36. årg. Bergen, Torsdag 7. desember 1950. Nr. 49

l •

Utgiff av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

36. årg. Bergen, Torsdag 7. desember 1950. Nr. 49

A bon nem e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 2. desember.

Værforholdene i uken som endte 2. desember var ustadige og til delvis hindring for fisket. Sildefisket i de tre norlige fylker og i Trøndelag var noe hemmet av været, og tilgangen på sild ujevn.

Bankfisket for Møre var smått storparten av uken. Det er blitt tatt tildels gode pigghåfangster. Seifisket med garn i Vesterålen er høyst ujevnt. I Finnmark har fisket hatt en bra uke tiltross for endel ruske- vær. Rusefisket på strekningen Helgeland- Smøla og fisket langs kysten forøvrig har hatt et etter værforhold og årstid normalt utbytte. Om hummerfisket

i

Rogaland, som begynte 1. desember, meldes at fangstene har vært bra.

Sildefisket:

Fi,sket i Nord-Norge V<llr noe værhindre:t i siste ul<1e. De:t ·synes å være meget !Sild rt:il .stede, n1en den står dypt.

Ukefang~sten i

Finnmark var på 8230 hl, hvorav

fisl~et

på Laks,efjord 300, Kobibefjord, MåsØy 3950, Ryggefjord, Mås·Øy 700, Repparfjord 660, Kåfj or1d, Rafsihotn og Bekkarfj,ord ·samtlige i Alta henho1dsvi•s 70, 1600 og 950 hl. I Troms ble det f.isket 15 630 hl, hvo,r.av på I(v.enangen 2150, Nord- reisa 1450, Lyngen 6460, Ulsfjord 400, Kalfjord, TromsØys1und 100, Mala:ng;en 200, DyrØ)Ilsundet 4310, Toppsundet v1ed Hanstad 560 hl. Bortsett fra si·stnevnte fangs:t, .som !ble lev·er.t t·il hermetikk, er

~:a·mtlige

fangs:ter i F)nnmark og Troms levert til sildolje. I NorcUand var

ukefang~sten

23 010 hl, hvorav på Herj angen .200, EicLs,fj 01rd, V1eS1terålen 1250, Helgelarrcl 21 560 hl. Silden på Eidsfj ord var agnvare, likeledes betydelige deler av Hdgelands-

"fangsten. På Helgeland, blant annet i Ursfjor.d har det også vært 'bra (bilgang på mu·ssa <til henue:tikk. I

Nord-TrØndelag har elet i uken vær:t fisket 1240 hl

1

RØ·rvikmnrådet. Samlet ukefangst i Nord-N.or.ge hl]r de,rmed 48 110 hl.

I SØr-TrØndelag foregikk det fi1ske ved Hom·md- vika. Ukefangsten

.i

distriktet Buholmsråsa-Stad var 3815 bJl, hvorav 1til eksport 100, hermetikk 3635 og agn 80 hl. sør for .Srt:ad var ukefangsten 1334 hl småsil1d, hvorav 1328 hl til hermebikk

og 6 hl til agn.

Pr. 25. noven1her er det fisket 282 483 hl fe:t-

og

forÆctJng.stsild, hvorav 'saltet 62 678, hermetikk 2958, sildolje 174218, agn 31641 hl møt

i

fjor: 211781 -· 39 262- 903 - 74.299- 36 521. Arv småsild er dle't fisket 546 255 :hl, hvorav 1satltet 10 182, hen11e- tikk 154 557, sildol}e 328 708, agn 32 215 hl mot

i

fjor henholdsvis: 673 200 - 6716 - 125 958 - 501 220 - 22 750.

Hrislingfis,cet:

Det har vær.t tat't en del notfangslier forskj'elllige

steder

i

Oslofjorden, hvor det er :blitt levert 3200 ·skj.

Nr. 49, 7. desember 1950

til ansjos. Det er t1å i alt oJPpfisket 323 483

:S'kj. bris-

ling, hvorav 287 827 skj. .til hermetikk og 3 5 706

·sk j. •til ansjos.

Ranl?fis!?et:

På MØre bLe dlet ila:ndhrakrt en del •fisk i

begynnel- sen av ·ul(len, men senerehen var f•i1sket værhindret og ubetydelig. Ukefangsten ·oppgis ti1l 242 'tonn, hvorav 13 tonn torsk, 38 tonn S!ei, 30 tonn lange, 23 tonn bro·sme, 3 tonn hyse, 52 tonn kveite, 8 .tonn skart:e, 31 tonn hå san']t ;Skal1dyr.

En del av .båtene fra

^Jo.!J ålØ:yontrådet kom inn med

gode fangster av pigghå f,ra Shetland. Samlet uke- fangst var på 188 tonn, hvorav 168 tonn pigghå, 7 tonn ·s·ei, 9 tonn l<llnge, 3,4 tonn bro•sme 10g 0,3 tonn kveite.

Se1}isket med garn i Vesterålen:

For Ytt.tereggaværene StraunTsj·Øen, Hovden og .Jennska·ret i BØ 111eldes det om ·seifangs:ter på garn fra ganske lite til 3000

•kg, altså hØystt ujevnt. . Det clelt<llr l O far,tØyer. Andenes mdder om til dels dår-

lige, hØyst ujevne ·seifangis:ter. Den 4. des:etnber 1ble

·det trrnkket 3-4 netter·s .garn med fangster på 200 :til 4800 kg.

I

.uken ble det

inn'bra.l~t

96,2 tonn s·ei, l tonn ikverte og l tonn annen fisk. Leverutbyttet var på· 147 hl, rogrnu:tbyttet på 17 hl.

Tro11lsØ:

Det meldes om en ·ulrefangst på 9,5 tonn, hvorav 2,5 tonn

~torsk,

3 tonn hyse og 3 tonn kveite.

JliJtn1'1W1'k:

Dett var en del ruslævær i

^•s·~st·e

uke, men

^t~iltross

f,or dette en betyrde1ig Økning i fiskeparHe't. Ba11krfa.ng- stene var bra med om lag 300 kg pr. 1000 aJngler, og fisket .i 1baklmn Øker på. Ukefangs:ten oppgi.s til 2581 tonn tn.ot 2048 tom1 uken fØr. Av

^fis~en

nevnes 1373 tonn trorsk (salitet 711, heng•t 162, i·set 334, rfilet 130), 1031 tonn hys·e (iset 901,

HLet

62, hengt 47), sei 59 :tonn, !brosme 13 tonn, kveite 61 tonn, flyndre 11 tonn, steinbit 11 ·tonn, uer 5 tonn, blåkv.eite 16 tonn.

I fisket deltar det 427 fa11tØyer med 2427 fi·sker.e. I alt er det i år i F.innmark oppHsket 83 383 tonn fi·sk

(i

,fjor 81340), produse,r•t 29830 hl tran (27936).

Fisket for ^øvn:g:

Rusefisket har hætt et normalt forlØp. I uken 1ble elet fra s,trekningen Helgeland-SmØla :tran,sportert til 1\IIosjØen 8000 kg levende torsk, Trondheitn 30 000

kg, Bergen 14 000 kg. EU fartØy ankom til Oslo med 18 000 kg og ett ventes dertil 7. desember med ca. 15 000 kg. Om

fis~l~et

for Stavanger mddes at dette :holder seg ganske bra.

