1 SAMMENDRAG... 2
2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON ... 4
2.1 Geografisk lokasjon ... 4
2.2 Havbunnsundersøkelse... 6
2.3 Borerigg ... 7
2.4 Forsyningstjenester ... 8
3 AKTIVITETSBESKRIVELSE... 9
3.1 Brønndesign ... 9
3.2 Tidsestimat ... 11
4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ ... 12
4.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier... 12
4.1.1 Borevæskeprogram... 13
4.1.2 Sementeringsprogram... 14
4.1.3 Rigg og hjelpekjemikalier ... 14
4.1.4 Kjemikalier i lukket system... 15
4.1.5 Beredskapskjemikalier ... 17
4.2 Andre planlagte utslipp til sjø ... 17
4.2.1 Utslipp av drenasjevann ... 17
4.2.2 Utboret borekaks ... 18
4.2.3 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 18
5 UTSLIPP TIL LUFT ... 19
6 AVFALLSHÅNDTERING ... 20
7 RISIKO- OG UTSLIPPSREDUSERENE TILTAK ... 21
8 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP ... 23
9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP ... 24
9.1 Krav om miljørisiko og beredskapsanalyse ... 24
9.2 Gjennomførte analyser ... 24
9.3 Akseptkriterier og ytelseskrav... 25
9.4 Dimensjonerende hendelser ... 26
9.5 Egenskaper til referanseolje ... 27
9.6 Lokasjon og tidsperiode ... 28
9.7 Naturressurser i området ... 28
9.7.1 Fisk ... 28
9.7.4 Sensitive strandområder ... 30
9.7.5 Bunnfauna ... 30
9.8 Drift og spredning av olje ... 30
9.9 Miljørisikoanalyse... 33
9.9.1 Fisk ... 34
9.9.2 Sjøfugl ... 34
9.9.3 Marine pattedyr ... 36
9.9.4 Sensitive strandområder ... 36
9.9.5 Bunnfauna ... 36
9.10 Beredskapsanalyse ... 36
9.11 Forslag til beredskap mot akutt forurensning... 38
10 KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING ... 40
11 REFERANSER ... 41
12 VEDLEGG... 42
12.1 Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier... 42
12.2 Beredskapskjemikalier og kriterier for bruk ... 44
12.3 Substitusjonsplan ... 44
2.2 Kjente tobisfelt i Nordsjøen ... 6
2.3 Rowan Viking ... 7
3.1 Brønnskisse for 2/6-6 S Oppdal/Driva... 10
9.1 Influensområde på sjøoverflate... 31
9.2 Influensområde på sjøoverflate - nærmest ny verstefallshendelse ... 32
9.3 Influensområde på strand med eksempelområder... 33
9.4 Miljørisiko i åpent hav i analyseperioden ... 35
2.1 Kontaktdetaljer for søknaden ... 4
2.2 Generell brønninformasjon ... 5
3.1 Oversikt over hullseksjoner og dybder ... 11
4.1 Total oversikt over forbruk og utslipp av omsøkte kjemikalier. Tabellen inkluderer påslag i forhold til teoretiske mengder borevæske... 12
4.2 Systemer og systemvolum på Rowan Viking som krever HOCNF-datablad iht. Aktivitetsforskriften § 62... 16
4.3 Beregnet mengde kaks generert ved boring... 18
5.1 Utslipp til luft fra kraftgenerering... 19
9.1 MOL Norge sine operasjonsspesifikke akseptkriterier for den omsøkte aktiviteten ... 25
9.2 MOL Norge sine ytelseskrav for oljevernberedskap ... 25
9.3 Rate- og varighetsmatrise for Oppdal-Driva (modifisert etter Add Energy, 2018, ref./11/). (Før endring av brønndesign, slik analysert). ... 27
9.4 Gangtider og responstider for relevante oljevernressurser for aktiviteten. Gangtid og best oppnåelige responstid avrundet oppad til nærmeste hele time. ... 38
12.1 Totaloversikt over omsøkte mengder kjemikalier for boring av 2/6-6 S Oppdal/Driva ... 42
12.2 Kjemikalieforbruk og utslipp av vannbasert borevæske for boring av 2/6-6 S Oppdal/Driva 43 12.3 Kjemikalieforbruk av oljebasert borevæske for boring av 2/6-6 S Oppdal/Driva... 43
12.4 Kjemikalieforbruk og utslipp for sementering for boring av 2/6-6 S Oppdal/Driva ... 43
12.5 Kjemikalieforbruk og utslipp av rigg- og hjelpekjemiklaier for boring av 2/6-6 S Oppdal/ Driva ... 43
12.6 Forbruk under aktuell operasjonsperiode av kjemikalier i lukkede system med årlig forbruk over 3000 kg pr. år inkludert første påfylling ... 43
12.7 Beredskapskjemikalier og kriterier for bruk for boring av brønn 2/6-6 S Oppdal/Driva ... 44
12.8 Brannskum med utvidet miljøklassifisering på Rowan Viking ... 44
12.9 Substitusjonsplan for bore- og sementkjemikalier planlagt benyttet for boring av 2/6-6 S Oppdal/Driva... 44
FORKORTELSER
ALARP As Low As Reasonably Practicable
BAT Best Available Technology
BOD Bionedbrytbarhet
BOP Blow Out Preventer (utblåsningsventil)
DFU Definerte fare- og ulykkessituasjoner
DN Direktoratet for Naturforvaltning (Miljødirektoratet fra 2013)
DNV Det Norske Veritas
HI Havforskningsinstituttet
HMS Helse, miljø og sikkerhet
HOCNF Harmonized Offshore Chemical Notification Format
IMO International Maritime Organization
IR Infrarød
MEMW Marine Environmental Modelling Workbench
MD Measured Depth
MIRA Metode for Miljørettet Risikoanalyse
MSL Mean Sea Level
NEMS CHEMICAL Database for miljødokumentasjon på kjemikalier
NINA Norsk Institutt for Naturforskning
NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap
OSCAR Oil Spill Contingency And Response Model (SINTEF modell for oljedriftsimulering)
OR Oil Recovery
PL Produksjonslisens
PLONOR Pose Little or No Risk
ROV Remotely Operated Vehicle (fjernstyrt undervannsfarkost) RKB Rotary Kelly Bushing, rotasjonsbord på boredekk, referanse for
angivelse av dybde fra boredekk
SEAPOP NINAs program for overvåking og kartlegging av sjøfug
SUT Samsvarsuttalelse
SVO Særlig verdifullt område
TFO Tildeling i forhåndsdefinerte områder
THC Total Hydrocarbon Concentration
TVD Totale vertical dyp
Page 1 FORKORTELSER
1 SAMMENDRAG
MOL Norge AS søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn 2/6-6 S Oppdal/Driva i PL 860 i Nordsjøen. Dokumentet er utarbeidet på bakgrunn av Forurensningsloven § 11, Forurensningsforskriften, Aktivitetsforskriften og Miljødirektoratets retningslinjer for søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomhet til havs (ref./01/).
Brønnen er lokalisert i sørlige del av Nordsjøen på ca. 69 m vanndyp. Korteste avstand til norsk fastland er ca. 240 km (Lista) og 20 km til den danske sektor. Formålet med brønnen er å påvise hydrokarboner i prospektene Oppdal og Driva. Forventet totalt dyp er ca. 3735 m TVD/RKB / 3975 m MD/RKB.
Referanseolje er Ekofisk Blend råolje. Brønn 2/6-6 S vil bli boret med den oppjekkbare riggen Rowan Viking. Boretiden er estimert til totalt 71 døgn (inkl. dager ved funn) og forventet oppstart er september 2018.
Prospektet
En geofysisk borestedsundersøkelse og en miljømessig vurdering av området er gjennomført.
Undersøkelsene inkluderte kartlegging av havbunnen ved hjelp av ekkolodd og sidesøkende sonar, samt kartlegging av bunnforhold og fauna med undervannskamera. Det er ikke påvist svampsamfunn eller koraller i nærområdet. Nærmeste tobisfelt ligger 13 km nord for lokasjonen.
Havbunn
Brønn 2/6-6 S Oppdal/Driva er planlagt som en avviksbrønn med følgende hullseksjoner; 36", 9 7/8"
pilothull, 26", 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2". Det er ikke planlagt for gjennomføring av brønntest, men det vil kjernebores ved et eventuelt funn av hydrokarboner. Brønnen vil bli permanent tilbakeplugget.
Grunnet en relativ høy vinkel og utfordringer med hullstabilitet i lavere deler av brønnen, vil 17 1/2
", 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene bli boret med oljebasert borevæske.
Boreprogram
Forbruk og utslipp av kjemikalier til planlagt aktivitet på Oppdal/Driva er presentert i Tabell 1.1.
