Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 25/7-7 (Busta) i PL 782

(1)

Akvaplan-niva, Rapport 60643.01

Rapport

Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 25/7-7 (Busta) i PL 782

Rapport nummer 60643.01

For ConocoPhillips Skandinavia AS

Akvaplan-niva AS

(2)

Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 25/7-7 (Busta) i PL 782 Akvaplan-niva, Rapport 60643.01

2 Rapporttittel:

Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 25/7-7 (Busta) i PL 782 Forfatter(e):

Geir Morten Skeie Cathrine Stephansen Tom Sørnes

Akvaplan-niva rapport nr.: 60643.01 Dato: 13.12.2018

Antall sider: 61 Distribusjon:

Kunde: ConocoPhillips Skandinavia AS Kundes referanse: Harald Lura Prosjektleder:

_________________________________

Geir Morten Skeie

Kvalitetskontroll:

_________________________________

Tom Sørnes

© 2018 Akvaplan-niva AS. This report may only be copied as a whole. Copying and use of results by Client is permitted according to Contract between the Client and Akvaplan-niva AS. For others than Client, copying of part of this report (sections of text, illustrations, tables, conclusions, etc.) and/or reproduction in other ways, is only permitted with written consent from Akvaplan-niva AS and the Client and it may only be used in the context for which permission was given.

Please consider the environment before you print.

(3)

Akvaplan-niva, Rapport 60643.01 3

Akvaplan-niva AS

Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr.: NO 937 375 158 MVA

Framsenteret, 9296 Tromsø Norge

Akvaplan-niva (APN) er et forskningsbasert selskap som leverer kunnskap og råd om miljø og havbruk.

Selskapet vil kombinere forskning, beslutningsstøtte og teknisk innovasjon til praktiske og kostnads- effektive løsninger for bedrifter, myndigheter og andre kunder verden over.

Vår produktportefølje inkluderer miljøovervåkning, konsekvensutredninger, risiko- og beredskaps- vurderinger, beslutningsstøtte for petroleumsvirksomhet, arktisk miljøforskning, akvakulturdesign og - ledelse, forskning på nye oppdrettsarter og en rekke akkrediterte miljørelaterte, tekniske og analytiske tjenester.

www.akvaplan.niva.no

Sensitive Environments Decision Support Group

Idrettsveien 6, 1400 Ski Norge

Tlf: +47 92804193/+47 91372252

Sensitive Environments Decision Support Group (SensE) er en egen gruppe i Akvaplan-niva AS.

SensE leverer en rekke tjenester innenfor miljørisiko og oljevernberedskap for petroleumsoperasjoner og aktiviteter i sensitive marine områder.

SensE fokuserer på kvalitet og kompetanse i gjennomføringen av analyser/arbeider og samarbeider tett med oppdragsgiver i prosessen, for å sikre god involvering og utarbeidelse av analyser med høy kvalitet.

Verktøyet www.senseweb.no er en presentasjonsportal for visning av fullstendige resultater fra miljø- risikoanalyser som er gjennomført av Akvaplan-niva AS ved SensE. Tjenesten er åpen for alle i hørings- perioden for analysen og tilgjengelig kontinuerlig for oppdragsgiver.

www.senseweb.no

(4)

Innholdsfortegnelse

1 Sammendrag ... 7

2 Summary... 10

3 Forkortelser og definisjoner... 11

4 Innledning ... 12

4.1 HMS-regelverk ... 12

4.2 Gjennomføring av analysene ... 12

4.3 Underlag for analysene ... 13

4.4 Presentasjon av resultater ... 13

4.5 ConocoPhillips AS sine akseptkriterier for miljørisiko... 13

4.6 Ytelseskrav til beredskapen ... 14

5 Aktiviteten, reservoarforhold og hendelser ... 15

5.1 Aktivitetsbeskrivelse ... 15

5.2 Reservoarforhold ... 15

5.3 Oljens egenskaper ... 16

5.4 Definerte fare- og ulykkeshendelser... 16

5.5 Brønnspesifikk utblåsningsfrekvens ... 16

5.6 Analyserte utstrømningsrater og -varigheter ... 17

6 Resultater fra oljedriftsanalysene ... 19

6.1 Innledning ... 19

6.2 Influensområde - havoverflate ... 19

6.3 Vannsøyle ... 23

6.4 Strand ... 23

7 Resultater fra analysen av miljørisiko ... 25

7.1 Skadebasert miljørisikoanalyse – sjøfugl ... 25

7.1.1 Miljørisiko – utslag i ulike sesonger ... 25

7.1.2 Primær analyseperiode ... 25

7.1.3 Desember-februar (vinter)... 26

7.1.4 Mars-mai (vår) ... 26

7.1.5 Juni-august (sommer) ... 27

7.1.6 September-november (høst) ... 28

7.2 Skadebasert miljørisikoanalyse - marine pattedyr ... 28

7.3 Overlappsanalyser – marine pattedyr ... 28

7.4 Trinn 1 miljørisikoanalyse for fisk ... 28

8 Beredskapsanalyse ... 30

8.1 Innledning ... 30

(5)

8.2 Tilgjengelige beredskapsressurser ... 30

8.2.1 Stående beredskap ... 30

8.2.2 Landbaserte baser ... 31

8.2.3 Beredskapsnivå ... 31

8.3 Beredskapsmessige problemstillinger ved aktiviteten... 31

8.4 Brønnspesifikke utstrømningsrater - grunnlag for dimensjonering ... 32

8.5 Behov for og virkning av havgående beredskap ... 32

8.5.1 Effektivitet og kapasitet ... 32

8.5.2 Emulsjons-/oljemengder ved ulike værforhold ... 32

8.5.3 Virkning ved ulike værforhold ... 33

8.5.4 Beredskapsbehov i åpent hav gjennom året ... 33

8.6 Løsninger for å møte ytelseskravene ... 33

8.7 Oppsummering og anbefalt beredskapsløsning ... 33

9 Referanser ... 35

10 Vedlegg 1. Metoder og analysekonsept ... 36

10.1 Oljedriftsanalyser ... 36

10.1.1 Grunnlagsdata for vind og strøm ... 36

10.1.2 Influensområder - hva vises og hvordan beregnes det ... 36

10.2 Skadebasert analyse av miljørisiko ... 36

10.2.1 Sjøfugl og marine pattedyr ... 38

10.2.2 Kysthabitater ... 38

10.2.3 Fisk ... 38

10.3 Beredskapsanalyse ... 39

10.3.1 Beregning av systembehov ... 39

11 Vedlegg 2. Sesongvariasjon i influensområder ... 40

12 Vedlegg 3. Miljøbeskrivelse for Nordsjøen ... 41

12.1 Strømforhold og frontsystemer ... 41

12.2 Klimatiske forhold... 42

12.2.1 Lys ... 42

12.2.2 Vind... 42

12.2.3 Bølger ... 43

12.2.4 Lufttemperatur ... 45

12.2.5 Vanntemperatur ... 45

12.3 Sjøfugl ... 46

12.3.1 Pelagiske dykkere ... 47

12.3.2 Pelagisk overflatebeitende ... 48

12.3.3 Kystbundne dykkere ... 49

(6)

12.3.4 Kystbundne overflatebeitende... 51

12.3.5 Marint tilknyttede vadere ... 52

12.4 Marine pattedyr ... 53

12.4.1 Kystsel... 53

12.4.2 Oter ... 54

12.4.3 Hval ... 54

12.5 Fisk ... 54

12.6 Sårbare kysthabitater ... 56

12.6.1 Sensitivitetsindeks ... 56

12.6.2 Kysttyper - Nordsjøen ... 57

12.7 Koraller og annen sensitiv bunnfauna ... 58

12.8 Miljøprioriterte lokaliteter ... 59

12.9 Referanser ... 60

(7)

1 Sammendrag

COPSAS planlegger å bore letebrønnen 25/7-7 (Busta) i produksjonslisens (PL) 782, med planlagt oppstart i september/oktober 2019. Brønnens posisjon er 59° 10' 10.18" N og 02° 12' 48.62" Ø, 153 km vest for Utsira i Rogaland fylke. Vanndypet på brønnlokasjonen er 127 meter. Reservoaret forventes å inneholde gass/kondensat.

