2
Innhold
1 Sammendrag ... 6
2 Generell informasjon ... 6
2.1 Miljøvilkår i lisensen ... 7
2.2 Lokasjon ... 7
2.3 Topografi og miljøforhold ... 8
3 Fysisk påvirkning av havbunn ... 9
3.1 Posisjonering av rigg ... 9
3.2 CAN-installasjon ... 10
3.3 Brønndesign og boreplan ... 10
3.4 Borekaks ... 12
4 Utslipp til sjø ... 12
4.1 Bruk og utslipp av kjemikalier ... 12
4.1.1 Miljøvurderinger ... 12
4.1.2 Kjemikalier i vannbasert borevæske ... 13
4.1.3 Kjemikalier i oljebasert borevæske ... 13
4.1.4 Sementkjemikalier... 13
4.1.5 Hjelpe-/riggkjemikalier ... 14
4.1.6 Kjemikalier i lukkede system ... 14
4.1.7 Brannskum ... 15
4.2 Oljeholdig vann ... 15
4.3 Måleprogram ... 15
5 Injeksjon ... 15
6 Utslipp til luft ... 16
7 Avfall ... 17
8 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning ... 18
8.1 Sammendrag... 18
8.2 Krav om miljørisiko- og beredskapsanalyse ... 19
8.3 Gjennomførte analyser ... 19
3
8.4 Akseptkriterier og ytelseskrav ... 19
8.4.1 Akseptkriterier for miljørisiko ... 20
8.4.2 Ytelseskrav for oljevernberedskap ... 20
8.5 Lokasjon og tidsperiode ... 21
8.6 Egenskaper til referanseoljen ... 21
8.7 DFU-er og dimensjonerende hendelser ... 22
8.8 Naturressurser i området ... 22
8.8.1 Sjøfugl ... 23
8.8.2 Marine pattedyr... 23
8.8.3 Fisk ... 24
8.8.4 Sensitive strandområder ... 24
8.8.5 Bunnfauna ... 24
8.9 Drift og spredning av olje ... 25
8.10 Miljørisikoanalyse ... 28
8.10.1 Sjøfugl ... 28
8.10.2 Marine pattedyr ... 29
8.10.3 Fisk ... 30
8.10.4 Sensitive strandområder... 31
8.10.5 Bunnfauna ... 31
8.11 Beredskapsanalyse ... 31
8.11.1 Dimensjonerende rate og referanseoljens egenskaper ... 31
8.11.2 Beredskapsbehov i åpent hav ... 32
8.11.3 Beredskapsbehov kystnært ... 34
8.11.4 Prioriterte områder ... 35
8.11.5 Bekjempelsesstrategi ... 35
8.12 Forslag til beredskap mot akutt forurensning ... 35
8.12.1 Deteksjon og kartlegging ... 35
8.12.2 Havgående beredskap (Barriere 1 og 2) ... 36
8.12.3 Kystnær beredskap (Barriere 3 og 4) ... 37
8.12.4 Strandrensing ... 37
8.12.5 Miljøundersøkelser ... 37
4
8.12.6 Beredskapsplan ... 37
8.12.7 Kompetanse ... 37
8.12.8 Verifikasjon ... 37
8.13 Referanser ... 38
9 Vedlegg – Kjemikalietabeller for 9/2-12 Kathryn letebrønn ... 39
9.1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier ... 39
9.2 Forbruk og utslipp av vannbasert borevæske ... 40
9.3 Forbruk av oljebasert borevæske, Innovert NS ... 41
9.4 Forbruk og utslipp av sementkjemikalier ... 43
9.5 Forbruk og utslipp av hjelpe-/riggkjemikalier, Scarabeo 8 ... 45
9.6 Kjemikalier i lukkede systemer, Scarabeo 8 ... 45
9.7 Brannskum ... 46
9.8 Forklaring til gule miljøkategorier ... 46
Tabeller
Tabell 1 - Teoretisk mengde borekaks generert... 12Tabell 2 - Utslipp til luft ... 16
Tabell 3 – Benyttede utslippsfaktorer ... 16
Tabell 4 - RNAS` akseptkriterier for aktiviteten... 20
Tabell 5 - RNAS sine ytelseskrav til oljevernberedskap for letebrønn 9/2-12 Kathryn. ... 20
Tabell 6 - Rate- og varighetsmatrisen for Kathryn. ... 22
Tabell 7 - Gangtider og responstider for relevante oljevernressurser for aktiviteten. ... 33
Tabell 8 - Ressurser og rutiner inngår i den planlagte fjernmålingsløsningen for Kathryn. ... 35
Tabell 9 - Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier per bruksområde ... 39
Tabell 10 - Vannbasert borevæske, 9 ⅞" pilothull og 17 ½" seksjon ... 40
Tabell 11 - Vannbasert borevæske, 8 ½ " seksjon KCl/GEM/Polymer, ved funn .... 40
Tabell 12 - Oljebasert borevæske, 8 ½" og 12 ¼" seksjon* ... 41
Tabell 13 – Beredskapskjemikalier ... 42
Tabell 14 – Sementkjemikalier, ved funn ... 43
5
Tabell 15 – Sementkjemikalier, «tørr» brønn ... 44
Tabell 16 – Beredskapskjemikalier, sement ... 44
Tabell 17 - Hjelpe-/riggkjemikalier ... 45
Tabell 18 - Kjemikalier i lukkede systemer* ... 45
Tabell 19 –Brannskum på riggen ... 46
Figurer
Figur 1 – Lokasjon for Kathryn letebrønn i PL910. ... 8Figur 2 – Boreriggen Scarabeo 8 ... 9
Figur 3 – Brønndesign for Kathryn letebrønn, 9/2-12 ... 11
Figur 4 - Influensområde for et sjøbunnsutslipp av vektet rate og varighet (2090 m3/d i 20 døgn), for analyse-perioden juni-august. ... 26
Figur 5 - Influensområde på strand for et overflateutslipp med vektet rate og varighet (2430 m3/døgn i 6 døgn) (juni-august). ... 27
Figur 6 - Maksimalt utslag i miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i hver sesong. ... 29
Figur 7 - Miljørisiko for kystsel som andel av selskapets akseptkriterier i hver sesong. Arten med høyest utslag er vist... 30
Figur 8 - Nøkkelegenskaper for Yme-oljen (fra NOFOs Planverk). ... 32
Figur 9 - Variasjon i systembehov i den havgående beredskapen gjennom året (uttrykt som heltall). ... 32
Figur 10 - Plasseringen av letebrønn 9/2-12 Kathryn og de nærmeste NOFO-basene og fartøy i stående beredskap. ... 34
6
1 Sammendrag
Repsol Norge AS (RNAS) planlegger å bore en letebrønn i utvinningstillatelse PL910, blokk 9/2 Kathryn i Nordsjøen, 100 km sørvest for Egersund. RNAS søker med dette om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for leteboringen.
Søknaden omfatter utslipp til sjø og luft. Tidligste oppstart av operasjonen vil være 15. august 2019, og den vil ha en varighet på ca. 29 dager, eventuelt 52 dager ved funn. Brønnen vil bli boret med den halvt nedsenkbare riggen Scarabeo 8. Det er ikke planlagt brønntest eller boring av sidesteg fra brønnen.
Utslippene til ytre miljø er forventet å ha minimal negativ effekt på havbunnen og det marine miljø rundt borelokasjonen. Det vil kun bli brukt kjemikalier i grønn og gul miljøkategori. Utslipp av kjemikalier er anslått til maksimum 554 tonn stoffer i grønn kategori og 4 tonn i gul kategori, tilsvarende ca. 1 % andel gule stoffer av totalt kjemikalieforbruk.
Utslipp til luft fra forbrenning av diesel på riggen er konservativt anslått til å generere maksimalt 4100 tonn CO2, 58 tonn NOx, 7 tonn nmVOC og 1 tonn SOx.
Miljørisikoanalysen viser lav til moderat risiko på tvers av naturressurstype.
Beredskapsanalysen viser behov for 5-6 NOFO-systemer i august og september (barriere 1 og 2). RNAS vurderer miljørisiko for boring av letebrønn Kathryn til å være akseptabel og at den foreslåtte beredskapsløsning er tilstrekkelig.
