M I S J O N E N I D E N H 0 Y E R E SKOLES U N D E R V I S N I N G
Au en utfal-lig unde7,s@kelsc som lektor Arnfinn E.
S@rensen, tidligere misjonre~ i Congo, har foretatt, gjengis nedenfor de to houedausnitt sorn for leserne nu dette tidsskrift t@r ha st@rst interesse. Et tredje houedausnitt
-
onz rnisjonsstoffets Oerettigelse i nnder- uisningen - el- utelatt. Likes& innledningen og slutt- ordet. i\.led rrnisjo~ls forstds utbl-edelsen au euangeliet blunt ikke-kristne folkeslag, navnere bestemt aden moderne euangeliske ytremisjonx slik denne har z ~ l -uiklet seg fl-a slutten au det 18. Brh. og ti1 idag. V i el- lektor S@l-ensen takknemlig for tillatelse ti1 & gjengi de to neunte houedausnitt au den uerdifulle fremstil- ling ha~z har gilt au dette uiktige emne. On? en under- s@kelse au misjonen i folkeskolens underuisning se NOT!VI 1952 s. 15ff.
-
Red.Hua J i n ~ t e r ui nu stoff so711 angar tnisjonen i undervisningsfage~le i den h@yere skole i dug?
Det er naturligvis begrenset hvilke fag sorn kan absorbere stoff 0111 misjonen. V i r unclers#kelse har dreiet seg o m de gjeld- ende lrereb#ker i llistorie og geografi, leseverk i norskundervis- ningen - alt for hele realskolen og gylnnaset
-
og laereb#kene i kristendomskunnskal, for 2. klasse i realskolen og det 54rige gymnas (som f.t. er clet klassetrinn hvor misjonen gjennomg%s).V i har ikke tatt tned Irereboker i tysk, fransk og engelsk, selvonl vi er klar over at det forekornluer en og annen fortelling o m Livingstone i engelskb#ker.
Kesultatet av unders@kelsen er be~nerkelsesverdig p i flere miter.
a) Det foreligger en rekke godkjente larebylker ti1 undervis- ningen i historie og snnlfunnslare. Felles for deln alle er at de ikke har noe positivt 2 fortelle om misjonaret~es og misjonssel- ' skapenes innsats hverken p i det indelige omride
-
dette er vel ikke i vente i v i r sekulariserte skolebok-verden - eller p i det knlturelle og sosiale otnride. Forfatterne er fullstendig blinde for betydningen av det kristne budskapet om menneskenes like- verd og den kristne nestekjzrligheten. I vurderingen av koloni- folkenes liv under clen hvite manns herred@mme er dette for- holdet fullstendig auteglemtn. I dag er det ganske ipenbart for en he1 utenrikspolitisk orientert verden at dette budskapet har gitt et vesentlig bidrag ti1 ylnsket om frihet og selvstyre i cle tid- ligere koloniomridene. Historiebokforfatterne kunne ikke vite otn clet som senere er skjedd. Men de burde ikke ha oversett det som skjedcle der llvor misjonene arbeidet. N i r det gjelder det sosiale og kultor-elle omridet nevnes det ingenting i historie- bfikene om den utbyggingen av helse- og skolevesenet soin misjo- nene har g i t t i spissen for. Sarlig skolevesenet har jo gitt s i mye ti1 kolonifolkene at det burde ha v a r t pipekt. Vi kan ikke fri oss fra den tanken at dette kanskje skyldes innstillingen ti1 kris- ten misjon i det hele.Noe fiilnes likevel om misjonsarbeid. Hans Egede og Thomas von Westen er nevnt i noen bylker. Men dette gir oss ingen assosiasjoner med hensyn ti1 nioderne misjon. I Cn bok er mo- derne misjon nevnt som et faktum p i en linje: (Midgaard: Den nyeste tids historie, 3. oppl., s. 113). I en annen bok nevnes mi- sjonen i en innrgmmelsesbisetning. Det heter der (Stang og Lange, Verdenshistorie, s. 216) .Men kolonifolkene fikk liten glede av m@tet med den kvite manns sivilisasjon. Enda om mi- sjonarene nrbeidet for d hjelpe de innffidte, ble det likevel hardt arbeid, sykdommer og brennevin kolonifolkene fikk mest av,,.
(Uth. av oss). I)et er bare en bisetning, men tross alt et lite glimt av e n innrylmmelse overfor misjonen. Livingstone tituleres som misjonzr, Inen omtales utelukkende sorn oppclagelsesreisende,
og i denne forbindelse ogsi p i like linje med journalisten H. M.