Akvaplan-niva har gjennomført en skadebasert miljørisikoanalyse og en miljørettet beredskapsanalyse som dekker boreoperasjonen.

Sannsynligheten for en utblåsning fra aktiviteten

Sannsynligheten for en ukontrollert utstrømning av olje fra reservoaret under boringen av Busta er beregnet med bakgrunn i historiske data fra SINTEFs Offshore Blowout Database, publisert i Lloyd´s årlige analyse. Sannsynligheten er estimert til 1.20 x 10^-4. Dette tilsvarer èn utblåsning for hver 8333 letebrønner, dvs. en sannsynlighet for utblåsning på 0,012 %.

Hvilket geografisk område vil kunne bli berørt av en oljeutblåsning fra Busta?

Lisensen ligger i Nordsjøen, 18 km sørvest for Jotun og 15 km nordvest for Balder/Ringhorne.

Metode: Det er utført et statistisk representativt antall oljedriftsberegninger for utslippsrater fra 676 opp til 5158 m³/døgn, med utblåsningsvarigheter fra 2 døgn opp til 62 døgn. Oljedriftsmodellen OSCAR i versjon 10.0.1 er benyttet med 3D strømdata (4 km oppløsning) og 10x10 km vinddata fra perioden 2007-2016.

COPSAS vurderer at kondensatet Midgard best representerer den forventede hydrokarbonsammen- setningen i reservoaret. Midgard er karakterisert som et kondensat, med en betydelig andel av flyktige komponenter. Midgard kondensat har lav viskositet (<10 cP) og danner ikke stabile emulsjoner. Ved lave vindstyrker er det angitt eksplosjonsfare ved havoverflaten i inntil 30 minutter etter utslipp.

Ved utslipp til sjø er levetiden på havoverflaten av Midgard kondensat svært begrenset.

En utblåsning fra brønnen, med de strømningsratene som ligger til grunn for dette studiet, har svært lav sannsynlighet for å medføre stranding av utslippet. Et utilsiktet utslipp av vektet rate og varighet vil i hovedsak berøre området inntil 40 km fra brønnlokasjonen. Figur 1 viser influensområdet ved en overflateutblåsning fra Busta med vektet rate og varighet (1892 m³/døgn i 7 døgn).

(8)

Figur 1. Influensområde for et overflateutslipp av midlere rate og varighet (1892 m³/d i 7 døgn), for perioden november-februar.

Hvilke miljøkonsekvenser kan en utblåsning gi?

Metode: Denne studien analyserer miljørisiko ved bruk av ulike datasett som beskriver fordelingen av miljøressurser kystnært og i åpent hav. Primærkilden til datasettene for sjøfugl er SEAPOP-programmet (helhetlig og langsiktig overvåkings- og kartleggingsprogram for norsk sjøfugl). Det er benyttet data med månedlig fordeling av sjøfugl kystnært og i åpent hav for en lang rekke arter.

Konsekvensene av et større utilsiktet utslipp i forbindelse med boringen av Busta vil variere for de ulike artene, og er avhengig av når utslippet finner sted. Konsekvenspotensialet er størst for sjøfuglene i åpent hav, vesentlig mindre for kystnær sjøfugl, kystsel og andre marine pattedyr.

Det er generelt beregnet lave konsentrasjoner av hydrokarboner i vannsøylen. Kun et begrenset område nær brønnlokasjonen har konsentrasjoner > 50 ppb, som er en konservativ grenseverdi for beregning av skade på egg og larver. Potensialet for skader på bestandsnivå for fisk vurderes derfor som begrenset.

Miljørisikonivå

COPSAS sine akseptkriterier for miljørisiko ved leteboring er:

• 1 mindre miljøskade for hver 1000 leteboring

• 1 moderat miljøskade for hver 4000 leteboring

• 1 betydelig miljøskade for hver 10 000 leteboring

• 1 alvorlig miljøskade for hver 40 000 leteboring

Den primære analyseperioden er fra og med november til og med februar måned. Analysen dekker også andre deler av året, med sesongvis angivelse av resultater.

Maksimale utslag i miljørisiko for de fire analyseperiodene, for hver av skadekategoriene, er gitt i Tabell 1. Verdiene i denne tabellen representerer utslaget som en andel av COPSAS sine akseptkriterier for aktiviteten i hver av skadekategoriene. Tallene som er gitt i parentes for hver av skadekategoriene representerer forventet restitusjonstid, dvs. tiden det tar før den berørte bestanden av en gitt naturressurs er ført tilbake til 99 % av nivået før hendelsen inntraff.

(9)

Tabell 1. Maksimalt utslag i skadekategoriene i hver av analyseperiodene, uttrykt som andel av selskapets akseptkriterier.

Sesong VØK

Mindre miljøskade (<1 år) (%)

Moderat miljøskade (1-3 år) (%)

Betydelig miljøskade

(3-10 år) (%)

Alvorlig miljøskade (>10 år) (%) November-

Februar Havsule, Nordsjøen 0,8 3,4 0,1 0

Desember-

Februar Havsule, Nordsjøen 0,9 3,5 2,5 0,7

Mars-Mai Havhest, Nordsjøen 0,3 1,4 0 0

Juni-August Havhest, Nordsjøen 0,4 1,5 0 0

September-

November Havhest, Nordsjøen 0,9 3,6 0 0

Hvilke beredskapstiltak er egnet for aktiviteten?

Metode: Denne studien inneholder en miljørettet beredskapsanalyse som tar hensyn til reservoarets egenskaper, referansefluidets egenskaper, borelokasjon og miljøforhold, inkludert forekomst av sårbare ressurser og derved også miljørisiko. Analysen tar videre utgangspunkt i ytelsen til ulike systemer for bekjempelse samt overvåking.

Beredskapsbehov

Reservoaret som skal undersøkes gjennom boringen av Busta er forventet å inneholde gass/kondensat, med en svært høy andel av gass. Ved tap av brønnkontroll, som er grunnlaget for analysen, vil den store andelen gass ytterligere øke fordampning av kondensatandelen. I den planlagte boreperioden forventes ikke kondensat på havoverflaten utover nærområdet til borelokasjonen. Det vil ikke dannes stabile bekjempbare mengder med emulsjon. Selv sommerstid forventes ikke levetiden av kondensat på havoverflaten å overstige 3 timer.

Overvåking er derfor vurdert å være det primære beredskapstiltaket, en oppgave som kan gjennomføres av fartøyer med egnet utrustning fra stående beredskap innen 7 til 10 timer.

(10)

2 Summary

An Environmental Risk and Oil Spill Contingency Analysis (ERACA) has been carried out for the exploration well 25/7-7 (Busta) in PL 782 in the North Sea. Planned spud is in September/October 2019.

The well location is 59° 10' 10.18" N and 02° 12' 48.62" E, 153 km West of Utsira in Rogaland county.

Water depth at the location is 127 m and the reservoir is expected to contain gas condensate.

The ERACA was carried out using Norwegian industry standard methodology and oil drift input data from the OSCAR model (MEMW 10.0.1). The oil drift simulations were carried out using Midgard as a reference oil/condensate and cover the whole year, with a monthly resolution.

Midgard is a light condensate and does not form emulsions. According to the oil weathering study, no condensate is left on the sea surface after 2 hours at sea under winter conditions. Under summer conditions, approximately 10 % is left on the sea surface after 2 hours at sea, and none left after 3 hours.

The primary analysis period for the ERACA is from November through February. In addition, to ensure that the assessment is valid also for any changes in spud date, environmental risk is analyzed season by season for the entire year.

The oil drift simulations were carried out using a full rates-duration matrix, with grouped rates for both surface and subsea blowouts (42 combinations of rates and durations in total). The weighted rates are 1892 and 1876 Sm³/day, respectively. In total, 30 240 oil drift simulations were carried out.

The probability of shoreline oiling is very low, due to the limited persistence of the Midgard condensate on the sea surface.

The seabird species recommended by NINA, for which there are data sets in the SEAPOP programme, have been analyzed in a damage-based MIRA method ERA (OLF, 2007). The environmental risk to seabirds in open waters is low. In the planned drilling period, Gannet (Morus bassanus) gave the highest environmental risk at 3,4 % of the acceptance criterion in the damage category Moderate.

For all periods analyzed, the environmental risk to seabirds in coastal areas, coastal seals and marine mammals was significantly lower than the risk to seabirds in open waters.

THC in the water column was generally below the threshold limit for toxicity (50 ppb), with exception of a limited area closest to the well location. There was an insignificant overlap in space and time with spawning grounds and spawning periods of important fish species. Thus, the environmental risk to fish is considered very limited.

Given the properties of the reservoir and condensate, monitoring is the primary spill response option in the case of an accidental release of reservoir fluid during drilling of Busta. Based on the offshore spill response resources in the area, such may be in place within 7 to 10 hours.

Further requirements, including detection and monitoring, as well as contingency preparation issues, are described in the ERACA.

(11)

3 Forkortelser og definisjoner

ALARP As Low As Reasonably Practicable

Eksempelområde Områder i den ytre kystsonen som har en høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevern- beredskapen

GIS Geografisk Informasjonssystem

GOR Gas Oil Ratio

Grid Rutenett som brukes i GIS

HI Havforskningsinstituttet (www.imr.no)

Influensområde Område med mer enn 5 % sannsynlighet for treff av mer enn 1 tonn olje i en 10x10 km modellrute

MEMW Marine Environmental Modelling Workbench (SINTEF-modell)

MIRA Miljørettet risikoanalyse

MOB Modell for prioritering av områder for beskyttelse mot oljeforurensning

NINA Norsk Institutt for Naturforskning (www.nina.no)

OSCAR Oil Spill Contingency And Response Model (SINTEF-modell for oljedriftssimuleringer)

PAH Polysykliske aromatiske hydrokarboner

PL Produksjonslisens

SEAPOP Norsk Institutt for Naturforskning sitt program for overvåking og kartlegging av sjøfugl (www.seapop.no)

SINTEF www.sintef.no

SVIM-arkivet Hindcast-arkiv fra numeriske havmodeller, som blant annet inneholder strømdata med 4 km oppløsning

THC Total Hydrocarbon Content

VØK Verdsatt økosystemkomponent

(12)

4 Innledning

4.1 HMS-regelverk

HMS-regelverket for norsk sokkel, landanlegg og Svalbard skal bidra til at petroleumssektoren i Norge blir verdensledende på HMS-området. I underliggende forskrifter beskrives kravene til de miljørettede risiko- og beredskapsanalysene for akutt oljeforurensning. Spesielt relevante deler er:

• Forurensningslovens § 40 om beredskap og § 41 om beredskapsplaner

• Rammeforskriftens § 11 om prinsipper for risikoreduksjon, § 48 om plikten til å overvåke og fjernmåle det ytre miljøet, samt § 20 om samordningen av beredskapen til havs og § 21 om samarbeid om beredskap

• Styringsforskriftens § 16 som blant annet beskriver krav til analyser, kriterier for oppdatering og sammenheng mellom analyser

• Styringsforskriftens § 17 om risikoanalyser og beredskapsanalyser

• Aktivitetsforskriftens kapittel 10 om overvåkning av det ytre miljøet, som også omhandler overvåkning relevant for akutte utslipp

• Aktivitetsforskriftens kapittel 13 om beredskap

4.2 Gjennomføring av analysene

De miljørettede risiko- og beredskapsanalysene som inngår i denne rapporten er gjennomført i henhold til gjeldende bransjeveiledninger, med anerkjente modeller og metoder, som angitt i Tabell 2.

Tabell 2. Veiledninger, modeller og metoder benyttet i analysene.

Element i analysen Veiledning, modell eller metode benyttet

Oljedriftsberegninger OSCAR, versjon 10.0.1. Driverdata og oppsett i henhold til beste praksis (Norsk olje og gass, 2016)

Miljørettet risikoanalyse -

skadebasert Veileder for miljørettet risikoanalyse (Norsk olje og gass, 2007) Miljørettet risikoanalyse -

fiskeressurser Metodikk for miljørisiko på fisk ved akutte oljeutslipp (DNV, 2007) Miljørisikoberegninger Beregningsprogrammet SensERA

Miljørettet beredskapsanalyse Veileder for miljørettet beredskapsanalyse (Norsk olje og gass, 2013) Beredskapsberegninger Jf. Vedlegg 3 til Veileder for miljørettet beredskapsanalyse (Norsk olje

og gass, 2013)

(13)

4.3 Underlag for analysene

Analysene er gjennomført med best tilgjengelige datasett egnet for kvantitative miljørisikoanalyser etter MIRA-metoden, som angitt i Tabell 3.

Tabell 3. Datasett lagt til grunn for analysen.

Datatype Kilde

Lokasjon og vanndyp Informasjon fra ConocoPhillips Skandinavia AS Oljens egenskaper Forvitringsstudiet for Midgard (SINTEF, 2003)

Frekvens for utblåsning Blowout and Well Release Frequencies (Lloyd´s Register, 2018) Strømningsberegninger Blowout and Kill Simulation Study (Add Energy, 2018)

Strømdata (oljedrift) SVIM-arkivet, 2007-2016 Vinddata (oljedrift) NORA10, 2007-2016 Sjøfugl i åpent hav –

modellert fordeling NINA, 2013

Sjøfugl kystnært Nasjonal bestandsfordeling iht. konsensus i Norsk olje og gass´ prosjekt (NINA, 2017)

Kystsel Havforskningsinstituttet, 2009

Øvrige marine pattedyr Miljøverdi og sårbarhet for marine arter og leveområder (APN, 2013)

Strand Norsk olje og gass, 2010

Gyteområder for fisk Havforskningsinstituttet, 2018

4.4 Presentasjon av resultater

Analysene gir et omfattende sett av resultater, blant annet for ulike ressurser, utslippsrater, tid på året og geografiske områder. I denne rapporten fokuseres det på hovedresultatene av analysene, det vil si de resultatene som har vesentlig betydning for operatørens og myndighetenes vurdering av den planlagte aktiviteten. Utfyllende informasjon om området og miljøressurser er gitt i vedlegg, mens høyoppløselig informasjon er lagret i Akvaplan-niva sine systemer og kan hentes ut ved behov.

I den grafiske presentasjonen av miljørisiko er øvre del av skalaen tilpasset de høyeste verdiene som er identifisert i analysen. Den samme skalaen benyttes gjennomgående for samtlige ressurser og perioder, for å sikre sammenlignbarhet. Samtlige naturressurser inngår i analysene, men ressurser som gir utslag mindre enn 1 % av operatørens akseptkriterier vises ikke grafisk.

For å ivareta at samtidig forekomst av mange ressurstyper har betydning for planlegging av beredskapen mot akutt forurensning vises et fokusområde for beredskap, som tar hensyn til samlet bestandstap over alle arter og ressurser som inngår i analysen.

4.5 ConocoPhillips AS sine akseptkriterier for miljørisiko

For denne boreaktiviteten har ConocoPhillips AS (COPSAS) valgt å benytte sine operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko (Tabell 4).

Akseptkriteriene uttrykker COPSASs holdning om at naturen i størst mulig grad skal være uberørt av selskapets aktiviteter. Kriteriene angir maksimal tillatt hyppighet av hendelser som kan forårsake skade på miljøet.

