RAPPORT
Stokastisk oljedriftsimulering, miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse for letebrønn 30/6-31 S Helleneset (PL 053/053C)
En analyse for Equinor ASA
Godkjenningstabell
Rapporttittel:
Stokastisk oljedriftsimulering, miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse for letebrønn 30/6-31 S Helleneset (PL 053/053C)
Kunde: Kundekontakt:
Equinor ASA Endre Aas
Utført av: Signatur:
Katrine Selsø Hellem Christophe Bernard Anja Celine Winger
Kontrollert av: Signatur:
Julie Damsgaard Jensen
Versjon: Dato:
VERSJON-02 17.09.2019
Aconas prosjektnummer:
820241
Referer til denne rapporten som:
Acona AS 2019. Stokastisk oljedriftsimulering, miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse for letebrønn 30/6- 31 S Helleneset (PL 053/053C). En analyse for Equinor ASA. Versjonsdato: 17.09.2019. Aconas prosjekt- nummer: 820241.www.acona.com.
2
Versjonshistorikk
Versjon / Dato Beskrivelse av endring:
VERSJON-01
13.09.2019 Utkast til kunden, for gjennomlesning og tilbakemelding
VERSJON-02
17.09.2019 Endelig versjon med innarbeidete kommentarer fra kunde
Teknisk sammendrag MRA 30/6-31 S Helleneset
4
Teknisk sammendrag av miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/6-31 S Helleneset
Acona AS har gjennomført miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/6-31 S Helleneset i Nordsjøen. Analysene er utført i samsvar med styringsforskriften (paragraf 17), metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) og veiledning for miljørettede beredskapsanalyser.
Analysene baserer seg på stokastiske oljedriftsimuleringer utført i henhold til Beste Praksis for oppsett og utførelse av oljedriftsimuleringer til bruk i standard miljø- risikoanalyser og forutsetninger lagt til grunn i BarKal-verktøyet distribuert via NOFO planverk 05.06.2019.
Brønnen er planlagt boret med West Hercules ved anker. Brønnen er en wildcat brønn. Forventet hydrokarbon ved et funn er en olje med tilsvarende egenskaper som Oseberg A 1993 IKU og denne er lagt til grunn som referanseolje for analysen.
Boreoperasjonen er planlagt startet i fjerde kvartal 2019.
Oseberg A er en råolje med ca. 5 vekt% av voks og lavt asfalteninnhold. Oljen har et stort tidsvindu for kjemisk dispergering gitt en utblåsning.
Sannsynligheten for en utblåsning under boring er 1.14e-04 pr. brønn (0,0114 %), basert på data for wildcat-boring fra SINTEF offshore utblåsningsdatabase. Dette tilsvarer en utblåsning for hver 8 771 brønn som bores.
Equinors akseptkriterier for miljørisiko for ulik miljøskade ved leteboringsaktivitet er:
• 1 mindre miljøskade for hver 1 000 leteboring (1/1,0E-03)
• 1 moderat miljøskade for hver 4 000 leteboring (1/2,5E-04)
• 1 betydelig miljøskade for hver 10 000 leteboring (1/1,0E-04)
• 1 alvorlig miljøskade for hver 40 000 leteboring (1/2,5E-05)
Hvilket område vil bli berørt av en oljeutblåsning fra 30/6-31 S Helleneset?
Korteste avstand til land er omlag 100 km; til Fedje kommune i Hordaland.
Ved stokastiske oljedriftssimuleringer kan man definere influensområder. Dette er et statistisk bilde av den romlige fordelingen av olje basert på de enkelte oljedriftsimuleringene. Området beregnes ved at man legger de enkelte oljedriftene oppå hverandre og trekker ut alle kartruter som har mer enn 5 % sannsynlighet for å bli truffet av olje over en gitt grenseverdi. Grenseverdiene for sjøoverflaten (sjøfugl og sjøpattedyr) og kysthabitat er 1 tonn olje pr. 10×10 km kartrute og grenseverdien for vannsøylen (fiskeegg og – larver) er 100 ppb total oljekonsentrasjon.