Stanley.
Direkte negativt omtales misjonen flere steder, f. eks. Lange- land: Verden etter 1815, 1. oppl., s. 83: <Kristen misjon ipnet ofte veien for imperialismens maktmisbruk og utplyndringx.
Forfatteren liar ingenting p i pluss-siden, bare denne negative holdningen. Szrlig positivt er vel heller ikke synet p i misjonz- rene i Stang og Langes verdenshistorie (nevnt ovenfor), s. 211:
uSom oftest var det oppdagere og misjonzrer som gikk i spis- sen ndr det gjaldt d dpne nye om~dder for den kvite manns fore- taksomhetx (uth. av oss), og slett ikke uttalelsen p i s. 215 i samme bok: .Ti1 omkring 1880 npiyde europeerne seg med H kreve uipne d$rerx for misjonzrer og bandelsmenn i China..
Sitatet fra s. 211 gir uttrykk for at misjonzrene kan ha ipnet nye omrider for hvite menn i sin alminnelighet, ogsi utplynd- rere og eventyrere. Men det er en forfalskning av helhetsbildet, n i r det ikke uttrykkelig sies fra at noe slikt har misjonzrene aldri villet. Det samme gjelder i enda sterkere grad sitatet fra Langelands bok, s. 83 (sitert ovenfor).
Dette utsagnet er helt utillatelig i sin form og tendens og full- stendig uverdig en norsk lzrebok. Sitatet fra Stang og Lange, s. 215 (sitert ovenfor) er sant i og for seg, men likevel ikke kor- rekt, fordi det ikke sier noe om alt det positive misjonzrene gjorde, og at de selv bare benyttet den faktiske situasjon ti1 B kunne tjene de menneskene som levde i dette veldige lander.
Hovedinntrykket er at lzrebpikene som brukes i historieunder- visningen har en negativ innstilling overfor misjonen, eller ikke nevner den i det hele tatt, mens det positive innslaget er meget svakt. (Jfr. listen over gjennomgitte lzrebpiker.)
b) N i r det gjelder geograjibpikene er bildet litt annerledes forsividt som det negative synet p i misjonen ikke kommer ti1 uttrykk. Men det bpir s i vzre klart at det heller ikke sies noe positivt om misjonen, ti1 tross for at dette i flere sammenheng burde vzre helt naturlig og selvfpilgelig, som n i r geografib@kene kommer inn p i skriftsprikene og annen kulturell og sosial ut- vikling. I en bok, Haffner og Knudsen, b. I, 7. utg., nevnes norsk
misjon som et faktutn, men ikke noe mer: abl. a. driver nord- menn misjonsvirksomhet her* (s. 94 om Sudan). uNordmenn driver misjor~svirksomhet i Santalistan i Bengal~ (s. 114) og
~ N o r d m e n n har drevet misjonsvirksomhet i flere provinsern (s. 122 om China). Utenom dette finner vi ingenting.
c) Hva norskundervisninge?~ angir, finnes det en he1 del lese- verk hvor det kunne ha vxrt gitt plass for stoff om misjonen.
Hvis vi ser bort fra Bj@rnsons dikt: uTil misjonaer Skrefsrud i Santalistan,~ som foreligger i et par b@ker, og som vel helst er tatt med fordi det er en stor mann som pH denne miten hedrer en annen stor mann, uten % si noe om misjonen i og for seg, s% er det bare ett verk som bar noe om misjon. Det er ~Lesebok for norsk ungdomu av H@eg og Svarstad. I dette verket har vi et godt kapitel rned titelen: Eit st@rre Noreg, hvor vi fHr m@te norsk misjon i China, India og p i Madagaskar. Dette viser at hvis bare viljen er der, er rnisjonsvirksomheten et ypperlig egnet stoff i et orienteringsfag som norsk.
d) Lxrebakene i kristendomskunnskap bar naturlig nok vzre de b@kene hvor Inan helst venter % finne misjonen omtalt. Det m i imidlertid konstateres at heller ikke disse gir kunnskaper om misjonen utover noen historiske glimt og enkelte biografier.
Men det mH ogsi tilfayes at lzreplanen for den hayere skoles kristendomsundervisning ikke levner store mulighetene for mi- sjonsstoff. I det £em-irige gymnas og i realskolen er kristendoms- kunnskapen fordelt slik:
1. klasse av realskolen og det £em-irige gymnas:
Bibelhistorie, Det gamle og Det nye testamente, 2 timer pr.
uke.
