Brønn: 7219/12-2 S&A Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7219/12-2 S&A på lisens 533

(1)

PL 533

Søknad om tillatelse til virksomhet

etter forurensningsloven for boring av brønn 7219/12-2 S&A på lisens 533

Brønn: 7219/12-2 S&A

Rigg: Leiv Eiriksson

Juni 2017 | Document number: 003768

(2)

Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 7219/12-2 på lisens 533

7219/12-2 PL 533

Date:

13.06.2017

Document no.:

003768

Version:

01

Side 2 av 67

Title: Lundin Norway AS

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7219/12-2 S&A på lisens 533

PL 533

Well 7219/12-2 S&A Document no. 003768

Document date 13.06.2017

Version no. 01

Document status Final

Authors: Name: Signature:

Helene Østbøll, Environmental Advisor

Verified: Name: Signature:

Axel Kelley,

Environmental Advisor

Approved: Name: Signature:

Geir Smaaskjær,

Exploration Drilling Manager

(3)

7219/12-2 PL 533

Date:

13.06.2017

Document no.:

003768

Version:

01

Side 3 av 67

Innholdsfortegnelse

Innholdsfortegnelse... 3

1 Sammendrag ... 5

2 Forkortelser og definisjoner ... 7

3 Innledning ... 8

3.1 Rammer for aktiviteten ... 8

4 Aktivitetsbeskrivelse ... 10

4.1 Generelt om aktiviteten ... 10

4.2 Boreplan ... 10

4.3 Boreprogram ... 15

4.3.1 Hovedbrønn S ... 15

4.3.2 Brønnløp A ... 15

4.3.3 Opsjon sidesteg ... 16

4.4 Brønntest ... 16

4.4.1 Formål med brønntesten ... 16

4.4.2 Beskrivelse av brønntestanlegget ... 17

4.4.3 Tiltak for å sikre optimal forbrenning ... 21

5 Utslipp til sjø ... 23

5.1 Vurdering av kjemikalier og utslipp ... 23

5.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier ... 23

5.2.1 Borekjemikalier ... 23

5.2.2 Sementeringskjemikalier ... 24

5.2.3 Brønntestkjemikalier ... 24

5.2.4 Riggkjemikalier ... 24

5.3 Borekaks... 25

5.4 Oljeholdig vann og sanitærvann... 26

5.5 Kjemikalier i lukket system ... 26

5.6 Oversikt over beredskapskjemikalier ... 27

6 Utslipp til luft ... 28

6.1 Utslipp fra kraftgenerering ... 28

6.2 Utslipp fra brønntesting ... 29

7 Avfall ... 30

8 Operasjonelle miljøvurderinger ... 31

8.1 Naturressurser i influensområdet ... 31

8.2 Kartlegging av svamp i nærområdet ... 33

8.3 Miljøvurdering av utslippene ... 34

8.3.1 Kvantifisering av sot- og oljenedfall fra brønntester ... 35

8.3.2 Miljøkonsekvenser av sot og oljenedfall ... 36

9 Miljørisiko... 37

9.1 Etablering og bruk av akseptkriterier ... 37

(4)

7219/12-2 PL 533

Date:

13.06.2017

Document no.:

003768

Version:

01

Side 4 av 67

9.2 Inngangsdata for analysene ... 37

9.2.1 Lokasjon og tidsperiode ... 37

9.2.2 Oljens egenskaper ... 38

9.2.3 Definerte fare og ulykkessituasjoner ... 39

9.3 Drift og spredning av olje ... 41

9.4 Naturressurser inkludert i miljørisikoanalysen ... 44

9.5 Miljørisiko knyttet til aktiviteten ... 46

10 Beredskap mot akutt forurensning ... 47

10.1 Krav til oljevernberedskap ... 47

10.2 Analyse av dimensjoneringsbehov ... 47

10.3 Dispergering ... 49

10.4 Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp ... 49

10.5 Forslag til beredskap mot akutt forurensning ... 50

11 Utslipps- og risikoreduserende tiltak ... 51

12 Referanseliste ... 52

13 Vedlegg ... 55

13.1 Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier ... 55

13.2 Planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ... 57

13.3 Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier ... 62

13.4 Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier ... 64

13.5 Beredskapskjemikalier ... 67

(5)

7219/12-2 PL 533

Date:

13.06.2017

Document no.:

003768

Version:

01

Side 5 av 67

1 Sammendrag

I henhold til aktivitetsforskriften § 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (Lundin) om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven vedrørende boring, brønntesting og tilbakeplugging av letebrønnene 7219/12-2 S og 7219/12-2 A i utvinningstillatelse PL 533. De to brønnbanene vil bores fra samme brønnhode, og avviker begge fra vertikal brønnbane (også kalt avviks- eller S-brønner). Brønnene skal bores med boreriggen Leiv Eiriksson. Tidligste oppstart for boreoperasjonen er september 2017, basert på pågående og kommende operasjoner med riggen.

Denne søknaden gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som planlegges benyttet under operasjonen, samt utslipp til luft, miljørisiko og foreslått oljevernberedskap for operasjonen.

Det er ikke planlagt å benytte røde eller sorte kjemikalier under operasjonen, foruten kjemikalier i lukkede systemer. Samtlige bore- og riggkjemikalier som benyttes er i kategori grønn eller gul ihht Aktivitetsforskriften § 63. Det er lagt opp til en opsjon for boring av et geologisk sidesteg. Det er også lagt inn opsjon for inntil to brønntester, gitt funn. En oversikt over omsøkte mengder grønne og gule kjemikalier er vist i Tabell 1-1.

Tabell 1-1. Estimert forbruk og utslipp til sjø av gule og grønne kjemikalier (målt som stoff) for brønn 7219/12-2.

Aktivitet

Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)

Grønne

kjemikalier Gule kjemikalier Grønne

kjemikalier Gule kjemikalier

Gul/Y1 Y2 Gul/Y1 Y2

Hovedbrønn7219/12-2 S 2759 189 74 1104 52 48

Brønn 7219/12-2 A 1320 89 74 599 51 48

Opsjon Sidesteg 946 84 74 560 55 53

Opsjon for brønntesting (2 tester) 990 115 0 990 18 0

Totalt 6016 477 223 3254 177 149

Utslipp til luft kommer fra kraftgenerering og i forbindelse med brønntesting. En oversikt over omsøkte utslipp til luft er vist i Tabell 1-2.

