i ytre misjon.

Disse menigheter bar ganske enkelt l z r t i atenke under evighets- perspektivx.

4. Skal k i ~ k e n n& de unge, mi den lere d bli konkret og per- sonlig. Naturlig-uis pinsker kirken i n i alle mennesker, men kirkens fremtid ligger i ungdommen. Forrige tiirs ungdom ble kalt ade tause 50-tallistera, de syntes ikke i ha noe 3 si. Ung- dommen i dette t i i r kunne kalles nde hule GO-tallisters fordi de stilt overfor mulighetene av en atomkrig fpiler a t de har ingen- ting i leve for uten piyeblikkets trivialiteter. Hvordan kan vi n i dem? Vi m i vzre personlige, vise omsorg for det hele menneske og utfordre det med det fulle evangelium. Vi m i v z r e konkrete.

En dags medarbeiderskap i velferdsarbeidet er verd et tusen prekener. E t eksempel p i de mange grupper som gir ungdom- men konkret erfaring er et program som blir kalt ~Afrikansk korsvein. Her arbeider amerikansk ungdom noen uker om som- meren sammen med ungdom i Tanganyika. Vi m i vzre realister.

Ved hjelp av litteratur, radio og televisjon har ungdommen i dag kjennskap ti1 livet i fjerne land, og vi skulle gjpire bruk av denne kunnskap. Men ve den som ikke er realistisk og eksakt n i r han bruker denne kunnskap. Da vil nngdommen vende det dpive pire ti]. De vet allerecle at det er like uriktig i sii at kjernen i hin-

16 - ~ o r s h ~ i d * , k , i i r for hri.jan

-

^IY _{24 1}

duismen er en indisk hellig mann som sitter p i en spikerseng og gar p i gledede kull for i vinne seg fortjenester, som det er for en japansk turist i pisti at dette er summen av kristendom- men, n i r han med sitt uunnvzrlige kamera tar bilde av en gruppe amerikanere som prever i utdype sitt indelige liv ved i rulle p i gulvet i merkelige og forvridde stillinger.

Sett under ett er det oppgaven for autdannelse for misjonx i holde oss vikne for de skjulte farer og vire sanne ressurser.

Vi har virkelig kilder i $se av. Cud har valgt i bruke oss. Han har sendt oss ut i verden. Han har gitt oss den Hellige And. Den Hellige And er drivkraften i autdannelse for misjon~. Innviet ti1 ham og hans kralt er kirken virkelig akn kirkes misjonn.

T o spersmil stilles kirken overfor i dag - to spersmil som m i besvares:

1. Hvordan kan vi som har v i r arv i den lutherske kirke forbli tro mot v i r tradisjon og likevel p i nytt gripe det dynamiske og maktpiliggende i misjonen?

2. Hvordan kan vi inspirere ungdommen i de d ~ u l e 60-irenen?

Hvordan kan vi gi dem vilje ti1 i vitne, en visjon for fremtiden i steden for den tomme nitid? Hvordan kan vi fylle dem med gled for kristen misjon?

(Oversatt au Ruth Erlandsen)