STUDENTLAGET OG MIS J O N E N
1 9 2 4 - 1 9 4 9AV GEORG JOHNSEN
Norges kristelige Studentlag
-
eller Studentlaget, som det er blitt hetende i daglig tale blant studenter - ble som k j m t ti1 i en kirkelig og teologisk brytningstid i Norge og oppsto etter et brudd med den gamle studentbevegelse.I dette brudd 18 imidlertid ikke noe snske om i skape noe egent- lig nytt p i det kristelige studentarbeids omride. Tvert om var det hos Studenterlagets stiftere og ledere en bevisst trang etter i gripe til- bake ti1 og gjenopplive de bxrende linjer og ideer fra den gamle studentbevegelses fsrste glansfulle i r .
Det gjaldt ogsi forholdet ti1 misjonen.
En av disse bxrende linjer, ja, vi kan visst gjerne forsterke det og si den bxrende linje i Studenterforbundets fwste i r var nettopp mi- sjonen. Forbundets fsrste desennium er betegnende kalt ahedninge- misjonens periodea. Det er i disse i r &tet annet som slik griper studentene som misjonstanken. Det er den ledende id&. Alt annet kan vxre godt i ha med, men de brennende sinn kommer n& misjo- nens sak bxres fram.n (Fjellbu.)
Det var noe av denne forpliktende arv Studentlaget onsket i fsre videre.
For Studentlaget som for enhver ny bevegelse hadde naturligvis begynnerperioden sine problemer og vansker. Men disse ti1 tross hadde styret et vikent 0ye for misjonens organiske plass i et kristelig studentarbeid. Allerede lagets tredje mnte var viet misjonen. Det traff seg slik at en nordisk akademisk misjonskonferanse holdtes i Oslo i de dager, og styret benyttet anledningen og innbsd drltakerne ti1 et festlig samvxr i Pipervikskirkens menighetshus, hvor sokneprest Ivar Welle holdt festtalen. H a n mente misjonen mer enn notn makt hadde
leftet og adlet det norske folk, og han uttalte ansket at det nystiftede studentlag mitte f i en plass i rekken av dem som var med og bar misjonstanken fram. E t par Madagaskarmisjonzrer hadde ordet ti1 korte hilsener og Kinamisjonsforbundets fonnann og gmeralsekretzr, Johs. Brandtzzg, avsluttet det inspirerende samvzr.
Dermed var grunnen lagt ti1 en tradisjon i Studentlagct: intet semester uten misjonsmate.
n e t farste styre tenkte ogsi i ta opp misjonsproblemene ti1 mer inngiende behandling i en mirjonsstudiesirkel. Imidlertid gikk det et par semester f a r ideen lot seg realisere, men fra 1925 er den farste misjonsstudiesirkel i gang. Den ble siden en fast institusjon i laget.
I 1926 hender imidlertid noe som kom ti1 i bli av avgjarende betydning for misjonens stilling i Studentlaget.
Fra Akademiske Frivilliges Misjonsforbund (A.F.M.F.) kom det en henvendelse ti1 laget, hvor de ba om 8 f i ta opp forhandlinger for .pi fritt grunnlag,, i drafte en eventuell tilslutning ti1 laget.
A.F.M.F. var et av landets eldste kristelige studenttiltak, stiftet i 1896, og altsi eldre enn selv Studenterforbundet, men gikk ved starten i 1899 opp i dette som szrskilt gruppe. Utviklingen i For- bundet fikk imidlertid ogsi konsekvenser for A.F.M.F. De radikal- liberale, som i begynnelsen av 20-irene ble de toneangivende i For- bundet, hadde med sitt teologiske grunnsyn gjennomgiende vanskelig for i forsti A.F.M.F.s arbeidsmite og berettigelse Det er i disse brytningsir en av Forbundets egne sekretzrer likefrem betegner A.F.M.F. som et fremmedlegeme i Forbundet.