Tabell 1-2. Estimerte utslipp til luft (kraftgenerering og brønntesting) for brønn 7219/12-2 S&A.

Aktivitet Varighet

(døgn)

Forbruk av diesel (tonn)

Utslipp i tonn

CO2 NOX nmVOC SOX CH4

Kraftgenerering for 7219/12-2 S 48 1436 4553 75 7,2 1,4 -

Kraftgenerering for 7219/12-2 A 36 1077 3415 56 5,4 1,1

Kraftgenerering for opsjon sidesteg 36 1077 3415 56 5 1,1 -

Kraftgenerering for opsjon brønntest 32 958 3036 50 4,8 1,0 -

Utslipp fra brønntesting - - 6736 8,7 6,6 5,6 0,02

Totalt utslipp med sidesteg og

brønntester 152 4549 21155 245 29 10 0,02

(6)

7219/12-2 PL 533

Date:

13.06.2017

Document no.:

003768

Version:

01

Side 6 av 67

Lisens PL 533 er lokalisert vest i den sentrale delen av Barentshavet (Bjørnøya Sør), ca. 175 km fra fra nærmeste land som er Sørøya i Hasvik kommune i Finnmark. Blokken der det skal bores er ikke underlagt noen fiskeri- eller miljøvilkår som begrenser aktiviteten.

Borestedsundersøkelser rundt brønn 7219/12-2 S&A avdekket forekomster av svamp i området.

Ingen korallforekomster er observert. Kartleggingen av svampforekomster indikerer at svampen opptrer hovedsakelig som spredte forekomster og de nærmeste områdene med høy tethett av svamp ligger nordvest for planlagt borelokasjon. Brønnen er flyttet fra opprinnelig posisjon for å redusere potensialet for skade på områder med høy tetthet av svamp. Borekaksutslipp fra operasjonen vurderes å gi liten påvirkning på disse områdene.

Det er gjennomført en referansebasert miljørisikoanalyse med letebrønn 7219/12-1 Filicudi som referanse, og en beredskapsanalyse for brønnen. Miljørisikoanalysen konkluderte med at pelagiske sjøfugl var utsatt for høyest miljørisiko. Høyeste utslag i miljørisiko for letebrønn 7219/12-2 er beregnet til 20 % av Lundins operasjonsspesifikke akseptkriterier for moderat miljøskade for lunde i høstsesongen. Risikonivået forbundet med boringen ligger innenfor LNAS operasjonsspesifikke akseptkriterier.

Beregningene i beredskapsanalysen gir behov for maksimalt 2 NOFO-systemer for å håndtere tilflyt av olje til barriere 1a og 1b. Første system vil være på plass innen senest 11 timer, og fullt utbygget barriere vil være på plass innen 14 timer.

(7)

7219/12-2 PL 533

Date:

13.06.2017

Document no.:

003768

Version:

01

Side 7 av 67

2 Forkortelser og definisjoner

AMAP Arctic Monitoring and Assessment Programme

BAT Best Available Technique, Beste tilgjengelige teknikk.

BOP Blowout preventor

IR kamera Infrarødt kamera

GOR Forkortelse for gass/olje forhold. Forholdet mellom produsert

gass og produsert olje i brønnen.

HOCNF Harmonized Offshore Chemicals Notification Format -

økotoksikologisk dokumentasjon for kjemikalier til bruk i offshorebransjen

MD Målt dybde

MIRA Metode for miljørettet risikoanalyse (OLF, 2007)

MEG Monoetylenglykol

MSL Mean sea level – gjennomsnittlig havnivå

OLF Oljeindustriens landsforening (nytt navn – Norsk olje og gass,

NOROG)

NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap

NORSOK-standard Industristandarder for operasjoner på norsk sokkel

NOROG Norsk olje og gass

P&A Plug and abandonment

PL Utvinningstillatelse (produksjonslisens)

PLONOR Pose Little Or NO Risk to the marine Environment. En liste fra

OSPAR konvensjonen over kjemikalier som antas å ha liten eller ingen effekt på det marine miljø ved utslipp.

RKB Rotary kelly bushing - mål for posisjon på boredekk

RMR Riserless mud recovery

ROV Remotely Operated Vehicle

SAR Search And Rescue - redningstjeneste

SEAPOP «Seabird populations» er et landsdekkende program for

overvåking av sjøfugl langs hele kysten av Norge og i tilstøtende havområder

SVO Særlig Verdifulle Områder

TD Totalt dyp

TVD Totalt vertikalt dyp

TVD RKB Totalt vertikalt dyp under boredekk

VØK Verdsatt Økosystem Komponent

WBM Water Based Mud - Vannbasert borevæske

(8)

7219/12-2 PL 533

Date:

13.06.2017

Document no.:

003768

Version:

01

Side 8 av 67

3 Innledning

I henhold til aktivitetsforskriften § 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (Lundin) om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven vedrørende boring, brønntesting og tilbakeplugging av letebrønnene 7219/12-2 S og 7219/12-2 A i utvinningstillatelse PL533. De to brønnbanene vil bores fra samme brønnhode, og avviker begge fra vertikal brønnbane (også kalt avviks- eller S-brønner). Brønnene skal bores med boreriggen Leiv Eiriksson.

3.1 Rammer for aktiviteten

Lisens PL 533 ligger i region Bjørnøya Sør i Barentshavet (Figur 3-1). Lisensen er ikke underlagt noen boretidsbegrensninger eller andre spesielle krav for Barentshavet, som beskrevet i

Stortingsmelding 10 (2010-11) "Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i

Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten" (Miljøverndepartementet, 2011). Lisensen ligger nord for SVO Tromsøflaket og øst for SVO Eggakanten som er underlagt særskilte betingelser med hensyn til miljøovervåkning og særskilte krav om å unngå skade på sårbare områder

(Miljøverndepartementet, 2011).

(9)

7219/12-2 PL 533

Date:

13.06.2017

Document no.:

003768

Version:

01

Side 9 av 67 Figur 3-1. Oversikt over brønnlokasjon for brønn 7219/12-2.

(10)

7219/12-2 PL 533

Date:

13.06.2017

Document no.:

003768

Version:

01

Side 10 av 67

4 Aktivitetsbeskrivelse

4.1 Generelt om aktiviteten

Brønnen er lokalisert i lisens PL 533, og avstanden til land er ca. 173 km (Sørøya). Avstanden til Bjørnøya er ca. 250 km. Vanndypet på lokasjonen er 337 m MSL±2 m og sjøbunnen består hovedsakelig av myk siltholdig leire.

