Gang gi

INNHOLD - CONTENTS

gi ^{- * * E} Gang

!$it F-s

utgitt av Fidrer#imkt0mn

73% ARGANG M . 3 - U b 6 - 1 9 8 8

Utgis hver 14. dag ISSN .W15

-

³¹³³

Ansv. redaktm -am LomeMe Kontorsjef

Rsdaksjon:

Kari 0 s t m M Toit 0ystJn Økland Per-Manus Larsen

m i s i o n : Oagmar Meiing Ftwydis Madsen Fiskets Gangs adrease:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185, 5001 Bergen Telf.: (05) 20 00 70 Trykt i offset A.8 John Grkg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nementsbelepet pA postgirokonto 5 05 28 57. pA konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 125.00 pr Ar. Denne pris giekler også for Danmark, Finland.

Island og Sverige. Qvrige utland kr.

200.00 pr Ar. Utland med fly kr.

250.00.

Fiskerifagstudenter kr. 75.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2 400 114 kr. 700 112 kr. 1 300

Eller kr. 3,95 pr. spake m.m.

Andre annonsealtemaCver etter avtale VED ETERTRYKK FRA

FISKETS GANG

MA

BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 001 5-31 33

Koimuk

BIW whiiing

88

--w-

N o m e g i a n - m haddod<

89

N o r s k ~ t o r s k

Nomegiarctic cod

90

*

uer Red fish

Reker Shrimps

Femte oje#mng av f i s k a pa 21 lir!

97

J-meldingm

Laws and regulations

1 02

Redaksjonen avsiuita 14.2.1986.

Fon#sbi#aertattavRAKionhkhrnisn&CO.

ressurs '86 m e t s G a l i g

RESSURS-

OVERSIKTEN

Frskeis Gang bringer her et utdrag av den driige resu-Men fra Fiskeridirekturat& H a m n g s i - . De som matte være intern- seri i hele 0~8151~kten. kan

tY

d811 den henvenMse iiI &aks@m eller HavforskningsrngsrnsiiMtet.

Norsk vårgytende

I slutten av 1 9 6 0 - h e ble den voksne bestand av norsk vargytende sild

d

A si helt oppiisket. En liten del av 1969

Brsklasseri

overlevde

som

ungsild og gytte for &te gang i 1973.

Hoved-

tyngden av gyiingen foregikk da ved iofoien,

men

det var

og&

noe gyting ved S u n n m .

Siden har silda oppholdt seg hele

&et langs

-en

i to adskilte komponenter. En &g komponent har gytt pA Sunnmere og hatt beiteomrade fra

Mae

til Nordland,

og

en nordlig

komponent har beitet og gytt i o m r U fra Nodnwre til Troms. Den

M i

komponenten har overvintret i Roms- dalsfjorderi, den mndlige i Lofoten.

S m i s e n av bestanden er beregnet pA gnmnlaget av m e rav mer- ket sild. Med vanlige kommersielle fangster og fangster fra Waftay bie det vinteren 1985 undeisekt 2 300 tonn siid gjennom merkedeteldor, og det ble funnet 280 merker. Pa grunnlag av mengde- og dedelighetsberegninger fra medwfofs&et, ble gytebestanden

vinteren 1985 beregnet til d vare i underkant av 800 000 tonn.

Siden 1975 har

en

hver h& gjort

en

akustisk mengdem&ing av O-gruppe sild i kyst- og fjordstrak hvor det aller mesteavsildeyngelenfantesihne 19751982. Siden 1983 ble dike

d- iingene

utvidet til og& H omEaae

Ba-

rentshavet.

Som

det framgair av Tabell 1. er M a s s e n 1983 særdeles

sterk,

men

og&

1984- og 1985-arsidassen er betydehi st0rre enn andre hktasser.

En

ser

og& av tabellen at hovedmeng- den av disse

hidassene

finnes i Bamtshavet. Det er imidlerad indika-

sjoner

p& at de store mengder ungt&

som nA vokser opp i d i i ornrifdene, beiter sterkt pA denne silda. Det er derfor i eyeblikket usikkert hvor mye av

&&lassene 1984

og

1985 som vil werleve til de blir kjmnsmodne i slut- ten av 1980-arene.

Havforskningsinstituttet med stfatte av Det internasjonale Ad for havforsk- ning (ICES) anbefalte totalfredning av norsk vmytende sild inntil 1982.

Den sterke Arsklassen 1983 gir imid- lertid grunn til vente en betydelig vekst i gytebestanden i 1987-88,

og

ICES har pil dette grunnlag anbefalt kvoter p& 38 000 tonn for 1984,s 000 tonn for 1985 og 150 000 tonn for 1986. Norge har fastsatt en nasjonal kvote p& 1.75 m i l l i r hl (ca. 163 000 tonn) for 1986.

Fig. l. Utviklingen i

w

w

nonkvltgytende4rildiperkK&nl~

1985.

F. G. nr. 3, uke 6.1986

83

gishets Gang ressurs '86

Tabeil 1. Antail (N x 1 0 sikl 197&1985.

OMRADE

Ar Mwe, Tmdelag Nordland Troms. Fmnmark Barentshavet Total

1975 328 692 55

-

1 075

1 976 41 5 2 610 750

-

^{3 775}

1 977 70 305 37

-

^{3 775}

1978 302 51 1 392

-

¹²⁰⁵

1979 909 2260 288

-

^{3 457}

1980 12 4 21 8

-

²³⁴

1981 263 2 ¹

-

²⁶⁵

1 982 64 571 2 301

-

^{2 936}

1 983 323 4 543 8864 35700 49430

1 984 4 467 930 6 210 7611

1 985 25 344 47 4 335 4 751

''

" Farelepig beregnhg

For 1985 anbefaite ICES et fiske pA gytebestanden. For 1984 ble sytebe- og 40 000 tonn i w. Ved f o m a n d l i i 166 000 tonn i n o r d l i og sentraie standen for hele Nords@n beregnet til ne melkm

Norge

og EF

Me

imidlertid Nodsjmn og 62000

tonn

i s i a r l i ca.800000tonn.Detharværtantattat kvotene satt til henholdsvic 500000 Nordsjaen. Fiet ble

gpnet

i januar og 1982-,

m er

beregnet d tonn og 70 000 tonn i de

to

omddene.

bie stw i oktober da oppfisket være spesielt stek, skulle gi en ve- Av kvoten i det nordlige o m W t kan kvantum passerte 150 000 tonn. Om- sentli4 dming i gytebestanden i 1985. Norge ta inntil 200 000 tonn, hvorav trent 213 av kvantumet ble tatt i

mai-

Alarstiske undemkeiser i juli 1985 maksimalt 50 000 tonn

som

skai

an-

juni. viste imidlertid ingen beiydel'g &ing vendes til konsum i EF-sonen.

1 1984 reduserte EF fisket

M

ungsild av den del som gyter ved Shetland, Sehr om hele denne kvoten Mir tatt. I

. .. vest av 4"

I Arene 1982-1 984 har ICES anbe- falt kvoter p& 53 W 7 0 000 tonn for dette omdidet, mens det har vært fisket 64 00-92 000 tonn. Det norske fisket har vært 3 900- 13 000 tonn. For 1985 ble det tillatt et fiske pA 56000 tonn. Norges kvote ble satt til 5 400 tonn. Det er enda ikke fastsatt endelige kvoter for 1986, men Norge er tildelt en fo- kvote p& 4 5000 tonn.

