MISJONEN PA VEKTSKALEN
AV GERHARD REICHELT
Hva er amisjon~? Misjon er kirkens hovedoppgave, det som gj$r kirken capostoliskx i ordets egentlige forstand. ~Apostolab er
=mission. Kirke og misjon kan derfor ikke skilles, og kirken kan ikke weien misjonen i den forstand at den spar om det i det hele tatt er verdt 5 drive misjon.
Det som derimot kan og b$r diskuteres, er nlisjonens form og metoder. Misjonssituasjonen i dag skulle gj$re dette saerlig aktuelt.
Kommunismens fremgang, men ogsi nasjonalismen og materialis- men, har i de siste Br betydd et tilbakeslag for kristendommens nt- bredelse som en m i g i helt tilbake ti1 det 7. irh. for i finne maken til, den gang da muhamedanismen trengte seg fram over store deler av Afrika og Asia og truet med i oppsluke Europa.
Naturligvis kan man avvise det hele med i si at clet dreier seg om krefter som vi som misjonaerer eller misjonsvenner ikke r i r med.
Men det er hipefullt at der p i Det internasjonale misjonsrids m$te i Willingen i fjor solnrner ble uttalt at der i det som hender, ligger en Guds dom som heller ikke misjonen kan unndra seg. Hva som derimot ikke kom fram, var hvordan vi har forsyndet oss og hva son1 kan gjg)res for 3 rette p i det.
I China og de tilstatende store landomrider er et av de st#iste misjonstiltak i nyere tid koinmet ti1 en voldsom, ja dramatisk av- slutning. Av de mange tusen misjonaerer som hadde gjenopptatr arbeidet her etter krigen, er bare noen hundre katolske og en hind- full protestantiske misjonaerer tilbake. De som ikke er i fengsel, ha].
en slags husarrest, og det er helt urnulig for dem i drive noe mi- sjonsarbeid. Det eneste de kan h5pe pi, er i t i slippe ut av landet.
Men selv dette er blitt mer og mer vanskelig. Om de forsgker, blir de gjerne anklaget for et eller annet, og der blir arrangert et sikalt
anklagemgte hvor sfolket. kommer med de mest groteske anklager og dommern, mens offeret m i s t i eller knele i timevis. Ofte fore- kommer der ogsi mishandlinger, men som regel slipper utlendinger fra det med livet. Milet er i kompromittere dein som representauter for
imperial is me^.
Denne appellen ti1 kinesernes frennnedhat er av stor virkning.Har da misjonsinnsatsen i China vzrt forgjeves? Her kan vi Gud skje lov svare et avgjort nei!
Misjonzrene etterlater seg noe i China, en kirke son1 vi tror skal greie B ri stormen av. Men den er meget svak, og dens ledere later ineget tilbake H gnske. De lgper for det meste makthavernes mender.
De store barmhjertighetsillstit~~sjoner er gitt tapt, idet staten har overtatt sykehus, skoler, barnehjem osv. Det ville lieller ikke vaxe mulig for lokalinenighetene eller kirken i drive disse institusjoner som i seg selv er et veldig vitnesbyrd om den innsats som er blitt gjort i China.
Sjelden har vel noe folk fitt seg kristendommen mer sympatisk presentert enn i dette land. Selvsagt har misjonen vzrt beheftet med menneskelige skr@peligheter ogsi her, og misjonzrene er bestemt a17 sine forutsetninger ti1 enhver tid, men jeg tror ikke at vi skal vzre sH altfor angergivende p i disse punkter.
Ti1 Norden kom jo kristendommen p i en helt annen mite, men med atskillig bedre resultatl
Det er derfor ikke sikkert at den cdemokratiske misjonsmetoden (for i bruke et navn) er den eneste riktige.
Der har p i dette punkt vzrt en farlig tendens ti1 i identifisere kristendommen med demokrati og vesterlandsk kultur. Dette er tilfelle b1.a. med det amerikanske asocial Gospel.. Fglgen er blitt at misjonen ogsi har sin del av skylden for det politiske kaos som China har vzrt hjems$kt av siden revolusjonen i 1911, da landet mistet sin sentralregjering.
I st$rre eller mindre grad gjelder det at misjonsskolene har virket .vesterniserende~.
En annen og fra niisjonssynspunkt enda farligere virkning var at denne utvikling fremmet tendensen ti1 ubevisst forinyndervesen fra misjonzrenes side.
182
Derav den paradoksale felge at den moderne humane misjon likevel har virket som en indelig imperialisme. Vi ser det tydelig i dag at de som har f i t t mest godt av misjonens utdannelsesanstalter og endog kostbare utenlandsopphold, er blant de bitreste n i r det gjelder i unnsi xvesterlandsk imperialisme.. Naturligvis virker det ogsi inn at disse m i vise seg szrlig nidkjzre for i nnngi mistanken om i vzre imperialistenes lakeier, mcn dct ligger ntvilsomt ogsi atskillig genuin antagonisme bak de mange anklager.
De kristne som har afitt minst., milt i form av gratis skolegang og vesternisering, er p i den annen side de som briker minst i dag, men som vi m i sette virt h i p ti1 n i r det gjelder spgirsmilet om kirkens fortsatte eksistens i China. Det vil si: Vi setter ikke virt h i p ti1 disse mennesker, men ti1 det ord som de har mottatt i tro.
Intet av dette kom fram
p i
mgitet i Willingen. Derimot h$ver det godt i denne forbindelse i ta med professor Wingrens alvorlige anke fra Det lutherske verdensforbunds mgite i Hannover som g i r ut p i at den protestantiske misjon har vzrt et nei ti1 de fargete folkeslags livsformer. Dette er sikkert riktig nok. Vi kan Leks. ta en ting soln arkitekturen, hvor hele trykket i China hviler p i den horisontale linje. Man kan da tenke seg hvordan de vesterlandske kirkebygninger har stukket seg ut i det kinesiske milj$l Noe bedrc er det blitt ogsi her, men selv n i r det gjelder den kinesiske stil, er det misjonzrene soln har tatt initiativet og likesom viser kineserne hvordan det skal gjgires.Verre er at misjonen sanlmen med vesterlandsk materialisme har virket ti1 oppl#sning av de religigise og moralske normer. At der ifelge referatet fra Willingen n i klages over at xvesterlandsk sekular- isme har lagt sin dylde h i n d over 0stens fgir s i religidse liv., fritar ikke misjonen for sin del av skylden for denne utvikling.
Men som sagt er alt dette av forholdsvis mindre betydning i for- hold ti1 dette at resultatet burde ha vzrt s i meget bedre. Her er det at formynderskapet har hemmet for det spontane liv ti1 ubotelig skade for hele lnisjonsinnsatsen i Bsten.
Med profetisk klarsyn er dette blitt fremholdt av en anglikansk misjonzr i China, Roland Allen, b1.a. i h a m bok: *The Spontaneus Expansion of the Church and the Causes which hinder It.. bled
stgtte i studier i urkristendolnmen fremhever Allen at det som skaper kirken er ordet og sakramentene. Det trenges ogsi en tjeneste (mini- stry) ti1 forvaltning av n%demidlene. Ti1 denne tjeneste er det $n- skelig, men ikke n$dvendig, med teologisk utdannelse. Det er heller ikke nadvendig med lgnnede arbeidere. Det kan vzre godt med dike, men gkonomien m i ikke hindre opprettelsen av nye menigheter.
Slagordet .An untrained, unpaid and unprofessional ministry* har sin gyldighet der man av gkonomiske grunner eller av mangel p i utdannede kandidater ikke kan hjelpe. Allens definisjon av kirken er jo rent luthersk, men i praksis fornektes denne erkjennelse. P i steder hvor der blir en flokk kristne, vokter man seg vel for
B
ansette en prest, om man ikke kan sende en teologisk kandidat, som jo m i ha lginn som svarer ti1 hans utdannelse og som menigheten ikkc kan utrede uten esubsidier~. I h$yden sender man en lgnnet evan- gelist, og menigheten blir ikke betjent som den skulle.Men selv de lgnnede prester faler sin avhengighet. Fglgen er stag- nasjon og antagonisme.
Grunnen man angir for den store tilbakeholdenhet n i r det gjel- der g ordinere, er frykten for lzremessige og lnoralske utglidninger.
Ja, dette har det i sannhet vzrt meget lite av i China, men det er ikke fordi kirken er ideell.
Denne frykt avviser Allen som vantro og som skalkeskjnl for her- skelyst. Han henviser ogsi ti1 vir egen kirkehistorie, hvor der var bide det ene og det annet, men hvor kirken fikk vokse livets egen vekst.
Det er dette vi m i hipe p i ogsa n i r det gjelder Chinas kirke. 0 x 1 de bare har l z r t hva det er som holder kirken oppe, og ikke stoler for meget p i sitt nivzrende lederskap, som igjen er et s@rgelig resul- tat av det nevnte formynderskapl
Grunnen ti1 denne skjevhet i utviklingen m i s$kes i den moderne form for misjon.
Det er ikke i og for seg galt med misjonsselskaper. De er nok en praktisk ngdvendighet, men det m i hele tiden vzre klart at de re- presenterer kirken og er nndergitt kirkens disiplin. Egenmektige anisjonsstyrer. og en altfor lgis og tilfeldig forhindelse med hjemme- menigheten har her voldt stor skade.
Et gledelig trekk ved misjonsm@tet i Willingen er at man frem- holdt betydningen av leke misjonzrer som kan ta misjonsgjerningen opp i forbindelse med sitt arbeid hvor de kommer. Kanskje blir dette den eneste mulige form mange steder i fremtiden. Det kan ogsS tjene ti1 B understreke tanken om det almene apostolat og det almenc prested6mme. Dette er i dag like nGdvendig for misjonen som for kirken om evangeliet, som Luther sier, skal f B ssitt frie l@p!x
13 -- Narsk Tidsskrift for IdisJon. I l l