Forbruk og utslipp av kjemikalier
Forbruk grønn (tonn)
Forbruk gul (tonn)
Forbruk rød (tonn)
Forbruk svart (tonn)
Utslipp grønn (tonn)
Utslipp gul (tonn)
Utslipp rød (tonn)
Utslipp svart (tonn) Totalt pr.
miljøklasse
4238,5 1468,5 26,6 0,2 827,3 2,5 0,0 0,0
Tabell 1.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier
Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som planlegges benyttet. En total oversikt over planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier, inkludert miljøevaluering, er vist i tabeller i vedlegg 12.1.
MOL Norge har vurdert det totale utslippet av kjemikalier og borekaks generert ved boring med vannbasert borevæske til ikke å ha negative konsekvenser på borested eller tilstøtende områder.
Borekaks vil spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning. Kjemikaliene spres og fortynnes i vannsøylen, og brytes ned etter relativt kort tid.
Miljøvurdering av utslipp
Page 2 1 SAMMENDRAG
All borekaks generert fra boring med oljebasert borevæske vil bli sendt i land for behandling. Ingen av kjemikaliene som vil gå til utslipp danner nedbrytningsprodukter som kan skade det marine miljø.
Utslipp til luft skyldes avgasser fra dieseldrevne motorer på Rowan Viking.
Det er gjennomført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for 2/6-6 S Oppdal/ Driva (ref./02/).
Oljedriftsberegninger er gjennomført basert på full rate-/varighetsmatrise for hele året og miljørisikoanalyse er gjennomført basert på fullt utfallsrom. Analyseperioden er september til og med februar med tre tilleggsperioder som til sammen dekker hele året.
Miljørisiko og beredskapsanalyse
Brønnen ligger i et område med strømforhold som medfører at influensområdet for eventuelle akuttutslipp av olje, i hovedsak vil ligge i Nordsjøen, Skagerrak, samt i søndre deler av Norskehavet ved langvarige hendelser. Det kan i så fall forventes olje i britisk, dansk og svensk farvann og treff av kysten, spesielt i Danmark og Sverige. Total strandingssannsynlighet er i analyseperioden 46 % med 95-prosentil korteste drivtid på 12,9 døgn. 95-prosentil høyeste strandet mengde uten effekt av beredskap er 1155 tonn emulsjon. Miljørisiko er moderat i åpent hav, der overvintrende bestander av alkekonge er mest utsatt. For fiskeressurser er det et meget lite område med oljekonsentrasjoner over terskelverdi for skade, og boringen gjennomføres på et tidspunkt med lite potensial for overlapp med gyting. Det er kun aktuelt med overflateutslipp og pga. lav nedblanding av olje i vannmassen, forventes ikke tobisfeltene nord for lokasjonen å kunne berøres av akutte oljeutslipp, da tobis er bunngytende.
Beredskapsbehovet mot akutt forurensning under boreperioden er forslått å omfatte 6 NOFO-systemer i havgående beredskap fullt utbygget innen 31 timer, som gir god robusthet av løsningen.
Dimensjonerende restmengde av oljeemulsjon inn til kystsonen er inntil 570 tonn gitt effekt av beredskap i vinterperioden som skal tas hånd om av den kystnære beredskapen. Lokasjonen ligger innenfor et område med god tilgjengelighet på "Oil Recovery" (OR)-fartøy. Nærmeste NOFO-base er i Stavanger.
På grunn av lange drivtider til prioriterte område stilles det ingen spesifikke krav til ytelser for beredskapen kystnært for disse områdene. Ressursbehovet kystnært er innenfor NOFO's kapasiteter i regionen. Ved strandrensing vil ressurser hentes gjennom NOFO's avtaler.
Det er gitt en oppsummering av miljørisiko- og beredskapsanalysen samt konklusjoner og anbefalinger om beredskap i kapittel 9.
MOL Norge vurderer miljørisikoen ved boring av letebrønn 2/6-6 S Oppdal/Driva til å være lav og akseptabel.
Page 3 1 SAMMENDRAG
2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON
Bakgrunn for søknaden er utvinningstillatelse i PL 860 som ble gitt i februar 2017 i forbindelse med tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO 2016). MOL Norge er rettighetshaver og operatør av lisensen med 40 % eierandel. Lundin og Petoro er lisenspartnere med henholdsvis 40 % og 20 % eierandel, (ref./03/). Tabell 2.1 viser kontaktinformasjon for søknaden.
Kontaktdetaljer
Navn Hermund Aasberg
Tittel Environmental Advisor
Adresse MOL Norge AS
Trelastgata 3 0191 Oslo Organisasjonsnummer 988 120 545
E-post HAasberg@molnorge.no
Mobil +47 990 97 885
Tabell 2.1 Kontaktdetaljer for søknaden
MOL Norge har planlagt boreaktiviteten i samsvar med gjeldende lovgivning, veiledninger og standarder, samt i tråd med interne krav og lisenskrav.
Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Rammeforskriften § 11) beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses mest mulig.
Miljøstyring i MOL Norge
MOL Norge arbeider aktivt med gjøre HMS- og risikostyring til en integrert del av alle beslutninger, fra vurdering av miljø- og interessemessige aspekter i lisensen (tidligfase vurderinger) til gjennomført boreoperasjon. Disse aktivitetene omfatter blant annet miljørettede risiko- og beredskapsanalyser samt andre vurderinger og oppfølgingsaktiviteter med formål å sikre at relevante miljøaspekter blir identifisert og håndtert.
Målet for MOL Norge er å gjennomføre en miljømessig forsvarlig operasjon, minimere effekten av operasjoner på miljøet, være proaktive i forhold til å håndtere risiko for uønskede hendelser, samt kontinuerlig å forbedre sin ytelse innen helse, sikkerhet, miljø iht. selskapets HMS-retningslinjer. Det er utarbeidet et eget HMS-aktivitetsprogram for 2/6-6 S Oppdal/Driva.
Det er ikke gitt spesielle miljøkrav til PL 860. De generelle kravene som omfatter leteboring i lisensområdet er tatt hensyn til i planleggingen av Oppdal/Driva.
Spesielle lisenskrav
Brønn 2/6-6 S Oppdal/Driva er lokalisert i den sørlige delen av Nordsjøen, ca. 45 km øst for Valhall- og Ekofiskfeltene og 20 km til den danske sektor (ref./03/). Korteste avstand til fastland er ca. 240 km (Lista).
2.1 Geografisk lokasjon
Vanndypet på lokasjonen er ca. 69 m. Planlagt oppstart er satt til 1. september 2018.
Page 4 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON
Figur 2.1 viser et kart over lokasjon til 2/6-6 S Oppdal/Driva, sør i Nordsjøen. Tabell 3.1 gir en generell brønnoversikt.
Figur 2.1 Lokalisering av letebrønn 2/6-6 S Oppdal/Driva
Parameter Verdi
Utvinningstillatelse PL 860
Brønnidentitet 2/6-6 S Oppdal/Driva
Brønntype Letebrønn
Operatør MOL Norge AS (40 %)
Lisensartnere Lundin (40 %) og Petoro (20 %)
Vanndyp ca. 69 m MSL
Varighet på boreoperasjonen 66 døgn ved tørr brønn / 71 døgn ved funn
Overflate lokasjon / Spud lokasjon Bredde-/Lengdegrad 56°30´40,73 N 03° 54´49,22 Ø
UTM koordinater / Spudlokasjon ED50-UTM31 6263503 N 556231 Ø
Planlagt totale dyp (TD) 3735 m TVD/RKB / 3975 m MD/RKB
Tabell 2.2 Generell brønninformasjon
Page 5 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON
2.2 Havbunnsundersøkelse
Det er utført en geofysisk borestedsundersøkelse av Gardline Ltd (ref. /04/) i perioden 20.11 - 22.12 i 2017. Et område på 4 km x 4 km ble undersøkt. Bunnen er grundig kartlagt med blant annet ekkolodd og sidesøkende sonar. Mer detaljerte undersøkelser av bunnforhold og fauna er gjennomført med undervannskamera ved borelokasjonen.
Det er ikke registrert problemer med influks av vann fra grunne formasjoner i nærliggende brønner, men et tilfelle av grunn gass er registert ca. 12 km unna. Ingen tegn til grunn gass innenfor 100 m fra borelokasjonen til 2/6-6 S Oppdal/Driva.
Havbunnen i området er relativt ensartet og består hovedsakelig av veldig fin sand (silt og leire) med spredde skjellfragementer. Havdypet i kartleggingsområdet er på ca. 65 - 71 m. Det er ikke registrert forekomster av koraller, svampsamfunn eller annen sårbar havbunnsfauna i området.
Borelokasjonen til 2/6-6 S Oppdal/Driva ligger 13 km sør for tobisfelt og forventes boret i perioden fra ca. 1 september til 30 oktober.
