Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn
6507/2-5S Ørn
Tittel:
Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/2-5S Ørn
Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:
Gradering: Distribusjon:
Open
Utløpsdato: Status:
Final
Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.:
Forfatter(e)/Kilde(r):
Øystein Rantrud
Omhandler (fagområde/emneord):
Referansebasert miljørisikoanalyse, Oljevernberedskapsanalyse
Merknader:
Trer i kraft: Oppdatering:
Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:
Utarbeidet (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:
FT SST ERO / Øystein Rantrud
Anbefalt (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:
FT SST ERO / Anne-Laure Szymanski
Godkjent (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:
FT SST ERO / Cecilie Fjeld Nygaard
18.02.2019
18.02.2019
18.02.2019
Innhold
1 Sammendrag ... 4
2 Innledning ... 5
2.1 Definisjoner og forkortelser ... 5
2.2 Bakgrunn ... 6
2.3 Aktivitetsbeskrivelse ... 6
3 Miljørisikoanalyse ... 7
3.1 Metodikk og inngangsparametre ... 7
3.2 Oppsummering av miljørisiko ... 11
3.3 Konklusjon – Miljørisiko ... 21
4 Beredskapsanalyse ... 22
4.1 Ytelseskrav ... 22
4.2 Metodikk... 23
4.3 Analysegrunnlag ... 24
4.4 Resultat ... 34
4.5 Oljevernberedskap som konsekvensreduserende tiltak ... 37
4.6 Konklusjon – beredskapsanalyse... 38
5 Referanser... 39
App A Blowout scenario analysis... 40
A.1 Introduction... 41
A.2 Well specific information... 41
A.3 Blowout scenarios and probabilities ... 42
A.4 Blowout rates ... 43
A.5 Blowout duration ... 43
A.6 References ... 46
App B Massebalansegrafer Alve Kondensat og Norne Blend [3] ... 47
B.1 Alve Kondensat... 47
B.2 Norne Blend ... 51
1 Sammendrag
Equinor planlegger boring av letebrønn 6507/2-5S Ørn i PL 942 i Norskehavet. Brønnen ligger ca 185 km nordvest fra Vikna i Nord Trøndelag. Vanndypet på borelokasjon er ca. 330 meter. Boreoperasjonen har planlagt oppstart i Q2/Q3 2019. Brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen West Phoenix. Forventet fluid er olje med lignende egenskaper som Alve kondensat. Dette dokumentet oppsummerer resultatene fra miljørisikoanalysen og setter krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for den planlagte aktiviteten.
Miljørisikoanalysen for boring av letebrønn Ørn er gjennomført som en referansebasert analyse med utgangspunkt i letebrønn 6507/3-12 Mim fra 2016 [1]. En sammenligning av parameterne for benyttelse av referanseanalyse er
presentert i Tabell 1-1. Miljørisikoen forbundet med boringen av letebrønn Mim og dermed også Ørn er innenfor Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier gjennom hele året, med høyeste utslag i miljørisiko på 48 % av akseptkriteriet.
Krav til beredskap mot akutt forurensning er satt til 2 NOFO systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer på første system og 24 timer på fullt utbygd barriere 1 og 2. For barriere 3 og 4 settes det krav til en kapasitet tilsvarende 1 fjordsystem og 1 kystsystem, med responstid på 10 døgn. For barriere 5 avhenger det endelige antall strandrenselag av oljens geografiske spredning og tilgjengelighet. Krav til initiell responstid for barriere 5 settes til 16 døgn (korteste dri vtid til et prioritert område - Træna).
Tabell 1-1 Sammenligning av parametere for referanseanalyse
Parameter Kriteriet Mim
6507/3-12
Ørn 6507/2-5
Sammenligning
Geografisk lokasjon < 50 km fra sammenlignet felt/operasjon
65° 48' 59" N 007° 50' 14" Ø
65° 50' 44" N
007° 22' 44" Ø OK, 29 km
Avstand til land 160 km 185 km OK
År 2016 2019 OK
Oljetype Tilsvarende eller kortere levetid på sjø
Norne Blend (868 kg/m3)
Alve kondensat
(796 kg/m3) OK
Sannsynlighet for utslipp Tilsvarende eller lavere 1,29E-04 1,20E-04 OK Vektet Utblåsningsrate
Overflate/ Sjøbunn
Tilsvarende eller lavere 9700 Sm3/d 10400 Sm3/d
2500 Sm3/d
2500 Sm3/d OK
Potensiell maksimal varighet av utblåsningen
Tilsvarende eller lavere 70 døgn 84 døgn
Vurdert som OK, se kommentar i
kap 3.1.3
Sannsynlighets-fordeling sjøbunn/overflate
Sannsynlighet for overflateutblåsning må være
tilsvarende eller lavere
25/75 25/75 OK
2 Innledning
2.1 Definisjoner og forkortelser
Sentrale ord og uttrykk som inngår i miljørisikoanalysen er kort beskrevet nedenfor:
Akseptkriterium: Verbal eller tallfestet grense for hvilket risikonivå som aksepteres.
Bestand: Gruppe av individer innen en art som befinner seg i et bestemt geografisk område i en bestemt tidsperiode (naturlig avgrenset del av en populasjon).
BOP: Blow Out Preventer
Grunnberedskap: 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B).
IKV: Indre Kystvakt
Influensområde: Område som med mer enn 5 % sannsynlighet vil bli berørt av et oljeutslipp, hvor det er tatt hensyn til fordeling over alle utslippsrater og -varigheter.
Korteste drivtid: 95-persentilen i utfallsrommet for korteste drivtid til kysten.
KYV: Kystverket
Miljø: Et ytre miljø som kan bli berørt av oljeutslipp til sjø, dvs. det marine miljø.
Miljørisikoanalyse: Risikoanalyse som vurderer risiko for ytre miljø.
Miljøskade: Direkte eller indirekte tap av liv for en eller flere biologiske ressurser på grunn av oljeutslipp som kan beskrives på individ- eller bestandsnivå. For at et oljeutslipp skal kunne gi en miljøskade må restitusjonstiden for den mest sårbare bestanden være lengre enn 1 måned.
Miljøskadekategorier: Kategorisering av miljøskader i hhv. mindre, moderat, betydelig eller alvorlig på grunnlag av restitusjonstid for den mest sårbare bestanden:- Mindre: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 måned og 1 år.
- Moderat: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 år og 3 år.
- Betydelig: en miljøskade med restitusjonstid mellom 3 år og 10 år.
- Alvorlig: en miljøskade med restitusjonstid over 10 år.
NEBA: Net Environmental Benefit Analysis. Tilnærming som brukes av de ulike partene som inngår i en oljevernorganisasjon for å minimere effekten av oljeutslipp på mennesker og miljø.
NOFO: Norsk Oljevernforening for Operatørselskap
SIMA: Spill Impact Mitigation Assessment – metode for å sammenligne og rangere netto miljøgevinst forbundet med forskjellige bekjempelsesmetoder innen oljevern, eksempelvis oppsamling, mekanisk og kjemisk dispergering.Metoden omfattes av NEBA-prosessen (Net Environmental Benefit Analysis).
Operasjon: En enkel, tidsbegrenset arbeidsoperasjon som kan medføre akutt utslipp, f.eks. boring av en letebrønn, som inkluderer all aktivitet fra leteriggen er på borelokasjonen til den forlater lokasjonen.
Prioriterte områder: Til bruk i beredskapsplanleggingen er det definert arealer kalt prioriterte områder (basert på en vurdering av tidligere eksempelområder i NOFO). Disse er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen. Disse områdene er derfor forhåndsdefinert som dimensjonerende for oljevernberedskapen.
Ressurs eller biologisk ressurs: Levende organismer, f.eks. plankton, tang og tare, virvelløse dyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr.
Restitusjonstid: Tiden det tar etter en akutt reduksjon før ressursen har tatt seg opp til (omtrentlig) normalnivået. Den akutte reduksjonen skjer (her) som følge av et oljeutslipp.