2 Generell informasjon
Søknaden er utarbeidet i henhold til Forurensningslovens § 11 og Aktivitetsforskriftens § 66 og med utgangspunkt i Miljødirektoratets Veileder for innhold i søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomhet til havs. Tildeling av lisensen PL910 ble gjort i mars 2018 i forbindelse med TFO (Tildelinger i forhåndsdefinerte områder) 2017.
Formålet med operasjonen er å evaluere Sandnes-reservoaret for eventuelt å påvise hydrokarboner i formasjonen. Et eventuelt funn kan potensielt knyttes opp mot Yme-feltet, som er planlagt satt i produksjon i 2020, og vil således kunne være en verdifull tilleggsressurs for Yme. Det er ikke planlagt brønntest ved eventuelt funn av hydrokarboner, heller ikke boring av sidesteg.
Dato for oppstart av aktivitet («spud») vil være tidligst 15. august 2019. Søknad om tillatelse for boring av letebrønn Kathryn omfatter:
7
• Utslipp av vannbasert borekaks
• Bruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske
• Bruk av oljebasert borevæske
• Bruk og utslipp av sementkjemikalier
• Bruk og utslipp av riggspesifikke kjemikalier
• Kjemikalier i lukkede systemer
• Utslipp av oljeholdig drenasjevann
• Utslipp til luft i forbindelse med kraftgenerering på rigg
• Håndtering av avfall
2.1 Miljøvilkår i lisensen
I tråd med HSE regelverket og forurensningsloven vil RNAS utøve sine aktiviteter slik at påvirkning på ytre miljø blir minst mulig. I forbindelse med utlysning av TFO 2017 er det i veiledningen henvist til vilkår for tildeling av aktuelle blokker med hensyn på miljø- og fiskeri, ref. «TFO 2017 Miljø-, HMS- og fiskerivilkår».
I tillegg til de generelle krav om å ta hensyn til fiskeriaktiviteten og marine organismer er det krav om å skjerme sårbar bunnfauna eller sentrale gyteområder for bunngytende fisk, mot nedslamming fra kaks eller borevæske. Borelokasjonen for Kathryn er ikke i et område definert som spesielt sårbart med hensyn på miljø.
Koraller er ikke påvist i Nordsjøen.
Blokk 9/2 ligger i et område i Nordsjøen der det til tider fiskes aktivt etter tobis.
Tobisfeltet Engelsk Klondyke er del av områder definert som spesielt verdifulle og sårbare i Nordsjøen og Skagerak, ref. Meld. St. 37 (2012-2013). Imidlertid er plasseringen av Kathryn letebrønn i sikker avstand fra tobishabitatet, noe som sikrer at utslipp av vannbasert borekaks og borevæske ikke vil forstyrre sjøbunnen hvor tobisen gyter. I tillegg vil boringen starte etter at sesongen for tobisfiske er avsluttet. RNAS vil derfor anta at boringen av letebrønnen ikke vil ha negativ innvirkning hverken på det nevnte tobisfeltet eller på fiskeriet i området.
2.2 Lokasjon
Letebrønnen er lokalisert 6,5 km nordøst for Ymefeltet i PL316. Nærmeste avstand til land er Eigerøy ved Egersund, som ligger 100 km fra. Forsyningsbase og nærmeste beredskapsressurs (NOFO og Kystverket depot) er Sola/ASCO Base.
Helikopterbase vil være Sola. Figur 1 viser kart over lokasjonen for letebrønnen.
8 Figur 1 – Lokasjon for Kathryn letebrønn i PL910.
2.3 Topografi og miljøforhold
Kathryn letebrønn er lokalisert i Egersundbassenget, sør i Nordsjøen, på 99 meters (MSL) dyp. PL910 Kathryn ligger i et allerede kjent område, nær Yme. Det er ikke påvist særlig sårbare miljøressurser i området. RNAS har derfor fått fritak fra grunnlagsundersøkelse for Kathryn. Etter 2010 er det kun gjort visuelle undersøkelser på Yme i forbindelse med spesielle aktiviteter knyttet til forberedelsene til oppstart av produksjon, som er planlagt til 2020. Resultater fra grunnlagsundersøkelse i 2010 på Ymefeltet, viser at sjøbunnen hovedsakelig består av sand og at stasjonene ved Yme viste en sunn og uforstyrret havbunn. Visuelle undersøkelser på borelokasjonen i PL910 har i tillegg vist tilstedeværelse av en del steinblokker på eller under sjøbunnen.
9
3 Fysisk påvirkning av havbunn 3.1 Posisjonering av rigg
Boringen av Kathryn-brønnen vil bli utført av boreriggen Scarabeo 8, som er en halvt nedsenkbar boreinnretning av typen DNV 676, operert av Saipem, se Figur 2.
Riggen vil holde posisjonen ved hjelp av dynamisk posisjonering (DP klasse 3) og er utstyrt med 8 stk azimutiske, elektrisk drevne thrustere. Riggens DP-system vil være i drift på lokasjonen, men den vil i tillegg forankres for å spare drivstoff. Det vil være liten fysisk påvirkning fra riggen på havbunnen. Spredning av utslipp til sjø fra rigg vil i svært liten grad påvirke havbunnen.
Figur 2 – Boreriggen Scarabeo 8
Letebrønnens koordinater er følgende:
Geographic ED50 (Norway – offshore North of 62°N): UTM Zone 32N:CM 9°E
UTM Grid Zone 32 North – ED50
Latitude 57° 52' 28.95331098" N Northing (Y): 6415964.5 Longitude 04° 33' 11.61966" E Easting (X): 592130.1857
10
3.2 CAN-installasjon
En såkalt CAN-duktor (Conductor Anchor Node) vil bli installert på lokasjonen før inntak av borerigg. CAN-innretningen er 6 meter i diameter og har et forhåndsinstallert 36" lederør som føres 6–7 meter ned i havbunnen. Installasjonen av CAN vil gi en besparelse på opptil flere dager i forbindelse med spud på lokasjonen, i tillegg til at det medfører høyere sikkerhet og redusert fotavtrykk på miljøet på havbunnen. CAN-innretningen kan etter bruk fjernes fra topphullet og gjenbrukes på en annen lokasjon.
3.3 Brønndesign og boreplan
Kathryn-brønnen har en vertikal, slank brønndesign med total vertikal dybde 3234 meter (mTVD RKB). Ved funn blir mTVD 3492. Figur 3 viser planlagt design av Kathryn-brønnen. Trinnene i boreprosessen blir i hovedtrekk:
• For å sjekke eventuell tilstedeværelse av grunn gass, vil det før spud bores et 9 ⅞" pilothull med dybde 694 meter, 30 – 50 meter fra CAN- installasjonen. Grunn gass er ikke forventet, men 20" foringsrør (casing) er tilgjengelig i beredskap.
• Spud med 17 ½ " seksjon til 1483 mTVD.
• Ved total dybde, fortrenge borevæske med 1,40 – 1,50 SG borevæske.
• Sette 20" x 13 ⅜" foringsrør med HPWH (High pressure wellhead housing) til ca. 1480 mTVD og sementere til sjøbunn før setting av BOP (Blow-out preventer) og stigerør (riser).
• Bore 8 ½" seksjon med 1,35 SG oljebasert borevæske til toppen av Sandnes- formasjonen, til 3028 mTVD, for å påvise eventuelle hydrokarboner.
• Ved «tørr» brønn, forlenge boring til 3234 mTVD, før P&A (Plug & Abondon) av brønn.
• Ved påvist tilstedeværelse av hydrokarboner, utvide 8 ½" seksjon til 12 ¼"
og kjøre 9 ⅝" produksjonsforingsrør til toppen av reservoaret, ca. 3028 mTVD.
• Fortrenge 1,35 SG oljebasert borevæske med 1,25 SG vannbasert borevæske.
• Etter kjerneprøvetaking av Sandnes-reservoaret, forlenge 8 ½" rør gjennom Bryne og Fierritslev-formasjonene, 70 meter inn i Skagerak formasjonen, til 3492 mTVD, før logging av Sandnes og Bryneformasjonene.
Det er ikke planlagt brønntest ved et eventuelt funn. Det skal heller ikke bores noe sidesteg.
11 Figur 3 – Brønndesign for Kathryn letebrønn, 9/2-12
12
3.4 Borekaks
På Kathryn-brønnen vil det bli brukt borevæske av både vannbasert og oljebasert type. Vannbasert borekaks vil bli sluppet til sjø og etterlatt på lokasjonen, mens den oljebaserte kaksen vil samles opp og fraktes til land. Total mengde kaks generert vil teoretisk være 1324 tonn, se Tabell 1. Det er ikke forventet at borekaksen eller borevæsken vil ha annet enn minimal lokal fysisk påvirkning på borelokasjonen.
Tabell 1 - Teoretisk mengde borekaks generert Seksjon diameter,
tommer
Dybde, meter Teoretisk hullvolum, m3
Borekaks, vannbasert, tonn
Borekaks, oljebasert, tonn
9 7/8” pilot 99 - 694 29 81
17 ½” 99 - 1480 214 599
8 ½” tørr 1480 - 3198 63 176
12 ¼” funn 1480 - 3450 150 420
8 ½” funn 2986 - 3450 17 48
Sum 728 596
4 Utslipp til sjø
4.1 Bruk og utslipp av kjemikalier
Alle kjemikalier som er planlagt brukt og sluppet ut i forbindelse med boreoperasjonen er valgt med tanke på at de skal ha minimal innvirkning på det marine miljø. Forbruk og utslipp av alle kjemikalier vil bli holdt på et så lavt nivå som mulig. Samtlige kjemikalier som går til utslipp er i enten grønn eller gul miljøkategori. Kapittel 9.8. gir en nærmere beskrivelse av gule miljøkategorier. De omsøkte mengdene er beregnet ut fra aktuelt brønndesign og reservoartype. I tillegg er det tatt med kjemikalier til beredskap, til bruk ved uforutsette hendelser.
Leverandør av borevæske og sementkjemikalier vil være Halliburton. All bruk og utslipp av de omsøkte kjemikaliene vil inngå i RNAS sitt miljøregnskap. De omsøkte produktene med anslått mengde forbruk og utslipp er oppgitt i kap. 9 Vedlegg – Kjemikalietabeller for Kathryn.
4.1.1 Miljøvurderinger
Alle kjemikalier som er planlagt brukt på boringen av Kathryn-brønnen er vurdert til å være miljøakseptable. RNAS har tilgang til økotoksikologisk dokumentasjon (testdata) i form av HOCNF (Harmonised Offshore Chemical Notification Format) for alle relevante kjemikalier i databasen NEMS Chemicals. Substitusjonsplan for kjemikalier prioritert for substitusjon er mottatt fra kjemikalieleverandør.
Sikkerhetsdatablad for alle produktene vil være tilgjengelige på forespørsel.
13 4.1.2 Kjemikalier i vannbasert borevæske
Majoriteten av kjemikaliene som inngår i den vannbaserte borevæsken er i grønn kategori, såkalte PLONOR (Pose Little Or NO Risk)-stoffer. For boring av 8 ½"
pilothull og 17 ½" vil det bli brukt en blanding av sjøvann/ferskvann, barytt, bentonitt og Soda ash, alle i grønn kategori. Om nødvendig brukes også «sweeps», bestående av PAC RE og Soda ash, begge i grønn kategori.
Ved et eventuelt funn vil det i 8 ½" seksjonen benyttes en type vannbasert borevæske, bestående av en KCl/GEM/Polymer. Ett av produktene, GEM GP, er er i gul kategori (100). Kjemikaliet er av en type som brytes raskt ned innen 28 dager, og er ikke forventet å ha negativ miljøeffekt. Det vil imidlertid ikke være utslipp av borevæske fra denne seksjonen.
4.1.3 Kjemikalier i oljebasert borevæske
For boring inn i reservoaret vil det først bores en 8 ½" seksjon med en oljebasert borevæske, Innovert NS. Ved funn av hydrokarboner vil seksjonen utvides til 12 ¼". Hovedandelen av kjemikaliene i Innovert NS utgjøres av barytt og baseoljen ESCAID 120 ULA i gul kategori (100). De andre kjemikaliene er alle i enten grønn eller gul kategori (100/104) og gul (101). Ved behov, vil det bli nødvendig med bruk av kjemikalier med andre egenskaper enn de som er planlagt (beredskapskjemikalier). De er også i grønn og gul miljøkategori. Kun ett av beredskapskjemikaliene, Duratone E, er i kategori gul (102) da den inneholder en leirebasert komponent. Produktet er prioritert for substitusjon, men det er ikke funnet erstatningsprodukter uten leire for denne enda.
Det vil ikke være utslipp av oljebasert borevæske. Borevæske som blir til overs fra en brønnseksjon vil gjenbrukes i andre seksjoner i den grad det er mulig. Andelen gjenbrukt borevæske vil variere.
Kaks generert og borevæske som ikke kan gjenbrukes, vil bli sendt i land til videre behandling.
4.1.4 Sementkjemikalier
Alle sementkjemikaliene er i grønn eller gul kategori. De gule stoffene er av en type som brytes ned raskt eller moderat innen 28 dager, og er ikke forventet å ha negativ miljøeffekt. To av kjemikaliene, Halad-350L NO og SCR-100 L NS har stoffer i kategori gul (102). Stoffene har moderat nedbrytning, men forventes å biodegradere til stoff som ikke er miljøfarlige. For SCR-100 L NS er det funnet et produkt (SCR-220L) som kan være et mulig erstatningsprodukt. Halad-350L NO vil kun brukes ved et eventuelt funn. Det er ikke identifisert noe erstatningsprodukt for denne. Anslått utslipp av stoffer i kategori gul (102) vil være lavt, maksimalt 11 kg.
14 4.1.5 Hjelpe-/riggkjemikalier
Riggspesifikke kjemikalier på Scarabeo 8 består av:
• Microsit Polar brukes til rengjøring av dekk og andre overflater. Kjemikaliet vil slippes til sjø via drenasjevannsystemet. Kjemikaliet består hovedsakelig av PLONOR stoffer og stoffer er i gul kategori (100/104) og brytes raskt ned.
• Til BOP (Blow Out Preventer) brukes hydraulikkvæsken Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate i gul kategori (101). Det er normalt ikke utslipp til sjø av denne.
BOP-væsken blir også tilsatt et antifrysemiddel, Pelagic Stack Glycol V2, i grønn kategori.
• JET-LUBE® NCS-30ECF og JET-LUBE® SEAL-GUARD(TM) ECF er smøre- /gjengefett (casing/pipe dope). Produktene inneholder hovedsakelig stoffer i gul kategori (100/104) og vil kun gi ubetydelige utslipp.
4.1.6 Kjemikalier i lukkede system
Kjemikalier i lukkede systemer består av blant annet hydraulikk- og kontrollvæsker.
Alle produkter med et forbruk større enn 3000 kg per år har krav om HOCNF, og forbruket av hvert produkt skal loggføres. Smøremidler som ikke går til utslipp er unntatt krav om HOCNF, ref. Aktivitetsforskriften § 62. Som forbruk regnes første påfyll av systemet, utskiftning og annen bruk (påfyll).
Reelt forbruk av kjemikalier i lukkede systemer vil variere, de oppgitte mengdene er derfor usikre. Forbruket av kjemikalier i lukkede systemer er styrt av ulike behov, som:
• Utskiftning i henhold til et påkrevd intervall (eksempelvis utstyrsspesifikke krav)
• Forebyggende eller kritisk vedlikehold
• Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikehold, svetting eller mindre lekkasjer
Kjemikalier i lukkede system vil under normale omstendigheter ikke medføre utslipp til sjø. Utskiftning av kjemikalier i lukket system vil vanligvis kunne forutses eller inngå i vedlikeholdsprogrammet. Avhending av kjemikalier etter utskiftning gjøres i henhold til plan for avfallshåndtering og de spesifikke kravene som er gitt for avfallsbehandling.
Aktuelle produkter i lukkede systemer på Scarabeo 8 er hydraulikkoljene Hydraway HVXA 32 og Hydraway HVXA 46, samt smøreoljen Sigma Performance 15/40. BOP- væske er nevnt i foregående kapittel (rigg-/hjelpekjemikalier).
15 Det vil bli rapportert forbruk av kjemikalier i lukkedesystemer kun for den perioden riggen er på Kathryn-lisensen.
4.1.7 Brannskum
Brannskummet på Scarabeo 8 er av typen RE-HEALING(™) RF1-AG, 1% FOAM CONCENTRATE i gul kategori (101). Ved eventuell test av brannskumutstyr i perioden riggen er på Kathryn-lisensen, vil forbruk og utslipp registreres i miljøregnskapet.
4.2 Oljeholdig vann
Scarabeo 8 har et mål om nullutslipp av oljeholdig vann. Riggen er designet slik at at alle avløp som er tilknyttet potensiell oljeforurensning alltid skal være lukket med doble barrierer. Alle avløpssystemene er designet for å tilfredsstille krav fra DNV GL, Sjøfartsdirektoratet og IMO (International Maritime Organizaton).
Drenasjevann fra riggen vil bli renset i riggens egne olje/vann separatorer. Disse har on-line målere som er kalibrert årlig i henhold til IMO-standard, og med en
«cut-off»-verdi på 15 mg/l. Om tilstrekkelig rensegrad ikke oppnås, vil det oljeholdige vannet og annen slop bli fraktet til godkjent behandlingsanlegg på land.
4.3 Måleprogram
Relevante data til miljøregnskapet vil oppgis i månedsrapport fra Saipem. For drenasjevann måles konsentrasjon av olje i vann kontinuerlig. Resultat for denne, samt vannvolum sluppet til sjø, vil oppgisi månesrapporten. Rapporten vil også inneholde andre relevante data som inngår i miljøregnskapet; dieselforbruk, forbruk og utslipp av riggkjemikalier etc.
5 Injeksjon
Ikke relevant for leteboring.
16
6 Utslipp til luft
I forbindelse med boreoperasjonen og drift av boreriggen vil det bli utslipp til luft fra forbrenning av diesel til kraftgenereringen. Det er ikke planlagt noen brønntest ved et eventuelt funn.
Hovedmotorene på Scarabeo 8 består av 8 stk. Caterpillar à 5,06 kW motorer, med Kato AC nødgeneratorer. Til beregning av utslipp til luft er det tatt utgangspunkt i et konservativt anslått dieselforbruk på 25 tonn (29,2 m3) per døgn. Varighet av opearsjonen er planlagt til 29 dager, ved eventuelt funn vil det bli en forlengelse til 52 dager. Tabell 2 - Utslipp til luft viser beregnede utslipp. Utslippsfaktor for NOx er utstyrsspesifikk, mens faktorene for CO2 og nmVOC er standardfaktorer fra Norsk olje og gass. For SOx er det tatt utgangspunkt i diesel med et maksimalt innhold av svovel på 0,05 %. Benyttede utslippsfaktorer vises i Tabell 3.
Tabell 2 - Utslipp til luft
Forbruk per
dag [tonn] Periode
[dager] Total mengde
diesel [tonn] CO2
[tonn] NOx
[tonn] nmVOC
[tonn] SOx [tonn]
25 29 725 2298 32 3.6 0.72
25 52 1300 4121 58 6.5 1.30
Tabell 3 – Benyttede utslippsfaktorer
Brennstoff Enhet CO2 NOx nmVOC SOx
Diesel tonn/tonn 3.17 0.0444 0.005 0.000999
17
7 Avfall
Det er etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering på riggen. Dette er i overensstemmelse med Anbefalte retningslinjer for avfall i offshore- virksomheten utarbeidet av Norsk olje og gass, og som regnes som bransjestandard. Det er ønskelig at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativt bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet.
Scarabeo 8 har kapasitet til 140 personer ombord. Vann fra sanitæranlegg vil bli behandlet og sluppet til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet før det slippes ut.
Avfallet samles og lagres i spesialkontainere og egnede beholdere. Det er plassert ut kontainere for håndtering av bl.a.:
• Papp og papir
• Plast
• Trevirke
• Matbefengt/brennbart avfall
• Stål- og metallskrap
• Glass- og metallemballasje
• EE-avfall
• Restavfall
• Risiko-/medisinsk avfall
• Farlig avfall
Videre håndtering av avfallet foregår på land i henhold til kontrakt med forsyningsbasen ASCO. RNAS har avtale med SAR-gruppen i Tananger (Sola) om mottak og videre håndtering av avfall fra denne boreoperasjonen.
18
8 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning
I tråd med regelverkskrav er det gjennomført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 9/2-12 Kathryn i PL910.
8.1 Sammendrag
Yme-olje er brukt som referanseolje. Oljetypen danner emulsjoner med et maksimalt vanninnhold på ca. 80 % gjennom hele året. Emulsjonen har en relativt lang nedbrytningstid ved lav vindhastighet og trenger høyere vindstyrke for å dispergere naturlig. En vektet rate på 2430 Sm3/dag for et overflateutslipp er valgt som dimensjonerende for beregning av beredskapsbehov. Simuleringene viser en sannsynlighet for stranding på 60 – 80 %, avhengig av sesong, ved en ukontrollert utstrømning under boringen av brønnen.
Konsekvenspotensialet av et større utilsiktet utslipp er størst for kystsel og sjøfugl i åpent hav, generelt noe mindre for kystnær sjøfugl og strandressurser. Det er beregnet lave konsentrasjoner av hydrokarboner i vannsøylen i brorparten av influensområdet, men flere modellruter nær brønnen har >50 ppb THC, satt som grenseverdien for skade på fiskeegg og –larver. Det er overlapp i tid og rom med gyteområdet/gyteperioden for makrell, nordsjøhyse, nordsjøtorsk og tobis. Siden overlappet er lite vurderes potensialet for skader på bestandsnivå som begrenset.
Anbefalingene under tar utgangspunkt i prinsippene om kildenær bekjempelse og en robust havgående beredskap. Anbefalt beredskapsløsning under boringen av Kathryn er:
Deteksjon og kartlegging av akutt oljeutslipp: Deteksjon innen 3 timer ved fjernmåling/visuell observasjon, ref. Tabell 8 (Fjernmålingsløsnnger). Nødvendige sensorer vil bli betjent av kompetent og trent personell og eventuelle rutiner for visuelle observasjoner vil være dokumenterte og verifiserbare.
Havgående beredskap (Barriere 1 og 2): For den planlagte boringen vil det være behov for en ytelse som tilsvarer 6 NOFO-systemer (6 i august og 5 i september, ref. Figur 9 Systembehov). Det første NOFO-systemet kan være operativt innen 13 timer. Det siste NOFO-systemet i barrieren kan være operativt innen 25 timer, gitt at oljevernfartøyet (som skal slepe lensen) hentes fra NOFOs fartøyspool. Behov for ytterligere beredskapsressurser vil bli fortløpende vurdert i samråd med NOFO sin beredskapsorganisasjon.
Kystnær beredskap (Barriere 3 og 4): Gitt effekten av en havgående beredskap som møter RNAS’ ytelseskrav, så skal beredskapen i kyst- og strandsonen kunne bekjempe ~72 tonn om høsten og ~91 tonn emulsjon per døgn om vinteren. De
19 nødvendige oljevernressursene skal være på plass innen 95 prosentilen av minste drivtid til land, som spenner fra 5,3 til 7,9 døgn (6,5 døgn som årsgjennomsnitt). Et slikt behov er innenfor kapasitetene og responstidene i NOFOs avtaleverk.
8.2 Krav om miljørisiko- og beredskapsanalyse
Regelverkskrav til miljørettede risiko- og beredskapsanalyser ved akutt oljeforurensning er ivaretatt i analysene for brønn 9/2-12 Kathryn. Spesielt relevante deler er:
• Forurensningslovens § 40 om beredskap og § 41 om beredskapsplaner
• Styringsforskriftens § 16, som blant annet beskriver krav til analyser, kriterier for oppdatering og sammenheng mellom analyser
• Styringsforskriftens § 17, om risikoanalyser og beredskapsanalyser
• Rammeforskriftens § 11, om prinsipper for risikoreduksjon, § 20 om samordning av beredskap til havs, § 21 om samarbeid om beredskap samt § 48 om plikten til å overvåke og fjernmåle det ytre miljøet
• Aktivitetsforskriftens kapittel 10, om overvåkning av det ytre miljøet, som også omhandler overvåkning relevant for akutte utslipp
• Aktivitetsforskriftens kapittel 13, om beredskap
8.3 Gjennomførte analyser
Analysen av miljørisiko og beredskapsbehov er gjennomført i henhold til Norsk Olje og Gass sine veiledninger for denne type analyser (NOROG 2007, 2013), samt basert på resultatet av konseptvalg og brønndesign.
For letebrønnen 9/2-12 Kathryn er det gjennomført en full miljørisiko- og beredskapsanalyse (Akvaplan-niva 60826.01/02), basert på oljedriftsanalyser med den referanseoljen RNAS mener best representerer forventet fluidsammensetning.
Det er gjennomført en egen utblåsningsstudie (add energy, 2018) som er lagt til grunn for miljørisiko- og beredskapsanalysene.
Analysene er gjennomført av Akvaplan-niva (APN) i samarbeid med RNAS. Det er lagt vekt på at analysene skal gjennomføres på en transparent og etterprøvbar måte.
8.4 Akseptkriterier og ytelseskrav
RNAS har utarbeidet akseptkriterier for miljørisiko, samt ytelseskrav for oljevernberedskapen som er anvendt i analysen av beredskapsbehov og dimensjoneringen av beredskapsnivået.
20 8.4.1 Akseptkriterier for miljørisiko
Akseptkriteriene angir en akseptgrense for frekvensen av miljøskade i ulike alvorlighetskategorier. Prinsippet som anvendes er at restitusjonstiden skal være ubetydelig i forhold til forventet frekvens av en hendelse som fører til miljøskade.
Dermed aksepteres lavere sannsynlighet for at hendelser som kan føre til miljøskade i de høyere konsekvenskategoriene inntreffer (Tabell 4).
Miljørisiko som overstiger selskapets akseptkriterier vurderes som miljømessig uakseptabel og risikoreduserende tiltak skal da gjennomføres. Selv om miljørisikoen ikke overstiger akseptkriteriet, skal miljørisiko reduseres etter ALARP- prinsippet (As Low as Reasonably Practicable), med hovedfokus på tiltak som reduserer sannsynligheten for en hendelse.
Tabell 4 - RNAS` akseptkriterier for aktiviteten.
Konsekvenskategori
Betegnelse Mindre Moderat Betydelig Alvorlig
Varighet av
miljøskade 0,1-1 år (1) 1-3 år (3) 3-10 år (10) > 10 år (20) Operasjonsspesifikt
akseptkriterium
(pr. operasjon) 1,00 x 10-3 2,50 x 10-4 1,00 x 10-4 2,50 x 10-5
8.4.2 Ytelseskrav for oljevernberedskap
RNAS har etablert ytelseskrav for oljevernberedskap som angitt i Tabell 5. Disse danner grunnlaget for beredskapsanalysen.
Tabell 5 - RNAS sine ytelseskrav til oljevernberedskap for letebrønn 9/2-12 Kathryn.
Element Effektkrav Kommentar
Dimensjonerende hendelse Tap av brønnkontroll.
Utblåsning med olje Dimensjonerende rate Vektet utstrømningsrate (letebrønn) Tall fra den brønnspesifikke
utblåsningsanalysen Deteksjon av forurensning Innen 3 timer Barriere 0 (installasjon)
Første aksjonsplan Innen 2 timer Sendes til Kystverket
Kartlegging
Kartlegging bla. mht. utbredelse, drivretning og utslippsmengde skal settes i gang snarest mulig etter at den akutte forurensningen er oppdaget.
Tykkelsesfordeling på oljeflak på havoverflaten skal kartlegges
Kapasitet i barriere 1 og 2
Kunne håndtere den emulsjonsmengden som kan tilflyte barriereren ved vektet
utstrømningsrate
Aktivitetsforskriften § 73
Responstid for system #1 Operasjonsavhengig.
Best oppnåelig responstid
Avhengig av oljeegenskaper og miljørisiko, samt kost/ nytte- vurdering
Responstid for full barriere Operasjonsspesifikk. Komplett barriere 1
21 Innen 95-prosentil av korteste drivtid til land
Kapasitet i barriere 3 og 4 (kystnær beredskap)
Operasjonsspesifikk.
Kunne håndtere den emulsjonsmengden som kan tilflyte barrieren etter at effekten av forutgående barriere er lagt til grunn.
Aktivitetsforskriften § 73
Responstid for systemene i barriere 3 og 4
Innen 95-prosentil av korteste drivtid til land, iht. operasjonsspesifikke oljedriftssimuleringer Kapasitet i barriere 5
(strandrensing)
Operasjonsspesifikk.
Kunne håndtere den emulsjonsmengden som kan tilflyte barrieren etter at effekten av forutgående barriere er lagt til grunn.
Aktivitetsforskriften § 73
Responstid for systemene i barriere 5
Personell og utstyr skal være tilgjengelig innen
95-prosentil av korteste drivtid Gjelder prioriterte områder Miljøundersøkelser Snarest mulig og senest innen 48 timer etter at
forurensningen ble oppdaget
8.5 Lokasjon og tidsperiode
Kathryns geografiske plassering er nærmere beskrevet i kapittel 2.2 Lokasjon. De dominerende strømforholdene i området vil medføre at influensområdet for et eventuelt større utilsiktet oljeutslipp i hovedsak vil ligge i Nordsjøen.
Simuleringer av oljens drift og spredning er gjennomført for hele året, for alle utstrømningsrater og -varigheter. Resultatene presenteres separat for hver av de fire sesongene vinter (desember-februar), vår (mars-mai), sommer (juni-august) og høst (september-november). Ved oppstart av aktiviteten på Kathryn rundt 15.
august vil en nå reservoaret i brønnen og eventuelt kunne påvise hydrokarboner i første halvdel av september.
8.6 Egenskaper til referanseoljen
Basert på kunnskap om forventede egenskaper ved reservoaret, har operatøren vurdert at Yme råolje er den oljetypen som best representerer de forventede forhold og fluidegenskaper. For denne råoljen finnes det et fullt forvitringsstudie (SINTEF, 1996). Resultatene fra forvitringsstudien er tilrettelagt for oppslag på NOFOs nettsider.
Yme råolje har en tetthet på 833 kg/m3, med et lavt asfalteninnhold (0,3 vektprosent) og moderat voksinnhold (5,9 vektprosent). Oljen danner stabile emulsjoner, har begrenset nedblanding ved lave vindstyrker, samt et svært hurtig og høyt vannopptak (maksimalt 80 volumprosent).
For detaljert massebalanse og endringer i ulike egenskaper som en funksjon av tid etter utslipp, vanntemperatur og vindforhold vises det til forvitringsstudien (SINTEF, 1996). Oljens nøkkelegenskaper med hensyn til oljevernberedskap er sammenfattet i NOFOs Planverk. Dette inkluderer også oljens og olje/vann- emulsjonens dispergerbarhet, som vil variere med ovenfor nevnte faktorer.
22
8.7 DFU-er og dimensjonerende hendelser
Av de definerte fare- og ulykkessituasjonene (DFU-ene), så er ukontrollert utstrømning fra reservoaret som en følge av tap av brønnkontroll vurdert å være dimensjonerende for den miljørettede risiko- og beredskapsanalysen. For brønn 9/2-12 Kathryn er det benyttet en standard utblåsningsfrekvens på 1.20 x 10-4 (Lloyd's, 2018, ref.2)).
Tabell 6 viser de utstrømningsratene og -varighetene som ligger til grunn for oljedriftsberegningene. Det er disse kombinasjonene av utslippsrater og -varigheter som modelleres i OSCAR og danner grunnlaget for videre beregninger. Data er basert på rapport fra Add Energy (2018, ref. 1)).
Tabell 6 - Rate- og varighetsmatrisen for Kathryn.
Sannsynlighet for varigheten Rate (Sm3/d) Sannsynlighet
for raten 2 døgn 15 døgn 56 døgn
Overflate- utblåsning
1455 0,40 0,847 0,098 0,055
2007 0,20 0,853 0,092 0,055
3279 0,28 0,838 0,106 0,056
4294 0,11 0,850 0,100 0,050
5092 0,015 0,750 0,150 0,100
Rate (Sm3/d) Sannsynlighet
for raten 2 døgn 15 døgn 56 døgn
Sjøbunns- utblåsning
1240 0,39 0,473 0,250 0,278
1290 0,17 0,473 0,250 0,278
1729 0,03 0,500 0,250 0,250
2476 0,015 0,500 0,250 0,250
3380 0,28 0,469 0,250 0,281
3685 0,12 0,469 0,250 0,281
8.8 Naturressurser i området
En utfyllende beskrivelse av natur- og miljøressurser i området er gitt i vedlegg 3 (kapittel 11) i den miljørettede risikoanalysen (ref. 3)).
Analysene er gjennomført med best tilgjengelige datasett egnet for kvantitative miljørisikoanalyser etter MIRA-metoden;
• Sjøfugl i åpent hav – Norsk Institutt for Naturforskning (2013), modellert fordeling
• Sjøfugl kystnært – Norsk Institutt for Naturforskning (SEAPOP-data, 2018)
• Kystsel – Havforskningsinstituttet (2009), Hval – HI og APN (2013)
• Gyteområder for fisk – Havforskningsinstituttet (2018)
• Strand – Norsk Olje og Gass (2010)
23 8.8.1 Sjøfugl
I den miljørettede risikoanalysen beskrives artene med utgangspunkt i atferdsinndelingen i økologiske grupper. Der gis det en generisk beskrivelse av de ulike gruppenes sårbarhet og tilstedeværelse i hav-området, samt en kortfattet artsbeskrivelse for utvalgte nøkkelarter. Denne beskrivelsen av artenes utvikling tar utgangspunkt i SEAPOPs nøkkellokaliteter.
Endringene i bestandsfordelingen for artene gjennom året er ivaretatt i analysene, da datasettene har månedlig oppløsning.
8.8.1.1 Sjøfugl i analyseområdet Pelagiske dykkere
Alkekonge, lomvi og lunde er blant de pelagiske dykkerne som er tilstede i analyseområdet hele året. Hekkingen foregår i store kolonier i den ytre kystsonen fra april til juli, typisk i fuglefjell. Resten av året tilbringer gruppen mye tid på havoverflaten i næringssøk.
Kystbundne dykkere
Kystbundne dykkere, som flere arter av lommer, ender og dykkere, er tilstede i kystområdene. Artene i denne gruppen har ulik utbredelse i hekkesesong, trekk- og myteperiode, og ved overvintring. Noen av artene har tilstedeværelse sommerstid, men ikke vinterstid, eller er fraværende i enkeltmåneder iht. datasettet.
Tilstedeværelsen angitt for artene i SEAPOP-datasettene er individuell og måneds- oppløst.
Pelagiske og kystbundne overflatebeitere
Havhest, havsule og krykkje er tilstede hele året i analyseområdet i åpent hav.
Måkeartene har en sterk tilstedeværelse sommerstid. Tilstedeværelsen vinterstid er lavere, da mange trekker sørover til Europa.
8.8.2 Marine pattedyr
Marine pattedyr har svært ulik sårbarhet, og de enkelte artene kan også ha varierende sårbarhet gjennom året.
8.8.2.1 Kystsel
Haverten er utbredt langs store deler av kysten, fra Rogaland i sør til Finnmark i nord. I kasteperioden (september-desember) og hårfellingsperioden (februar-mars) er arten mer sårbar for forurensning av olje, når dyrene samles i større antall på skjær og holmer i den ytre kystsonen.
24 Steinkobben er utbredt i hele analyseområdet, hovedsaklig inne i fjordene. Artens sårbarhet er høyest i kasteperioden (juni-juli). Hårfellingen foregår etter kastingen (juli-august). I denne perioden går arten nødig i vannet og sårbarheten er noe høyere.
8.8.2.2 Hval
Både delfiner, niser og vågehval er relativt vanlige i Nordsjøen og vil kunne berøres av et eventuelt større utilsiktet oljeutslipp ifm. den planlagte boringen av Kathryn.
Graden av overlapp, i tid og rom, er vurdert i den miljørettede risikoanalysen (ref.
3)).
8.8.3 Fisk
Nordsjøen er et viktig gyte-, oppvekst- og leveområde for flere fiskearter. De sist oppdaterte datasettene fra Havforskningsinstituttet (HI) er benyttet i vurderingene av mulige konsekvenser og miljørisiko for fisk. Vi gjør oppmerksom på at gyteområder for fisk varierer fra år til år, og områdene angitt i datasettene vil være å anse som områder der gyting kan foregå.
Følgende nøkkelarter inngår i vurderingene;
• Makrell (Scomber scombrus)
• Nordsjøhyse (Melanogrammus aeglefinus)
• Nordsjøtorsk (Gadus morhua)
• Tobis (Ammodytes spp.) 8.8.4 Sensitive strandområder
Kysttypene i området rundt Nordsjøen er nærmere beskrevet i ressursbeskrivelsen i den miljørettede risikoanalysen (ref.3)). Det er i hovedsak strandberg (skjærgårdskyst) som dominerer. Dette er en mindre sensitiv kysttype med tanke på sårbarhet overfor oljeforurensning. Det er noe sandstrender og steinstrender, samt blokk- og klippestrender, i analyseområdet.
8.8.5 Bunnfauna
Det er ikke gjennomført noen systematisk kartlegging av sensitiv bunnfauna, slik som svamper, sjøfjær og koraller, i Nordsjøbassenget. Korallrev, korallskog og svampsamfunn er påvist i kystnære områder, men ikke i de sentrale bankområdene. Det siste skyldes sannsynligvis mangelen på steinbunn. Med unntak av korallrevet i Hvaler/Koster nasjonalpark, i den indre delen av Skagerrak, er det ingen Særlig Verdifulle Områder (SVOer) i Nordsjøen som begrunnes i korall eller svamp.
25
8.9 Drift og spredning av olje
Oljedriftsberegninger er gjennomført med versjon 10.0.1 av MEMW (OSCAR), med data for vind og strøm fra 2007-2016, iht. beste praksis ved start av analysene.
Det er gjennomført modellering av 33 kombinasjoner av utslippsrater og - varigheter, tilsammen 23 760 simuleringer av overflate- og sjøbunnsutslipp fordelt over hele året (5819 simuleringer for vinteren, 6006 for våren, 6016 for sommeren og 5919 for høsten).
Influensområdet for et sjøbunnsutslipp, med vektet rate og varighet (2090 m3/døgn i 20 døgn), er vist i Figur 4. Dette utslippsscenariet vurderes representativt for forventningsbildet ved en eventuell utblåsning under boringen av letebrønnen. For dette scenariet har 8 av modellrutene mer enn 50 ppb forventet THC i de øvre vannlagene i vintersesongen, 19 ruter i vårsesongen, 21 ruter i sommer-sesongen og 12 ruter i høstsesongen. I den miljørettede risikoanalysen (ref. 3)) vises flere av influensområdene, blant annet for laveste rate og korteste varighet, og høyeste rate og lengste varighet.
26 Figur 4 - Influensområde for et sjøbunnsutslipp av vektet rate og varighet (2090 m3/d i 20 døgn), for analyse- perioden juni-august.
27 Figur 5 viser påslagsområdet på land for scenariet med vektet rate og variget for et overflateutslipp (2430 m3/døgn i 6 døgn).
Figur 5 - Influensområde på strand for et overflateutslipp med vektet rate og varighet (2430 m3/døgn i 6 døgn) (juni-august).
En utblåsning, med de strømningsratene som ligger til grunn for dette studiet, har en sannsynlighet for stranding på 60-80 %, avhengig av sesong. Et større utilsiktet utslipp vil kunne berøre norskekysten fra Skagerrak til Møre og Romsdal.
28 95-prosentilen av størst strandet mengde er 2538 tonn emulsjon (helårsstatistikk, ikke medregnet effekten av beredskapen som etableres for brønnen). 95- prosentilen av minste drivtid til land er 6,5 døgn. 11 av NOFOs eksempelområder har mer enn 5 % treffsannsynlighet ved en overflateutblåsning med vektet rate og varighet. 7 av disse har en 95-prosentil for minste drivtid som er kortere enn 21 døgn.
8.10 Miljørisikoanalyse
Miljørisikoanalysen (ref.3)) er gjennomført etter MIRA-metoden (ref.6)) for sjøfugl kystnært og i åpent hav, for marine pattedyr med datasett som er egnet for kvantitative analyser, for strand og for utvalgte arter av fisk. Samtlige resultater fra oljedriftsberegningene (alle utslippsrater og varigheter) ligger til grunn for analysene, noe som gir et omfattende resultatsett. De nyeste kvalitetssikrede data- settene er benyttet for samtlige ressurser.
8.10.1 Sjøfugl
Som det fremgår av Figur 6, så er det maksimale utslaget i miljørisiko høyest i vinterperioden, med 10.0 % av akseptkriteriet i skadekategorien «Moderat»
(havsule i Nordsjøen). I vår- og høstperioden er det nordsjøbestanden av havhest som gir størst utslag, mens det maksimale utslaget i sommer-perioden er for toppskarv kystnært.
29 Figur 6 - Maksimalt utslag i miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i hver sesong.
Den miljørettede risikoanalysen (ref.3)) inneholder et mer detaljert figurmateriale, hvor de artene som gav utslag i miljørisiko > 1 % av akseptkriteriet i hver sesong, presentert separat for sjøfugl i åpent hav og kystnært, inngår.
8.10.2 Marine pattedyr
Det er gjennomført en kvantitativ miljørettet risikoanalyse etter MIRA-metoden for både steinkobbe og havert. Miljørisikoen for kystsel varierer med artenes sårbarhet, som er høyest i kasteperioden og ved hårfelling. Det er bestanden av havert sør for Stad som gir høyest utslag i miljørisiko i vinter-, vår- og høstsesongen, mens bestanden av steinkobbe i området Oslofjorden-Skagerrak gir det høyeste utslaget i sommersesongen. Resultatene stemmer godt overens med artenes mest sårbare perioder;
- havertens kasteperiode er i september-desember, mens hårfellingen skjer i februar-mars
- steinkobbens kasteperiode er i juni-juli, mens hårfellingen skjer i juli-august
30 Figur 7 - Miljørisiko for kystsel som andel av selskapets akseptkriterier i hver sesong. Arten med høyest utslag er vist.
Med unntak av kystselartene havert og steinkobbe, så finnes det ikke datasett for de øvrige marine pattedyrene som egner seg for kvantitative miljørettede risikoanalyser. For disse er det foretatt en kvalitativ og/eller semikvantitativ vurdering av mulighetene for overlapp mellom influensområdet for Kathryn og de ulike artenes viktigste leveområder. Til grunn for vurderingen legges influensområdet for et overflateutslipp med vektet rate og varighet.
Det er et begrenset overlapp mellom influensområdet og leveområdet for nise. Et større utilsiktet oljeutslipp ifm. boringen av Kathryn vil med andre ord kunne påvirke enkeltindivider av arten, men det forventes ikke konsekvenser på bestandsnivå.
8.10.3 Fisk
50 ppb THC er satt som grenseverdien for akutt skade på fiskeegg og -larver i denne analysen. Et sjøbunnsutslipp med vektet utslippsrate og -varighet legges til grunn for vurderingen av miljørisiko.
31 Den delen av influensområdet for letebrønnen Kathryn som har >50 ppb forventet THC overlapper med gyteområdet for følgende fire arter; makrell, nordsjøhyse, nordsjøtorsk og tobis. Overlappet varierer med sesong. Overlappet, og dermed konsekvenspotensialet, er generelt meget begrenset.
8.10.4 Sensitive strandområder
Det er gjennomført en kvantitativ miljørettet risikoanalyse etter MIRA-metoden for strandressurser på norskekysten, basert på helårlig statistikk. Utslaget i miljørisiko er <1 % av akseptkriteriene.
8.10.5 Bunnfauna
Basert på lav forekomst av sensitiv bunnfauna er det ikke gjennomført nærmere vurderinger av potensielle konsekvenser og miljørisiko.
RNAS vurderer den totale miljørisikoen, på tvers av ressurstypene, som lav til moderat.
8.11 Beredskapsanalyse
Beredskapsanalysen er gjennomført innen rammene av Norsk olje og gass`
veiledning for miljørettet beredskapsanalyse (ref.7)). Tekniske og operative forutsetninger for analysen er i tråd med NOFOs Planverk. Analysen har identifisert beredskapsløsninger som kan møte de ytelseskravene operatøren har satt for aktiviteten.
8.11.1 Dimensjonerende rate og referanseoljens egenskaper
En ukontrollert utstrømning av olje fra Kathryn vil kunne medføre flere ulike nivåer av utstrømnings-rater (ref.1)). I tråd med ytelseskravene for aktiviteten er vektet rate ved en overflateutblåsning valgt som dimensjonerende for beregning av beredskapsbehov (2430 m3/døgn).
Beregningene av beredskapsbehov er gjennomført med bakgrunn i forvitringsegenskapene til Yme-oljen ved 2 og 12 timer etter utslipp. Emulsjonen av Yme råolje er egnet for mekanisk opptak, primært med overløpsopptaker.
Emulsjonen kategoriseres som «kjemisk dispergerbar» eller «redusert kjemisk dispergerbar» ved vindstyrker inntil 15 m/s, de første 12 timene etter et utslipp.
Fra 12 timer og utover har emulsjonen «redusert eller lav/dårlig kjemisk dispergerbarhet», avhengig av sesong og vindstyrke (Figur 8).
32 Figur 8 - Nøkkelegenskaper for Yme-oljen (fra NOFOs Planverk).
Det er ingen eksplosjonsfare ved havoverflaten, verken ved sommer- eller vinterforhold, som legger begrensninger for hvor tidlig oppsamlingen kan starte.
8.11.2 Beredskapsbehov i åpent hav
For den planlagte boringen vil det være behov for en ytelse som tilsvarer maksimalt 8 NOFO-systemer (vinter). Systembehovet varierer noe over året (Figur 9). Aktuell periode for Kathryn er august og september, der behovet er 4 systemer i barriere 1 og henholdsvis 6 og 5 systemer i barriere 2.
Figur 9 - Variasjon i systembehov i den havgående beredskapen gjennom året (uttrykt som heltall).
33 Figur 10 viser hvilke av NOFOs beredskapsbaser og fartøy i stående beredskap som er plassert nærmest Kathryn. Tabell 7 viser gangtider og responstider for de samme ressursene. Gangtid og best oppnåelig responstid avrundes oppad til nærmeste hele time. Følgende transitthastigheter legges til grunn: OR-fartøy = 14 knop, oljevernfartøy (slepefartøy offshore) = 10 knop, fartøy fra NSSR = 20 knop.
Tabell 7 - Gangtider og responstider for relevante oljevernressurser for aktiviteten.
Ressurs/plassering Avstand (km)
Avstand (n.m.)
Mobilisering og klargjøring, frigivelse og
utsetting (timer)
Gangtid (timer)
Total responstid
(timer) Ula/Tambar
131 71 7 6 13
Sleipner/Utsira Sør
171 92 7 7 14
Ekofisk
181 98 7 7 14
Sleipner/Utsira Nord
198 107 7 8 15
NOFO-base,
Stavanger 132 71 11 6 17
Troll/Oseberg
329 178 7 13 20
Gjøa
381 206 5 15 20
Tampen
402 217 7 16 23
NOFO-base,
Mongstad 348 188 11 14 25
Oljevernfartøy til sleping
NSSR, Egersund 107 58 3 3 6
NSSR, Haugesund 180 97 3 5 8
Oljevernfartøy fra NOFOs fartøyspool 24
34 Figur 10 - Plasseringen av letebrønn 9/2-12 Kathryn og de nærmeste NOFO-basene og fartøy i stående beredskap.
8.11.3 Beredskapsbehov kystnært
Gitt effekten av en havgående beredskap som møter RNAS’ ytelseskrav, så skal beredskapen i kyst- og strandsonen kunne bekjempe ~91 tonn emulsjon per døgn om vinteren, ~51 tonn om våren, ~89 tonn om sommeren og ~72 tonn om høsten.
De nødvendige oljevernressursene skal være på plass innen 95-prosentilen av minste drivtid til land, som spenner fra 5,3 til 7,9 døgn (med 6,5 døgn som års- gjennomsnitt).
NOFO vil kunne mobilisere 10 komplette kystsystem til nærmeste NOFO-base (Stavanger) innen 5 døgn. 10 komplette system innbefatter 16 fartøy; 10 til oppsamling av olje/emulsjon, 4 til opptak og 2 til kommando og støtte. Disse
35 systemene dekker behovene for kystnær beredskap under boringen av Kathryn, både med hensyn på kapasitet og responstid.
8.11.4 Prioriterte områder
Minste drivtid er kortere enn 21 døgn for 7 av NOFOs eksempelområder (Lista, Nord-Jæren, Utsira, Ognabukta, Bømlo, Austevoll og Onøy (Øygarden)). Behovet for oljevernberedskap i disse områdene, som skal prioriteres ved eventuell stranding av emulsjon, er dekket av den generelle beredskapsløsningen beskrevet over.
For hvert av eksempelområdene er det utviklet et sett med temakart, som underlag for planlegging og gjennomføring av beredskapstiltak i området. Disse kartsettene (Havner og veier, Høyest miljøprioriterte lokaliteter, Operasjonsdyp og Strandtyper), samt de områdespesifikke miljøstrategiske oljevernplanene er publisert i NOFOs Planverk.
8.11.5 Bekjempelsesstrategi
Det vil gjennomføres en analyse av netto miljøgevinst av de ulike tiltakstypene for Kathryn før selve boreoperasjonen starter. Konklusjonene fra denne analysen vil inngå i beredskapsplanen.
8.12 Forslag til beredskap mot akutt forurensning
Basert på beredskapsanalysen planlegges det i forbindelse med boringen av letebrønnen Kathryn en beredskapsløsning med hovedelementer som beskrevet nedenfor. Denne løsningen vil møte RNAS sine ytelseskrav for aktiviteten (Tabell 5).
8.12.1 Deteksjon og kartlegging
Utilsiktede akutt oljeutslipp skal detekteres innen 3 timer ved hjelp av ulike sensorer og kontrollrutiner. Se oversikt over fjernmålingsutstyr i tabellen nedenfor.
Tabell 8 - Ressurser og rutiner inngår i den planlagte fjernmålingsløsningen for Kathryn.
Ressurs/rutine Beskrivelse Overvåking av
boreoperasjonen Unormale situasjoner under boreoperasjonen overvåkes grundig gjennom riggens instrumenter for brønnovervåkning.
IR-kamera vil kunne inngå som utstyr på standby-fartøy.
Visuell overvåking Regelmessig visuell overvåking (for å detektere og kartlegge eventuelle utilsiktede oljeutslipp) av området rundt boreriggen, fra riggen, standby- /forsyningsfartøy og helikopter. Rutiner for visuell overvåking skal være verifiserbare.
36
Satellitt Via NOFOs avtale med Kongsberg Satellite Services (KSAT) satellittovervåkes havområdene rundt innretningene på norsk sokkel regelmessig (produserende felt dekkes minimum hver 28. time).
Satellittbildene kontrolleres av KSAT. Eventuelle mistanker om oljeforurensning videre-formidles til operatøren via NOFO.
1x1 km opp til 100x100 km per scene. Typisk oppløsning på 10 m, ned mot 1 m tilgjengelig med begrenset dekningsområde. Under en oljevernoperasjon kan satellittscener bestilles med kortere intervaller.
Overvåkingsfly RNAS vil kunne avrope overvåkingsfly via NOFOs samarbeid med Kystverket og Kystvakten. Flyet, med kallesignal LN-KYV, har bla. Side- Looking Airborne Radar (SLAR), radar med 360° dekning, Forward Looking Infrared Camera (FLIR) og HD-video. Sensorene betjenes av trente operatører. Flyet kan dele bilder og video bla. via Marine Broadband Radio (MBR). Maksimal hastighet = 312 knop. Maksimal rekkevidde = 2355 nm.
NOFO kan, ved behov og via Kystverket, anmode om flere overvåkingsfly via BONN-avtalen.
OR-fartøy og andre
fartøyer i området OR-fartøyene i NOFOs fartøyspool har oljedetekterende radar (OSD-radar) montert ombord, med en rekkevidde på 3-8 km. Radaren kan brukes til kartlegging av oljeflakets utbredelse og posisjon. OR-fartøyene har også tilgang på IR-kamera, til deteksjon og tykkelsesgradering av oljesøl.
Deteksjonsrekkevidde = 1-4 km.
Helikopter SAR-helikoptre, utstyrt med bla. IR-kamera, kan bidra i overvåkingen av utilsiktede oljeutslipp. I tillegg er det hyppig helikoptertrafikk i området som vil kunne oppdage «sheen» på havoverflaten.
Aerostat RNAS vil kunne mobilisere aerostat via NOFO. Aerostaten er en luftballong som kan bære en kamerapakke med to sensorer (IRkamera og optisk kamera). Systemet kan brukes til guiding av øvrige oljevernressurser, samt generell overvåking av et område.
AIS-bøyer AIS-bøyene kan droppes i oljeflaket fra fartøy. AIS-signalet de sender ut viser posisjon, i hvilken retning og med hvilken hastighet de driver.
Signalene registreres av en AIS-mottaker, og infor-masjonen vises i kartsystemer (slik som NOFOs COP).
8.12.2 Havgående beredskap (Barriere 1 og 2)
For den planlagte boringen vil det være behov for en ytelse som tilsvarer maksimalt 8 NOFO-systemer om vinteren. Aktuell periode for Kathryn er august og september, der behovet er 4 systemer i barriere 1 og henholdsvis 6 og 5 systemer i barriere 2.
Det første NOFO-systemet kan være operativt innen 13 timer (OR-fartøy fra den stående beredskapen ved Ula/Tambar, med oljevernfartøy fra Egersund eller Haugesund). Det åttende NOFO-systemet kan være operativt innen 25 timer (NOFO-system mobilisert fra Mongstadbasen, med oljevernfartøy fra NOFOs fartøyspool).
37 8.12.3 Kystnær beredskap (Barriere 3 og 4)
Gitt effekten av en havgående beredskap som møter RNAS’ ytelseskrav (ca. 45 % i vintersesongen, 66 % i vårsesongen, 81 % i sommersesongen og 69 % i høstsesongen), så skal den kystnære beredskapen kunne bekjempe ~91 tonn emulsjon per døgn om vinteren, 51 tonn om våren, 89 tonn om sommeren og 72 tonn om høsten. De nødvendige oljevernressursene skal være på plass innen 95- prosentilen av minste drivtid til land, som spenner fra 5,3 til 7,9 døgn (med 6,5 døgn som årsgjennomsnitt). Et slikt behov er innenfor de grunnleggende kapasitetene og responstidene i NOFOs avtaleverk.
Ved et eventuelt påslag eller fare for påslag vil lokaliteter og områder prioriteres for beskyttelse iht. Miljødirektoratets MOB-modell.
8.12.4 Strandrensing
Ressurser mobiliseres via NOFOs avtaler etter behov.
8.12.5 Miljøundersøkelser
Miljøundersøkelser skal kunne startes senest 48 timer etter at utslippet er varslet.
RNAS vil, ved behov, avrope ressurser via NOFO. NOFO har avtaler med SINTEF (leverer tjenester innen oljekjemi), NINA (leverer tjenester innen kartlegging av sjøfugl og sjøpattedyr) og Akvaplan-niva, som leverer tjenester innen strandundersøkelser. Mobiliseringstiden for disse ressursene er 24 timer for SINTEF og NINA, og 48 timer for Akvaplan-niva.
8.12.6 Beredskapsplan
En brønnspesifikk beredskapsplan, med tilhørende koblingsdokumenter, utarbeides i detalj i god tid før boringen starter. Denne planen beskriver på fartøys-/system- /basenivå hvilke ressurser som inngår i beredskapsløsningen, på en slik måte at den danner grunnlag for en verifikasjon.
8.12.7 Kompetanse
Det sikres nødvendig kommunikasjon og opplæring for at RNAS sin beredskapsorganisasjon skal være kjent med analyser, planverk og forutsetninger, slik at denne effektivt kan ivareta strategisk ledelse av en oljevernaksjon og tilpasse kapasiteten til scenariet.
8.12.8 Verifikasjon
Beredskapsløsningen som etableres for aktiviteten verifiseres sammen med NOFO, med utgangspunkt i den brønnspesifikke beredskapsplanen og ressursene som beskrives i denne.
38
8.13 Referanser
1) Add Energy 2018: Blowout and Kill Evaluation Study. Kathryn Exploration Well PL910, rev.2.
2) Lloyd`s Register. 2018: Blowout and Well Release Frequencies – Based on SINTEF Offshore Blowout Database 2017.
3) Miljørisikoanalyse – Brønn 9/2-12 (Kathryn) i PL 910, Akvaplan-niva, Rapport 60826.01.
4) Analyse av beredskap mot akutt oljeforurensning – Letebrønn 9/2-12 (Kathryn) i PL 910, Akvaplan-niva, Rapport 60826.02.
5) NOFO planverk, 2018: www.nofo.no/planverk
6) Norsk olje og gass: Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA). Revisjon 2007. DNV, rapport nr. 2007-0063.
7) Norsk olje og gass: Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser. Revisjon 04, 16.08.2013.
8) SINTEF. 1996. Forvitringsegenskaper på sjøen og kjemisk dispergerbarhet for Yme råolje. Prosjekt nr. 41.5155.00/01/96.
9) Miljødirektoratet, M-593, 2016: Veileder for innhold i søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomhet til havs.