Tobis
Figur 2.2 gir en oversikt over gyteområdene for Tobis.
Figur 2.2 Kjente tobisfelt i Nordsjøen
Fra brønn 2/6-6 S Oppdal/Driva vil all borekaks generert ved boring med sjøvann/bentonittpiller bli sluppet til sjø. Fra 36" seksjonen vil utboret kaks bli sluppet på sjøbunnen og sedimentering fra Sedimentering fra borekaks
Page 6 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON
borekakset vil kunne påvirkne bunnfauna i et meget begrenset område nær brønnen i en begrenset periode. Fra 9 7/8" pilothull og 26" seksjonene vil borekaks gå i retur til riggen og slippes til sjø, totalt 843 tonn kaks. Her vil utslipp av kaks og annet tungt materiale spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning, og vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjonen.
Strømningsdata varierer i styrke og retning rundt borelokasjonen, med hovedvekt av strømning mot øst og vest (ref./06/). Ved økende dybde er strømning mot vest dominerende. Strømningshastigheten er sjelden over 0,5 m/s i området.
Generell kunnskap fra flere gjennomførte miljøovervåkingsprosjekter av boreoperasjoner tilsier at vesentlig nedslamming er avgrenset til innenfor 250 m fra utslippspunktet (ref./07/). De mindre partiklene kan nedfelles inntil 1000 m fra borelokasjon, men vil ha liten risiko for skadelige effekter for marine organismer.
MOL Norge vurderer boreaktiviteten til å ligge godt utenfor område for mulig skade på tobis, som følge av sedimentering ved utslipp av borekaks.
Brønnen skal bores med den oppjekkbare boreriggen Rowan Viking som ble bygget i Singapore i 2010 og opereres av Rowan Drilling Norway AS. Riggen har 182 m lange ben og kan operere på et havdyp opp til 132 m.
2.3 Borerigg
Figur 2.3 Rowan Viking
Page 7 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON
2.4 Forsyningstjenester
Det vil inngås avtaler med dedikerte forsynings- og beredskapsfartøy for boreperioden. NorSea Group AS er basekontraktør, med base i Dusavika. Helikopterflyging til riggen vil bli fra Sola lufthavn, Stavanger.
Page 8 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON
3 AKTIVITETSBESKRIVELSE
Det planlegges for boring ned til Oppdal-reservoaret (grunneste reservoar) i nedre del av Våle formasjonen og videre til Driva-reservoaret (dypeste reservoar) i Auk formasjonen for å påvise hydrokarboner av typen tilsvarende Ekofisk Blend råolje. Brønn 2/6-6 S Oppdal/Driva vil bores til totalt dyp på ca. 3735 m TVD/RKB / 3975 m MD/RKB (ref./03/).
I originalt designet var planen å eksponere Oppdal-reservoaret i 12 1/4" seksjonen, men pga. høye utblåsningsrater forbundet med dette alternativet er det bestemt at 9 5/8" fôringsrør skal settes før Oppdal-reservoaret penetreres. Ved å bore 8 1/2" seksjon gjennom Oppdal-reservoaret reduseres utblåsningsratene betydelig og sikrer at vi er i stand til å "drepe" brønnen med en avlastningsbrønn iht. kravet. I tilfelle funn kan det være aktuelt å inkludere et 7” forlengelsesrør som kan kjøres dersom det skulle bli behov for å isolere Oppdal-reservoaret før Driva eksponeres. Dette vil gi ytterligere reduksjon av utblåsningsrater da kun et reservoar vil stå åpnet om gangen.
Borestedsundersøkelsen og erfaringer fra referansebrønner viser ingen risiko for grunt vann og lav risiko for grunn gass. Dersom det påtreffes grunn gass, vil pilothullet støpes tilbake minimum 50 m over hydrokarbonførende sone. 26" seksjonen starter tilsvarende m (minimum 50 m)over sonen med grunn gass. Deretter vil det bli boret en 17 x 20" seksjon og installert et 16" forlengelsesrør ned til settedyp for planlagt 20" fôringsrør. Ved et eventuelt grunn gass tilfelle så medfører dette endret forbruk av borevæske og sement, men forbruk og utslipp vil ligge innenfor omsøkte mengder.
Brønnen er planlagt boret vertikalt til ca. 2000 m for deretter å bores i en vinkel opp mot 35 grader (avviksbrønn). Følgende hullseksjoner er planlagt; 36", 9 7/8" pilothull, 26", 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2". Brønnen vil bli boret med vannbasert borevæske for alle hullseksjoner utenom for 17 1/2, 12 1/4
" og 8 1/2" som planlegges boret med oljebasert borevæske.
3.1 Brønndesign
Det planlegges for utslipp av borevæske med vedheng av kaks fra 36", 9 7/8" pilothull og 26" seksjonen.
Under boring av 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2" seksjonen vil borekaks gå i retur til riggen, for deretter å bli fraktet til land for behandling og sluttdisponering. Figur 3.1 viser brønnskisse av 2/6-6 S Oppdal/
Driva.
Page 9 3 AKTIVITETSBESKRIVELSE
RKB: 0 m WH: +/-15 m
13 3/8" casing: ± 2000 m TVD
Alle dyp refererer til RKB
20" casing: ± 1000 m TVD
MSL: 49 m Seabed: 118 m MLH: ±133 m 30" Conductor: ± 180 m TVD
2/6-6 S Oppdal/Driva
Oppdal
9 5/8" casing: 2824m TVD/ 2867 m MD
Driva
TOC 1800m TVD
TOC 2357m TVD/ 2367 m MD
9 7/8″PilotHole
8 ½” OH - TD: 3735 m TVD/ 3975 m MD
Maks vinkel 35 grader
Figur 3.1 Brønnskisse for 2/6-6 S Oppdal/Driva
Page 10 3 AKTIVITETSBESKRIVELSE
2/6-6 S Oppdal/Driva er planlagt boret på følgende måte:
• Bore 36" hullseksjon. Etter boring vil det bli kjørt 30" lederør som sementeres tilbake til sjøbunn.
• Bore 9 7/8" pilothull til settedyp for 20" fôringsrør, for å undersøke for grunn gass og eventuelle kampesteiner.
• Bore 26" seksjon, før kjøring av 20" fôringsrør som sementeres tilbake til sjøbunn.
• Installere utblåsningsventil (BOP).
• Bore 17 1/2" seksjon, før kjøring av 13 3/8" fôringsrør som sementeres tilbake til ca. 200 m over fôringsrørsko.
• Bore 12 1/4" seksjon og sette 9 5/8" fôringsrør. Fôringsrøret vil settes i god avstand fra første mål (Oppdal i Våle formasjonen).
• Bore 8 1/2" reservoarseksjon til prognosert totalt dyp på brønnen, 3735 m TVD/RKB / 3975 m MD/RKB. Undersøke reservoaret ved kabeloperasjoner og eventuelt ta kjerneprøver av reservoaret.
• Ved tørr brønn - permanent tilbakeplugge brønnen.
• Ved funn i Oppdal-reservoaret - om behov kjøre et 7" forlengelsesrør for å isolere hydrokarboner.
Bore videre til planlagt TD.
Oppsummering av planlagte hullseksjoner og dybder er vist i Tabell 3.1.
Hullseksjon Borevæskesystem Til dyp (m RKB)
36" Sjøvann + bentonittpiller, vannbasert borevæske 180 9 7/8" pilothull Sjøvann + bentonittpiller, vannbasert borevæske 1000 26" Sjøvann + bentonittpiller, vannbasert borevæske 1000 17 1/2" 1,45 sg oljebasert borevæske (EMS 4600) 2000
12 1/4" 1,55 sg oljebasert borevæske (EMS 4600) 2824 m TVD / 2867 m MD 8 1/2" 1,65 sg oljebasert borevæske (EMS 4600) 3735 m TVD / 3975 m MD
Tabell 3.1 Oversikt over hullseksjoner og dybder
Boretiden er estimert til 66 døgn ved tørr brønn og 5 døgn ekstra ved funn. Tilsammen utgjør dette 71 døgn, inkludert ikke-operasjonell tid på 15 %. Det er ikke planlagt for boring av sidesteg eller for gjennomføring av brønntest. Brønnen vil bli permanent tilbakeplugget.
3.2 Tidsestimat
Page 11 3 AKTIVITETSBESKRIVELSE
4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ
Klassifisering av kjemikaliene som planlegges benyttet er utført iht. aktivitetsforskriften § 63 med økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF. Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger:
• Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for
• Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon
• Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper
• Grønne: PLONOR-kjemikalier
Kjemikalier som er klassifisert som gule og som har moderat bionedbrytbarhet (BOD mellom 20 % og 60 %), er videre klassifisert i følgende Y-kategorier utfra farepotensialet til degraderingsproduktene:
• Y1: Kjemikaliet forventes å være fullstendig biodegraderbart
• Y2: Kjemikaliet forventes å biodegraderes til produkter som ikke er miljøfarlige
• Y3: Kjemikaliet er forventet å biodegraderes til produkter som kan være miljøfarlige
I forbindelse med planlagt boring av 2/6-6 S Oppdal/Driva søker MOL Norge om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i mengder presentert i Tabell 4.1.