Dersom miljørisikoen overstiger akseptkriteriet, så regner COPSAS den som miljømessig uakseptabel og risikoreduserende tiltak skal gjennomføres. Selv om miljørisikoen ikke overstiger akseptkriteriet, så skal risikoen reduseres etter ALARP-prinsippet, med fokus på tiltak som reduserer sannsynligheten for hendelse.

(14)

Tabell 4. COPSASs akseptkriterier for aktiviteten.

Konsekvenskategori

Betegnelse Mindre Moderat Betydelig Alvorlig

Varighet av miljøskade 0,1-1 år (1) 1-3 år (3) 3-10 år (10) > 10 år (20) Operasjonsspesifikt

akseptkriterium (pr. operasjon)

1,00 x 10^-3 2,50 x 10^-4 1,00 x 10^-4 2,50 x 10^-5

4.6 Ytelseskrav til beredskapen

Det er etablert ytelseskrav for oljevernberedskap for letebrønn 25/7-7 Busta, som angitt i Tabell 5. Disse danner grunnlag for gjennomføring av beredskapsanalysen.

Tabell 5. COPSAS sine ytelseskrav til oljevernberedskap for letebrønn 25/7-7 Busta.

Element Effektkrav Kommentar

Dimensjonerende hendelse Tap av brønnkontroll.

Utblåsning med olje

Dimensjonerende rate Vektet utstrømningsrate (letebrønn) Tall fra den brønnspesifikke utblåsningsanalysen

Deteksjon av forurensning Innen 3 timer Barriere 0 (installasjon)

Første aksjonsplan Innen 2 timer Sendes til Kystverket

Kartlegging

Kartlegging bla. mht. utbredelse, drivretning og utslippsmengde skal settes i gang snarest mulig etter at den akutte forurensningen er oppdaget.

Tykkelsesfordeling på oljeflak på havoverflaten skal kartlegges

Kapasitet i barriere 1 og 2 Kunne håndtere den emulsjonsmengden som kan

tilflyte barrieren ved vektet utstrømningsrate Aktivitetsforskriften § 73 Responstid for system #1

Operasjonsavhengig.

Best oppnåelig responstid hensyntatt tilgjengelighetsfaktor.

Avhengig av oljeegenskaper og miljørisiko, samt kost/ nytte- vurdering

Responstid for full barriere Operasjonsspesifikk.

Innen 95-prosentil av korteste drivtid til land Komplett barriere 1 Kapasitet i barriere 3 og 4

(kystnær beredskap)

Operasjonsspesifikk.

Kunne håndtere den emulsjonsmengden som kan tilflyte barrieren etter at effekten av forutgående barriere er lagt til grunn.

Aktivitetsforskriften § 73

Responstid for systemene i barriere 3 og 4

Innen 95-prosentil av korteste drivtid til land, iht.

operasjonsspesifikke oljedriftssimuleringer Kapasitet i barriere 5

(strandrensing)

Operasjonsspesifikk.

Kunne håndtere den emulsjonsmengden som kan tilflyte barrieren etter at effekten av forutgående barriere er lagt til grunn.

Aktivitetsforskriften § 73

Responstid for systemene i barriere 5

Personell og utstyr skal være tilgjengelig innen

95-prosentil av korteste drivtid Gjelder prioriterte områder Miljøundersøkelser Snarest mulig og senest innen 48 timer etter at

forurensningen ble oppdaget

(15)

5 Aktiviteten, reservoarforhold og hendelser

5.1 Aktivitetsbeskrivelse

COPSAS planlegger å bore letebrønnen 25/7-7 (Busta) i produksjonslisens (PL) 782, med planlagt oppstart i september/oktober 2019. Lisensen ligger i Nordsjøen, 18 km sørvest for Jotun og 15 km nordvest for Ringhorne. Brønnens posisjon er 59° 10' 10.18" N og 02° 12' 48.62" Ø, 153 km vest for Utsira i Rogaland fylke. Vanndypet på lokasjonen er 127 meter.

5.2 Reservoarforhold

Formålet med boringen av letebrønn 25/7-7 (Busta) er å skaffe informasjon om hydrokarbonpotensialet i Draupneformasjonen. Det forventes gass/kondensat i reservoaret. Basert på forventet fluidsammensetning har COPSASs geologer valgt Midgard kondensat som referansefluid for oljedriftsberegninger.

Forholdene i reservoaret er nær HPHT, og Gass/væske-forholdet (Gas Liquid Ratio, GLR) er 10400.

Forholdene i reservoaret er beskrevet i mer detalj i utblåsningsstudien for brønnen (Add Energy, 2018).

Figur 2. Posisjonen til COPSASs letebrønn Busta i PL 782, samt funn og produserende felt.

(16)

5.3 Oljens egenskaper

Basert på vurderinger av forventede egenskaper ved reservoaret og kunnskap om nærliggende boringer, har operatøren valgt Midgard som referanseolje for denne miljørisiko- og beredskapsanalysen. For Midgard finnes det et fullt forvitringsstudie (SINTEF, 2003).

Midgard er karakterisert som et kondensat, med stor andel av flyktige komponenter. Midgard kondensat har en lav viskositet (<10 cP) og danner ikke stabile emulsjoner. Ved lave vindstyrker er det angitt eksplosjonsfare ved havoverflaten i inntil 30 minutter etter utslipp.

Ved utslipp til sjø er levetiden på havoverflaten for Midgard kondensat svært begrenset. Under vinterforhold (5 °C) og med en initiell filmtykkelse på 1 mm er ca. 22 % igjen på overflaten etter 2 timer ved 5 m/s vind, og ved 10 m/s vind er det ingenting igjen på havoverflaten. Tilsvarende for sommerforhold (15 °C) er hhv. 12 % og 0 % etter 2 timer. Frekvensfordeling av ulike vindstyrker over året ved Busta er vist i Figur 3.

For detaljert massebalanse og endringer i ulike egenskaper som en funksjon av tid etter utslipp, vanntemperatur og vindforhold vises det til forvitringsstudien (SINTEF, 2003).

Figur 3. Frekvensfordeling av vindstyrker ved Busta. Kilde: NORA 10 (Met.no).

5.4 Definerte fare- og ulykkeshendelser

En ukontrollert utstrømning fra brønnen under boring er identifisert som den dimensjonerende DFUen for denne miljørettede risiko- og beredskapsanalysen.

Add Energy (2018) har lagt følgende scenarier til grunn for utblåsningsberegningene:

• Hele reservoaret er eksponert. Mulige strømningsveier er åpent hull, annulus eller borestreng.

• Deler av reservoaret er eksponert. Mulige strømningsveier er som over.

Andre uhellsutslipp er vurdert å være av mindre volumer og konsekvens, og er derfor ikke ansett som dimensjonerende.

5.5 Brønnspesifikk utblåsningsfrekvens

Lloyd's Register utgir årlig en rapport som angir frekvensen for både utblåsninger og brønnlekkasjer ved aktiviteter gjennomført etter Nordsjøstandard (dvs. aktiviteter på norsk sokkel) basert på SINTEFs

(17)

Offshore Blowout Database (Lloyd's, 2018). Denne rapporten inneholder informasjon om frekvenser, fordeling av sannsynligheter for ulike utslippstyper, samt sannsynligheter for ulike varigheter. COPSAS har vurdert Busta til ikke å være en HPHT-brønn. Følgende frekvens for utblåsning er derfor vurdert som representativ for letebrønn 25/7-7 Busta og lagt til grunn for miljørisikoberegningene:

• P (blowout, wildcat exploration, oil well) = 1.20 × 10^-4

Brønnen er planlagt boret med en flyterigg («semi submersible»). Gitt en utblåsning under boringen av brønnen, er det lagt til grunn 10 % sannsynlighet for utstrømning ved overflaten og 90 % sannsynlighet for at en ukontrollert utstrømning skjer ved sjøbunnen.