Figur 1 Lokasjon for letebrønn 30/6-31 S Helleneset.
Teknisk sammendrag MRA 30/6-31 S Helleneset
5 Influensområdene for olje på sjøoverflaten strekker seg hovedsakelig i nordøstlig retning fra utslippspunktet og det er ingen forskjell i utstrekning på sjøbunns- og overflateutblåsning. Området strekker seg over store deler av nordlige Nordsjøen og Norskehavet.
Figur 2 viser influensområdene som stiplede linjer og området med mer enn 50 % sannsynlighet for olje over grenseverdien som heltrukne linjer. Avstanden fra brønnen til denne 50%-grensen er omtrent 350- 400 kilometer i nordøstlig retning avhengig av sesong.
Figur 2. Influensområder for sjøoverflaten for overflate- og sjøbunnsutblåsning. Influensområdet er vist med stiplede linjer (mer enn 5 % sannsynlighet for olje over grenseverdien) og konturen for 50 % er vist med heltrukne linjer. Alle sannsynlighetene er betinget at en utblåsning har funnet sted og effekt av oljevernberedskap ikke er regnet inn.
Metode: Det er utført et statistisk representativt antall oljedriftsberegninger for utslippsrater fra 2 800 opp til 4 400 m
3/døgn og utblåsnings- varigheter fra 2 døgn opp til 63 døgn. Totalt er det simulert 6 480 mulige utblåsninger.
Oljedriftsmodellen OSCAR (versjon 10.01) er benyttet med 4×4 km 3D strømdata (døgnmiddel) og 10x10 km vinddata (hver 3.
time) for perioden 2007 -2016.
Teknisk sammendrag MRA 30/6-31 S Helleneset
6
I vannsøylen kan et område på opptil ca. 30 km fra utslippspunktet ha oljekonsentrasjoner over 100 ppb.
Influensområde for olje på strandlinjen berører ruter i området langs kysten fra Hordaland i sør til Nordland i nord.
Gitt at en utblåsning finner sted er det beregnet sannsynligheter for stranding langs kysten på over 80 % vinter og høst og noe lavere for sommer og vår. Strandingstidene er omkring en uke med kortest tid vinter og lengst på sommeren. Strandingsmengdene er størst sommer og høst.
Høyeste strandingssannsynligheter, gitt en utblåsning, representert ved 95-persentilen, beregnes om høsten, med 85,3 %. Korteste drivtid, på 6,2 dager er fra en utblåsning om vinteren og størst mengde strandet oljeemulsjon beregnes for en utblåsning om sommeren med 17 741 tonn
Seks av NOFOs prioriterte kystområder for oljevern har mer enn 5% sannsynlighet for stranding og kortere enn 20 dagers drivtid. Høyeste strandingssannsynligheter og kortest drivtid er beregnet for Ytre Sula representert med 60,6 % sannsynlighet om vinteren og med drivtid på 8,4 dager om våren. Av de prioriterte områdene, er det for Frøya og Froan det er beregnet størst mengde strandet emulsjon, ved en utblåsning om høsten (3 576 tonn).
Hvilke miljøkonsekvenser kan en utblåsning fra letebrønnen gi?
De beregnede miljøkonsekvensene fra en utblåsning er hovedsakelig knyttet til pelagisk sjøfugl, som har høyest miljørisiko i de alvorligste skadekategoriene gjennom hele året. Miljørisikoen er innenfor Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier for alle undersøkte VØKer i alle måneder.
Høyest beregnet miljørisiko for alvorlig og betydelig skade er beregnet for sjøfugl på åpent hav hele året med unntak av september og oktober, der strandlinje og sjøfugl langs kysten har høyest miljørisiko.
Høyeste beregnet miljørisikoer i moderat skade er beregnet for sjøfugl på åpent hav hele året.