Formålet med letebrønnen er å teste reservoaregenskapene og hydrokarbonpotensialet i to ulike prospekter i området, som ikke lar seg kombinere i en enkelt brønnbane. Prospektene blir derfor utforsket ved at det bores en Y-brønn, hvor brønnbane 7219/12-2S skal undersøke

hydrokarbonpotensialet i Nordmela og Tubåen formasjonene, mens brønn 7219/12-2 A skal undersøke Stø og Tubåen formasjonene. Brønntester vil bli vurdert avhengig av brønnresultatene.

Formålet med testene vil være å undersøke utstrekningen og produksjonsegenskapene til

reservoarene. Nærmere beskrivelse av brønntester og vurderinger som er gjort knyttet til disse er vist i kapittel 4.4.

Basisinformasjon for brønnen er vist i Tabell 4-1.

Tabell 4-1. Generell informasjon om letebrønn 7219/12-2.

Parameter Verdi

Brønnidentitet 7219/12-2 S&A

Utvinningstillatelse PL 533

Lengde/breddegrad 19° 59’ 10.08" Ø 72° 5’ 12.63" N

UTM koordinater (ED 1950, UTM Zone 34 Central Median

21º east) 465 194m Ø 7 999 130 m N

Vanndyp 337 m ± 2 m

Avstand til land ca. 173 km (Sørøya)

Planlagt boredyp Brønnløp S ca. 1850 m TVD RKB vertikal dybde, og

brønnløp A ca. 2000 m TVD RKB vertikal dybde Varighet på boreoperasjonen 84 dager uten sidesteg og brønntesting, forventet total

varighet med alle opsjoner er 152 dager

4.2 Boreplan

Boreoperasjonen er planlagt gjennomført med den halvt nedsenkede flyteriggen Leiv Eiriksson.

Tidligst forventede oppstart er i september 2017. Det vil bores en Y-brønn med vinkel på både hovedbrønn 7219/12-2 S og på sideløp 7219/12-2 A. Det er lagt inn en opsjon for en brønntest i hvert brønnløp, og en opsjon for et sidesteg. Det endelige arbeidsprogrammet besluttes ut fra resultatene fra boreoperasjonen. Brønnbanene skal plugges og forlates etter endt operasjon.

Brønnbane 7219/12-2 S skal bores ned til 2136 m Målt Dyp (MD) under boredekk (RKB), og

(11)

7219/12-2 PL 533

Date:

13.06.2017

Document no.:

003768

Version:

01

Side 11 av 67

brønnbane 7219/12-2 A bores ned til 2258 m MD RKB. En skisse av de to brønnbanene er vist i Figur 4-1 og Figur 4-2. En skisse av mulig sidesteg er vist i Figur 4-3.

Estimert varighet for boreoperasjonen er ca. 84 dager. Boring av eventuelt sidesteg er estimert å ta 36 dager. I tillegg søkes det om tillatelse for utslipp i forbindelse med inntil 2 brønntester i

hovedbrønnens to løp. Brønntesting planlegges med en total varighet på 32 dager. Varigheten for operasjonen gitt samtlige opsjoner er estimert til 152 dager (Tabell 4-2).

Tabell 4-2. Forventet varighet for boring av brønn 7219/12-2 S&A, inkludert opsjoner.

Operasjon Varighet

Boring av hovedbrønn S 48 dager

Boring av brønnløp A 36 dager

Opsjon for sidesteg 36 dager

Opsjon for brønntesting (inntil 2 stk.) 32 dager

Totalt gitt alle opsjoner 152 dager

(12)

7219/12-2 PL 533

Date:

13.06.2017

Document no.:

003768

Version:

01

Side 12 av 67 Figur 4-1. Brønnskisse for brønn 7219/12-2 S.

(13)

7219/12-2 PL 533

Date:

13.06.2017

Document no.:

003768

Version:

01

Side 13 av 67 Figur 4-2. Brønnskisse for brønn 7219/12-2 A.

(14)

7219/12-2 PL 533

Date:

13.06.2017

Document no.:

003768

Version:

01

Side 14 av 67 Figur 4-3. Brønnskisse for opsjon om mulig sidesteg (7219/12-2 B).

(15)

7219/12-2 PL 533

Date:

13.06.2017

Document no.:

003768

Version:

01

Side 15 av 67 4.3 Boreprogram

Program for boring, samt eventuelt sidesteg, testing og permanent tilbakeplugging av brønnbanene 7219/12-2 S & 7219/12-2 A vil bli sendt Petroleumstilsynet som vedlegg til samtykkesøknaden. En kort beskrivelse av brønnseksjonene er gitt her.

4.3.1 Hovedbrønn S 36” x 42" hullseksjon

Et 36” x 42" hull bores fra sjøbunn (362 m MD) til 430 m MD. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse bentonittpiller. Etter boring til TD fortrenges hullet med 1,50 s.g.

fortrengningsvæske. Lederøret (30" x 36") installeres og støpes med sement. Borekaks og overskytende sement slippes ut ved sjøbunn.

26” seksjon

Et 26” hull bores fra 30" lederør sko på 430 m til 658 m MD. Riser less mud recovery (RMR) vil bli installert. Hullet bores 1.35 s.g. KCl/polymer vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken på riggen og slippes ut til sjø. Overflaterør (20

") installeres og støpes med sement. Etter installering av overflaterøret installeres BOP på brønnhodet og stigerør monteres fra BOP opp til riggen.

12 ¼” seksjon

12 ¼” seksjonen bores fra 658 m til 1510 m MD med 1.20 s.g. KCl/polymer vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. Etter fullføring av seksjonen installeres 9 5/8” forlengelsesrør og støpes med sement.

8 ½” seksjon

8 ½” seksjonen bores fra 1510 m til 2136 m MD med 1.20 s.g. KCl/polymer vannbasert borevæske.

Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes ut til sjø. Hvis det besluttes å utføre en brønntest, vil et 7" forlengelsesrør installeres i brønnen. Forlengelsesrøret installeres og støpes med sement. Dersom det ikke testes vil hullet plugges med sement.