Anslagene for de rekrutterende Wasser i omdidet

er

usikre. Mye tyder pA at bestanden delvis rekrut- teres fra Nordqeen, slik at de gode 1983- og 1984-Amklassene regi- strefi i Nordsjeen, sannsynligvic vil gi betydelige tilskudd og& til be- standen i omdide Vla nord.

(O- og l gruppe) en del i

fomdd

til mens senere urtdemakelser tyder pA vil gytebestanden vokse l i i 1986, hvis tidlire. 1 1982 og 1983 utgjorde ung- god veksi i andre gyteomkier. Der er de forekqnge anslag for rekrutteringen sild over 90% av totaifangsten i antall, utsikter for gode rekrutteringen i 1986 holder. Veksten blir imidlertid betydelig mens den ifdge fangstrapportene for og 1987, fordi bAde 1983-årsklassen redusert, slik at det enda kan ta noen 1984 utgjsr ca. 60%. Ved d holde og 1984-Amklassen trolig er gode.

Ar

fm bestanden n& det nivd

som

ungsildtisket nede vil nye bklasser ha Kvotene for 1986 anbefalte fra ICES betraktes

som

optimal.

sime muligheter til A.gi fortsatt vekst i er 220 000 tonn i det n o r d l i mradet

Tabeil 2 oppfiska kvantum si# ira NorekjPen (tann) l A r e n e 1976-1985.

Land 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985')

Belgia . . . 1 430 57 ^- Danmark ... 34 841 12 769 4 359 Færqene . . . 14 378 8 070 40 Frankrike ... 14468 1 613 2 119 Ftnb.rep. Tyskland . . . 1 654 221 24 Nederland ... ^{20 146 4 134 18}

...

Norge 27386 4065 1189

Cvenge ... ^{4777 3616}

-

England ... 9 662 3224 2843

...

Skottland 15015 8 152 437

Andre

...

^{31 077 82 4}

T a a l i n k k i d e r t i k k e ~ e f a n g s t e r ... 25148 60994 140972 235925 317124 317263

" Forelepige tall

84

F. G. nr. 3, uke 6,1986

ressurs '86

. . . ⁱ Nordsirren og Skagerrak

For 1984 hadde Norge og EF- kommisjonen avtale

om

en total kvote p4 32 000 tonn, hvorav Norge dispo- nerte 23 800 tonn. Norsk fangst ble 27 3000 tonn, kystilsket ga 15 000 tonn og ringnoffisket

pa

havet 12 000 tonn. ICES hadde ut fra bestandssitua- sjonen anbefalt full stans i fisket eiter makrell i Nodsjmn og Skagerrak for 1985. Hvis en slik stans ikke kunne gjennomfnires. anbefalie Radet at fangstkvantumet ikke burde overskride 20 000 tonn.

For 1985 Me det likevel avtalt en totalkvote p& 37 000 tonn, hvorav Nor- ge disponerte 26 200 tonn. Elter fore-

-

fangstoppgaver ga kyMWet 13000 og ringnoffisket 18 000 tonn i 1985.

Beskatningen p& nordsjebestanden i 1984 er beregnet & ha vært 72 000 tonn. I dette er inkludert aket på nordcjmkrdl utenom selve Nordsje- en og Skagerrak. Beskatningen på nordqebestanden okte i 1984 med 50% i forhold til 1983, og en betydelig del, 35%, skyldtes vintertisket vesi av Orkrmyene.

Starelsen p& gytebestanden i Nord- sjøen i 1984 er beregnet på grunnlag av observer1 mengde makrellegg. Be- standen gikk ned fra 1983 til 1984, og ved en sammenstilling av resultatene fra flere lands undersakelser er gytebe- standen beregnet til 1 60 000 tonn.

Dette er langt mindre enn rorelepige analyser tydet

pa.

Bestandsutviklingen i &ene frem- over vil i avgjerende grad bli bestemt av styrken p& de rekrutierende &&las- ser. Alle Brsklassene i 1970-&rene var svake, og med unntak av 1974- W a s s e n var de SA svake at tilskud- det til bestanden ikke engang oppveiet M g , naturlig dedlighet. 1980- og 1981

-

Wassene er igjen svake. Observa- sjoner fra forskningstoki og fra fisket i 1985 tyder p& at 1984-grsklassen er langt steikere enn tidligere &rsklasser, antakelg den mest tallrike Brsklassen siden 1974. men likevel mindre enn den sterke 1969-&klassen.

Dersom 1984-Brsklassen rekrutterer til gytebestanden i Nordsjeen vil dette gi en betydelig dming i.antall gytere i 1986 og 1987 og dermed bedre mulig- hetene for nye. gode Brsklasser.

Undersekelser i Nordsjeen v& og

som-

mer 1986 vil vise i hvilket omfang 1984-&klassen blir kjennsmoden og hvor stort tilskuddet til gytebestanden Mir. Vanligvis blir bare en del av 2-

&ingene kjmnsmodne, mens alle 3- Bringer gyter.

Det internasjonale rAd for havforsk- ning har anbefalt at det ikke blir tillatt B fiske makrell i Nordsjeen og Skagerrak i 1986. Avbefalingen er basert prognoser for bestandens utvikling ut fra gytebestandens .sWrrelse i 1 984,

TRAPP OPP TIL= I

ekkolodd

&*SIMRAD

I

F. G. nr. 3. uke 6.1986

85

5-a Gang ressurs '86 l

ventet fangst i 1985 og rekrutteringsan-

slag. I disse anslag er 1984-Massen ^{i i}

forutsant svak. Som forklart avenfor er

i Norskehavet

det grunn til A anta at arsklassen er Havforskningsinstituttets makrellmer- makrell som i l984 og 1985 opptddte i tallrik, og den kan rekruttere til gytebe- kinger har vist at fisket i Norskehavet

den

sPriPictlige del av Norskehavet i standen i Nordsjeen. Dette f&r likevel hovedsakelig er basert pA makrell fra august-september vandret m og ikke betydning for anbefalingen for den vestlige makrellbestand. Med den vestover gjennom den nordligste delen 1986, idet &klassen under alle

om-

_nedgang

som

nå obsenreres i denne av Noidsjmn p& vei mot overvintrings- stendgheter ikke bar beskattes i 1986 bestanden, er det viktig A fA beskatnin- omradene vest for De britiske mer.

hvis gyte- og vekstpotensialet skal gen under full kontroll. Det intemasjo- Avtalen for 1986 &mer adgang for A kunne utnyttes. nale riid for havforskning har

N

nytt beskatte vestlig makrell og& _under

Etter fornandlinger mellom EF- vist til ulempene ved uregulert fiske i denne tilbakevandringen i september- kommisjon og Norge ble det fastsatt en deler av bestandens utbredelsesom- oktober. For A sikre at nonlsj0bestan- totalkvote for Nordsjm og Skagerrak h&. den ikke beskatfes, skal fisket avgren- .(om&dene IV og Illa)

pA

₅₅ 000 tonn EF-kommisjonen og Norge har ikke ses til omddet nord. for 60"N.

for 1986. Av denne d i i r e r Norge fastsatt noen totalkvote for Norskeha- Bestandsgrunnlaget for makrellfisket 39 200 tonn. B&% totalkvoten og Nor- vet for 1986. Norsk makrellfiske vil i Norskehavet i 1986 er svakere enn i g e . nasjonale kvote er aket med rundt kunne foregb som i tidligere hr, og i foregdende

air.

Den voksne bestanden 50% i forhokl til det som ble avtalt for tillegg kan 15 000 tonn overferes for gAr stadig ned og rekrutteringen fra 1 985. Dette gir en beskatni% som fiske i den nordligste del av Nordsjmn, 1982- og 1983-aisklassene bir ventelig ligger langt over det nivå det er biolo- dvs til felt sar for 62"N. Tilsvarende kan svak (se nedenfor). En nordlig og mtl'g gisk grunnlag for i 1986. Selv om EF-landene fiske 15 000 tonn makrell sommerutbredelse kan likevel gi gode 1 Wrsklassen viser seg sterk og gir s0r for 62"N i tillegg til den avtaite kvote fangstmuligheter i norsk sone, og dette rekruttering til bestanden i Nordsjeen, for Nordsjm. D ioveriPinngene har sammen med innsats og leveringsrnu- er det ikke grunnlag for dette fangstni- sin bakgrunn i makrellens' vandrings- liiheter vil i stor grad avgjare utfallet av

VA& fm i 1987. mmster. Merkinger har vist at vestlig fisket.

. . ^{. vest for De} britiske mer

Samlet fangst av makrell fra den vestli- med vanlii bestandsberegninger fr& makrell m& derfor ikke overskride ca.

ge bestand, tatt vest av De britiske fangstdata og biologiske prmer i 1984. 16% (i antall, som gjennomsnitt for alle 0yer og i Norskehavet. var i 1984 Gytebestanden er beregnet til 1.8 mill. aldersgnippper). Ut fra dette har Det 555 000 tonn. Dette er en nedgang tonn i 1984. Dette er en nedgang pA internasjonale &d for havforskning an- 10% i forhold til 1983, og den laveste 21 % i forhold til 1983. befalt at totalkvoten for 1986 ikke bar fangsten siden 1978. Fiskaeligheten akte i i984, og vil overskride 290 000 tonn. Dette skal

,

Det foreligger forelepig ikke intema- antakelig ake også i 1985. Med svak dekke fisket av vestlig makrell i alle sjonale fangstoppgaven for 1985, men rekruttering fra' 1982- og 1983- omrader, og& i Norskehavet.

det er rimelig A vente en fortsatt ned- Massene vil gytebestanden fortsette Det norske fisket i den nordlige delen gang i fangstmengde. EF's interne å minke. Derved er gytebestaden av omddet vest for De britiske oyer, i reguleringer gir og& redusert fangst, redusert fra nær 4 mill. tonn i 1974 til EF-sonen nord for 62W og i Den men samlet oppfisket kvantum vil like- 1.5 mill. tonn i 1985. engelske kanal er begrenset av en vel l i i e langt over 340 000 tonn som 1984-årsklassen er sterkere enn de kvote ph 22 000 tonn. Antakelig vil var den anbefalte totalkvoten for hele to foregbende Ar, men kan i 1986 ikke denne kvoten som vanlig best kunne det vestlige området (inklusive Norske- kompensere de to svake årsklassene. fiskes p4 feltet ved Rona fra slutten av havet) for 1985. Samlet fangst fra den vestlige bestand oktober. Dersom den vestlige makrel- Storrelsen på den vestlige makrell- i 1985 vil antakelig bli 500 000 tonn, og len far en sen tilbakevandring vestover, bestand er beregnet ut fra undersekel- gytebestanden synker. Dette bar betin- slik som i 1984 og 1985, kan fangstmu- ser av eggmengde i gyteområdet mel- ge forsiktige beskatning i de nærmeste lighetene bli best i november-des- lom Irland og Biskaya i 1983, supplert år, og _{det årlige uttaket av voksen ember.}

Lodda

_{. L}

. . . i k n t s h a v e t c&-

PA grunnlag av de akustiske mengde- ber 1984 kan bestandssituasjonen nesten forsvunnet og utgjw bare 30% i mUingene i september+ktober og yn- op ummeres slik:

P

antall av tilsvarende &klasse (1 980) i

geiundesakelsene i august-septem- rsklassen 1981 (4-åringene) er 1984. Gjennomsnittsvekten er redusert

86

^{F. G. nr. 3, uke 6,1986}

ressurs '86 S i h e t s Gaing

fra 27,l gram til 15,6 gram,

og

biomas- sen er derfor bare ca. 116 av hva den var for &&ringene i 1984.

h l a s s m 1982 (3-Mngene) utgjoir i antall knap haivparten av antall 3- Wnger i 1984. Gjennomsnittsvekten er bare 13.0 gram sammenlignet med 182 gram i 1984. Den beregnede biomasse av 3-Mnger er derfor bare 30% av hva den var for Saringene i 1984.

Arskiassen

1983 (2-Mngene) utgjer i antall

ca.

114 av antall 2-Bringet i 1984. Gjen-en er ca. 1 gram heyare enn i 1984, og biomassen utgjw ca. 40% av hva den var for 2-Mngene i 1984.

Arsklassen

1

W

(I gruppen) utgjoir i antall @ ca. 114 av antall l-&ringer i 1984. GjennomsnWekten er

noe

bayere enn i 1984, og biomassen

ut* ca.

30% av hva den var for l-&ringene i 1984.

I tidligere Br har regulenngen siktet p& at det skulle vaere igjen

en

_gytebe- stand p4 300000-4XI000 tonn. I 1986 vil den beregnede gytebestand Mi bare

ca.

200 000 tonn

sehr

om det ikke Mir fisket.

Det internasjonale &d for havforsk- ning anbefalte derfor at fangstene vin- tem 1986 m&te holdes sil lave som det var prektisic mulig.

Etter vedtak i Den norsk-sovjetiske fiskerikommisjonen er det bestemt at vinteren 1986 kan Norge fiske 72 000

tomi og Sovjetunionen 48 000 tonn.

Eventuelle kvoter for

Men

1986 vil bli iastsatt i et ekstraordinært kommi- sjamnae i juliiugust.

Tabeil3. A k u s t k k c d t i g a r a v ~ ~ o g a M e r s w m m e n 8 e t n h i g m hsrdbn i pdoden 1B73-84 (miiiknsr tom). I pamies

a#

gitt gjennomrnitbvakt l

gnm av ikim I ^hver aidemgruppe.

Alder Sum

F. G. nr. 3. uke 6,1986

87

ressurs '86

1 1985 gjennomfrne ikke Norge aku- stiske d i n g e r pil kolmulas gytebe- stand vest av De britiske qer. En observatw fra Havforskningsinstituttet var imidiertid med flere av komuletrå- lerne til feltet og samlet inn pmer av fangstene. Målinger foretatt av andre nasjoner (USSR og Færqene) tyder

p& at gytebestanden var ctøne enn i

1984.

De meget gode årsklassene fra 1982 og 1983 er begynt å gjrare seg gjeld- ende i gytebestanden. Av 1982- årsklassen er nå omlag 80% kjanns- moden, og deltok således i årets gyt- ing. Prmer fra de norske fangstene viser at mens det i området vest av Hebridene var jevnt innslag av både gammel og ung fisk i gytebestanden.

& dominerte ungfisken lenger sar i området ved Pompinebanken.

For fjerde år p4 rad ble det i august 1985 gjennomfett internasjonale kd- muleundersekelser i Norskehavet. Dis- se ble koordinert gjennom Det intema- sjonale råd for havforskning, og

som

i tidligere

L

deltok det forskningsfartray-

er fra USSR, Norge, Færayene, Island og DDR. Undersakelsene som foregår i kolmulas beiteperiode, tar sikte på å m&ie den totale =nordli- bestand, og omradet mellom Norske-kysten og vest av Island og fra Nordsjøen til 72"N ble dekket. Utbredelsen og tettheten av de registrerte forekomstene er vist på Fig.

1.5.2. Mensteret for utbredelsen var svaert likt ijodrets med hovedtyngden av bestanden fordelt i den sydlige delen av det undersekte om6det. De beste konsentrasjonene ble funnet vest av Island, langs bakkekanten rundt F æ w n e og langs norske- kysten.

De akustiske målingene resulterte i et estimat pA 4,9 millioner tonn kolmu- le. Det er 1.1 millioner tonn mer enn d i t i tilsvarende undersøkelser i 1984 og 2.1 m i l l i e r tonn mer enn i 1983.

0kningen i totalbestanden skykles som tidligere nevnt de to rike årsklas- sene fra 1982 og 1983. hvor veksten av disse n4 gjm seg gjeldende. Mens antall i n d i r akte fra 1983 til 1984, gikk de tilbake i 1985 sehr om biomas- sen akte i samme penode. To og tre år garnmei kolmule utgjorde hovedtyng- den av de registrerte forekomstene, og

danner nå grunnlaget for det kommer- sielle fisket i Norskehavet. Sarnmenlg- net med 1982 og 1983 ligger årsklas-

sene

1984 og 198!5

N

et mye lavere niv&

Resultatene av maingene bkie i gyteperioden og i beiieperioden må betraktes som underestimater. Det er svært vanskelig og krever svært stor innsats å klare å dekke absolutt hele bestanden. Således ble det i august og& observert kdmule utenfor det undersekte området, Mde ved Sval- bard i nord og i Norskrenna i syd. Ved å ta hensyn til dette, og å bruke resul- tatene fra malingene vest av De britis- ke Byer og i Norskehavet sammen med blant annet fiskemensteret og sann- synlig dedelihet, har den intemasjo- nale arbeidsgruppen p& kdmule fore- tatt videre beregninger. Ved begynnel- sen av 1986 kan

den

nordlige bestan- den således være i st0rrelseswden 6,6 millioner tonn hvorav 4,8 millioner tonn utwr gytebestanden.

På bakgrunn av beregningene i ar- beidsgruppen anbefaler Det intemasjo- nale &d for havforskning at totalfangs- ten av kolmule i 1986 ikke overskrider 1 million tonn.

88

^{F. G. nr. 3.} uke 6.1986

ressurs '86 $ i & s Gang

Norsk-arktisk hyse

Totalbestanden av norsk-arktisk hyse,

I

1 regnet

som

vekten av 3 år og eldre fisk,

7

har vist en avtakende tendens etter 1971. Den store reduksjonen i bestan- den fra 1972/1973 til 1978 skyldes for en stor del at den meget rike 1969- lasse en ble oppfisket. Etter 1979 har bestanden avtatt år for år til et nivå p& knapt 1 10 000 tonn i 1983.4 984.

Fra 1984 til 1985 var det en fordobling av totalbestanden. hvilket kan tilskrives rekruttering fra den rike 1982- årsklassen. Totalbestanden er ventet å

&e videre i 1986 som følge av rekrut- tering fra den rike 1983-årsklassen.

De ferskeste beregninger av gytebe- standen antyder at den var nede på 75 000 tonn i 1985. Med et fangstkvan- turn i 1985 på 23000 tonn, er det ventet at gytebestanden i 1986 vil holdes p& samme nivå som i 1985. Fra og med 1987 er det ventet at gytebe- standen vil ake, ferst og fremst som folge av rekruttering fra de rikere års- klassene 1982 og 1983. En betydelig

&ing kan ventes i 1987 når 114 av 1982-årsklassen ventes å bli kjenns- moden.

Generelt er u&kkemeten i pcogno-- sene for norsk-arktisk hyse mrre enn for torsk, hvilket skyldes mindre neyak- tighet i datagrunnlaget. Det er imidler- tid ikke tvil om at totalbestanden vil ake

sterkt i brene 1986-1 987. Gytebestan- ~ - 1 ~agno#r den vil øke betydelig i årene 1987- t, bestand, g y t s n d og -d

1989, når de tailrike Arsklassene 1982 fawH dr

a a e ~ i g h c t e n

lik og 1983 blir kjennsrnodne. Den videre a a d e d e l i g ~ e n i ,984.

utvikling av bestanden etter 1988 vil

være sterkt avhengig av rekrutteringen Fo~altnings-

fra 3rsklassene 1984 og 1985 hvis drategi ,F = 0,35 styrke er usikker, og beskatningsgra- Total- Gyte- Ventet den i 1986-1987. På denne bakgrunn A, bestand bestand fangst

foretrekker Det internasjonale råd for

havforskning at totalkvoten for 1986 290 73 27 ikke overstiger 100 000 tonn. Et uttak 1986 581 76 103 pli dette nivfi svarer tilnærmet til den ^{656 122 180} beskatningsgrad som vil gi maksimalt 19= 609 202 180

langtidsutbytte. 1 989 ²⁶⁶

F. G. nr. ^{3. uke 6,1986}

89

ressurs '86

Fig. 4. MorskdttM torsk Uhrlkllngen

av -t (3 &r og eldre) fra

l946 til begynneisen av 1987.

Prognosen for 1987 -at f&uqst kvantumet for r986 blir 4Od000 tonn.

Totaibesbden, regnet

som

vekten

av

3 C og eldre fisk. har vist en klar nedadg&ende tendens i de siste &rene, spesielt i penoden 1974-1984. Dette

er en av

svak tekfuttering fra

Brsldassene

197G1981

som

er tildels belydebg mindie

enn

gjennomsnittet og det meget sterke fisket pil ungfisken i 1970-&ene. Dette resulterte i en lav g y t m

som

kan ha bidradd til produksjonen av

de

svake

aisklassene

i nevnte periode. 0kningan i totaibe- standeni1985m&tilskrives8ktrekrut- teMig fra den rikeie 1982-hldassen.

Yngel- 'og ungfislaindersakeiser i 1983-1985 viste at

hk&ssme

fait i disse ^giene

er

sterke, men det

er

en viss usikkerhet hvorvidt grsklassene

1984og 1985vilrekruttmdeniiskba- re bestand relativt like sterkt. Deres tallrikhet pil 3-4s trinnet vil blant annet være avhengig av hvor stort beitepress de vil Mi utsait for fra arsklassene 1982 og 1983 (kannibalisme). Forelepig reg-

nes

det med at de blir sterke.

Den siste bestandsprognosen som ble laget i september 1985, var baseti p& data fra fiskeriene opp til og med farste halv& 1985 og forskningstokt i januar-mars 1985 og i august-sep- tember 1984 og 1985. Beregningene

ga

en bestand av 3 ar og eldre fisk pA 1 024 000 tonn ved begynnelsen av 1985. Dette er 300 000 tonn bayere enn den prognosen som ble utarbeidet m e n 1984. Bak dmingen ligger det en fordobling av antall fisk innen al- dersgnippene3og4og40%0kning

av

5 gringene. For de eldre alders- gruppene er det mindre justeringer. I

tillegg er gjennomsniltwekten

av

1982- Brsldassenendeloppjusiertfrai1984.

1 1986 vil 1983-grsldassen s ~ m er adskillig sterkere

enn

de

foreg&ende.

relmitteredenfislcbarebestand.Sam- let vil dsse forhoid &e bestanden fra 1985 til 1986

med

79%. Gytebestan- den vil derimot ventehg avta med nær 23%. Da det r& stor usikkerhei

om

hwxstorgytebestandenvariiidiigere

&r, gninnei usikre data for kjmnsmod- ning og vekst, kan ikke sammenhen- gen mellom gytebestand og rekrutter- ingstuderesidetaij.ForBrene1982- 1985 er datagrumilaget bedre, og i

disse

&rene

1

gytebestanden p4

hen-

holdsvis400000,373 000,354000og 346 000 tonn. Gytebestander pil dette M produserte &Masser godt

over

middels styrke. Det internasjonale &d for havforskning mener at gytebestan-

den

ikke bm bringes' under 1985- nivaet. 1 1986 vil den matte bli adskillig lavere, 268 000 tonn, men fra og med 1987

er

den ventet

a

&e som fdge av rekrutterhg fra de rikere Brsklassene. I forrige ressursrapport ble det utttykt en viss bekymring for at gytebestanden kunne reduseres utover 1986, i verste fall frem til 1988. dersom vekst og k@nnsmodning bie forandret tilbake til situasjonen for &klassene for 1976- grsklassen. For tiden

er

det ikke noe som tyder p& at dette vil skje med

&'Massene 19761982. Den godt over middels sterke 1982-grsklassen ventes fdgelig B kunne gi betydelig tilskudd til gytebestanden allerede i 1987.

I Det internasjonale &i for havforsk-

ning mener

en

at beskatningsgraden for denne bestanden bm reduseres til det n i d

som

pil lenger sikt vil uinytte fiskens vekstpotensiale biologisk mest fomuitig. Denne beskatningsgraden

ut-

gier h w e n av beskatningsgraden for 1985.

En

besbtningsgrad p& dette niv8 ville rnedfwe en totalkvote for 1986 pil 244 000 tonn. Samme beskat- ningsgrad

som

i 1985 ville medfiare en totalkvote for 1986 pA 446 000 tonn.

Selv

om

styrken pA drskiassene 1984 og 1985 enda

er

usikre. er det ikke tvil

om

at bestanden vil &e be- tydelig i de kommende ar

som

fdge av tilskudd fra Wassene 198S1985.

Siden vi m& leve med variasjoner i Wassenes styrke og& i fremtiden vil en gjentageb av beskatningsfor:

men fra 60- og 70-h, h q beskat- ningsgrad pA bilde ungfisk og kjmns- moden fisk, resulterte i en tilsvarende bestandsutvikling som beskrevet for de nevnte perioder. Alt bar gjwes for A unngb en slik utvikling. Dette vil kreve at variasjoner i bestandsgrunnlaget

som

fdge av uunngaelige variasjomf i Brsklassenes styrke, mB minimalise- res. Dette kan oppniis ved B holde en moderat beskatning av de rike arsklas- sene p& alle aiderstrinn. FBlgen Mir en bestand sammensatt av flere Amklas- ser og gjennomgaende stetrre og eldre fisk. Foruten de fordeler dette vil ha for bestanden og fotvahingen, vil norske fiskere kunne fiske en m e r e tetthet av stmirre fisk som alltid har vært hovedgrunnlaget for norsk torskefiske.

90

F. G. nr. 3, uke 6,1988

ressurs '86 giskets Gang

Sei .

^{n n}

. . . ^{nord for 63" nord}

Ved begynnelsen av 1985 ble den fiskbare del av bestanden (2

L

og eidre fisk) beregnet til 400 000 tonn,

som

er en tredjedel av nivClet i 1970.

Gytebestanden som var nesten 600000 tonn i 1970, er b l i enda sterkere redusert, og ble i 1985 bereg- net til 145 000 tonn. Nedgangen i gytebestanden vil fortsette de neste to Arene, og dersom beskatningen ikke reduseres vesentlig. vil den i 1987 komme ned ⁱ omkring 100 000 tonn.

Nedgangen i bestanden etter 1970 skyides biide h q beskatning og dår- i i i rekruttering. Den nedgangen som er registrert i notfisket etter 1982 og i tdliisket i 1985, skyides i stor grad at Wlassene 197+1981 er svake.

Det var ventet at 1982-bklassen skul- le være noe sterkere, men den har K i l bare gjort seg gjeldende pA Finnmark.

Det

er

tegn

som

tyder pA at de etter- felgende årsklassene er mer tallrike, men det er forebpii ikke klare beviser for dette.

Ebskatningen var i 1984 omtrent det dobbeite av det anbefalte nivClet, men er troiig b l i noe redusert i i 1985. Mant annet fordi seien har vært vanskelig tilgjengelg for not star for Finnmark.

Dette har og& gitt en bedring i beskat- ningsmderet.

. . . ^{i " -} --.-

^-*-

^-1

&standen ble sterkt redusert etter 1976. men er nå økende. Dette skylbes en øket rekruttering etler 1977. Ars- klassene 1979 og 1983 er av middels styrke; årsklassene 1978, 1980 og 1981 er noe over middels, og årsklas- sen 1982 er sterk. De observasjoner vi har av Arsklassene 1984 og 1985 tyder på at disse er over middels. Gytebe- standen, som har vært på et lavt niva i de senere år (1 5t? 000-250 000 tonn), vil ventelig i &rene fremover pga. den bedrede rekrutteringen. For 1986 er gytebestanden beregnet til å være omkring 400 000 tonn.

1970 1971 1974 1976 1978 1 9 8 0 1982 1984 AR

Fig. 6. Sd i Nordsjecn.

F. G. nr. 3, uke 6,1986

91

flskets Gang res$ur~ '86

Norsk-arktisk blåkveite

Fig. 7 viser fangstene pr. tråltirne for o.=

-

norske trdlere i perioden 1973-1 983.

Tallene er beregnet ut fra data fra

direkte fiske etter blakveite og komgert

E

^O .G0

-

for effekter av fiskeflåtens fordeling

-

wer sesonger og omrAder. Fang- !i stratene i 1973. 1975 og 1981 var 0.40

-

omlag 400 kg pr. tdltime, men gikk ned til 223 kg pr. traltirne i 1982 og _{360 kg}

&

pr. tr&ime i 1983.

_

^0.30-

Totalbestanden i begynneisen av

g

I

1970-Arene var rundt 200 000 tonn, a

a

mens prognosene for 1986 er på ^w

-

162 000. Beregnet utvikling av bestan-

B

^'-p

den i 1986 forutsatte at fangstene i ^m

1984 og 1985 fulgte kvoteanbefalinge- ne. 1 1984 var det en werskridelse på

5000 tonn (29%). De norske og rast- O.oo

.

_I

_,

^{'l m}

tyske fangstene for 1985 (januar-no- ¹ r I 1

f 9 7 2 i974 1916 4378 i980 1982 i984

vember) viser en betydelig -ing i

._

forhold til 1984. siste to årene,

noe

som trolig vil gi 7. Nomk-arktbk bi&vetk Fangst pr.

Resultater fra vibe survey i omradet nedgang i bestanden og fisket i siste

d

SvalbaizCBjemiaya siden 1981 tyder delen av 80-grene.

på en betydelig rekrutteringsvikt de

Beregnet mengde av de v i m e arte

.

ne

i

m-

^og kolmulefisket er presen- tett i tabell. 0yepAl og kolmule er hovedarter og bifangstene har de se- neste

Ar

s t a b i l i i seg p4 nivaet 12- 13%. Relativ attssamrnensetning i 1985 bmt radikalt med dette

manste-

ret. Kolmule utgjorde hovedfangsten med 56% mens 8yelJglandeien ble redusert til 21 %. Bifangstene ekte til nær 23%. hvorav sei 8.5%. vasild 8%

og brsk, hyse, hvitting tilsammen 2%.

Sei dominerte bifangstene i ferste og vassild i andre halvår.

Prøver av tobisfangster i 1985 inne-

holdt gjennomsnittlig 2% bifangster, vesentiii hyse og torsk.

mwi

k l a s s e n e 1 984 og 1985 synes A ha gitt

M i

rekruttering til bestanden.

Dette ble @vist under norske akustis- ke undersekelser av O-gruppen i juli begge

L.

&itiske bunnt&kokl om hes- ten 1984 bekreftet også at 1984- Arskiassen var svak mens den foreløpi- ge indeksen fra de internasjonale ung- fiskundersakelsene ICES i februar 1985 var mer positiv. Den indikerte en

tallrikhet på

ca.

80% i relasjon til

1

gjennomsnittet for årene 1976-1985 og er benyttet til arbeidsgruppen ICES fangstprognose for 1985.

I det norske fiske har innslaget av ^m

Ar&

yngel vært usedvanlig liie bAde

m e n 1984 og 1985. Dette indikerer en forsinket og sannsynligvis svak re- kruttering. Øyepaifisket beskatter ho- vedsaklig I- og Il-gruppen og medferer at to pAf0lgende svake Arsklasser gir en betydelig reduksjon av den fiskbare bestand nAr begge aldersgrupper be- skattes samtidig, slik situasjonen ven- tes A bli i 1986.

Tabell 5. Beregnei artssammensetning (1000 tonn) i det norske nye@!- og kolmukfiskd

e-1

. . . 108.9 98.3 80.7 75.3 70.2 51.6 88.0 97,3 W 8 18,9

Kolmule . . . 34,6 20.7 40.0 31.1 22.8 15.2 48,l 63.1 52.7 49.9

Vassild ... 9.9 1.9 2.6 3.8 5.6 4.3 4.9 10.1 7.0 7,5

Torsk . . . 0.8 0.7 0.7 0.5 0.5 0.3 0.3 0.7 0.9 0 4 Hyse . . . 3.1 0.9 0.8 2.0 1.2 1 ,l 1 ,O 0.9 1.4 0.5

Hvitong ... 6.7 2,7 l .5 1.7 1.2 0.8 0.7 0.6 1 2 0 3

Sei ... 12.9 4.4 2.5 0.9 0.3 1.2 5.0 1.5 5.6 7.4

...

Andre 23.9 13,4 7,7 2.5 6.2 2.1 7.3 83 5.2 3.4

Sum ... 200.8 143.0 1363 117.8 108.1 76-6 1553 182.5 157,8 888 ...

Bifangsti % 28,s 16.8 11,6 9,7 14.0 12.8 12,4 12,l 13.5 22.5

') Fore@@ tall.

92

^F. G. nr. 3, uke 6,1986

ressurs '86 gishets Gang

Torsk hyse og. hvitting i NordsjBen

Rektutteringen av torsk har variert me- get i de senere &r. Ars~asen 1979 var meget tallrik. Arsklassen 1981 er av middds styrke mens brsklassene 1980 og 1982 er make. Av de senere

h

¹

kiasserte ser 1983-brsklassen ut til å vasre sterk, mens de fleste obse~asjo- ner tyder pi3 at 1984-årsklassen er

mak. Over de sisle 20 år har det vært en

-

trend med &ende beskatningsnivå. siden 1980, og i 1984 er den beregmi ner vi med at den rike 1983-grsklassen Gytebestanden har blitt jevnt redusert til å være 238 000 tonn. Dette er det vil bidra til at gytebestanden vil &e noe fra begynnelsen av 1970-årene bort- laveste nivå siden 1972. Imidlertid reg- i de nærmeste årene.

sett fra en korhrarig økning som skyld- tes de rike årsklassene 1976

w

1979.

Tobis

Det knytter seg fortsatt stor usikkerhet til bedmmelsen av bestandsgtunnla- get for de tre hovedkomponentene i henholdsvis den nordlige og wriiie del av Nordsjeen og rundt Shetland. En Norsk akustisk undersøkelse av ho- vedfeltene i egen økonomisk sone ble gjennomfart i april 1985. Tobisfore- komstene sto spredt og var relativt små. Dette er i samsvar med resultate- ne fra den kommersielle fisket senere i sesongen. Fangstdata fra fisker på de enkelte bestandskomponenter indikrer betydelige flutuasjoner i rekrutteringen.

Bestandene i den ; iordlige del av Nord- sjmn og rundt Shetland er mest utsatt for urasjonell beskatning, fordi fisket hovedsaklig foregår pA de aller yngste aklersgnippene. Beskatningen av den s~tiige hovedkomponenten er fordelt pil noe eldre aldersgrupper. Dette bi- drar til bedre stabilitet i bestandsgrunn- laget.

I april ble det gjennomf0rt undersekel- ser på vassildbestanden langs konti- nentalsokkelen fra Tampen til Vestfjor- den. Forekomster av vassild ble regi- strert over storstedelen av denne om- rådet.

En har enni ikke absolutte verdier på vassildbestandens starrelse, men kartlegging av utbredelse og tetthet sammen med analyser av prøver fra fisket gir verdifulle informasjoner om bestandssituasjonen.

Også i 1985 ble de hoyeste konsen- trasjonene av vassild funnet i andre områder enn der hvor fiskeflaten ope- rerte. Mens det i Suladjupet og i Sklin- nadjupet bare ble registrert forholdsvis make forekomster, ble tildels svært gode vassildforekomster funnet langs

eggakanten mellom 64'30'N og 6P30'N. Mange steder var dette p&

lokaliteter hvor bunnforholdene gjør det svært vanskelig. eller umulig å bruke bunntrål.

I eggakanten cøwest av Trænadju- pet, omkring posisjon 6P00'N og 08"30'0, ble de hoyeste verdiene av vassild målt. Forekomstene sto like over bunn på 350 m dyp, og et forsøk med flytetrål ga 3 tonn vassild p l 15 minutters tauing, dvs. en fangstrate på 12 tonn pr. time.

Fisket har hittil foregltt pa en for- holdsvis ubeskanet voksenbestand hvor 20 år gamle individer eller eldre har dominert. Selv om det kan registre- res en svak nedgang i gjennomsnitts- storrelsen av vassild i prøver fra fangstene, har beskatningen bare i liten grad virket pi3 bestandens sammensetning.

F. G. nr. 3, uke 6.1986

93

S i s k a G a m g ressurs '86

Uer

Vanlig

uer

(Sebastes mannus) Materialet som ligger til grunn for be- ctandsberegningene @ uer. er ikke titfredcstiliende. Dette gjelder i faste rekke materialet @ vanlig uer der særlig data for aldemzmmensefning A og fiskeinnsats mangler. Man har der- for for liie B s m e seg @ rdr fiskeda- deligheten skal beregnes. Det er f m lig umulig A si om utviklingen i fangste- ne refiekterer en utvikling i bestanden eller en forandring i innsatsen. I slike

tilfeller er det videre umulig B si noe om

w

bestaden d r en anbefalt kvote regu- Det har i 1985 ikke vært noen ar- lerer fisket. Arbeidsgruppen for uer. beidsgruppe @ uer. Arbeidsgruppens som er nedsatt av Det internasjonale beregninger fra 1984 viser at totalbe- r&d for havforskning,

kan

detfor ikke standen (6 Ar og eldre) &e fra w.

uifm noen bestandsberegning for 300 000 tonn i 1965 til ca. 1 000 000 vanlig uer. tonn i 1975. Deretter avtok bectanden

til ca. 670000 tonn i 1979 for &i $i holde

seg

@ dette nivaet fram til 1983.

Gytebestanden har vist samme ten- Snabeluer (Sebastes mentella)

Innsatsen i det internasjonale Wfkket akte sterld i begynnelsen av 1970-

&rene for B n i en topp i 1976. Deretter avtok innsatsen fram til 1980 da den var 42% av 1976-nivaet. Innsatsen akte igjen i 1981 og 1982.1 1982 var den 63% h0yere enn i 1980 mens den i 1983 igjen avtok til 9% m e r e enn i 1980-niihet. For 1984 har en bare d for innsatsen i det m-tyske tdffisket i omrade Ila,

som

bare utgjorde 3% av totalfangsten i omddene I og Il.

Siden 1972 har en o g 4 sett en forandring i fiskemensteret. Far 1972 startet fisket @ 8-9

L

gammel fisk. og I S 1 6 Ar gammel fisk utgjorde meste- parten av fangsten. I Arene 1973-1 981 startet fisket p& yngre fisk, og meste- parten av fangsten var 8-1 0 Ar gammel fisk. 1 1982-1983 Bkte alderen i fangstene og I S 1 5 år gammel fisk utgjorde i 1983 ca. 89% av fangstene.

For 1984 har en bare aldersfordelingen i de ost-tyske fangstene B s w e seg til, og denne viser et fiskemmster tilsvar- ende 1982-1 983.

dens

som

totalbestanden.

Den

akte fra ca 120 000 tonn i 1965 til ca. 300 000 tonn i 1975 for &i A avta til ca. 130 000 tonn i 1979. Deretter har den akt til

ca.

250 000 tonn i 1983. Arbeidsgruppen justerte vekten for 11 &r og eldre fisk noe fm

h

1975-1

W.

B i i a s ~ e anslagene for disse Arene er derfot noe hayere enn vist i rapporter fm 1985.

Reregningene viste at totalbestan- den var @ ca. 690 000 tonn og gytebe- standen @ ca. 256 000 tonn i begyn- nelsen av 1984. Med utgangspunkt i fodaptge fangster for 1984, og forbe- hold om samme fiskemmster

som

arbeidsgruppen i 1984 benyttet @ fisket ⁱ 1983, har Havforskningsinstiut- tet gjort sine egne beregninger. Bereg- ningene viser at totalbestanden var ca.

732 000 tonn og gytebestanden ca.

282 000 tonn i begynnelsen av 1985.

Dersom den vedtatte kvote for 1985 pa 85 000 tonn ble tatt ut noe de fordepi- ge tall kan tyde

pa.

okte totalbestanden og gytebestanden til h.h.v. 758000 tonn og 294 000 tonn ved begynnelsen av 1986.

Rekruttaingen til uerbestandeci sy- nes A ha vært gode i en lengre periode.

Fra

og med 1969 har alle grsklassene ved en alder @ 5 mnd. (Ognippe) vaert registrert som over middels sterke.

Denne indeksen er ikke fordel @ de to uerartene. men dataene tyder ph at mstepaden av den registrerte O- gruppe uer har vært snabeluer.

Tabell 6. Ognippe indeks for wr in! de intcmwjonak w p p e undwwkelsene I og til.tetcndc omr#cr.

indeks .

. . . .

. . . . 1 59 236 44 21 295 247 1 72

in

385 468

Ar 1975 1976 19n 1978 l979 1- 1981 1982 1983 1984 1985

Indeks

.

. .

. . .

^{31 5 447 472 560 980 651 861 694 851 732 795}

94

^{F. G. nr. 3. uke 6.1986}

ressurs '86 gishets Gang

Reker.. . . . ^{. ved Granland}

Den vitenskapelige komite i Den nord- derfor en totalkvote for Vest-Grmland tonn. Komiteen pekte p i at enkelte atlantiske fiskeriorganisasjonen (NA- pA 36 000 tonn. For Øst-Grenland ser observasjoner kunne tyde pA at dette FO) hadde mate i begynnelsen av det ut til at det nåværende fisket ikke anslaget er for lavt. Norske under=

januar 1986. Konklusjonen fra dette har hatt noen innflytelse på bestanden, kelser i områder antyder en kommersi- matet var at bestanden ved Vest- og at man til n& bare har hastet den ell bestand p& omkring 30 000 tonn.

Grenland synes å ha vært p& et stabilt Wige produksjon. Dette indikerer at en nivå i de senere &r, og en anbefalte årlig kan ta ut et kvantum pA ca. 6 000

1 1985 ble rekeunders0kelsene, med f d 8 beregne bestandsstnirrelsen

og

besQndW~kt~ren, foretatt i mai i Barentshavet. P& grunn av tidsned diieomddme nord forvarda (mr&- de 2) sbyfes. og omrikkne ast for Hopen (omr&de 18) ble p4 grunn av .kpmbkmr utsatt til sommeren. PA tokiet i julilaugust ble tilsvarende undersdelser foretatt syd og sydfast av Q m q a og vest og nord av Spitsber- gen. U n d d e l s e n e i Svalbardsonen foregikk i 1982 p& felter meilom 200

og

400 m dyp. Fra og med 1983 har unders0keisene omfattet felter mellom 200400 m dyp.

Undersekelsene har vist at rekebe- standen i Barentshavet har vært rak- ende

b

for Ar til og med 1984. Under- s0kelsene i 1985 viste derimot en klar tilbakegang i rekebestanden, og ned- gangen var dramatisk for enkelte av omMen. Totalt var nedgangen siste

Aret

nær 50% for feltene i Barentsha- vet, Hopen-feltet og feltene syd og sydost av Bjømnrya innbefattet.

Bestanden på felter langs kysten av Øst-Finnmark har i perioden 1981 til 1984 variert rundt et gjennomsnitt

p

ca. 20 000 tonn. 1 1985 var bestanden redusert til vel 15 000 tonn,

som

er i underkant av 1982-nivået. I de sentrale deler av Barentshavet ble det far 1985 observert en rakning i bestanden år for

&r. Sbrst var h i n g e n fra 1982 til 1983 med hele 37%. mens mingen fra 1983 til 1984 ble redusert til 4%. 1 1985 var det en dramatisk nedgang i bestan- den sammenlignet med 1984 p4 hele 65%. Dette er den laveste bestand

som

er registrert i disse omdidene siden undersekelsene startet i 1980.

P& rekefeitene ved Thor Iversen- banken ble det obsetvert en reduksjon PA 22% fra 1984 til 1985. og bestan- den var kommet ned p4 n i v a den hadde fer 1983. PA feltene syd og sy- av Hopen har bestanden vært

&ende etter 1981. Fra 1982 til 1983 ekte den med 83%. mot 20% fra 1983 til 1984. 1 fornold til i 1984 var bestan- den p4 disse feltene i 1985 redusett med 14%, men den var fottsatt stwre enn i 1983. Det eneste o m w t der en observerte en be&&&ding, var i

&et syd0si av Hopen (omdide 18) hvor bestanden ble tredoblet fra 1984 til 1985. 1 dette o m r W ble det obser- vert reker lengre nord enn i tidligere Ar, og disse feltene ble viktige for fiskefli ten i 1985.

Syd og sydest av Bjamaya (omdde- ne 1 S22) har bestanden holdt seg p6 rundt 50 000 tonn i årene 1981-1 983 (tabell ?). Fra 1983 til 1984 akte den med 9% mens den ble halvert fra 1984 til 1985. Samlet for feltene fra vest av B j m q a og nordover langs vestsida av Spitsbergen, avtok den fiskbare bestanden fra 1983 til 1984 med 8% og fra 1984 til 1985 med 37%.

Bestanden i Kveithoia og Storfjord- renna (områdene 23-24) var &ende i

årene

1982 til 1984, mens en nedgang ble observert i 1985. På feltene vest av Spitsbergen (om-ne 2S26) ble be- standsgrunnlaget redusert fra 1983 til 1984 med 16% og fra 1984 til 1985 med ytterligere 40%.

Wuiingen i bestamkgrunnlaget fra

1981182 til 1984 pA feltene i Barmisha- vet og i fiskevernsonen ved Svalbard rna ^fpim og fremst tilskrives at den sterke 19i7-Massen rekmerte den

frskbare

bestand. 1 1985 var denne

brsldassen nesten

ikke representert i bestanden, og de etterfelgende h- klassene, 1978-1 982, var for

svake

til A oppretthoide stamisen av bestan-

den.

De faste inntrykk av styrken til 1983-massen er gunstige, og

den

gjorde seg allerede gjeldene i

fangste-

ne fra enkelte felter i 1985. Rekene i fra disse feltene var gjen- mngAende smhfallen, og det er ventet smafallen reke ogs8 i 1986.

De svake hklassene 1978-1 982 er ansvarlig for en del av nedgangen i bestanden, men det kan ikke utelukkes at det økte beitepress fra den &ende torsk- og hysebestand i Barentshavet og Svalbard-regionen er medansvarlig for den observerte reduksjon i rekebe- standen p4 et flertall av rekefeltene. I området ved Hopen (område 18), hvor rekebestanden økte fra 1984 til 1985, ble det observert få torsk. i denne forbindelse kan det heller ikke sees bort fra at det omfattende fisket i de siste årene kan ha vært en medvirk- ende h k til reduksjonen i rekebe-

standen.

Hvilket nivå rekebestanden vil stabilisere seg på i de nærnieste &r er vanskelig å antyde, men det &te beitepresset fra den &ende torsk- og hysebestand vil sikkert redusere den til et nivå lavere enn i Arene 1983-1 984.

F. G. nr. 3, uke 6,1986

95

g i s k e t s

Gang

11 & I

Ved Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt, Akvakultur-

Il * ^I

^{følgende stasjonen} engasjementer: ^{Matre. er fra 15.2.86 og i 9 maneder ledig}

I

^{Den som} ansettes skal arbeide med prosjektet -Genetiske variasjoner i faropptak og f6rutnyttelse hos laksefisk-. Til stillingen kreves matema- tisk-natu~tenskapelig embetseksamen i biokjemi eller tilsvarende. Det er ønskelig med erfaring fra arbeid med laksefisk.

Nærmere opplysninger om stillingen fAs ved henvendelse til Fiskeridi- rektoratets havforskningsinstitutt, Avdeling for akvakultur, Uf.

(05) 31 85 00. Skriftlig søknad merkes =21/86-.

Den som ansettes skal ha ansvar for praktisk tilrettelegging av forskningsprosjekter, og det kreves solid teoretisk utdannelse som ingeniar, fysiokjemiker eller tilsvarende. Det er og& mskelig med erfaring fra arbeid med levende fisk.

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til Akvakul- turstasjonen Matre. tlf. (05) 36 60 40. Skriftlig saknad merkes -22186..

bann som 0070 forsker er etter Itr. 21-26 i statens regulativ. brutto kr.

, 141.141-176.657 pr. &r, som stipendiat 1762 etter Itr. 19/21 kr.

128.57G141.141 pr. år og som 0031 ingeniert3407 havforskerassistent eiter nr. 1519, bruito kr. 109.477-1 28.576 pr. år. Av h n e n går 2%

innskudd i Statens pensjonskasse.

Skriftlig saknad vedlagt attester og vitnemål sendes Fiskeridirektøren, postboks 185, 5001 Bergen, innen 24.2.86.

FYLKE

Finnmark . . . Troms ...

Nordland . . . Nord-Trøndelag . . . Ssr-Trondelag . . . . . . Mare og Romsdal

Sogn og Fjordane ...

Hordaland

...

Rogaland

...

Vest-Agder ...

Aust-Agder

...

Telemark ...

Vestfold

...

Buskerud ...

Oslo

...

Akershus

...

m o l d ...

FISKERMANTALLET

BLAD A Pr. 31.12.84

589 1 241 1609

187 444 728 377 643 374 271 89 36 43 6 8 4 119

Pr. 31.12.85 635 1 295 1 715 21 8 449 756 388 676 392 273 92 33 42 5 7 3 120

Lofotfiske (Oppsyns- distriktet) pr. 9. februar 1 985

Uken 3-912 Fangst. tonn . . . 1 267 Fiskevekt . . . 3.53.9 Kg fisk pr. hl. lever . . . 1 150-1 240 Tranprosent . . . 48 Antall farkoster . . . 297 Antall mann . . . 729

Total: Tonn:

Henging . . . = 6

Saiting ... 733

Salting til filet . . . = 200 Fersk . . . * 1 46 Frysing, rund

...

^X 49 Frysing filet . . . = 68 Hermetikk . . . 62 Damptran . . . hl 283 Lever til an.anv. . . . 1 07

. . . .

Rogn, skarpsaltet 2

Rogn, sukkersaltet . . . = 345 Rogn.fersk . . . ^a 65 Rogn,frysing . . . 12 Rogn, hermetisk . . .

-

Rogn. dyrefor ... ^m

- Totalfangst - ^Tonn

Pr. 9/2-86 1 267 Pr. 1 W2-85 1 810 Pr. 5/2-84 1 985 Pr. 6/2-83 3 918 Pr. 7/2-82 3004 Pr. 8/2-81 2 665 Pr. 10/2-80 1 887 Pr. 1 1/2-79 3 278 Pr. 12/2-78 5811

Pr. 6 / 2 - i i 1 867

BLAD B Pr. 31.12.84

2 534 3 763 5 723 475 908 4 597 1 382 1412 922 51 9 1 34 94 98 18 21 4 243

Pr. 31.12.85 2 457 3 714 5 485 469 898 4 583 1 397 1 378 942 51 3 1 38 105 93 17 17 21 233 22460

TOTALT Pr. 31.12.84

3 123 5 004 7 332 662 1 352 5 325 1 759

362 29 632 Kilde: Fis

Pr. 31.12.85 3 092 5 O09 7 200 687 1 347 5 339 1 785 2 054 1 334 786 230 1 38 1 35 22

~*

24 reridirektoratet

96

F. G. nr. 3, uke 6.1986