2. klasse av realskolen og det femirige gymnas:
Kirkehistorie med noe misjonsstoff, 1 time pr. uke.
3. klasse i realskolen:
Kristen tlo og moral, 1 time pr. uke.
3. klasse i gymnaset:
1. halvir: religionshistorie.
2. halvsr: bibelske lesestykker, med innledning, 1 time pr. uke.
109
4. klasse i gymnaset.
Fortsettelse av bibelshe lesestykke? med innledning, 1 time pr. uke.
5 . klasse i gymnaset:
Kqiste?~ tlo og molul, 1 time pr. uke.
I ]@pet av llele skoletiden i realskole og gymnas finnes det bare en klasse hvor det er mulighet for i gi noe om misjon, nemlig i 2. klasse, hvor faget er kirkehistorie. Det sier seg selv at mecl en uketitne i kirkehistorie blir det ikke store muligheter for mi- sjonsstoffet, s i nleget mer som clelte gjerne regnes som et tillegg ti1 kirkehistorien.
Misjonsstoffet som vitenskapelig forsknings-stoff har ti1 dato ikke fitt den plass det burde ha i det teologiske studium. (Synet begynner etter Inert 9 enclres i positiv retning. Vi kan bl. a.
nevne Menighetsfakultetets utnevnelse av 0. G. Myklebust ti1 professor i ll~isjollsvitellskap.) P i g m n n av stoffets egenart har clet gjerne falt lnelloln to stoler: riktignok er det en del av kirke-hislo~ieiz, Inen samtidig er det ti1 enhver tid selve kriteriet p i kirkens liv og ekspansive kraft og den historishe vurdering av misjonen er clerfor den minst betydningsfulle. Den ikke-historiske vurdering, den mest betydningsfulle, h@rer naturlig nok ikke inn under kirkehistorien, og noen a m e n plass l ~ a r misjonen ikke f2tt i det teologiske studiuln og de teologiske lrererstillin- ger. Det er nettopp dette forhold soln gjenspeiles i 11ele opp- legget av kristendomsundervisningen i den h@yere skole.
\Ti skal nevne l ~ v a som finnes om lnisjon i 2.-klasses kirke- historic:
Fjelll~z~ og Sollrnl: Kq-istendommens saga. O m Hans Egecle er clet omtrent en halv side. <<Hedningemisjona, med undertitel:
(<Misjonen etter reformasjonena, finner vi ogsi en halvside om (s. 102). Det sier seg selv at dette m i bli omtrent likt med ingen- ting. P i s. 109-113 finner vi ustore misjonzrera, bioqafier over Livingstone, Hudson Taylor, Schreuder og Lars Skrefsrud. Boken er p i 110 sider i alt, derav 5 sider om misjon fra ca. 1700 ti1 i dag.
1\4ai-thinztssei1 og Ribsslzog: K~istendomsktrnnskap f o ~ den
h $ p e skolen. 2. klasse. Kirkens historie, 4. utg. P i s. 96 finner vi vel 4 linjer i petit om John Eliot's arbeid blant indianerne i Nord-Ainerika, p i s. 101 er det skrevet 6 linjer om Bmdremenig- hetens arbeid. Hans Egecle €inner vi en kvart side om p i s. 103.
P i s. 115 begynner kapitlet *Bibelens og misjonens Brhundrex.
Som et ledd i clette finnes det et avsnitt p i to sider om <(Bibel- oversettelse p i misjonsfelteta. Verdensmisjonen har fitt en halv side (s. 121), deretter en biografi over William Carey og noen ord om Livingstone, H. Taylor og J. Mott og endelig noen linjer om Albert Sch~\.eitzer. Viktig er det at det hele avrundes ined henvisiling ti1 sNorsk hindbok for misjonx. Buddhistmisjonen og K. L. Reichelt har fitt 5 linjer p i s. 130. Ellers har ~ N o r s k inisjonsarbeida fitt en halv sides omtale (s. 142), og deretter £91- Zer tre korte biografier over Schreuder, Skrefsrucl og Johannes Johnson p i tilsaminen to og en halv side. Boken er p i 156 sider, derav vel 8 sider om inisjon.