Borevæskekjemikalier 3487,1 789,5 95,1 % 1452,8 0 0 % 24,1 0 0 % 0 0 0 % 4964,0 789,5
Sementeringskjemikalier 741,8 35,3 4,3 % 6,2 0,5 0,1 % 0 0 0 % 0 0 0 % 747,9 35,8
Rigg- og hjelpekjemikalier 8,2 2,5 0,3 % 9,4 2,0 0,2 % 0 0 0 % 0 0 0 % 17,7 4,5
Kjemikalier i lukket system 1,4 0 0 % 0,1 0 0 % 2,5 0 0 % 0,2 0 0 % 4,2 0
Sum alle kjemikalier 4238,5 827,3 99,7 % 1468,5 2,5 0,3 % 26,6 0,0 0 % 0,2 0,0 0 % 5733,8 829,8
Stoff kategori
Forbruk (tonn) grønn kategori
Forbruk (tonn) rød kategori
Forbruk (tonn) svart kategori Utslipp
(tonn) grønn kategori
Utslipp (tonn) rød kategori
Utslipp % av totale utslipp
Sum utslipp alle
miljø- kategorier
(tonn) Utslipp
(tonn) svart kategori Utslipp %
av totale utslipp
Utslipp % av totale utslipp Utslipp
(tonn) gul kategori Forbruk
(tonn) gul kategori
Utslipp % av totale utslipp
Sum forbruk alle miljø- kategorier (tonn)
Tabell 4.1 Total oversikt over forbruk og utslipp av omsøkte kjemikalier. Tabellen inkluderer påslag i forhold til teoretiske mengder borevæske
I forbindelse med planlagt boreaktivitet på 2/6-6 S Oppdal/Driva, søker MOL Norge om tillatelse til bruk og utslipp av følgende:
4.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier
• Bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier (vannbasert borevæske og sementkjemikalier)
• Bruk og utslipp av riggkjemikalier (gjenge- og jekkefett, vaskemidler)
• Bruk og utslipp av ROV-kjemikalier
• Utslipp av sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
• Utslipp og håndtering av borekaks
• Utslipp av oljeholdig vann (drenasjevann)
• Bruk av kjemikalier i lukket system* (hydraulikk og BOP-væske)
• Tilstedeværelse og mulig bruk av beredskapskjemikalier
*Identifiserte kjemikalier i lukket system med krav til HOCNF og et mulig forbruk over 3000 kg pr.
år, inkludert første fylling, etter krav i Aktivitetsforskriften § 62.
Page 12 4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ
Det søkes kun om utslipp av kjemikalier i gul og grønn/PLONOR kategori. Et oversikt over alle omsøkte forbruk og utslipp av kjemikalier med tilhørende miljøkategori fremgår av Tabell 12.1.
Detaljert beskrivelse av kjemikalier i de ulike miljøklassifiseringene er vist i vedlegg 12.1.
Omsøkt bruk av kjemikalier i svart kategori er kjemikalier i lukket system. Disse vil under normale omstendigheter ikke gå til utslipp. MOL Norge vil begrunne og rapportere eventuelt økt forbruk og utslipp av kjemikalier i forhold til anslagene, iht. HMS-forskriftene. Ved betydelig økning, vil behovet for ny søknad avklares med Miljødirektoratet.
Leverandørens substitusjonsplaner for kjemikalier er omtalt i vedlegg 12.3.
Brønn 2/6-6 S Oppdal/Driva er planlagt som en avviksbrønn med følgende hullseksjoner; 36", 9 7/8"
pilothull, 26", 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2". Tabell 3.1 viser hvilket borevæskesystem som planlegges benyttet i de ulike seksjonene.
4.1.1 Borevæskeprogram Borevæskeprogram
36", 9 7/8" pilothull og 26" seksjonene er planlagt boret med sjøvann og bentonitt som kun inneholder kjemikalier i grønn/PLONOR miljøklasse. Under boring av intermediærseksjonene 17 1/2", 12 1/4
" og reservoarseksjonen 8 1/2" seksjon vil det bli benyttet oljebasert borevæske av typen EMS 4600.
Oljebasert borevæske er valgt pga. relativ høy vinkel, for å sikre hullstabilitet og inhibering av leire.
EMS 4600 er en forbedret mineralbasert borevæske med lavere reologi enn standard oljebasert borevæske. Erfaring fra referansebrønner i område viser at valg av oljebasert borevæske for de nedre seksjonene gir bedre brønnkontroll gjennom å sikre hullstabilitet og inhibering av leire, samt gi optimal reologi under boring av reservoarseksjon.
Borevæsken inneholder ett rødt kjemikalie, Versatrol M, som sikrer de beste filtertapsegenskapene gjennom å gi god hullstabilitet i formasjoner med leirskifer, samt minimere risiko for «differential sticking» og for å optimalisere for kjerne- og kabeloperasjoner i permeabel sandstein.
Borevæskesystemet er vurdert til å være beste tilgjengelige teknologi (BAT) for denne operasjonen.
MOL Norge anser det som nødvendig å anvende oljebasert borevæske som inneholder et rødt kjemikalie, for å redusere risikoen for tekniske hullproblemer som fastsetting av boresteng og utfelling av leire, samt redusere faren for en brønnkontrollhendelse.
Informasjon om forbruk og utslipp av borevæske er basert på beregninger av teoretiske volumer og erfaringsdata fra tidligere brønner. Generelt er det lagt inn 50 % påslag i bruk av kjemikalier i tillegg til teoretisk beregnet mengde borevæske. Den vanligste situasjonen der forbruket av borevæske kan bli større enn teoretisk beregnet er ved tap av borevæske til formasjonen. I beregningene for borevæske er det også lagt inn mengder for fortrengningsvæske i 36", 9 5/8" pilothull og 26" og seksjonene.
Vedlegg 12.1, Tabell 12.2 og Tabell 12.3 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier med tilhørende miljøklassifisering.
Estimert forbruk og utslipp
Estimert utslipp av borevæske angir hovedsakelig den delen av borevæsken som går til utslipp som vedheng på borekaks, men dødvolum i borevæsketanker, tap til formasjonen og det som blir stående igjen i brønnen er også inkludert.
Page 13 4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ
Oljebasert borevæske vil gå i retur til riggen og borevæske egnet for gjenbruk vil bli overført til neste brønnprosjekt. Borevæske som ikke er egnet for gjenbruk vil bli sendt til land for behandling.
Miljøvurdering av planlagte utslipp fra borevæskesystemene er beskrevet i søknadens kapittel 8.
På grunn av forventet utvasking i forbindelse med boring av topphullseksjonene og øvrige seksjoner, beregnes følgende tilleggsmengder av sement:
4.1.2 Sementeringsprogram
• 30" lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum
• 20" fôringsrør: 150 % av teoretisk ringromsvolum
• 13 3/8" fôringsrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum
• 9 5/8" fôringsrør: 25 % av teoretisk ringromsvolum
• 7" forlengelsesrør: 10 % av teoretisk ringromsvolum - kjøres om behov ved funn for å isolere Oppdal-reservoaret før Driva eksponeres
• Permanent tilbakeplugging: 10 % av teoretisk ringromsvolum pr. plugg
På Rowan Viking er det installert et blandesystem der tørr sement transporteres fra bulktank til sementblander ved hjelp av trykkluft. I sementblanderen mikses tørrstoff, vann og tilsetningsstoff. Når sementblandingen er testet og godkjent, pumpes den til brønnen. Dette medfører at alle kjemikaliene som blandes inn blir utnyttet i sementen og restkjemikalier i blandetanken unngås. Etter hver sementjobb spyles rørlinjer og sementutstyr. Spylevannet med sementrester vil gå til utslipp, estimert volum er 300 liter sementblanding pr. sementjobb.
Estimert utslipp av sementeringskjemikalier
Utslipp av sement og sementeringskjemikalier er beregnet til 50 % av forbruk ved åpent hull for 30
" lederør og 25 % av forbruk ved åpent hull for 20" fôringsrør, fordi disse seksjonene sementeres tilbake til sjøbunnen. Før sementering tilsettes en skillevæske som gjør at borevæsken og sement ikke blandes. Ubrukte sementkjemikalier og sement vil ikke gå til utslipp.
Vedlegg 12.1, Tabell 12.4 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier med tilhørende miljøklassifisering. Miljøvurdering for utslipp av sementkjemikalier er beskrevet i kapittel 8.