Størst strandet emulsjonsmengde: 95-persentilen i utfallsrommet for størst strandet mengde
VØK: Verdsatte økologiske komponenter. En VØK er en populasjon, et samfunn eller et habitat (naturområde) som:- Er viktig for lokalbefolkningen (ikke bare økonomisk), eller - Har regional, nasjonal eller internasjonal verdi, eller
- Har stor økologisk, vitenskapelig, estetisk og/eller økonomisk verdi, og som
- Vil være dimensjonerende med hensyn på gjennomføring av risikoreduserende tiltak.
2.2 Bakgrunn
Miljørisikoanalysen for boring av letebrønn 6507/2-5S Ørn er gjennomført som en referansebasert analyse med utgangspunkt i analysen som ble gjennomført for letebrønn 6507/3-12 Mim fra 2016 [1].
Formålet med miljørisikoanalysen er å kartlegge risikonivået for det ytre miljøet med hensyn til akutt oljeutslipp i forbindelse med den planlagte aktiviteten og å sammenholde risiko mot gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier.
Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp. Beredskapsanalysen for 6507/2-5S Ørn er brønnspesifikk. Aktivitetsforskriftens § 73 og Styringsforskriftens § 17 stiller krav til beregning av risiko og beredskap ved miljøforurensning som følge av akutte utslipp som grunnlag for beredskapsetablering.
2.3 Aktivitetsbeskrivelse
Letebrønn 6507/2-5S Ørn er lokalisert i PL 942 i Norskehavet (Figur 2-1). Brønnen ligger sørvest for Nornefeltet.
Brønnen ligger ca 185 km fra Vikna (nordlige del av Trøndelag). Vanndypet på borelokasjon er ca 330 meter.
Boreoperasjonen har planlagt oppstart i Q2/Q3 2019, og brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen West Phoenix. Forventet funn er kondensat med tilsvarende egenskaper som Alve kondensat. Basisinformasjon for
letebrønnen er oppsummert i Tabell 2-1.
Figur 2-1 Beliggenheten til letebrønn 6507/2-5S Ørn, i forhold til avstand til referanseanalyse letebrønn Mim og avstand til land, samt andre brønner og felt i området.
Tabell 2-1 Basisinformasjon for letebrønn 6507/2-5S Ørn
Letebrønn 6507/2-5S Ørn Posisjon (geografiske koordinater) 65° 50' 44" N 007° 22' 44" Ø
Vanndyp Ca. 330 m
Borerigg West Phoenix
Planlagt boreperiode Q2/Q3 2019
Sannsynlighet for utblåsning 1,20·10-4 Sannsynlighetsfordeling (%
overflate/sjøbunn)
25/75
Vektet utblåsningsrate Overflate: 2500 m3/døgn Sjøbunn: 2500 m3/døgn Oljetype (tetthet) Alve kondensat (796 kg/m3) Maksimal varighet av en utblåsning (tid til
boring av avlastningsbrønn)
84 døgn
3 Miljørisikoanalyse
3.1 Metodikk og inngangsparametre
En fullstendig miljørisikoanalyse består av en sammenstilling av sannsynlighet for utslippshendelser og potensiell miljøskade relatert til disse. Oljedriftsmodeller gir innspill til beregning av skadeomfang på utvalgte Verdsatte Økologiske Komponenter (VØK’er) i influensområdet. Metodikk samt begrepsdefinisjoner er fullstendig beskrevet i Norsk olje og gass (NOROG) sin veiledning for miljørettede risikoanalyser [2].
Miljørisiko uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder. Skade er definert i form av restitusjonstid og graden av skade er inndelt i fire kategorier: mindre (<1 års restitusjonstid), moderat (1-3 års restitusjonstid), betydelig (3-10 års restitusjonstid) og alvorlig (>10 års restitusjonstid) miljøskade. Miljørisikoen er vist som prosentandel av de operasjonsspesifikke akseptkriteriene i hver av skadekategoriene mindre, moderat, betydelig og alvorlig.
Miljørisikoanalysen for 6507/2-5S Ørn er gjennomført som en referansebasert analyse mot 6507/3-12 Mim fra 2016 [1].
De følgende parametere er gjennomgått:
• Geografisk lokasjon
• Definerte fare- og ulykkeshendelser
• Type operasjon og utslippssannsynlighet
• Utslippsrater og -varigheter
• Oljetype
• Årstid
• Miljøressurser (Verdsatte Økologiske Komponenter)
En detaljert gjennomgang av parameterne er gjort i kapittel 3.1.1 til 3.1.7 og utblåsningsscenarieanalysen for letebrønnen (Blowout scenario analysis – exploration well 6507/2-5S Ørn, se App A).
3.1.1 Geografisk lokasjon
Letebrønn Ørn har planlagt borelokasjon 65° 50' 44" N 007° 22' 44" Ø og ligger ca 29 km vestsørvest referansebrønnen Mim (65° 48' 59" N, 007° 50' 14" Ø), se Figur 2-1. Ørn ligger lenger fra land enn referansebrønn Mim. Avstand kvalifiserer derfor for å benytte den gjennomførte miljørisikoanalysen for Mim som referanse.
3.1.2 Type operasjon og utslippssannsynlighet
Letebrønn 6507/2-5S Ørn er vurdert som en normal letebrønn, der eventuelt hydrokarbonfunn forventes å være
kondensat og/eller olje. Basert på Lloyd’s register rapporten (2018) er utblåsningssannsynligheten beregnet til 1,20·10-4. Brønnen er planlagt boret med West Phoenix, som er en halvt nedsenkbar flyterigg som vil bli holdt på plass ved ankring.
Sannsynligheten for utblåsning fordelt på utslippspunkt er satt til 25 % for overflateutblåsning og 75 % for sjøbunnsutblåsning.
Sannsynlighet for overflateutblåsning: 0,25 · 1.2 · 10-4 = 3 · 10-5 Sannsynlighet for sjøbunnsutblåsning: 0,75 · 1.2 · 10-4 = 9 · 10-5
For referansebrønnen Mim var den totale utblåsningssannsynligheten beregnet til 1,29·10-4.
Utblåsningssannsynligheten for Ørn er lavere enn for referansebrønnen Mim, og det er dermed en konservativ tilnærming å bruke sistnevnte som referansebrønn.
3.1.3 Utblåsningsrater og – varigheter
Utblåsningsrater og varigheter med tilhørende sannsynligheter er presentert i Tabell 3-1 for Ørn, og Tabell 3-2 for referanseanalysen Mim.
For Ørn varierer ratene mellom 2100 og 2700 Sm3/d. Vektet rate er 2500 Sm3/d for overflateutslipp og 2500 Sm3/d for sjøbunnutslipp. Vektet utblåsningsratene 2500 Sm3/d for overflate er benyttet til dimensjonering av beredskap mot akutt forurensning.
Tabell 3-1 Utblåsningsrater og –varighet med tilhørende sannsynligheter for letebrønnen Ørn
Utslipps punkt
Fordeling Overflate / Sjøbunn
Rate (Sm3/d)
Varigheter (døgn) og sannsynlighetsfordeling Rate fordeling
2 5 14 35 56 84
Overflate 25 %
2100
52 % 19 % 14 % 5 % 1 % 9 %
0,2
2700 0,4
2700 0,4
Total vektet rate 2500
Sjøbunn 75 %
2100
40 % 19 % 18 % 8 % 2 % 14 %
0,2
2700 0,4
2700 0,4
Total vektet rate 2500
For referanseanalysen Mim varierte ratene mellom 3000 og 12800 Sm3/d. Vektet rate for referanseanalysen var 9700 Sm3/d for overflateutslipp og 10400Sm3/d for sjøbunnutslipp.