Henrik Seip: Kirkehistorie for den hagre skolen. P i side 62 stir clet en halv side om jesuittmisjonzren, Frans Xavier. B r ~ d r e -
menighetens misjoil er omtalt p i en og en halv side (s. 74-75), og dannelsen av de fyste misjonsselskapene i England fra 1792 og utover er kort beskrevet p i s. 85. Deretter f@lger en biografi p i en og trekvart side om Livingstone, videre en side om Albert Sch~veitzer. Ogsi under avsnittent om .Den tyske kirkea (s. 87 -88) og <Den romersk-katolske kirkes (s. 89) omtales misjonen.
aNorsk misjonsvirksomhet~~ heter et avsnitt p i s. 97. Dette f@lges av et stykke om rDet norske misjonsselskap>, og her nevnes Schreuder, Dable, J. Johnson, men bare som misjonzrer i hel- hetsarbeidet, ikke som selvstendige biografier. Avsnittet om
~Barmhjertighetens by>> omtaler spedalskearbeidet p i Madagas- kar, nzrmere bestemt Ambohipiantrana ved Antsirabk, senere flyttet ti1 et nytt sted under navnet Mangarailo (s. 97-100). <Mi- sjon i Chinag heter et lite avsnitt p i s. 103-104, som etterf@lges av en Skrefsrudbiografi p i en og en halv side. Boken er p i 112 sider, derav ca. 11 sider om misjon.
Aasland og Molland: Guds rikes uekst. Lzrebok i kristendoms- knnnskap for den h$gre skolen, 2. klasse. Jesnittenes misjon er
nevnt p i s. 64. Hedningemisjonen i den lutherske kirke er nevnt med 3 linjer p i s. 74 i forbindelse med pietismen. Med 6 linjer er Br@dremenighetens misjonsarbeid omtalt p i s. 76. ~Hedninge- misjonenx omtales i generelle vendinger p& s. 102-103. Deretter f@lger biografisk stoff om aGr@nlands apostel, s. 103-106. aver- densmisjonena u f b 10 linjer p i s. 107, og deretter f@lger bio- grafier over Carey og Livingstone (s. 107-112), noen linjer om uDet norske misjonsselskap~. en biografi over Schreuder og en over Skrefsrud og tilslutt et meget mangelfullt avsnitt on] aNorsk misjonsarbeid i dagu (s. 112-116). Boken har 132 sider, derav ca. 13 sider rned misjonsstoff.
Vi har under gjennomgielser av de fire ovenfor nevnte b@ker bare tatt med misjonsarbeid etter reformasjonen. Sett under ett presenterer disse lzrebekene mest biografisk stoff, litt historisk umisjonsselskaps-stoff og svzrt lite om misjonsarbeidet. Best i s i mite er Henrik Seips bok. T i l sammenligning kan nevnes:
Trygve T@nnessen: Kristi Kongevelde (~Kristenlzre for fram- haldskolen~), som p i en ypperlig mite gir misjonsstoff ti1 bruk i undervisningen.
P i bakgrunn av misjonens enorme innsats blir lzreb@kenes taushet i ste~nple som direkte usaklighet og en fortegning av situasjonen. Denne kritikk rammer i f@rste rekke historic- og geografib@kene.
I1
Forslag o m innpassing av misjonsstoff i jagene norsk, historie og geografi og o m plasering av misjonsstoff i leseplanen for faget
kristendomskunnskap.
a) Det er en selvfpilge at misjonsstoffet h@rer inn under kris- tendomsfaget. Dette betyr likevel ikke at andre fag er utelukket n i r det gjelder plasering av misjonsstoff. Vi har tidligere pipekt hvordan fagene norsk, historie og geografi fullstendig mangler noe positivt om misjonen, unntatt ett norsk leseverk, men det er vir absolutte mening at de norskbeker som inneholder alment stoff fra menneskenes daglige verden, ogsi b@r ha med stoff fra daglig liv og virke p i misjonsmarkene.
Det kan vzre gjenstand for diskusjon hvor i leseverket og under hvilken titel dette stoffet skal presenteres. Det ville vel vzre naturlig i innpasse det i stoffet om aEt stykke Norge i det fremmedex eller xNorsk innsats i andre verdensdelerx e. 1. I dag er det szrlig aktuelt i vise hva norsk misjon har gjort i utvik- lingslandene, og et slikt avsnitt i en lesebok, p i f. eks. 10 sider, b@r ha med mest mulig om misjonens humanitzre innsats, mens den religillse side av saken neppe b@r f i szrlig stor plass. Ogsi i en lesebok h@r i~nidlertid misjonens primzre oppgave frem- heves, med spesiell vekt p i Guds kjzrlighet som drivkraften i hele den humanitzre virksomheten. Fremstillingen m i ikke vzre t@rr og kjedelig statistikk. Noen tall b@r muligens gis, men misjonzrenes dagligliv i fremmed milj@ med helt andre leve- v i l k b enn det som vi er vant med, b@r vzre organisk flettet inn i fremstillingen for i gi den liv. Det er selvsagt en forutsetning at den m i vzre gjennomsyret av en positiv inustilling ti1 misjonen.