Rigg- og hjelpekjemikalier som planlegges brukt under operasjonen er riggvaskmiddel, gjengefett, jekkefett, vannrensekjemikalier og kjemikalier til bruk ved operasjoner med undervannsfartøy.
Oversikt over forbruk og utslipp av rigg- og hjelpekjemikalier er gitt i Tabell 12.5 i vedlegg 12.1.
4.1.3 Rigg og hjelpekjemikalier
Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av overflater og utstyr. Vaskemiddelet som vil bli benyttet er Clean Rig CHP og er klassifisert som gult. Estimert forbruk er ca. 350 liter pr uke. Vaskemiddelet vil følge drenasjevannet og renses før utslipp eller gå til sloptanker for ilandføring om ikke tilstrekkelig rensegrad oppnås. Det er usikkerhet knyttet til hvor stor andel av vaskemiddelet som vil slippes til sjø.
Det er konservativt anslått at 50 % av forbruket kan gå som utslipp til sjø.
Riggvaskemiddel
Page 14 4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ
Gjengefett
Gjengefett benyttes ved sammenkobling av borestreng/fôringsrør for å beskytte gjengene. Om bord på riggen vil borestrengen bli smurt med Bestolife 3010 NM Special og sammenkobling av fôringsrørene med Jet-Lube Seal-Guard ECF. Begge er klassifisert som gul med hensyn til miljøpåvirkning.
Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet fra borestreng og fôringsrør bli sluppet til sjø sammen med borekaks. Utslipp er satt til 10 % av forbruket utfra bransjestandard. Ved bruk av oljebasert borevæske vil ikke gjengefettet slippes til sjø.
Ved adkomst og avgang på lokasjon brukes jekkefettet Castrol Bio Tac OG til opp- og nedjekking av Rowan Viking. Forbruket avhenger av om det må gjøres flere jekkeforsøk. Behov for flere forsøk kan være et resultat av værforholdene, eventuelt om borelokasjon må flyttes ved påtreff av grunn gass.
Estimert forbruk på ca. 750 kg for hver opp-/nedjekkingsoperasjon. I søknaden er utslipp satt lik forbruk. Forbruk og utslipp er basert på to opp-/nedjekkinger av Rowan Viking i forbindelse med posisjonering av brønnen. Castrol Bio Tac OG vil også være aktuelt å bruke ved "skidding" av riggen.
Jekkefett
Om bord på Rowan Viking benyttes et vannrenseanlegg fra MI Swaco for rensing av oljeholdig vann.
Oljeholdig vann fra sloptank blir renset iht. myndighetskrav og går til utslipp. Anlegget er basert på flokkulering- og flotasjonsprinsippet.
Vannrensekjemikalier
Det vil bli benyttet fire kjemikalier for slopbehandling. Mesteparten av kjemikaliene felles ut og blir sendt til land i skipper sammen med avfallet. Forbruket av kjemikalier varierer med hvor mye slop som blir prosessert, som her er satt til 350 m3 per måned. Forbruket vil også påvirkes av type borevæske som benyttes (vann- eller oljebasert).
Erfaringsmessig viser det seg at det benyttes omtrent 5 l/m3 av TC Surf, 3 kg/m3 av EMR-962, og 5 l/
m3 av EB-8974. Normalt er det ikke forbruk av lime, men det vil anvendes ved behov for pH-justering.
Utslipp av kjemikalier som følger med vannfasen estimeres til 10 % av forbruk.
Fjernstyrt undervannsfartøy (ROV) er planlagt benyttet under boreoperasjonen. ROV-en benyttes spesielt ved boring av pilothull gjennom mulig grunn gass sone. Kjemikalier som benyttes for å drifte ROV-en er blant annet hydraulikkoljer i lukket system som ikke er omfattet av aktivitetsforskriften
§ 62. Utslipp av olje (svetting) kan forekomme når det kommer store belastinger på ROV-armene under operasjon, men vil ved normal belastning ikke gå til utslipp. Utslippet er konservativt estimert til 10 % av forbruket.
Kjemikalier til ROV
Det benyttes i tillegg en væske på løftekabelen til ROV-en for å forhindre korrosjon.
Korrosjonshemmeren påføres jevnlig ved bruk og all forbruk vil over tid gå til utslipp til sjø.
Det søkes om bruk av hydraulikkvæske (Panolin Atlantis 22) og korrosjonshemmer (Lanopro Multi Oil 10 EAL), begge i gul kategori.
MOL Norge har gjort en vurdering av hvilke kjemikalier i lukkede system som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon iht. Aktivitetsforskriften § 62. Det er identifisert 3 systemer som 4.1.4 Kjemikalier i lukket system
Page 15 4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ
antas å være omfattet av kravet om HOCNF, ut fra estimert årlig forbruk høyere enn 3000 kg pr.
innretning pr år, inkludert første påfylling (systemvolum). Tabell 4.1 oppsummerer disse systemene og tilhørende systemvolumer.
Rowan Viking benytter flere typer hydraulikkoljer som alle går i lukkede system og er av typen Castrol Hyspin oljer. Riggeier opplyser at de i løpet av 2018 vil bytte leverandør av hydraulikkoljer til Shell Tellus med samme miljøklassifisering. Det anslås at forbruket av Shell Tellus oljer vil være det samme som for Castrol Hyspin oljene. Forventet årlig forbruk av Castrol Hyspin AWH-M 32 er 13,5 tonn.
Hydraulikkolje
Hydraulikkvæsken Erifon 818 TLP vil bli tatt i bruk i borekampanjen. Riggen har ingen erfaringstall om årlig forbruk så i søknaden er årlig forbruk satt til 3 tonn.
BOP-enheten er plassert på riggen og styres ved hjelp av pneumatisk signaloverføring. BOP-væsken Aqualink 300-Fv2 brukes til aktivering av ram og ringromspakning og inngår i et lukket system. Årlig forbruk i lukket system er anslått til ca. 5,5 tonn. Det vil ikke være utslipp av BOP-væsken til sjø.
Riggen opplyser om at de vil skifte ut Aqualink 300-Fv2 med Erifon CLS40, som har bedre miljøklassifisering, i løpet av 2018.
BOP-væske
Kjemikalie Miljø- klasse
Bruksområde System-
volum
Krever HOCNF iht Akt. § 62 Aqualink 300-
FV2
Gul (Y2)
BOP-væske 3000 liter JA
Castrol Hyspin AWH-M 32
Svart Deck crane HPU 1500L X 3. KBC HPU 1000L.
Winch one way brake lifeboat 100L X 3.
Hydraulic forklift 30L. Hatches 200L X 2. Main ringline HPU 6000L. Fixation HPU 600L x 3.
Cantilever skidding HPU 1000L. Cantilever lifting HPU 500L. Choke manifold HPU 200L
Totalt 15730 liter
JA
Erifon 818 TLP Svart Hydraulikkvæske i Conductor Tensioner Unit (CTU)
1000 liter JA
Tabell 4.2 Systemer og systemvolum på Rowan Viking som krever HOCNF-datablad iht. Aktivitetsforskriften § 62
Forbruket av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og kan typisk være en funksjon av en eller flere av følgende faktorer:
• Utskiftning iht. et påkrevd intervall (eksempelvis utstyrspesifikke krav)
• Forebyggende vedlikehold
• Kritisk vedlikehold
Hydraulikkolje som benyttes i lukkede systemer vil under normale omstendigheter ikke slippes ut.
Avhending av kjemikalier etter utskiftning gjøres iht. krav i Avfallsforskriften og plan om avfallshåndtering. Omsøkt forbruk for planlagt aktivitet er beskrevet i Tabell 12.6 i vedlegg 12.1.
Riggens substitusjonsplan er presentert i vedlegg 12.3, Tabell 12.10.
Page 16 4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ
4.1.5 Beredskapskjemikalier
Av sikkerhetsmessige årsaker kan borerelaterte beredskapskjemikalier (ref. Aktivitetsforskriften §67) komme til anvendelse i borevæsken og ved sementering dersom det oppstår uventede situasjoner eller ved spesielle problemer. Slike situasjoner kan eksempelvis være ved fastsetting av borestreng eller ved tap av sirkulasjon under boring. Det er ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier.
Beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent iht. interne krav og HOCNF er tilgjengelig i NEMS Chemicals. Det er gjort vurderinger for når borerelaterte beredskapskjemikalier skal benyttes og i hvilke mengder. Ved eventuelt behov for å benytte beredskapskjemikalier vil MOL Norge begrunne og rapportere økt bruk og utslipp av kjemikalier med stoffer i gul/rød kategori i forhold til anslagene, iht. HMS-forskriftene. Ved betydelig økning, skal behovet for ny søknad avklares med Miljødirektorartet. Oversikt over beredskapskjemikalier, funksjon og kriterier for bruk er vist i vedlegg 12.2, Tabell 12.7.