I

uken ble det· tilfØrt . 30 000 kg av de vanlige sonter, n1est sei, lyr, .torsk

og hyse. Skag;erakkysten har og.så forholdsvis bra

fiske med ukefangs·t på 35-40 000 kg, hvorav mest lyr og torsk.

Slwlldyr:

Av reker ble Skagerakkysten i ·siste uke tiltfØrt 12 000 kg. Pri·se111 ·er nå vel 3 kr·oner pr. kg. MØre hadde 600 kg og TromsØ 700 kg.

I

TromsØ var pri- sen kr. 3. Hwnmerfisket ·i Rogaland norde11lfor Sokn- clal .og Eigersund herreder begynte l. desemlbe'l".

Fi:sket si·es å ha vær:t

^1br~a

med fangster på 1/z-1 hum- mer pr. :teine, dog med noe vanskelige drift·sforhold på utsatte 'Steder.

Omsetnin~en

går livlig til 9 kr.

pr. kg. til fis,ker.

I

andre distrilmer er humnredisket i avtælmnde.

MØr~e

mdder imidlertid om ukei'ilgang på 7900 kg (.inkluderer også månedsmelding for ett distrikt). Krabbefisket er praktisk talt avsluttet.

n

åbrandfisket:

D·et har vært litt

¹

bedre driftsn1uligheter.

I

uken kom det inn 12 båter 1ned fangster på 300 til 5500 kg tilsan1men med 2.1 000 kg.

Ilandbrakt iisk til Må l ø y og omegn i tiden ^l. januar -25. november 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Iset

l

^Saltet/

H~rme-!Hengtl

^Fiske-

hkk mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk

...

283 249 34 -

-

^-

Sei ... ¹)766 392 40 76 30 228

Lange ... 392 186 206

- -

^-

Brosme .... 194 120 74 - ^-

-

Hyse ... 118 118

-

^-

-

^--

Kveite ... 94 94 - ^-

-

^-

Gullflyndre 3 3 - -

- -

Skate ... 9 9 -

-

^-

-

Annen fisk. 2 2

-

^{- - -}

Størje

...

^{165 165 - - -}

-

Håbrand ... 56 56

-

^-

-

^-

Pigghå ... 4 897 4647

- -

^{- 250}

Hummer ... 22 20 - 2

- -

Reker ... 6 6

- - - -

Krabbe ... 22

-

^{- 22}

-

^-

~-- - - -^-~ - - I alt 7 029 6 067 354 100 30 478

1) Herav 79 tonn levende.

F e t s i l d o g s m å s i l d f i s k e

t

¹

f

1 --2 5 j 1 1 1 9 5 O.

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-Stad Siad -Rogaland Samlet fangst Fetsild¹⁾ Småsild Fetsild¹⁾

hl hl hl

Fersk eksport ... -

-

⁴¹⁵

S~ltet ... ^{60 771 9 295 1405}

Hermetikk ... '. 695 Fabrikksild ... ^{152 549} Agn ... ^{12 625} Fersk innenlands ... ^{2 006} Total ²²⁸ 646

1) Inkluderer forfangstsild.

Ny

skotsk lakselov.

l

19 602 287 084 12 211 496 328 688

Ut-

landet.

l 881 21651 12 638 l 738 39 728

Der er nylig utferdiget en ny skotsk lakselov, som er betydelig strengere enn den tidlig·.ere. Ul'Ovlig fiske med garn, dynamitt, gift og elektris·ke instrumenter vil ved fØr- ste: gangs forseelse medfØre ileggelsen av en bot på :E 50 e11er 3 måneders fengsel. V ed annen gang.s forseelse kan det ved forelegg idØmmes :E 100 og hvis anklage ueferdiges opp til :E 500 og to års fengsel eller beg;ge deler. De nye .straffe:bestemmelser er særskilt myntet mo,t bander, som har operert i skotsl~e farvann. Den »alminneli.g« stang-tjufisker får en bot på :E 10.-.

Den nye lov fØlger nØye betenkningene i Maconochie- rapporten, og omJatter særskilt ransaking.sfullmakt for fiskeriforva.lterne og politiet. Alle pakninger av laks ^og Ørret .som sencle.s skal tycleli.g merkes som sådanne. Ved siden av de bØter som ilegg·es kan alle redskaper innbefat- tet kjØretØyer inndras ved dom.

En ytterligere forholdsregel er en utvidelse av ukefred- ningen for laksefisket.· Ukefredningen Økes unntatt for fiske med stang og snØre ,fra 36 timer til 48 timer å regne fra lØrdag morgen kl. 6. Ønskeli-gheten av denne bestem- melse kan diskuteres, men Scottish Office ser .seg på dette punkt stØttet av de.t vitens•kapelige !bevismateriale. (The Fishing Ne·ws 25. november 1950).

Småsild Fetsild¹⁾ Småsild Fetsildl) Småsild

hl hl hl hl hl

4 607 2 054 9 954 ² 469 14 Sul

281 502 606 62 678 10182

89 702 382 45 253 2 958 154 557

35 934 18 5 690 174 218 328 708

l

^{18 740 6 378 1264 31 641 32 215}

1430 4775 4106 8 519 6 032

150 694 14109 66 873 282 483 546 255

De stØrste fangstene var på noen ^&å ganger 10 kasser.

Senere forsØkte flåten seg lenger sØr ved Koppargrunn, men der fantes de.t overhode ikbe sikl. Omkring midten av måneden for.sØkte noen lag seg utfor :Måseskjær, men da vinden fri.sket ble fisJcet umuliggjort. N aen dager .senere kom imidlert~d både nØtene og flytetrålbåter i fangst på dette område. Silden var imidlertid temmelig oppblandet med småfallen, hvorfor hovedmengden av .de.t ilandbrakte bl.e av 2 . . og 3. sortering. Det var båter som ,fikk opptil 5- 600 kasser.

Trålfi·sket etter brisling i Kattegat som har vært dårlig en tid, .slår nå bedre ,til. Brislingen har vært av fin kvalitet og et,terspØr.selen helst god. Også en del flytetråJbåter har gått inn for fangst av briSJling ^og derved er fangstene enkelte daJger :blitt betraktelige. Fisket med ,fly.ttrål har den fordel at :brislingen blir r.en.ere ^og lettere å r·ense for skrap- fisk av for.s•kjellig slag .

Brisling-nØtene har ikke kunnet utrette noe stØrre den senere tid, liksom notfisl<:e.t etter bristling i det store hele betegnes som feilslått.

Trål- og snurrevadfisket etter vanUge fiskeslag fore,g·år med en for årstiden vanlig deltakelse. Enkelte båter får gode fangs,ter, men i det hele er 1fisket middeln1ådig. Etter- spØrselen har vær.t ,god. N aen båter har tross den langt fremskredne år.stid levert sine fangster i Storbritannia.

Prisene har vær,t gode.

Rekefisket har nesten nådd· bunnrekord de siste ukene.