Det skulle vzre enkelt nok med et slikt avsnitt i et norsk lese- verk. Problemene er nok ganske annerledes n i r det gjelder historieundervisningen. Det vil ofte bli forfatterens eget syn som dominerer lzreboken p i bekostning av objektiviteten. I vir tid, med fremveksten av de nye statene i Asia og szrlig i Afrika, er det imidlertid vanskelig i forsti hvordan misjonens innsats kan utelates uten at viktig historisk stoff underslis. Det heter i Undervisningsplanene at historieundervisningen bl. a.
skal aorientere dem (elevene) i den tid de lever i, og i det sam- funn de skal bli ~nedlemmer av, ved i vise dem i enkle trekk hvorledes forholdene i vdr tid og szrlig i v i r t eget samfunn el.
blitt som de ern. Det heter videre: <I sammenheng med historien eller samfunnslzren skal elevene f i noe kjennskap ti1 det som er gjort for d fremme samarbeid mellom folkenex. (Uth. av oss.) Vi har tidligere pivist at det lille som er nevnt om misjon i historieb@kene er svzrt negativt, med meget f i unntak, og a t det ogsi ofte er direkte misvisende. I beste fall vil vi tro det hele skyldes forfatternes ahsolutte uvitenhet om misjonens betydning.
Det er imidlertid vanskelig i forsti at ikke kristendommens be- tydning i virt eget land, med omdannelse av samfunnet fra et
s - VU.SL ~ i d m k r i ~ t l o r ~ i . j o u .
-
11. 113hedensk vikingrede ti1 et kristent land, skulle gi en pekepinn om misjonens betydning i hedenske land. Det kan i denne hen- seende vzre nok i henvise forfatterne ti1 de innfgidte lederne selv. Mange av dem har uttalt seg om dette. La oss sitere en av dem, presidenten og statsministeren i Kongorepublikken, Brazza- ville: %Den kristne misjon er en faktor i verdenshistorien. En av dens bragder er at den har vzrt med p i i forme et kontinent. Uten
~nisjonen ville Afrika fremdeles ha sovet sin tusenirige sevnu. Vi kunne sitere mange liknende uttalelser av kjente afrikanere.
Det er vanskelig i gi konkrete forslag om misjonsstoff i histo- riebgikene. Det bgir imidlertid vzre religionsseksjonenes oppgave i langt stgirre grad enn tidligere 3 uttale seg om alt misjons- og kirkehistorisk stoff i historieb~kene. N i r historiebgikene kom- mer inn p i slike spOrsmil som imperialisme, kolonier, nasjonal.
isme, selvstendige stater o. I., m i den rolle misjonen har spilt f i komme ti1 uttrykk p i en klar og saklig mite. Selv ikke-kristne eller endog anti-kristne historikere m i ha r i d ti1 i gjere dette.
Dette er ikke et prestisjesp@rsmil for misjonen, men et spgirs- m i l om i vurdere utviklingen p i den rette miten. N i r de nye statenes historie skal skrives, kan man overhode ikke komme forbi misjonen uten i rive vekk en he1 del av g~unnlaget for selve tanken om frihet og selvstendighet,
I geografiunderuisningen er det vel noe enklere i innfere misjonsstoff. Vi tenker da ikke i fOrste rekke p i de oppdagelser soln er gjort av misjonzrer, men mer p i det faktum at misjonen har gitt og gir en mengde stoff som kaster lys over skildringen av menneskene i det geografiske mil$. Vi fir se brytningen mellom gammelt og nytt, mellom forskjellige kulturer, mellom hedenskapets negative sider, som slaveri, fotbinding, kastevesen, mangel p i hygiene, ofte etter direktiv av trollmannen, og mye annet p i den ene side - og kristendommens positive verdier p i den annen side, en kristendom i kamp mot nedbrytende krefter.