Rowan Viking har i 2016/2017 substituert til det fluorfrie brannvernkjemikaliet RE-Healing RF3 LV i alle riggens brannvannsystemer. RE-Healing RF3 LV innehar HOCNF og er klassifisert som rødt.
Riggen bruker brannskum på helidekk, i sementrom og på "pit toppen". På resten av riggen brukes kun vann. Ved bruk fortynnes skumkonsentratet med sjøvann i forholdet 3:100. Riggen tester systemet fast en gang pr år med skum, men det kan også forekomme forbruk av skum ved øvelse og vedlikehold gjennom året. Forbruk blir registrert. Se Tabell 12.8 i vedlegg 12.2 for utvidet miljøklassifisering. RE- Healing RF3 LV er på riggens plan for substitusjon, vedlegg 12.3, Tabell 12.10.
Kjemikalier i brannvannsystemer
Rowan Viking er utstyrt med et nullutslippssystem. Det betyr at avløp som er tilknyttet potensiell oljeforurensning alltid skal være lukket, men alle riggens avløp kan lukkes ved behov. Alle avløpssystemene er designet for å tilfredsstille krav fra Det Norske Veritas, Petroleumstilsynet og Sjøfartsdirektoratet. Riggen er delt inn i følgende områder:
4.2 Andre planlagte utslipp til sjø
4.2.1 Utslipp av drenasjevann1. Åpent avløpssystem (områder uten mulighet for forurensning, eksempelvis avløp fra tak, deler av hoveddekksområdet og boligområdet) hvor vannet ledes direkte til sjø. Kan lukkes ved behov og rutes til oppsamlingstank for rensing gjennom olje-/vannseparatoren.
2. Lukket avløpssystem (områder med fare for oljelekkasje fra utstyr og drenasje fra prosessområdene) med rensing gjennom sloprenseenheten.
3. Lukket avløpssystem (drenering av maskinrom og helifuelanlegg) til oppsamlingstank og rensing gjennom olje-/vannseparatoren.
Renseenhet installert på Rowan Viking er en olje-/vannseparator (Enviro Unit) levert av MI Swaco.
Anlegget står på hoveddekk og blir operert av MI Swaco personell og består av 3 ulike moduler for rensing av oljeholdig vann. Rensingen skjer gjennom en tredelt prosess som består av grovutskilling, flokkulering og filtrering. Avhengig av type slop som genereres tilpasses behandlingen med kjemisk emulsjonsbryting og flokkulering, sedimentering og eventuelt filtrering. Renseenheten separerer vann fra oljen ved hjelp av kjemikalier, deretter går det oljeholdige avfallet gjennom en filterenhet for ytterligere fjerning av hydrokarboner.
Sloprenseenhet
Page 17 4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ
Hydrokarboninnholdet blir målt før væsken blir sluppet til sjø. Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje pr. liter vann (Aktivitetsforskriften § 60). Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegrad på riggen, vil spillvann bli fraktet til godkjent mottaksanlegg på land for videre behandling.
Forventet mengde slop som renses pr. måned er satt til 350 m3. Med 350 m3 renset slop pr. måned og med oljekonsentrasjon på 30 mg/l, vil maksimalt ca. 26 kg olje slippes til sjø sammen med det rensede slopvannet, dersom alt vannet blir sluppet ut over en periode på ca. 2,5 måned.
Prøver av renset spillvann vil én gang i måneden bli sendt til land for 3. parts kontroll ved et akkreditert laboratorium. Det vil bli gjennomført målinger av H2S-gass i spillvannet som ikke oppnår god nok rensegrad, før avfallet sendes til mottaksanlegg på land.
Riggen har to olje-/vannseparatorer som hver har en rensekapasitet på ca. 10 m3/time hvor oljeinnholdet ikke skal overstige 15 mg olje pr liter vann iht. til IMO krav. Målinger utføres kontinuerlig under rensing, og renset vann går til utslipp dersom målingene er innenfor kravet. Det benyttes ikke kjemikalier for rensing av riggens drenasjevann, kun gjennom filtrering av vannet. Om tilstrekkelig rensegrad ikke oppnås, vil oljeholdig vann samles opp og fraktes til godkjent behandlingsanlegg på land for videre behandling.
Olje-/vannseparator
Oversikt over forbruk av sloprensekjemikalier er vist i vedlegg 12.1, Tabell 12.5.
Total mengde generert borekaks er beregnet til 1751 tonn, der 965 tonn borekaks generert fra seksjoner boret med vannbasert borevæske (36", 9 7/8" pilothull og 26"), blir sluppet til sjø. 786 tonn borekaks generert fra 17 1/2", 12 1/4'' og 8 1/2" seksjonene, som blir boret med oljebasert borevæske, vil bli sendt til land for behandling. Oversikt over mengde kaks fra de ulike seksjonene er gitt i Tabell 4.2.
Det er benyttet Norsk olje og gass sin omregningsfaktor: 3,0 tonn kaks pr. m3 teoretisk utboret hullvolum.
4.2.2 Utboret borekaks
Hullseksjon/
seksjonsdiameter
Estimert lengde (m)
Totalt
hullvolum (m3)
Kaks generert (tonn)
Borevæske
36" 62 41 122 Vannbasert
9 7/8" pilothull 882 44 * Vannbasert
26" 820 281 843 Vannbasert
17 1/2" 1000 155 466 Oljebasert / Avfallshåndteres
12 1/4" 867 66 198 Oljebasert / Avfallshåndteres
8 1/2" 1108 41 122 Oljebasert / Avfallshåndteres
Total 1751
Tabell 4.3 Beregnet mengde kaks generert ved boring
*Mengde fra pilothull er inkludert ved utboring av 36" og 26" seksjonene.
Rowan Viking har kapasitet til 120 personer og vann fra sanitæranlegg vil slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet opp før det slippes til sjø.
4.2.3 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Page 18 4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ
5 UTSLIPP TIL LUFT
Utslipp til luft i forbindelse med boring av 2/6-6 S Oppdal/Driva vil kun omfatte avgasser fra kraftgenerering. Rowan Viking er utstyrt med fire dieselmotorer av typen Wärtsila 8L26. Riggen har erfaringsmessig et dieselforbruk på 19 m3/døgn (16,2 tonn/døgn). Tetthet til diesel er satt til 0,855 tonn/m3 og typen diesel som leveres til riggen har et lavt svovelinnhold på 0,05 %.
Planlagt varighet for hele operasjonen er 71 døgn (inkl. dager ved funn). Norsk olje og gass sine standardfaktorer (for motorer) er benyttet for å estimere utslipp til luft (ref./08/), med unntak av NOx
som er spesifikk for riggen (40,61 kg NOx/tonn diesel), (ref./09/).
Utslipp til luft er vist i Tabell 5.1.
• CO2: 3,17 (tonn/tonn diesel)
• NOx: 0,04061 (tonn/tonn diesel)
• nmVOC: 0,005 (tonn/tonn diesel)
• SOx: 0,001 (tonn/tonn diesel)
Aktivitet Varighet
(døgn)
Dieselfor- bruk (tonn)
CO2 (tonn)
NOx (tonn)
nmVOC (tonn)
SOx (tonn)
Boring av 2/6-6 S Oppdal/Driva 71 1150,2 3646,1 46,7 5,8 1,2
Tabell 5.1 Utslipp til luft fra kraftgenerering
Page 19 5 UTSLIPP TIL LUFT
6 AVFALLSHÅNDTERING
Riggen har etablert et system for innsamling, sortering og håndtering av avfall som er i overensstemmelse med retningslinjer gitt av Norsk olje og gass (ref./10/). Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. All riggpersonell vil få opplæring og trening i bevisst avfallshåndtering.
Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig. Industrielt avfall generert om bord vil sorteres i kontainere og leveres i land. Matavfall kvernes og slippes til sjø iht. gjeldende regelverk. Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling iht. gjeldende regler.
MOL Norge har avtale med Norsea Group AS for basetjenester og underleverandør av avfallstjenestene er SAR for farlig avfall og Westco for vanlig avfall. Schlumberger er avfallskontraktør for boreavfall med Franzefoss Tananger som underleverandør.
Page 20 6 AVFALLSHÅNDTERING
7 RISIKO- OG UTSLIPPSREDUSERENE TILTAK
MOL Norge søker aktivt å inkludere miljøhensyn som en del av beslutningsgrunnlaget på et tidlig stadium i brønnplanleggingen og at risikostyring skal være en integrert del av planleggingsarbeidet.
Design av brønnen og barrierer er gjort iht. til gjeldende regelverk, industristandarder og interne krav og prosedyrer. Det er lagt vekt på å etablere et robust design som tillater at uforutsette hendelser kan håndteres på en sikker måte. Et risikoregister for prosjektet er opprettet for å dokumentere følgende:
• Risikoidentifisering
• Risikohåndtering
• Oppfølging av identifisert risiko og tiltak
Nedenfor er det gitt en oppsummering over risiko- og utslippsreduserende tiltak som er implementert i prosjektet for ulike identifiserte risikoområder.