P&A seksjon

8 ½" seksjonen blir plugget med sement i sin helhet og 200 m inn i foregående forlengelsesrør. 9 ⅝"

forlengelsesrør blir kuttet ca. 120 m under 20" forlengelsesrøret og trukket ut. En sement plugg blir så installert i den åpne seksjonen som støtte for å bore brønnløp A ut i ønsket retning, en såkalt Kick-off Plug. Overskudd av spacer og sement fra brønnen blir sluppet til sjø.

4.3.2 Brønnløp A 12 ¼” seksjon

12 ¼” seksjonen bores fra 658 m til 1568 m MD med 1.20 s.g. KCl/polymer vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. Etter fullføring av seksjonen installeres 9 5/8” forlengelsesrør og støpes med sement.

(16)

7219/12-2 PL 533

Date:

13.06.2017

Document no.:

003768

Version:

01

Side 16 av 67

8 ½” seksjon

4.3.3 Opsjon sidesteg 12 ¼” seksjon

Dersom det besluttes å bore et sidesteg vil først en 12 ¼” seksjon bores fra 658 m til 1600 m MD med 1.20 s.g. KCl/polymer vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. Etter fullføring av seksjonen installeres 9 5/8” forlengelsesrør og støpes med sement.

8 ½” seksjon

4.4 Brønntest

4.4.1 Formål med brønntesten

Det planlegges å gjennomføre to brønntester basert på kjerneprøver, kabellogging og væskeprøver.

Formål med brønntestene vil være å bestemme reservoarenes utstrekning og produksjonsegenskaper.

En brønntest vil være avgjørende for fremtidig aktivitet, både i letefasen og avgrensningsfasen. Det poengteres at de dynamiske data som ble generert som følge av brønntestene på Edvard Grieg-feltet (16/1-10, 16/1-8 og 16/1-15) og på Johan Sverdrup-feltet (16/2-6, 16/3-4 og 16/2-11) var av

avgjørende betydning for forståelsen av reservoarenes utstrekning og produksjonsegenskaper.

Resultatene fra brønntestene beviste kommersiell brønn-produktivitet i disse reservoarene. Feltene ville trolig ikke blitt erklært kommersielle uten brønntestene som ble gjennomført i lete- og

avgrensningsfasen.

En brønntest vil også i flere tilfeller kunne spare lisenser for avgrensningsbrønner. Brønntesten på 16/3-4 kombinert med 16/2-6 testen på Johan Sverdrup-feltet sparte minst én brønn ved at de viste at reservoarsanden her stod i kommunikasjon med hverandre.

(17)

7219/12-2 PL 533

Date:

13.06.2017

Document no.:

003768

Version:

01

Side 17 av 67

4.4.2 Beskrivelse av brønntestanlegget

Hensikten med en brønntest er å måle strømningsegenskapene til en hydrokarbonforekomst. Figur 4-1 viser et generisk brønntestanlegg. Valg av komponentene i testutstyret er i henhold til

prinsippene for beste tilgjengelige teknikk (BAT). Beskrivelsen av hovedkomponenter er gitt nedenfor. Hovedprosess-komponenter er også beskrevet i Tabell 4-3.

Figur 4-1. Generisk brønntestanlegg. Hvite tekstbokser viser prosesskomponenter, gule viser målepunktene og rosa viser hvor forbrenningen foregår.

Brønnstrømmen kommer til overflaten via produksjonsrøret i brønnen, som er koblet til overflatetesttreet på boredekket. Testtreet er utstyrt med sikkerhetsventiler. Fra testtreet blir brønnstrømmen koblet til høytrykkslinjen til brønntestområdet via armerte, fleksible slanger.

Høytrykkslinjen fra boredekket går via en nødavstengningsventil til strupeventilen (choke- manifolden) ved testeanlegget. På strupeventilen kontrolleres åpningen på ventilen og derved strømningsraten.

Væskestrømmen går fra strupeventilen via en varmeveksler til test-separatoren. Varmeveksleren justerer temperaturen på brønnstrømmen til ønsket nivå for å oppnå effektiv separasjon av hydrokarbonfasene og vann. I separatoren skilles olje, gass og eventuelt vann. Gassen går til høytrykks-fakkel på brennerbommen. Oljen går til brennerhodet på brennerbommen, mens vann samles i en lagertank. For å sikre best mulig forbrenning ved gjennomføring av testingen vil det bli benyttet oljebrenner av typen Sea Emerald Burner. Denne brenneren anses for å være den beste tilgjengelige på markedet, med høy effektivitet og god forbrenning.

Oljemålerne kalibreres under testen ved hjelp av en kalibreringstank. Denne etablerer en

korreksjonsfaktor for bestemmelse av strømningsratene av olje under testen. Korreksjonsfaktoren benyttes for å få strømningsratene fra brønnen så korrekt som mulig.

(18)

7219/12-2 PL 533

Date:

13.06.2017

Document no.:

003768

Version:

01

Side 18 av 67

I tillegg til selve prosessutstyret brukes det også atmosfæriske lagertanker for å lagre vann og annen væske som ikke kan brennes. Volumet på lagertankene vurderes for hver enkelt jobb. Disse tankene har hjelpepumper koblet opp for væskeoverføring til transporttanker som frakter væsken til land.

Figur 4-2. Et typisk brønntestanlegg om bord på riggen. Beskyttelseburet rundt anlegget benyttes for å beskytte anlegget mot kollisjoner og kranløftuhell.

Tabell 4-3. Beskrivelse av hovedkomponentene i brønntestanlegget.

Testtre

 Del av primærbarrieren i brønnen.

 Lokalisert på boredekk

 Dette er et ventiltre som monteres direkte på produksjonsrøret i brønnen. Treet kan variere i størrelse, alt etter størrelsen på produksjonsrøret. Testtreet har

sikkerhetsventiler som kan stenge ned brønnen.

Choke-manifold

 Lokalisert i brønntest-området

 Dette er en manifold med blokkeringsventiler og faste (utbyttbar) og justerbar strupeventil.

 Det er på denne enheten at brønnstrømmen reguleres.

(19)

7219/12-2 PL 533

Date:

13.06.2017

Document no.:

003768

Version:

01

Side 19 av 67 Varmeveksler

 Hensikten med varmeveksleren er å kunne justere separator-temperaturen. De fleste gangene trenger vi oppvarming, men i noen tilfeller er det snakk om kjøling. Målet er å ha en optimal temperatur i separatoren for best mulig separasjon.

 Størrelsen på varmevekslerene varierer mye, alt etter energibehovet for å oppnå ønsket temperatur i separatoren.