Misjonens innsats for i skape Fred mellom stammene og mellom rasene, mellom folk av samme hudfarge og mellom folk av for- skjellig hudfarge, m i bli et viktig ledd i undervisningen. Mange land har f i t t sitt skriftsprik ved misjonrerenes forskning og kul-
turelle innsats, sine skoler av forskjellig art, sitt helsestell osv.
For en lang rekke land er misjonens grunnleggende arbeid og inisjonens institusjoner av en s i vidtrekkende betydning for hele samfunnslivet at det er uforstielig hvordan man kan komme utenom dem. Misjonen m i imidlertid ikke f i noen selvstendig plass i geografib@kene. Dens betydning m i objektivt pipekes for hvert enkelt land hvor det er aktuelt, som et organisk ledd i hele fremstillingen av clette landet som en geografisk enhet.
Dette kan kanskje by p i store vanskeligheter for forfatterne, og det ville nok vzre en fordel 0111 Egede Instituttet knnne gi ut en publikasjon on1 norsk misjon, land for land, ikke bare sta- tistisk, men rent beskrivende, ti1 hruk for alle interesserte, lzre- bokforfattere inkludert.
Nettopp i geografiundervisningen vil ogsi lysbilder fra mi- sjonsfeltene egne seg ypperlig. Det finnes en del ti1 dette bruk, men enni stir det inye igjen f@r misjonene virkelig har laget en effektiv skoletjeneste, slik at det ti1 enhver tid kan vzre mulig for en lzrer i sli opp i katalogen over lysbilder fra misjonsmar- kene og s i velge og vrake. Film vil vzre nyttig en sjelden gang, inen neppe som effektivt ~mdervisningsmiddel i sin alminnelig- het. Skal lysbildetjenesten - og ogsi filmtjenesten
-
bli virkelig effektiv, b@r det kanskje dannes en sentralledelse. Dette har vzrt pipekt flere ganger tidligere, av 0. G. Myklebust i Kirke og Kultur 1942 og av Finn Jor i Norsk Tidsskrift for Misjon 1949. Det er vel et sp@rsmil om det ikke er direkte galt av mi- sjonsselskapene i vzre s% abeskjedneu som de er. De m i ikke vzre s i redde for i lage reklame at de glemmer at det dreier seg om folkeopplysning.b) Det er innlysende at kristendoms-undervisningen m i gi den nten sammenlikning stpirste plass for misjonsstoffet. Det heter i ~Undervisningsplaner for Den hagre Almenskolenu, under avsnittet om Kristendomskunnskap, klasse 11, xBoka bpir i ntskillig tctstrekning dvele ued arbeidet for B utbrede kristen- rlo117n1en (misjonen), og i samband med det skal elevene ogsi f i en del kunnskap om det religipise livet hos de folkeslag som den kristne rnisjon har kominet i berfiring medw. (Uth. av oss.) 115
Det er klart at med 1
-
611-
time i uken kan det ikke bli mye igjen ti1 misjon i lgpet av et skoleir p i 38 uker. Det blir vesentlig kirkehistorie og noen f i sider om misjon i tilknytning ti1 denne. I 1. og 3. klasse i realskolen og i l . , 3., 4. og 5. klasse av det fem-irige gymnas er det ingenting om misjon, bortsett fra Paulus og lzrerens ~ilknytningspunkter i religionshistorien.Dette betyr at av 228 timer kristrndomskunnskap i det £em-irige gymnas har vi 7 timer med misjonskunnskap eller ca. 1/32 av
tiden. (Vi legger da ((Guds rikes vekstr av Aasland og Molland ti1 g m n n for v i r vurdering. Vi har grunn ti1 i anta a t den er mest brukt.) For realskolens vedkommende blir det ca. 1/25 av tiden (G timer av 152). Dersom vi snakker om nyere evangelisk misjon, blir tallet bare halvparten s i stort som ovenfor nevnt.
Dette er uholdbart og er i hele sitt opplegg en klar tilsiclesettelse av misjonen. Vi vil foresli dette endret.
T i l i begynne riled vil vi se p i mulighetene ut Era den forut- setning at det iklre blir noen endring i timetallet for kristen.
domsfaget. Vi vil da ta for oss 3. klasse i gymnaset. I denne klas- sen leser vi religionshistorie det ferste halviret.