5.6 Analyserte utstrømningsrater og -varigheter

Add Energy (2018) har gjennomført simuleringer av potensielle utstrømningsrater fra Busta (Tabell 6).

Beregnede rater fra utblåsningsstudien er gruppert ihht. etablert standard, og de rategruppene som er modellert i OSCAR er vist i Figur 4.

Vektet utslippsrate for overflate- og sjøbunnsutblåsning er beregnet til hhv. 1892 og 1876 Sm³/d etter tilrettelegging i rategrupper. Vektet varighet er hhv. 7 og 22 døgn. Lengste varighet, som reflekterer nødvendig tid for boring av avlastningsbrønn, er estimert til 62 døgn.

Tabell 6. Full rate- og varighetsmatrise for Busta (Add Energy, 2018). Øverst; overflateutblåsning. Nederst;

sjøbunnsutblåsning. Det gjøres oppmerksom på at strømningsratene er angitt i Barrels (1 m3 = 6,29 barrels).

(18)

Figur 4. Rate- og varighetsmatrise for Busta, hvor ratene i Tabell 6 (Add Energy, 2018) er gruppert. Det er disse kombinasjonene av rater og varigheter som modelleres i OSCAR og danner grunnlaget for videre beregninger.

Mørkere farge angir lengre varigheter.

(19)

6 Resultater fra oljedriftsanalysene

6.1 Innledning

Resultatene fra oljedriftsberegningene foreligger for hver kombinasjon av utslippsdyp, rate og varighet.

Det er gjennomført 30 240 simuleringer totalt. Alle simuleringene inngår i den miljørettede risiko- og beredskapsanalysen. Et representativt utvalg av det fullstendige figurmaterialet er inkludert i rapporten.

For Midgard kondensat foreligger det ikke en spesifikk komposisjonsfil i SINTEF sin oljedatabase som benyttes i OSCAR. En konsekvens av dette, konkludert etter diskusjon med SINTEF, er at levetiden av Midgard kondensat sannsynligvis er kortere enn hva resultatene fra oljedriftsanalysene viser. Ytterligere forhold er at initiell filmtykkelse i henhold til Beste praksis for denne type oljedriftsberegninger er vesentlig høyere enn hva som vil være tilfelle for sjøbunnsutslipp av denne typen. Dette er meldt inn til gruppen som oppdaterer Beste praksis-anbefalingene for Norsk Olje og Gass.

Resultatene for utbredelse av kondensat på overflaten er derfor å regne som konservative.

6.2 Influensområde - havoverflate

For å best mulig illustrere utfallsrommet for Busta, vises følgende influensområder (grenseverdi for oljemengde justert for å unngå artifakter, ref. foregående avsnitt):

Overflateutblåsning

• Laveste modellerte rate og korteste varighet (680 Sm³/døgn i 2 døgn). Utslippsraten representerer 53 % av overflateutblåsningene.

• Vektet rate og varighet (1892 Sm³/døgn i 7 døgn).

• Høyeste modellerte rate og lengste varighet (5158 Sm³/døgn i 62 døgn). Utslippsraten representerer 1,4 % av overflateutblåsningene. Sannsynligheten for en verstefallshendelse med lengste varighet er 0,14 %, gitt at en overflateutblåsning finner sted.

Sjøbunnsutblåsning

• Laveste modellerte rate og korteste varighet (676 Sm³/døgn i 2 døgn) og restriksjon i BOP. Utslipps- raten representerer 38 % av sjøbunnsutblåsningene.

• Vektet rate og varighet (1876 Sm³/døgn i 22 døgn) og åpen BOP. Utslippsraten representerer 1,4

% av sjøbunnsutblåsningene, men ligger nær forventningsverdi for hele rate-varighetsmatrisen samlet for sjøbunnsutblåsninger.

• Høyeste modellerte rate og lengste varighet (5140 Sm³/døgn i 62 døgn). Utslippsraten representerer 1,4 % av overflateutblåsningene. Sannsynligheten for en verstefallshendelse med lengste varighet er 0,14 %, gitt at en sjøbunnsutblåsning finner sted.

Samtlige av influensområdene over vises for den primære analyseperioden fra og med november til og med februar, basert på oppstart av aktiviteten i september/oktober og entring oljeførende lag i slutten av november 2019. Leseren gjøres oppmerksom på at fraværet av lave treffsannsynligheter i ytterkant av influensområdet er en konsekvens av kort levetid av utslippet på overflaten.

I Vedlegg 2 (kapittel 11) vises utvalgte influensområder for å illustrere sesongvise variasjoner.

(20)

Figur 5. Influensområde (treffsannsynlighet >= 5% og oljemengde > 1 tonn i en 100 km² rute) for et overflate- utslipp av laveste modellerte rate og korteste varighet (680 m³/d i 2 døgn), for analyseperioden november-februar.

Figur 6. Influensområde (treffsannsynlighet >= 5% og oljemengde > 2 tonn i en 100 km² rute) for et overflate- utslipp av vektet rate og varighet (1892 m³/d i 7 døgn), for analyseperioden november-februar.

(21)

Figur 7. Influensområde (treffsannsynlighet >= 5% og oljemengde > 3 tonn i en 100 km² rute) for et overflate- utslipp av høyeste rate og lengste varighet (5158 m³/d i 62 døgn), for analyseperioden november-februar.

Figur 8. Influensområde (treffsannsynlighet >= 5% og oljemengde > 1 tonn i en 100 km² rute) for et sjøbunns- utslipp av laveste modellerte rate og korteste varighet (676 m³/d i 2 døgn), for analyseperioden november-februar.

(22)

Figur 9. Influensområde (treffsannsynlighet >= 5% og oljemengde > 2 tonn i en 100 km² rute) for et sjøbunns- utslipp av vektet rate og varighet (1876 m3/d i 22 døgn), for analyseperioden november-februar.

Figur 10. Influensområde (treffsannsynlighet >= 5% og oljemengde > 3 tonn i en 100 km² rute) for et sjøbunns- utslipp av høyeste rate og lengste varighet (5140 m³/d i 62 døgn), for analyseperioden november-februar.

(23)

6.3 Vannsøyle

For olje i vannsøylen vises sannsynlig oljemengde som oppløst total hydrokarbon-konsentrasjon (THC) i de øvre vannlag (0-50 m). Her vises scenariet som best representerer miljørisiko for fisk, dvs. et sjøbunns-utslipp med rate og varighet nærmest vektet verdi, for periodene med overlappsmulighet for tidlige livsstadier av fisk (Figur 11).

Figur 11. Sannsynlig THC-konsentrasjon i de øvre deler av vannsøylen (0-50 m) i en 10 x10 km modellrute ved utslipp av olje fra sjøbunnen (2313 m3/d i 15 døgn, desember-februar).

6.4 Strand

Resultatene fra oljedriftsmodellen viser i utgangspunktet stranding av små mengder kondensatrester (<= 50 tonn, 95-prosentil) etter lange drivtider (> 15 døgn, 95-prosentil). Da disse resultatene var noe overraskende ble problemstillingen diskutert med SINTEF, hvor det ble konkludert med at en slik beregnet levetid av et lett kondensat var en modellartifakt. Det modelleres at nedblandet olje vil kunne stige til overflaten, og dette rapporteres som svært små mengder olje i resultatene. Dette vil imidlertid

(24)

være svært tynne filmer med begrenset levetid. Se også diskusjonen under oljens egenskaper og initiell filmtykkelse i oljedriftsberegningene.

(25)

7 Resultater fra analysen av miljørisiko

En kortfattet beskrivelse av de miljøressursene som inngår i denne miljørettede risikoanalysen, samt de viktigste miljøforholdene i Nordsjøen, er gitt i denne rapportens Vedlegg 3 (kapittel 12). Under følger en overordnet gjennomgang av risikoutslagene for de mest utslagsgivende artene i hver gruppe.