 I de fleste tilfellene er det en enkelt varmeveksler som trengs, enten som en løs prosesskomponent montert inne i en modulærpakke modul (øverste bilde), eller i egen løfteramme (bildet i midten). De doble varmevekslerne (nederst) er normalt kun i bruk på høyrate jobber.

Test-separator

 I test-separatoren separeres olje, gass og eventuelt vann fra hverandre. Dette ved hjelp av gravitasjonsseparering.

 Separatoren inneholder bølgedempere, gass-utskillere, innløpsanordninger, overløpsplater, etc.

 Eksternt har enheten gass- og væskemålere, pluss normalt en enhet for å måle oljevolum-krymping.

Kalibreringstank

 Dette er en tank med kalibrert volum som brukes til å verifisere oljemålerne på test- separatoren under operasjon. Korreksjonsfaktorene benyttes direkte i målerapportene fra jobbene for å få best mulig målenøyaktighet under jobbene.

 Tanken finnes i to hovedtyper, enkelt kammer, og dobbeltkammer. (Venstre bilde viser tank med enkelt kammer, mens høyre bilde viser tank med to kamre). Bruken av enkelt- eller dobbeltkammer avhenger av brønnen sin beskaffenhet og

operatørselskap preferanse.

Pumpe

 Hovedpumpen brukes til å pumpe kalibreringstanken tom. Pumpen pumper normalt oljen til brennerhodene på brennerbommen.

 Pumpen har også mulighet for å pumpe oljen til lager- og transporttanker hvis behov for dette.

 Pumpestørrelsen varierer en del, alt avhenging av hvordan en aktuell brønn forventes å oppføre seg. Men, alle pumpene er av sentrifugal type, har girboks og elektromotor.

Brennerbom

 2 stk. lokalisert på begge sider av riggen.

 Brennerbommen benyttes til å montere oljebrennerne på, samt rigg-kjøleutstyr ved behov. I tillegg har bommen gass flare linjer (2 stk).

 Brenner-bommene er typisk ca. 25 meter lange og kan håndtere en vekt på 750-1500 kg ytterst (rigg spesifikt). Bildet til venstre viser brennerbomtuppen.

 Brennermommene har normalt følgende linjer; oljelinje, høytrykksgass,

lavtrykksgass, kjølevann, luft og på en del rigger en ekstra linje for sirkulering av olje til tank etter en jobb.

(20)

7219/12-2 PL 533

Date:

13.06.2017

Document no.:

003768

Version:

01

Side 20 av 67 Brennerhode (Sea Emerald type)

 Lokalisert på brennerbom (et på hver bom)

 Sea Emerald brennerne er hovedbrenneren som har vært brukt i Norge siden introduksjonen i 1994. Ca. 80% av aller jobbene i Norge siden den gang har blitt utført med denne brenneren i bruk.

 Brenneren er testet av tredjepart i USA og de omfattende dataene fra denne testen er brukt indirekte som basis for utslippsfaktorene som ligger i Norsk Olje og Gass sine retningslinjer.

 Bildet viser brenneren med transportrammen på. Den fjernes ved installering.

Høytrykks-gass flare

 Lokalisert på brennerbom (en på hver bom)

 Selve høytrykks-flaren er normalt en del av det faste utstyret på en rigg.

 Men, i noen tilfeller leveres spesial-flare tupper fra oss. (ref. bilde)

 Alle høytrykks-flarene er av høyhastighets- eller supersonisk- type (mao. høy- effektive)

Atmosfærisk lagertank

 Lokalisert i brønntest-området, eller i eget lagertank område

 Lagertank for væske som ikke kan brennes.

 Antall tanker varierer fra jobb til jobb, alt etter behov.

 Væske innholdet blir pumpet over på små transporttanker for transport til lands.

 Tankene inneholde spylesystemer for å fjerne bunnsedimenter.

Hjelpepumpe

 Lokalisert i brønntest-området, eller i eget lagertankområde

 Brukes til å overføre væske mellom lagertanker, og fra lagertank til transporttank.

 Denne typen pumper er alltid av membrantype, som tåler eksponering av urene væsker.

Lavtrykks væskeutskiller (knock-out pot)

 Valgfritt utstyr, lokalisert nedstrøms kalibreringstank.

 Benyttes som ekstra sikringstiltak mot mindre væskemengder som kan følge med gassen fra kalibreringstanken til lavtrykks-gass flare på brennerbommen, hvis oljen kan danne skum som nivåkontrollen på kalibreringstanken ikke kan fange opp.

 Lavtrykks væskeutskilleren skal normalt alltid være tørr innvendig. Hvis væske kommer ut av gassutløpet på kalibreringstanken vil en nivåbryter som sitter i bunnen av væskeutskilleren gi signal om overfylling av kalibreringstanken, slik at korrektivt tiltak kan iverksettes, eller anlegget stenges ned.

 Volumet i væskeutskilleren er tilpasset tiden det tar å stenge ned brønnen, slik at ingenting går til sjøen hvis overfylling skjer.

Høytrykks olje-i-gass nivåkontroll

 Valgfritt utstyr, lokalisert nedstrøms gassutløpet på separatoren.

 Benyttes som ekstra sikring mot mindre væskemengder som kan følge med gassen fra separatoren til høytrykks-gass flare på brennerbommen, i tilfeller hvor oljen danner skum, eller store bølgebevegelser i riggen gir nivåkontroll-problemer.

 Utstyret egner seg best til tilfeller med relativt lave gass rater fra separatoren (som oftest vil være mest kritiske).

 Dette er nyutviklet utstyr som fremdeles er under utprøving offshore.

(21)

7219/12-2 PL 533

Date:

13.06.2017

Document no.:

003768

Version:

01

Side 21 av 67

4.4.3 Tiltak for å sikre optimal forbrenning

Brønntesten vil bli gjennomført slik at man sikrer høyeffektiv forbrenning av olje og gass for å minimalisere utslipp:

 For å redusere utslippene til luft benyttes det nedihullsensorer som overfører sanntidsdata (reservoartrykk og temperatur) til riggen og gjør det mulig å optimalisere strømningsperioden og redusere varigheten på brønnstrømningen. Kortere testvarigheter betyr mindre volum av forbrent olje og gass med tilhørende utslipp til luft.