Faget har mange motstandere, og det er vel riktig at det egent- lig ikke h@rer inn under kristendomsfaget. Vi mener likevel a t det gir mange muligheter for kristendomslzreren ti1 konfronta- sjon med kristendommen, og vi mener dessuten at det er bedre at kristendomslzreren underviser i dette stoffet enn f. eks. en ikke- kristen lrerer. Det er imidlertid v i r mening at faget b@r fglges opp av misjonskunnskap i annet halvir av 3. klasse i gymnaset.
Det b#r vzre en egen lzrebok og et eget navn. Vi onsker ikke navnet misjonsllistorie, da dette vil bli ensidig historisk, heller ikke misjonsteori/lzre, da dette vil legge for stor vekt p i den teoretiske side11 av misjonsfaget. Misjonskunnskap er et navn som skulle kunne dekke alle side1 og dessuten gi en szrlig pri- oritet for det aktuelle, for dagens misjonsarbeid rundt omkring i verden. Boken b@r for en vesentlig del handle om misjonens mote med de fremmede religioner p i en slik mite at disse klart sees som misjonsproblem, videre om alle sider av moderne misjon, overgangen fra misjon ti1 kirke, om norske misjonsfelt, litt om
de store verdensmisjonene, almen misjonsstatistikk og norsk misjonsstatistikk. Den bgr ha en kort historisk innledning. Hvis vi forutsetter ca. 20 timer i siste halvdel av skoleiret, b@r vi kunne ha en bok med omtrent 60 sider med pensumstoff, endel lesestoff og rikelig bildeutstyr. Lysbilder vil gi et verdifullt aktu- aliserende supplement.
Det er naturligvis et problem i denne forbindelse som vi hittil ikke har nevnt. Ovennevnte forslag vil medfgire at vi tar et halvir fra undervisningen i bibelske Iesestykker. Vi mener imidlertid at dette b@r kunne klares i ]@pet av ett i r , 4. klasse, med tneget liten reduksjon av pensum. Det vesentlige i denne undervisnin- gen er innledning ti1 Det gamle og Det nye testamente og gjen- nomgielse av tekster slik at elevene lrerer i lese tekstene med bedre forstielse enn fgr. Mye av dette er en utvidelse av stoffet i 1. klasse, samtidig som det er hevet opp ti1 et vanskeligere plan, rnens andre tekster er slike som agir igjenx, f. eks. Den fortapte s@nn. Det vesentlige er etter vir mening ikke i gi dem flest mulig tekster fra Bibelen, men i liere dem ti1 % forsti og sam- tidig inspirere ti1 selvstendig lesning av Bibelen. Dette bgir kunne klares med noen ferre tekster
-
muligens med st@rre hell enn med mange -, og vi vil da kunne klare det i lgipet av ett i r . Dermed f i r 3. klasse en sammenheng. mellom religionshistorie og misjonskunnskap, den siste som en n@dvendig viderefgiring av en disiplin som i dag henger i lgise luften.Dette forslaget er som nevnt basert p i den nivzrende time- fordeling og fordeling av kristendomsfagets forskjellige disipli- ner. Ilnidlertid er det p% tale i forandre hele kristendomsunder- visningen i den hgiyere skole. P i grunn av den nye loven om Folkeskolen av 10, mai 1959 og Forsgiksplanen for denne skolen av 14. oktober 1959 bestemte Norsk Lektorlags Landsseksjon for kristendomslzrere at det skulle nedsettes en komitC ti1 i utarbeide et konkret forslag ti1 ny leseplan for gymnasets kristen- domsundervisning. Denne komitken ble oppnevnt 23. september 1960. Den 10. februar 1961 avsluttet den sitt forslag, som ble behandlet i kretsene l~gisten 1961. Planen opererer med f@lgende fagomrider: 1. Bibelen; 2. Kirke- og dogmehistorie; 3. Troslzre
117
og Etikk; 4. Konfesjonskunnskap og Religionshistorie. Den for- utsetter et tre-irig gymtlas med 2 uketimer i kristendomskunn- skap pr. i r , men er beskjeden nok ti1 % regne xned at planen kan brukes med timefordelingen 1
-
1-
1 (2) eller 1-
1 (2)-
1, dog aikke uten skadevirkningerx. Planen innebzrer en radikal forandring av kristendomsundervisningen og vil bety en meget stor forbedring og styrkelse av faget. Men det er forbausende at nlisjone?~ owevhode ikke er ?tevnt i forslaget, hverken ordet eller saken. Undertegnede pipekte dette i Oslo krets av kristen- domslzrere hgsten 1961. Det ble da som svar henvist ti1 at mi- sjonen f3r stor plass i ungdomsskolen, if@lge Forsgksplanen. Dette er ikke riktig. Sammenliknet med realskolens pensum gir nok planen tor I., 8. og 9. klasse i ungdomsskolen mye misjonsstoff.Realskolens pensum i misjonskunnskap er jo, som tidligere pi- vist, nesten ingenting. Ti1 pistanden er det ellers i bemerke at det samme Iorholdet da gjelder kirkehistorie, religionshistoric og etikk, foruten Bibelen. Religionshistorie f. eks. er likevel med i komiteens plan for kristendomsundervisningen i gymnaset.
Hvorfor skal s i den langt viktigere misjonskunnskap feies vekk?
Lzreplanen for forsc/ik med 9-irig skole setter opp en arbeids- plan for kristendomskunnskap. Av misjonskunnskap er det satt opp misjonshistorie, vesentlig biografistoff, i 7. skoleir, stiftelsen av N.M.S. og biografier over norske banebrytere, samt en kort oversikt over norske misjonsmarker i 8. skoleir, verdensmisjonen og de kristne enhetsbestrebelser i 9. skoleir. Det er itnicilerticl neppe noen tvil om at det hele m i bli svzrt kortfattet og skjema- tisk. Dette g i r klart frem av den lange listen over alt det andre som ogsi skal vazre tned bide i 7., 8. og 9. skoleir, med 2 uke- timer i 7. klasse og bare 1
-
en-
uketime i 8. og 9. klasse. (Jfr.Lzreplan for forsok med 9-irig skole side 142-149). Det ville vzre @nskelig med tner misjonsstoff ogsi i ungdomsskolen, og.
dette skulle vzre tnulig med 2 uketimer ogsi i 8. og 9. klasse.
Vi er imidlertid av den mening at det nettopp p i grunnlag av undervisningen i misjonskunnskap i ungdomsskolen blir behov for en viderefgring og utdyping i gymnaset etter omtrent de salnrne retningslinjer som 'iri har trukket opp for undervisningen i
sislr del av 3. klasse i gymnaset lned den nivzrende timefordeling, muligens med noen endringer. Dette b@r dr@ftes av en komitk.
Vi vil derfor foresli et halvt skoleir i 1 uketime ti1 misjons- kunnskap. Virt forslag m i da innpasses i det nye forslaget som Landsseksjonen for kristendomslzrere etter komitkarheid har kommet frem til. Virt forslag gjelder for et totalt timetall i gymnaset p i 3 uketimer og evt. 4 uketimer. Med 4 uketimer totalt vil virt forslag bety at disiplinen misjonskunnskap f i r en noe snau andel av tirnetallet i kristendomskunnskap sammenlik- net med de andre disiplinene innenfor faget, men det vil muli- gens by p i ptaktiske vanskeligheter i dele opp p i annen mite.
Misjonsstoffet i lzreboken for gymnaset m i avpasses etter stof- fet i ungdomsskolen. For Oyeblikket er det vanskelig i si noe szrlig om dette, da sp#rsmilet om egnede lzrebpiker i ungdoms- skolen fremdeles er ul$st. Virt forslag stanser derfor ved ret-
~iingsli~ijene, soin tidligere nevnt.
Dersom kristendomsfaget skulle f % to uketimer hvert i r , noe som burde vzre en selvf@lge, eller to uketimer to i r og kn uke- time ett i r , m i disiplinen misjonskunnskap f i sin del av $knin- pen. I begge tilfelle b@r misjonskunnskap f i et virsemester med
2
uketimer. I ffirste tilfelle fir misjonskunnskap vel 17 % av faget, i det andre tilfellet vel 20 %. Disiplinen misjonskunnskap b$r ikke ha under 15 % av alle timene i kristendomsfaget, men det b@r heller ikke kreves over 20 %. \'i anser noe i nzrheten av 20 % for i vzre det ideelle.Det er ogsi store muligheter for at det fremtidige gymnas vil bli fireirig. I s i fall m% kristendomsfaget f i sin rimelige andel av okningen, og dette m i da ogsi komme misjonskunnskapen ti1 gode. Denne har et slikt vell av stoff i $se av at det ikke p i noen mite kan sies at behovet for s i stor prosentvis andel av timene ikke er tilstede.
Med alle disse forskjellige mulighetene er det vanskelig % gi detaljerte forslag ti1 pensum i misjonskunnskap. Vi m i imidler- tid kjempe for i gi faget den stilling det har krav p i og s i m i pensum
