INNHOLD - CONTENTS

Utgitt av Rskeridiiekteren

n.

ARGANG Nr. 718

-

^{uke 15 1987}

Utgis hver 14. aag ISSN 0015

-

³¹³³

Amv. redakter:

Sgbjom Lomelde Kontorsjef - . Rsdrlujon:

KM Ø s t m m ~ o f t Per-Marius Larsen

Svwin Aam - - - -

Ekspedisjon:

Dagmar Meling Fmydis Madsen Fiskets Gangs adresse:

FieridirekIoratet

Postboks 185. 5001 Bergen Tek: (05) 20 00 70

Trykt i offset A s John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nementsbelcipet p5 postgirokonto 505 28 57. pA konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen Fiskets Gang er kr. 150.00 pr ar. Denne pris gjelder for Danmark. Finland, Island og Sverige. Øvrige utland kr.

250.00 pr. Ar. Utland med fly kr.

300.00.

Fiskerifagstudenter kr. 100.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2.600,- 114 kr. 800,- 1R kr. 1400.-

Eller kr. 4.00 pr. spake mm.

Andre annonsealtemativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA

FISKETS GANG

MA

BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 001 5-31 33

INNHOLD - CONTENTS

Frknoi vil iidce ha heie akakam for seg selv mm:

-

^{Ttenger fa} men store enheter p& -ikedetl

-

We need to have few, but big units on the market

OddJarleBorch:

Direldesalg er en stor uttoidring for fiskeeksporterene Seiling directly to the market means a big challenge to the

iishexporters

249

Bjame Mak Eidem, Minister of F~heries:

-The fishing industry have to cooperate in their external marketing

251

Mesmr ^og feWMtrir kan seige norsk fisk!

Fairs and festMty shaii seil Nomegian M!

253

SMrI slutt ?p& -is

The end of the expart of herring meal from Norway?

255

Ausiralia: Norske reksr komne for B bli

Norwegian shnmps have entered the A w t r a h market

-

^{- - - - -}

andintendstostay

256

Fislrniiministeren:

-

^{Kvinner og} Nord-Noige dral prioriteres The Minister of Fiheries:

-

We shall give preference to women and Northern Nomay in the fish farming industry

Wmadsbunken skal utryddes

We shall get rid of the heap of applications for licences for fish farming

Planlegging av p8dcemenyen i bypa!

Plan the Easter menu in the ski track!

Briding i Nordsjeen og Vestlandsfjordene i 1987 Sprat in the North Sea and the fiords of Western Norway in 1987 Minimalt med lodde og& i mars

No capelin in the Barents Sea in March neither

264

-

Hovedjobben m l gjeres av finnmarkingene selv!

-

^{People in Finnmark} have to do their main part of the job themselves

265

Fiskekonkurranse pA SAShotellet

Match fishing on the SAS-hotel in Bergen

266

Hjelper vanrarslere og havbrukefe

Helps meteorologists and fish farmers

267

-

Staastikk

statisticc

270

Redaksjonen avslutta 7.4.1987

Fonidebildet er tatt av Torfinn Grav og viser at _{det er stor} byggeaktivitet ved Akvakuliurstasjonen Austevoll. Nybygget skal sta ferdig til innfiyWmg over nytthr 1988, og d krysser en fingrene for at alt skal 98 etter planen. Forsinkelser kan spolere store deki av 889esongen for forsknings ved stasjomn.

Frionor vil ikke ha hele for seg selv men:

pe etwomwcedet, sier cralgsdltiekter

eksportmarkedet!

^m--

-

^{Dersom et} par hundre fryseribedrifter skulle

begynne h

jobbe pB eksportmarkedet ville resultatet være katastrofalt. Vi trenger enhe ter som er store nok til

h

drive skikkelig markedsfering. Ulempene

som

klge av avmonopoliseringen av eksporten av frossede fiskep rodukter har vi enn8 ikke

sett

i fullt monn. Salgsdirekter Leiv Birkeland i Frionor mener ikke dermed at all

eksport

ber overlates til

,

^hans

^egen

^bedrift,

^men

elterlyser store og fB enheter pB eksportmar- kedet

-

Og ikke minst at disse er i stand til

h

snakke seg i mellom, sier Birkeland.

-

De tre siste &ene har vi opplevd en boom @ markedene. I gode tider er det lett B se pil mangfoldet com et gode. Det som skjer er at

man

utkon- kurrerer hverandre og delegger pris- nivbt. Den enkelte bedriff vil til enhver tid mBtte fo&e å selge

M

andres bekostning.

Fortvilet r8stoffsituasjon Birkeland forteller at Frionor er i en ganske fortvilet situasjon nBr det gjel- der &stoff. Etter frarste kvartai av 1987 har selskapet produsert mindre hyse, torsk og sei enn i fjor.

-

N l er vi avtieng3 av et godt kystikke etter -e. Vi fBr mellom 70 og 80 prosent av torskedstoffet de frarste seks m&- nedene av t e t . NB er vi kommet @

etterskudd og kan miste vilre marked- sandeler ute i verden fordi vi ikke kan holde frysediskene fulle. Dersom ikke fisket bedrer seg m& myndighetene vurdere en & t i n g av trakvotene, me- ner Birkeland. som ser det som

M

twdvendig B holde leveransene til eks- p o M e d e n e oppe. Det blir satt mye inn p& å innrette seg etter de ulike markedene.

-

PA enkeiie markeder går vi sterkt ut n& det gjelder detaljhandelen, f.eks.

i Sveits. I andre land som Sverige satser vi p& bAde storhushold- markedet og detalj. I USA der 80 prosent av all sjemat spises på re- staurant, satser vi selvsagt på den siden. Vi leverer her enkle produkter som f.eks. beinfn filet med relativt lav bearbeidelsesgrad. Vi er n& til i3 holde oss til dyre produkter. Vi har f.eks. gått ut av skolebespisning. Til- gangen pA rlstoff er 4 knapp at vi ikke kan opprettholde de billige markedene.

I USA har man hatt en periode der det har vært fusket mye pii kvaliteten p i varene

som

er omsatt i forretningene.

Etterhvert m thtoffprisene har ste- get har man gBtt over pil billigere og dBrlire r2istoff. Denne trenden er i ferd med B snu og vi har pianer om B g l inn i detaljhandelen i langt siarre utstrekning. Vi vil gB inn med produkter av hay bearbeiilsesgrad. ikke filet.

Fodhdsstekte produkter f.eks. men dette avhenger igjen av rastofitil- gange''.

Analoger

-

ikke surimi

-

Surimi er ikke interessgnt for FrC

onor?

-

Vi var den frarste som testet suri- miproduksjon i Norge. Det gjorde vi sammen med et japansk firma for 15 &r siden. Den gang brukte vi koimule som

&off, men vi fant fort ut at vi ville fA problemer med B fA tak i ferskt rbtoff og ellers sikre en jevn tilgang. Det nye som har skjedd er at surimianlegg kan installeres i relativt smB fartnyer. Dette er interessant, men jeg tror imidlertid ikke det er Frionor sin oppgave

A

produsere surimi, men l omsette det.

En annen ting er A produsere analoge produkter, som jo er det virkelige slutt- produktet.

-

Hvor skal et slikt anlegg ligge?

-

Vi har et problem nAr det gjelder plassering. Legger vi en slik bedrift i Norge vil hele Fellesmarkedet være lukket for oss. Legger vi den i EF vil bBde Fellesmarkedet og EFTA- markedet være åpent for oss. Et annet alternativ er USA selvfralgelig, men da ville vi fått problemer med EF- markedet. Det er ingen hemmelighet at vi ferst og fremst tenker A satse i Europa, men jeg vil understreke at det ikke er tatt noen beslutning. Det er og& betydelige investeringer vi snak- ker

M.