 For å sikre best mulig forbrenning er det planlagt å bruke brennerhode av typen Sea Emerald Burner som har angitt forbrenningseffektivitet på >99.993% (tilsvarer mindre enn 7 liter oljenedfall per 100 m³brent olje). Brennerhodet har en unik konstruksjon av brennerdyser med forbedret luftinntak som sørger for dannelse av mindre oljedråper, hurtigere forbrenning og redusert risiko for oljeutfall til sjø. Det vil være mindre utfelling av olje fra brønntest enn Norsk olje og gass sin anbefalte standardfaktor (0,05%), se også kapittel 8.3.1.

 Forbrenningen på brennerbom overvåkes kontinuerlig for å sørge for optimal forbrenning og umidelbar deteksjon av eventuelt oljesøl. Det overvåkes f. eks.:

o Tilstrekkelig lufttilførsel

o Pilotflammene på fakkel er kontinuerlig i drift

o Oljeraten som forbrennes er innenfor brenneren sin spesifikasjon (justerbart ved åpning og stenging av brennerhoder)

o Oljen som forbrennes har tilstrekkelig mottrykk

 Det er et overordnet mål å gjennomføre brønntesten med så små utslipp som praktisk mulig, inkludert å minimalisere røykdannelsen. Forbrenningsparameterne justeres underveis for å optimalisere forbrenningen.

 Temperaturen på oljen optimaliseres under testen ved bruk av varmevekseler (coiler) for å unngå voksutfelling og redusert forbrenning.

 Barrierene i forhold til oljesøl på dekk inkluderer følgende hovedmomenter:

o Automatisk prosess-nedstengingssystem ihht. NORSOK D-007. Dersom eventuell hydrokarbonlekkasje til dekk ikke blir oppdaget av det automatiske prosess- nedstengingssystemet, nedstenges brønnen umiddelbart manuelt.

o Spill-kant installert rundt hele brønntestområdet ihht. NORSOK D-007, som kan håndtere et utslipp som tilsvarer minimum 110% av volumet i den største tanken i anlegget (i tilfelle en av tankene ved et uhell blir mekanisk skadet og tømmes på dekk).

o Alle dekk-dreneringspunkter innenfor spill-kanten er mekanisk blokkert og forseglet for å hindre eventuelt oljesøl ned i riggen sitt dreneringssystem.

o Kontinuerlig bemanning av brønntestanlegget i drift. Dette betyr fysisk tilstedeværelse til enhver tid og strengere enn for eksempel ved produksjonsplattformene.

(22)

7219/12-2 PL 533

Date:

13.06.2017

Document no.:

003768

Version:

01

Side 22 av 67

 Lavtrykks væskeutskiller (knock-out pot) er planlagt brukt som ekstra sikringstiltak mot overfylling av kalibreringstanken og eventuelt utslipp til sjø.

 Et beredskapsfartøy utstyrt med oljedetekterende systemer vil overvåke brønntestene. Om en hendelse skulle inntreffe og olje observeres på havoverflaten vil nødvendige tiltak ihht utslippets størrelse gjennomføres.

Miljømessige aspekter i forhold til brønntesting er vurdert i kapittel 8.3.

(23)

7219/12-2 PL 533

Date:

13.06.2017

Document no.:

003768

Version:

01

Side 23 av 67

5 Utslipp til sjø

5.1 Vurdering av kjemikalier og utslipp

Lundin Norway AS stiller strenge krav til kjemikalienes tekniske og miljømessige egenskaper. Det er lagt vekt på å etablere boreplaner og benytte kjemikalier som, innen tekniske og kostnadsmessige forsvarlige rammer, har minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning. Samtlige kjemikalier som planlegges sluppet ut er i miljøkategorisering Grønn eller Gul, ihht Aktivititetsforskriftens § 63.

Brønnplanene og valg av kjemikalier er lagt opp til å følge kravene spesifisert bl.a. i:

- Aktivitetsforskriftens Kap XI,

- De generelle nullutslippsmålene for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø, som spesifisert i Stortingsmelding nr. 26 (2006–2007) (Miljøverndepartementet, 2007)

5.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier Denne søknaden omfatter:

 Bore- og brønnkjemikalier (borevæske, sementkjemikalier, brønntestkjemikalier)

 Kjemikalier som brukes til permanent tilbakeplugging

 Riggkjemikalier (BOP-væske, gjengefett, vaske-/rensemidler)

 Borekaks

 Oljeholdig vann, sanitærvann og matavfall

 Kjemikalier i lukket system

 Beredskapskjemikalier

5.2.1 Borekjemikalier

Baker Hughes er leverandør av borevæskekjemikalier. Det planlegges bruk av vannbasert borevæske under boring av hovedbrønnen. Samtlige kjemikalier er klassifiserte som gule eller grønne ihht Aktivitetsforskriften § 63.

I topphullet (36" x 42") vil det benyttes sjøvann som borevæske, men hullet vil periodevis vaskes med høyviskøse bentonittpiller, bestående av bentonitt (leire) og hjelpekjemikalier. Før installering av lederør vil hullet fortrenges med vektet vannbasert slam.

For 20"-seksjonen, som bores med Riserless Mud Returns (RMR) og etterfølgende seksjoner, vil det benyttes KCl/Polymer vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av

borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. For samtlige seksjoner gjenbrukes borevæske i den grad det er mulig.

(24)

7219/12-2 PL 533

Date:

13.06.2017

Document no.:

003768

Version:

01

Side 24 av 67

I 8 ½″ reservoarseksjonen til hovedbrønnen hvor det benyttes vannbasert borevæske vil det benyttes et sporstoff (tritium). Tritium vil leveres og tilsettes av Weatherford. Bruk av tritium vil omfattes av egen søknad til Statens Strålevern (Lundin Norway AS, 2017).

Det er søkt om tillatelse til bruk av ett kjemmikalie med miljøkategorisering gul Y2. Bruken av dette kjemikaliet, Performatrol, vil minimaliseres under operasjon, samtidig som det jobbes med substitusjonsevalueringer av kjemikaliet.

En samlet oversikt over forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier er vist i kapittel 13.2.

5.2.2 Sementeringskjemikalier

Halliburton er leverandør av sementkjemikalier. Samtlige kjemikalier i sementblandingene er klassifisert som grønne eller gule.

Ved støping av lede- og overflaterør, samt tilbakeplugging av topphullet vil eventuell overskuddssement gå som utslipp til sjø. Øvrig sement vil etterlates i brønnen.