7.1 Skadebasert miljørisikoanalyse – sjøfugl

Det er beregnet bestandstap og miljørisiko for de artene i SEAPOPs database som er anbefalt av NINA, for alle kombinasjonene av utslippsrater og -varigheter. For sjøfugl i åpent hav er det ulike datasett for havområdene Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Disse regnes som regionale bestander, og er benyttet for alle sjøfuglarter i datasettet med unntak av Alkekonge i Nordsjøen. Denne arten er analysert for nasjonal bestand, iht. anbefalinger fra NINA i november 2018. Datasettene for kystbundne ressurser er nasjonale bestander.

7.1.1 Miljørisiko – utslag i ulike sesonger

Havsule i åpent hav (Nordsjøen) er ressursen med høyest risikoutslag i perioden desember-februar, mens det er høyest utslag for havhest i øvrige sesonger. Som det fremgår av Figur 12, så er miljørisikoen gjennomgående lav. Høyeste utslag i åpent hav er i høst/vinter-sesongene, med ca. 3,5 % av akseptkriteriet i skadekategorien “Moderat”.

Utslagene i miljørisiko er lavere for kystnær sjøfugl enn for sjøfugl i åpent hav for samtlige perioder, ingen perioder har utslag kystnært som overstiger 1 % av akseptkriteriet.

Figur 12. Arten med høyeste utslag i miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i hver sesong, åpent hav.

7.1.2 Primær analyseperiode

I perioden fra og med november til og med februar er det 7 bestander som har en miljørisiko større enn 1 % av akseptkriteriene, med et høyeste risikoutslag på ca. 3,5 % i skadekategori «Moderat» (havsule).

(26)

Figur 13. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier for sjøfugl i åpent hav med utslag større enn 1 % av akseptkriteriet i perioden november-februar.

7.1.3 Desember-februar (vinter)

Perioden fra desember tom. februar omfatter deler av overvintringen, når pelagisk sjøfugl beiter i de næringsrike beiteområdene i åpent hav. De artene som gir et utslag i miljørisiko > 1 % av COPSAS sine akseptkriterier er inkludert i Figur 14.

Det høyeste utslaget gir havsule i Nordsjøen, med 3,5 % av akseptkriteriet i skadekategorien «Moderat».

Det er ingen utslag over 1 % for kystnær sjøfugl.

7.1.4 Mars-mai (vår)

Perioden mars-mai omfatter vårtrekket og deler av hekkeperioden. De artene som gir et utslag i miljø- risiko > 1 % av COPSAS sine akseptkriterier er inkludert i Figur 15.

Det høyeste utslaget gir havhest i åpent hav i Nordsjøen, med 1,4 % av akseptkriteriet i skadekategorien

«Moderat». Det er ingen utslag over 1 % for kystnær sjøfugl.

(27)

Figur 14. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier for sjøfugl i åpent hav med utslag større enn 1 % av akseptkriteriet (desember-februar).

Figur 15. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier for sjøfugl i åpent hav med utslag større enn 1 % av akseptkriteriet (mars-mai).

7.1.5 Juni-august (sommer)

Perioden juni-august omfatter siste del av hekkingen og, for noen arter, begynnelsen på høsttrekket.

(28)

I denne perioden er det kun havhest i åpent hav i Nordsjøen som gir et utslag i miljørisiko > 1 % av COPSAS sine akseptkriterier, med 1,5 % av akseptkriteriet i skadekategorien «Moderat». Det er ingen utslag over 1 % for kystnær sjøfugl.

7.1.6 September-november (høst)

Perioden september-november omfatter høsttrekket og begynnelsen av vinterperioden.

I denne perioden er det kun havhest i åpent hav i Nordsjøen som gir et utslag i miljørisiko > 1 % av COPSAS sine akseptkriterier, med 3,6 % av akseptkriteriet i skadekategorien «Moderat». Det er ingen utslag over 1 % for kystnær sjøfugl.

7.2 Skadebasert miljørisikoanalyse - marine pattedyr

Det er gjennomført en kvantitativ miljørettet risikoanalyse etter MIRA-metoden for både steinkobbe og havert. Sårbarheten av kystsel varierer over året, og er høyest i kasteperioden og ved hårfelling. Miljø- risikoen for kystsel var under 1 % av COPSAS sine akseptkriterier i alle sesonger.

7.3 Overlappsanalyser – marine pattedyr

Med unntak av kystselartene havert og steinkobbe, så finnes det ikke datasett for øvrige marine pattedyr som egner seg for kvantitative miljørettede risikoanalyser etter MIRA-metoden. For disse er det foretatt en kvalitativ og/eller semikvantitativ vurdering av mulighetene for overlapp mellom Bustas influens- område og de ulike artenes viktigste leveområder. Til grunn for vurderingen er influensområdet for et sjøbunnsutslipp med vektet rate og varighet (1876 Sm³/døgn i 22 døgn) lagt til grunn.

Det er ingen overlapp mellom dette influensområdet og viktige leveområder for marine pattedyr.

7.4 Trinn 1 miljørisikoanalyse for fisk

50 ppb THC er satt som grenseverdien for skade på fiskeegg og larver i denne analysen. For olje i vannsøylen vises sannsynlig oljemengde som oppløst totalhydrokarbonkonsentrasjon (THC i ppb) i de øvre vannlag. Konsentrasjoner av olje i nedre del av vannsøylen vil være lavere enn i de øvre. Her vises scenariet som best representerer miljørisiko for fisk, dvs. et sjøbunnsutslipp med rate og varighet nærmest vektet verdi, for perioden med overlappsmulighet for fiskeressurser med høyeste konsentrasjon.

Artene som gyter i denne delen av Nordsjøen og som har et meget lite overlapp med influensområdene er hvitting (januar-juli), øyepål (januar-mai) og Nordsjøbestanden av sei (februar-mars). Nordsjøtorsk (januar-april) og Nordsjøhyse (mars-mai) gyter i nærheten, men overlapper ikke. Planlagt boreperiode er i forkant av disse gyteperiodene. Det mulige overlappet (Tabell 7) vurderes å utgjøre et meget lite potensial for skade på tidlige livsstadier av fisk.

Tabell 7. Overlapp mellom gyteområder for utvalgte fiskearter og områder med THC i vannmassene.

Art Overlapp med celler

med > 10 ppb

Overlapp med celler med

> 50 ppb

Overlapp med celler med > 100 ppb

Hvitting 80/1660 26/1660 3/1660

Nordsjøhyse

(høy konsentrasjon) 0/376 0/376 0/376

Nordsjøsei 16/629 0/629 0/629

Norsjøtorsk 0/1051 0/1051 0/1051

Øyepål 45/602 12/602 2/602

.Tobis befinner seg gjerne på sandbunn der forholdene er egnet for å grave seg ned Gytefeltene for tobis 93 km nordøst for lokasjonen eller 134 km sør-sørøst (Figur 16) berøres ikke av THC-konsentrasjoner

(29)

over 10 ppb. Tobis har pelagisk yngelfase fra rett etter klekking i februar og frem tilbunnslåing i mai/juni, da de kan eksponeres for oljen som blandes ned i øvre vannlag. Som egg er de demersale og vil kun være eksponert for olje som sedimenteres eller olje i nedre vannlag. Et høyt GLR og innhold av lette komponenter gjør at det forventes liten grad av sedimentasjon av olje ved et eventuelt akuttutlipp fra Busta. .

Figur 16. THC i vannsøylen og gyteområder for tobis. I norsk side er disse angitt som SVO.

(30)

8 Beredskapsanalyse

8.1 Innledning

Dersom et utslipp skjer vil en rekke oljevernressurser mobiliseres gjennom Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO). Dette omfatter blant annet utstyr for deteksjon av olje på overflaten, utstyr og personell for bekjempelse av akutt oljeforurensning, samt iverksetting av miljøundersøkelser.

Operatøren har det fulle ansvaret for aksjonen og forestår strategiske beslutninger om prioriteringer og disponering. NOFO iverksetter disse på vegne av operatøren.

Begrepet oljevernsystem/system vil bli benyttet utover i beredskapsanalysen. Et oljevernsystem består i denne sammenheng av et fartøy med oljeopptaker og lagringstank for oppsamlet olje/oljeemulsjon (et OR-fartøy), en lense, samt et oljevernfartøy som sleper lensen (for ènbåtsystemer erstattes dette fartøyet med en paravan). Ved kjemisk dispergering vil det ikke være behov for lagring av oppsamlet emulsjon.

Utfyllende informasjon om systemtyper, kriterier for dimensjonering av beredskapen og forutsetninger for beredskapsanalysene, samt generell informasjon om operatørenes beredskap, er beskrevet i NOFOs Planverk (https://www.nofo.no/planverk/).

Denne beredskapsanalysen er gjennomført iht. Statoil sin metode (Statoil, 2013), som er innen rammene av Norsk olje og gass sin veiledning for miljørettet beredskapsanalyse (NOROG, 2013, Vedlegg 3).

Analysen er gjennomført for å identifisere beredskapsløsninger som kan møte de ytelseskravene operatøren har satt for aktiviteten (Tabell 5).

8.2 Tilgjengelige beredskapsressurser

NOFO har, på vegne av operatørene, etablert en beredskap mot akutt oljeforurensning dimensjonert for felt i produksjon på norsk kontinentalsokkel. Nivået er basert på feltvise analyser av beredskapsbehov.

Beredskapsbehovet dekkes av systemer permanent utplassert på fartøy i stående beredskap i sentrale produksjonsområder, samt mobiliserbare systemer på NOFOs landbaserte baser langs norskekysten.

For operasjoner i etablerte områder vil system fra fartøyene i stående beredskap normalt ha den korteste responstiden.

Tabell 8 viser avstander, gangtider og responstider for de oljevernressursene vurdert som mest relevante for den forestående boringen av Busta. Dersom systemet mobiliseres fra en av NOFOs baser legges det, i analysesammenheng, til grunn at fartøyet ligger ved basen.

8.2.1 Stående beredskap

Det er etablert områdevise og feltvise beredskapsløsninger i 10 områder på norsk kontinentalsokkel, med oljevernutstyr fra NOFO plassert permanent om bord på fartøyer. Disse er:

Nordsjøen

• Ekofisk (1 system)

• Utsira Sør (1 system)

• Utsira Nord (1 system)

• Ula/Tambar (1 system) Norskehavet

• Aasta Hansteen (1 system)

• Troll/Oseberg (1 system)

• Haltenbanken (1 system)

• Tampen (1 system)

• Gjøa (1 system)

(31)

Barentshavet

• Goliat (2 systemer)

I tillegg til ressursene nevnt over har Equinor et avløserfartøy (Ocean Response) med tilsvarende utstyr og ytelse som stående beredskapsfartøy (inkl. dispergering), slik at det totale antallet fartøy i stående beredskap er 12. Dette er ressurser med betydelig kortere responstid enn fra de landbaserte basene, både grunnet kortere gangtid og at det ikke er behov for tid til lossing, lasting og klargjøring. Det er definert frigivelsestider som varierer fra 4 til 6 timer (se Tabell 8).

8.2.2 Landbaserte baser

NOFO har landbaserte baser på følgende steder:

• Stavanger

• Mongstad

• Kristiansund

• Sandnessjøen

• Hammerfest

Dersom et system skal mobiliseres fra NOFOs landbaserte baser legges det, i analysesammenheng, til grunn 10 timer fra varselet om mobilisering gis til fartøyet kan gå fra basen med systemet om bord. Om man trekker på flere systemer fra samme base, vil det neste systemet kunne gå fra basen 30 timer etter at varsel om mobilisering er gitt.

8.2.3 Beredskapsnivå

Avstand, gangtid og best oppnåelig responstid for relevante beredskapsressurser for Busta er gitt i Tabell 8. Avstand til land medfører at Redningsselskapets fartøy ikke er anvendbare til sleping av lenser.

Tabell 8. Gangtider og responstider for relevante oljevernressurser for aktiviteten. Gangtid og best oppnåelig responstid avrundet oppad til nærmeste hele time. Responstid er basert på utsetting av utstyr for start av bekjempelse. Dersom oppgaven kun er overvåking reduseres tiden med 1 time.

Ressurs/plassering Avstand (km)

Avstand (n.m.)

Mobilisering og klargjøring, frigivelse og

utsetting (timer)

Gangtid (timer)

Total responstid

(timer)

Sleipner/Utsira Nord 18 10 7 1 8

Sleipner/Utsira Sør 103 56 7 4 11

Troll/Oseberg 172 93 7 7 14

NOFO Stavanger 199 110 11 8 19

Oljevernfartøy til sleping

Oljevernfartøy fra NOFOs fartøyspool 24

8.3 Beredskapsmessige problemstillinger ved aktiviteten

Basert på Bustas geografiske plassering, den planlagte boreperioden, utstrømningspotensialet og den forventede oljetypen er følgende forhold identifisert som viktige i beredskapsanalysen og -planen:

• Midgard kondensat har høy andel lette komponenter, lav viskositet og kort levetid på sjøen.

Vurderinger av SINTEF indikerer at levetiden er kortere enn hva forvitringsstudiet tilsier.

• Ved tap av brønnkontroll er sannsynligheten høyest for et sjøbunnsutslipp. Et svært høyt GOR vil medføre at utslippet hovedsakelig er gass, noe som vil øke fordampningen av kondensatandelen og redusere levetiden ytterligere ift. hva forvitringsstudiet og resultatene fra modelleringen tilsier.

(32)

8.4 Brønnspesifikke utstrømningsrater - grunnlag for dimensjonering

Som tidligere beskrevet vil en ukontrollert utstrømning av olje fra Busta kunne medføre flere ulike nivåer av utstrømningsrater (Add Energy, 2018). I tråd med COPSASs ytelseskrav for aktiviteten er vektet rate ved en overflateutblåsning valgt som dimensjonerende for beregningen av beredskapsbehov.

I denne beredskapsanalysen vil konsekvensene av de ulike utblåsningsratene på beredskapsbehovene diskuteres som underlag for utarbeidelsen av en brønnspesifikk beredskapsplan, der det belyses hvordan en eskalering fra den etablerte beredskapsløsningen skal kunne skje om behovet skulle oppstå. Analysen vil også adressere hvordan ulike værsituasjoner vil påvirke beredskapsbehovene.

8.5 Behov for og virkning av havgående beredskap

8.5.1 Effektivitet og kapasitet

Virkningen av havgående beredskap er en funksjon av to forhold:

• Effektivitet, som angir hvor stor andel av den oljeemulsjonen som kommer inn i lensen som samles opp eller dispergeres kjemisk.

• Kapasitet, som angir hvilken mengde oljeemulsjon et oljevernsystem er i stand til å bekjempe eller samle opp pr. døgn.

Effektiviteten av mekanisk oppsamling vil variere med værforholdene. Under optimale forhold, med lave/lite bølger, vil den kunne være opp imot 80 %. Under vanskelige forhold, med høyere bølger, vil oppsamling være mindre aktuelt.

Kapasiteten til et standard NOFO-system er i utgangspunktet 2400 m³/d, ved døgnkontinuerlig drift og pumping av oppsamlet emulsjon fra OR-fartøyets tanker (minst 1000 m³) over til en skytteltanker. Ved bruk av fartøyer med større lagringstanker vil kapasiteten være høyere, fordi oppsamling kan skje over en lengre periode før tankene må tømmes.

Den havgående beredskapen har som målsetning å bekjempe utslippet nærmest mulig kilden, når oljen fortsatt er relativt samlet. Denne strategien sikrer effektiv innsats og bekjempelse av oljen før den spres utover, kan forårsake skader på miljøet og er vanskeligere å samle opp.