En utblåsning gir, for sjøfugl på åpent hav, mellom 9,5 og 3,2 % sannsynlighet for alvorlig skade i månedene november - juli og tilnærmet ingen sannsynlighet for skade i de øvrige månedene.
Det er ingen sannsynlighet for bestandstap over 20 % for noen av de undersøkte VØK-bestandene.
Sannsynligheten for bestandstap mellom 10 og 20 % for sjøfugl på åpent hav, ligger på mellom 12,9 % og 39,3 % for månedene november - juli og under 2 % i månedene august - oktober.
For kystnære sjøfugl det ingen sannsynlighet for bestandstap over 10 % og for sel er det ingen eller svært lav sannsynlighet for bestandstap over 5 %.
Metode: Populasjonstap, miljøskade og miljørisiko er beregnet vha. den skadebaserte delmetodikken i MIRA (Metode for miljørettet risikoanalyse).
Det er analysert på ulike datasett som beskriver forekomsten av sjøfugl, sjøpattedyr, fisk og strandhabitat i området.
Hovedkilden til datasettene er fra SEAPOP
programmet (helhetlig og langsiktig overvåkings-
og kartleggingsprogram for norske sjøfugler),
Havforskningsinstituttet og MRDB (marin
ressursdatabase).
Teknisk sammendrag MRA 30/6-31 S Helleneset
7
Figur 3. Høyeste miljørisiko gjennom året for alle VØKer for letebrønn 30/6-31 S Helleneset uavhengig av skadekategori.
Bestanden med høyest miljørisiko er vist for hver måned. NH = Norskehavbestand.
Krav til oljevernberedskap ved en utblåsning fra brønnen
Oljevernberedskap på åpent hav (barriere 1 og 2) dimensjoneres etter vektet utblåsningsrate for en utblåsning fra letebrønnen (3 580 m
3/d). For beregning av systembehov er forvitringsdata for 2 og 12 timer gammel olje lagt til grunn. Systembehovet på åpent hav er beregnet vha. BarKal og er tre systemer i barriere 1 og to systemer i barriere 2. Equinor har satt krav til at første NOFO-system skal være på plass etter 5 timer. Barrierene på havet skal være fult utbygget etter 24 timer.
Oljevernberedskap i kyst- og strandsone (barriere 3 og 4) dimensjoneres etter 95-persentilen av strandet mengde oljeemulsjon for en utblåsning fra letebrønnen. Beregningen tar hensyn til effekten av forutgående barriere. Systembehovet i disse barrierene er seks kystsystemer. Første system skal være på plass etter 6,2 dager.
Det er beregnet ressursbehov for strandrenselag for seks eksempelområder for oljevern. Ved en faktisk
hendelse må det gjøres en vurdering av allokering av ressurser for bekjempelse i kyst- og strandsonen
basert på geografisk spredning av olje.
Teknisk sammendrag MRA 30/6-31 S Helleneset
8
Figur 4. Høyeste miljørisiko i de fire miljøskadekategoriene gjennom året for alle VØKer for 30/6-31 S Helleneset. I kolonnen med VØK-navn angir kodene i parentesen den geografiske regionen bestanden tilhører. NS = Nordsjøbestand, NH = Norskehavsbestand, NO = Nasjonal bestand av kystfugl. Tallene indikerer rute-ID for berørte strandruter. Merk at alkekonge er en overvintrende fugl som ikke hekker i Norskehavet.
Technical summary 30/6-31 S Helleneset
4
Technical summary of environmental risk analysis and oil spill response analysis for exploration well 30/6-31 S Helleneset
Acona AS has performed an environmental risk analysis and oil spill response analysis for exploration well 30/6-31 S Helleneset in the North Sea. The analysis is performed in accordance with the Management regulation (§17) and Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA). The environmental risk analysis is based on stochastic oil drift simulations in accordance with the document Best Practice for set up of oil drift simulations for standard environmental risk analysis, including assumptions incorporated in the BarKal-tool distributed via NOFO 05.06.2019.