Tabell 3-2 Utblåsningsrater og –varighet med tilhørende sannsynligheter for benyttet for letebrønnen Mim
Fordeling Overflate / Sjøbunn
Rate (Sm3/d)
Varigheter (døgn) og
sannsynlighetsfordeling Rate fordeling
2 5 14 35 70
Overflate 0,25
3000
0.52 0.19 0.14 0.05 0.10
0.2
10700 0.4
11900 0.4
Vektet rate = 9700
Sjøbunn 0,75
3300
0.40 0.19 0.18 0.08 0.15
0.2
11500 0.4
12800 0.4
Vektet rate = 10400
Tid for boring av avlastningsbrønn er basert på operasjonelle og brønnspesifikke forhold og inkluderer tid til avgjørelser, mobilisering av rigg, transitt, oppankring, boring, geomagnetisk styring og dreping av brønnen. Tid til boring av
avlastningsbrønn er basert på vurderinger fra prosjektet og beregnet vha. Monte-Carlo-simuleringer. For 6507/2-5S Ørn er maksimal utblåsningsvarighet beregnet til 84 døgn. For 6507/3-12 Mim ble maksimal utblåsningsvarighet beregnet til 70 døgn.
Fordelingen mellom sannsynligheten for overflate og sjøbunnutblåsning er for 25/75 for Ørn, det samme som for Mim.
Det vurderes at de vesentlige lavere utblåsningsratene på Ørn, utjevner forskjellene i de lengre utblåsningsvarigheter sammenlignet med referanseanalyse Mim. Eksempelvis vil en sjøbunnsutblåsning på Ørn med maksimal varighet, 84 døgn føre til et utslipp totalt av 210 000 m3 olje. En sjøbunnsutblåsning på Mim med maksimal varighet, 70 døgn vil føre til et utslipp av 728 000 m3, mer enn tre ganger så mye olje enn på Ørn.
3.1.4 Oljetype
Dersom det blir funnet olje på Ørn, er det forventet å ha like egenskaper som Alve kondensat. Alve kondensat er beskrevet i forvitringsstudie sammen med Norne Blend, Svale og Stær i rapport fra 2010 [3]. I rapporten er Alve klassifisert som et kondensat da den mangler evne til å danne emulsjoner og har ubetydelig vannopptak. Det antas at oljen vil spre seg raskt på overflaten og blir utsatt for rask fordampning og naturlig dispergering som begrenser levetiden på sjø. Alve inneholder voks (5 vekt %) og noe asfaltener (0,3 vekt %).
Oljedrift simuleringene for letebrønnen Mim er utført med Norne Blend. Alve kondensat er en betydelig lettere olje, med betydelig lavere levetid på sjø. For sammenligning av levetid på sjø av Norne Blend se Figur 3-1. App B inneholder massebalansefigurer for Alve kondensat og Norne Blend, hentet fra forvitringsstudiet [3]. Selv om Alve kondensat og Norne blend oppfører seg betydelig annenledes etter et utslipp (på sjøoverflaten og i vannkolonne), anses det at bruk av Norne blend som referanseolje er en konservativ tilnærming i forhold til miljørisiko til Ørn.
Alve Kondensat er benyttet for beredskapsanalysen av Ørn. For å beregne beredskapsbehovet for barriere 3-5 er det utført en egen oljedriftssimulering [4] med vektet rate og varighet for Alve kondensat. Disse resultatene anses mer realistisk for oljevernberedskapsformål, da det er forventet lavere strandingsmengder fra en utblåsning på Ørn, både pga lavere rater og pga Alve kondensatets egenskaper.
Tabell 3-3 Egenskaper for oljene Norne Blend og Alve kondensat. Norne Blend er benytter i referanseanalysen Mim
Parameter Norne råolje Alve kondensat
Oljetetthet (kg/m3) 868 796
Maksimalt vanninnhold (vol %) 80 5
Voksinnhold (vekt %) 11,7 5
Asfalteninnhold (harde) (vekt %) 0,06 0,03 Viskositet, fersk olje (13 ºC) (cP) 53 12,5
Figur 3-1 Sammenligning av gjenværende olje på overflaten mellom Norne Blend og Alve kondensat.
3.1.5 Årstid
Miljørisikoanalysen for referansebrønn 6507/3-12 Mim er gjennomført som en helårlig analyse og vil dermed være dekkende for letebrønn 6507/2-5S Ørn som er planlagt boret Q2/Q3 2019.
3.1.6 Beskrivelse av miljøressurser
Miljørisikoanalysen for letebrønn 6507/3-12 Mim er gjennomført som en skadebasert miljørisikoanalyse iht. til NOROG veiledning for miljørisikoanalyser. Miljørisikoanalysen ble gjennomført i 2016, og nyeste naturressursdata ble da benyttet.
Basert på influensområdet ble det beregnet miljørisiko for sjøfugl åpent hav og i kystnære farvann, marine pattedyr, fisk og strandhabitat, med datasett både for Norskehavet og Barentshavet.
Datasett for sjøfugl er oppdatert etter at analysen for Mim ble utført. I tillegg vil standardisering av bruk av datasettene gjøre at det nå er nasjonale bestander som benyttes, i motsetning til regionale bestander som ble brukt for Mim. Det er vurdert at endringene i datasett og metodikk ikke gir vesentlig endringer i miljørisiko fra 2016 til 2019.
3.1.7 Akseptkriterier for miljørisiko
I analysen av miljørisiko knyttet til boringen av letebrønn Mim er Equinors akseptkriterier for operasjonsspesifikk miljørisiko benyttet (Tabell 3-4). Equinors akseptkriterier er fastsatt på bakgrunn av hovedprinsippet om at:
«Restitusjonstiden etter en miljøskade for den mest sårbare bestanden skal være ubetydelig i forhold til forventet ti d mellom slike miljøskader».
Tabell 3-4 Equinors akseptkriterier for operasjonsspesifikk miljørisiko
Miljøskade Akseptkriterier for operasjonsspesifikk
miljørisiko Mindre < 1 × 10-3 Moderat < 2,5 × 10-4 Betydelig < 1 × 10-4
Alvorlig < 2,5 × 10-5
3.1.8 Modellverktøy
Oljedriftsmodellen som er anvendt for letebrønnen Mim er SINTEFs OSCAR modell (Oil Spill Contingency And
Response) med versjon 7.01 av modellen (SINTEF, 2016). Nyeste versjon av OSCAR er versjon 10.0.1, publisert i 2018.
Det er ikke forventet at OSCAR 10.0.1 gir vesentlig annerledes influensområder enn bruk av OSCAR 7.01.
3.2 Oppsummering av miljørisiko
3.2.1 Influensområde
I miljørisikoanalysen for letebrønn Mim ble det modellert overflate- og sjøbunnsutblåsning og generert oljedriftsstatistikk på rutenivå for fire sesonger. Resultater fra de stokastiske oljedriftsimuleringene er presentert med følgende inndeling:
Vinter (desember - februar), Vår (mars - mai), Sommer (juni - august) and Høst (september - november). Disse periodene omtales heretter som sesongene vinter, vår, sommer og høst.
Influensområdene er presentert i Figur 3-2 til Figur 3-7. Det er noe større influensområder for sjøbunnsutblåsninger enn for overflateutblåsninger. Influensområdene for olje på havoverflaten, i vannkolonnen og akkumulert på strandlinjen består av alle 10 x 10 km kartruter som har mer olje enn en viss grenseverdi i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene.
Grenseverdien er 0,01 tonn/km2 for sjøoverflaten, 100 ppb THC (Total Hydrocarbon Concentration, oppløst og i dråpeform) for vannkolonnen, og 0,01 tonn/km for strandlinjen. Merk at influensområdene er basert på alle
utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter, og at det markerte området ikke viser omfanget av en enkelt oljeutblåsning, men er det området som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.
For beregning av beredskapsbehov for letebrønn Ørn i barriere 3-5 er et utført en eget begrenset oljedriftsimulering med vektet rate og varighet av Alve kondensat [4]. Resultater fra denne simuleringen er diskutert i kap 4.3.5.
Figur 3-2 Influensområdene for olje på havoverflaten gitt en sjøbunnsutblåsning ved letebrønn 6507/3-12, Mim. Hvert område består av alle 10x10km kartruter som har mer olje på overflaten enn 0,01 tonn/km2 i mer enn 5% av enkeltsimuleringene. Kartene dekke r sesongene vinter, vår, sommer og høst.