D a bruddet i Forbundet var et faktum, meldte ikke lenge etter A.F.M.F. seg ut for i st% fritt. Denne tid anellom frontenes varte fire semester, men d a de fleste av medlemmene f d t e seg indelig hjemme i Studentlaget, fant de stillingen i lengden utilfredsstillende, og resultatet var henvendelsen ti1 laget.
Forhandlinger ble straks etter innledet, og p i lagets generalfor- samling hasten 1926 kom saken opp ti1 realitetsbehandling Etter en del debatt
-
den dreide seg hovedsakelig om A.F.M.F.s representa- sjon i styret - ble de nadvendige lovforandringer vedtatt med stort flertall, og A.F.M.F. tilsluttet laget som szrskilt gruppe.De sfrivilige,, var ingen stor flokk, men blant medlemmene finner vi i irene framover en rekke av Studentlagets beste og mest aktive
folk, som tar ivrig del i det hjemlige studentarbeid samtidig som de etter evne praver i virke misjonsinspirerende blant sine kamerater.
Av lagets 21 formenn fra 1924 tit og med 1934 ble ikke mindre enn 6 aktive misjonzrer: Erling Danbolt og Fridtjov Birkeli ti1 Madagaskar (N.M.S.), Angel1 Eggen og Herlof Andersen (N.M.S.) og Martin Osnes (Kinaforbundet) ti1 China, og Sigfred Johanqen ti1
India (Santalmisjonen).
A.F.M.F.erne la en szrlig vekt p i den indre front og har alltid betraktet forbsnnrtjenesten som sin hovedoppgave. Men samtidig tok de seg ogsi av det praktiske misjonsarbeidet i laget. Ikke minst be- tydde de meget for misjonsstudiesirklene i semester etter semester.
Det var vanlig at en A.F.M.F.er ledet, og som oftest dannet de ogsi grunnstammen i studiesirkelen. De ferrste semestrene ble en misjonsbok lagt ti1 grunn for studiet. Hver deltaker hadde sitt eksemplar, og p i matet ble s i stoffet gjennomgitt og diskutert avsnitt for avsnitt. Av baker som ble gjennomgitt p i denne mite nevner vi Vilh. Ssrensen:
Missionens Motiv, Maal og Midler, Stanley Jones: Kristus og India, J. Wameck: Evangeliets livskrefter, Johs. Johnson: Det fwrste hun- dreir av Madagaskars kirkehistorie, Eikrem og Fleischer: Chinas ipne dar.
P i denne mite fikk deltakerne god og solid innforing i viktige rnisjonsemner. Men det var gjerne en mindre flokk som sakte ti1 misjonsstudiekretsen. For om mulig i gjare det lettere for flere i komme la de i begynnelsen av 30-irene arbeider noe om. Istedenfor 5 g5 igjennom en he1 bok i iwpet av et semester tok de i kretsen opp en rekke spesialemner som skiftet fra kveld ti1 kveld. Som oftest var det et inedlem fra A.F.M.F. som innledet, undertiden haddr, de ogs3 besak av en misjonzr. Valget av emner vitner om a t de misjons- interesserte studenter ikke var engstelige for i ta opp bide betyd- ningsfulle og vanskelige misjonsproblemer: Assimilasjor~ som misjons- taktikk, Kristusmisjon - kulturmisjon, Verdensmisjonens arbeidsme- toder, Forholdet mellom protestantisk og katolsk misjonssyn, osv.
Hasten 1931 opplevde Studentlaget et misjonsinnslag av ganske spesiell karakter. For farst e gang sto en innfadt representant for de norske misjonskirker p i Studentlagets talerstol. Det var en gasser. H a n hadde reist rundt om i Norge, sa han, og merket den sterke misjonskj;erlighet, men savnet ungdommen og mennene.
<<Men i kveld faller denne min skuffelse bortu, feyde han til. Han hipet at studentene, n i r de siden kom ut i faste stillinger, ikke ville glemme Madagaskars ungdom.
Bortsett fra en kort nedgangsperiode viste semestrene utover i 30- irene en jevn, men langsom wking i tilslutningen s i vel ti1 misjons- foredragene som ti1 A.F.M.F. De misjonsintere?sertt: studenter var virksomme, men tallmessig fremdeles en beskjeden flokk. Det var deres stadige bwnn og forventning at Gud mart ville tenne en ild blant studentene
. . .
Det nordiske student- og gymnasiastmwte p i Viken sommeren 1935 tror jeg vi har rett ti1 i betrakte som et svar p i disse bernner.
For mange studenter og gymnasiaster betydde dette mwte et vende- punkt i hele deres forhold ti1 misjonen. Robert Wilder var med her som en av talerne. H i r e t var grinet, og ryggen bwyet Men enni var det glwd i hans enkle ord. Og bide hans tale, og de sfrivilliges~
vitnesbytd satte unge sinn i hellig bevegelse.
En merket det i Studentlaget om hwsten. I rrferatprotokollen noteres det siledes fra avslutningsfesten at det var <<en del studenter som sto opp og vitnet om sin Frelser. Av vitnesbyrdrne s i vi ogsi tydelig hvorledes misjonens sak er blitt levende ogs; i Studentlaget,,.
A.F.M.F. kunne ogsi glede seg over wkt tilgang; i ! q e t av et par semestre gikk medlemstallet opp i over det dobbelte.
Misjonsstudiesirklene fikk ogsi nyte godt av den nyvakte inter- esse. Viten 1936 ble det etter forslag av stud. theol. Magne Valen- Sendstad vedtatt at Studentlaget hvert semester skulle ha en misjons- leder, som spesielt skulle ta seg av misjonsstudiesirklene. Studierin- gene hadde en rik tid flere semestre framover. Det var rider da de hadde henimot 100 deltakere, eller omkring halvparten av lagets medlemmer.
Vosse-mwtet 1936 sto ogsi i misjonens tegn, og her var det ogsi at studentene for alvor begynte i sysle med tanken om i gjwre en kon- kret misjonsiunsats, f. eks. ved i lernne en innfwdt evangelist p i en rller flere misjonsmarker.
Det var for wvrig ikke bare i Oslo-laget en kunne konstatere en viknende misjonssans. Ogsi i gymnasiastlagene rundt om i landet var det begynt % fenge. I 1935 dannet Kristiansands-laget en misjonsbwssekomiti, og i 1936 rykket det 6 lagsformenn inn p i Mi-
sjonsskolen i Stavanger, to fra laget p i Bryne og en fra hvert av lagene i Haugesund, Bergen, Hornnes og Nordfjordeid. T o ti1 av kullec, som var p i 10, hadde ogsi vzrt med i lagsarbeidet.
En slik flokk taler mer enn mange ord om den naturlige plass misjonen etter hvert hadde f i t t rundt om i mange av lagene.
Det store nordiske studentmatet i Abo i Finnland sommeren 1937 ga ogsi en misjonsimpuls som de 1 0 0 0 studenter sent skulle glemme.
Det var den ettermidagen Ute p i stadion da den svenske misjonslege Fride Hylander kom fram og l a t e rtelegrammet f r i n v i r himmelska Konung.. De tusen unge reiste seg momentant, og under den dypeste stillhet leste han - misjonsbefalingen. Og fwyde s i ti]: <Telegram- met a r undertecknat av Kristus Rex
-
Kristus K0nungen.a~ D e t telegrammet glomde jag aldrig,n sa en finsk vordende misjo- n z r 8r etterpi. Det gikk nok mange slik.
P i sommermwtet pa Lillehammer i 1937 ble spwrsmilet igjen reist om ikke tiden n i var kommet for bevegelsen ti1 i ta opp en konkret misjonsoppgave. Det var etter hvert blitt et utbredt anske i handle, ikke bare snakke og lese om misjonen. P i et r%dleggingsmete, hvor det mwtte representanter fra dc flcste tilsluctede lag, ble saken debattert, og matet samlet seg om ec forslag om 8 opprette et misjonr- fond for bevegelsen, som lagene kunne sende sine misjonsbidrag til.
Landsridet skulle s i med passende mellomrom fordele de innkomne midler med en tredjepart p i hvert av v i r e ntre storen misjonsselska- per: Det norske Misjonsselskap, Det norske lutherske Kinamisjonsfor- bund og Santalmisjonen.
De belap som er kommet inn ti1 dette fond, har, sammenlignet med misjonsselskapenes millionbudsjetter, v z r t ytterst beskjedne. Men vi vil tro at fondet likevel ikke har v z r t uten betydning. For det fwrste har lagene med dette .hindtrykkn wnsket i markere a t de ville s t i skulder ti1 skulder med det store, trofaste norske misjons- folk. For det andre har fondet hatt et pedagogisk sikte. Ved spred- ning av fondets misjonshwsser ti1 s i vidt mulig alle lagsmedlemmer har en wnsket at skole- og studietiden ogsi skulle vzre en lmetid i
a" gi, planmessig og regelmessig, ti1 misjonen.
I irene fwr krigen ble det ogsi utgitt et par misjonspublikasjoner, et jubileumsskrift av A.F.M.F. ved 40-irsjubileet: sDet haster!~ og
lo - Norrk Tihrkrifi far Mirjon. Ill. 145
en brosjyre av 0. G. Myklebust: aVerdenssituasjonen og evangeliet*, begge med en sterk og personlig misjonsappell.
Krigsirene betydde brudd med misjonsmarkene. Men isolasjonen knekket ikke misjonsansvaret hos de unge. Tvertom gir det gang p i gang igjen i referatene f. eks. fra sommermatene og leirene a t <<bwyde- punktet under leiren var misjonsmwtetn, ~sommermwtet sto i misjo- nens tegn. osv. Det ble nH ganske alminnelig med rnisjonskollekt eller misjonsoffer p i hver leir, og ofte var det overraskende store belap som kom inn, om det bare var middelskoleelever.
Under krigen la dosent Myklebust fram sin plan om i reise et norsk misjonsinstitutt. Studentlagsbevegelsen var samstemt om i gi tanken all den stwtte den evnet. Av misjonsfondet ble det ti1 Egede- Instituttets grunnfond bevilget kr. 2 000 - av landsridets egen kasse kr. 1 000 og fra A.F.M.F. kr. 1 000, i alt kr. 4 000.
Da freden kom, kom o g d tiden ti1 i sette flere viktige misjons- tiltak ut i livet.
A.F.M.F. besluttet i ta opp igjen de nordiske akademiske misjons- konferanser, som i en &rekke hadde ligget nede. Den farste konfe- ranse ble holdt p i Hald ved Mandal i 1947, den andre i Haslev i Danmark i fjor sommer.
De norske A.F.M.F.ere tok ogsi initiativet ti1 i fS i gang igjen A.F.M.F.ernes nordiske meddelelsesblad, aAdveniat Regnum Tuumn.
Forelapig kommer det ut i stensilert utgave.
A.F.M.F.s organisatoriske forhold ti1 Studentlaget er ogs3 blitt forandret. Istedenfor som tidligere i s t i som underavdeling av laget i Oslo er forbundet n i direkte tilsluttet landsridet og st& som en selvstendig forening innenfor bevegelsen, men i n z r kontakt med Studentlaget.
Etterkrigstiden har for wvrig for A.F.M.F. vel v a t den rikeste i foreningens over 50-&ige historie. Aldri tidligere har det v a t s5 mange afrivilliges, et semester var tallet pH innskrevne medlemmer oppe i nesten 70. Mange a v disse hadde girt og venter p i i komme ut og er n i i tjeneste pH misjonsmarken. Men fremdeles er tilslut- ningen god, og det samles jevnlig 20-30, undertiden opptil 40 p i matene. I forbindelse med foreningens 50-irsjubileum i 1946 ble det o g d utgitt et jubileumsskrift: nMisjonens Herre kallern.
Et nytt tiltak innen lagsarbeidet er d n g d o m m e n s mirjonrdagw, som Studentlaget i Oslo arrangerte fwrste gang hasten 1946; den er siden blitt irviss. Dagen er blitt feiret med misjonsungdomsgudstje- neste i en av Oslokirkene om formiddagen og stort misjonsmwte i Forbundssalen om kvelden, begge steder med offer ti1 Misjonsfondet.
Innbydelser er blitt sendt ti1 kristelige ungdomsforeninger i Oslo og omegn, og tilslutningen har hvert i r vzrt ganske usedvanlig stor. Det wkonomiske resultat av edagene~ har betydd en vesentlig statte ti1 Misjonsfondet.
Etter krigen er det for avrig foretatt en omlegging i bruken av fondets midler. Det var etter hinden blitt et alminnelig wnske hos mange av studentene og gymnasiastene i f i en mer konkret misjons- oppgave istedenfor en alminnclig dcling av pengene p i de tre tidligere nevnte misjonsselskaper. Derfor besluttet landsridet i 1948 etter for- slag fra misjonsprest Fr. Birkeli, som igjen hadde ideen fra det luther- ske studentarbeid i Amerika, i bruke pengene ti1 underhold av mi- rjonrrtipendiater, dvs. 8 gi studiestipendier ti1 unge innfwdte studenter fra norske misjonsmarker under deres utdannelse i Europa. Pi den miten yter en de unge kirkene praktisk stwtte ti1 utdannelse av vor- dende ungdomsledere, et vitalt punkt i misjonskirkenes indelige opp- bygging og selvstendiggjwrelse.
Lagsbevegelsens fwrste misjonsstipendiat ble gasseren Razanajo- bury. Landsridet bevilget i fjor det fwrste irsstipendium p i kr. 4 000 ti1 ham. Han skal i tre i r studere fransk, pedagogikk og psykologi ved universitetet i Paris og siden g i inn som overlzrer p i Izrerskolen i Antsirabe p i Madagaskar. H a n var sommeren 1948 og 1949 i Norge og deltok p i flere av lagets sommermwter og leirer. D e t e r siden tanken i gi stipendier ti1 studenter fra andre norske misjonsmarker.
I 1947 kalte landsridet cand. theol. Georg Johnsen ti1 en nyopp- rettet stilling som bevegelsens misjonrrekretsr. Ved siden av det vanlige sekretzrarbeid har han ti1 oppgave i ta seg av bevegelsens misjonsarbeid og tale misjonens sak rundt om i lagene.
I samarbeid med misjonsselskapene har lagsbevegelsen de siste semestre ogsi f i t t dine,, mirjonarer ti1 foredragrreirer ti1 lagene og gymnasiene. Misjonsprestene Karlsen og Birkeli (sammen med v i r misjonsstipendiat), Det norske Misjonsselskap, og cand. theol. Ole Dwrdal, Santalmisjonen, har hittil foretatt slike reiser, et nytt og
verdifullt innslag i lagsarbeidet som vi hiper kan fortsette og om mulig utvides ytterligere.
De som sidde misjonsszden blant studentene og skoleungdommen, mitte arbeide p i langt sikt. Det var kapitalinvestering for fremtiden.
H v a ble resultatet?
Det hwrer ti1 den slags materiale som vanskelig lar seg mile og veie eller rubrisere. Men enten vi tenker p i den ganske betydelige prosent av nivzrende norske misjonzrer, eller p i den skare av hjern- mearbeidere, ti1 dels i ledende stillinger, i de fleste norske misjonssel- skaper, eller p i de mange misjonsgrepne prester og skolefolk - for i nevne noen enkelte grupper - som nettopp gjennorn Jagetn, p i et uforglemmelig sommermwte eller et lite mwte under semestrets jevne gang, mottok misjonsinntrykk og impulser for livet, er det visst ikke for mye sagt at den investerte kapital ga gode renter.
E t betydningsfullt memento i fremtiden bide for lagsbevegelsen og misjonen!