The well will be drilled with wets Hercules at anchor. This well is a wild cat well and expected hydrocarbon found, is an oil with similar characteristics as in Oseberg A 1993 IKU oil.
This oil is assumed as a reference oil for the analysis described here. The well is planned to be drilled in the fourth quarter of 2019.
Oseberg A is a crude oil with 5 weight% wax and low asphaltene content. The oil has a large window for chemical dispersion given a blowout.
The probability of a blowout during drilling is 1.14E-04 per well (0,0114%), based on data for a wildcat drilling from the SINTEF offshore blowout database. This corresponds to one blowout in every 8 771 drilled well.
Equinor’s acceptance criteria for environmental risk of environmental damage for exploration drilling are:
• 1 minor environmental damage for every 1 000 exploration well (1/1,0E-03)
• 1 moderate environmental damage for every 4 000 exploration well (1/2,5E-04)
• 1 considerable environmental damage for every 10 000 exploration well (1/1,0E-04)
• 1 serious environmental damage for every 40 000 exploration well (1/2,5E-05)
Which areas may be affected by a blowout from 30/6-31 S Helleneset?
The shortest distance to the shoreline is about 100 km; to Fedje municipality in Hordaland.
Influence areas of oil drift can be defined by performing stochastic oil drift simulations. These are statistical images of the distribution of oil based on all the single simulations performed. The area is calculated by placing the single simulations on top of each other and extracting
Method: A representative number of stochastic oil drift simulations have been performed for blowout rates from 2 800 to 4 400 m
3/d and durations from 2 days to 63 days. A total of 6 480 blowouts have been simulated.
The oil drift model OSCAR (Version 8.01) has been used with a 4x4 km 3D current data /daily mean) and 10x10 km wind data (every 3rd hour) from the period 2007 -2016.
Figure 1 Location of exploration well 30/6-31 S Helleneset.
Technical summary 30/6-31 S Helleneset
5
all map grid cells who have more than 5% probability of being hit by oil above a defined threshold value. The threshold values are 1 tonne oil per 10×10 km grid cell for sea surface (sea birds and mammals) and coastal habitats and 100 ppb total oil concentration for water column (fish egg and larvae).
The influence areas for oil on the sea surface stretch mainly to the north-east from the release point and the extent is similar, whether there is a blowout from the seabed or the surface. The extent of the area can be seen over a large part of the northern North Sea and Norwegian Sea.
Figure 2. Influence areas for topside and subsea blowouts. The influence areas are shown with dashed lines (more than 5%
probability for oil above the threshold value) and contours (more than 50% probability). All probabilities are conditioned that a blowout have occurred and the effects of oil spill contingency is not included .
The influence areas on the sea surface are illustrated in Figure 2 above. The spread of the area, with
more than 50% probability, is up to approximately 350-400 kilometres in a north-eastern direction from
the release point, depending on the season.
Technical summary 30/6-31 S Helleneset
6
In the water column, an area of up to approximately 30 km from the well can contain oil concentrations above 100 ppb. The influence area for shoreline affects map grid cells in the area from Hordaland in the south to Nordland in the north.
Given a blowout, probabilities for stranding along the coast has been calculated to be over 80% during winter and autumn and less during summer and spring. The drift time is about a week, but it is shorter during winter than during summer. The amounts of stranded emulsion are at its heights during summer and autumn
The highest stranding probabilities, represented by the 95 percentiles, is calculated during autumn with 85,3%. Shortest drift time, following a possible blowout, is 6,2 days during winter and the hugest amount of stranded emulsion is calculated for a blowout during summer with 17 741 tonnes.
Six of NOFOs prioritized areas for oil spill response have more than 5% probability of stranding and drift time shorter than 20 days.
Highest probability of stranding and shortest drift time is calculated for Ytre Sula with 60,6%
probability of stranding during winter and with 8,4 days of drift time during spring. Highest calculations of possible emulsion blowout in the prioritized areas, is calculated for Frøya and Froan, with 3576 tonnes during autumn.
What are the environmental consequences of a blowout from the exploration well?