Siden rester av sement kan herdne i tanker og rør er det ikke ønskelig å samle opp dette i sloptanker om bord etter endt sementeringsjobb. Vaskevann fra sementenheten vil derfor slippes ut til sjø etter endt sementoperasjon. Utslipp fra rengjøring etter hver sementeringsjobb er estimert til å utgjøre 300 liter sementslurry per jobb.

En oversikt over forbruk og utslipp av sementeringskjemikaliene fordelt på miljøkategorier er vist i kapittel 13.3.

5.2.3 Brønntestkjemikalier

Gitt brønntesting vil testestrengen fylles med baseolje før perforering av liner mot reservoaret.

Hydrokarboner, inkludert baseolje, vil brennes over brennerbom. Oljeholdig vann fra brønntesten vil samles opp og ilandføres som vandig avfall (slop). Brønntestkjemikalier som ikke har vært i kontakt med olje vil slippes til sjø. Det vil etableres klare kriterier og rutiner for hvilke væsketyper som kan slippes til sjø. En oversikt over kjemikaliene som planlegges benyttet er gitt i Tabell 13-7.

Eventuelt oljeholdig vann overføres til tank og sendes til land for destruksjon.

Brønntestkjemikalier (saltlake og vaskepiller) som ikke er forurenset med oljekomponenter vil slippes til sjø.

5.2.4 Riggkjemikalier

En oversikt over forbruk og utslipp av samtlige riggkjemikalier, inkludert gjengefett, er vist i kapittel 13.4.

(25)

7219/12-2 PL 533

Date:

13.06.2017

Document no.:

003768

Version:

01

Side 25 av 67

Riggvaskemiddel

Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr.

Vaskemiddelet som benyttes på riggen er Unitor Clean Rig HP, klassifisert som gul. Estimert forbruk er på ca. 260 liter i uka. Vaskemiddelet vil følge drensvann om bord, og enten samles opp i sloptanker for ilandføring eller renses med drensvannet før utslipp. Som et konservativt anslag anses alt forbruk å gå til utslipp.

Gjengefett

Gjengefett benyttes for å beskytte gjengene ved sammenkobling av borestreng og sammenkobling av foringsrør. Valg av gjengefett er basert på vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger.

Ved sammenkobling av borestrengen (både for hovedbrønn og sidesteget) planlegges det for bruk av Jet-Lube NCS-30 ECF. Dette gjengefettet er klassifisert som gult med hensyn til

miljøpåvirkning. Estimert forbruk i hovedbrønnen er på ca. 0,2 tonn. Utslippet anslås til 20 % av forbruket ved bruk av vannbasert borevæske.

Ved sammenkobling av foringsrør (både for hovedbrønn og sidesteget) planlegges det for bruk av Jet Lube Seal-Guard ECF. Dette gjengefettet er kategorisering som gult. Forbruket er estimert til 0,2 tonn per brønn og det er antatt at 10 % slipes til sjø ved boring med vannbasert borevæske.

Jet Lube Alco EP-ECF (miljøkategorisering gult) planlegges brukt til smøring av stigerørskoblinger, BOP kobling og brønnhodekobling. Anslått forbruk er ca. 23 kg, anslått utslipp er 0,23 kg.

BOP-væske

Riggen er en halvt nedsenkbar flyterigg og vil ha BOP-enheten på sjøbunnen. BOP-væsken som skal benyttes på riggen er Pelagic 50 BOP Fluid, og er klassifisert som gul med hensyn til miljøpåvirkning. Det er estimert et forbruk og utslipp på ca. 520 liter per uke i forbindelse med trykktesting og funksjonstesting. I tillegg vil det bli benyttet og sluppet ut opptil 10 tonn Pelagic Stack Glycol V2 (frostvæske) som er klassifisert som grønn.

Kjemikalier benyttet til vannrensning

Det benyttes to kjemikalier i forbindelse med rensing av oljeholdig vann på riggen. Kjemikaliene BDF-908 og DCA-14005 (klassifiserte som gule) benyttes i Halliburton BSS vannrenseanlegg.

Forventet forbruk er på ca. 500 kg per kjemikalie per brønn.

5.3 Borekaks

En oversikt over mengden borekaks som kan genereres under boreoperasjonen er vist i Tabell 5-1.

For seksjonene som bores med Spud-mud (høyviskøse bentonittpiller), slippes kaks og borevæske ut fra sjøbunn. For de øvrige seksjonene slippes vannbasert borevæske fra riggen. Alt borekaks med vedheng av vannbasert borevæske planlegges å slippes til sjø.

(26)

7219/12-2 PL 533

Date:

13.06.2017

Document no.:

003768

Version:

01

Side 26 av 67 Tabell 5-1. Samlet oversikt over planlagt mengde kaks og borevæske generert og sluppet ut fra boreoperasjonen på brønn 7219/12-2.

Opsjon Diameter Lengde

(m)

Hullvolum (m³)

Utslipp av borekaks

(tonn) Utslipp av borevæske

(m³) Borevæske fra

sjøbunn fra rigg

Hovedbrønn S

36” 68 45 134 507 Sjøvann,Prehydrert

bentonitt

26” 228 78 234 342 KCl/Polymer

12 ¼” 833 63 190 250 Performadril

8 ½” 627 23 69 488 Performadril

Totalt for hovedbrønn S 1756 209 134 493 1587

Brønn A 12 ¼” 903 69 206 271 Performadril

8 ½” 727 27 80 518 Performadril

Totalt for brønn A 1630 96 0 286 789

Sidesteg, opsjon WBM

12 ¼” 833 63 190 250 Performadril

8 ½” 627 23 69 488 Performadril

Totalt for sidesteg 1460 86 0 259 738

5.4 Oljeholdig vann og sanitærvann

Riggen har kartlagt områder hvor oljeholdig vann eller kjemikalier kan forekomme. I områder der det kan forekomme søl av olje og kjemikalier, er det lukket dren til oppsamlingstank. Herfra kan væsken renses eller sendes til land. Drensvann som ikke tilfredsstiller kravene i regelverket vil ikke slippes til sjø.

Sanitærvann vil slippes ut i henhold til gjeldende regler.

5.5 Kjemikalier i lukket system

Kjemikalier i lukket system vil bli rapportert i årsrapporteringen dersom årlig forbruk er større enn 3000 kg. Om bord Leiv Eiriksson benyttes det flere ulike varianter av Shell Tellus hydraulikkoljer.

Erifon 818 TLP benyttes i kompensatorsystemer på riggen. Disse benyttes i lukkede system og slippes ikke til sjø. Det er kun Shell Tellus S2 V 32 og Erifon 818 TLP som har forventet årsforbruk over 3000 kg (Tabell 5-2).

(27)

7219/12-2 PL 533

Date:

13.06.2017

Document no.:

003768

Version:

01

Side 27 av 67 Tabell 5-2. Årlig forbruk av hydraulikkoljer i lukkede systemer.

Produkt Brukområde Miljø-

klassifisering HOCNF Forventet årlig forbruk (kg)

Forventet forbruk for operasjon (kg)

Tellus S2V 32

All cranes on deck;

pedestal, knuckle boom, raiser gantry crane HPU ring line,

Davit MOB boat, Drill-string compensator active

Svart Ja 22 000 5017

Erifon 818 TLP

Riser- og Top drive

kompensatorsystemer Svart Ja 6500 1482

5.6 Oversikt over beredskapskjemikalier

Av tekniske og sikkerhetsmessige grunner kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette er kjemikalier som ikke er planlagt brukt, men som kan bli benyttet under operasjonen. En oversikt over beredskapskjemikalier samt kriterier og mengder for bruk knyttet til boring, brønntesting og sementering av brønn 7219/12-2 S&A er gitt i kapittel 13.5.

Eventuell bruk og utslipp av beredskapskjemikalier vil bli rapportert i den årlige utslippsrapporten fra LNAS til Miljødirektoratet. Samtlige beredskapskjemikalier er i grønn og gul kategori.

Brannskumkjemikaliet som benyttes på innretningen er Arctic Foam 201AF .

(28)

7219/12-2 PL 533

Date:

13.06.2017

Document no.:

003768

Version:

01

Side 28 av 67

6 Utslipp til luft

Utslipp til luft omfatter avgasser fra kraftgenerering av dieseldrevne enheter på riggen, samt utslipp fra forbrenning av olje og gass under en eventuell brønntest.

6.1 Utslipp fra kraftgenerering

Leiv Eiriksson har et forventet dieselforbruk på 35 m³/døgn, fordelt på 6 hovedmotorer, kjeler, nødgenerator og motorer tilhørende dekkskraner og sementenhet. Planlagt varighet for hele operasjonen, som omfatter boring av hovedbrønnene, sidesteg og brønntest, er 152 dager. Diesel som leveres til riggen har lavt svovelinnhold (<0,05 %).

Samlet utslipp til luft fra dieselforbrenning er vist i Tabell 6-1. NOx-faktor for dieselmotorene på Leiv Eiriksson er målt til 52,05 kg NOx/tonn drivstoff (Ocean Rig, 2015), mens utslippsfaktoren for SO^Xtilsvarer 0,001 tonn/tonn diesel. For de øvrige utslippsfaktorene er Norsk olje og gass sine anbefalte utslippsfaktorer benyttet som grunnlag for beregninger (Norsk olje og gass, 2015).

Utslippsfaktorene er som følger:

 CO2: 3,17 (tonn/tonn olje)

 NOX:0,05205 (tonn/tonn olje, riggspesifikt for Leiv Eiriksson)

 nmVOC: 0,005 (tonn/tonn olje)

 SOx: 0,001 (tonn/tonn olje)

Tabell 6-1. Utslipp til luft fra kraftgenerering ved boring av brønn 7219/12-2 S&A.

Aktivitet Varighet Dieselforbruk

(tonn)

CO2

(tonn)

NOX

(tonn)

nmVOC (tonn)

SOX (tonn)

Boring av hovedbrønn S 48 1436 4553 75 7,2 1,4

Boring av brønn A 36 1077 3415 56 5,4 1,1

Opsjon for sidesteg 36 1077 3415 56 5 1

Opsjon for brønntest 32 958 3036 50 4,8 1,0

Totalt gitt alle opsjoner 152 4549 14419 237 22,7 4,5

(29)

7219/12-2 PL 533

Date:

13.06.2017

Document no.:

003768

Version:

01

Side 29 av 67 6.2 Utslipp fra brønntesting

Testing av reservoarsonen på to brønnbaner vil omfatte en forventet brenning av inntil 1910 tonn olje og 104 000 Sm³ gass (GOR for brønnen er estimert til 52). Baseolje som er lagret i

testestrengen vil også brennes.

Utslipp til luft fra de omsøkte brønntestene er vist i Tabell 6-2. Norsk Olje og Gass (2015) sine standardfaktorer er benyttet for beregning av utslippene, som vist under:

 CO2: 3,17 (tonn/tonn olje) – 3,73 (tonn/1000 Sm³ gass)

 NOX:0,0037 (tonn/tonn olje) - 0,012 (tonn/1000 Sm³ gass)

 CH4: 0 (tonn/tonn olje) – 0,00024 (tonn/1000 Sm³ gass)

 nmVOC: 0,0033 (tonn/tonn olje) – 0,00006 (tonn/1000 Sm³ gass)

 SOx: 0,0028 (tonn/tonn olje) – 0,00000675 (tonn/1000 Sm³ gass)

Tabell 6-2. Forventede utslipp til luft fra brønntesting knyttet til brønnbanene 7219/12-2 S&A, og et eventuelt sidesteg.

Energivare Forbruk Utslipp til luft (tonn)

CO2 (tonn) NOX (tonn) nmVOC (tonn) CH4 (tonn) SOX (tonn)

Naturgass 104 000 Sm³ 388 1,2 0 0,02 0

Råolje 1910 tonn 6055 7,1 6,3 0 5,3

Baseolje 92,4 tonn 293 0,3 0,3 0 0,3

Totalt 6736 8,7 6,6 0,02 5,6

(30)

7219/12-2 PL 533

Date:

13.06.2017

Document no.:

003768

Version:

01

Side 30 av 67

7 Avfall

Riggen har etablert et system for innsamling, sortering og håndtering av avfall. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig.

Industrielt avfall generert om bord vil sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall:

- Papp og papir - Treverk - Glass

- Hard og myk plast - EE-avfall

- Metall

- Matbefengt/brennbart avfall - Restavfall

Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling, ihht gjeldende regler. Videre håndtering på land vil følges opp av godkjente avfallskontraktører. LNAS har en avtale med Ascobase for basetjenester i Hammerfest og underleverandør av avfallstjenestene er SAR for alt avfall som ikke er borerelatert. For boreavfall er Halliburton avfallskontraktør.