Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 2/6-6 S Oppdal/Driva i PL 860

(1)

Akvaplan-niva Rapport 60125.01

Rapport

Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 2/6-6 S Oppdal/Driva i PL 860

Rapport nummer 60125.01 For MOL Norge AS

Akvaplan-niva AS

(2)

Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 2/6-6 S Oppdal/Driva i PL 860 Akvaplan-niva Rapport 60125.01

2 Rapporttittel:

Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 2/6-6 S Oppdal/Driva i PL 860 Forfatter(e):

Cathrine Stephansen Geir Morten Skeie Tom Sørnes

Akvaplan-niva rapport nr.: 60125.01 Dato: 14.05.2018 FINAL

Antall sider: 78 Distribusjon:

Klient: MOL Norge AS Klients referanse: Hermund Aasberg Oppsummering:

Det er gjennomført en miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 2/6-6 S Oppdal/Driva for analyseperioden september-februar for MOL Norge AS. Influensområdet ved større og mer langvarige hendelse omfatter kysten av sør-Norge, Danmark og vest-Sverige.

Strandingssannsynligheten er 46 %. Høyeste miljørisiko er 8,5 % av akseptkriteriet for alkekonge i åpent hav. Beredskapsbehovene er 6 NOFO-systemer i åpent hav. Dimensjonerende oljemengder som tilflyter kyst- og strandsone er innenfor kapasiteten til NOFOs avtaleverk. MOL Norge har gjennomført endring av brønndesign som risiko- og konsekvensreduserende tiltak.

Prosjektleder:

_________________________________

Cathrine Stephansen

Kvalitetskontroll:

_________________________________

Tom Sørnes

© 2018 Akvaplan-niva AS. This report may only be copied as a whole. Copying and use of results by Client is permitted according to Contract between the Client and Akvaplan-niva AS. For others than Client, copying of part of this report (sections of text, illustrations, tables, conclusions, etc.) and/or reproduction in other ways, is only permitted with written consent from Akvaplan-niva AS and the client and may only be used in the context for which permission was given.

Please consider the environment before you print.

(3)

Akvaplan-niva Rapport 60125.01 3

Akvaplan-niva AS

Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr.: NO 937 375 158 MVA

Framsenteret, 9296 Tromsø Norge

Akvaplan-niva er et forskningsbasert selskap som leverer kunnskap og råd om miljø og havbruk.

Selskapet vil kombinere forskning, beslutningsstøtte og teknisk innovasjon til praktiske og kostnadseffektive løsninger for bedrifter, myndigheter og andre kunder verden over.

Vår produktportefølje inkluderer miljøovervåkning, konsekvensutredninger, risiko- og beredskapsvurderinger, beslutnings-støtte for petroleumsvirksomhet, arktisk miljøforskning, akvakulturdesign og -ledelse, forskning på nye oppdrettsarter og en rekke akkrediterte miljørelaterte, tekniske og analytiske tjenester.

www.akvaplan.niva.no

Sensitive Environments Decision Support Group

Idrettsveien 6, 1400 Ski Norge

Tlf: +47 92804193/+47 91372252

Sensitive Environments Decision Support Group (SensE) er en egen gruppe i Akvaplan-niva AS.

SensE leverer en rekke tjenester innenfor miljørisiko og oljevernberedskap for petroleumsoperasjoner og aktiviteter i sensitive marine områder.

SensE fokuserer på kvalitet og kompetanse i gjennomføringen av analyser/arbeider og samarbeider tett med oppdragsgiver i prosessen, for å sikre god involvering og utarbeidelse av analyser med høy kvalitet.

Verktøyet www.senseweb.no er en presentasjonsportal for visning av fullstendige resultater fra miljørisikoanalyser som er gjennomført av Akvaplan-niva AS ved SensE. Tjenesten er åpen for alle i høringsperioden for analysen og tilgjengelig kontinuerlig for oppdragsgiver.

www.senseweb.no

(4)

Innholdsfortegnelse

1 Sammendrag ... 7

2 Summary... 11

3 Forkortelser og definisjoner ... 12

4 Innledning ... 13

4.1 HMS-regelverk ... 13

4.2 Gjennomføring av analyser ... 13

4.3 Underlag for analysene ... 13

4.4 Presentasjon av resultater ... 14

4.5 MOL Norge sine akseptkriterier for miljørisiko ... 14

4.6 Ytelseskrav til beredskapen ... 15

5 Aktiviteten, reservoarforhold og hendelser ... 16

5.1 Aktivitetsbeskrivelse ... 16

5.2 Oljens egenskaper ... 17

5.3 Definerte fare- og ulykkeshendelser... 17

5.4 Brønnspesifikk utblåsningsfrekvens ... 17

5.5 Analyserte utstrømningsrater og -varigheter ... 18

6 Endringer i brønndesign som risiko-reduserende tiltak ... 20

6.1 Gjennomføring av analysene av miljørisiko og beredskapsbehov ... 20

6.2 Betydning for foreliggende analyse og rapport ... 20

7 Resultater fra oljedriftsanalysene ... 21

7.1 Innledning ... 21

7.2 Sjøoverflate ... 21

7.3 Vannsøyle ... 25

7.4 Strand ... 26

7.4.1 Strandingsverdier for prioriterte områder ... 27

8 Resultater fra analysen av miljørisiko ... 30

8.1 Endringer i miljørisiko som følge av endret brønndesign ... 30

8.2 Skadebasert miljørisikoanalyse – sjøfugl (Norge) ... 30

8.2.1 Miljørisiko – høyest utslag i ulike sesonger ... 30

8.2.2 September-februar (analyseperiode) ... 31

8.2.3 Desember-mai (vinter og vår) ... 33

8.2.4 Mars-August (vår og sommer) ... 34

8.2.5 Juni-november (sommer og høst) ... 35

8.2.6 Månedsvis variasjon i miljørisiko – arter med høyest utslag i miljørisiko ... 36

8.3 Skadebasert miljørisikoanalyse - marine pattedyr ... 37

(5)

8.4 Overlappsanalyser – marine pattedyr ... 37

8.5 Trinn 1 miljørisikoanalyse for fisk ... 38

8.5.1 Nordsjøtorsk ... 38

8.5.2 Overlappsvurdering av miljørisiko for tobis fra akutt oljeutslipp ... 39

8.6 Skadebasert miljørisikoanalyse – strandressurser ... 39

9 Beredskapsanalyse ... 41

9.1 Innledning ... 41

9.2 Tilgjengelige beredskapsressurser ... 41

9.2.1 Stående beredskap ... 41

9.2.2 Landbaserte baser ... 42

9.2.3 Beredskapsnivå ... 42

9.3 Beredskapsmessige utfordringer ved aktiviteten ... 43

9.4 Brønnspesifikke utstrømningsrater som grunnlag for dimensjonering ... 43

9.5 Behov for og virkning av havgående beredskap ... 44

9.5.1 Effektivitet og kapasitet ... 44

9.5.2 Emulsjonsmengder ved ulike værforhold ... 45

9.5.3 Virkning ved ulike værforhold ... 46

9.5.4 Beredskapsbehov i åpent hav gjennom året ... 47

9.6 Løsninger for å møte ytelseskravene ... 48

9.6.1 Tiltaksalternativer ... 49

9.7 Oppsummering og anbefalt beredskapsløsning ... 49

9.8 Forslag til beredskapsstrategier i ulike miljøsoner ... 50

9.8.1 Åpent hav ... 50

9.8.2 Kystnært ... 51

9.8.3 Fokusområder for hav og kyst ... 51

9.8.4 Strand og utvalgte områder ... 52

10 Referanser ... 53

11 Vedlegg 1. Metoder og analysekonsept ... 54

11.1 Oljedriftsanalyser ... 54

11.1.1 Grunnlagsdata for vind, strøm og is ... 54

11.1.2 Influensområder ... 54

11.2 Skadebasert analyse av miljørisiko ... 55

11.2.1 Sjøfugl og marine pattedyr ... 56

11.2.2 Kysthabitater ... 57

11.2.3 Fisk ... 57

11.3 Beredskapsanalyse ... 57

11.3.1 Beregning av systembehov ... 57

(6)

12 Vedlegg 1 Sesongvariasjon av influensområder ... 59

13 Vedlegg 2 Miljøbeskrivelse for Nordsjøen ... 60

13.1 Strømforhold og frontsystemer ... 60

13.2 Klimatiske forhold... 60

13.2.1 Lys ... 60

13.2.2 Vind ... 62

13.2.3 Bølger ... 62

13.2.4 Lufttemperatur ... 64

13.2.5 Vanntemperatur ... 65

13.3 Sjøfugl ... 66

13.3.1 Pelagiske dykkere ... 66

13.3.2 Pelagisk overflatebeitende ... 67

13.3.3 Kystbundne dykkere ... 69

13.3.4 Kystbundne overflatebeitende ... 71

13.3.5 Marint tilknyttede vadere ... 72

13.4 Marine pattedyr ... 73

13.4.1 Kystsel... 73

13.4.2 Oter ... 74

13.4.3 Hval ... 74

13.5 Fisk ... 74

13.6 Sårbare kysthabitater ... 76

13.6.1 Sensitivitetsindeks ... 76

13.6.2 Kysttyper - Nordsjøen ... 76

13.7 Koraller og annen sensitiv bunnfauna ... 77

13.8 Miljøprioriterte lokaliteter ... 77

(7)

1 Sammendrag

MOL Norge planlegger å bore letebrønn 2/6-6 S (Oppdal/Driva) i produksjonslisens (PL) 860 i Nordsjøen i 2018 med planlagt borestart i månedsskiftet august/september. Akvaplan-niva har gjennomført en full, skadebasert miljørisikoanalyse som dekker boreoperasjonen.

Sannsynligheten for en utblåsning fra aktiviteten

Sannsynligheten for en ukontrollert utstrømning fra reservoaret under boringen av letebrønn 2/6-6 S er beregnet med bakgrunn i historiske data fra SINTEFs Offshore Blowout Database, publisert i Lloyd´s årlige analyse. Sannsynligheten er estimert til 1.26 x 10^-4. Dette tilsvarer en utblåsning for hver 7936 letebrønner, eller en sannsynlighet for utblåsning på 0,013 %. Brønnen forventes boret med en jack-up borerigg og det er 100 % sannsynlighet for at en utblåsning vil skje til overflaten.

Hvilket område vil bli berørt av en oljeutblåsning fra letebrønn 2/6-6 S Oppdal/Driva?

Letebrønn 2/6-6 S Oppdal Driva ligger i den sørlige delen av Nordsjøen, i produksjonslisens 860, 45 km øst for Valhall og Ekofisk-feltene. Nærmeste punkt på fastlandet er Lista ved Farsund i Vest-Agder, 240 km fra lokasjonen.Det er ca 20 km til dansk farvann, og 260 km til kysten av Danmark.

Metode: Det er utført et statistisk representativt antall oljedriftsberegninger for utslippsrater fra 2698 opp til 19105 m³/døgn og utblåsningsvarigheter fra 2 døgn helt opp til 54 døgn. NB! Etter gjennomføring av oljedriftsanalysene og miljørisikoanalysen er det gjennomført endring av brønndesign som medfører at høyeste rate er redusert til 12800 m³/d.

Oljedriftsmodellen OSCAR er benyttet med 3D strømdata (4 km oppløsning) og 10x10 km vinddata fra perioden 2002-2011.

MOL Norge vurderer at oljetypen Ekofisk Blend best representerer den forventede hydrokarbonsammensetningen i reservoaret. Ekofisk Blend råolje har moderat grad av fordamping og lav nedblanding, unntatt ved høye vindstyrker. Oljen danner emulsjoner med et maksimalt vanninnhold på 70 %. Denne emulsjonen har relativt lang nedbrytningstid ved lave vindhastigheter. Ved vinterforhold og en vindhastighet på 5 m/s forventer man at inntil 62 % av oljemengden som ble sluppet ut fortsatt befinner seg som emulsjon på overflaten etter 5 døgn. Denne har 70 % vanninnhold.

En utblåsning, med de strømningsratene som er lagt til grunn for dette studiet, har 38-49 % strandingssannsynlighet avhengig av sesong. Man kan forvente at et større utslipp sprer seg i store deler av Nordsjøen og Skagerrak fra kysten av Sverige og Danmark, til Stad, de aller største og mest langvarige hendelsene til kysten av Trøndelag. Det er noe variasjon i spredning fra sesong til sesong.

Figur 1 viser forventet oljemengde (i tonn) i hver 10x10 km modellrute. Den forventede mengden uttrykker kombinasjonen av gjennomsnittlig oljemengde når området blir berørt multiplisert med sannsynligheten for å bli berørt ( i figuren inngår den opprinnelig høyeste raten på 19105 m³/døgn før brønndesignet ble endret).

(8)

Figur 1. Forventede oljemengder på overflaten, samlet for alle rater og varigheter av overflateutslipp, hensyntatt sannsynlighet for utslippsdyp, rate og varighet.

Det er i områdene med størst forventede oljemengder at man vil kunne forvente de største konsekvensene for sjøfugl og marine pattedyr gitt at disse er tilstede.

Hvilke miljøkonsekvenser kan en utblåsning gi?

Metode: Denne studien analyserer miljørisiko ved bruk av ulike datasett som beskriver fordelingen av miljøressurser kystnært og i åpent hav. Primærkilden til data for sjøfugl er SEAPOP-programmet (helhetlig og langsiktig overvåkings- og kartleggingsprogram for norsk sjøfugl). Det er benyttet data med månedlig fordeling av sjøfugl kystnært og i åpent hav for en lang rekke arter.

Konsekvensene av et større utilsiktet utslipp i forbindelse med boringen av Opppdal/Driva vil være forskjellige for de ulike sjøfuglartene avhengig av når på året utslippet finner sted.

Utslagene i miljøkonsekvens vurderes som lave for alle analyserte arter av marine pattedyr og strand.

Det er generelt beregnet lave konsentrasjoner av hydrokarboner i vannsøylen. Kun et begrenset område nær brønnlokasjonen har konsentrasjoner > 50 ppb, som er en konservativ grenseverdi for beregning av

(9)

skade på egg og larver. Potensialet for skader på bestandsnivå for fisk vurderes derfor som meget begrenset.

Miljørisikonivå

Sannsynligheten for en ukontrollert utstrømning fra reservoaret under boringen av letebrønn 2/6-6 S Oppdal/Driva er beregnet med bakgrunn i historiske data fra SINTEFs Offshore Blowout Database, publisert i Lloyd´s årlige analyse. Sannsynligheten er estimert til 1.26 x 10^-4. Dette tilsvarer en utblåsning for hver 7936 letebrønner, eller en sannsynlighet for utblåsning på 0,013 %.

MOL Norge sine akseptkriterier for miljøskade ved leteboring er:

• 1 mindre miljøskade for hver 1000 leteboring

• 1 moderat miljøskade for hver 4000 leteboring

• 1 betydelig miljøskade for hver 10 000 leteboring

• 1 alvorlig miljøskade for hver 40 000 leteboring.

Analysesesongen for planlagt boring er september tom. februar. I tillegg er det analysert tre perioder som representerer hhv. 3, 6 og 9 måneder forskyvning. I deler av året er det boretidsbegrensning pga.

tobisfiske, og planlagt boretidspunkt tar hensyn til dette.

Maksimale utslag i miljørisiko i de fire sesongene, for hver skadekategori, er gitt i Tabell 1. Verdiene i tabellen representerer utslaget som en andel av MOL Norge sine akseptkriterier for aktiviteten i hver skadekategori. Tallene som er gitt i parentes for hver av skadekategoriene representerer forventet restitusjonstid, dvs. tiden det tar før den berørte bestanden av en gitt naturressurs er ført tilbake til 99 % av nivået før hendelsen inntraff.

I åpent hav er utslagene størst for alkekonge i alle sesonger, med høyest utslag i høst/vinterperioden.

Det er relativt små forskjeller mellom periodene. Maksimale utslag er mindre enn 10 % av MOL Norge sine akseptkriterier. Kystnært er miljørisikoen svært lav.

Tabell 1. Maksimalt utslag i skadekategoriene i hver av de fire sesongene.

Sesong VØK Mindre

miljøskade (<1 år) (%)

Moderat miljøskade (1-3 år) (%)

Betydelig miljøskade (3-10 år) (%)

Alvorlig miljøskade (>10 år) (%) September-

februar Alkekonge,Nordsjøen 1,79 8,55 4,76 5,18

Desember-mai Alkekonge,Nordsjøen 1,42 6,71 3,52 3,86

Mars-august Alkekonge,Nordsjøen 0,52 2,87 3,18 4,70

Juni-

november Alkekonge,Nordsjøen 0,88 4,66 4,37 5,97

Figur 2 viser det maksimale utslaget i miljørisiko per måned, uavhengig av skadekategori, som en andel av MOL Norge sine akseptkriterier. Symbolfargen viser i hvilken skadekategori det maksimale utslaget er beregnet, mens informasjon om hvilken art/bestand som gav utslaget fremkommer av den horisontale aksen.

Grunnlaget er identisk for verdiene som fremkommer i Figur 2 og Tabell 1, men der tabellen har sesongoppløsning har figuren månedsoppløsning.

(10)

Figur 2. Maksimalt utslag i miljørisiko per måned, uavhengig av skadekategori, vist som andel av MOL Norge sine akseptkriterier.

(11)

2 Summary

An Environmental Risk and Oil Spill Contingency Analysis (ERACA) has been carried out for the exploration well 2/6-6-S (Oppdal/Driva) in PL 860 in the North Sea. Planned spud for the well is approximately September 1^st., and the geographical location 56° 30' 40.73" N og 3° 54' 49.22" E. The nearest distance to shore is 240 km (Lista, Vest-Agder). Distance to Denmark is 260 km.

The ERACA was carried out using Norwegian industry standard methodology and oil drift input data from the OSCAR model (MEMW 7.0.1). The oil drift simulations were carried out using Ekofisk Blend as a reference oil and cover the whole year.

The primary analysis period for the ERACA is from September through February, taking into consideration the restrictions during summer sandeel fishing activity. In addition, to ensure that the assessment is valid also for any changes in spud date, relevant results are included also for periods representing 3-month-changes in spud dates.

The oil drift simulations were carried out using a full rates-duration matrix, with grouped rates for surface blowouts, in total 15 combinations (ie. 5 rates and 3 durations). The contracted rig is a Jack-up, and only surface blowouts can occur. The weighted rate is 4768 Sm³/day. In total, 10 645 oil drift simulations were carried out.

When the frequencies of the scenarios are included, the probability of shoreline oiling (in September through February) is 46 %. The 95-percentile of beached oil calculated is 1155 tonnes emulsion and the 95-percentile shortest drift time to shore is 12,9 days.

Ekofisk Blend forms emulsions with a maximum water content of ~70 %, both for winter and summer conditions. The emulsion has a relatively long degradation time at low wind speeds, and needs stronger winds for natural dispersion. At winter temperatures and 10 m/s wind, 13 % of the oil is left after 5 days. The oil/emulsion is characterized as low or reduced dispersibility under most conditions.

As THC-concentrations were generally well below the threshold limit for toxicity (50 ppb), the environmental risk to fish is considered very limited.

All seabird species for which there are data sets in the SEAPOP programme have been analysed in a damage based MIRA method ERA (OLF, 2007). The environmental risk to seabirds in open waters was moderate. In the planned drilling period, Little auk (Alle alle) gave the highest environmental risk at 8,5 % of the acceptance criterion in the damage category Moderate.

The environmental risk to seabirds in coastal areas was very low, the highest risk being less than 0.4 % of MOL Norge’ acceptance criterion in all damage categories for all species.

The MIRA damage based ERA also included grey seal (Halichoerus grypus) and harbour seal (Phoca vitulina), for which there are suitable data sets available. The calculated risk to seal species for this activity was just above 1.5 % of the acceptance criterion in damage category “Moderate” for grey seals.

For other marine mammals, where data suitable for quantitative environmental risk assessments are not available, a GIS overlap analysis was carried out for the common porpoise (Phocoena phocoena).

Porpoises may encounter oil in the waters around Denmark and Great Britain.

For Oppdal/Driva, based on the reference oil, the primary oil spill combat strategy will be mechanical recovery. This assessment concludes that a capacity corresponding to 6 NOFO systems is required in barriers 1 and 2.

Given the effect of offshore oil spill compat, the calculated beached amounts of oil to be handled by the coastal systems are within the capacities of the NOFO agreements.

Further requirements, also including detection and monitoring, as well as contingency preparation issues, are described in the ERACA.

(12)

3 Forkortelser og definisjoner

ALARP As Low As Reasonably Practicable

BOP Blowout Preventer

DNV Det Norske Veritas (nå: DNV GL)

Eksempelområde Områder i ytre kystsone som har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen

GIS Geografisk Informasjonssystem

GOR Gas Oil Ratio

Grid Rutenett som brukes i GIS

HI Havforskningsinstituttet (www.imr.no)

Influensområde Område med mer enn 5 % sannsynlighet for treff av mer enn 1 tonn olje i en 10x10 km rute

MEMW Marine Environmental Modelling Workbench (SINTEF-modell)

MIRA Miljørettet risikoanalyse

MOB Modell for prioritering av områder for beskyttelse mot oljeforurensning

NINA Norsk Institutt for Naturforskning (www.nina.no) OLF Oljeindustriens Landsforening, nå Norsk Olje og Gass

(www.norog.no)

OSCAR Oil Spill Contingency And Response Model (SINTEF-modell for oljedriftssimuleringer)

PAH Polysykliske aromatiske hydrokarboner

PL Produksjonslisens

SEAPOP NINAs program for overvåking og kartlegging av sjøfugl (www.seapop.no)

SINTEF www.sintef.no

SVIM-arkivet Hindcast-arkiv fra numeriske havmodeller, som bla. inneholder strømdata med 4 km oppløsning

THC Total Hydrocarbon Content

ULB Utredning av Lofoten - Barentshavsområdet

VØK Verdsatt økosystemkomponent

(13)

4 Innledning

4.1 HMS-regelverk

HMS-regelverket for norsk sokkel, landanlegg og Svalbard skal bidra til at petroleumssektoren i Norge blir verdensledende på HMS-området. I underliggende forskrifter beskrives kravene til miljørettede risiko- og beredskapsanalyser for akutt oljeforurensning.

Spesielt relevante deler for analyser er:

• Forurensningslovens § 40, om beredskap og § 41 om beredskapsplaner

• Styringsforskriftens § 16, som bl.a. beskriver krav til analyser, kriterier for oppdatering og sammenheng mellom analyser

• Styringsforskriftens § 17, om risikoanalyser og beredskapsanalyser

• Rammeforskriftens § 11 om prinsipper for risikoreduksjon, §48 om plikten til å overvåke og fjernmåle det ytre miljøet, samt §20 om samordning av beredskap til havs og §21 om samarbeid om beredskap

• Aktivitetsforskriftens kapittel 10, om overvåkning av det ytre miljøet, som også omhandler overvåkning relevant for akutte utslipp

• Aktivitetsforskriftens kapittel 13, om beredskap.

4.2 Gjennomføring av analyser

Foreliggende analyse er gjennomført i henhold til gjeldende veiledninger og med anerkjente modeller og metoder, som angitt i Tabell 2.

Tabell 2. Metoder og verktøy benyttet i analysen.

Element i analysen Metode/verktøy benyttet

Oljedriftsberegninger OSCAR v. 7.0.1, driverdata og oppsett i henhold til beste praksis (Norsk olje og gass, 2016)

Miljørettet risikoanalyse -

skadebasert Veileder for miljørettet risikoanalyse (Norsk olje og gass, 2007) Miljørettet-risikoanalyse -

fiskeressurser Metodikk for miljørisiko på fisk ved akutte oljeutslipp (DNV, 2007) Miljørisikoberegninger SensERA beregningsprogram, målt mot operatørens akseptkriterier Miljørettet beredskapsanalyse Veileder for miljørettet beredskapsanalyse (Norsk olje og gass, 2013) Beredskapsberegninger Statoil sin metode (jf. Vedlegg 3 til veilederen), målt mot operatørens

ytelseskrav

4.3 Underlag for analysene

Analysene er gjennomført med best tilgjengelige datasett egnet for kvantitative miljørisikoanalyser etter MIRA-metoden som angitt i Tabell 3. Gitt brønnens beliggenhet har Akvaplan-niva også benyttet kartdata over RAMSAR-områder i andre berørte land (Danmark og Sverige).

(14)

Tabell 3. Datasett lagt til grunn for analysen.

Datatype Kilde

Lokasjon og vanndyp Informasjon fra MOL Norge

Oljens egenskaper Forvitringsstudiet for Ekofisk Blend (SINTEF, 2002)

Frekvens Blowout and Well Release Frequencies (Lloyd´s Register, 2017) Strømningsberegninger Blowout & kill studie (Add Energy 2018)

Strømdata (oljedrift) SVIM 2002-2011 Vinddata (oljedrift) NORA10, 2002-2011 Sjøfugl åpent hav – modellert

fordeling NINA, 2013

Sjøfugl åpent hav - loggerdata SEATRACK, 2015,

Sjøfugl kystnært Nasjonal bestandsfordeling iht. konsensus i Norsk olje og gass sitt prosjekt (NINA, 2017)

Kystsel Havforskningsinstituttet, 2009

Øvrige marine pattedyr Miljøverdi og sårbarhet for marine arter og leveområder (Akvaplan- niva, 2013)

Strand Norsk olje og gass, 2010

Gyteområder for fisk Havforskningsinstituttet, 2017

4.4 Presentasjon av resultater

Analysene er gjennomført etter metoder og veiledninger som beskrevet tidligere og gir et omfattende sett av resultater, blant annet for ulike ressurser, utslippsrater, tid på året og geografiske områder. I foreliggende rapport fokuseres det på hovedresultatene av analysene, dvs. resultater som har betydning for operatørs og myndigheters vurdering av den planlagte aktiviteten. Utfyllende informasjon om området og miljøressurser er gitt i vedlegg, mens høyoppløselig informasjon er lagret i Akvaplan-niva sine systemer og kan hentes ut ved behov.

I den grafiske presentasjonen av miljørisiko er øvre del av skalaen tilpasset de høyeste verdiene som er identifisert i analysen, og den samme skalaen benyttes da gjennomgående for samtlige ressurser og perioder, for å sikre sammenlignbarhet. Samtlige ressurser inngår i analysene, men ressurser som gir utslag mindre enn 1 % av akseptkriteriet vises ikke grafisk.

For å ivareta at samtidig forekomst av mange ressurstyper har betydning for planlegging av beredskapen mot akutt forurensing vises et fokusområde for beredskap som tar hensyn til samlet bestandstap over alle arter og ressurser som inngår i analysen.

4.5 MOL Norge sine akseptkriterier for miljørisiko

For denne aktiviteten har MOL Norge valgt å benytte sine operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko (Tabell 4).

Akseptkriteriene uttrykker MOL Norge sin holdning om at naturen i størst mulig grad skal være uberørt av selskapets aktiviteter. Kriteriene angir maksimal tillatt hyppighet av hendelser som kan forårsake skade på miljøet.

Dersom miljørisikoen viser seg å overstige akseptkriteriet, regner MOL Norge den som miljømessig uakseptabel, og risikoreduserende tiltak skal gjennomføres. Selv om miljørisikoen ikke overstiger akseptkriteriet, skal miljørisikoen reduseres etter ALARP-prinsippet, med fokus på tiltak som reduserer sannsynligheten for hendelse.

(15)

Tabell 4. MOL Norge AS sine akseptkriterier for aktiviteten.

Konsekvenskategori

Betegnelse Mindre Moderat Betydelig Alvorlig

Varighet av miljøskade 0,1-1 år (1) 1-3 år (3) 3-10 år (10) > 10 år (20) Operasjonsspesifikt

akseptkriterium (pr.

operasjon)

1,00 x 10^-3 2,50 x 10^-4 1,00 x 10^-4 2,50 x 10^-5

4.6 Ytelseskrav til beredskapen

Det er etablert ytelseskrav for oljevernberedskap for letebrønn 2/6-6 S Oppdal/Driva i PL 860 som angitt i Tabell 5. Disse danner grunnlag for gjennomføring av beredskapsanalysen.

Tabell 5. MOL Norge AS sine ytelseskrav til oljevernberedskap for letebrønn 2/6-6.

Element Effektkrav Kommentar

Dimensjonerende hendelse Tap av brønnkontroll

Utblåsning med olje

Dimensjonerende rate Vektet rate (letebrønn). Data fra brønnspesifikk Blowout and Kill-analyse Deteksjon av forurensning Innen 3 timer Barriere 0 (installasjon)

Aksjonsplan til

myndigheter 2 timer etter deteksjon Sendes til Kystverket

Kartlegging

Kartlegging blant annet med hensyn til utbredelse, drivretning og utslippsmengde skal settes i gang snarest mulig etter at den akutte forurensningen er oppdaget. Tykkelsesfordeling på oljeflak på havoverflaten skal kartlegges.

Omfang av respons Tilstrekkelig kapasitet i alle barrierer.

For åpent hav brukes emulsjonsmengden som følger av vektet rate (leteboring) Responstid for første

system Operasjonsavhengig.

Best oppnåelig responstid.

Avhengig av oljeegenskaper og miljørisiko, samt kost/nytte-vurdering Responstid for full barriere Operasjonsspesifikk.

95-percentil av korteste drivtid til land. Full Barriere 1 Kapasitet barriere 1 og 2 Håndtere den mengden forurensning som kan

tilflyte barrieren Aktivitetsforskriften § 73

Responstid for fjord- og

kystnær beredskap 95-percentil av korteste drivtid til land, ihht

operasjonsspesifikke oljedriftssimuleringer Barriere 3 og 4 Kapasitet for fjord- og

kystnær beredskap

Operasjonsspesifikk. Håndtere den mengden forurensning som kan tilflyte barrieren etter at

effekten av forutgående barriere er lagt til grunn. Aktivitetsforskriften § 73 Strandrensing Personell og utstyr skal være tilgjengelig innen

95-percentil av korteste drivtid Gjelder prioriterte områder.

Kapasitet for strandrensing Operasjonsspesifikk. Skal håndtere den mengden forurensning som kan tilflyte barrieren etter at

effekten av forutgående barriere er lagt til grunn. Aktivitetsforskriften § 73

Miljøundersøkelser Snarest mulig og senest innen 48 timer etter at forurensningen ble oppdaget

Miljøundersøkelser skal iverksettes for å identifisere og beskrive skade på sårbare miljøverdier på åpent hav, ved kysten og i strandsonen.

(16)

5 Aktiviteten, reservoarforhold og hendelser

5.1 Aktivitetsbeskrivelse

MON planlegger å bore letebrønn 2/6-6 S (Oppdal/Driva) i produksjonslisens (PL) 860 i Nordsjøen i 2018, med oppstart i månedsskiftet august/september.

Formålet med letebrønnen er å skaffe informasjon om hydrokarbonpotensialet i reservoarene Oppdal i Våleformasjonen og Driva i Aukformasjonen. Forholdene i reservoaret er beskrevet i utblåsningsstudien for brønnen (Add Energy, 2018).

Lisens 860 ligger i sørlige del av i Nordsjøen. Brønnen har posisjonen 56° 30' 40.73" N og 3° 54' 49.22"

Ø. Den ligger om lag 240 km sørvest for Lista ved Farsund, som er det nærmeste punktet på fastlandet.

Avstand til kysten av Danmark er om lag 260 km. Vanndypet på lokasjon er ca. 69 meter.

Brønnen ligger i et område med strømforhold som medfører at influensområdet for eventuelle akuttutslipp av olje i hovedsak vil ligge i Nordsjøen, Skagerrak og søndre deler av Norskehavet.

Brønnen ligger i et område med strøm- og vindforhold som også fører oljen østover mot kysten av Danmark og Sverige, og kan dekke deler av britiske farvann.

Boreaktiviteten er beregnet å vare i 66 døgn ved tørr brønn, ved funn ca. 71 døgn. Ved oppstart av analysene av miljørisisko, som gjøres tidlig i brønnplanleggingen, ble det også tatt høyde for eventuell brønntest, men dette er forlatt i brønnplanleggingen i mellomtiden etter at miljørisikoberegningene er gjennomført. For å ta høyde for langvarige hendelser (maksimalt 54 døgn ved behov for boring av avlastningsbrønn) og følgetid av oljen, er det valgt å analysere fra september til og med februar.

Figur 3. Posisjonen til MOL Norge sin letebrønn Oppdal/Driva i PL 860, samt produksjonslisenser, brønner, felt og funn.

(17)

5.2 Oljens egenskaper

Basert på en vurdering av forventede egenskaper ved reservoaret, samt kunnskap fra nærliggende boringer, har operatøren valgt Ekofisk Blend som referanseolje for denne miljørisiko- og beredskapsanalysen.

For Ekofisk Blend råolje er det gjennomført et fullt forvitringsstudie (SINTEF, 2002). Resultatene fra forvitringsstudien er av NOFO tilrettelagt for oppslag på NOFOs nettsider.

Ekofisk Blend råolje har en tetthet på 851 kg/m³ et relativt lavt asfalteninnhold på 0,07 vektprosent og et voksinnhold på 4,93 vektprosent. Disse komponent-gruppene bidrar til å stabilisere emulsjonen som kan ha et maksimalt vannopptak på 70 %. Vannopptaket er raskere ved høye vindstyrker. Emulsjonens viskositet overstiger 1000 cP raskt både sommer og vinter, også ved lave vindstyrker, men er ikke så høy at høyviskositetsopptaker er nødvendig.

Ekofisk Blend råolje har moderat grad av fordampning og lav grad av nedblanding unntatt ved høye vindstyrker. Fordampningen er høyere ved sommertemperaturer, mens nedblandingen da er lavere.

Ved de vindforholdene som er forventet på lokasjon i den planlagte boreperioden (10 m/s) er ca. 47 % av oljen igjen på overflaten etter 1 døgn, og ca. 13 % etter 5 døgn.

Oljedriftsberegningene er gjennomført med forventede vanntemperaturer i hver enkelt måned og gir derved et mer presist uttrykk for oljens skjebne etter utslipp. For detaljert massebalanse og endringer i ulike egenskaper som en funksjon av tid etter utslipp, temperatur og vindforhold vises det til forvitringsstudien (SINTEF, 2002). For nøkkelegenskaper knyttet til oljevernberedskap vises til NOFOs planverk (www.nofo.no/globalassets/planverk/nokkeldata_oljer/ekofisk_blend_key.png).

5.3 Definerte fare- og ulykkeshendelser

En ukontrollert utstrømning fra brønnen under boringen ble identifisert som den dimensjonerende DFUen for denne miljørettede risikoanalysen.

Add Energy (2018) har lagt følgende scenarier til grunn for utblåsningsberegningene:

• Hele reservoaret er eksponert. Mulige strømningsveier for fluidet er gjennom åpent hull, annulus eller borestreng.

• Deler av reservoaret er eksponert. Mulige strømningsveier for fluidet er gjennom åpent hull, annulus eller borestreng.

Andre uhellsutslipp er vurdert å være av mindre volumer og konsekvens, og er derfor ikke ansett som dimensjonerende.

5.4 Brønnspesifikk utblåsningsfrekvens

Lloyd's Register utgir årlig en rapport som angir frekvensen for både utblåsninger og brønnlekkasjer ved aktiviteter gjennomført etter Nordsjøstandard (aktiviteter på norsk sokkel) basert på SINTEFs Offshore Blowout database (Lloyd's, 2017). Denne rapporten inneholder informasjon om frekvenser, fordeling av sannsynligheter for ulike utslippstyper, samt sannsynligheter for ulike varigheter. Følgende utblåsningsfrekvens er representativ for letebrønn 2/6-6 S Oppdal/Driva og lagt til grunn for miljørisikoberegningene:

• P (blowout, wildcat exploration, oil well) = 1.26 × 10^-4.

Brønnen er planlagt boret med en jack-up borerigg, sannsynligheten er dermed 100 % for at et potensielt utilsiktet utslipp vil skje til overflaten. Risiko som beregnes for overflateutslipp er høyere enn for sjøbunnsutslipp. Dersom annen rigg benyttes vil et sjøbunnsutslipp kunne skje, og miljørisiko vil være lavere.

(18)

5.5 Analyserte utstrømningsrater og -varigheter

Add Energy (2017) har gjennomført simuleringer av potensielle utstrømningsrater fra Oppdal-Driva (Tabell 6). Beregnede rater fra utblåsningsstudien er gruppert i ratene som er benyttet i oljedriftssimuleringer, og er beskrevet i Tabell 7.

NB! Den angitte rate-varighetsmatrisen i Tabell 6 er den som er grunnlag for oljedriftssimuleringer, miljørisikoanalyse, beregning av vektet rate for beredskapsanalyse og beregning av 100- prosentilverdier. Etter arbeid med risikoreduksjon er ny høyeste rate 12800 Sm³/døgn. (Se kapittel 6).

Vektet rate for overflateutslipp er 4768 m³/d. Vektet varighet er 13 dager ved overflateutblåsning.

Nødvendig tid for boring av en avlastningsbrønn er estimert til 54 døgn.

Tabell 6. Full rate- og varighetsmatrise for Oppdal-Driva (Add Energy, 2018) ved oppstart av oljedriftsberegninger og miljørisikoanalyse, før endring av brønndesign som eliminerer muligheten for samtidig eksponering av begge reservoarer.

Tabell 7 Rate- og varighetsmatrise for Oppdal-Driva med rategrupper for oljedriftssimuleringer basert på Add Energy, 2018), før endring av brønndesign..

Sannsynlighet for varigheten Sannsynlighet

for overflate- og sjøbunnsutslipp

Rate (Sm³/d) Sannsynlighet

for raten 2 døgn 15 døgn 54 døgn

1

2698 0,36 0,68 0,19 0,13

3597 0,22 0,61 0,22 0,18

6327 0,37 0,66 0,20 0,15

11273 0,035 0,40 0,30 0,30

19105 0,015 0,40 0,30 0,30

Oljedriftsberegninger med henholdsvis 2, 15 og 54 døgns utslippsvarighet ble gjennomført for hver enkelt rategruppe. Rategruppene for Oppdal/Driva med tilhørende frekvenser gitt at en utblåsningshendelse inntreffer, er vist i Figur 4.

(19)

Figur 4. Sannsynlighetsfordeling av rater og varigheter for et overflateutslipp. Varighet er fargekodet, ved mørkere farge desto lengre varighet.

(20)

6 Endringer i brønndesign som risiko- reduserende tiltak

6.1 Gjennomføring av analysene av miljørisiko og beredskapsbehov

Oljedriftssimuleringer og etterfølgende miljørisiko- og beredskapsanalyser er gjennomført på et tidlig tidspunkt i brønnplanleggingen, og danner grunnlaget for utslippssøknad og samtykkesøknad.

Analysene er gjennomført med grunnlag i rate- varighetsmatrisen som er angitt i Tabell 6, fra utblåsningsstudien gjennomført av Add Energy (2018). I denne inngår en høyeste rate på 19105 Sm³/ døgn, som representerer forventet rate dersom det strømmer fra både Oppdal og Driva samtidig gjennom et åpent hull. Da dette er en uønsket situasjon har MOL Norge gjennomført endringer av brønndesign og boreplan, som innebærer at det ikke kan strømme fra begge reservoarer samtidig.

Ny høyeste rate er dermed 12800 Sm³/døgn, i verste fall i 54 døgn dersom det er nødvendig med boring av avlastningsbrønn.

6.2 Betydning for foreliggende analyse og rapport

Det risikoreduserende tiltaket ble gjennomført som en følge av beredskapsbehov etter at oljedriftssimuleringer, miljørisikoberegninger og beregning av prosentilverdier var gjennomført for rapportering til utslippssøknad. Det var derfor ikke tid til full reberegning av miljørisiko før innlevering av søknader.

Leseren gjøres derfor oppmerksom på følgende:

Resultat av oljedriftssimuleringer – influensområder og beregnede 100- og 95-prosentiler av største strandede mengder: I tillegg til opprinnelig verstefallshendelse (19195 Sm³/døgn i 54 døgn) vises også i kapittel 7.2 raten som ligger nærmest til den nye verstefallshendelsen, 11273 Sm³/døgn i 54 døgn.

Den største forskjellen vil være oljemengder i rutene, drivtid påvirkes ikke av ratereduksjon.

Beregninger av strandingsmengder og dimensjonering basert på 19105 Sm³/døgn i forhold til 12800 Sm³/døgn er derfor meget konservativt i forhold til ny muligverstefallshendelse.

Resultat av miljørisikoberegninger

Verstefallsscenariet bidrar med 1,5 % til miljørisikoen i en analyseperiode. Da endringen innebærer en reduksjon, og miljørisikoen er innefor akseptkriteriene ansees det ikke nødvendig med nye analyser av miljørisiko.

Resultat av beredskapsberegninger

Av samme grunn som ovenfor er det ikke beregnet ny vektet rate for beregning av beredskapsbehov.

Beredskapsbehovene i åpent hav er innenfor NOFOs kapasitet med god responstid i Nordsjøen.

Beregninger av persentilverdier til strandsonen, eksempelområder og kystnære beredskapsbehov er gjennomført med 19105 Sm³/døgn som høyeste rate, og er dermed konservative i forhold til 12800 Sm³/døgn. Da høyeste rate bidrar med 1,5 % av hendelsene, vil ikke 95-prosentilene påvirkes mye av reduksjonen av høyeste rate. Øvrige prosentilverdier (drivtid, antall ruter med treff) endres ikke.

Da behovene er innenfor kapasiteten til kystnær beredskap innen NOFOs avtaleverk, ansees det ikke nødvendig med ny analyse.

Ny høyeste rate vil danne grunnlaget for beredskapsplanleggingens plan for skalering av responsen ved en verstefallshendelse.

Foreliggende rapport er i teksten oppdatert for å gjøre leseren oppmerksom på hvor tallene er konservative som følge av bruk av høyeste rate på 19105 Sm³/døgn.

(21)

7 Resultater fra oljedriftsanalysene

7.1 Innledning

Resultater fra oljedriftsberegninger foreligger for hver kombinasjon av utslippsdyp, rate og varighet, og for henholdsvis overflate, vannsøyle og strand. Dette sikrer koblingen tilbake til mulige strømningsveier og konsekvenser av uhellshendelser. Det er gjennomført totalt 10645 simuleringer fordelt på alle rater og varigheter av hhv. sjøbunns- og overflateutslipp for hele året.

Det fullstendige materialet benyttes i den miljørettede risikoanalysen, og et fullstendig figurmateriale foreligger hos Akvaplan-niva.

7.2 Sjøoverflate

Influensområdet på sjøoverflaten for overflateutslipp er vist for analysesesongen september-februar for scenariene gitt nedenfor, som sammen illustrer spennet i mulige utfall gitt at en utblåsning skjer til overflaten.

Da det er relativt lang analyseperiode og alle sesonger har stor variasjon i klimaforhold, er det kun mindre forskjeller mellom sesongene når det gjelder treffsannsynliget og oljemengder i rutene.

Influensområdene for de tre tilleggsperiodene som illustrerer mulig forskyvning i boretidspunkt er derfor vist i vedlegg (Vedlegg 2, kapittel 12), der hver periode representerer tre måneders forskjell. Det er boretidsbegreninger i lisensen, hvilket er hensyntatt i periodevalget.

Som det fremgår av figurene er hoveddelen av influensområdet sentralt i Nordsjøen, der også Danmark og Sverige berøres.

For overflateutslipp vises influensområder for følgende grupperte scenarier, som illustrerer spennet i mulige utfall. Influensområdet vises for disse som > 5 % treffsannsynlighet av >1 tonn olje på overflaten i en 10x10 km rute. (Se Figur 4 for sannsynligheter).

 Utslipp innen gruppen med laveste rater og korteste varighet, 2698 Sm³/døgn i 2 døgn. Denne gruppen hendelser utgjør til sammen om lag 25 % av overflateutslippene.

 Utslipp innen gruppen med rater nærmest over vektet rate og varighet nær vektet varighet, 6327 Sm³/døgn i 15 døgn. Denne gruppen hendelser utgjør til sammen om lag 7 % av overflateutslippene, og er konservativt valgt å vise ift. samme rategruppe med korteste varighet som utgjør til sammen om lag 25 % av overflateutslippene.

 Utslipp fra åpent hull og med begge reservoarene Oppdal (øverst) og Driva (nederst) eksponert, og avlastningsbrønn må bores, 19105 Sm³/døgn i 54 døgn. Verstefallshendelsen har i rate- varighetsmatrisen som dannet grunnlag for analysene 1,5 % sannsynlighet, gitt at et overflateutslipp skjer. Pga. endringer i brønndesign er ikke denne raten lenger aktuell, men vises for forståelse av analysen.

 Da det i siste fase av rapporteringen av resultater ble besluttet en endring i brønndesign som medfører ny høyeste rate på 12800 Sm³/døgn ved åpent hull og utstømning fra Drivareservoaret, vises også nest høyeste rate i rate-varighetsmatrisen, 11273 Sm³/døgn i 54 døgn, da denne ligger nærmere 12800 Sm³/døgn.

Som Figur 7 viser er det liten forskjell i treffsannsynlighet som følge av endring i høyeste rate, men oljemengdene vil være redusert.

(22)

Figur 5. Influensområde for et overflateutslipp av laveste rate og korteste varighet (2698 m³/d i 2 døgn), for analyseperioden september-februar.

(23)

Figur 6. Influensområde for et overflateutslipp av høyeste midlere rate og varighet nærmest vektet (6327 m³/d i 15 døgn), for analyseperioden september-februar.

(24)

Figur 7. Venstre: Influensområde for et overflateutslipp av først beregnede høyeste rate og lengste varighet til venstre (19105 m³/d i 54 døgn), for analyseperioden september-februar. NB! Pga. endringer i brønndesign etter gjennomføring av analysene er ikke denne raten lenger aktuell, men vises fordi den danner grunnlag for enkelte beregninger, som dermed er konservative. Til høyre: Influensområde for et overflateutslipp av nest høyeste rate og lengste varighet (11273 m³/d i 54 døgn), som ligger nærmere men litt under ny høyeste rate som er 12800 Sm³/døgn. Som det sees av influensområdene er influensområdene med treffsannsynlighet nokså like.

(25)

7.3 Vannsøyle

For olje i vannsøylen vises sannsynlig oljemengde som oppløst totalhydrokarbonkonsentrasjon (THC) i ppb i de øvre vannlag. Dette tallet fremkommer som produktet av gjennomsnittlig oljemengde og treffsannsynlighet. Her vises scenariet som best representerer miljø-risiko for fisk, dvs. et overflateutslipp med rate og varighet nærmest over vektet, i perioden september-februar (Figur 8).

Det er 20 stk 10 x 10 km ruter som har forventet THC-konsentrasjon som overstiger 50 ppb.

Figur 8 Sannsynlig oljemengde (THC) i vannsøylen i en 10 x10 km rute ved utslipp av olje fra overflaten med raten over vektet rate og varighet (september-februar).

(26)

7.4 Strand

Sannsynlighet for stranding for et overflateutslipp med raten nærmest over vektet rate og varighet vises i Figur 9 (6327 Sm³/døgn i 15 døgn). En fullstendig oversikt over resulatene for strand basert på alle simuleringer av alle rategrupper og varigheter (fullt utfallsrom) er gitt i Tabell 8, fordelt på de enkelte sesonger.

Figur 9 Influensområde på strand for et overflateutslipp av raten nærmest over vektet rate og varighet (6327 m³/d i 15 døgn) (september-februar).

(27)

Tabell 8. Resultater fra oljedriftsberegninger for strand. Sannsynlighet for stranding er hensyntatt frekvens av simuleringene. NB. 100-prosentiler av størst strandet mengde er her fra først beregnede høyeste rate, som er redusert fra 19105 Sm³/døgn til 12800 Sm³/døgn som følge av endringer i brønndesign.

Periode

# simuleringer

med stranding

Sannsynlighet for stranding

(%)

Maksimal strandet mengde i tonn

(prosentiler)

Korteste drivtid i døgn (prosentiler)

# strandruter berørt (prosentiler)

95 99 100 95 99 100 95 99 100

September

til februar 2780 av 5290 45,5 % 1155 6367 76169 12,9 10,5 7,2 59 93 147 Desember

til mai 2416 av 5282 38,3 % 2008 15785 113852 13,8 10,8 7,2 58 95 169 Mars til

august 2403 av 5355 35,6 % 6231 27147 113852 15,3 12,2 8,3 73 114 176 Juni til

november 2767 av 5363 42,8 % 4177 21876 110592 14,1 11,0 7,6 77 114 176 Året under

ett 5183 av

10645 40,6 % 3086 18682 113852 13,9 10,9 7,2 67 106 176

7.4.1 Strandingsverdier for prioriterte områder

Innen områder med mer enn 5 % sannsynlighet for stranding ved overflateutslipp med raten over vektet rate og varighet nærmest vektet (6327 Sm³/døgn i 15 døgn) er det flere prioriterte områder (Statoil 2013) samt Ramsar-områder langs kysten av Danmark og Sverige. Tabell 9 viser områdene, samt 100- og 95- persentilverdier for strandet emulsjonsmengde og minste drivtid.

Det vises treffsannsynlighet ved både først beregnede verstefallshendelse (19105 Sm³/døgn i 54 døgn) og ved en hendelse av rate og varighet nærmest over vektet. Ved endringen i brønndesign etter gjennomføringen av analysene er de beregnede 100-prosentilene konservative.

Ingen av områdene i Norge eller Sverige fyller drivtidskriteriet for utvalg til beredskapsplanlegging, da 95-persentil for korteste drivtid er > 20 døgn for alle som har treffsannsynlighet > 5 % for utvalgsscenariet. I Danmark har Ramsar-området Nissum Bredning with Harboore and Agger Tange 95-persentil korteste drivtid på 19,3 døgn.

(28)

Tabell 9. Prioriterte områder i Norge (Statoil 2013), Ramsar-områder i Danmark og Norge som ligger innen 5

% treffsannsynlighet ved et overflateutslipp med høyeste rate og lengste varighet. Kursiverte områder ligger innenfor 5 % treffsannsynlighet for raten nærmest over vektet rate og varighet (6327 Sm³/døgn i 15 døgn). Kun ett har kortere P95 korteste drivtid enn 21 døgn (uthevet). NB. 100-prosentiler av størst strandet mengde er her fra først beregnede høyeste rate, som er redusert fra 19105 Sm³/døgn til 12800 Sm³/døgn som følge av endringer i brønndesign.

Land Type

område Navn

Emulsjonsmengde

(tonn) Minste drivtid (døgn) Treff- sannsynlighet 19105 m³/døgn i 54 døgn)/ (6327 m³/døgn i 15 døgn) Beregnet

100- prosentil

Beregnet 95- prosentil

Norge Prioriterte områder

Utsira 1475 22 16,5 29,6 68,0 (12,2)

Ny Hellesund 2432 37 16,7 29,9 56,1 (6,8)

Onøy

(Øygarden) 5209 79 10,7 19,1 47,3 (3,4)

Lista 2865 43 22,4 40,2 47,1 (7,3)

Ognabukta 2227 34 14,0 25,0 42,2 (5,8)

Karmøy 4260 65 13,7 24,6 37,2 (5,1)

Hvaler 1409 21 19,6 35,1 35,5 (12,5)

Jomfruland 2575 39 17,3 30,9 33,7 (7,3)

Tromøya 6679 101 14,8 26,6 33,1 (3,2)

Bømlo 1286 20 22,6 40,5 28,2 (1,6)

Nord-Jæren 7016 106 14,7 26,3 28,1 (5,2)

Ytre Sula 1736 26 19,8 35,4 19,0 (0,9)

Austevoll 2489 38 22,2 39,8 13,6 (1,9)

Vigra-Godøya 1496 23 25,3 45,4 10,6 (0)

Sverslingsosen-

Skorpa 711 11 31,2 55,9 8,4 (0,3)

Atløy-

Værlandet 482 7 42,5 76,1 7,9 (1,1)

Frøya/Froan 1672 25 29,9 53,6 6,6 (0,3)

Stadtlandet 1735 26 42,9 76,8 6,5 (0,3)

Smøla 3857 58 37,3 66,8 6,1 (0,3)

Danmark Ramsar- område

Nissum Bredning with Harboore and

Agger Tange 7089 107 10,8 19,3 49,0 (10,6) Vejlerne and

Logstor

Bredning 3335 51 11,8 21,1 40,4 (5,7)

Nissum Fjord 3998 61 12,6 22,5 33,7 (4,1)

Stadil and Veststadil

Fjords 4120 62 17,2 30,9 27,6 (2,8)

Ringkobing

Fjord 4241 64 20,6 36,9 18,9 (1,6)

Hirsholmene 824 12 22,5 40,4 9,6 (1,0)

Filso 2320 35 19,9 35,7 7,9 (0)

Læso 410 6 21,4 38,4 7,8 (1,4)

Sverige Ramsar- område

Stigfjorden 1075 16 12,5 22,4 29,7(5,2)

Nordra Älv

estuarie 1573 24 13,5 24,1 28,7 (4,3)

(29)

Figur 10. Prioriterte eksempelområder (NOFO/Statoil) og Ramsar-områder i Danmark og Sverige, vist med influensområde på strand for et overflateutslipp av raten nærmest over vektet rate og varighet (6327 m³/d i 15 døgn) (september-februar).

(30)

8 Resultater fra analysen av miljørisiko

8.1 Endringer i miljørisiko som følge av endret brønndesign

Etter gjennomføring av miljørisikoanalysen er det gjennomført endringer i brønndesign som medfører at høyeste rate er redusert fra 19105 Sm³/døgn til 12800 Sm³/døgn. Dette representerer at ny rate er 2/3 av opprinnelig rate, som vil ved en enkelthendelse føre til et betydelig redusert konsekvensbilde.

Miljørisikoen som er rapportert i foreliggende rapport er beregnet med opprinnelig rate- og varighetsmatrise og er dermed noe konservativ ift. endringen. Da miljørisiko er under akseptkriteriet og høyeste rate har liten delsannsynlighet, ble det ikke ansett nødvendig med ny analyse av miljørisiko.

8.2 Skadebasert miljørisikoanalyse – sjøfugl (Norge)

Det er beregnet bestandstap og miljørisiko for samtlige arter i SEAPOPs database for alle kombinasjonene av utslippsrater og varigheter ved en optimalisert beregningsrutine som gjør manuelle vurderinger av overlappende ressurser overflødig.

For sjøfugl i åpent hav er det ulike datasett for de tre havområdene Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Disse regnes som regionale bestander. Datasettene for kystbundne ressurser er nasjonale bestander. Datasettene kystnært benytter funksjonsområder for en del arter i en del måneder.

8.2.1 Miljørisiko – høyest utslag i ulike sesonger

Alkekonge på åpent hav (Nordsjøen) er ressursen med høyest risiko i samtlige sesonger, som vist i Figur 11. Som det fremgår av figuren er miljørisiko høyest i åpent hav perioden september til februar (høst- og vinterperiode), med ca. 8,5 % av akseptkriteriet i skadekategori “Moderat”. Det er også utslag i de to mest alvorlige skadekategoriene, som betyr at en del simuleringer har gitt høye bestandstap.

Fordi det er lange analyseperioder og området er viktig for overvintring av sjøfugl i åpent hav, er det relativt like utslag i antall arter, samt i skadeutslag gjennom året som gjennomsnitt over analyseperioder begynnende ved hhv. planlagt borestart og tremåneders forskyvninger. Månedsvis oppløsning viser at tilstedeværelsen, og dermed miljørisiko for alkekonge i Nordsjøen, er sterkt varierende gjennom året (se 8.2.6).

Kystnært er alle utslag i miljørisiko < 2 % av akseptkriteriet for alle arter av kystnær sjøfugl, alle skadekategorier og sesonger.

(31)

Figur 11. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i hver sesong. Alkekonge i Nordsjøen.

8.2.2 September-februar (analyseperiode)

Perioden september tom. februar er høst- og overvintringsperiode for sjøfugl. I åpent hav er det tøffere forhold for sjøfugl i nord, og mange arter som hekker i nordområdene har trukket til Nordsjøen for å overvintre.

Arter som gir utslag med mer enn 1 % av akseptkriteriet er vist i Figur 12.

Kystnært er alle utslag i miljørisiko < 0,4 % av akseptkriteriet for alle arter av sjøfugl og alle skadekategorier.

Perioden er valgt pga. boretidsbegrensninger i perioden med tobisfiske sommerstid.

(32)

Figur 12 Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier for ressurser i åpent hav med utslag større enn 1 % av akseptkriteriet (september-februar).

(33)

8.2.3 Desember-mai (vinter og vår)

Perioden desember-mai omfatter overvintringen og begynnelsen på vårtrekket og hekkingen for sjøfugl.

Det er mange arter som overvintrer i Nordsjøen, og allerede i vinterområdene samles fuglene for kurtise og trekk til hekkeområdene. Alkekongen gir høyest gjennomsnittlig utslag, men er ikke tilstede fra april.

En del av artene som hekker i Nordsjøen hekker på britisk side. De pelagiske artene kan ha til dels store områder de søker næring i ut fra hekkekoloniene. Dette sees både i åpent hav og kystnært.

Kystnært er alle utslag i miljørisiko < 0,8 % av akseptkriteriet for alle arter av sjøfugl og alle skadekategorier.

Figur 13. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier for ressurser i åpent hav med utslag større enn 1 % av akseptkriteriet (desember-mai).

(34)

8.2.4 Mars-August (vår og sommer)

Perioden mars tom. august omfatter vårtrekket til hekkekoloniene, hekkesesongen og begynnelsen på høsttrekket for sjøfugl. Funksjonsområder i kystnære datasett og utbredelsen i åpent hav reflekterer tilstedeværelse i hekkeområder og næringssøk ut fra koloniene. For alkekonge er det høyeste skadeutslaget i kategorien «Alvorlig» i denne perioden, men arten har de høyeste utslagene i mars og august, da den ikke hekker i området.

Kystnært er alle utslag i miljørisiko < 2 % av akseptkriteriet for alle arter av sjøfugl og alle skadekategorier. Høyeste utslag er for sildemåke, med 1,8 % av akseptkriteriet i skadekategori

«Moderat».

Figur 14 Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier for ressurser i åpent hav med utslag større enn 1 % av akseptkriteriet (mars-august).

(35)

8.2.5 Juni-november (sommer og høst)

Juni tom. november omfatter deler av hekkeperioden, samt høsten når pelagisk sjøfugl etter hekking trekker til beiteområder i åpent hav med god næringstilgang. Arter og bestander som ikke har hekket i Nordsjøområdet trekker sørover til området for overvintring. For alkekonge er det høyeste skadeutslaget i kategorien «Alvorlig» også i denne perioden, som skyldes høstperioden fra august.

Kystnært er alle utslag i miljørisiko < 1,5 % av akseptkriteriet for alle arter av sjøfugl og alle skadekategorier. Høyeste utslag er for sildemåke, med 1,4 % av akseptkriteriet i skadekategori

«Moderat».

Figur 15. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier for ressurser i åpent hav med utslag større enn 1 % av akseptkriteriet (juni-november).

(36)

8.2.6 Månedsvis variasjon i miljørisiko – arter med høyest utslag i miljørisiko

For hver måned er miljørisikoen i hver av skadekategoriene angitt for høyest utslagsgivende ressurs i åpent hav (Figur 16). Kystnært er miljørisiko for sjøfugl meget lav i alle sesonger, men kan være høyere målt på enkeltmåneder. Ettersom denne analysen benytter startdato for oljedriftssimuleringene som sammenfaller med måneden med en viss ressurfordeling, men kan ha varigheter som dekker flere måneder, er resultater for enkeltmåneder et uttrykk for forskjeller i miljørisiko mellom måneder, ikke absolutte risikouttrykk. Det høyeste utslaget i en enkeltmåned er 19,5 % av akseptkriteriet i skadekategori «Alvorlig» i august for alkekonge. Nest høyeste utslaget i alvorligste kategori er i september, men ettersom borestart er planlagt fra midten av september og utblåsning først kan skje i oljeførende lag, er det ikke forventet at utslipp vil skje i september, som er konservativt tatt med i analyseperioden.

Figur 16. Miljørisiko i skadekategorier for ressursen som ga høyest utslag i miljørisiko i hver måned i åpent hav.

(37)

8.3 Skadebasert miljørisikoanalyse - marine pattedyr

Det er gjennomført en kvantitativ miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden for både steinkobbe og havert kystnært på fastlandet. Miljørisiko for kystsel varierer med artenes sårbarhet, som er høyest i kasteperioden og ved hårfelling. Steinkobbe har derfor høyest utslag og risikobidrag i juni-august og havert i september-desember.

Figur 17. Miljørisiko for kystsel som andel av selskapets akseptkriterier i hver sesong. (Arten med høyeste utslag er vist).

8.4 Overlappsanalyser – marine pattedyr

For artene under foreligger det ikke datasett egnet for kvantitative miljørisikoanalyser. Det er derfor foretatt en kvalitativ/ semikvantitativ vurdering av mulighetene for overlapp mellom influensområdet og artenes viktigste områder.

Til analysen av overlapp mellom de viktige områdene for de marine pattedyrene og oljens utbredelse er overflateutslipp med rate nærmest over vektet rate og varighet (i analyseperioden september-februar) benyttet. Forventede oljemengder i 10x10 km ruter (6327 Sm³/døgn i 15 døgn) er sammenlignet med områder registrert i Nordsjøen med miljøverdi på Havmiljo.no for nise (Phocoena phocoena) hele året.

Figur 18 viser overlappet mellom ruter med mer enn 1 tonn forventet oljemengde i ruta og områder der nise forekommer hyppig. Metoden er ikke egnet til ytterligere kvantifisering av miljørisiko, men viser at det kan forventes påvirkning av nise ved en utblåsning fra 2/6-6 S Oppdal/Driva.

(38)

Figur 18. Overlapp mellom forventede oljemengder i 10x10 km ruter og områder registrert i Havmiljo.no som viktige for nise.

8.5 Trinn 1 miljørisikoanalyse for fisk

8.5.1 Nordsjøtorsk

Grenseverdi for skade på fiskeegg og larver på 50 ppb er benyttet i analysen. 20 celler har mer enn 50 ppb forventet THC-konsentrasjon i øvre vannlag for en hendelse med rate og varighet nærmest over vektet (6327 Sm³/døgn i 15 døgn). Konservativt er dette scenariet benyttet til trinn 1 miljørisikoanalyse for fisk.

15 av rutene med mer enn 50 ppb THC-konsentrasjon overlapper med en meget liten del av et av gyteområdene til Nordsjøtorsk, som til sammen har 1051 ruter med gyteområder. Gyteperioden er januar-april, og det er derfor kun langvarige hendelser mot slutten av boringen som kan berøre arten.

De øvrige artene med gyteområder i Nordsjøen overlapper ikke med områder med mer enn 50 ppb i influensområdet for scenariet med rate og varighet nærmest over vektet.

(39)

Benyttes samlestatistikken for samtlige simuleringer for alle scenarier hensyntatt sannsynlighetsbidrag, er det ingen ruter som har THC-konsentrasjon mer enn 1 ppb. Miljørisikoen for fisk kan derfor betegnes som svært lav.

8.5.2 Overlappsvurdering av miljørisiko for tobis fra akutt oljeutslipp

Det foreligger per i dag ingen god metode for å kvantifisere miljørisiko for bunnlevende fisk som tobis.

Det gjøres derfor en forenklet vurdering av potensialet for at tobis kan bli berørt av olje fra et overflateutslipp.

Om lag 13-15 km nord for borelokasjonen ligger et SVO for tobis, som gyter vinterstid (desember- januar). I resten av vinterperioden er arten i ro på bunnen. Eggene av tobis gytes på havbunnen der substratet er egnet type sandbunn. Eggene har en kort pelagisk fase mellom klekking i februar-mars, der de driver med strømmen. Deretter bunnslår de seg etter 1-3 måneder (senere på våren). THC- konsentrasjonen i oljedriftssimuleringer, der 20 ruter hadde en THC-konsentrasjon som oversteg 50 ppb, er beregnet for de øvre 50 m vannlagene. For et overflateutslipp er det meget lite sannsynlig at løst olje når de nedre vannlagene, spesielt for olje med lav nedblandbarhet.

8.6 Skadebasert miljørisikoanalyse – strandressurser

Det er gjennomført en kvantitativ miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden for strandressurser på Norskekysten, basert på helårlig statistikk. Utslagene i miljørisiko for strand er vist i Figur 19 og Figur 20. Miljørisiko på strand er lave.

Figur 19. Miljørisiko på strand som frekvens i konsekvenskategorier for hvert scenario.

(40)

Figur 20. Miljørisiko på strand som andel av akseptkriteriene i skadekategorier, alle overflateutslipp.