The calculated environmental consequences from
a blowout are primarily related to pelagic seabirds, who have the highest environmental risk, in the most seriously damage categories, throughout the year. The environmental risk is below Equinor’s operation specific acceptance criteria for all analysed VEC in all months.
The environmental risk analysis shows that seabirds at sea have the highest probabilities for population loss in the two most seriously damage catagories all year, except for September and October were shoreline and costal birds have the higest environmental risk.
Highest enviromnatal risk for categori moderat, is calculated for seabirds at sea all year round.
A possible blowout will, for seabirds at sea, give between 9,5% and 3,2% probability for serios damage in the months November to July and aproxomately no probability for damage is calculated for the remining morths.
There is no probabilty for population loss over 20% for any of the analyzed VEC populations. In the probality catagori 10-20%, seabird at sea have a probailty between 12,9% and 39,3% for populatin loss during the months November - July and under 2% during the months August – October.
For cosatal birds there are calculated no probability of population loss over 10% and for seal, no probability of population loss over 5%.
Method: Population loss, environmental damage and environmental risk is calculated by use of the damage-based methodology in MIRA.
Data sets describing the presence of sea birds, sea mammals, fish and shoreline habitats has been analysed.
The primary data sources are SEAPOP (long term
surveillance and mapping programme for
Norwegian sea birds), Institute of Marine
Research and MRDB (Marin Resource Database).
Technical summary 30/6-31 S Helleneset
7
Figure 3. Highest environmental risk for all VECs for exploration well 30/6-31 S Helleneset independent of damage category.
The VEC with highest risk per month is shown. NH = Norwegian Sea population.
Oil spill response requirements for a blowout from the well
Oil spill response at open sea (barriers 1 and 2) is dimensioned from the weighted blowout rate from a blowout at the exploration well (3 580 m
3/d). To calculate the response requirements, weathering properties of 2 and 12 hour old oil is used. The system requirements for open water is calculated using BarKal and is three systems in barrier 1 and two systems in barrier 2. Equinor requires that the first system is in place after 5 hours. The barriers at open sea shall be fully developed after 24 hours.
Oil spill contingency in coast and shoreline (barriers 3 and 4) is dimensioned from the 95-percentile of stranded oil emulsion for a blowout at the exploration well. The calculations incorporate the efficiecy of the previous barriers. The system requirements are six coastal systems. The response time for the first system shall be within 6,2 days.
Resource requirements for beach cleaning have been calculated for six NOFO example areas in barrier
5. Given an incident, an actual concurrent evaluation must be performed to allocate resources for combat
in coastal and shoreline areas, based on the geographic drift of the oil.
Technical summary 30/6-31 S Helleneset
8
Figure 4. Highest environmental risk for damage categories and all VECs for exploration well 30/6-31 S Helleneset. The VEC with highest risk pr. damage category is shown per month. NS = North Sea population, NH = Norwegian Sea population, NO
= National population of coastal seabirds. Numbers indicate the grid cell ID for shoreline habitats. Note that little auk are overwintering populations that don’t breed in the Norwegian Sea.
Forkortelser og definisjoner
Akseptkriterier Operatørens aksepterte maksimalsannsynlighet for miljøskade i ulike skadekat- egorier. Benyttes for å avgjøre om en risiko akseptabel eller uakseptabel.
ALARP As low as reasonably practical: prinsipp som benyttes ved vurdering av risikore- duserende tiltak.
BA Beredskapsanalyse for oljesøl.
Barriere Tekniske, operasjonelle og organisatoriske elementer som enkeltvis eller til sammen skal redusere muligheten for at konkrete feil, fare- og ulykkessituasjoner inntreffer, eller som begrenser eller forhindrer skader/ulemper.
BP Beredskapsplan.
DFU Definerte fare- og ulykkeshendelser.
Eksempelområder for oljevern Prioriterte kystområder forhåndsdefinert som dimensjonerende for oljevernberedskapen. Disse er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen.