Frekvensen for denne typen hendelser er svært lav, men miljøkonsekvensene kan være store dersom de inntreffer. Det viktigste bidraget til å redusere risikoen oppnås gjennom systematisk risikostyring i planleggings- og operasjonsfasen, samt fokus på brønnkontroll. Dette inkluderer potensielle nye tiltak i det videre arbeidet med detajert brønnplanlegging og løpende riskovurderinger under selve boreoperasjonen.
Større utslipp av olje (ved utblåsning/brønnlekkasje)
For å redusere risikoen for utblåsningshendelser skal det alltid være minst to uavhengige barrierer tilstede. Når boringen pågår er disse i form av borevæske med tilpasset slamvekt og utblåsningsventil (BOP).
I arbeidet med brønndesignet er tiltak vurdert for å redusere sannsynligheten for utblåsning. Plan for setting av fôringsrør er utarbeidet iht. krav og retningslinjer, etablerte barriereprosedyrer og vurderinger i utblåsningstudien (ref./11/). Studien viste at brønndesign med boring av 8 1/2" seksjon gjennom grunneste reservoar (Oppdal) gir betydelig lavere utblåsningsrater enn brønndesign med en 12 1/4"
seksjon og setting av 9 5/8 fôringsrør. Som et miljørisikoreduserende tiltak ble det derfor valgt et brønndesign med 8 1/2" seksjon gjennom Oppdal-reservoaret med mulighet for å kjøre en 7" liner.
Oljevernberedskap utgjør en siste barriere som bidrar til redusert miljørisiko. Oljevern er omhandlet i kapittel 9.10 og 9.11 i søknaden. Beredskapskrav og løsninger vil inngå i en brønnspesifikk oljevernberedskapsplan som også vil omhandle skaleringsplan for større utslippsrater enn de dimensjonerende.
Prosedyrer og operasjonelle rutiner er implementert for å forhindre mindre akutte utslipp. På riggen er avløpssystemene knyttet opp mot prosessområdene og områder med fare for lekkasje av olje, lukket.
Operasjonelle risikoanalyser vil bli gjennomført for å avdekke arbeidsoperasjoner og situasjoner som potensielt kan føre til hendelser med utslipp til sjø. Tiltak vil bli implementert for å redusere risikoen for slike hendelser.
Mindre akutte utslipp
Under operasjon vil det være fokus på å redusere forbruk og utslipp av borevæske og sementeringskjemikalier, samt gjenbruk av oljebasert borevæske. Ubrukt borevæske og Operasjonelle utslipp til sjø
Page 21 7 RISIKO- OG UTSLIPPSREDUSERENE TILTAK
sementkjemikalier vil returneres til land for senere bruk. Blandesystemet på riggen gjør at sementkjemikaliene tilsettes direkte i sementblanderen, slik at restkjemikalier i blandetanken unngås.
Ubrukte kjemikalier vil ikke gå til sjø.
Renseanlegg for oljeholdig vann (Enviro Unit) installert på Rowan Viking reduserer transport av spillvann til land. Renset spillvann blir analysert og kontrollert for å tilfredsstille myndighetskrav (<
30 mg/l), før det går til utslipp. Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegrad om bord på riggen, vil spillvannet bli sendt til land for behandling.
Det foregår en kontinuerlig evaluering av alle helse- og miljøfarlige kjemikalier om bord på Rowan Viking, samt forsøk på å redusere bruken av disse, iht. Produktkontrolloven § 3a om substitusjonsplikt.
Planer for utfasing av miljøfarlige kjemikalier som inngår i boreoperasjonen er vist i vedlegg 12.3.
Det er gjennomført tester av hovedmotorene på Rowan Viking som viser at motorene gir en reduksjon i NOx-faktor (BAT). I tillegg benyttes det diesel med lavt svovelinnhold, som reduserer utslipp av SOx
gass til luft.
Operasjonelle utslipp til luft
I vilkår for tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO 2016) er det spesifisert at i deler av området foregår det fiske etter Tobis. Dette foregår i perioden 1. april til 30. juni. MOL Norge har valgt å legge oppstart av boreoperasjonen til september slik at aktiviteten ikke kommer i konflikt med perioden for fiske. Det vil bli gitt informasjon til fiskerinæringen og deres organisasjoner om den planlagte boreoperasjonen.
Påvirkning på andre aktiviteter i området
Page 22 7 RISIKO- OG UTSLIPPSREDUSERENE TILTAK
8 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP
I henhold til Aktivitetsforskriften § 64 er det utført en miljøvurdering av alle kjemikalier som planlegges brukt og sluppet ut under den planlagte aktiviteten på 2/6-6 Oppdal/Driva. MOL Norge's vurdering er at planlagt aktivitet kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet.
Det benyttes ingen kjemikalier i gul Y3-klassifisering i planlagt aktivitet og kun ett rødt kjemikalie i den oljebaserte borevæsken. Svarte kjemikalier som det er omsøkt for, går i lukkede systemer og vil normalt ikke gå til utslipp. Det er pr. dags dato ikke funnet mer miljøvennlige alternativer for disse kjemikaliene som tilfredsstiller tekniske og operasjonelle egenskaper.
Ved boring av topphullseksjonene vil sjøvann/bentonitt og kaks gå til utslipp. Den vannbaserte borevæsken som går til utslipp vil kun inneholde kjemikalier med grønn/PLONOR klassifisering.
Sedimentering av borekaks på havbunnen vil kun ha påvirkning på bunnfaunaen i et begrenset område nær brønnen, i en begrenset periode.
Utslipp av borevæskekjemikalier og borekaks
Sementkjemikaliene (grønn/PLONOR og gul) som slippes ut vil delvis sedimentere raskt i nærområdet rundt borelokasjon, mens mindre partikler kan fraktes lenger. Noen av komponentene er vannløselige og vil fortynnes ved utslipp. Områder hvor det i en kort periode kan forekomme påvirkning av marine organismer vil være svært begrenset. Sementkjemikalier som slippes ut i forbindelse med vasking av sementutstyr etter hver sementjobb er vurdert å ha svært liten effekt på miljøet.
Utslipp av sementeringskjemikalier
Riggvaskemidlet på Rowan Viking er et vannbasert vaskemiddel til bruk for utstyrs- og dekksvask og har gul klassifisering. Utslippet er konservativt satt til 50 % av forbruket. Komponentene er uorganiske eller lett biologisk nedbrytbare og blir fortynnet til bruksløsning før bruk.
Vaske- og rensemidler
Kjemikaliene som benyttes i sloprenseenheten er av gul og grønn/PLONOR klassifisering. Dette er kjemikalier som benyttes i små mengder. MOL Norge vurderer utslipp av disse kjemikaliene gjennom anlegget til ikke å ha negativ miljømessig betydning.
Gjengefett (gul) benyttes til å smøre fôringsrør og borestreng, hvor 10 % av forbruk er estimert til utslipp.
Gjenge- og jekkefett
For jekkefett (gul/Y1) som benyttes for opp-/og nedjekking av riggen er utslipp estimert til 100 % av forbruket. Noe av jekkefettet vil fordampe, mens gjengefett som følger med ved boring av topphullene vil ha mindre mengder fettfraksjoner som løses opp i sjøvann.
Komponentene i jekke- og gjengefett vil brytes ned over tid og er miljømessig akseptable iht. kriterier i aktivitetsforskriften. Utslippet av jekke- og gjengefett er vurdert å ikke ha noen negativ miljøpåvirkning.
Miljøeffekten av CO2-utslippene fra planlagt leteboring vil være av mer globale karakter (drivhuseffekt) enn utslipp av nitrogenforbindelser og svovelforbindelser, som har en mer regional effekt.
Utslipp til luft
Page 23 8 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP
9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP
Kapittelet omfatter et sammendrag av miljørisiko- og beredskapsanalysen for 2/6-6 S Oppdal/Driva (ref./02/), samt MOL Norge's forslag til oljevernberedskap.
Regelverkskrav til miljørettede risiko- og beredskapsanalyser ved akutt oljeforurensning har blitt ivaretatt i analysene utarbeidet i forbindelse med denne søknaden. Spesielt relevante deler for analyser er:
9.1 Krav om miljørisiko og beredskapsanalyse
• Forurensningslovens § 40, om beredskap og § 41 om beredskapsplaner
• Styringsforskriftens § 16, som bla. beskriver krav til analyser, kriterier for oppdatering og sammenheng mellom analyser.
• Styringsforskriftens § 17, om risikoanalyser og beredskapsanalyser.