Denne produksjonen av an*

ge produkter vil f a t og fremst dreie seg om krabbeimitasjoner.

-

^{Andre fremtige} produkter?

-

Det vil komme en periode da det vil Mi naturlig B bruke oppdrettsfisk i vide- reforedlingen. Da tenker jeg særlig @

F.G. nr. 718 uke 15,1987

247

laks. Etterhvert som lakseråstoffet blir billigere

s&

&pner det seg muligheter her. Vår styrke vil og& i fremtiden være frosne og bearbeidede produkter.

-

Hvilke lakseprodukter skal $4 produseres?

-Jeg har ikke lyst til A si for mye om dette, men det gar ut p& B produsere pofsjomprodukter i kombinasjon med sauser og andre ting. Alt& enkle pro- dukter for forbrukeren.

-

Hvilke markeder er mest interes- sante idag?

-

Alle, bade Vest-Europa og USA.

Selvsagt egd Japan, men p& litt len- ger sikt. Vi er store i Japan i dag, men virr virksomhet er basert pa enkle produkter som rund sild. blilkveite og

uer. Det er imidlertid et spmSm&l

om

ikke Japan er i ferd med d bli et interessant marked for vestlige produk- ter som vi finner i de store supermar- kedene

-

fOmandsstekie, panerte pro- dukter, gratenger. supper, lodderogn og ulike farseprodukter.

-

^Hvordan @r det med fabrikken i

New

Bedford?

-

Bra. men vi slier med for dBdig kapasitetsutnyttelse

fi

grunn av

ds-

toffmangel. Det har vært vekst i fiske- fotbmket, men tilgangen

H

fisk har ikke d t t i forhold til det.

-

^Hva med &stoff fra Sovjet for bedre

den

generelle &stoff- .

mengden?

-

Norske kjepere har spilt hverandre

248

^{F.G. nr. 718 uke 15,1987}

ut nok en gang og blgen er at sovjetisk

&toff idag blir betalt med

en

altfor h0y pris. Vi har prwd & fB til et samarbeid mellom flere oppkjere og sovjetiske myndigheter slik at vi kan sikre assi leveranser av &off til en pris nærin- gen kan betale. Vi har ikke f&ti dette fl for 1987, noe som b1.a. skyldes at.

omsetningssystemet i Sovjet er under revurdering.

-Har Frionor lagtfersldiskekspor- ten p& hylla for godt?

-

Nei. vi kommer til B fortsette med det, men det vil ikke bli noe stort satsingsomdde. Vi m& ikke glemme at frysing er var styrke.

-

^{Vil selve} produksjonen endm segiadenfremover?

-Jeg tror vi star foran en balge med nye tekniske fremskritt. Jeg kan nevne de nye filetmaskinene som trimmer fileten og skjærer den opp etter et bestemt monster. Dette er vel noe av det stpnste som har skjedd. Vi strir nemlig med to flaksehalser. Jeg har nevnt Moffet, men Ogca problemer med selve arbeidskraften. Her g8r vi- mot dsrligere tider. Vi vil fA en annede- des og mer stmlinjeformet produk-

sjon,

W mer automatisert.

-

^{Er Frionor et gade for norsk}

tiorurenfiskeksport?

-

^Vi er et gode for hele næringen fordi vi er en stabiliserende faktor. Vi

er

den eneste som arbeider i en lang rekke land W e innenfor detaljhande- len og storhusholdningen med et bredt vareasortiment. AH dette gjer at vi er mindre konjunkturavhengige og kan sailedes bidra med d stabilisere prisni- viret.

-

Ingenting negatM?

-

Det er klart. Du kan si at Frionor er som et skip som er bygget for storm.

Det finnes skip som er bygget for lettere vær og som kan være lettere &

vende Vi har imidlertid vBr styrke n&r forholdene er vanskelige, men i gode tider er det spotmarkedet som skum- mer flaten. VI er en tung organisasjon, men vi er stabiliserende, slutter Birke- land.

5 B l

Per-Marius Larsen

-

V& styrke vil ogsA i fremtiden vcwc frosne og karbaidade piodukter.

Odd Jarl Borch:

- _ A - -

- L A ? - ---'I-.-- --

Direktesalg c-i ^{L--- L ---- ---}

^il

for fiskeeksportarene

Det ligger store muligheter i et akt direktesalg av fisk til restaurantkjeder, matvarekjeder og andre storforbrukere i utlandet.

Vi vet at det er en priwkning p8 kanskje 50 % fra importagent til detljist og videre til kundene. Var dlsetting er at vi i Norge skal

fB

mere av denne marginen, sier amanuensis Odd Jarl Borch ved Nordlandsforsknin i Bode. Han er leder for et

-/e R

som skal se nærmere pB framtidsmulighetene for norsk fiskeeksport.

-

Det haye kostnadsnivdet i Norge, og det takende kvantumet særlig pA opp drettssida gjer det nedvendig d tenke i nye baner n& det gjelder eksport.

Særlg m l vi prøve ii finne alternative - markeder som kan gi hay pris, og som samtidig er interessert i hay kvalitet.

Jeg mener utfordringen er

A

finne i tradisjonelle eksportland som Storbri- tannia, Frankrike, Vest-Tyskland, Italia og Spania. emn da i helt nye segment i markedet. I dag skjer distribusjonen via mellomledd. Det som er farlig er da at vi slepper fra oss fisken nærmest før den er kommet inn i markedslandet.

ved at vi selger det til importagenter og grossister og ferdig med det. Vi ser ikke hvor fisken kommer, og vi har ingen kontroll med de videre ledd, sier Borch.

-

Vi bar kunne selge fisken direkte, men da kreves stor kunnskap slik at vi kan finne smutthull i regelverk og Iign- ende. Vi m& selvfelgelig

og&

skape et apparat. Vi m l jobbe med d bygge opp distribusjonslqeder der vi kommer oss nærmest mulig konsumentene, vi mi3 m ek j w opp transporklckap og vi mA fd tak i videieforedlingskapasitet inne i mottakerlandene, sier Odd Jarl Borch.

Viste lite

-

Det har vist seg at vi vet mye om de tradisjonelle markeder, men svært lite

-

0kt dimkbdg til smfarbwkere i u t l a n d e t e r f m m t i d a f o r m w d c ~ por2menerOddJatIBoichvedNord- Irndstonkiing i Bode.

Det er flere b markedsforskning ved Nordlandsforskning og Hegskolesente- ret i Nordlasnd som i i i e r bak arbeidet med internasjonaliserin~sprogrammet.

Prosjektet -Esportstrategier i de Europeiske ferskfiskmarkedæ inngdr som en del av dette programmet, og det har resultert i at et eget kurs i eksportmarkedsføring tar til ved Hag- skolesenteret i hest.

Skolen msker d komme ut med forskningskunnskapen p i en raskest mulig rnhte, og det blir også tilbud om andre seminarer og kurs i markedsfør- ing, markedsanalyse, sprAk og kunn- skap om kulturen i de aktuelle land. Det frarste eksportseminaret vil bli arrangert i Boda med det ferste.

Forskerne har frarst og fremst ar- beidet med l skaffe informasjon gjen- nom materiale som allerede foreligger.

Man har samlet sammen skriftlige kil- der, og sett p i hva man egentlig vet om eksporbnarkedet.

om det aitemative ekqmtrnarkedet.