Figur 3-3 Influensområdene for olje på havoverflaten gitt en overflateutblåsning ved letebrønn 6507/3 -12, Mim. Hvert område består av alle 10x10km kartruter som har mer olje på overflaten enn 0,01 tonn/km2 i mer enn 5% av enkeltsimuleringene. Kartene dekker sesongene vinter, vår, sommer og høst.
3.2.2 Vannsøylekonsentrasjoner
Resultatene av konsentrasjonsberegningene rapporteres som totale konsentrasjonsverdier av olje (THC) i de øverste vannmassene (0 – 50 meter), det vil si det skilles ikke mellom dispergert olje og løste oljekomponenter. Oljen i vannmassene vil i hovedsak skrive seg fra olje som blandes ned i vannmassene fra drivende oljeflak (naturlig
dispergering som følge av vind og bølger). Nedblanding av oljen fra overflaten beregnes på basis av oljens egenskaper og den rådende sjøtilstanden. Figur 3-4 og Figur 3-5 viser influensområdet av vannsøylen med høyere oljekonsentrasjon enn 100 ppb
Figur 3-4 Influensområdene for olje i vannkolonnen gitt en sjøbunnsutblåsning ved letebrønn 6507/3 -12, Mim. Hvert område består av alle 10 x 10km kartruter som har høyere oljekonsentrasjon i vannsøylen enn 100 ppb, i mer enn 5% av enkeltsimuleringene. Kartene dekker sesongene vinter, vår, sommer og høst.
Figur 3-5 Influensområdene for olje i vannkolonnen gitt en overflateutblåsning ved letebrønn 6507/3-12, Mim. Hvert område består av alle 10 x 10km kartruter som har høyere oljekonsentrasjon i vannsøylen enn 100 ppb, i mer enn 5% av enkeltsimuleringene. Kart ene dekker sesongene vinter, vår, sommer og høst.
3.2.3 Strandet mengde olje/emulsjon
I dette kapittelet er strandingsresultater fra oljedriftmodelleringen for Mim presentert. Resultatene fra Mim er brukt for å vise miljørisiko. Beredskapsbehovet ved stranding fra Ørn er beregnet ved bruk av oljedriftsimulering basert på vektet rate og varighet, se kap 4.3.5 for resultater fra denne [4]. Mim analysen viser en minste drivtid til land på 13 dager (vinter). Oljedriftanalysen med vektet rate og varighet for Ørn med Alve kondensat viser en minste dri vtid på 10 dager.
Mengde kondensat som når land er betydelig lavere for simuleringene fra Ørn enn for Mim, (197 tonn om våren vs 32944 tonn om sommeren). Drivtid er vurdert som ikke avgjørende for miljørisiko i dette tilfellet.
Sannsynlighet for stranding gitt et utslipp fra letebrønnen Mim er vurdert som moderat (26,2 - 43,9 %). Det er størst sannsynlighet for treff langs kysten av Nordland og Troms fylker og det er generelt litt høyere treffsannsynlighet gjennom hele året gitt en overflateutblåsning. Strandingsresultatene fra oljedriftberegningen på Mim er brukt i beregning av miljørisiko for strand-VØK’en, og er vist i Figur 3-6 og Figur 3-7.
Figur 3-6 Influensområdene for olje akkumulert på strandlinjen gitt en sjøbunnsutblåsning for Liner brønndesign ved letebrønn 6507/3-12, Mim. Hvert område består av alle 10x10km kyststripe -kartruter med mer akkumulert olje enn 0,01 tonn/km i mer enn 5% av enkeltsimuleringene. Kartene dekker sesongene vinter, vår, sommer og høst.
Figur 3-7 Influensområdene for olje akkumulert på strandlinjen gitt en overflateutblåsning for Liner brøn ndesign ved letebrønn 6507/3- 12, Mim. Hvert område består av alle 10x10km kyststripe -kartruter med mer akkumulert olje enn 0,01 tonn/km i mer enn 5% av enkeltsimuleringene. Kartene dekker sesongene vinter, vår, sommer og høst
Strandingsstatistikken for all oljeberørt kyst viser moderat sannsynlighet for stranding (26,2 - 43,9 %), med korteste drivtider mellom 13 og 17 døgn og størst strandet mengder oljeemulsjon mellom 2 983 og 32 944 tonn (representert ved de respektive 95-persentilene). 11 av Equinors 36 prioriterte områder har mer enn 5 % sannsynlighet for stranding, men det er kun Træna i Nordland som har kortere drivtid enn 20 døgn. Korteste drivtid (95-persentil) inn til Træna er 16 døgn (Træna i Nordland).
Tabell 3-5: Strandingsmengder med oljeemulsjon og kortest drivtid til land for letebrønnen 6507/3-12 Mim gitt en overflate- og sjøbunnsutblåsning (95-persentiler).
Maksimal mengde strandet emulsjon (tonn) Korteste drivtid (døgn)
Vinter Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst
Overflate 3587 6872 9864 2983 16 15 17 16
Sjøbunn 6786 29253 32944 6422 13 13 17 15
Tabell 3-6: Prioriterte områder som blir truffet av emulsjon gitt et overflateutslipp fra letebrønnen 6507/3-12 Mim (95-persentil).
Maksimal mengde strandet emulsjon (tonn)
Korteste drivtid (døgn)
Vinter Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst
Moskenesøy og
Flakstadøy 27 - 373 76 79 - 47 55
Røst 170 67 589 270 48 64 42 31
Træna 479 1084 1552 509 24 21 22 21
Vega 56 144 48 - 45 51 69 -
Tabell 3-7: Prioriterte områder som blir truffet av emulsjon gitt et sjøbunnsutslipp fra letebrønnen 6507/3-12 Mim (95-persentil).
Maksimal mengde strandet emulsjon (tonn)
Korteste drivtid (døgn)
Vinter Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst
Træna 838 2573 4700 1077 22 20 21 16
3.2.4 Miljørisiko
For letebrønn Mim ble det analysert for potensielle effekter på flere sjøfuglarter (pelagisk og kystbundne), sel, fisk og strandhabitater. Analysen er utført for hele året og presentert sesongvis.
Miljørisiko uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder kombinert med frekvens for utblåsning.
For bestander; pelagisk og kystnær sjøfugl, og marine pattedyr presenteres risikoen på artsnivå mens for kysthabitat presenteres de 10 rutene (10 × 10 km) med høyest utslag. De sesongvise verdiene tilsvarer måneden med høyest innslag innenfor en gitt sesong. Risikoen presenteres som prosentvis andel av Equinors gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier.
I resultatene er de forskjellige bestandene fordelt på geografiske regioner, gjengitt i Tabell 3-8.
Tabell 3-8 Geografiske regioner for grupper av sjøfuglarter og for enkeltarter av sel. Bestandskodene er brukt i resultattabellene i miljørisikoanalysen for Mim [1].
Art(er) Geografisk bestandskode Geografisk region
Kystfugl
BH Barentshavet
NH Norskehavet
NS Nordsjøen
SK Skagerak
SV Kystfarvann rundt Svalbard Pelagisk fugl
BH Barentshavet
NH Norskehavet
NS Nordsjøen
Havert og Steinkobbe
SO Sørlig bestand
MI Midtnorsk bestand
NS Nordlig bestand
3.2.4.1 Miljørisiko for sjøfugl i åpent hav
For pelagisk sjøfugl er høyeste beregnet miljørisiko 48 % av Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier for skadekategori Alvorlig. Den høyeste miljørisikoen i hver skadekategori er:
• 48 % i kategori Alvorlig for lunde (juni)
• 19 % i kategori Betydelig for lunde (oktober)
• 25 % i kategori Moderat for lomvi (august, september og oktober)
• 6 % i kategori Mindre for havhest (september) og lomvi (oktober)
For alle arter er det norskehavbestandene som har høyest miljørisiko. Miljørisiko for pelagiske sjøfugl er innenfor Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier. For fullstendige resultater se tabell 15 i vedlegg A.2 i miljørisikoanalysen [1].