• Rammeforskriftens § 11, om prinsipper for risikoreduksjon, § 48 om plikten til å overvåke og fjernmåle det ytre miljøet, samt § 20 om samordning av beredskap til havs og § 21 om samarbeid om beredskap.
• Aktivitetsforskriftens kapittel 10, om overvåkning av det ytre miljøet, som også omhandler overvåkning relevant for akutte utslipp.
• Aktivitetsforskriftens kapittel 13, om beredskap.
Analysen av miljørisiko og beredskapsbehov er gjennomført iht. Norsk olje og gass sine veiledninger for denne type analyser (ref./12/ og ref./14/), basert på resultatet av konseptvalg og brønndesign. Det har vært lagt vekt på at analysene skulle gjennomføres på en transparent og etterprøvbar måte. For letebrønn 2/6-6 S Oppdal/Driva er det gjennomført en full miljørisiko- og beredskapsanalyse (ref./02/), basert på oljedriftsanalysene med referanseoljen som MOL Norge mener best representerer den forventede fluidsammensetningen. Det er gjennomført en egen "Blowout & kill"-analyse (ref./11/) som er lagt til grunn for oljedriftssimuleringer, miljørisiko- og beredskapsanalysene.
9.2 Gjennomførte analyser
Oljedriftssimuleringer og etterfølgende miljørisiko- og beredskapsanalyser er gjennomført på et tidlig tidspunkt i brønnplanleggingen. Analysene er gjennomført med grunnlag i rate-/varighetsmatrisen som angitt i Tabell 9.3. I denne inngår en høyeste rate på 19105 Sm3/ døgn, som representerer forventet rate dersom det strømmer fra begge reservoarer, Oppdal og Driva samtidig, gjennom et åpent hull.
Som ledd i risikoreduksjon er det gjennomført endringer i brønndesign som beskrevet i kapittel 7. Det kan med nytt design ikke være utstrømning samtidig fra begge reservoarer, og ny høyeste rate er 12800 Sm3/døgn. Da sannsynligheten for høyeste rate er 1,5 % av alle hendelser, bidrar den lite til miljørisiko, men enkelte verdier, som strandingsmengder i eksempelområder er beregnet med den opprinnelige høyeste raten. Det er ikke gjennomført nye beregninger av miljørisiko eller beregnet ny vektet rate som grunnlag for beregning av beredskapsbehov. Dette fordi den nye høyeste raten er en reduksjon til 2/3 av opprinnelig høyeste rate, og resultatene som først ble beregnet dermed er konservative.
Endring av brønndesign etter gjennomføring av miljørettede analyser
Page 24 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP
9.3 Akseptkriterier og ytelseskrav
MOL Norge har utarbeidet akseptkriterier for miljørisiko som resultatene fra analysen har blitt målt opp mot. MOL Norge har også formulert ytelseskrav for oljevernberedskap, som er anvendt i analysen av beredskapsbehov og dimensjonering av beredskapsnivå.
MOL Norge har etablert akseptkriterier (ref. Tabell 9.1) for aktiviteten, i samsvar med selskapets overordnede retningslinjer og kriterier for risikostyring. Akseptkriteriene angir en akseptgrense for frekvens av miljøskade i alvorlighetskategorier, utarbeidet iht. Norsk olje og gass sin veiledning for miljørettet risikoanalyse (MIRA, ref./12/) og MOL Norge sine aktivitetsspesifikke akseptkriterier som er strengere enn eksempelet i veiledningen. Prinsippet som anvendes er at restitusjonstiden skal være ubetydelig i forhold til forventet frekvens av en hendelse som fører til miljøskade. Dermed aksepteres lavere sannsynlighet for at hendelser som kan føre til miljøskade i de høyere konsekvenskategoriene inntreffer.
Akseptkriterier for miljørisiko
Betegnelse Mindre Moderat Betydelig Alvorlig
Varighet av miljøskade 0,1-1 år (1) 1-3 år (3) 3-10 år (10) > 10 år (20) Operasjonsspesifikt akseptkriterium
(pr. operasjon)
1,0 x 10-3 2,5 x 10-4 1 x 10-4 2,5 x 10-5
Tabell 9.1 MOL Norge sine operasjonsspesifikke akseptkriterier for den omsøkte aktiviteten
Miljørisiko som overstiger selskapets akseptkriterier vurderes som miljømessig uakseptabel og risikoreduserende tiltak skal da gjennomføres. Selv om miljørisikoen ikke overstiger akseptkriteriet skal miljørisiko reduseres etter ALARP-prinsippet (As Low as Reasonably Practicable), med hovedfokus på tiltak som reduserer sannsynligheten for en hendelse. I MIRA-metoden benyttes et ALARP-område som grense for når risikoreduserende tiltak bør vurderes og i analysen er 50 % av akseptkriteriet benyttet.
MOL Norge har etablert ytelseskrav for oljevernberedskap som angitt i Tabell 9.2. Disse inngår som grunnlaget for beredskapsanalysen for oljevern.
Ytelseskrav til oljevernberedskap
Element Effektkrav Kommentar
Dimensjonerende hendelse
Informasjon Tap av brønnkontroll
Utblåsning med olje Dimensjonerende
rate
Vektet rate (letebrønn). Data fra "Well Specific Blowout and Kill Analysis"
Deteksjon av forurensning
Innen 3 timer Barrier 0 (installasjon)
Aksjonsplan til myndigheter
2 timer etter deteksjon Sendes til Kystverket
Kartlegging Kartlegging blant annet med hensyn til utbredelse, drivretning, utslippsmengde skal settes i gang snarest mulig etter at den akutte forurensningen er oppdaget. Tykkelsesfordeling på oljeflak på havoverflaten skal kartlegges.
Tabell 9.2 MOL Norge sine ytelseskrav for oljevernberedskap
Page 25 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP
Omfang av respons
Tilstrekkelig kapasitet i alle barrierer.
For åpent hav brukes emulsjonsmengden som følger av vektet rate (leteboring)
Responstid for første system
Operasjonsavhengig.
Best oppnåelig responstid.
Avhengig av oljeegenskaper og miljørisiko, samt kost/
nytte-vurdering) Responstid for
full barriere
Operasjonsspesifikk.
95-percentil av korteste drivtid til land.
Full Barriere 1 Kapasitet barriere
1 og 2
Håndtere den mengden forurensning som kan tilflyte barrieren
Aktivitetsforskriften § 73 Responstid for
fjord- og kystnær beredskap
95-percentil av korteste drivtid til land, iht.
operasjonsspesifikk oljedriftssimulering
Barriere 3 og 4
Kapasitet for fjord- og kystnær beredskap
Operasjonsspesifikk. Håndtere den mengden forurensning som kan tilflyte barrieren etter at effekten av forutgående barriere er lagt til grunn.
Aktivitetsforskriften § 73
Strandrensing Personell og utstyr skal være tilgjengelig innen 95-percentil av korteste drivtid
Gjelder prioriterte områder.
Kapasitet for strandrensing
Operasjonsspesifikk. Skal håndtere den mengden forurensning som kan tilflyte barrieren etter at effekten av forutgående barriere er lagt til grunn.
Aktivitetsforskriften § 73
Miljøundersøkel- ser
Snarest mulig og senest innen 48 timer etter at forurensningen ble oppdaget
Miljøundersøkelser skal iverksettes for å identifisere og beskrive skade på sårbare miljøverdier på åpent hav, ved kysten og i strandsonen.
Av de definerte fare- og ulykkessituasjonene (DFU) er ukontrollert utstrømning fra reservoaret som en følge av tap av brønnkontroll, vurdert å være dimensjonerende for miljørisikoanalysen. Det skal benyttes en oppjekkbar borerigg, som medfører at det kun er mulighet for overflateutblåsning.
9.4 Dimensjonerende hendelser
For letebrønn 2/6-6 S Oppdal/Driva er det benyttet en utblåsningsfrekvens for letebrønner = 1.26 × 10-4 (Lloyd's, 2017, ref./17/).
Beregninger av utstrømningsrater ved en ukontrollert utstrømning fra 2/6-6 S Oppdal/Driva er foretatt av Add Energy, (ref.11/). Full rate- og varighetsmatrise er beskrevet i utblåsningsstudien, og ratene er gruppert for oljedriftssimuleringer som vist i Tabell 9.3.
Merk: Utblåsningsstudie og oljedriftssimuleringer gjennomføres tidlig i brønnprosjektet. Som risikoreduserende tiltak er brønndesignet endret etter gjennomføring av miljørisiko- og beredskapsanalysene. Endringen medfører at det ikke kan være samtidig utstrømning fra både Oppdal og Driva samtidig, og alle rater som ville være aktuelle i slike hendelser er dermed eliminert. Ny høyeste rate er 12800 Sm3/d om Driva-reservoaret er eksponert gjennom åpent hull.
Page 26 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP
