om. Det vet nok ugså herrene Bakken og Stan- geland som opptrddte i NRK-Fjernsynets Anten- ne ti i sakens anledning, - sly'mt saken, hva v . den? Den som ikke visste det

?-zJ/;?

^-. C.,._,.a. , ^.'..i _-

ANTENNE TI

Diskusjonen om vinterens loddefiske har rast både vel og lenge, mann og mann imellom, ug i media. Saken som sådan skal ikke jeg kom- mentere. Men mdten den har vært presentert på i enkelte media, kan gi grunnlag for mer enn ett tankekors. ia gd med at mer eller mindre lokale a-poster#, a- blad^ og aviser har ekselert i usakligheter i kampen for den syke mor. Men man har da stort sett visst hva man var uenige

om. Det vet nok ugså herrene Bakken og Stan- geland som opptrddte i NRK-Fjernsynets Anten- ne ti i sakens anledning, - sly'mt saken, hva v . den? Den som ikke visste det

fra

hr, ble i hvert fall ikke mer oppiyste etter den forestilin- gen-

N4 kan det jo tenkes at det er mine forvent- ninger det var noe galt med. Jeg frudde vel fort- sait Antenne ti var et faktaprogram. Med andre ord den typen prugram der redakspnen har satt seg grundig inn i problemstillingene for så il gi det brede publikum innsikt og forst;felse gjennom intelligente, objektive analyser. Man m4 gjeme mke å belyse ved å sette partsinn- legg opp mot hverandre. Men, da må programle- deren ha kunnskap, evne og vilje til å gripe fatt

i tvilsomme «fakta= og bevisste fordreiinger. Det

var dessverre ikke tilfelle i dette programmet.

Men som sagt, det kan være mine forventninger det var noe galt med. Kanskje har NRK for lengst regnet ut at det blir flere seere pr. krone av å satse på mindre brød og mer sirkus.

Det er i og for seg OK det, men seil under rent flagg!

- Det minner meg om en venn av meg som

hadde vært forutseende nok til 4 ta med lomme- lykt på dans i Røldal. Av tidligere erfaring visste han at det kunne være en sirabasias gunst 4 fd følge ei jente heim. Gateiys var mengeivare, og avstandene kunne være lange. Dansen utvik- let seg over all forventning. Ei av de mest tiitrek- kende jentene hang som limt til ham hele kvel-

den, og det var hun som spurte om han ville føge henne hjem. (NB! Dette var i sekstidra da det vanligvis var gutter som esjekket opp= jen- ter og ikke omvendt!) Da de kom ut på trappa, tok han lykta opp av lomma for å lyse og lose dem trygt i retning hennes hjem. Men slik gikk ,

det ikke. Med forargelse i blikket sd hun pA lom-

^a

melykta, og sa:

asigler du under falsk flagg du?#,

hva@ hun resolutt vendte ham ryggen. _I Moralen skal være at det gir kortsiktig gevinst rS seile under falsk flagg. Hvis man blir tatt for det, vel og merke!

PS: Lodda er altså en laksefisk, NRK!

Fiskets Gan&?

8 T-n

Utgm av Fidterldirektwan

m.

AROANG

Nr. 12 Desember 1990 Utgis -lia

ISSN 0015-3133

Ansv.

sigt#m Lometde Kontorclef

-:

Per-Marius Larsen Dag Pa&m K M OstervoM Tofi

-w-:

Esther-Margrethe Olsen Lindam

Fiskets Oangs admse:

Fakeridirektomtet

Postboks 185, 5002 Bergen Teif.: (05) 23 80 00 Trykiioffset A s John Grkg

Abanementkaitegiesveddlepost-

stedsrvedimibetalWigavabonnemen&

belepet p& 5052857.

fi

konb nr. 0616.05.70189 Norges Bank e l l e r d i m k i e i F ~ k a s s a - kcnb.

AbanamenfsprisenMF-Oang

W k.

m,-

p- &. M pris sle#er

f o r f o r a a n n a r k , * ~ a g S w f i - Qa. 0vIige uealni ^kr. 330,- pr. &r. ut- tend med fly kr.

a-.

F ikr. loor.

ANNONSEPRICER.

111 kr. SW.- 114 kr. 1.200,- 112 kr. 2.000

Eller kr. 6.50 pr. mm.

Tillegg for farger:

kr. 800.- pr. farge

VED ETERTRYKK FRA FISKETS GANG

MA

BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 001 5-31 33

INNHOLD - CONTENTS

-

A K i i i E U KOMMENTAR:

F l s k e a u ~ i B e g a i l

-

^{F i To Be Sdd Sy AuchYnr h} Bergen!

llumfora-?

Fadcbfm: Dag P a u h Redaksjamn d u t t a 19.121990

FORVALTNING

~ r . 1 2 - 1 9 9 0

'I I

l

- ^{Forundret over hvor trecrt det d!}

Avdelingsdirekter Dag Meller ved Fiskeridirektoratets havbruksavdeling fastholder sin beslutning om il trekke seg fra stillingen fra nyttar. Samtidig innrmnmer han at han p6 et tidspunkt

tok beslutningen opp til ny vurdering.W vender Dag Msller tilbaite

til

sitt professorat ved Universitetet i Bergen. Herfra stiller han gjerne

sin kompetanse til disposisjon for havbruksforvaltningen - ^dersom

det er enskelig. Andre framtidsvisjoner 3 - ^{A avslutte sin}

forskerkarriere med aet notat i ett eller annet vitenskapelig tidsskrift*.

4

I

RetvaretteretmIReiidIigi

-

^[Iiea jeg kan si

er

at jeg

WmddrnpoiiWkeideise

I

m g W w t e e n ~ h o i d n i n g

i n d e r c h w ~ m d e d til havbwksnaerihgen hos

den

Svein M m k j d , ai Dag W n & v æ r e n d e m e n n h ~ s

l e r f m t e g a n g g i k k u t ~ ~

den m. m'

^{vil jeg}

ietathaniamtil&treidIeseg d a t j e g ikkemottok

I

fra stillingen

som

havbruks- n o e n ~ ~ o m b e d e

direkta. Maller anklaget de beaingeiserfw a v d e l i .

sier

ansvarlige myndig- for Meller.

mariglende vilje til P i*

-En

dypereliggende Brsak

Iømmedelaavsom d s t i l l e s tilatjegvaigtePsihfastved

fw P kunne drive

en

forsvailig _min besMning

om

i3

g&

var

ai jeg -i at

og&

alderen

er

i ferd med

P

kreve sitt, inn-

, ,

mrner han.

1 1

i

:

Uten"ennomslag

for ^en

ⁱ

,

styrking av,avdelingen ville jeg I fP, en anstrengende:

loW

,de siste'ti bne'av mitt arbeids- i i . Jeg ville ikke tilfredsstille kravem til

en

mann

-

i

en -

slik stilling.

-Das.M& qasserte

nylig,

I

6 O A r . D e n ~ e ~ a v s i n yrkesakove kamere har han

J1 dagTsier Dag M l e r at han i tilbrakt san forsker ved Hav-

tiden som har g&t har moitatt bmkhgsinstinittet i Bergen.

mange henstillinger

om

P fort-

haFIsbakgnuinsomfors;ker

1 b

Dag Meller awiser

m

^at

1

saWijobben.Etterensamta-

le med den

nye

polioske ledd- har skapt omstiili-

senidepartementet,mottok i niebe med byr&aW

han signaler

som han

oppiat- -FastWjegsiatjegaae

I

tet

som

s&

posiove at

han

tok ^- haruRdretrnegaveratvisom

av@mken

om

Atrekke

seg

~ ~ ~ h i l f o g ~havfo&etes&smtopedaget o g ~ ~

1

* ~ 000

tn nv

vurdering. IisanRirbnila&ldr.

kystens m u l i i . Demest;

4

IlArviomsiderMeoverbevist Begge utredningene vil Mi

om

rn&gMem, er jeg Oonind- ^viktige bidrag til A fremme en

retowxhvortregtdetgAr! naeringsMding som er i har-

moni med kystens potemiale, og uten A virke skadelig pA

Dryl m a n g a

pAstyringerenavdevudigste grseksnetildagensahroiiige problemer i Mngeri. Han vi- S e r t i I l o i r e r i s o m ~ f O r e n uhemmet veks2 i seiblbk- produkspnen. Resultatet ble en aveiproduksjon av smolt av til dels

M i

k v a l i i Teti- heten i anleggene ekte,

og

bi- d r o s t e r M t i I ~ menevillaopplever.

-

^{Sehr om jeg} er pnnsippieH mdstmbr

av

regler og be- -9trorjeg-

ninger av nærhgen er den enestefarbarsveiBg&dess- nme.noblemeteratviglem mer at H har A gjere med en

< i r * n i * ~ n * d r n e r i seg seiv til stadig Unnkling

og

vekst. Dette f8u naawligvis produlrsjonsmessige konse- kvenser,menlikevudigerdet atkrvalbiagenevnerASett9

seg

inn i nye m r

San dukker opp,

sier MeRer.

To vilrage ubedninger

som

frambjd har

sett dagens

lys i hast Dag Meller har ledet begge

uhralgene-

Det

s8kalte

Konsesjons- gremeutvaiget ble nedsatt for A s e p A a l t m - .

savgrensninger av matfiskan;

m.

1 innstillingen som rd er lute til'hnring, tas det bl:a. til

duksbsavarensnina, kom-

bi&

ined

arealbegrensning

og en evre tillatt teithei.

LENKA

EtIer mer enn tre b arbeid

er oqsB

LENKA-pmjektet nA tilendefat. LENKA'S primære oppgaveharvært Autvikleen me8ode for qmthebwrderirr gerogforberegningavframti-

*w-fOroppd-

produksjon i sjiaom- og

-w.

me

M

vegne av

fremtiden

Dag Mdler

d

vender tilbake til sin gjerning som pmjessor ved Universitetet i Bergen.

-Arsakeneribrsterekke de unike g~nnvetdiene

som

naennSen bygger pA, dvs.

m-

eigiomsebiingen i kystom

-9 mper-r og

m

grafiske fornold, sier han.

-

MenfastogfremstdVitB til

en

bæ&dtig u t v i i q !

Maller

legger heller ikke

Wl

pA

at

han h8per

B

fB anledning til A p8virke utviklingen w

etterat at at^

ter

som havkuksdirektm.

Han

trivesmedBsitteiutvalg,og

'

i i i w i s e a p s e i v s m e n kobyggersomevnerAfBting

igjennom.

DagMleravskxerogden annen d m

som

gjenstar

B

oppfylle i sin forskedmbre.

PB slutten av 60-tailet til- brakte han tilsammen

fo

Ar i Cagada medl B

,sLe

gen-pmec'fra ulike ville (akse- .stammer.-Et ~esentiii~problem

for forskerne er

a

^kartlegge

,hvordan t a m l e e virkq @n

pa ^de

ville bestandene.

=. Er .frekvwsen av gener hos laksen jeg undersekte for tjue &r siden den samme i dag? undres Dag Wler.

-

Ba- re jeg vet i tilfelle hvor jeg samlet inn pmvene

dengang,

fastsihr han.

miljeet, undemtmker Dag Mal- ler.

Tiltmssforenrekkekntiske innvendinger mot utvildingen av norsk havbnd<snaering, er det med

en

innbarket optimis-

ISi Dag Paulsen

l-' ^{1 1 5 -}

Nr. 12- 1990

A .

C;'

g$, ... ;lf

h

.Smart» torsk skal lures av fisketeine!

-

LeVendefangdgif--

-

~ i d r i R o g m i ~ a i b a # r + k r m # d s c w i n f æ k s l i n e .

- K a n ~ i ~ m a n f f l ~ i k k e f l s k e r m e d # r # d k r g æ n . ~ e r n o e n ~ e r l r i r k i g e r g / o r t m e c l ~ . D e t w i 1 9 8 8 d ~ i ~ q ~ W i n l t t a v a

til~prae/elrt8omtdrforsugoeinaidrih~har6#sgLtti#niaiaddnied -

8 - 1-

Dag Furevik ved FTFI kan fottelle at utvik- bare @r

ien

inn i teina. Den gar

og& m

~ u n l k

m

^og nudun Nybdck, Fkkb lingen av den sammenleggbare teina i

utgangspunktet har vært myntet p& fiske etter torsk. Teina har imidlertid vist seg velegnet ti l Mde brosme og lange. En god del av sjarkflaten p4 Vestlandet og i Nord-Norge benytter i dag teiner i deler av driften. I og med at teina kan legges sammen kan en slark gjeme utstyres med 50 teiner. Dette var umulig tidligere med de gamle stive teinene.

Unnslipper

Furevik understreker at teina enn6 ikke er M g utviklet med tanke p4 fiske etter torsk.

-

Adferdstudier viser at torsken ikke

ganske len ut igjen. Den er mye *smarte- re* enn f.eks. brosme. Videoopptak viser at torsken er veldig akbv i forsakene p&

a

komme seg ut. Den har lettere for B fin- ne Apninger

-

ⁱ motsetning til lange og brosme som mer ser ut til B avfinne seg med situasjonen og oppirer rohgere, sier Furevik.

Han

kan fortelle at lasningen

H

~fluktproMemet= l i i Bpningen, den dkake kahnni.

Trdig vil vi ende opp

med en

dags dobbeit kalv, der torsluen passerer gjenn- om et

eksira

kammer fm den g& inn i seive teina To innganger

-

^en

stare

yt- tersi og

en

mindre innenfor

-

^{gjfar det}

betrakteug vanskeiigere for den 4 unnslip pe. mener Furevik. Utviklingen av dette systemet er allerede i gang.

i Sogn og -9 to glkrr C d n d b - a V m T o n k .

selektivt

Det

er

som nevnt en rekke fordeler med teinefiske. Det er ogsl en meget selekovt redskap

-

og ikke minst

-

det dreier seg

om

levende fisk

som

kan ieveres til bedre pris dr markedet wrsker det. Fisken W der seg ievende i teina i mange dagar.

Derfor er man ikke

d i

avhengig av d hale den innenfor et bestemt tidspunkt

-

slik ti

ifeiiet

et med gam

og

line. Det byr des ikke p4 pmbbmer & la teina

st8

fiere degn i sjm dersom dette skullevære

REDSEAP

^{Nr. 12- 1990}

fl;c;

mdvem3g pil grunn av

uvær

etc. Den er dessuten svært billig i drift og holder i h v i s .

En

annen side ved teinefiske ei at en med denne redskapen kan

skaifa

seg fisk til innsett i torskmrett. I dag er dette den viktigste m&en H skaffe seg o p p d r e m p&

Redusert agneffekt

Agnet er spesielt viktig i teinefiske. I fiske etter brosme og lange bmker man vanlig- vis makrell som

agn.

Etter torsk bruker man oite krabbe, selv

om

det desidert best agnet her er

akkar.

Problemet er at agneifekten reduseres med opptil 60-i0 prosent bare

etter

et par Crnet i slaen.

Dette p4 grunn av at lukten forsvinner.

-

Vi samarbeider med F'iskeridirekiora- tets ErnæringsidW om

6

uivikie et kunstig agn.

Noe

som vil være til stoi nytie i teineiiske, forteller Furevik.

-

Pa- raiieit med dette fofl&bf vi uhriklirigen av fisketeina Et prosjekt som vil bli priori-

tert

og&

etter inniemmeisen ^I riavforsk- ningsinstituttet, sier Dag Furevik.

m

Per-Marius Larsen

l l n a m

^{Nr. 12- 1-}

w

Fiskehandler med

kunstneriske ambisjoner

Tekst og foto: B j m Aasen

3

L3

Pne9ident Tnnnen. Du mIiL7gSeme l?&'

meg

det,

smiler

John TruSran; imedeier a v W a b r F u r k i s ~ E n g a n g f o r 3 0

&sidenskillehanbiikucisbier,hnsB

# e h e n s f a r s y k o g ~ h j d p i ~ -

mgen,

og demied #e apmanten. fis-

Ioehandler,somsinfarogbesWarogsam

t o a v s M e k s a e . O # e f a r e n v a r ~ periScarboroughiYm,detgrrmle

-ktet noidastkysten av Eng

land.NavnetYorkkommersomkj0fltav

det

d m d h k k e Jonrnc. Kanskje

er

det

et

fjernt sleldskap med mang

en

fisker 0 9 f i s k e h a n d ~ ~ P B s v a b e r g e t Oldefaren~tilBerkksgvedThemsen i Londons East-End, den

gang en

betyde- lig iiskehavn. Med

deodens trarwport

var

'

d e t v i k i i g a v r n n r m a d c d e t i B t p b gate. Smmn

dm

rundt med hhdkjme ogsdgte.SliitmgyntedynsstietT~man.

ier. Fra Biltingsgate k j q m han fisk Sa

~ b o r t e f r a s o m ~ , N e w z e a - land og Aiaska.

h-

kommr

e

^fra

Island,sVengeogiidremlwtNorge.Idag

er

det ueren som er

norsk.

redfish edkr Nomayhadck&

m d e

kakrden her.

UlersharhanofbmkwlraNwge,itil- legg til hyse, laks

og

torsk Mye si# har tigbmsolgtauerJohnT~wnansosk.Fa vardeallodstaeogfeae.hIdigre 2 5 k i k s k m m . D e g e n s p r i s ; 2 2 ~ iaken.SildavlhanMtia~sBSsS&

@ , e t @ t t i p s , ~ i i i e t i ~ . d ~

og

pepper

-

^med potelsE8ppB

til.

Fm.

D e t ~ e c i e k s o 9 . ~ * d e t R e l s . E~amenmT-lams-

w ~ Q l @ n g f & e r i g e l s k ~ . -~-Bema.Kadgar,wgCercrt

v i r k e l i g ~ u t a v h y s a

~ t m r ~ T ~ a l d P 1 - ~

iiker ikke tanken p& 4 seige det, men hai

*-myeav.

- Hva

med a l l i Det er ikke noe aseavdetheridag.

-

Nei. vi m8tte nesten gi det bort til

skitt

ier han, umulig A fA Det ble v e i f 0 r ~ f o r d e f ) e s t e . Jegtror n o e n I p e p b e k r i i ~ s p i s e g j e s E e r , m e n d e t i J i e e n ~ . I n g e n s A u t W 4 C l E e d e 3 n w , ~ .

-

^{leunsew# ble jeg aktri, smiler Juhn}

FwRan, inendateretgodtiiv. Jeg &er

Noma5r-

DetmesteavlisksnfkTnni9nfra8iC

~ . D e r n n e r h a n d e t b e r d e o g -uhralgetavfeitrkR9k,men~nae kommer~areldefreRsksmatskFW iWen#edetme&ekaMtilLondonmed

W,

men i

disse

dager g&

alt

med lrS

- Internasjonalt regelverk for

sikkerhet i fikeflåten lar vente ^på seg !

Tretten Br eiter

at den

farste

internasjonale konvemsjon for sikkerhet i fiskefigten Me vedtait, er konvensjonen

enn8

Ikke

ti.8dd

i kraft.

Arsaken er

at de

fieste

store fiskerinasjonene ikke har god- tatt konvensjmens

krav.

Nylig mettes

seksti

represerrtariter fra

en

arbeidsgruppe nedsatt for Inter-

national Maritime

Organisation ( I W ) for

B

dislartiere forslag

som

kan bidra til at konvensjonen

omsider

kan

fB

den

nsdvendige

tilslutning.

Det var i 1 g i 7 at *The Tonemdinos Inter- national Convention on Safety of Fehing Vesseisn f m t e gang Ca

dagens

lys.

Konvenspnen ga retningslinjer for kon- sttuksjon, bygging og utrustning av fiske- kubyer, og inneholdt en rekke bestem- melser om stabilitet, installasjoner, kom munikasjon- og nav@sjominsbumenter

ombard.

For at konvensjonen

skal

tre i kraft, kreves at minst 15 nasjoner med

en

fiske- fl& som repmenterer minst 50 % av den samlede verdensflAte av fiske- p4 24 meter og over, har duttet seg til.

S& langt har i alt 18 nasjoner ratikal avtalen, deriblant Norge. Problemet

er

ai store fiskerinasjoner

som

Kina. Japan, Sovjet og USA fremdeles har problemer med B godta kravene.

-

Et hovedproblem har vært B oppd enighet

om

en nedre lengdegrense for hvilke f m

som

skal omfattes av kon- vensionen. sier Rolf Thunold i F i s k d i - rel&ratet. IMO innser i dag at de opprin- n e l i bestemmelsene i konvensjonen fra 197i var for strenge, og ikke tok tilstrek- kelg hensyn til de store forskjellene i flg- testruktur og fangstfomdd i de ulike deler av verden.

-

&fyr det at man i dag er skeptisk til om det i det hele tatt er mulig B komme fram til et felles regeiverk som alle kan

enesam?

-

Nei, dersom viljen er tilstede

er

det klart mulg B oppnl enighet. Men prosessen vil by pA store utfordringer for enkelte nasjoner.

-

V i l i k k e d e m a n g e k ~ ~ s o m m4 inn@s for B

q p 4

m&het redusere eiiektene av et intema@maH regelveik for

memet

^?

-

^{Jo. til}

^en

^{viss grad.}

^Men

^{perconli me-}

ner jeg det er viktig

B

finne

et

minste fel- les grunnlag B arbeide ut ifra. Dersom vi

1

for eksempel kan enes

om

visse krav til

1

ctyrke og stabilitet. vil det etterhvert bli

i mulig

d

utvide minstekravene til 4 omfatte og& andre spmmAI

m

ang& sikker- het. Samtidig har arbeidet med konven- sjonen bidratt til B &e bevisstheten rundt disse sprsm&kne, bade blant fiskere, konstrukiorer av fiskefartøyer, og myndig- hetene i store fiskerinasjoner.

l

1 -

Norge /@er i dag pA verdenstoppen d r det @eider sikkerhet tjl sjBS. Hva har Norge B tjene pd en internaspmi konven- sjim om sikkerhet for liskefa-r ?

-

Sikkerbien for norske Wefattayer kan fortsatt bedres ! Vi

skal

heller ikke glem-

me at vi har

en

rekke utenlandske

--

ersamfiskeriv&rehavwniader.Vi ten

om

at d i har

en

viss standard. innebaerer og& 9kk-t for oss. Komewpm vil for eksempel inne- hoide best-

om

radii

og

red- ningsutstyr som skal fordinnes

ombord,

noe

som vil gi akt sikkerhet under en eventuell redningsaksjon.

Rolf Thunold forteller at Norge ⁱ alle Ar har vært en ledende nasjon i det arbeidet som IMO, med hovedkvarter i London.

m r e r for 4 bedre sikkerheten p& ver- denshavene. Norge var ogsa pAdriver da IMO i sin tid besluttet 4 opprette en egen underkomite for

A

utrede forslag til et in- ternasjonalt regeiverk for fiskefariayer.

Fra norsk side ledes dette arbeidet av Sjdartsdirektoratet, mens Fiskeridirekto- ratets deltakelse i komitearbeiit skjer i egenskap av horingsinstans i sikkerhets- -Q.

Etter at arbeidet med konvensjonen har IagtnededesenereArerdetnBhApom

at

nytt, revidert avtakutkast skal kunne oppnB tilstrekkehg oppslutning, og tre i kraft fra hasten 1992/vh 1993.

I S Dag Paulsen

Det opplyses nedenfor hvem

som

har fhtt ovennevnte konse- sjonstype og hvilke fiskearter den omfatter.

-Lån og Myve

Oppdrett

Overdragelse av konsesjon:

Tdlligefe eier

Mf*

Km- Reg.nr.

Namsen lakserogn og Finnangerlaks NS laks og 0rret NTln 10 og Settefisk NS

Nordolmsvhg Edelfisk NoiddmsvAg Edel- laks og met STh 19 fisk N S

Frigopan N S B i i N S laks og m t

Mlsa

1

Endring av eieniauittur for f0lgede oppdrettsaniegg:

Oppdretter Reg.nr.

Smmdafisk N S

Mism

15

Astor N S STIhl8

Hestvika

Kvangardsneslaks NS Miva 8

Lauvstad

Misundfisk NS Mlmd 1

Midsund

Belaks N S Nlbel

E i

Freya Laksekiekkeri og Fweoppdrett NS STff 24 Kverva

Nordbotn Fiskeoppdrett N S sVh5 Knantagsund

NS

Snwla

Fiskeindustri Mlsm 3

Sa~uMsk N S STIr 1

Bi0 N S Misa 1

Eidsnes

Brukte farley Reder

PIR Laukvikbuen vlHans og Johan Ballovarre Skjerv y Nordeytrål NS Longva

Bgtsfjod Havfiske- selskap Als BBtsfjord Jan Markussen Flekkerny

Regulering av trålfiske etter torsk og hyse

Fiskeridepartementet har fastsatt forskrif- ter for regulering av tMsket etter torsk og hyse nord for Stad i 1991. Gruppekvo- ten for &&kne er

satt

til 25 prosent av totalkvoten for torsk. Dette innebærer 32.125 tonn torsk til fordeling pA f- ne. Trilierne f& fiske 3.625 tonn hyse.

Ferskiiskt&ere over 250 BRT og mnd- frysetdilere, saitlisktr4lere

og

fabrikkskip over ⁴⁰⁰ BRT kan fiske inn til 294 tonn

torsk

og 37 tonn hyse. Kvotene

er

angitt i rund vekt.

Farm mellom 60 og 250 BRT og mei- lam 21 og 34

meters

lengde, kan fiske inn til 103 tonn torsk og 13 tonn hyse. Tors- k e og hysekvoten kan ikke overskrides selv

om

f m e t fisker

etter

reker og and- re fiskeslag enn torsk og hyse.

Farby med driilsakernativ blir tildelt full kvote av torsk i 1991.

Det avsettes et kvantum p& 3.000 tonn for levering og tiivirkning ved landanlegg i næringssvake d i k t e r . Fordelingen skjer _av Fiskeridirektmm ut pA hmten 1991.

Det blir innfat paskestopp i fisket eiier

torsk

og hyse og& for W r n e i iids- rommet 23. mars til 2. april 1991.

Reguleringen a v torskefisket for fadkry under 9 meter

Regjeringen fastsatte i StatsrrZd 16. no- vember 1990 deltakelsesvilkBrene i fisket etter torsk med konvensjonelle redskaper i 1991. Ett av kriteriene for deitakelse i farbyhoteordningen er at far@yet m&

være registrert i merkeregisteret og være over 9 m lengste lengde. Departementet vil presisere at kvoten for f a w over og under 9 m er avklart, men vil bli dreftet i reguleringsrhdet 10. og 1 1. desember 1990. Kvoten vil deretter Me fastsatt av departementet, jfr. departementets pres- semelding av 16. november 1990.

Departementet vil imidlertid g j m det Idart at alle farby innfwt i merkeregisteret fer 16. november 1990 vil kunne delta i torskefisket neste Br. Det har videre vært departemetets forutsetning at farby under 9 m som var ti kkit farbykvote i 1990 ikke skulle komme d W i r e ut under maksi- malkvoteordnimen for 1991.

Fa&y//reg.nr K O r J s f F i ~ t ~ Laukvikbuen Torsketrål

T-24-S

Nod0ytrål M-59-H Syiteijod F-l -BD

MidletWiig tillatelse til fiske etter flaffiskarter

Reder FarWy/reg.nr. -K

N S Kvitsjmn KIS Kviis@en TdI

vlOddvar Majala FoOO-M

Haveysund

Nr. 12

-

¹⁹⁹⁰

Best i Finnmark,

Troms og på Skagerir;_kysten

Lsnnsevnen pr. hrsverk gikk opp fra kr. 19 400 i 1988 til kr. 36 700 i 1989.

Arbeidsgodtgjarelsen pr. Irsverk gikk i samme tidsrom opp fra kr. 57 900 til kr. 72 900.

Gjennomsnittlig garantiutbetaling pr. hrsverk gikk opp fra kr. 22 500 til kr. 23 300.

e Hayest lennsevne pr. årsverk for fartny fra Troms, Skagerrakkysten og Finnmark.

Lavest Imrnnsevne pr. hrsverk for farm fra Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland.

gjennomsnittlig driftstid for de helårsdrev- ne fartøyene. Strenge krav til bifangst Cr- te nok og& til en viss omlegging fra bruk av gam til bruk av line og juksa.

Heyest Iønnsevne pr. årsverk hadde farty fra Troms. Skagerrakkysten og Finnmark fylke. Hoved3rsaken til denne positive utviklingen er en forbedring på inntektssiden fra 1988 til 1989.

Lavest Imncevne pr. &v& hadde fartey fra vestlandsfylkene Sogn og Fjor- dane, Hordaland og Rogaland. Fartq fra Rogaland hadde også en nedgang i bnsevnen fra 1988 til 1989, mens fra de to andre fylkene opplevde en

m

derat bedring i lmnsomheten.

Dette går fram av lmnmmhetsunder- wkelsen som Budsjettnemnda for fiske-

I

Gjennomsnittlig Iønnsevne pr. årsverk

I

gikk opp fra kr. 19 400 i 1988 til kr. 36 700

næringen har roretan ror neiarsarevne fartøy i størrelsen 8.0-12.9 meter lengste lengde 1989. Konsulent Geir Johnsen har vært daglig leder av unders0kelsen. mens førstekonsulent Anders Østreim har utar- beidet denne meldingen.

Lsnnsomhetsunders0keIsen bygger pZi opplysninger fra 478 innsendte regnskap.

Resultater på landsbasis

Som tidligere nevnt gikk gjennomsnittlig hnsevne pr. årsverk opp fra kr. 19 400 i 1988 til kr. 36 700 i 1989. Som tabell 1 viser, var dette hovedsakelig et resuitat av at inntektene gikk opp med omlag 21 wt. i dette tidsrommet.

m

i 1989. Arbeidsgodtgjørelsen pr. årsverk gikk i samme tidsrom opp fra kr. 57 900 til kr. 72 900.

I disse tallene inngdr ikke garantiut- betalinger, som i gjennomsnitt pr. Arnerk gikk opp fra kr. 22 500 i 1988 til kr. 23 300 i 1989.

Tallmaterialet i hnsomhetsundercø- kelsen tyder på at fangststoppen, som ble innfart i april 1989, ikke fikk store konse- kvenser for utvalget i hnsomhetsunder- sakelsen. Det er allikevel grunn til 3 tro at en del fart0y i massen har gatt mer fra driit på helårsbasis til ikke-hel3rsdtift.

Tallmaterialet fra lennmhetsundersa- kelsen viser også en markert nedgang i

-

^P.

- ^w

^baydsllg

~ I Y n s o g R o m r d a l .

Og&

totale

kostnader gikk opp, men ikke SA mye som inntektene (omlag 11 pst). Driitskoshdene &ie med omlag 15 pst.

mens

kapitalkostnadene &te med omiag11 pst

Av driftskostnadene var det spesielt ut- giitene til drivstoff og vedlikehokl

som

gikk opp. Tallmaterialet viser ellers at blant kapiitalkostnadene var det beregne- de avslaivning&&nadene og beregnet rente pA egenkapital

som

&te mest.

Ah&godtgj0relsen pr. Ammrk gikk opp fra kr. 57900 i 1988 til kr.72900 i 1989. Det vil si en dming p4 omlag 26 pst Lainsevnen pr. h e r k gikk i samme

tidsrom

opp med omlq W ) pst.

En vil avslutningsvis nevne at 1988 var et svært & i Ar for kysfflaten. 1989- resuitatet m4 @, pA tros av bedringen fra 1988, karakterberes som relativt db- i9.

Fo-11 etter f a m - m

Av tabell 1

ser

en at lainsevne og

ar-

-

^pr.

^assverk

^{i gjennom-}

snitt gikk opp for farby i alle stadses- grupper. LPimisenien for farby under 10 m 1.1. var, p& samme d t e

som

i 1988, svært lav. For farteyene mellom 8.0-8.9 m 1.1. var garantiutbetaling pr.

Am-

verk fak%sk omlag dobbel

sh

b y som Iwinsevnen pr. &merk.

n

ⁱ

^h,,srn

^p.

w

^var

sterst for fartgc over 11 meter lengste lengde i denne Widerspkelsen.

Som i

de

fleste Ar Budsjettnemnda har drevet lainsom-ser for hei- Arsdrevne fartey i denne stmeken, &e kmsemen pr. &mrk og& i 1989 med

&ende stninelse p4 farteyet.

Geografiske- og

driftsmessige forskjeiler Som

nevnt tidliire hadde fartey fra alle fylker, unntatt Rogaland, en forbedring av kinnsomheten fra 1988 til 1989. Spesielt positiv var utvildingen for fartay fra Trwns.

F r n e n e fra dette fylket hadde en bnns- evne pr. h e r k i 1988 som lå klart under landsgjennomsnittet. I 1989-undersekel-

T W l 1 .

s æ m e d l q

~~

lir klMnn* lmhlw# I.&lt.B nilri 1 w 1 m . Vdi jrninrriiitt p.

m.

' ~ m ~ ~ , ~ . k a b b e , h u m m e r o g ~ s a m t W o . p w W w R a t f i s k etkr sild. makrell w M m

hrtirgnippe

. . .

w-

h r a r y l s t a m k w

8.0- 8.9mI.I.

...

9 0 - 9 9 m l l

. . .

10.0-10.9mI.I

...

110-129mII

.

nnninrL ...

. . .

Tnms

...

Wadnd

...

TnidJq

...

IlinagFhm&i ...

SqPog@dam

...

Hoidad

...

,

...

... ...

...

Ahmi-'

...

& e i -

...

Limsemp.

k ~ r h k.

1988 19421

10199 15 078 21068 37 121

27176 15378 18755 16758 11849 13433 1 743 35 254 41 704 19335 22 729 AA11

acbrbirr

-

khl ₁₉₈₈ ^{kb h3wk.b.}

^m.

^pr.

36737

l6087 30 229 38215 79 017

52567 58283 32753 37289 9 7 0 0 28107 13443 28 682 54 611 392l7 4 545 l=

1872

1M.7 181 1 1861 186.5

11199 W . 2 105.9 191.6 186.0 l a 4 tS.0 183.4 1118.8 186.9 196.4

19BB 1.5

1 2 1 3 1 8 2 2

1 9 1.5 1.5 1.4 1 3 1.3 1.5 1.2 1.4 1.5 1.3

1988 57909

43816 5 6 9 6 58964 71 020

66162 63838 55975 47543 411754 45337 362#1 53 413 70 935 58010 54 004

Anlaii

w

l984 176.5

180.5 174.6 1734 174.5

166.1 163.0 170.3 172.9 187.2 1724 W.2 186.4 l e 4 l i 6 3 181.0

1984 1 5

1 1 1 3 1 7 2.5

1 8 1.4 1.6 1.4 1 4 1.4 1.6 1.3 1.4 1.5 2 3

Totrl bntb innbld. b

1989 72922

55 100 70 040 76799 99 321

88886 97479 71072 68098 71542 59114 52 118 56 514 110 506 742W 58 3619

1988 U 1

133 156 111 41

37 57 140 61 50 17 22 16 38 431 l 0

Togle DsBi.

b.

1- 174333

94601 143 322 n1410 343 282

m 3 4 7 183158 1BBWJ 130533 128956 115282 111 (138

118 411 186 765 175386 138 518

1989 478

131 154 128 62

43 53 199 50 62 23 33 16 50

a

12 1988

145112

82478 123 151 174027 262 Mg

220706 161119 138944 107117 113415 96004 108355 75 3WI 131 653 146196 lOB pl 1989

219761

11328l 177 2l5 254027 520 487

305543 297075 218231 198257 a06505 171152 1 5 6 a 134 625 218 W0 21846i 245 208

1989 163593

95 149 136 816 189807 326 292

Bl260 aW)32l 167083 142534 1411121 132600 134 136 l&! 154 143 014 159966 234 !i33

Nr. 12

-

¹⁹⁹⁰

m

IA lainsomheten for faitmry fra dette W e t helt pB topp-

Fartay fra dette fylket

driver stort sett

fiske

etter

torskaM fisk med gam, juksa eller snurrevad (famygnippe OM) ellei med line (-nippe 004). Av tabell 2 ser

en

at begge disse gruppene eiier driftskombinasjon oppievde en

ste& d-

ning i imbktem fra 1988 til 1989. Dette,

sammen

med

en

reduksjon i bemannin- gen og

en

moderat dming i kostnadene, fmte til

eM

lennsomhet for fartey fra dette W e t .

Som i 1987 og i 1988 opprddde fartiay m m e -

N Skagenakkysten en

r e i e h y lmnsomhet og& i 1989. Tall- materialet viser at

en

relativt stor andel av fatteyene fra denne regionen drev re-

kefiskener i 1989 (farbygnipope 010).

Resten av

-

faiteyene ^fisk (fartaygnippe drev stort sett fiske 009).

RestenavfarWyemdrevstottseiifiske etter blskaltet fisk (farteygnippe 009).

Det

er

gnmn til

6 tro

at fartgr

fra

denne regionen

er

med p&

A

heve resultatet for disse farteygruppene

etter

driftsfwm.

F mfra Finnmark opplevde @

en

sterk bedring i lainsomhetm~ fra 1988 til 1989. Dette var et recuttat av at inntekte- ne & t e og kosbiadene gikk ned. Bade

vedli--, agdwnader, be-

taite gjeldsrenter

og

utgiiter til leid ar- be&shj@ gikk ned for fartgr fra dette fylket.

Etler fart0y fra Troms, Skagemakkystefl og Finnmark kommer faitey fra Trandelag

med

en

Iwirisevne

pr. amrerk

p& kr.

40 700. Spesielt fartcBy

som

drev fiske

etter

torskartet fiske i dette fylket ( f a f i ~ gnippe 007) viste en markert forbedring

av

lainsomheten. Denne p d t h utvild'i gen var fwst og fremst fudrsaket av en

sterre

&ing i inntektene enn i k&-

nadene. P&

kostnadssiden var det ved- likshdds-ogkapitalkos$iadenesomgildc

OPP.

FartsyfraMweogRomsdal~Sognog Fiordaneog-opplevdeogs8en

markert fwbednng av bawisomheten. R e suitatet for fartcBy fra Hordaland var, pil a.asS

av

denne posithre utviklingen, klart

under

. -

En

d

o g d

poengtere at 1988-resuitatet for faitmry fra disse tre fylkene var svært

d&@,

med en laursomhet

som

IA vesentiii under landsgiennomsnittet.

ibmhhaken til denne reiativt positive Wildingen var

og&

her akte

fan@bm

Wcter. Kostnadene &te

ogs&

men ikke i samme grad

som

mntektene. PA kost- nadssidenvardetsærlig0kningenived- Ckehddskosniadene og kapitalkostnade nesomsloutforfsrtmyfraM0reog

-

^og

^Sogn

^{og Fprdane- Farm fm}

Hordalandheddefaktiskennetloned- gang i kapitalkostnadene, men denne bie m e r e n n o p p v e i d a v 8 k n i i i v e d l i k 8 ho.-

Fartsy fra Rogaland hadde

en

hnsev-

ne

pr. brsverk litt under -i-

tet og vardeteneste fylket hvor-

i gjennomsnitt hadde en nedgang i lain- somheten ^{-. - .} fra 1988 til ^{- - -} 1989.

haken

^til nedgagen var en sterkere nominell Bkning i kosinadene enn i inntektene.

Usikkerhet

Ved bruk av tallene er det forskjellige for- hoM

m

tilsier varsomhet.

Usikkerheten knytter seg dels til de beregnede poster (avskrivninger mm.), dels til tolkningen av tallene samrnenlik- net med Iwinsomhetsunders0kelsen for farby over 13m. Disse forhuidvil det bli gjort nærmere rede fw i publikasjonen.

En vil allikevel nevne to forhoid av

mer

generell karakter

som

en være opp merksom p4 ved tolking

av

de beregnede

stareSser

og ved wrderSngen av drifts-

Fariey under 13 meter benyitw for det fasteiheyeregradennstareiiddamy

og&

til

annen

virkscmihet enn fiske, noe

som

benaer Iøsniadssiden. For det andre

er

mange

av

b8tene i undeisatelsen aen- mmmb&er~iheleeilerdeleravhet Delte medferer

at

det kan være

4 skille mellom Icapiail- og admidsinntekt.

Noen definls/oner

Resultatene presenteres i tabellene 1

og

2 Tabellene viser

og&

tall for 1988. En mere det- @ n g h h av driftsresuila- tene fm 1989 vil bli presentert i egen pubnkasjon. Der vil det bli g/ortnaemiere rade for beregnuigspnnsipper

. .

og delini- s / o n e r ~ ~ p p e n r i g e r o g b e g r e p e r

som er

bruid i dette sammendraget. Her vil en bare kort forldare enkeite hovedbe- grep-

Antaii om bord gir utttykk for

den veide bemanning p4

fartayilepetavgret.Lengdenaveths- verk faller

sammen

med driftsoden.

W h d r i R er definert som minimum 30ulIersdriRaKIpr.&.Denskalnomialt

~imbefattemins212odagefpBfiske ogeierensicalildcehamotlattiullalders-,

ufere

eller fiskeipensjon i

det

gret under- sekelsen

omfatter.

Dersom eieren

er

ene- fiskermBhanlhrrndessutenkwineMassi-

fiseres som ene- dier

w.

hnnwvne er deqinert som sum inn- tekter

minus

Iøs$iader inkkisiv pmdukt- avgift, tw&r p4 egmWpW

og

beregne- de avslmnmiger

. . .

Kestnadeneinlduderer d e r i m o t i k k e ~ g j m e k e t i l m a n n - skapet

Lennwnis pr. bnnriwk er fremkom-

met

ved

i dividere

den

totale

Iwinsevne til -et med antall h e r k m- bord.

TI#lZ.

Ril)naklm kr hkdfmm fmbmf 8.Cl2.9 uLi 1 s L l 1 1 .

v

^{Yi nalni.}

r

^p.

m.

-efensterrelse

som g r

utbyld<

for den totaie arbeidsgodt- gerelse til mandcwH

ombord M

farby- et For fartgr under 13 m som har mer enn

en

mam ombonl, er denne

stareC

senipraksisdensammesomtotallotb utbetelihg daekstrabaerog faste hyrer ildm forekoimier i nevneverdig grad for

smB

fatwy scun denne mdmw- kelsen omktter. For

enmannsfarby,

der det er vanskelig 4 skille meikm

arbeids-

gpdtglerelse og kapitalgodlgerelse, har

~ n i n , a r p # l ( n u M # h g k r

m

t

en

beregnet f m t m m b p& gnwilag

av

Noiges Fiskarfaqs op#iasregler for far- i@ymedtomamsbeseoingsomdmier sammetypeiiskeogeravsammestmei-

se som

enmannsfarteyet.

e-

*isen pr. Brsverk gir utttykk for en samlet abbgcdiQmke i gjennonrsnilt for de av mannskapet

som

Stav ombord i fark#@ hele dnftstiden.

m Bergen Wr fiskeauksjj i januar 1991.

m Utenlandske

b8ter

kan fB levere

fangst

i Bergen.

Auksjoner ute 5 Europa har vist interesse.

Bergen kan # A-status

som

fiskerihavn.

Det er Tore Linde i Ocean Products N S

som

sier dette til Fiskets Gang.

I I

Auksjonshallen skal leies av Bergen Fiskeindustri N S p& Bontelabo. I første omgang er det snakk om lokaler p6 ca

-700 m2.

-

Vi begynte planleggingen i mars

b

1989. i sammenheng med utviklingen av Bergen F&eindustri N S

.

^{Anlegget har}

alle de fasiliteter et moderne senter for

fisk _{Der er} og _ogc8 fiskerelaterte kaianlegg, jernbane produkter og trenger. gode

I

veiforbinnelser i tilknyttning til omriidet,

I I

sier Linde.

-

Dei vi fdte manglet var en fiskeauk-

sjon,

et marked hvor fiskerne kan komme med fisken og tilby varen sortert eiter kvaliit. Vi reiste derior til Danmark, Tysk- land og Holland og & p4 auksjonene der, og har brukt dem som modell. sier tinde.

Auksjonen baserer seg p6

a

^motta fisk i fra Hordaland og Sogn og Fjordane. Fis- kerene kan levere fisken direkte ved kai pi3 anlegget. For kystfiskerene som har mindre kvantum å levere skal det oppret- tes enkelte samlestasjoner langs kysten.

Oppdrettsnæringen vil

og&

være aktu- ell leverandar, samt de skarre båtene som leverer sild og makrell.

Kvalitet og pris

-

Kvalitet og pris er stikkordene. sier Lin- de. All fisken skal leveres fersk. og vil bli sortert etter starrelse og kvalitet. Fisken vil bli lagt frem for salg etter faste kvali- tetskriterier, foreksempel A, B og C kvali- tet. På denne måten vil kvaliteten, tilbudet og eitersperselen regulere prisene. Jo høyere kvalitet, jo høyere pris.

-

Driiten av auksjonen vil være av- hengig av om vi greier & oppnå gode pri- ser. Gjer vi det, vil det fort bli kjent at i Bergen f& en god pris for fisken. Det vil gjøre det attraktivt for fiskerne & levere hos

oss.

fastsl& Linde.

l l

I

Lekkasje

I dag er det slik at mange norske fskere leverer fangsten direkte til auksjoner i Danmark. Bare i 1986 Me det levert for

23 Forholdet er millioner til det Danmark samme for fra Hordaland, Rogaland.

I

Tom Lind6 i

^m

tbkaeuksjon Ocean rroducts ser pi EonWabo i

-

^{til &}

og situasjonen har ikke endret seg til det bedre de siste grene. Denne omsetningen håper Linde å fh tilbake til Norge.

- Det fiskerene må vurdere ved å leve- re fisk til Bergen er prisene de kan opp- nå, hvor mye drivstoff og hvor mange arbeidsdager de sparer, samt hvor hurtig de kommer seg tilbake på fettet, sier Lin- de.

kun kan komme til Bergen dersom den har maskinhaveri eller en not i propellen.

De mates da av et voldsomt byråkrati, med utfylling av en rekke skjema osv.

Blir Mten liggende i flere dager uten

6

fh levert fisken, er det klart at det går ut over kvaliteten pa fisken.

-

Vi har tro på at flere utenlandske Mter vil finne det lønnsomt å levere fisken

Utenlandske båter

til Bergen istedet for å g8 helt til Tyskland eller Spania. Ikke minst p6 grunn av at

-

Vi har SBkt Fiskeridepartementet om til- latelse for utenlandske bater 8 lande fisk i Bergen, sier tinde.

-

Fiskeriminister Svein Munkejotd gav oss positive signaler M at det kan opprettes

en

prneordning slik at utenlandske bater kan f& levere fangsten sin til auksjonen i Bergen.

I dag er det slik at en utenlandsk M t

de da kommer seg raskere tilbake til fei- tet.

-

N& det gjelder Mfapere, har fiere utenlandske auksjoner meldt sin interesse for 8 Mfape fisk fra auksjonen her i Ber- gen. En auksjon i Danmark kan derfor skaffe seg rhtoif fra

oss,

som vi bringer videre til Danmark.

NYIT FRA F Z ~ K E R ~ E P A R - ~ OG LØYPE

^{Nr. 12}

-

¹⁹⁹⁰

%

Fiskerihavnstatus

Det er

n4

utarbeidet et forslag fra Kystver- ketsom@rp&Aklassifiserehavneom r&er i forskjellige grupper. Dette forslaget skal ti l behandling i Fikke-et.

I denne forbindeise regner en med at Bergen vil bli klassifisert

som

A havn. For

a u

status

som

A havn m4 havneom-

&let være tilrettelagt for ievering

av

fangst, det

m&

finnes servicebedrifter for

dere

Dmkm i fisk

-

^{-en i Sogn og Fjordane har}

sagt at han skai drukne oss i fisk. Han mener at Bergen

er

et naturlig handels- sted for fisk, sett i fra Sogn og F m . Han og flere med ham, Meriyser en hel- hetlig plan for Bergen

som

iiskeriby. Han awkei at Bergen m4 slutte 4 være SA eidmmpet*. men komme pA banen vrsre l i mer aMiv SA vi ikke havner i bakeyeii,

sier

Linde.

-

Bergen kommune og Havnevesenet har stilt seg positiv til auksjonsplanene

*,

forteller Linde. Selv mener vi at auksjam bare er en liien del av

mar-

kedsfwngen

av

Bergen

som

iiskeriby.

Auksjonskuitur

F&eauksjoner er noe vi v a n l i for- binder med land som Frankrike og Spa- nia. Norge har ingen kultur eller tradisjon med denne iypen salg. Linde mener like- vel at denne formen for handel vil sla igjennom i Norge.

-

Vi var tidlig ute med vhre planer, sier Linde.

-

Men bhde i Egersund og pA Msre tenkes det i samme baner som hos oss. Samler en fisken i auksjonshaller, betyr det at det blir flere aktmer i marke- det. I tillegg til grossistem kan hotellkje der, restauranter, ja, nesten hvem som hdst kjmfisken de trenger p4 Bergen fiskeauksjon!

-

Her pA Bontelabo -r vi

a

fh til et atbaWRR rnilje bade for aMBiene i rnarke- det, den vanlige bergenser og turistene.

Vi har f&t en kosehg kantine

som

er Apen for alle og fiskerimuseet Bpner

sitt

utstil- l i ii nær fremtid, slutter Linde.

Oppdrettskonsesjoner

Det opplyses nedenfor hvem som har f& ovennevnte leyve, lokabring av anlegg, stadsen produksjonsvokim samt registreringsnummer.

K k k # n g a v m g n o g ~ a v s e t M s k o g r e y e i b n d b a s e r t a n k g g .

OppdA9tt~ P r o d . ~ i ~ m -.nr.

F@Iw Hatlfjelldal kommune 200m3 NR1D-02

vn<nutKasoiese HaWldal

~idkr#dig til- for

w

^W skjeil g/e#ende til 24.09.92.

Johnny- Alstadhaugkommwie 4da NIAH-31 O

Husvika

vistenfjorden

W c

VevleQtad kommune 4da WS-309

m m

Da V i

Bglvika Skjeil v M i i Kopreitan FoMk

Vevelstad kommune 4da

av m#leroaal tilritelsa

for oppdrett

av

skjeil til 25.09.92.

Hansen Aquakiltur Vevektad kommune 4da WS-307

v/Oddmund Hansen FoMk

Oppdrett

Overdragelse av konsesjon P ~ e i e r

NY

eier Scan Aal AIS Aqua Marine

visvend Sehakenda Rolf og Ottar Vartdal Fiskeopp

Vartdal drett NS

Saugbrugsforeningen

Haukvik Smdtanlegg

Skoningsfoss Settefiskanlegg

Hauinfik Kraft- smolt AIS

Kmseqim-m. nr.

Al

MIS-06

Klekking av MND47 rogn

og prod. av settefisk

Klekking av 0M0-02 rogn

og

m-

av settefisk

Kleldang av rognST-HE-O7 og prod. av

settefisk

Tone Helle