3.2.4.2 Miljørisiko for kystnære sjøfugl
For kystbundne sjøfugl er høyeste beregnet miljørisiko 9,5 % av Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier for skadekategori Alvorlig. Den høyeste miljørisikoen i hver skadekategori er:
• 9,5 % i kategori Alvorlig for toppskarv (april)
• 4,7 % i kategori Betydelig for toppskarv (april)
• 5,9 % i kategori Moderat for storskarv (mai)
• 1,2 % i kategori Mindre for storskarv (mai og august)
For alle arter er det norskehavbestandene som har høyest miljørisiko. Miljørisiko for kystbundne sjøfugl er innenfor Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier. For fullstendige resultater se tabell 16 i vedlegg A i miljørisikoanalysen [1].
3.2.4.3 Miljørisiko for marine pattedyr
For sjøpattedyr er høyeste beregnet miljørisiko 5,8 % av Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier for skadekategori Moderat. Den høyeste miljørisikoen i hver skadekategori er:
• 2,7 % i kategori Alvorlig for havert (april)
• 2,8 % i kategori Betydelig for havert (april)
• 5,8 % i kategori Moderat for havert (august)
• 1,4 % i kategori Mindre for havert (august)
Det er den midtnorske havertbestanden som har høyest miljørisiko. Miljørisiko for sel er innenfor Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier. For fullstendige resultater se tabell 17 i vedlegg A i miljørisikoanalysen [1].
3.2.4.4 Miljørisiko for fisk
Beregnet tapsandel av gyteprodukter fra norsk vårgytende sild og nordøstarktisk torsk (skrei) var mindre enn 1 %. Det er dermed ingen sannsynlighet for reduksjon i årsklasserekrutteringen eller for målbar skade på de to bestandene.
Resultatene fra overlappsanalysen av influensområdet for olje i vannkolonne med gyteområdene til viktige fiskebestander i Norskehavet er presentert i Tabell 3-9. Tabellen viser hvor stor andel av gytearealet til viktige fiskebestander som blir overlappet av influensområdet for olje i vannkolonnen (THC-konsentrasjon >100ppb). Det er også beregnet
sannsynligheter for overlapp.
Gyteområdene til fem bestander (nordøstarktisk torsk, norsk vårgytende sild, nordøstarktisk sei, nordøstarktisk hyse og snabeluer) overlapper med influensområdet i vannkolonnen. Det største overlappet er beregnet for snabeluer i mars og utgjør 10,9 %. Sannsynligheten for å få overlapp i den størrelsen er imidlertid relativt lav; rundt 11 %. Risikoen for effekt på rekruttering og/eller bestand anses å være lav.
Tabell 3-9 Andelen gyteareal for ulike fiskepopulasjoner som overlapper med influensområdet til olje i vannkolon nen beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene av Liner brønndesign ved letebrønnen 6507/3-12 Mim.
Gytebestand Gyteareal Andel overlapp (% ) Sannsynlighet for overlapp
Km2 Jan Feb Mar Apr Jan Feb Mar Apr
Nordøst-arktisk torsk/skrei 14 148 - - 1,5 1,3 - - 8,3 7,9
Norsk vårgytende sild 31 081 - 0 0 - - 8,8 7,4 -
Nordøstarktisk sei 26 163 1,2 0,8 0,2 0,2 7,8 7,5 8 0
Nordøstarktisk hyse 28 352 - - 3,6 3,5 - - 8,6 8,5
Snabeluer 36 911 - - 10,9 10,4 - - 10,6 9
3.2.4.5 Miljørisiko for strandhabitat
For strandhabitat er høyeste beregnet miljørisiko 3,7 % av Equnior operasjonsspesifikke akseptkriterier for skadekategori Moderat. Den høyeste miljørisikoen i hver skadekategori er:
• 1,7% i kategori Alvorlig for Rute ID 35367 (juni)
• 3,0% i kategori Betydelig for Rute ID 35367 (juni)
• 3,7%, i kategori Moderat for Rute ID 27113 (august)
• 2,3% i kategori Mindre for Rute ID 29019 og 27113 (august og september)
Lokasjonen til strandhabitatene er illustrert i Figur 3-8. Rute ID 35367 ligger i Tromsø, rute ID 29019 ligger i Bodø kommune og rute ID 27113 ligger i Træna kommune. Det er verdt å merke seg at ikke alle lokasjonene nødvendigvis vil bli påvirket i ett utslipp. Miljørisiko for strandhabitat er innenfor Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier. For fullstendige resultater se tabell 18 i vedlegg A i miljørisikoanalysen [1]
Figur 3-8 Den geografiske lokasjonen til alle kartrutene med beregnet miljørisiko. Utsli ppsposi sjonen er markert med en hel-farget rød firkant. Kommunene de ulike rutene hører til er: ID35367 = Tromsø, ID33883 og 33671 = Andøy, ID27324 og 27113 = Træna, ID2838 4 = Meløy, ID29019 = Bodø, ID30917 = Flakstad. Alle lokasjonene vil ikke nødvendigvi s påvirkes av ett utslipp
3.3 Konklusjon – Miljørisiko
Miljørisikoen forbundet med letebrønnen Mim varierer noe gjennom året. Høyeste utslag for miljørisikoen for letebrønn Mim var beregnet til å være 48 % av akseptkriteriet for alvorlig miljørisiko for lunde om sommeren. Antatt boreperiode for Ørn er Q2 til Q3.
En oppsummering av miljørisikoen for alle undersøkte verdsatte økosystemkomponenter (VØK -er) er presentert i Figur 3-9. Høyest beregnet miljørisiko er 48 % av Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier i skadekategorien Alvorlig. Den høyeste miljørisikoen i hver skadekategori er:
• 48 % i kategori Alvorlig for lunde (juni)
• 19 % i kategori Betydelig for lunde (oktober)
• 25 % i kategori Moderat for lomvi (august, september og oktober)
• 6 % i kategori Mindre for havhest (september) og lomvi (oktober)
Det er gruppen pelagisk sjøfugl som har høyest miljørisiko gjennom hele året. MIRA-beregninger for norsk vårgytende sild og nordøstarktisk torsk gir ingen målbar skade eller miljørisiko. Overlappsanalyse av influensområde for vannkolonne med gyteområde gir opptil 11% overlapp (snabeluer i mars) med en sannsynlighet på 11 %. Risikoen for effekt på rekruttering og/eller bestand anses å være lav for fisk.
Figur 3-9 Høyeste miljørisiko gjennom året for alle VØK-er for Liner brønndesign for letebrønn 6507/3-12, Mim. Bestanden med høyest miljørisiko er vist for hver måned.
Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 6507/3-12 Mim ligger for alle VØK-kategoriene innenfor Equinor operasjonsspesifikke akseptkriterier i de ulike sesongene. Gitt en utblåsning ved 6507/3-12 Mim viser oljedriftsanalysen uten oljevernberedskap relativt store influensområder på overflate og strandlinje, men små influensområder i
vannkolonne. Strandingsstatistikken viser gjennomgående høyere sannsynlighet og mengde stranding ved sjøbunnsutslipp enn ved overflateutslipp. Miljørisiko er innenfor Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier.
Basert på sammenligning av de forskjellige inngangsparametre til miljørisikoanalysene, er det vurdert at miljørisiko for Ørn er tilsvarende eller lavere enn for Mim og derfor innen Equinors operasjonsspesifikk akseptkriterier.
4 Beredskapsanalyse
Beredskap som et konsekvensreduserende tiltak vil være et viktig bidrag til risikoreduksjon. Effektiv oljevernberedskap vil redusere oljemengder på sjøen, begrense utstrekning og påslagsområder for et oljesøl og redusere miljørisiko. Equinor vil være ansvarlig for en eventuell oljevernaksjon både nær kilden til havs, langs kysten og på land i tilfelle stranding.
Valg av metoder og utstyr for bekjempelse vil baseres på utslippets karakter, værforhold, effektivitet av utstyr og tilstedeværelse av sårbare ressurser. Hovedstrategien for aksjoner er bekjempelse nær kilden. En vil tilstrebe å benytte den bekjempelsesmetoden, mekanisk oppsamling eller kjemisk dispergering, som resulterer i minst miljøskade.
Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning basert på dimensjonerende utslippsrater fra aktiviteten.
4.1 Ytelseskrav
Equinors ytelseskrav for de ulike barrierene er beskrevet under [5].
Barriere 1: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe beregnet emulsjonsmengde på sjø. Første system innen best oppnåelig responstid. Full kapasitet snarest mulig og senest innen 95-persentilen av korteste drivtid til land, basert på beregnet kapasitetsbehov. Equinor setter, som et minimum, krav til tilstrekkelig kapasitet for å bekjempe et oljeutslipp på minimum 500 m3 med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget.
Barriere 2: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe den mengden emulsjon som passerer barriere 1 på grunn av operative begrensninger. Første system skal mobiliseres fortløpende etter at systemene i barriere 1 er mobilisert og
Barriere 3 og 4: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon innen influensområdet. Systemene skal være mobilisert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land.
Barriere 5: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon inn til et prioritert område. Personell og utstyr til strandsanering skal være klar til operasjon innen 95-persentilen av korteste drivtid inn til prioritert område for de berørte områder med kortere drivtid enn 20 døgn.
En plan for grovrensing av forurenset strand skal utarbeides senest innen 7 døgn fra registrert påslag av oljeemulsjon.
Grovrensing av de påslagsområder som prioriteres av operasjonsledelsen i samråd med aksjonsledelsen skal være gjennomført innen 100 døgn fra plan for grovrensing foreligger, forutsatt at dette kan gjennomføres på en
sikkerhetsmessig forsvarlig måte.
4.2 Metodikk
Equinors krav til beredskap mot akutt forurensning er satt ut fra Equinors forutsetninger og metode for
beredskapsdimensjonering i alle barrierer [5], som også er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i NOROG veiledning [6] og NOFO [7].
Utstyr som kan benyttes til bekjempelse av olje/emulsjon i barriere 1-4:
• Havgående NOFO-system
• Havgående Kystvaktsystem
• System Kyst A – IKV
• System Kyst B – KYV
• System Fjord A – NOFO/Operatør
• System Fjord B – IUA/KYV
• Dispergeringssystem (NOFO og OSRL)
4.2.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 – nær kilden og på åpent hav
Beredskapsanalysen for barriere 1 og 2, nær kilden og på åpent hav, er basert på vektet utblåsningsrate og forventet oljetype. Beregninger er gjort for vintersesong og sommersesong.
For dimensjonering av barriere 1 benyttes egenskaper (fordamping, naturlig nedblanding, vannopptak og viskositet av emulsjon) for 2 timer gammel olje. Det grunnleggende prinsippet er at kapasiteten i de ulike barrierene skal være tilstrekkelig til å kunne håndtere emulsjonsmengden ved de gitte betingelsene.
For dimensjonering av barriere 2 er det utført beregninger av det antall systemer som kreves for å kunne bekjempe emulsjonsmengden som har passert barriere 1 pga redusert systemeffektivitet. Systemeffektiviteten er avhengig av bølgehøyde og lysforhold, og varierer mellom de ulike områdene (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet) på norsk sokkel. I beregningen av systembehov for barriere 2 benyttes oljeegenskaper for 12 timer gammel olje.
Kravene til responstid er satt til best oppnåelig responstid for NOFO-fartøyer til feltet, og er basert på avstand til
oljevernressurser, gangfart for OR-fartøy, slepebåtkapasitet og gangfart for disse, mobilisering av oljevernutstyr om bord på OR-fartøy, og tilgang til personell på basene. I tillegg kommer en vurdering opp mot krav om etablering av barriere 1 og 2 senest innen korteste drivtid til land (95-persentil).
4.2.2 Dimensjonering av barriere 3 og 4 – kyst- og strandsone
For barriere 3 og 4, bekjempelse av olje i kyst- og strandsone, er kravene til beredskap satt ut fra størst behov ved å bruke to alternative tilnærminger:
• 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon. Beredskapen i barriere 4 skal ha kapasitet til å bekjempe emulsjonen som passerer barriere 3. Beredskapsbehovet i barriere 3 og 4 er beregnet basert på resultater fra oljedriftssimuleringer gjennomført for aktiviteten.
• Prioriterte områder som er berørt av stranding med drivtid kortere enn 20 døgn (ifølge oljedriftssimuleringer) skal kunne ha tilgang til grunnberedskap. Grunnberedskap er definert som 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). Beredskapsressursene skal brukes der det er mest hensiktsmessig og er ikke begrenset til de prioriterte områdene.
Denne tilnærmingen medfører at Equinor dimensjonerer både for volumer og utstrekning av strandet emulsjon, og legger til grunn det største behovet, når krav til beredskap i barriere 3 og 4 settes.
Equinor stiller krav til at beredskapen i barriere 3 og 4 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til et prioritert området. Dersom drivtiden til et prioritert område er lenger enn 20 døgn settes det ikke spesifikke krav til beredskap i barriere 3 og 4.
4.2.3 Dimensjonering av barriere 5 - strandrensing
For barriere 5, bekjempelse av strandet olje, er det beregnet behov for antall strandrenselag med tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av størst strandet mengde emulsjon innenfor de berørte prioriterte områdene med kortere drivtid enn 20 døgn.
Equinor stiller krav til at beredskapen i barriere 5 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land til hvert prioritert område.
Når minste drivtid er lengre enn 20 døgn stilles det ikke spesifikke krav til beredskap i barriere 5.
4.3 Analysegrunnlag
4.3.1 Oljens egenskaper
Alve kondensat er ansett som representativ for forventet oljetype ved letebrønn 6507/2-5S Ørn. Det er gjennomført en forvitringsstudie av Alve Kondensat av SINTEF i 2010 [3]. Forvitringsegenskaper for Alve kondensat ved ulike vind og temperaturer er angitt i Tabell 4-1. Egenskapene i Tabell 4-1 er hentet fra databasen i Sintefs programvare Oil Weathering Model. [9]
Tabell 4-1 Detaljert forvitringsegenskaper til Alve Kondensat ved 2 og 12 timer, sommer og vinter
Tid Parameter Vinter
5 ºC - 10 m/s
Sommer 15 ºC - 5 m/s
2 timer
Fordampning (%) 45 42
Nedblanding (%) 8 1
Olje på overflate (%) 47 57
Vanninnhold (%) 5 3,8
Viskositet av emulsjon (cP) 885 335
12 timer
Fordampning (%) 53 54
Nedblanding (%) 39 5
Olje på overflate (%) 8 41
Vanninnhold (%) 5 5
Viskositet av emulsjon (cP) 2073 952
4.3.1.1 Mekanisk oppsamling
Tidligere har det vært en oppfatning at risikoen for lekkasje av olje under lensen er størst for oljer/emulsjoner med viskositet under 1000 cP. Nyere undersøkelser har vist at oljevernet også fungerer godt under denne grensen..
Alvekondensatets emulsjoner vil ha viskositeter over 1000 cP etter 12 timer ved sommerforhold og etter tre timer ved vinterforhold. Det vil ikke være behov for tungoljeskimmere.
Tabell 4-2 oppsummerer potensialet for mekanisk oppsamling av Alvekondensat ved definerte vinter- og sommerforhold.
Tabell 4-2 Potensiale for mekanisk oppsamling basert på viskositet av Alvekondensat
Tid (timer) Tid (døgn)
1 3 6 12 1 2 3 4 5
Vinterforhold (5 ºC - 10m/s)
Sommerforhold (15 ºC - 5m/s)
Viskositet < 1000 cP
Viskositet mellom 1000 og 20000 cP
Viskositet > 20000 cP – bruk av tungoljeskimmer anbefalt
4.3.1.2 Kjemisk dispergerbarhet
Potensialet for kjemisk dispergering er ikke testet for Alve kondensat. Prediksjoner av stivnepunkt viser at emulsjonen til Alve kondensat har redusert til lavt potensiale for kjemisk dispergering om vinteren, med noe bedre potensiale for dispergering ved sommerforhold [3]. Tabell 4-3 oppsummerer potensiale for kjemisk dispergering av Alve kondensat ved definerte vinter- og sommerforhold basert på prediksjoner av stivnepunkt.
I en reell hendelse skal dispergerbarheten til olje/ oljeemulsjon alltid testes in situ ved hjelp av SINTEF prøvetakingskoffert ved et utslipp for å vurdere om dispergering kan være et aktuelt beredskapstiltak.
Tabell 4-3 Potensiale for kjemisk dispergerbarhet av emulsjon til Alve kondensat basert på prediksjoner av stivnepunkt
Tid (timer) Tid (døgn)
1 3 6 12 1 2 3 4 5
Vinterforhold (5 ºC - 10m/s)
Sommerforhold (15 ºC - 5m/s)
Godt potensial for kjemisk dispergering
Redusert potensial for kjemisk dispergering
Lite eller ikke potensial for kjemisk dispergering
4.3.2 Utslippsscenarier
Tabell 4-4 gir en oversikt over utslippsscenarier som er lagt til grunn for beredskapsanalysen for letebrønn 6507/2-5S Ørn.
Tabell 4-4 Utslippsscenarier for letebrønn 6507/2-5S Ørn
Type utslipp Kilde Referanse – bakgrunn
for rate/volum
Oljetype Utblåsning – 2500
m3/døgn
Langvarig utblåsning fra reservoar
(Maks varighet 84 døgn)
Dimensjonerende utblåsningsrate (vektet) for 6507/2-5S Ørn
Alve kondensat
Middels utslipp - 2000 m3 punktutslipp
Eksempelvis lekkasje fra brønn
Volum bestemt ut fra faglig vurdering
Alve kondensat Mindre utslipp - 100
m3 punktutslipp
Eksempelvis lekkasje fra brønn
Volum bestemt ut fra faglig vurdering
Alve kondensat Mindre punktutslipp
av lette produkter
Lekkasje fra dieseltank, hydraulikksystem
- Petroleumsprodukter
som danner tynn oljefilm
4.3.3 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer
Ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning, målt i bekjempet mengde oljeemulsjon pr. døgn, er en funksjon av følgende forhold:
- Andel av tiden enheten kan operere (mørke/redusert sikt og bølgeforhold)
- Effektiviteten innen operasjonsvinduet (relatert til ulike bølgeforhold, eller antatt konstant) - Opptaks-/bekjempelseskapasitet under operasjon
- Lagringskapasitet for oppsamlet olje (kun relevant for opptakssystemer)
- Frekvens og varighet av driftsstans (overføring av oppsamlet olje, plunder og heft)
- Andel av tiden hvor tilgangen/tilflyten av olje til lense er mindre enn oljeopptakerens kapasitet (for mekanisk bekjempelse) eller hvor emulsjonen har en fordeling som gjør at dispergeringsmiddel ikke kan påføres med optimal effektivitet.
Funksjonene er brukt i Equinor sin beregningskalkulator for beredskapsbehov i alle barrierer.
Kapasiteten til havgående opptakssystem i NOFO-klasse som brukes i beregningene er 2400 m3/døgn (for oljer med viskositet under 20000 cP). Kapasiteten til havgående dispergeringssystem i NOFO-klasse er satt til 1950 m3/døgn.
Faktorene som er områdespesifikke for 6507/2-5S Ørn er omtalt i de følgende delkapitlene. For flere detaljer henvises det til Equinors metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [5].
4.3.3.1 Operasjonslys
Andel operasjonslys inngår i beregning av ytelsen og effektiviteten til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning. Equinor har valgt å beregne operasjonslys for 5 regioner, se Figur 4-1. For letebrønn 6507/2-5S Ørn (region 4) er operasjonslys oppsummert i Tabell 4-5.
Figur 4-1 Regioner brukt i beregning av operasjonslys
Tabell 4-5 Andel operasjonslys i region 2, hvor letebrønn 6507/2-5S Ørn er lokalisert
Vinter Vår Sommer Høst År
Operasjonslys 32 % 76 % 95 % 49 % 63 %
4.3.3.2 Bølgeforhold
Bølgeforhold på åpent hav inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 1 og 2. Equinor har bølgedata for 27 stasjoner, som vist i Figur 4-2. Stasjon 17 er antatt å best representere bølgeforholdene ved letebrønn 6507/2-5S Ørn. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for NOFO- og Kystvaktsystem (som kan brukes i både barriere 1 og 2) er oppsummert i Tabell 4-6. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 4-7.
Figur 4-2 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold for åpent hav
Tabell 4-6 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet, gitt bølgeforhold ved lokasjon 6507/2-5S Ørn (Stasjon 17)
Vinter Vår Sommer Høst År
NOFO-system 41 % 62 % 76 % 55 % 58 %
Kystvakt-system 27 % 50 % 68 % 42 % 47 %
Tabell 4-7 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon, gitt bølgeforhold ved lokasjon 6507/2-5S Ørn (Stasjon 17)
Vinter Vår Sommer Høst
NOFO-system (Hs < 4 m) 64 % 87 % 99 % 81 %
NOFO-dispergering (Hs < 4 m) 64 % 87 % 99 % 81 % Kystvakt-system (Hs < 3 m) 40 % 73 % 94 % 62 %
4.3.3.3 Bølger i kystsonen
Bølgeforhold i kystsonen inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 3 og 4. Equinor har bølgedata for 5 stasjoner, som vist i Figur 4-3. Stasjon 4 og 3 er antatt mest konservative mtp å representere bølgeforholdene for henholdsvis kyst- og fjordsystem. Antatt gjennomsnittlig
opptakseffektivitet for kyst- og fjordsystem er oppsummert i Tabell 4-8. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 4-9.
Figur 4-3 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold i kystsonen. Stasjonene er valgt ut som representative for norskekysten
Tabell 4-8 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet gitt bølgeforhold ved stasjon 4 (kystsystem) og 3 (fjordsystem)
Vinter Vår Sommer Høst
Kyst-system 39 % 55 % 65 % 47 %
Fjord-system 66 % 66 % 72 % 68 %
Tabell 4-9 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon for kyst- og fjordsystem, gitt bølgeforhold ved stasjon 4 og 3 Vinter Vår Sommer Høst
Kyst-system (Hs < 1,5 m) 56 % 78 % 93 % 68 % Fjord-system (Hs < 1 m) 91 % 92 % 99 % 94 %
4.3.4 Oljevernressurser- utstyrsplassering og forutsetninger
Figur 4-4 viser plasseringen av NOFO baser og stående beredskap per februar 2019 [7]. Det kan ikke utelukkes endringer i utstyrsplassering. Avstanden fra aktuelle oljevernressurser til borelokasjon, brukt som grunnlag for beredskapsanalysen, er vist i Tabell 4-10.
Tabell 4-11 presenterer ytterligere forutsetninger som gangfart, avgivelsestid for beredskapsfartøy og slepefartøy samt tid for mobilisering av utstyr fra baser. Et NOFO system inkluderer oljelenser, skimmer, tankvolum for oppsamlet emulsjon og overvåkningsutstyr. De fleste fartøyene har også utstyr for oppsamling av høyviskøse oljer.
Totalt disponerer NOFO om lag 765 Sm3 dispergeringsmiddel fordelt på baser og fartøy. Dispergeringsmiddelet er av type Dasic Slickgone NS, som tilfredsstiller norske myndigheters krav til toksikologiske tester.
Figur 4-4 NOFO baser og lokasjoner for stående områdeberedskap
Tabell 4-10 Avstander fra letebrønn 6507/2-5S Ørn til oljevernressurser
Oljevernressurser
Avstander fra 6507/2-5S Ørn (nm) Dispergeringsmidler (tilgjengelig om bord eller på base)
Stril Poseidon 41 50 m3
Havila Troll 78 46 m3
Sandnessjøen – NOFO Base 134 N/A
Kristiansund – NOFO Base 166 52 m3
Redningsskøyte Rørvik 118 N/A
Redningsskøyte Kristiansund 167 N/A
Tabell 4-11 Forutsetninger benyttet i analysen for beregning av beredskapsbehov i barriere 1 og 2
Gangfart, OR-fartøy 14 knop (17 knop for Equinors egne
fartøy) Mobilisering, klargjøring, lasting og lossing på base –
system 1 fra NOFO-base
10 timer
Unntatt Sandnessjøen – 20 timer Mobilisering av system 2 fra NOFO-base 30 timer
Mobilisering av system 3 fra NOFO-base 48 timer
Avgivelsestid for beredskapsfartøyer Ekofisk/sørfeltene: 6 timer Ula/Gyda/Tamber: 6 timer Utsira Nord (Grane) 6 timer Utsira Sør (Sleipner): 6 timer Balder: 6 timer
Oseberg: 6 timer Troll: 6 timer Tampen: 6 timer Haltenbanken: 6 timer
Norne/Aasta Hansteen: 0 timer Goliat: 4 timer
Gjøa: 4 timer
Avløserfartøy: 6 timer
Responstid for slepefartøy Slepefartøy fra NOFO-pool: 24 timer
Redningsskøyter Gangfart 20 knop, avgivelsestid 2 timer
Sørvær, Båtsfjord, Vadsø, Ballstad, Rørvik, Kristiansund, Måløy, Haugesund, Egersund Tid til å sette lenser på sjøen / klargjøre dispergering
ombord
1 time
NOFOs utstyr for barriere 3 til 5 er lokalisert på basene Stavanger, Mongstad, Kristiansund, Sandnessjøen og Hammerfest. På hver base er det tilknyttet ressurser og fartøy for 10 sett med oljevernsystemer, det inkluderer oppsamlings- opptaks-, kommando- og støttefartøy. Disse har en mobiliseringstid på mellom 48 timer og 120 timer.
Gangfarten til de ulike fartøyene er mellom 7 og 20 knop.
NOFO har tilleggsutstyr på depot langs kysten og avtaler med over 60 fiskefartøy for å drive kystnær oljevernberedskap.
NOFO har avtaler med kommunale og private etater og organisasjoner for å sikre tilstrekkelig personellressurser til den første fasen av en operasjon i barriere 3 til 5. Disse inkluderer IUA, NOFOs Innsatsgruppe Strand Akutt (IGSA) og Spesialteam, WWF, Norlense og Kystverket depotstyrker. Kjemisk dispergering vil som regel ha høyest effekt nær kilden, men hvis aktuelt vil NOFO også kunne gjennomføre dispergeringsoperasjoner kystnært.
Figur 4-5 Oljevernfartøy for kystnære operasjone r som NOFO har avtaler med [7]
Equinor har flere avtaler med OSRL: Service Level Agreement (SLA), Global Dispersant Stockpile (GDS) og Subsea Well Intervention Services (SWIS). SLA går ut på at Equinor kan mobilisere halvparten av OSRLs tilgjengelige utstyr og personell til enhver tid. Dette inkluderer blant annet dispergeringsmidler, flybåren dispergeringspåføringssystemer, modellering av oljedrift, satellittovervåking og rådgivning forbundet med håndtering av oljeskadet vilt. GDS er en tilleggsavtale som sikrer tilgang til ytterligere dispergeringsmidler. Dispergeringsmidlene i GDS er lokalisert i England, Singapore, Frankrike, Sør-Afrika og Florida, som vist i Figur 4-6 og er pakket klar for videre frakt ved både luft-, sjø- eller veitransport. [8] Dispergeringsmidlene som inngår i avtalen er Dasic Slickgone NS, Finasol OSR 52, og Corexit
EC9500A. Dasic Slickgone NS [10] og Finasol OSR 52 [11] tilfredsstiller norske myndigheters krav til toksikologiske tester. 4000 m3 dispergeringsmidler er derfor tilgjengelig for bruk i norske farvann. SWIS gir tilgang til utstyr for subsea brønnintervensjon, som inkluderer capping og subsea kjemisk dispergering.
OSRL har to Boeing 727 lokalisert på Doncaster Sheffield Airport i UK. Begge har dispergeringsutstyr og en kapasitet for transport og operasjoner av 15 m3 dispergeringsmidler per flyvning.
Figur 4-6 Lokasjon til dispergeringsmidler i GDS og utstyr fra SWIS som er tilgjengelig for Equinor. Capping stack i Norge og Brasil er klargjort for subsea kjemisk dispergering [8]
4.3.5 Influensområder og stranding
Det er gjennomført en oljedriftsimulering av utslipp av Alve Kondensat fra 6507/2-5S Ørns posisjon, med vektet rate og varighet [4]. Resultatene fra denne simuleringen er brukt til å dimensjonere beredskapsbehovet i barriere 3 – 5.
Influensområdene fra oljedriftsimuleringen er sammenlignbare med områdene fra Mim-simuleringene. Strandete mengder er betydelig lavere for Ørn enn for Mim og er vist i Tabell 4-12.
Tabell 4-12: Strandingsstatistikk for all oljeberørt kyst, for en utblåsning, beregnet fra de stokastiske oljedriftsimuleringene for letebrønn 6507/2-5 S, Ørn (95-persentiler).
Maksimal mengde strandet emulsjon (tonn) Korteste drivtid (døgn)
Vinter Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst
94 167 105 118 13 10 18 12
Korteste drivtid til land er 10 døgn og største strandet emulsjonsmengde er 167 tonn (95 persentil, vårsesong). Det påpekes at korteste drivtid og største mengde strandet olje antagelig ikke stammer fra samme enkeltsimulering, da det ikke er korrelasjon mellom drivtid og mengde strandet olje. Influensområdet omfatter 2 eksempelområde med kortere drivtid enn 20 døgn, Træna og Andøya [4]. Drivtid og mengder olje som treffer prioriterte områder er vist i Tabell 4-13.
Tabell 4-13: Prioriterte områder som blir truffet av emulsjon gitt et overflateutslipp fra letebrønnen 6507/3-12 Mim (95-persentil).
Maksimal mengde strandet emulsjon (tonn)
Korteste drivtid (døgn)
Vinter Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst
Træna 12 24 9 27 18 16 26 17
Andøya 14 6 0 8 19 20 ∞ 25
4.4 Resultat
4.4.1 Beredskapsbehov og responstider i barriere 1 og 2
For 6507/2-5S Ørn er systembehov beregnet for mindre utslipp (Tabell 4-14), middels utslipp (Tabell 4-15) og dimensjonerende hendelse (Tabell 4-16).
Tabell 4-14 Beregnet systembehov ved et mindre utslipp – punktutslipp 100 m3
Vinter 5 °C - 10 m/s
vind
Sommer 15 °C - 5 m/s
vind
Utslipp (Sm3) 100 100
Fordampning % (etter 2 timer på sjø) 45 42
Nedblanding % (etter 2 timer på sjø) 8 1
Oljemengde tilgj. for
emulsjonsdannelse (Sm3) 47 58
Vannopptak % (etter 2 timer på sjø) 5 4
Emulsjonsmengde for opptak i barriere
1 (Sm3) 50 60
Viskositet av emulsjon inn til barriere 1
(cP) 885* 335*
Behov for NOFO-systemer 1 1
*Viskositet er lav og det kan forventes lensetap før emulsjonen har oppnådd tilstrekkelig viskositet Tabell 4-15 Beregnet systembehov ved et middels utslipp - punktutslipp 2000 m3
Vinter 5 °C – 10 m/s
Sommer 15 °C – 5 m/s
Utslipp (Sm3) 2000 2000
Fordampning % (etter 2 timer på sjø) 45 42
Nedblanding % (etter 2 timer på sjø) 8 1
Oljemengde tilgj. for
emulsjonsdannelse (Sm3) 942 1156
Vannopptak % (etter 2 timer på sjø) 5 4
Emulsjonsmengde for opptak i barriere
1 (Sm3) 992 1202
Viskositet av emulsjon inn til barriere 1
(cP) 885* 335*
Behov for NOFO-systemer 2** 2**
*Viskositet er lav og det kan forventes lensetap før emulsjonen har oppnådd tilstrekkelig viskositet
** For å sikre fleksibilitet og robusthet i beredskapsløsningen legges det inn behov for 2 NOFO systemer.