Især er dette tilfellet for fiskerne i det midtre BohusJen, men det klages og.så fra nordre Bohuslen. Hummerfisket anses nå som ·avsluttet med et utbytte, som ikke svarte til forventningene.

Svensk fiskerioversikt.

Potugisiske sardiner til Vest- Tyskland.

»Svenska Vås.tkustfiskaren« opplyser i sin utgave for 25. nov. at de .store siklenØtene viste seg på rfeltene fØrste gang i denne .sesong i annen uke av novem.ber. Ikke fullt l O bruk fra GØteborgs nordre skj æng.ård ,gjorde de fØr-s.te forsØk ved Uisi:i. Resultatet av fØrste fiskeuke ble skralt.

I ly av en ny handelsavtale mellom Portugal ^og den vesttyske republikk skal Portuga:l .levere sardiner ^o.g annen fiskehermetikk til .en verdi av 2 mill. dollars ^og fiskeolje til en verdi av 150 000 dollars. Tyskland skal levere utstvr til fiskemelfabrikasjon til ·en verdi av 500 000 dollars. -(The Fishing Ne\vs 25. november 1950). .

Nr. 49, 7. desember 1950

Verdien av utførselen av fisk- og fiskeprodukter, hval- fangst og andre produkter av fangst i jan/:sept. 1950.

Sept.ber Jan.fsept.

Fisk og fiskeprodukter ^{1950 1950}

Verdi Verdi

1000 kr, 1000 kr.

Sild og fisk ... . 26 600 222 320 Hermetikk ... . 11414 100 533 Dyriske f6rstoffer, unn tatt

hvalkjøttmel . . . . ... 3 992 51 047

Sjødyrlever, unntatt hval .. 2 64

Sildolje, rå ... . ^- l 009 Tran i alt ... . 9163 46 499 Polymisert og raffinert sjø-

dyrolje til matbruk (også

hval og sel) ... . 14 823 76141 Sulfonert sjødyrolje ... . 24 245

Fiskelim ... . 47 228

Fiskeguano ... . - 2

Rogn, saltet. . . . ... . 1196 5 139 Melke, silderisp o. a. p rod. 128 2 021

I alt 67 389 505 248

Hvalfangst:

H valkj øttmel. ... . ^{- 29}

Hvallever ... . 2 834

Hval, sperm. og bottlenose-

olje, rå ... . 105 30 904 Produkter av sperm. og

botlenoseolje ... . 592 5123 Herdet fett ... . 8 946 98 313

Degras ... .

-

³⁸

H valbarder ... .

-

⁴⁰

I alt 9 645 135 281

- - - - ---- --

865 7 291

122

o

Arets svenske Fladensildfiske.

IfØlge »Svenska V~istkusHiskar.en<< deltok elet i årets Fladensildfiske 272 motortrålere. Årets fØrste Flaclensilcl- fangst ble ilandhrakt den 15. juli. I ·slutten av juli ble det fart over fisket og tilfpr.slene steg etterhvert som deltakel- sen Øket. Da1gsrekorcl for ilandbrakt sild ble 25 000 kasser, som ble ilandbrakt den 21. august. Kort tid etter begynte det å gå .tilbake .med rfisket hovedsakelig på grunn av urolige 'ærforholcl. Alt i alt ble det i Sverige lever.t 1518 fangster.

Silden var hele tiden stor og av fin kvalitet. Alt i alt hle det i Sverige levert 16 450 tonn, hvorav 14 460 tonn fer.sk iset var·e og 1990 tonn sjpsaltet sild. FØrstehåndsver- dien av silden bEr 6,1 mill. sv. kr. mot 5,5 mill. i 1949, 7,8 mill. i 1948 og 6,8 mill. i 1947.

Fladenfisket er sterkt avhengig av mulighetene for sal-

ting. Interessen blant salterne steg merkbart, ela det stod klart for alle at islands.sildfisket hadde slått Æeil. Salteriene har for egen re,gning kjØpt 5840 tonn sild og V~istkustfisk

har kjØpt e,ller overtatt 7110 tonn. Som fersksild .er elet blitt solgt 2260 tonn. 1\!Io.t .slutten av sesongen kjØp.te også her- metikkfabrikkene sild, nemlig tils. 1160 tonn.

Gjennomsnittsprisen pr. kg på årets sikl ble 37,9 (sv.) Øre pr. leg, mot 36,4 9Jre i 1949, 45 Øre i 1948 og 37,6 Øre i 1947. Dette gj.elcler ved .salg i svensk havn av fersk vare.

Gjennomsnittsprisen på sjj6salte.t sild var 45 pre. Den vir- kelige inntekt pr. fisker ligger imidlertid lavere enn i 1949 til dels på grunn av Økede omkostninger, men også på grunn av at miclclelfangsten pr. tur hg1ger lavere. Gjennomsnitts- fangsten pr. tur ligger på 240 kasser mot 286 i fjor og gjennomsnittsverdiene pr. tur på 4100 kroner mot 4700 kroner i fjor.

Svenslce fiskere har dessuten i Danmark levert 3000 tonn flaclensilcl til en ver~di av 1,3 mil.I. kroner. I Vesttysk- land er det blitt levert direkte fra feltet 1000 ,tonn til en verdi av 430 000 .sv. kroner fordelt på 37 turer.

Betydehge mengder av den av Vastkustfisk produserte saltsild vil bli levert til den ty.ske Østsone i henhold til en nylig avsluttet handelsavtak

N eclenfor .fØlger en oppgave over fangsten og anvendel- sen pr. måned alt.

Måned Solgt fersk Salteri er Hermetikk

kg kg kg

Juli

..

228 830 460 660

Augist 659 515 2 077 668 252 405

September 1.076 345 2 767 167 742 140

Oktober

..

302 520 539 005 172 395

To.ta.l 2 267 210 5 844 500 1166 940 Man ed Viistkystfisk Eksport Styrtet Total

kg kg kg kg

Tuli . .

..

296 370 6 525 315 992 700

August .. 5 418 195 5 445 8 413 228

.September l 320 120 44 415 135 5 950 322

Oktober

..

76 950 9 720 1100 590

Tota17111635 50 940 15 615 16 456 840 Sildefisket fra East-Anglia.

I »Fish Trades Gazette« for 25. november opplyses det"

at det mandag 20. november var blitt ilanclbrakt sild til .en samlet verdi av :E 909 77 4 til Lo1vestoh og Yarmouth under

~rets sildefiske. l fjor på .samme .bel var verdien :E 884 352.

A rets fangstverdi fordeler seg· med :E 506 208 på Y armouth (i fjor 533 636) og :E 403 566 på Lowestoft (i fjor 350 716).

Ukens fangster for Lowestoft ble på 17 008 crans og to- talfangsten har nådd 130 379 crans mot 104 488 crans i fjor. Yarmo.uth hadde ukefangst .på 24 716 crans og har totalfangst på 173 148 cram mot 168 274 i fjor. Totalfang- sten i år blir 303 527 crans. Det er ikke full oversikt over anvendelsen. Det foreligger opp.gaver over fordelingen på anv.enclelse av en fangstmengde på 267 041 crans som viser fØlgende: Hj emmemarkecle.t 65 543 crans, rØke rier 53 892 crans, hermetikkfabrikker 28 858 crans, ising for eksport 18 901 crans, salting 46 320 crans, olj.e og mel 53 527 crans.

Saltsildproduksjonen .pr. 18. november under dette fiske

opp,gis .til 63035 tnr. mot 117870 h1r. i fjor samtidig.

Ved årets produksjon faller 41105 tnr. på Yarmout<h og 21 930 tnr. på Lowestoft.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 18. november ble det ilandbrakt 49 650 tnr. fiskepakket saltsild og l 052 245 kg fer·sksilcl. Siden fiskets be.gynnelse har elet vært ilanclbrakt 763 750 tnr . .salt- si·ld mot 644 393 tnr. i fjor. Av årets fangster består 193 188 tnr. i matj<essilcl, 111 998 tnr. i fu11sild, 449 764 .tnr.

i steurharing og· 8 800 tnr. i ij.Je haring.

En sørafrikansk fis keriinstitusjon: Fisheries Development Corporation of Se uth A fri ca Limited.

I mel.lomkrigsperioclen lå SØrafrikasambandets fiskerier helt nede 1111ecl unntakelse av trålerfisket utenskjærs, som dekket det meste av landets ferskfiskforbruk, og fisket etter krebs innenskjærs, hv.orav elet ble pr.ocluseDt hermetisk krebs og frosne krebsehal.er for eksport.

I 1931 var det i drift 1134 ro- og seilbåter samt 307 mo- tOl·båter med 5000 fiskere fra de forskjeUige fi·skevær langs kysten. Fisk·erne levde for det meste et fattigsli.g liv med sterkt inns'krenkete inntekter, dårlige boligforhold o,g. under stort sent utilfrecls·stil.lende sosiale forhold. Det var helt umul,ig for dem å legge .seg .opp s.pm·emidler av de små inntektene;

de hadde .ikke adga·ng til å oppnå kreditlettelser, o,g-i tillegg hertil var havnene så utilstrekkelig beskyttet, at det,te .selv om kapital kunne reises, ville ha forhindret bruken av stØrre båter. Perioder som vel<'slet mellom styrtfangster og magre fan.gSJter, som ble iland brakte på i•solerte steder med be- groensete avsetningsmuligheter forverret det fluktuerende prisnivå.

I mellomkrigsper.ioden var flere komnrisjoner nedsatt f·or å undersØke fiskerinær.ingens sti.lling. Det ble anbefalt regjeringen å fonbeclre forholdene innen kystfisket. Under tiåret fØr den annen verdenskPigs utbrudd ble de1t satt i verk en havneutbyggingsplan. Over et tidsrom av 17 bud- sjettår (1931/32 - 1947/48) ble elet brukt en av re,gjerin- gen bevilget !SUm .på 593 000 sØrafrikanske pund på utbedrin- ger av di·sse havner. Planene som fremdeles er under ut- fØrelse fremmet uvtiklingen av den motordrevne fiskeflåte, som i 1940 talte 458 og i 1949 721 fartØyer.

Inntil 1940 hadde saltvannsfiskePiene vænt underlagt den provinssielle .achninistrasj on i de to mar•itime provinser, men gjennom Lov nr. 10 av 1940, ble praktisk tal1t samtlige disse lmmmersidle fisker·ier overfØrt til FiskePiavdelingens administrative overloeclelse (inntil ela hadde denne avdeling hare vært en b.iologi·sk forskningsavdeling sonterencle under Handel- og Industridepartementet).

I 1944 ble Lov nr. 44 vedta.ilt av den lovgivende forsam- ling. Hovedtingen ved denne lov er de paragrafer som gjel- eler opprettels·.en o,g formuleningen av hens·ikten med og n!ynclighetsområclet til et regjerings-beskyttet finansins,ti- tutt under navn »Fi·sher·ies Dev.elo.pment Corporation of South AfPica, Limitecl<<. Paragraf 3 i denne lov, som Ge- neralguvernØren sanl(!sj onerte den 6. juni 1944 fastsatte in- stitusj.onens måJl til fØlgende:

a) å opprette .og bestyre samt å .lette eller være behjelpe- lig med å danne el.ler bestyre t.iltak til fremme av, regule- ring av eller bedre organisasjonen av fisket eller !Salget av

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden

l. november. 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l Saltet/

H~fi~e-/Heng~~

^Fiske-

Iset mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk¹)

...

2 177 1559 612 6 - - Sei ... ²)9 330 3 134 1676 106 3 749 661 Lange ... 4 587 726 3 861 - - -

Blålange ... 190 5 185

-

^{- -}

Lyr ... ^{62 62 - -} -

-

Brosme ... l 819 332 1478 - 9

-

Hyse ... ^{815 813 l l} - -

Kveite ... ³)2 258 2 258 - - -

-

Gullfl., rødsp ... 28 28 - - - -

Smørflyndre ... 32 32 - - - -

Steinbit ... 9 9 -

-

^{- -}

Skate og rokke 454 453 - - - l

Annen fisk .... 136 135 - -

-

^l

Håbrand ... 402 401 -

-

^{- l}

Pigghå ... l 505 1416 -

-

^{- 89}

Makrellstørje .. ⁴)832 800 - 32 ^-

-

Hummer ... 155 147 - 8 - -

Reker

...

^{50 50 -} -- ^-

-

Krabbe

...

⁴⁹⁴ _{- - -}²⁰ - - - -

-

⁴⁷⁴ - - -^{- --~ -}

I alt 25 335 12 380 7 813 627 3 762 753 Herav til:

Ålesund ... 11984 6 769 4922 130 163 - Kristiansund N. 2163 l 787 316 51 9 - Smøla ... 1532 291 46 63 1121 11

Bud-Hustad 692 344 292 28 23 5

Ona-Bjørnsund 696 324 372 -

-

^-

Bremsnes

...

^{3 165 532 212 80 1633 708}

Haram ... 440 166 35 229 10

-

Søre Sunnmøre 3 218 1420 1588 45 165

-

Grip ... 554 221 - l 332

-

Kornstad ... 891 526 30 - 306 29

Lever 7 600 hl, rogn 77 hl.

1) Ålesund utenom oppsynstiden. 2) Herav 370 tonn levende og 123 tonn på fryseri. ³⁾ Herav 158 tonn på fryseri•

) Herav 100 tonn på fryseri.

fisk, .samt [t finansiere eller å lette eller medvirke til å finansiere ·sådanne. til1tak med den fo.rutsetning at ·ethvert .sådant tiltak for :sa,lg av fisk måtte kunne ·arrangere salget av f.isk gjennom institusjonen på vegne av f,iske.re.

b) å dr.ive forretningsmes.s·i,g kjØp, salg, fremst·iUing o:g omsetning av fisk, fisl(je:pr.odukter .og sjØ~planter (tang) samt fabrikasjon av 1·iskeproclukter og proclul<lter helt eller delvis utvunnet av tang (,sjØplanter) samt fiskdmming.

c) med samtykke av GeneralguvernØren å kjØ,pe eUer på a·nnen måte erverve o.g besitte aksj.er eller obligasjoner eller såkkerheter i alle slags selskaper beskjeft~get med {angst av fisk eller som har mål som hel.t el.ler delv·is er liknende de i 1punkt b) beskrevne.

d) med god·kj ennelse av statsråden å opprette eller dPive, eller være behje.l•pel·ig med å opprette el.ler å drive gjen- sidige velgj Ørenhets- og medisinsk·e v.elgj Ørenhetsselskaper, sports- og underholdningsforeninger, sosiale khJJbber, bybo-

Nr. 49, 7. desember 1950 Fisk brakt i ]and til 2. desember 1950.

Finnmark tiden 1. januar

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og / Filet

l

Saltet/Hengt/ Fiske-

frosset mel

tonn tonn tonn tonn l tonn tonn Torsk ... 39 514 3 262 ⁴)492 17 934 ¹⁾ 17 826

Hyse ... 8 476 7 2B ⁵)316 42 875 - Sei ... 27 712 ³)2 672 182 5 383 12 530, 6 945

Brosme

...

³⁹⁹

-

^{- 110 289 -}

Kveite ... l 222 1208 14 ^- - -

Blåkveite .. 280 ²)274 6 - ^- -

Flyndre .... 610 610 - - - -

Uer ... 707 95 - 6 - 606

Steinbit .... 4463 2 636 l 823 4 ^- -

- - - -- - -

I alt 83 383 18 000 2 833 23 479 31520 7 551 Leverkvantum 75 119 hl, utvunnet 29 830 hl damptran, 2030 hl seiolje. Rogn 3238 hl, hvorav saltet 2040 hl, iset 1162 hl og 36 hl fersk

1) Herav 581 tonn rotskjær.

3) Herav 17 tonn rundfrosset.

5) Herav 135 tonn frosset.

2) Herav 9 tonn frosset.

4) Herav 100 tonn frosset.

Ilandbrakt fisk til Troms ø november 1950.

Fiskesort Mengde Iset

tonn tonn

Torsk ... , .... 480 147 Sei ...

...

¹¹⁵ 14

Lange ... - -

Brosme ... 35 l

Hyse ' .

. . .

^.

.

^{. . ~ . . 360 245}

Kveite ... 60 60

Gullflyndre

...

⁴³ 43

Smørflyndre ... 9 9

Uer ... 99 ¹)89 Steinbit ... 81 6

Annen ... 16 16

Reker ... 221 221 I alt 1519 851

tiden l. januar-25.

Anvendelse

l

^Filet

l

Saltet !Hengt tonn tonn tonn

77 240 16

l 12 88

- - -

- 30 4

103 7 5

- - -

- ^-

-

- - -

lO ^- -

75 - -

- - -

-

-

^-

- - - -

266 289 113

493 hl lever og 122 hl rogn, hvorav 61 iset, 22 herme- tikk, 38 hl saltet.

1) Herav 2 tonn til hermetikk.

ligselskaper, egne-hjem tiltak, syke- og ,trygdekasser, pensj ans- og spareselskaper, varamagasiner, hospitaler herberger, restauranter og alle liknende foretakender, som inst,itusjo- nen måtte synes er tjenlige eller istand til å være tjen- hge for fiskere .... «

Para,gTafene 12 og 13 be<Stemmer at institusjonens aksjer skal bestå av to hovedserier.

l. Der skal utstedes 500 000 »A« aksjer hver på et

sØrafrikansk pund, som ska.I tegnes av generalguvernØren og :skal benyntes til de punktene a o,g b i paragraf 3 nevnte )'lye med.

2. Det skal også utstedes et ~antall »B«-aksjer på et pund hver som kan utlegges til ,tegning eller tildeling til ikke under par.i kur.s. Kapi,talen under »B<<-kasjene skal brukes til de fr·omål .som nevnes under b og c.

GeneralguvernØren skal i kraft av s·ine »A«-aksjer være berettiget til et antaU stemmer overstigende me.cl en det sam- lede antall stemmer som de Øvr·ige aksj.eei<ere har tnsammen.

Andre paragrafer i loven beskriver i detalj-er registre- ringsf.ullmaktene, beskikkelsen av styremedlemmer, låne- fullmaktene, regnskapsavleggelse og revisjon, bestemmel- ser om fortjenesten o,g annet.

I september 1949 var A-kapitalen inn:betaltt. Siden opp- retdsen for mer enn 5 år siden har institusjonen hruk't ca.

:E 230 000 1.v A-kapitalen til bol<igbygging for fiskere i for- skjellige strØk. Av samme kapital er elet blitt utlånt :E 65 000 1til fisker·e under institusjonens finansier,ingsplan for båt- bygging, og for dette belØp er det allerede blitt ti.lveiebrakt 31 motorfi.skdartf)yer beregnet for k;~s.tfiske.

Ins,titusj onens .ledere og; funksjonærer har uncler.sØkt spØrsmålet om teknisk opplæring av fiskere ,t.iHikemecl ut- v,ikling av Østensop:pclrett på passende steder. Insti,tusj.onen opptrer også som konsulta:tivt .organ med hensyn til utbe- eining av hskehavner for bevilgninger fra regjeringen samt når elet gj deler beskyt.tels.estiltak for f.iske- o1g krebsefore- komster, mulighetene til å res6tuere for hårdt beskat,tede krebsef.elt, og d<:s,pedmenter med nye fiskemetoder.

På de .omPåcler hvor »B«-kapitalen kan benytte1s har in- stitusjonen ha•tt en betydelig •innfly,telse gjennom fremskaf- felsen av kapital og gjennom utnevnelsen av s1tyrerepresen- tanter, hvilket har hat,t en stimulerende virkning for kyst-

f~slmt. I et dusin tilslutt•e.cle selskaper har elet av »B«-kapi1tal vært investert tilsammen mer enn :E 400 000. I de fleste til- feLler ~har institus j,onen ikke gjennom aks j ebes·ittels.ene hatt direkte lmntroll over de f.orskjelEge private se1ska.per, men dens aksjebeholdning har hereif:·tiget til en viss grad av rett-

ledn.~ng. Hermetikkfcubr.ikl«ene f·or krebs .langs kyst.en av den noncl1ige del av Kap Det Go.de Håp har vænt utbedret i tek- nisk retning. Det har vænt opprettet nye hermetikkfabrikker for krehs, sard·iner, »snoek«, »maasba,nker.s<< og likn .. tillike- med fabrikl('er for frems·tilli·ng av fisk•emel .og olje. Sammen med .disse utvidelser og forbedringer ·i anleg1g tilknyttet .in- stitusjonen, har det funnet sted en tilsvarende ekspa111sj.on i lilm. anlegg tilhØrende andre 1ntere.sser hovedsakelig blant trålerselskapene, 1som ikke ·s,tår i forbindelse med institu- sjonen.

Åpningen av .ny.e markeder for ·fiskepPoclukter på grunn av forhold som o.ppstod under krigen og etterpå har sti- mulert utv,iklingen av sambandets Hskeimlu,s,tri. Inst1itusj o- n en o·g dens tils,luttecle selslmper har sammen med fiskeri- seliskaper o,g andre næringssammenslutninger deltatt aktivt i disse utvidelser i de fem s·iste år. EtterspØre.len fra nye hermetikkfabrikker .og melfabrikker har ska.pt et utmerket marked for kys.t:fiiskernes fangster.

SkjØnt smnbandets fiskerier nå 'gj.ennomlØper en tid med relativt fremgang, har regj er·ingen besluttet av hensyn til den vanskelige Økonomiske situcusjon .i .sin alminnelighet, at elet forelØ.pig ikke skal investeres ytterl,igere hverken »A«

eller » B <<-ka.pita,l.

Det næres frykt for ai den kraft-ige :industrireising Forts. s. 574.

Melding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkelser:

Lønnsomhetsundersøkelser 1 9, sert på fiskefa å

Ved sekretær Per

L.

Mietle.

Forts. fra forr. nr.

Farlwstcicrcns (j;artredcriets) regnslwp for farlwstcn.

I tabell 3 - båtlagets regnskap - framgikk det av t:1bellens post 11

+

post 12 hvor .stor farkostpart farkost-

eieren (partrederiet) fikk av delingsfangsten. I tabell 8

-- farkostens regnskap - kommer denne farkostpart igjen i post 3 som inntekt for farkosteieren (partrederiet). I-Iver av kolonnene i tabell 8 kan nemlig betraktes som årsregn- skapet for den gjennomsnittfarkost en finner i tilsvarende kolonne i tabell 3.

Til farlwstens part i delingsfangst må en legge a11dre

Tabell 8. Farkostens regnskap 19LJ.9.

Gjennomsnitt pr. farkost.

Nord-NOTge [ Sør-Norge Kysten i alt

1~---~~---~---~---~---I---~---~---

Under i 50 fot Under 50 fot Under 50 fot

l • Antall farkoster ... . ' Gjennomsnittlig lengde i fot ... . .. Farkostens part i clelingsfangst . . . kr.

1.. Andre inntekter for farkosten ... , . . -

•. Farkostens inntekter i alt. . . -

1 •. Farkostens utgifter i alt . . . . - Herav:

a) proviant, brensel o. l. ... , b) agn . . . - c) drivstoff m. v . . . - el) tilviTkrungsmateriell og emballasje ... - e) avgifter, gebyrer, diverse assuranser .... - f) arbeiclsgocltgjørelse¹ • . . . . • . . . • . • . . . -

g) redskapsutgifter ... - h) vedlikehold av skrog, maskin og utstyr - i) assuranse farkosten . . . - j) hovedreparasjon ... - k) nyanskaffelser til farkosten ... . l) renter av lån ... - m)andre og uspesifiserte utgifter ... -

~. Farkostens nettoinntekt (5 -;- 6) ... -

:· .. Anvendelse.

a) Avdrag på lån . . . - h) uttak til privat forbruk . . . . - c) øking i kassabeholdning ... . el) øking i bankinnskudd ... . e) annet . . . . -

' 1 Opptak av nytt lån ... - .1ssaheholduing pr. l/l 194·9 ... - - - 31/12 194·9 . . . -

\ankinnskudd pr. l/l 19Lt9 . . . - - - 31/12 1949 . . . - .:eld pr. ljl 194·9 . . . - - 31/12 194;9 . . . -

Prosenttall:

.u·kostens inntekter i alt ... . : trkostens utgifter i alt ... . trkostens nettoinntekt ... . '.Tdrag på lån ... · · ·

Alle Alle

50 fot og over 50 fot •g over 50 fot og over

42 4.2,1 7 74.3 632 8 375 8 924.

4 19 175 20 12 113 922 2 4.71 481 2 264 2l'H 221

78

1---:-- 5't9 1---:--

26 57,2 18 245 2 162 20 407 21 346

l l

123 1153 2 512 5 823 l 330 2 253 6 289 975 421 939

l ¹t45 3 234·

657 l Hl

l 066 1---:-- 641

53 L190

72 56

3 698 5 707 !

l 291 2 357 l 558 1611 6 831 9 084,

%

100,0 106,6 6,6 17 3

4 593 3 952 4 952 5 4.42 2Lt 926 27 399

OI lo 100,0 104.,6 4,6 15 8

68 47,9 l l 759 l 217 12 976 13 674

6 12 282 13 55 511 l 530 3 752 806 2 260 3 729 509 209 698

2 129 l 072 413 220 66

Ll, 466 2 553 2 966 2 856 3 076 13 750 16 087

%

100,0 105,4 5,Lt 16 4

44 38,7 7 274 702 7 976 6 779

2 328 11 56 597 977 l 944 280 ,1,25 l 972 72 115 l 197

19 62,1 26 458 l 643 28 101 32 Lj,56

120 2 095 230 135 3 339 3 4.95 5 774 2 257 7 120 6 690 687 SH -;- 4 355

397 3 356

886 83Lt

740 285

343 -;- 2 Lt38

29 316

4.54 6 076 703

l 443 l 14.8 805 4 867 4 924.

%

100,0 85,0 15,0 5o

l 350 l 635 Lt4.H l 976 34 331 37 051

%

100,0 115,5 i,5 119

63 45,7 13 060 986 14 046 14 523

36 l 861 77 80 l Lj,2LL l 737 3 099 876 2 4,4,Lt 3 396 257 235 Lt77

l 289 870 603 975 115 2 H9 898 l SOl 2 133 l 158 13 753 14 613

%

100,0 103,4 3,4.

9 2

86 Ll.Q,4 7 503 668 8 171 7 827

2 l l 253

13 35 361 950 2 202 378 l 323 2 057 14.5 97 3Lt4,

909 77Lj, 899 150 50 2 038 990 l 889 l 3¹1·9 l 199 5 826 6 955

O' lo 100,0

95,8 Lj,,2 I l l

4.5 59,3 21 713 l 9'1·3 23 656 26 037

57 1148 97 128 2 076 2 927 5 803 l 721 4 308 6 459 853 LL60 -;- 2 381

3 286 l 358 250 74.6 166 5 863 3 224.

2 974 4· 725 3 979 28 897 314·7'1.

%

100,0 110,1 10,1 ] 3 9

Alle

131 46,9 12 384 l 106 13 490 14 082

21 7 561

4.4 67 950 l 629 3 4.37 84.0 2 348 3 568 .388 222 592

l 725 975 SOLt 355 89 3 352 l 758 2 262 2 509 2 154 l3 7Sl 15 378

0/~)

100,0 l0LJ,4

4·.4·

12 8

imz.tekter for farkosten for å få fram farkostens inntekter i alt, dvs. de sam1ete inntekter som farkos.teieren (,partrede- riet) hadde av farkostens drift i 1949. De .oppfØrte »andre inntekter for farkosten« er for det mes,te bruttoinntekter .som farkosteieren (partrederiet) hadde ved å la farkos,ten gå i fraktfart en del av året.

De av farkostens ~ttgifter som er oppfØrt i post 6 a-6 f, er vesentlig illt,gifter som oppsto under :selve fisket (frakt- farten), .og som derfor kan betegnes som »farkostens sær- utgifter under fiske,t (fraktfarten) « Under beskrivelsen av båtlagets regnskap ble de,t gitt en kort forklarin,g av felles- utgifter og .særutgifter, og en skal derfor ikke gjenta her hva utgiftspostene 6 a-6 f omfatter. Det skal bare nevnes noen få ord om de Øvri,ge utgiftsposter ( 6 g-6 m) som mer bar karakter av årskostnader.

Redskaps~ntgifter omfatter aUe utgifter til vedlikehold og nyanskaffelser av redskaper og redskapsutstyr som ti.lhØrer farlwsten. Dersom farkosten eies av et partrederi er det kun partrederiets redskaper som kommer i betraktning her' rkke de ~redskaper som hver parthaver eier personlig. Vedlike- hold av .sl?rog) maskin og utstyr har en fØrt opp i en sum.

Deltakerne ble bedt om å fordele vedlikeholdsutgiftene på henholdsvis skrog, maskin og utstyr, men det viste seg umu- lig for flere av deltakerl1'e å foreta denne fordeling fordi reparasj onsregningene ikke alltid var tilstrekkeli,g spesifi- sert. Hovedreparasjon omfatte·r ombygging og reparasjo- ner av omfa,ttende karakter. N )'anskaffelser til farlwsten er i fØrste rekke nyanskaffelser av slikt utstyr som f. eks. ekko- lodd, ,lysanlegg, radiotelefon osv. Da det i hvert enkelt til- felle er overlatt deltakerne å avgjØr,e hva s~om er vedlike- hold, hva som er hovedreparasjon, og hva som er nyanskaf- felser ti,l fm-kosten, vil det ikke være noe skar~pt skille mel- lom disse tre ut,gi.ftskategorier. Men det som er fØrt som hovedreparasjon og som nyanslmffelser til farkosten, vil til- nærmet være alle utgifter til forbedring av farkosten, dvs.

alt som er for mye 61 at det kan regnes som alminnelig vedlikehold. Ellers har en i tabellen :spesifisert assnranse av farlwsten og renter av lån. Som andre og uspesifiserte ntgifter er til slutt fØrt o,pp utgifter som elet ikke var mulig eller hensiktsmess·ig å spesifisere.

Post 7 - som en har kalt farlwstens »nettoinntekt« - skal dekke farkostens av.skrivningskostnader og gi farkost- eieren (partrederiet) en godtgjØrelse for den egenkapital som er nedlagt i farlmsten. Fra denne nettoinntek,t må en derfor trekke avskrivning på farkostens anskaffelsesverdi f,or å få fram farkostens overskudd. A vskrivnin,ger blir imicllentid ikke oppgitt av deltakerne, og Fiskeridirektoratet bar ikke hatt gode nok holdepunkter for beregning av av- skrivningenes stØrrelse. En bØr ta dette i betmktning ved studering av tabellene.

Post 8 viser anveudelse av nettoinntekten, mens post 9 angir nØdvendige opptak av 1l'J'e lån) i den utstrekning disse nye lån er blitt utbetalt til låntakerne i 1949. Det er verd å l~egge merke til at opptak av nye lån i samtlige tabellens farkostgrupper uugj orde mer enn det som ble avbetal,t på eldre lån.

Deltakerne i undersØkelsen skulle også sette opp status for farkosten pr. l. januar og pr. 31. desember 1949. Sta- tuso,ppgave:ne var imidlertid til dels .så tvilsomme at en denne gang bare finner

å

kunne offentliggjØre de staJtusposter som det var lettest for deltakerne å gi opplysning om, nemlig kassabeholdning, 1bankinnskuclcl, og samlet gjeld. Tallene gjengis nederst i tabell 8. I tabell 2 (»Karakteristikk av

Nr. 49, 7. desember 1950 undersØkelsesmaterialet<<) gjenga en dessuten salgsverdi av farkost 1_)r. l. januar 1949.

Sum en vil se av tabell 8 overste,g farkostens utgifter de samle,te inntekter i nesten alle farkostgrupper i 1949. Dette må sees på bakgrunn av at utgiftene til hovedreparasjon og nyanskaffelser synes å ha vær1t usedvanlig store i 1949. En rekke av undersØkelsesfarlmstene fikk således installert ekko- lodd de.tte året, og det var o,gs.å mange som gjennomgikk stØrre eller mindre ombygginger. Dette er utgifter so1111 Øker farkostens effektivitet og verdi, ,og som den vil ha nytte av i år•ene framover. Hvis en hadde hatt et hrul(Jbart beregningsgrunnlag, ville det derfor være riktigst ikke å belaste årets drift med disse utgifter i sin helhet. (Med en tilstrekkelig stor undersØkelsesmasse og ombyggings ~og ny~

anskaffelsesutgifter av »normal« stØrrelse, kan en i store trekk reg,ne n1:ed at dis.se utgifter svarer til årets avskriv- nings.kostnacl av de on11byggings- og nyanskaffelsesbelØp som hittil er investert i undersØkelsesflåten).

Farkostens nettoinntekt viser meget sterke svingninger fra fylke til fylke. Dette henger i hØy .gra.d sammen med den beskjedne deLtakelse i undersØkelsen. Når farkostene spres på rfylkesgrupper vi.l nemlig flere av gruppene omfatte så få farlwster at en relativt stor utgift - s01m anskaffelse av d ekkolodd, eller en hovedreparasjon - vil få mege't sterk innvirkning på gruppens driftsresul,tater. Når en nedenfor ,gjengir farlwsbens neHoinntekt fylkesvis (beg~ge

stØrrelses grupper under ett), finner en derfor grunn for til sammenlikning å •oppgi summen av utgifts.po,s,tene »ho- vedreparasjon« og »nyanskaffelser til farkosten«:

Antall Farkostens Sum hoved-

Fylke far- netto~ rep. og

koster inntekt nyansk.

kr. kr.

Finnmark 7 6 544 671

Troms .. 23 3 448 9 459

Nordland .. 38 368 4868

Nord-TrØndelag .. 10 1406 761

SØr-TrØndela.g

.

. 8 2 334 601

M Ør,e og Romsdal 7 16 880 28 920

Sogn og Fjor,dane 8 ^--;-- 1713 4.587

Hordaland ..

. . ..

11 3 661 4173

Rogaland ..

.

.

..

^{8 795 4 952}

Vest- og Aust Agder 5 2 451 4112

Telemark, Vestfold,

Østfold .. 6 1700 l 705

Kysten i alt 131 592 5 916

I MØre og Romsdal fylke - som her viser elet mest iØynefallende resultat - gje.nnomgikk en av de syv uncler- sØkelsesfarkostene en omby,gging som kostet over 100 000 kroner. Til tre av de andre farkostene ble det anskaffet nytt utstyr til belØp på meUom 15 000 og 30 000 kroner for hver.

Det er klart a,t disse investeringer må gi sterl·ce utslag når undersØkelsen omfatter .så få :farkoster.

Det kunne vært interessant å foreta en inngående renta- bilitetsberegning for undersØkelsesfarkostene. Men på grunn av de ulemper en har nevnt -materialets beskjedne omfang og delvis mangel på holdepunkter - har en avstMt fra å ubdype materialet ytterligere i denne melding. Når undersøkelsen har ,pågått et par års tid vil en ha et bedre grunnlag for en slik utdyping.

'abell 9.

Antall farkoster • • • • • • • • • • • • • • • o • • • • • • • • • • •

Gjennomsnittlig lengde i fot ^{• • o} • • • • • • • o l o • • •

Samlet driftstid

...

·-·

....

døgn Inntekter i alt ^o • • • o . o o o • • • • • • • • • • • • • o . h.

Utgifter i alt . . . - lerav:

a) proviant, brensel o. l. ...

b) agn ... - c) drivstoff m. v. • • • • • • • • • • • • o • • • • • • • • • • •

-

d) tilvirkningsmateriell og emballasje • • o • • •

-

e) avgift, gebyrer, diverse assm·anser • • • • • o

-

f) arbeidsgodtgjørelse • • • • • o • • • • • • • • • • • • • • • -

g) redskapsutgifter . . . . - h) vedlikehold av skrog, maskin og utstyr

-

i) assuranse, farkosten ^l • • • • • • • • • • o o • • • l • •

-

j) hoved-reparasjon ^{• • • o} • • • • • • • • • • • • • • o • • •

-

k) nyanskaffelse!' til farkosten ... - l) renter av lån. . . - m) andre og uspesifisert utgifter • • o • • • • • •

-

Inntekter i alt --;-. utgifter i alt ( 4 --;-. 5)

... -

Netto utbetaling til mannskap ... - Netto utbetaling til redskap ^{• • • o} • • • • • • • • • o

-

Nettoinntekt for farkosten ...

-

Prosenttall:

ttntekter i alt ...

• l gifter i alt . . . l • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

He1·av:

proviant, brensel o. l. ...

a~n ...

drivstoff m. v. • • • • ' • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • l

tilvirkningsmateriell og emballasje ^{• • l} • • • • • •

avgifter, gebyrer, diverse assuranser ...

arbeidsgodtgjørelse2 ...

redskapsutgifter ...

vedlikehold av skrog, maskin og utstyr

....

assuranse farkosten ...

hovedreparasjon ...

nyanskaffelser til farkosten ...

renter av lån • • • • • l • • • • • • • • • • • • • • • o • • • • • •

andre og uspesifiserte utgifter l • • • • • • o . o o • •

mtekter i alt --;- utgifter i alt

...

Inntekter og utgifter i alt 19491 •

Gjennomsnitt pr. farkost.

Nord-Norge Under

l

50 fot

l

Under

50 fot Alle

50 fot og over

42 26 68 44

42,1 57,2 47,9 38,7

186 192 188 193

38 483 81 757 55 029 28 621 19 959 40 618 27 858 lO 164

1162 3 094 l 900 382

2 369 3 443 2 779 307

2 387 5 178 3 4·53 l 692

175 859 4.38 33

36 228 llO 138

2 151 4 285 2 967 959

3 658 6 012 4 559 l 704

2471 5 833 3 756 l 944

481 l 330 806 280

22M 2 253 2 260 425

2 144 6 289 3 729 l 972

221 975 509 72

440 839 592 256

18 524 41139 27 171 18 457 18 360 36 600 25 334 14 034 713 5 4·78 2 535 3 226

549 939 698 1197

% % % %

100,0 100,0 100,0 100,0

51,9 49,7 50,6 35,5

3,0 3,8 3,5 1,3

6,2 4,2 5,1 1,1

6,2 6,3 6,3 5,9

0,5 1,1 0,8 0,1

0,1 0,3 0,2 0,5

5,6 5,2 5,4 3,4

9,5 7,4 8,3 6,0

6,4 7,1 6,8 6,8

1,2 1,6 1,4 1,0

5,9 2,8 4,1 1,5

5,6 7,7 6,7 6,9

0,6 1,2 0,9 0,2

1,1 1,0 1,1 0,8

48,1 50,3 49,4 64,5

Sør-Norge Kysten i alt

l

50 fot

l

Under

l

50 fot

Alle 50 fot

l

Alle

og over og over

19 63 86 45 131

62,1 45,7 40,4 59,3 469

190 192 190 191 190

70 009 41103 33 347 76 797 48 332 44· 148 20 412 14 948 42 109 24 277

2 678 l 073 763 2 919 l 503

251 288 l 315 2 095 l 583

4 295 2 479 2 031 4· 804 2 986

l 633 515 100 1186 475

380 212 89 290 158

5 490 2 326 l 541 4 797 2 658

6 078 3 023 2 660 6 039 3 820

5 774 3 099 2 202 5 803 3 437

2 257 876 378 l 721 840

7 120 2 444 l 323 4 308 2 348

6 690 3 396 2 057 6 459 3 568

687 257 145 853 388

815 424 344 835 513

25 861 20 691 18 489 3Lt 688 24 055 25 715 17 557 16 146 32 004 21 594 4 501 3 6ll l 999 5 065 3 053 --;- 4 355 477 34·4· --;- 2 381 592

% % % % %

100,0 100,0 100,0 010,0 100,0

63,0 49,7 44,7 54,8 50,2

3,8 2,6 2,3 3,8 3,1

0,4 0,7 3,9 2,7 3,3

6,1 6,0 6,1 6,3 6,2

2,3 1,3 0,3 1,5 1,0

0,5 0,5 0,3 0,4 0,3

7,8 5,7 4,6 6,2 5,4

8,7 7,4 8,0 7,9 7,9

8,2 7,5 6,6 7,6 7,1

3,2 2,1 1,1 2,2 1,7

10,2 5,9 4,0 5,6 4,9

9,6 8,3 6,1 8,4 7,4

1,0 0,6 0,4 1,1 0,8

1,2 1,1 1,0 1,1 1,1

37,0 50,3 _l 55,3 45,2 49,8

1 Uten hensyn til om inntektene (utgiftene) er fellesinntekter (-utgifter) eller særinntekter (-utgifter) for mannskap, redskap eller farkost.

2 Ekstralotter, faste hyrer, leid arbeidshjelp.

Inntrkter og utgifter i alt pr. farkost.

I båtlagets r~egnskap (tabell 3) og farkostens r.egnskap (.tabell 8), :ble alle inntekter og utgifter fØrt opp der de faktisk hØrer hjemme etter de nyttede o1ppgjØrsmåter. Sam- menlikninger meUom .gruppene - særlig av utgiftene - blir imidlertid svært vanskeHg i de to tabeller, fordi opp- gjØrsmåtene er .s-å uloike, og praksis derfor lite ensartet med hensyn til hvilke utgifter som skal regnes som fellesuhgitfter

og hvi,lke som særutgif,ter for enten mannskap, redskap eller farkost.

For å lette sammenlikningene mellom gruppene har en i tabell 9 slått sammen alle inntekter i hver farkostgruppe, og likeledes alle utgifter. Tabell 9 viser ela inntekter i alt, og utgif,ter i ah (gjennomsnitt .pr. farkost), uten omsyn t-il om mntektene (utgiftene) er fei.lesinntekter (-utgifter) eller

Fortsettes side 574.