Visning av Misjonen i norsk prekenlitteratur

MISJONEN I NORSK PREKENLITTERATUR

Trekk av forkynnelsen i siste halvdel av 1800-tallet.

AV PASTOR GODVlN OUSLAND

Prekenen er kirkens viktigste livsfunksjon. Den forteller oss derfor meget om det liv som har r@rc seg innen kirken i svunnen tid. P i den annen side er prekenen skapende fordi den aser av Guds ord. Den skaper kristenliv, den former kristenlivet og leretypen.

Er det visse drag en savner i tidens kristenliv, kan en ofte finne en av hovedgrunnene i forkynnelsen. Det er en vekselvirkning mellom forkynnelse og kristenliv. N i r vi n i skal se litt p i misjonens plass i norsk prekenlitteratur fra midten av forrige Hrhundre, kan det vere interessant i ha denne vekselvirkning for @ye. Men bi kan ikke bli stdende ved en rent kvantitativ bestemmelse av misjonens plass i prekenlitteraturen. Visstnok har det sin store interesse i konstatere hvor ofte misjonstanken kommer fram i forkynnelsen.

det adaglige drypp, har som bekjent meget i bety i det lange l@p.

Men st@rre interesse har det i etterspore p i hvilken ntdte misjons- tanken bringes fram. Vi m i serlig undersgke om misjonstanken f i r en organisk plass i kirkens forkynnelse, om misjonsmotivet har v e r t en del av selve kristendommens budskap, en del av den fulle og hele Kristus som skal forkynnes. Selve misjonstanken kan jo lett be- grunnes ut fra kristendommens absolutthet: at Kristus er den ene- stdende som ethvert menneske m i ta standpunkt til, og at dette standpunkt er bestemmende for evigheten. oDet er ikke frelse i noen annen; for det er heller ikke noe annet navn under himmelen gitt blant mennesker, ved hvilket vi skal bli fre1st.w (Ap. gj. 4, 1 2 ) . Dette ordet gir bide grunn for misjonstanken og intensitet ti1 for- kynnelsen.

Men u t fra dette synspunkt vil enhver preken matte bli mi- sjonerende, det spars bare hvor langt den sikter. Og n i spiller det

en avgjerende rolle hvordan predikanten ser p i sin menighet og tilstanden i sitt folk. Er predikanten grepet av sitt folks store Bnde- lige ned, vil det misjonerende ofte ikke strekke seg u t over hans egen menighet og tilherer- eller lesekrets. Han f i r da nok med 8 tenke p i ahedningene~ i sin egen menighet. Hele predikantens energi er konsentrert om den nxrmestliggende misjonsoppgave: 8 vekke sin menighet og sitt folk.

Dette kommer sliende klart fram hos en mann som professor Gisle Johnson, den fremragende lederen av SO-Srenes vekkelse. H a n take som kjent ved mange misjonsmflter og holdt ikke sjelden aet hedig Foredrag over Missioneno. Men misjonstanken fant ingen plass i de - forevrig sparsomme

-

Johnson konstaterte at det var nedstdstand i kirken, Sndelig d@d og likegyldighet for kirkens goder var mer framtredende enn de posi- tive trekk i tiden. O g det var nettopp erkjennelsen av denne nods- tilstand som tvang den stille og forsiktige Johnson fram som en profet i sin tid, omkring et t i i r etter at Det norske Misjonsselskap var stiftet. Kirken var den nxrmestliggende misjonsmark. Gisle Johnson arbeidet u t fra den synsmite at den farste oppgave var i vekke og dernest seke H skape en levende menighetskjerne i de dede stat~kirkemeni~heter. Han kunne fullt u t samstemme i det kateket Barth sier i en preken: aOg n i r den forkerte Tankegang kommer ud af Hovedet, a t Statskirken som saadan er Christi Kirke, vil det ogsaa blive forstaaet, at det i saadan Tvangsanstalt er nmuligt An- det, end at den store Masse maa vxre denne Verdens Bern.>')

SS ble da Johnsons forkynnelse innstilt p i den oppgaven i vekke og fore den enkelte fram ti1 bevisst kristenliv. O g slik ble det med storstedelen av hans samtids preken. Prekensamlingen nl'rzdikener ti1 hver Sen- og Festdag i Aaret af norske Geistlige~

(Chr.a. 1816) er i sjelden grad vekkende, men sikter p i den enkelte.

Mange ganger er predikanten inne p i en tekst eller p i tankebaner som skulle legge misjonstanken nzr.'). Undertiden synes en sim- pelthen misjonsforkynnelsen mitte ligge i forlengelsen av predikan- tens tankegang og bli konsekvensen av den. Likevel kommer pre- dikantene som regel ikke ti1 H trekke denne konsekvens selv. N i r predikanten en sjelden gang streifer hedningenes nod, er det ikke for i vise misjonens nedvendighet og rett, men det hele s t i r som

bevis i en annen sammenheng: aDet er bittert a t fplle sin Afmagt og Uduelighed ti1 at gjplre Guds Villie og leve ti1 Guds E r e ; der er da Uro og Angest i Hjertet for hver n y Fristelse og Kamp og for enhver Pligt, som krzver Opfyldelse. Saadan er Menneskets Tilstand, saalznge det ikke er forsonet med Gud og har vundet Seier over Synden, og saadan var Menneskers Tilstand, fplr Christus kom. Hed- ningernes Styrke og Mod, Viisdom og Kunst hjalp dem ikke ti1 at opnaae deres Bestemmelse og vidner kun om hvor lidet Mennesket af sig selv kan gjenvinde Guds Velbehag og sit Hjertes Fred. Deres Offere udslettede ikke deres Syndeskyld og borttog ei deres Straf og gav dem ingen Fred; thi Freden er kun der, hvor der er tro paa Syndsforladelse for Jesu Christi Skyld.03)

Hos mange av Gisle Johnsons elever finner vi en likesi sterk konsentrasjon om de nzrmestliggende oppgaver. Den betydeligste av hans elever var uten sammenlikning J. C. Heuch. I sin prin- sipielle homiletikk understreker han a t predikanten m i kjenne sin tid og dens behov. O g i sin forkynnelse gjennomfprer han dette syn. Den moderne vantro, som da holdt p i i bryte inn over landet p i grunnlag av naturvitenskapens resultater, drar han szrlig tilfelts mot, samtidig som han med Gisle Johnsons alvor maner ti1 omven- delse og personlig avgj$relse. Uten tvil har han delt sin store lerers syn p i kirkens mangler, likegyldigheten for kirke og kristendom og indelig d#d i menighetene. Her var en oppgave som krevet omtrent all energi som den gjorde for Johnson. Derfor kan ogsi Heuch la glimrende anledninger ti1 misjonsforkynnelse g i unyttet forbi. Vi nevner som et eksempel hans preken p i Kristi himmelfartsdag med tekst fra Mark. ^{16, 14-20} hvor han disponerer sin tekst slik: Idet vi bekjenner troen p i den himmelfarne Frelser, bekjenner vi at hans makt er uendelig som himlens grenser, og a t hans gjerning i menig- heten vedvarer inntil dagenes ende.*) Bide tekstens ord: uGi u t i all verden og forkynn evangeliet for all skapningenw og temaets siste del skulle jo legge misjonsforkynnelsen szrlig n z r , men ogsi her er han s i opptatt av sitt lands og sin menighets problemer at han ikke n i r fram ti1 misjonen.

Det er et fruktbart synspunkt i se misjonen som Jesu fortsatte gjerning p i jorden. O g en m i undre seg over at Heuch kunne unngi B komme inn p i misjonen ut fra et slikt tema. Sammenlikner

en herti1 biskop H . Hilles preken over samme tekst, s i finner vi at han streifer misjonen u t fra samme tankegang: avisstnok var hans (Jesu) jordiske Gjerning fuldbragt ved Himmelfarten; men hans Gjerning som Verdens Frelser var ikke dermed afsluttet og ferdig.

Den Frelse han havde forhvervet, var jo bestemt ti1 at komme alle Mennesker tilgode, og det Rige, han havde grundlagt, skulde ud- bredes over den hele Jord; Evangeliet skulde forkyndes i den ganske Verden ti1 et =dnesbyrd, og alle Folkeslag skulde kaldes ti1 a t inn- gaa i hans Rige. Derfor hylrer vi at han fylr sin Bortgang gav sine Disciple den Befaling, at de skulde gaa ud i Verden og ~ r x d i k e Evangeliet for a1 Skabningen og gjare alle Folk ti1 hans Disciple

(Mark. 16, 15. Mt. 28, 19). Udrustede med hans Aand og Kraft skulde de vzre hans tjenende Redskaber ti1 at forkynde Frelsens Evangelium for Menneskene og ti1 hans Riges Udbredelse i Verden.

Og da Aanden blev udsendt ti Dage efter Himmelfarten, tog han de mange menneskelige Tungemaal i sin Tjeneste ti1 Vidnesbyrd om, at fra nu af skulde Guds store Gjerniflger forkyndes og prises i alle Jordens Tungemaal. Og vi ved hvorledes Evangeliet siden den Tid gjennem Kampe og Trxngsler har gaaet sin Seiersgang gjennem Verden, og hvorledes det ene Folk efter det andet er bleven kristnet og lagt ti1 hans Menighed. Endnu er ikke Evangeliet kommet ti1 alle Jordens Folk; det krzver Tid, lang Tid og meget Arbeide; men der arbeides uafbrudt henimod det Maal, som engang skal naaes, og som med hver Dag mere og mere nxrmer sig.s6)

Det undrer en bare at dette tema ikke blir videre utfylrt, pre- dikanten forlater det mart og tar andre sider ved tekstbudskapet opp ti1 behandling. Men det er forsividt karakteristisk for mi- sjonens plass i den alminnelige forkynnelse. Predikantene lar stadig vekk glimrende misjonstema g i seg forbi, og det er bare rent

sporadisk man vier misjonens noen starre oppmerksomhet i vanlig preken.

Men u t fra dette kvantitative syn p i misjonens plass i preken- litteraturen kan en ikke trekke altfor store dutninger. Spylrsmilet om misjonens plass i prekenen er ikke l@st ved i konstatere hvor ofte eller sjelden den blir omtalt av predikanten. En preken kan nemlig i hele sin legning vxre misjonerende uten at misjonen er nevnt. Det kommer an p i hvordan predikanten ser p i Kristus, om

han gjer alvor av ordet vi nevnte i innledningen: uDet er ikke frelse i noen annen.:, O g p i dette ~ u n k t m i man si at en ~ r e d i k a n t som Heuch er usedvanlig klar. Kanskje den klareste i hele 21- hundret. H a n hadde et levende Kristusbilde, bide den enkeltes og hele verdens framtid er avhengig av stillingen ti1 Kristus. O g dette syn hevder han med en slik intensitet at man uvilkirlig selv m i trekke konsekvensene av det og tenke p i hedningemisjonen selv der hvor Heuch vender seg ti1 sin menighet og sitt eget folk.

Heuchs p r e k e n ~ a m l i n ~ ~Vidnesbyrd om Kristus~ er derfor tem- melig enestiende. Det finnes neppe en prekensamling hvor det tales s i lite om misjonen og hvor misjonens ngdvendighet kommer klarere fram.

11.

Det er altsd pifallende hvor liten plass misjonen har i den vanlige prekenlitteratur rent kvantitativt sett. Ser en p i misjonens framvekst u t fra dette synspunkt, m i en undre seg over dens hurtige vekst. A t det kunne bli dike resultater med s i lite av det udaglige d r y p p ~ ! Forklaringen er nok den at misjonen ble henvist ti1 den spesielle misjonspreken ved sxrlige misjonsanledninger som generalforsamlinger, kretsmgter, stevner o. a. En del av disse pre- kener finnes trykt i misjonsblad og i saerskilte misjonsprekener.

O g her meter vi hos de ledende predikanter fra fgrste stund av en pifallende klarhet i begrunnelsen av misjonen.

Mest karakteristisk er vel professor Kaurins misjonspreken ved generalforsamlingen i Trondhjem i 1848. Teksten er Joh. 15, 4-5

om grenene og vintreet. I denne preken viser professor Kaurin at misjonsvirksomheten bide med hensyn ti1 grunn, formil og midler er en sann livsytring av samfunnet med Kristus. Han begrunner ikke misjonen ensidig u t fra misjonsbefalingen i Matt. 28 eller andre isolerte skriftord. Men han hevder at misjonsvirksomheten skal vxre en ekte frukt av livssamfunnet med Kristus. Skal det skje, m i gjerningen bygges p i ham alene, ikke p i noe menneskelig. uVi staar da med vor Idraet paa Guds hellige Ord: paa Ordet om Jesu Kristi Frelsergjerning som den eneste Salighedsgrund og Saligheds- vei; Ordet om hans Navn som det eneste Navn under Himmelen, der er givet Menneskene a t blive Salige i; Ordet, Guds hellige usvi- 9 6

gelige Vidnesbyrd.. .sB) Dette ord, som er grunnlaget for den troendes livssamfunn med Kristus, er bereknet p i alle slii som ogsi misjonsbefalingen sier. Derfor er misjonen noe ganske annet enn en frukt av menneskelig medlidenhet med hedningenes elen- dighet. Den dype og levende erkjennelse av Guds kjaerlighets rik- dom i Kristus og bevisstheten om at Gud alene tilkommer riket, makten og men, vil gjprre det ti1 en levende trang i vSre hjerter at hans aNavn skal blive stort blandt Hedningerne,. Den dype og levende erkjennelse av hva frelsen har kostet ham som ga sitt blod og av vir totale hjelpelprshet uten ham, skal drive oss ti1 misjon.

Likesi den ufattelige velsignelse vi har i ham.')

Disse motiver varieres p i forskjellig vis i misjonsforkynnelsen.

Pastor Blessing understreker i sin tale p i kretsm#tet i Haugesund i 1856 at misjonen ikke er blitt ti1 ved menneskenes egen drift, men har sin grunn i Jesus Kristus. Ved hans And er misjonen fprdt og innskrevet i de troendes hjerter. Derfor blir det en grunn- forskjell p i misjonsvirksomheten og andre selskapers virksomhet, den er Herrens gjerning og vilje. Og overfor denne gjerning kan da ingen som vil h#re Herren til, forholde seg likegyldig p i samme mite som en kan delta eller ikke i et verdslig selskaps virksomhet.

Hjertets indre stemning m i hos enhver kristen vaere for misjonen.') Blessing viser ogsi flere andre motiver som skal drive en kristen ti1 misjonsarbeid. Det er f. eks. naturlig at den kristnes sorg over sin egen synd utvider seg ti1 sorg over menneskelivets elendighet i det hele. oJo dybere din Syndesorg bliver, desto hjerteligere vil din Lengsel efter Guds Riges Frembrud baade i dig selv og blandt Hedningerne vorde.a8)

Andre misjonspredikanter framhever misjonen som et ledd i kirkens vitnekall, eller som et resultat av Jesu befaling 0.s.v. Disse synspunkter kan i og for seg vaere interessante nok n i r en ser hvor klart predikanten ofte makter i gjprre dem gjeldende. Men stprrst interesse har det unektelig d konstatere at tanken om kristendom- mens universalitet framholdes p i en slik mite at resultatet m i bli sann misjonssans. Klarest framstilling av dette hovedpunktet finner vi ved siden av professor Kaurin i sokneprest E.

F.

% -Narrk Tidrrktifr for Mirjon. II.

97

Men Eckhoff disponerer den dik: Hvorledes den Herre Krisrus er oss livsens brgd, og hvorledes vi derfor er forpliktet ti1 d drive misjon. Ndr vi tar ordet misjon i videste forstand, kan vi si at den har ti1 oppgave 6 b r i q e den Herre Kristus ti1 alle de hjerter som ikke har ham, 6 ~ r e k e evan~elium for alt hedenskap. Alt he- denskap er frafall fra den levende Gud, altsi k d e l i g dgd. Men Gud har ikke behag i noens d&, men at han skal omvende seg og leve. Han har den alvorlige vilje at alle mennesker skal bli frelst og komme ti1 sannhets erkjennelse. Derfor lar Guds frelserkjzrlig- het det bud gi ut ti1 oss 8 ~ r e k e evangelium for all skapningen.

Men hvor skal si denne misjon begynne, og hvor skal den ende?

Er det misjonens oppgave 6 preke evangelium for ale hedenskap, da kunne man i en viss forstand si at vi m i begynne 8 misjonere hos oss selv, i vire egne hjerter. For der er nok av hedenskap og avguderi. Denne misjonsmark henviser Herren oss f@rst og framst til, for det heter: Bevar ditt hjerte framfor alt det der bevares, for livet utgdr fra det (Ordspr. 4, 23). Vi skal la Gud f i rense vire hjerter og sgke en inderligere forening med den Herre Jesus Kristus og nyte ham som livsens brgd. Men dermed kan vi ikke bli stiende. Vi har omgivelser. Herren har selv gitt oss dem og satt oss i e t bestemt forhold ti1 dem. Og der har vi det nzrmest- liggende store misjonsfelt.

Skal vi s i stanse her, eller skal vi g i enda videre? Er det ikke visse grenser, skal vi ikke i det minste innskrenke oss ti1 virt eget land? Nei, sier den Herre Jesus: Samaritanen var det menneskes neste, som var falt blant rgvere, skj@nt han hgrte ti1 et annet folk enn den mishandlede j#de, og det et folk som levde i uvennskap med jgdene. Skriften sier ikke noe om at landenes grenser ogsi skal vzre grenser for kjzrligheten. Likesom der i Kristus ikke er jgde eller greker, trell eller fri, mann eller kvinne, for alle er en i Kristus Jesus, siledes er den kristne i sin kjzrlighet ikke bundet ti1 nasjonaliteter, men han m i g i s8 vidt i sin kjzrlighet som hans Herre gir, han som ga sitt liv ti1 gjenl@sningsbetaling for alle. Vel er det s i a t de som er ham nzrmest stillet, ogsi nzrmest bar krav p i ham, just fordi Gud har stillet dem nzrmest og siledes gitt an- ledning ti1 i bevise nettopp dem den kjzrlighet som skyldes alle.

Men dette a t Gud stiller oss noen nzrmere enn andre, er ikke i

forsti bare om en nerhet i rommet, s i at den som stir ved min side skulle vere meg nermere enn alle andre. Tvertimot kan et menneske som er tusen mil borte av Gud vere stilt meg nermere enn andre n i r Gud viser meg at det er i ngd og trenger min hjelp.

O g jo stgrre noden er, desto stgrre blir ansvaret. N i er hedningenes ngd den stgrste. D e er uten Gud og uten h i p i verden. O g derfor tvinges vi ti1 misjon med Guds kjerlighets makt.

Det er ikke ofte i tidens misjonsforkynnelse en finner klarere tale enn her, og det sdpass tidlig som i 1863. Her gir misjonen seg som noe selvfglgelig u t fra kristendommens universalitet.

111.

Det er nettopp det kristne budskaps universalitet som skal fgre ti1 misjon. Misjonen er det rette menighetsmessige uttrykk for kri- stendommens universalitet. Makter predikanten H framstille Kristus som den frelser alle trenger, s i har vi en misjonspreken selv om misjonen ikke uttrykkelig er nevnt. Og derfor virker mange pre- kener uten i omtale misjonen (f. eks. Heuchs) som rene misjons- prekener i dag. Men sp#rsmilet er om tidens lesere eller predikan- tens tilhgrere har f@lt det slik. Det er vel neppe trolig. For det forutsetter et misjonsmiljfi, eller iallfall at misjonstanken er levende i folks bevissthet. Men den var enda ikke kommet inn i kirken som et selvf@lgelig uttrykk for kristendommens realisering. En jevn prest klager samtidig over dette. Det er kjennelig a t Gud besgker sitt folk, skriver han etter den Johnsonske vekkelse. Men, sier han, er vi lunkne og likegyldige for misjonssaken, s i har det nok delvis sin Hrsak i den falske anskuelse at denne virksomhet ikke ligger den kristne kirke s i n e r som den i sannhet gjgr, og a t den ansees for en partisak istedenfor en kirkesak like fra apostelenes tid ti1 vHre dager.I0)

N i kan vi vel si at misjonen i noen grad er blitt en kirkens sak, men enda neppe prekenens. Forholdet er vel det at misjonen ikke f i r sxrlig bredere plass i vire dagers alminnelige kirkepreken enn den gjorde i forrige irhundres. O g enda ligger situasjonen s2 meget greiere an n i p i grunn av det misjonsmilj# som er skapt.

Dette gjgr nemlig at det ikke er s i ngdvendig i nevne misjonen direkte, tilhgrerne vil lettere n i enn fgr kunne trekke sine slut-

ninger hvis bare prekenen er orientert riktig. O g de aller fleste tekster i kirkeiret gir jo grunn ti1 H framheve satsen udet er ikke frelse i noen annenr, med andre ord kristendommens universalitet.

Misjonen er ikke et emne ved siden av mange andre som vi predi- kanter kan ta opp eller la ligge etter behag. Heller ikke g i r det an 8 henvise den ti1 en egen sikalt misjonspreken. Er Kristus ordet, s i er sannelig ogsi misjonen en del av den fulle og hele Kristus som skal forkynnes fra dag ti1 dag.

Den spesielle misjonspreken i siste halvdel av forrige drhundre bidro uten tvil mektig ti1 i fremme misjonen, saerlig fordi den var s i klar allerede fra fgrste stund. Men ganske annerledes store re- sultater ville en ha kunnet peke p i om misjonen hadde f i t t en bre- dere plass i kirkens vanlige forkynnelse.

Noter.

') Prirdikener ti1 hver S p - og Festdag i A a e t af norske Geistlige. Fgrste Bind.

Chr.a. 1816 s. 120.

') Jfr. s. 9, 3 1 og 128.

') Anf. skr. r. 47.

') Vidnesbyrd om Kristus. Chr.a. 1887, s. 398.

') Biskop Laacher Przdikener, Chr.a, 1893, s. 266.

') Missionsprzdikener (utg. S. E. J f l g e n ~ n ) . Chr.3. 1888, s. 3.

') Anf. skr. s. 4-1.

Anf. skr. s. 30.

g, Anf. skr. s. 43.

'O) Anf. skr. s. 99.