Kjemisk dispergering er et alternativ eller supplement til oppsamling dersom oljen ved test viser seg å være dispergerbar, og vil ved anvendelse redusere potensiell miljøskade på ressurser på havoverflaten og i strandsonen.

I analysesammenheng (ref. beregningsmetoden) benyttes begrepet barriere 1 for de oljevernsystemene som vil operere nærmest kilden (på 2 timer gammel olje) og barriere 2 for systemer som opererer i noe større avstand (på 12 timer gammel olje). Det er den samme typen systemer som benyttes i begge disse barrierene, men i analysene legges det til grunn en lavere effektivitet for systemene som opererer i større avstand fra utslippskilden, i tråd med at det lenger fra kilden forventes å være lavere filmtykkelse, slik at oljeopptakeren tar mer vann og mindre olje.

Rask respons bidrar til at bekjempelsen starter før oljen, i vesentlig grad, spres utenfor nærområdet til utslippspunktet. Under ellers like forhold vil variasjoner i responstider reflekteres direkte i bekjempet mengde, mens den relative effekten (opptak mot utslippsmengde) naturlig nok er størst på kortvarige utslipp.

8.5.2 Emulsjons-/oljemengder ved ulike værforhold

Midgard kondensat danner ikke stabile emulsjoner og har kort levetid på havoverflaten. For området ved Busta er nærmeste målestasjon for vind Frigg/Heimdal, ca. 28 km nord for lokasjonen. I primær analyseperiode (i hovedsak vinter) er gjennomsnittlig vindstyrke mellom 10 og 11 m/s, og sjøtempera- turen mellom 7 og 9 °C. I sommerperioden er gjennomsnittlig vindstyrke mellom 6 og 7 m/s og sjøtemperaturen mellom 8 og 14 °C.

(33)

Under vinterforhold (primær analyseperiode) er det, selv ved konservative antagelser, ikke lenger kondensat på overflaten etter 2 timers drift på sjøen, gitt vind- og temperaturforholdene som beskrevet ovenfor. Under sommerforhold vil det konservativt antatt være mellom 5 og 10 % av kondensatet igjen på overflaten etter 2 timer, og ikke lenger kondensat på overflaten etter 3 timer (se SINTEF, 2003).

8.5.3 Virkning ved ulike værforhold

Virkningen av den havgående beredskapen er generelt høyere ved gode værforhold. For mer bestandige oljetyper vil nedblanding og emulsjonsdannelse være viktige forhold, men for Midgard kondensat er den lave viskositeten og den høye fordampningen de viktigste faktorene, og overvåking vil være det primære beredskapstiltaket.

8.5.4 Beredskapsbehov i åpent hav gjennom året

Gitt reservoarets egenskaper og forventet fluidsammensetning av et gass/kondensat vil overvåking være det primære beredskapstiltaket, og det er derved ingen variasjoner i beredskapsbehov over året. Et oljevernsystem med OSD og IR vil dekke primærbehovet, og vil også kunne samle opp eventuelle kondensatrester ved svært rolige værforhold.

8.6 Løsninger for å møte ytelseskravene

COPSASs ytelseskrav er beskrevet i kapittel 4.6. Busta ligger 153 km fra Utsira. Oppstart av boringen planlegges for september/oktober 2019. Utover i bore- og analyseperioden synker sjøtemperaturen, vinden blir sterkere og bølgene større (betraktninger basert på historiske data).

Sannsynligheten for stranding er svært lav, selv ved konservative antagelser om kondensatets sammen- setning og resultater fra oljedriftsberegninger.

Hvordan sentrale ytelseskrav kan adresseres er beskrevet nedenfor.

Sikre en fullt utbygget havgående beredskap (tilstrekkelig kapasitet til å håndtere mengden emulsjon som følger av vektet utstrømningsrate) så raskt som mulig, ut fra best oppnåelig responstid.

Midgard kondensat danner ikke emulsjon og har kort levetid på havoverflaten. Et NOFO-system kan være tilgjengelig for overvåking innen 8 til 11 timer, hentet fra stående beredskap og gitt standard frigivelsestider.

Bekjempe 95-prosentilen av størst strandet mengde i kyst- og strandsone, hensyntatt effekten av tiltak i foregående barrierer, med en responstid innen 95-prosentilen av korteste drivtid til land.

Ingen stranding av kondensatrester forventes.

8.7 Oppsummering og anbefalt beredskapsløsning

COPSAS planlegger å bore letebrønnen 25/7-7 (Busta) i produksjonslisens (PL) 782, med planlagt oppstart i september/oktober 2019. Lisensen ligger i Nordsjøen, 18 km sørvest for Jotun og 15 km nordvest for Ringhorne. Brønnens posisjon er 59° 10' 10.18" N og 02° 12' 48.62" Ø, 153 km vest for Utsira i Rogaland fylke. Vanndypet på lokasjonen er 127 meter.

Beregnede utstrømningsrater, ved tap av brønnkontroll under boringen, varierer. Vektet utstrømnings- rate ved en ukontrollert utblåsning over rigg (overflateutslipp) under boringen av brønnen er beregnet til 1892 m³/d. Denne raten og eventuell etterfølgende emulsjonsdannelse dimensjonerer brønnens behov for havgående beredskap.

(34)

Under vinterforhold (primær analyseperiode) er det, selv ved konservative antagelser, ikke lenger kondensat på overflaten etter 2 timers drift på sjøen.

Den maksimale miljørisikoen i den primære analyseperioden (fom. november tom. februar) er beregnet for havsule i Nordsjøen, med 3,4 % av COPSASs akseptkriterier i skadekategorien «Moderat». I øvrige sesonger varierer maksimal miljørisiko mellom 1,4 og 3,6 % av akseptkriteriene. Miljørisikoen for kystnær sjøfugl, marine pattedyr og tidlige livsstadier av fisk er lavere enn for sjøfugl i åpent hav i alle analyseperiodene.

Beskyttelse av sjøfugl i åpent hav, samt reduksjon av potensialet for stranding vil ha høyest miljømessig fokus ved en eventuell hendelse.

Basert på analysene og gjennomgangen av løsningene for å adressere COPSASs ytelseskrav i forrige kapittel, anbefales følgende beredskapsløsning for Busta;

• Deteksjon og kartlegging

o Utilsiktede oljeutslipp skal detekteres innen 3 timer vha. ulike sensorer og kontroll- rutiner. NOFO sine fjernmålingsressurser beskrives her. Nødvendige sensorer må betjenes av kompetent og trent personell og eventuelle rutiner for visuelle observa- sjoner må være dokumentert og verifiserbare.

• Havgående beredskap (Barriere 1 og 2)

o Ett NOFO-system med overvåking som primæroppgave innen 7 til 10 timer.

• Kystnær beredskap (Barriere 3 og 4) o Ikke relevant.

• Strandrensing

o Ressurser mobiliseres via NOFOs avtaler etter behov.

• Miljøundersøkelser

o Miljøundersøkelser skal kunne startes senest 48 timer etter at utslippet er varslet.

• Beredskapsplan

o En brønnspesifikk beredskapsplan, med tilhørende koblingsdokumenter, utarbeides i detalj i god tid før boringen starter. Denne planen bør beskrive hvilke ressurser som inngår i beredskapsløsningen, på en slik måte at den kan danne grunnlaget for en verifikasjon.

• Kompetanse

o Det bør sikres nødvendig kommunikasjon og opplæring for at COPSASs beredskaps- organisasjon skal være kjent med analyser, planverk og forutsetninger, slik at denne effektivt kan ivareta strategisk ledelse av en oljevernaksjon og tilpasse kapasiteten til scenariet.

• Verifikasjon

o Beredskapsløsningen som etableres for aktiviteten bør verifiseres, med utgangspunkt i brønnspesifikk beredskapsplan og ressurser som beskrives i denne. Dette kan med fordel gjennomføres som en øvelse.