Særlig da de interessante segmentene som gjelder videreforedling og hqpri- sprodukter til butikk-kjeder og lign- ende. De er disse segmentene vi ms- ker d rette oppmerksomheten mot. og vi har derfor knyttet til oss kontaktper- soner i utlandet for l hente inn den ndvendige informasjon der den er A finne. Vi plukket ut de landene vi synes det var mest interessante, og startet med Italia og Spania som er marked i sterk vekst. Vi holder og& pA med A skrive rapporter om storbritannia og Frankrike. I Frankrike har vi for eksem- pel to korrespondenter som arbeider på oppdrag fra oss. Disse gjennomfø- rer intervju-undersakelser med poten- sielle kunder, og skaffer fram aktuelt materiale. forteller Odd Jarl Borch.

Vil skape debatt

-

Vi faler n& at vi sitter inne med mye kunnskap, og vil alt& ut med den til næringa. Vi msker samtidig

A

samle eksportorer til diskusjon. Det kreves en strukturendring i forhold til dagens eks- portapparat, og det er viktig og bli enig

F.G. nr. 7i8 uke 15.1987

249

TEMA: _E-RT

innenfor dette feltet p& markedsida.

slikkordene

er

markedSf0fing. ekono- miogdistribusjon,ogv8irmailsettinger

B

^bidra til oppbyggingen av organisa- spnsapparat

som

er store nok til d m ne oppgaven, sier Borch.

-

Det er ganske a r n b i s i i -Ja det er ambisiest for næringa. Vi skal bidra d godt vi kan. Men det

er

rmivend'g A atixide videre,

og e

skyndeprosessensomalleredeeri gang. Det l istore muligheter i alternative markeder. Konsumentene i de landene vi vil

satse fl er

oppmerk- somme ph det fine produktet vi har

B

tilby, men det selger ikke seg seiv.

m g ph oppdrettssiden blir det store mengder

fisk som

skal selges. Dersom vi ikke klarer

A

finne nye dwtribusjon- sveier for disse

d

vil det &e presset p4 de l r a d i i l e markeder- skape hvere pris. Dette vil da- sehrsagt fa store komkvenser for kystnæringen, S i e r O d d J a t i ~ .

S l

Svein Aarn

375 vågehval kan fanges i 1987

Fiskeridepartementet har fastsatt arets vagehvalkvote til 375. Av disse kan 325 dyr fanges av den norcliastlige ageh hval bestanden, og 50 av den sen- tralatlantiske bestanden. FiorArets kvo- te var p& 400 dyr. ~ickeridirekteren skal bestemme tidspunktet for Arets fangst.

Regjeringen besluttet i fjor at den norske vagehvalfangsten skal nedtrap- pes, med midlertidig stans etter seson- gen 1987. Dette i fivente av arbeidet med en omfattende bestandsvurdering som Den internasjonale hvalfang- stkommisjonen skal avslutte innen 1990. Regjeringen sa samtidig at Nor- ge etter 1987 vil fortsette arbeidet med vitenskapelg kartlegging

av

hvalbe- standen, blant annet ved at noen fang- sifarbyer engasjeres i forskningsrettet

fangst.

med eksporterene om hvilke strategier vi skal bruke. I sum vil jeg si at mulighetene for B finne nye distribu- sjonsmater er store, men det er avhen- gig av god organisering. Til det kreves mye kunnskap, rask formidling av kunnskapen, og aktivt arbeid med A bygge opp nye eksportorgan, sier Borch.

-

Er den naværende organiseringa av eksporten et hinder for videre ut- vikling?

-Jeg vil ikke si det d sterkt at den er et hinder, men dagens organisering er ikke tilstrekkelig for videre utvikling.

Den starste mangelen er ar man i aitfor stor grad kun har bygget opp kompe- tanse når det gjelder spottmarkedet.

De fleste eksportørene er veldig små.

De har begrenset kunnskap om alter- native markedssegment, og de har begrenset kapasitet.

I dag opererer de fleste fra kontor her i Norge, men i framtida er vi rt0dt til skaffe oss salgskontor i utlandet. Vi m&

og&

skaffe distribusjonskapasitet og videreforedlingskapasiitet i de enkel- te markedsland, og dette krever en heit annen kompetanse enn den vi har i dag. Vi m& utdanne en rekke personer

250

F.G. nr. 7/8 uke 15,1987

Bjarne Merk Eidem:

- ^BEDnT

T I I D s

i - : . : - -

UTAD I

-

^{Uansett hva vi gjer m& vi leve med kritikk.} Men det hadde unektelig vært bedre om de kritiserer i ettertid heller hadde kommet med konstruktive tanker p& forhand. Det er ingen som p&st&r

at

Prosjekt Japan er det eneste saliggjmnde, men det er ferste gang at norsk

I fiskerinering ghr sammen om et slikt prosjekt. Bare det er

sB

verdifullt at det kan

stA som

et prosjekt for

seg.

Det

er

fiskeriminister Bjarne Merk Eidem som sier dette til Fiskets Gang. Fiskeriministe- ren awiser kritikken som er reist mot Prosjekt Japan og alle millionene en vil pese inn i dette formidable markedsfremstetet.

-

Vi har mange dyktige eksportnirer, eksportar greier dette p& egenh&nd. Vi men jeg har liten tro pt3 at den enkeite er nradi til f& til et st0rre og mer slagkraftig ekportorgan. Vi &'ikke si oss ferdig med det hele i det nyeblikket Ibic det

Hr

vi har solgt til utlandet. men involvere

I sammen om et pn#rjeki som Rosjckt

er unikt i d,,. fiskeri- OSS i salgskjeder som forteller oss av minister Bjarne

-ms

Eidem. Har vare produkter n8r frem til forbnikeren satnm«r med en valdrer /apan& salgs- under norsk merke og med norsk r e p m n t m a t v a r m i kvalitet.

nvlie.

-

^{Har vi en} offisiell norsk strategi for fiskeeksport?

-Til n i har vi overlatt til eksprbre- ne h legge opp sin egen strategi. Vi har brukt Ekcportrbdet som offisielt organ og ellers fra Regjeringens side forsakt

& pavirke eksporten pA forskjellige m&- ter. Prosjekt Japan er et eksempel pA det. Snakker vi om strategi for fremti- den er det helt klart at vi m& f& til et bedre samarbeid utad i næringen. Vi har satt ned et utvalg som skal se p&

fiskeindustriens muligheter der vi bl-a.

vil se pA hvilken revisjon som bor gjennomfares bade n&r det gjelder omsetning og eksport. Dette vil være basis for en offisiell eksportstrategi i fremtiden.

-

^{Det er} snakk om h eke ressur- sene DB ekswrtsiden?

-

&t kan komme p& tale. men vi vil

ha den nevnte utredningen pA bordet f0rst.

I ^Abonner I

Fiskets

F.G. nr. 718 uke 15.1987

251

-

^{Vi har fWt} en etter manges mening redusert fiskeriavtale. Vil dette g4 utover eksporten?

-

Jeg gar ikke med pA at vi har fatt en redusert fiskeriavtale. Vi har fatt en avtale som er basert pA det vi mener mfingen trenger. Av andre land er vi angrepet fordi vi har subsiiiert ekspor- ten og dermed underbydd pi3 markede- ne. Slike felger har vi aldri tidligere hatt av en fiskeriavtale, noe som k r tale for seg. V i e Me det i salderingsproposi- sjonen, like etter at Stortinget vedtok regjeringens forslag til fiskeriavtale i fjor h a t foreslatt 3 gi 3 millioner kroner til eksporifremsteJtet pA Japan. Det var det eneste pluss av en lang rekke salderingsforslag Stortinget pAla regje- ringen

I

komme med.

-

^{USA presser pB for} B bedre handelsbalansen sin vis a vis Ja- pan. B1.a. ensker de m e r e sildek- vote. Kan de4te gd pB bekostning av den norske sildeeksporten til Japan?

-

^USA har &vidt jeg vet forhandlet seg frem til en stwre andel av totalkvo- ten, men det er mye som tyder pa at totalkvoten blir utvidet. Vi synes det

ville vært ille om USA skulle f& h&nd

om

hele sildeeksporten til Japan.

-

^EF og tollmurer

-

noen bedring i sikte?

-

Dette blir drwitet i den EF- meldingen

som

vil Mi lagt frem. Utover det er det ikke noe nyil i3 melde?

-

^Men

^sett

^{fra et} eksportekoncb misk synspunkt hadde det vel vaert en fordel B st&t som medlem?

-

Vi er ikke medlem av EF og det er ikke aktuell politikk

B

bli medlem. Der- for er dette et heit hypotetisk sprarsmil som det ikke er noen som helst grunn til &I gi seg inn pA i en diskusjon om.

-

I en artikkel i tidsskriftet *Far- mand* nylig ble norsk fiskeeksport beskyldt for

A

være preget av arna- mer....

-

Jeg har antagelig ikke SA stor faglig bakgrunn som Farmand til

a

kunne uttale med SA bombastisk. Alt kan deres bedre, det er sikkert vare mange dyktige eksportmer enige om. Det er setwsagt ting

som

ikke har gatt sætig bra, f.eks. tilfeller der man underbyr hverandre pA utenlandske markeder.

Dette er vi lite tjent med fordi vi ikke i&

den prim vi skulle hatt. Vi ser dette

nar det gjelder sildeeksporten til Japan og vi ser det p& laksemarkedet i Paris.

-

^{Det er ofte} klager pB kvalbiem, kan det gjeres

mer

pB offisielt W for B sikre

en

bedre kvalitet?

-

^{Vi kan ikke g i I} holde folk i hhden.

Kvalitet er selvsagt grunnleggende. Vi har et kontrollverk som etter min me- ning fungerer bra, selv

om

det kan bli bedre. En forbedring d imidlertid skje innenfor de dmnomiske rammene vi har idag og det er ikke pA tale d tilifare f.eks. kontrollverket yttetigere res- surser.

-

^{Den forrige} fiskeriministeren Iv- ret sterkt for h legge ned de ulike dcspoio$dene. Er dette aktuell poli- tikk ogsi for Bjarne Mwfc Eidern?

-

Det vil du fA svar pA n&r den nevnte rapporten om eksport ligger pA bordet.

Mer kan jeg ikke si forelrapig. sier fiskeriminister Bjarne W Eidem.

ZC? Per-Manus Larsen

252

F.G. nr. 718 uke 15,1987

Messer og festivitas

kan _selge norsk f ~ k !

-

Det er ikke alltid

sB

lett

B

samle eksportarene til Japan. Som ansvarlig for den norske standen var felles fremstst. Men det bedrer

seg.

Det er viktig 8 Ødegaard i aller heyeste grad medvirkende til at prasentere produktene ute, slik vi nylig har gjort eksporterene knyttet viktige kontakter med uten-

p& den store matvaremessen i Japan. Eksportkon- landke oppkjepere.

sulent Kristin Ødegard i Norges EkspotWd har

-

Det er viktig at vi f8r til en kombinasjon av -et lovord fra norske fiskeeksportarer over den indvidualisme og en felles norsk logo i presenta- m-n norske fiskeprodukter ble presentert p& i sjonen av norsk fisk, mener Ødegaard.

-

Vi Brisker ikke d pdtvinge ekspot-tcm- , skal norsk fi* -19- gjen-

ne noen b i n g e r , men gi dem et tilbud c0ctai-m

M

a m m W ? Ikke lavstatusprodukt

derdesklrfritttil Blense oppsinewne

-

T d l i i ble det saat at eksoortrd- individuelle salgska&anjer. Da -h

-

Ikke n d v e n d i i . Men i

noen

land dets vi-komhet k m W t r e r t e

&

^{om B}

man benytte sjansen og det ble da kan det ha en d r d p n m k funksjon. I selge IysWter og

s4

p& fisk som et gjort i dette tilfellet. Igjenkjenning- andre land m& vi legge opp en helt lavstatusprodukt som man aller nBdigst seffekten er viktig. Pmsentere de pro-

annen

strategi. Igjen er dette avhengig tok i med de ytterste fingertuppene. Er duklene vi kan tilby, men gjere det av det enkelte marked. dette tilfelle i dag?

en skikkelig d t e .

-

Det er veldig

synd

dersom en slik

F.G. nr. 718 uke 15.1987

253

skulle ikke være meg imot om inncat- cen ble mangedoblet. Det er f.eks.

viktg at noen kan holde kundene var- me n& vi blir rammet av mangel på fisk

-

^I noen land kan coctail selskaper p6 ambassadrnivå ha

en

Mpnende funksjon mener Kirstin Ødegaard.

254

^{F.G. nr. 718 uke 15.1987}

oppfatning av ekspottradet har festet seg. Fiskeekspoit er prioritert hos

oss.

Vi har 22 utestasjoner

som

daglig fAr fompmhr

om

fisk og fomiiler kon- takter. Det er overnode ikke snakk om 'noen venstrehandsinnsats. Det er like

vel klart at det kan gjwes mye mer. Del er mye næringen kan dra nytte av i en

~ o r g a n i s a s j m s o m ~ r b g d e t . Vi har en

stor

force i utestasjonene.

Disse kan formidle hjem

om

hva det enkeite marked d e r . PA den bakg- runn kan man gjere markedsfremstat for Mde bransjen og det enkeite firma.

Vi

kan

være forlenget a m mellom eksportnw. Vi kan arrangere messer der opptil 40 eksportmr er representert, som

d.

Dette er sehrsagt uhyre viktig for 6 fB innpass pih andre markeder.

Resultater?

-MyemasserogfestivitasaW,men

blir det noe

salg

av det? og det er ikke minst viktig B drive Det ble knyttet nyttige kontakter med

-

^Man kan vanskelig m&e resultater lengh;dsplanlegging. Sette oss ned A japanske opplp8pere pih g i g a n m

I

av

del

vi @x her. Men det er heil klart tenke og sdvfdgelig fB bransjen med Foodex.

aff.eks.fremstcafsomPiiJapan p&dethde.Iktervilifig&f&i3KWSjm

I har fert til at konWter

er

bli etablert. til 6 tenke felles og opptre samlet utad.

-

Drives det systematisk overvgking

- er

kontakten med ekspor- det gjelder noske fremsW i utlandet i

l ^-

^av andre markeder efm Japan? tarene? og med Pmsjekt Japan?

-

Ja, bM8 USA, Franlaike og Itaua

-

^{Den kan vel alttids vært bedre,}

-

Det er klart. Vi er i gang med noe.

f.eks. er under kontinuerlig ovenrgking. men jeg praver B reise rundt og besøke Da er det viktig at det ikke s l u m med Men det er begrenset hva vi har av dem og sette meg mn i

deres

situasjon kvaliteten. Da kan alle slike markeds- kapasitet til A overvake det enkelte og aider. fremstet være nytiekse, mener Kristin fiskeslag i forhold til de ulike landene.

-

F&r du at det er M i en ny giv n& 0degaard.

-

Du er alene nAr det gjelder 6 stelle

med

fisk i Eksmiddet? t

1

-

95 prosent av min tid g6r med til B

1

stelle med fiskeeksport. Men vi er tilsammen 4 personer

som

i stam eller mindre grad er engasjert i dette ar- beidet.

Det er mer enn nok B gjem & det

1

INGEN FOR LITEN INGEN FOR STOR!

TRÅL - ^NOT - ^TAU

WIRE - ^MÆRER

EGERSUND TRAL-VERKSTED A/S

Postboks 17. 4371 Egersund Tlf. (W) 49 15 20

-

Telex nr. 73 918 E N m N

fortsette i særlig stor grad med eksport av tradisjonelt sildemel, og spesiaiiir- ing Mir da den eneste mbten vi kan overleve på som haykostiand.

-

I SA mate er det 8kningen i innen- landsmarkedet som betyr .mest for oss.

Likevel leter vi alltid etter nye nisjer i utlandet, og det mest interessante er fiskeolje. Tilsetting av uherda fiskeolje i ulike produkter som for eksempel ma- jones og margarin sker innholdet av flerumettede fettsyrer (Omega 3), og dette er attraktivt for forbrukere som blir stadig mere helseorienterte. Vi setter nb igang et pilotprosjekt for framstilling av fiskeolje, opplyser Sver- re Ugletveit som er teknisk leder i

-Vi regner mat at det ligger mulighe- ter i salg av spesiaimel til fiskeopp drettere og& i utlandet. Vi har vært Eksporten av sildemel og fiskeolje hadde en sterk tilbakegang i _inne

pa

at ^~~j~~ og J- h.

1986.1 alt solgte Nordsildmel 92.000 tonn sildemel til utlandet i fjor, _{kr er} det imidlew produbonen, og mot 173.000 tonn Aret frar. Eksporten av fiskeolje gikk tilbake fra ikke etterswen avgrenser. I 107.000 tonn i 1985 til 36.000 tonn i fjor. _{dag er} Finlanddet stmte utenlands-

-

^{Nedgangen i eksporten} skyldes redusert produksjon

som

fdge _{maikedet Mde i oppdrett} og pelsdy.

av manglende &stofftilgang. Samtidig har etterspersden innelnads _sier

uglWea-

ekt kraftig grunn av veksten i oppdrettsnæringen, sier assister- ende direktar Eirik Grimelund i Nordsildmel.

Prisnedgang

Totalomsetningen for Nordsildmel var i

-

Dette betyr at vi har kommet i en

pa

sildemel 09 fiskeolje har gan fjor

pa

830.5 millioner kroner, og det er vanskelig situasjon i forhold til vare tilbake alle mater de seinere

ar-

en tilbakegang på omlag 40 % fra tradisjonelle markeder. Land som Stor- Særlig har nedgangen va* stor de tre 1985. Av dette utgjorde eksportinn- britannia og Frankrike har tidligere siste arene. Den viktigste arsaken er tektene 357 millioner, fordelt på 66 kjøpt store kvanta fra Norge, men n& den økende produksjonen av konkurer- millioner på sildemel. har eksporten mer eller mindre stoppet ende planteprotein, som stadig blir

Gjennomsnittsprisen for mel har økt opp. Eksporten til andre Skandinaviske billigere å framdlle.

med 2.3 %, mens oljeprisene har hatt land har også ghtt ned, og vil bli Et annet problem er tollbarnerene.

en nedgang pi% 22 %. ytterligere redusert. Denne utviklingen EF vurderer nå nye tollregler for import kan få negative folger dersom produk- av dyrefett, og dette vil først og fremst sjonen tar seg opp. Det blir vanskelig å berøre fiskeolje. Bakgmnnen for at EF Borte bra, men..

.

^{komme inn p& markedet igjen, sier msker å} redusere importen av dyrefett Grimelund. er den store overproduksjonen av

-

Produksjonen av fiskemel kom i fjor sm~r.

under 200.000 tonn for farste gang.

Pa -

EF-landene begynner nå også

samme tid har det vært en voldsom

Spesialprodukter med vegetabilske tilsettinger i dyrefo- 0kning i norsk fiskeoppdrett, med der- ret, og og& det gir reduserte mulighe-

&

blgende ettersporsel etter sildemel Nordsildmel satser na i langt Starre ter for eksport. Men for til fiskeoppdren innenlands. Derfor har kvantumet mel grad på spesialprodukter. I fjor var m& ha tilsetting av sildemel, her er

som

er til rh6ghet for eksport gAtt ned. spesialproduktenes andel av den totale en grunn til satse innen- Eksporten utgjsr en stadig mindre an- aisomsetningen pb rundt 45 %, mens landcmakedet. Vi er avhengige av del av v& totale salg. 1986 var det tilsvarende andel i 1985 var 25%. fiskemretterne, og de er avhengige f0fSie h e t at vi solgte over 50 % av

-

Fra 6 Være en produsent av av oss, sier teknisk leder sverre produksjonen innenlands, og i Ar kom- fiskemel i konkurranse med Island, i Nordsildmel.

mer denne tendensen til 4 bli forster- Danmark og %r-Amerika & har vi ket, sier assisterende direkter Eirik pr&

a

spore produksjonen inn p&

Svein Aam.

Grimelund i Nordsildmel. spesiaikvaliieter. Det er fA grunner til B

F.G. nr. 7/8 uke 15.1987

255

SSskets Gang

Australia:

Norske reker komne for å bli

-

^Vi reknar no med at vi er komne for B bli marknaden i Australia. PA grunn av prisauken

sB

har dei landa vi tradisjonelt har selt reker til stadig tatt mind- re kvanta, men eksporten til Australia er likevel stabil, seier salssjef Joar Eidem i Bredr. Aar- sæther AIS i Ålesund. Denne bedrifia har gatt fsre nBr det gjeld eksport av fiskeprodukt til den marknaden som ligg aller lengst vekk fr& Noreg.

Eksporten til Australia har pAgAtt eit par Ars tid, og i fjor gjennomfrarte Brodr.

Aarsæther eit eksportframsteyt i landet.

-

Vi har klart A bygge opp eit nett av kontaktar. Norske reker er blitt kjent pA marknaden, og har vist seg A vere eit absolutt konkurransedyktig produkt kvalitets- og smaksmessig.

I kjalevatnet av rekekampanjen merkar vi ogsl auka interesse for andre norske ikkeprodukt. Blant anna har vi sendt ned fleire containarar med torskefilet, og andre ordrar er under produksjon, seier Joar Eidem.

Storforbrukarar

Det er fleire ting som i utgangspunktet gjer Australia godt eigna som mbl for

norsk fiskeeksport. Folk bur konsen- trert i store byar. Dei har hag levestan- dard, og levevanane er ei blanding av amerikansk og engelsk livsstil. Dei har eit hogt forbruk av fisk og skalldyr, og distribusjonsnetiet for frysevarer er godt utbygt. I tillegg er det ingen toll ph til dmes import av reker fra Noreg.

Men sa er det avstanden da. I utgangs- punktet skulle vi kanskje tru at det var eit hinder?

Overkomlege transportutgifter

-

Nei. transporten byr ildge pA problem.

Vi sender ferskvarene med ftyse- container. Det tar rett nok 40 dagar med Mt, men det gAr greit. Prisauken Mir og& overkorneleg. Det kostar i w e stort rneir A eksportere fisk til Australia, enn kva det kostar A fh den til vestkys- ten av USA. Største begrensninga ligg faktisk i at Australia trass alt er ein liten marknad med sine 15 millionar innbyg- garar, dersom vi berre reknar aeumpe- aranen, seier Eidem.

Neppe plass til mange

-Alt i alt vil eg @is tru at det likevel ikkje er plass til

d

aitfor mange

*

marknaden i Australia. Trass ah var v&

eksport aberren pa 70.000 kilo reker til ein verdi av omlag 4 millioner kroner i fjor. For oss er dette heller eit prov at norske fiskevarer kan seljast over heile jorda. Det gir sjøltillit A tenkje pli at reker som er tekne ved Svalbard og produsert i Finnmark kan seljast der nede p& den andre sida av kloda. seier salssjef Joar Eidem i Bradr. Aarsæther AIS i Alesund.

Svein Aam

Kjempeinteresse for AQUA HOR '87

Den internasjonale akvakuiturmessen

-

AQUA NOR '87,

som

arrangeres p6 Nidam i Trondheim fra 13. til 18.

august. sprenger alle rammer Ved fristens uibp har 250 utstillere fra mer enn 20 land bestilt næmere 8.000 kvadratmeter utstiliingsamai.

Det er ailerede nA

Mart

at AQUA NOR '87 Mir verdens stmte akvakuitur- messe.

Det er Fiskeoppdrettemes

Salgslag 256

F.G. nr. 718 uke 15,1987

AIL og Norske Fikeoppdretteres Fore- ning som arrangerer AQUA NOR '87,

som

er den fjerde havbruksmessen i Trwidheim. AQUA NOR '87 er ferst og iremst en fagmesse, og anangerene venter mellom 21.000 og 30.000 be- sekende til messen. Men og& for de uten spesiei1 tillaiybii eller kjennskap til havbruksnaeiingen vil det Mi mye interesant B op9leve pB Nidam fra 13.

til 18. august i

Ar.

I tillegg fl de faste innstallasjonene p i Nidara Mir det reist plasthaller som gir hele 5.500 kvadratmeter ekstra utstiliingcareal. De ileste utstillerne p&

AQUA NOR '87 er utstyrsleveranderer til næringen, men og& produsenter, foredlingsbedriiter, eksporterer. for- skningsinstitusjoner og det offentlige Mir representert.

I forbindeise med messen arrange- res det egd nasjonale og intemasjo- nale havbrukskonferanser i Trond- heim. Den nacjonale konferamen av- viMes i Sudentersamfundet fredag 14.

august, mens

de internasjonale konfe ransene finner sted p6 Hotel Royal

Garden

cendag 16. og mandag 17.

august.

gishets Gang

- ^{Kvinner og} Nord-Norge skal prioriteres

Det Mir ingen ny konsesjonsrunde på oppdrett av laks og arret, fm etter at Stortinget har behandlet oppdrettsmel- dingen som kommer i v&. Dette opp- lyste fiskeriminister Bjarne Merk Eidem

p& fiskeoppdretterne sitt bmmte i

Haugesund 25-27 mars. Etter det Fiskets Gang erfarer kan det da neppe Mi noen ny konsesjonsrunde i &r.

Regjeringen vil satse pb b fb flere kvinner inn i ansvarlige jobber i fiske- oppdrett, for slik pb mivirke det &- ende kvinneunderskuddet og fraflyttin- gen fra kysten av Nord-Norge. Msrk Eidem msker en holdningsendring, bort fra m t e r e t i fiskerinæringen der kvinner stort sett er i underordnet deMdwbeid. Foredraget til fiskerimi- nisteren ble svært godt mottatt av oppdretterne. M0rk Eidem slo fast at konsesjonsordningen skai oppretthol-

l des, men at situasjonen er totalt for- andret i forbold til da loven ble vedtatt i 85. Det vil bli lagt ctPme vekt på faglig kompetanse, og Finnmark og Nord- Troms skal prioriteres ytterligere.

Statsraiden signaliserte at det kan være aktuelt med spesielle virkemidler for b motvirke de vanskene Finnmark har

som

oppdrettsiyike. Han opplyste at ved Asskiftet var 32 av de 35

anleggene

som

til da hadde fbtt konse- sjon kommet i drift. Fra salen ble det hevdet at bare 10 av 40 suin har fbtt konsesjon i Finnmark har f&ti DU- finansieting, mens de andre har fatt SA haye krav til egenkapctal at de neppe kommer i gang.

Bjarne Mwk E ivarslet videre at det vil komme forslag

om

et saksbe- handlingsgebyr, for

A

sile ut useri0se sakere som belaster systemet i ali for stor grad. Dette mener oppdretterne er en l i lettvint Iming, de vil i tilfelle ha bort andre gebyrer av tilsvarende starr- else.

De etablerte prioriteres

Langt mer fomiayd var landsmatet med forsikringen om at de etablerte opp dretterne skel prioriteres. Dette skal gjelde tkide rettledningstjenesten, ve- terinærtjenesten, og de skal W faste- retten til valg av l e d i bkalieter.

Mark E i m tror utenlandsetable- ringene hadde kommet uansett. og han sl& fast at oppdrettsnæringen fortsatt skal være en kystnæring med sterk tilknytning til kystens beboere.

h m t e t fikk ikke noe svar på utspil- let om b utvide konsesjonene ti l 12.000

kbm. Fiskeriministeren opplyste at det ahides med b finne ut mer

om

sammenhengen mellom anleggenes stenelse, lokalitet og 8konomi. Han pekte på et stort behov for 8kotogiske- undersakelser av de aktuelle kyst- omradene.

Arbeidet med b opprette oppdretts- frie soner langs kysten fikk hard med- fart av mange talere. Merk Eidern sa i talen sin at forskningsprosjektet om havbeiting pA laks (til 180 mill. over en 10-brs periode) vil gi et bedre grunnlag for forvaltningen av bAde vill og utsatt laks.

-

Det er bare begynnelsen vi har sett, sa Bjarne Mwk Eidem til oppdret- terne. Han har vyene i behold, og pekte

p& muligheten for produksjon av laks i

vill tiistand.

-

^{Fwst om en del Ar vil} vi vite om dette er lmnsomt b satse pA, og

om

ringen pil den milten kan sluttes tilbake til de tradiionelle fiskerier, sa fiskerimi- nisteren.

FWæhhkier Bjarne Mark Eidem (i midm), vkcr a m w d e h n w t m s fmrer Otw Svcndscn (tv.) og avtropp ende fonnann i oppdrettmforeningan, AndrresBiom,athanhartaketpBRdc

(Fm: Harald NordDakken. Hsigesuids A&.)

F.G. nr. 718 uke 15,1987

257

Ssknadsbunkene ^skal utryddes

Innen ^1. juli skal Fiskeridirektoratet være Wsuget for havbruks- saknader.

-

Alle uekspederte caknader skal ut av huset. Dette M e t gav assisterende fiskeridirekbar Torben Foss pA aimw tet til Norske Fiskeoppdretteres Fore- ning, som nyleg ble avholdt i Hauge- sund. Foss la til at han ikke kan svare for saknader

som

ligger i andre offentli- ge kontor.

I et foredrag pil airsmetet stilte Tor- ben Foss siporsmailet: Skal Fiskeridi- rektoratet være et serviceorgan for oppdrettsnæringen? Svaret var et ube- tinget ja, direktoratet vil ikke bare for- valte denne nye næringen.

-

Vi skal gi rettledning, og vi skai b i r a til ai lase en rekke byggende oppgaver, sa Foss.

-

Hva blir de viktigste oppgavene fremover?

-

Først og fremst rna vi samle kreftene mot Hia-sjuken. sier Torben Foss til Fiskets Gang. Pai Arsmtatet la professor Tore HAstein fram resuitater fra forsakene med vaksinering mot Hitra-sjuke. Tallene var nedslaiende,

Svein Vik-Mo (38) fra Matre i Nordhold- land er valgt til ny formann i Norske Fiskeoppdretteres Forening, etter An- dreas Blom. Svein Vik-Mo driver setie- fisk- og stamfiskanlegg like ved for- s a k s s t m i Matre. Han er sviger- m n til Erling Osland, en av de virkeli- ge veteranene i næringa.

Men seg i det nye siyret har har Helge Johnsen som nesffomiann, og styremedlemmene Daniel CtPde og Nils Solheim. Nils Taranger bie valgt til ordfrnr for det neste aimwtet.

som

eiier endringer i vedtektene vil b e d av et iepresentantskap pA 70 utserr dinger.

Sivert

Grsntveclt, Ansnes, er gjefk valgt somslyreformann i Fiskeoppdret-

ternes

Salgclag

A k

Jostein Misje.

Sotra.ervaigttilnyttstyremediemm

eiter

Thor bhwkkei.

virkningen ser

ut

til d variere fra nær- mest O til rundt .l 0% mindre W l q h e t med vaksinering. Foss

sier

at resul- tatene er Wigere enn han hadde

*t-

Det neste innsatcomraidet Torben Foss trekker

fram

er konttollsiden.

-

Jeg registrere med tiifredshet at oppdrettmm understreker k v a i i i

som

nekkeien til suksess. Vi har hatt et offentlig kontrollverk siden =&ra, det- te m6 fortsatt være det sentrale sat- singsomddet i omsetningen av opp- drettcprodukter.

Torben Foss opplyste i Haugesund at kvaliteskontrollen for skjell nai skal organiseres skikkelig. Hittil har den gjerne W t t ved at oppdretteren har gitt venner og kjente en vareprave, og 4 har ringt neste morgen for d h0re om det ctår til .li...

Ny

seknedsbelge?

Etter fiere

air

med oppunder 4000 havbrukswknader Atig har direktora- tet kunnet trekke pusten. Foss tror at det stacste presset er i ferd med ai avta.

Pai Arcmprtet i Haugesund ble det stil!

sp0rsmU ved om uividing av konse- sjonsvoiurnet vil lage et nytt s0knads- kaos.

-Jeg fonitsetter at det mskelige Mir vurdert opp mot det mulige, sier Foss til Fiskets Gang. Han ser store rettsikker- hetsproblem i den situasjonen som har vært, ved at de mist ressurssterke og mest tUmodiige ofte har ventet lenger enn de mest pAgaiende &erne.

Det fjerde innsatsomraidet er nye arter. Torben Foss understreker Hav- forskningsinstituttet's helt sentrale roile i det videre arbeidet med ai klargjere nye arter for oppdreit.

-

Med all denne satsingen p& hav- bruk. frykter du en konflikt mellom fiskere og havbrukere

om

kapasiteten til direktoratet?

-

Jeg har ikke opplevd dette

som

noe problem. N3 har vi i tillegg skilt oppdrettsnæringen ut med egne konto- r q jeg ser ingen fare for konflikt her.

k8oppd& Forening. Til v6nrtie ny- vakt famn Svain Vik* (38) ira Mat-

i m h o r d w , ti1 heyre

-*-

rata# Paul Torgnes (32) fra BFpmy-

sund.

258

F.G. nr. 7B uke 15.1987

giskets Gang

Planlegging av påskemenyen i l~ypa!

*Vi må vel ta med en fiskemiddag*.

Det var nok en vanlig kommentar når påskemenyen ble planlagt ai gamle dager*. Men det var far, slik er det ikke nå! Nå er det heller omvendt, det er

t fisk som utgjar starstedelen av påske- menyen for mange. Vi har lært å tilberede fisken bedre, vi er opptatt av riktig ernæring og i stelle pent med hjertet v&, ungene er glad i fisk og fiskemat - og vi ensker etter en phke- ferie å være penere og slankere. mere opplagte og lystne på en deilig vik.

Derfor, la fisk dominere påskemenyen, om du er 18ypefantom eller koser deg hjemme.

Dersom du tilbringer påsken på hytta vil du sikkert gjerne ha lettvinte milti- der.

Har

du ikke fryser, kan du grave ned frossen fisk i snBen. Eller du kan satse på mkt fisk i flere varianter, f.eks.

'

makreil, sild, arret, laks eller kolje.

Filet av fersk eller lettsaltet fisk far vi med til bruk en av de farste dagene.

Oppbevares den kjalig, holder den seg

bra. Husk på å lage en krukke med god kryddersild til påskefrokosten.

Sammen med egg og grovt brBd blir det gjeme feriefrokostens favorittpålegg.

For å hjelpe deg med planleggingen av påskemenyen har Opplysningsutval- get for Fisk utarbeidet falgende o p p skrifter:

Pdskens favorin h. porsjon:

200 g rakt laks (arret, makrell, sild) 1-2 egg

1-2 ss vann (flate, melk) 1 kn.odd salt

2 ts hakket gresslak (fersk eller tarket) 1 stor potet

2 ss mmme

Bak potetene i stekeovnen ved 225 grader C i ca. 1 time. Anrett skiver av mkt fisk p i et fat sammen med egger*

re. Server bakte poteter og ramme ved siden av. Grovt br8d smaker ogsl godt til.

Silkekrukken 8 kryddersildfileter

1 lek (helst mi) 1 purre

112

-

1 sitron

10 hele allehåndekom 2 il2 dl vann

2 dl edik 7%

10 hele nellik 1 laurbærblad 2 dl sukker

Vann ut filetene hvis de er for salte.

Skjær dem i 2 cm brede biter. Skjær Iak, purre og sitron i tynne skiver.

Knus allehinden. Legg sild lagvis med lak, purre, sitron og allehånde i en krukke eller glass. Kok opp' vann.

nellik, laurbærblad, eddik og sukker.

Avkjl og hell laken over silda.

Hva er vcl h t s kanskje hyggeligste frok- kryddenild,

w

^og grovt ksd?Fiskhersrp8dranlii,omduerpB qaiki dkr koser deg hjemme.

F.G. nr. 718 uke 15.1987

259

Påskens luksusfar (4 porsjoner) 800 g fiskefilet (torsk, steinbit, raispet- te e1.a.)

1 liten ts salt 1 liten boks asparges 100 g rensede reker 2 dl erter

Hvit' saus:

(35 g margaridsmør) 25 g hvetemel 2 dl fiskekraft ca. 3 dl flstemelk 2 eggeplommer

litt lys vin eller sitronsaft

Del fiskefiletene i porsjonsstykker.

Kok opp 1 dl vann og 1 ss margarid sm0r i en lav kjele eller panne med lokk. Legg fisken i og dryss salt over.

Legg lokket på. La dette trekke ved svak varme til fisken er kokt. Lag en lys saus,

mr

eggeplommene forsiktig inn og smak til med vin eller sitronsaft.

Legg fisken sammen med avrent aspar- ges, varme reker og erter i et varmt fat.

Hell over sausen og pynt med rekene.

Server poteter eller ris til.

Pdskens lettvinte fiskesuppe 1 pose fiskesuppe

400 g fiskefilet (sei, torsk, steinbit) 10 hakket purre eller 1 liten pk.

dypfryste erter og litt rensede reker (dypfryste eller i lake)

hvitvin

-

^flate.

Kok fiskesuppen etter anvisning på pakken. Kok med hakket purre. Skjær fisken i litt store terninger og legg den i den ferdig kokte suppen. La fisken trekke i noen minutter til den er kokt.

Smak gjeme til suppen og server den nylaget med grovt b r d eller rundstyk- ker til.

Fkk _{i folie,} porsjonspakker Pr. porsjon:

200-250 g fisk i skiver eller fiskefilet.

fersk eller dypfryst (Torsk. sei, ørret eller annen fisk)

salt dill

gressløklhakket paprikajpurre eller an- _. ~

dre grønnsaker.

Smsr et stykke aluminiumfolie og legg fisken pi. Dryss på salt og krydder ogleller legg ved hakkede grønnsaker.

Pakk folien ten rundt fisken og legg pakken i stekeovnspannen. Sett den inn ved 200 grader C og la den stå i ovnen til fisken er kokt, 20-30 rninut- ter. Server poteter og gjeme agurk eller bladsalat til. Disse fiskeoakkene kan også gjeme legges på grillen hvis været skulle friste til utegrilling.

Forsia ksf is ke etter makrell

I

^Med fotbehold om bevilgning av midler m k e r Fiskeridirekimen å inn98 avtale med 3 bater til fomksfiske etter makrell med drivgam i 2 uker fra ca. 27.4. d.å.

1)

Områder: Toningen-Lista, Lista-Jæren Rev, Jæren Rev-SkarvAg.

I

^{Skriftlig tilbud med} oppiysninger om farby, utstyr og leieforlangende basert p& fri olje og 50 % av fangst sendes Fiskeridirektoratet, postboks 185, 5001 Bergen innen 15.4. d.&.

Kontorsjef

Ved Fiskeridirektoratets administrasjonskoritor, Bergen. er ledig stilling

som

kontor!3jef.

Under kontoret herer intern administrasjon, budsjett, innkjep. sentral- arkiv, tekstsenter m.v.

Stillingen mskes besatt med -er med hayere utdannelse, fortrinns- vis jurist. sosial- eller s ~ b k o n o m som har administrativ erfaring.

Stillingen lennes etter I.tr. 31 i statens regulativ med kr 224.942,- pr.

Ar.

Fra h n e n trekkes pensjonsinnskudd til Statens pensjonskasce med kr 4.047,- pr. h.

Nærmere opplysninger gis ved kontorsjef Rolv Behrens, W.

(05) 20 00 70.

Saknad mrk. =33/87æ stiles til Det K o n g e l i Fiskeridepartement og sendes til Fiskeridirektraren, postboks 185. 5002 Bergen innen 1.5.87.

Konsulent (vikariat)

Ved Kontoret for rettledning og informasjon er det ledig vikariat som konsulent ⁱ 20 uker fra 4. mai 1987.

ArbeidsomrAdet er informasjon, særlig journalistisk arbeid med fagtidskriftet Fiskets Gang. saksbehandling m.v.

Det kreves journalistisk erfaring og gode sprAkkunskaper. Godt kjennskap til norsk fiskerinæring vil være en fordel.

Stillingen lmnes etter statens regulativ fra I.tr. 20-24 brutto pr. Br kr 141.042-kr 169.872 avhengig av tidligere praksis. Det trekkes 2% av bnitto lmn for lovbestemt medlemskap i Statens pensjonskasse.

Ved internt opprykk, blir det ledig tilsvarende vikariat som konsulent I.tr. 17-23, brutto kr. 124.4804~ 161.937. Det trekkes 2 % av brutto lmn for lovbestemt medlemskap i Statens pensjonskasse.

Interesserte sakere kan ta kontakt med kontorsjef Sgbjm Lomelde W. (05) 20 00 70 for nærmere opplysninger om stillingen.

Sekere ber opplyse om de er interessert i begge stillingene.

-ad mrk. a35/87* med kopier av vitnemal og attester sendes Fiieridirektoratet, 185, 5002 Bergen innen 27.4.1987.

w s k e t s Gang

Brisiing i _Nordsjsen og

av

Erling Bakken

Fiskeridirektoratets Havio-

1 1986 ble det fisket meget lie brisling i Nord-. Samlet fangst er beregnet til 17 000 tonn. Dette er 33 000 tonn mindre enn i 1985, og den laveste registrerte fangst siden 1950. St@rste- delen av fangsten i 1986.10 000 tonn, bie tait av Danmark i ornwet vest av'

dvs. 19SGbldassen. O-gruppe brislin-

gen

sto pelagisk og &meisen var spesielt lien. Det meste hadde middel- lengder pA 4-5 cm. Slik smBfallen

&syngei har i enkelte &r vært taHk særlig i 197980, men v a n l i er O-gruppe Mingen i november &8

cm

og mye stAr nær bunnen.

UbWem for brbliwfhkd i Vest- De W i e internasjonale ungfiskun- tiordem er reiatM lyta i 1987. demokelser i Nordsjeen viste og&

forekomster av 1986-arsklasse brisl- Jylland i fBrste halv&. I motsetning til

Wligere Ar var det liten fangst om M e n .

Det bie ikke tatt brislingfangster av m k e fiskere i Nordsjmn i 1986.

Mesteparten av Nordsjeen, dvs. omrh- det mellom 60" og 54' N, ble dekket av undersekelser med forskningsfatt0y8

ne

uG.0. Sarsæ og uUdjarn= i novem- ber 1986. Undersekelsene var i fercte rekke rettet mot sild, og

en

del kystnæ- re m W e r der brisling forekommer ble ilike dekket.

Undmdcelsene viste at brisling

forekom

hovedsakehg i den vestlige del av Nordsjeien,

sm

for 5PN. Den totale biomasse ble beregnet CI omlag 20 000 tonn. Nesten ait var Dgruppe,

ing. Undersekelsene ble foretatt i fm- ruar 1987, og da bie det funnet mest brisling i N o r d s j m sarrntre del, ved kysten av Danmark. Tyskland og Ned- erland. 1986-Brsklassen i denne undersekelsen var gjennomgt3ende 7.0-8.5

cm,

men en

d

her være oppmerksom

pa

at prmne med bunn- t&, og den gir antakelig ikke et repre- sentativt bilde av Asklassen som helhet.

Det beregnete indekset for styrken pA 1986-bsklascen ligger langt tt0yere enn i de foregiiende Ar, men ikke

d

hayt

som

i perioden 197G1981. Meng- den av eldre brisling er meget liten.

Alle resultater viser at den totale bestand av brisling i

- e m

_fortsatt

ligger et meget lavt nivA. Det fore

kommer ni3 (februar-mars 1987) nes- ten ikke brisling som er 2 Ar og eldre.

Det

som

finns av slik brisling st& i heit lokale omrader, mest i de stiwre eive buktene p4 Englands mkyst. Den 1

gr

gamle brislingen, 1986-aisklassen, er derimot mer tallrik enn foregaende grsklasser pA 1980-tallet.

Det ser derfor ut til at bestands- grunnlaget for fiske av brisling i Nord- sjeen i 1987 er bedret. Hvis vi fonitset- ter at rekrutteringsindeiget fra ungfisk- undersekelsene gir et riktig bilde av mengden 1986-hkiasse, og videre at fangstinnsatsen i 1987 blir omtrent

som

i Brene far, skulle totalfangsten av brisling fra iWd@m i 1987 kunne bli opp mot 50 000 tonn. Dette er omtrent en ttedobling i forhold til 1986, men bare 15 % av fangstniiBet i perioden 1977-81.

Vestlandet

Havforskningsinstituttet har gjennom en W e foretatt undedelser i fjordene i Vest-Norge om hasten, M.a.

for B kartlegge utbredelse og mengde av Arsyngel av brisling. En slik under- sekelse ble og& utfnwt i 1986, etter samme mmster og med samme meto- dikk som i tidligere ar. Dette er beskre- vet i fjorhets rapport, publisert i Fiskets Gang nr. 9, 1986.

Denne rapporten omtalte utsiktene for brislingfisket i fjordene pB Vestlan- det i 1986, seil i forhold til tidligere Ar.

Utsiktene for fisket i 1986 var vurdert som d W i . Med unntak av Trond- heimstjorden var bestandsgrunnlaget gjennomgBeiende svakere enn for fore

&ende sesong i alle fjordomrkiene mellom Stavanger og Trondheim. For fprdene =r for Stadt var den beregne- te, samlete mengdeindeks bare 10-1 5

% av tilsvarende indeks for foregkuk Ar.

Det viste seg at disse prognosene

sio

til. Brislingfisket i 1986 i Vestlands- fjordene ble meget M g , mens det i Trondheimsfjorden var bedre. I fdge

F.G. nr. 718 uke 15.1987

261