Felt En samling installasjoner som borer/produserer fra ett eller flere reservoarer, eller innen- for et naturlig avgrenset geologisk område.
HI Havforskningsinstituttet.
IGSA InnsatsGruppe Strand Akutt. Operativ beredskapstjeneste med spesialopplæring og utstyr til rask og effektiv oppsamling av olje i strandsone.
IUA Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning. Det interkommunale beredskapsamar- beidet som er delt inn i ulike IUA-regioner.
MDir Miljødirektoratet
MEMW Marine Environmental Modelling Workbench. Programvarepakke fra SINTEF.
MIRA Metode for miljørettet risikoanalyse.
MMB Maritim Miljø-Beredskap
MRA Miljørisikoanalyse (Environmental Risk Analysis). Risikoanalyse som vurderer risiko for ytre miljø.
NEBA Netto miljøgevinstanalyse for kjemisk dispergering (Net Environmental Benefit Ana- lysis).
NOFO Norsk oljevernforening for operatørselskap.
NOROG Norsk Olje og Gass. Forkortelsen OLF benyttes fremdeles for publikasjoner utgitt da organisasjonen het Oljeindustriens Landsforening.
NORSOK Norsk sokkels konkurranseposisjon. Et samarbeidsprosjekt mellom aktørene i ol- jeindustrien og myndighetene, mest kjent for NORSOK-standardene.
ODS Oljedriftsimulering.
Oljevernsystem Sett av utstyrsenheter for å samle sammen, ta opp og oppbevare oljeforuren- sning.
14
OR-fartøy Oljevernfartøy (Oil spill Response vessel). Del av NOFO-system, der den andre delen er et slepefartøy.
OSCA Beredskapsanalyse (Oil spill contingency analysis).
OSCP Oljevernberedskapsplan (Oil spill contingency plan).
OSCAR Oil spill contingency and response. Modul for oljedriftsimuleringer i programvarepakken MEMW 10.0.1 fra SINTEF.
PL Produksjonslisens.
Ptil Petroleumstilsynet.
Restitusjonstid Tiden det tar fra et oljeutslipp skjer og til restitusjon er oppnådd. Restitusjon er oppnådd når bestanden eller habitatet er tilbake på tilnærmet samme nivå som før oljeutslippet. Restitusjonstiden må være lengre enn 1 måned for at den skal bli registrert som miljøskade.
Skadekategorier Kategorisering av miljøskader i hhv. mindre, moderat, betydelig eller alvorlig på grunnlag av restitusjonstid.
SVO Særlig verdifulle områder
THC Total Hydrocarbon Concentration. Total mengde hydrokarbon - inkluderer både disper- gert olje og løste komponenter.
Vektet utblåsningsrate/-varighet Sannsynlighetsvektet gjennomsnitt av hhv. utblåsningsrate og -varighet.
VØK Verdsatt økosystemkomponent. En bestand og/eller et habitat som oppfyller et sett spe-
sifikke definisjoner og prioriteringskriterier.
Innhold
Innhold
Godkjenningstabell 2
Versjonshistorikk 3
Sammendrag 4
Summary 9
Forkortelser og definisjoner 14
Innhold 17
1 Introduksjon 18
1.1 Planlagt aktivitet . . . 20
1.1.1 Inngangsdata for Helleneset . . . 20
1.1.2 Definert fare- og ulykkeshendelse . . . 20
1.2 Operatørens akseptkriterier for miljørisiko . . . 21
2 Områdebeskrivelse 23 3 Metoder 27 3.1 Oljedriftsimuleringer . . . 27
3.2 Miljørisikoanalyse . . . 28
3.3 Beredskapsanalyse . . . 28
4 Resultater fra oljedriftsimulering 30 4.1 Influensområder . . . 30
4.1.1 Illustrasjon av en enkeltsimulering . . . 32
4.2 Strandingsstatistikk . . . 41
5 Resultater for miljørisikoanalyse 43 5.1 Oppsummering miljørisikoanalyse . . . 43
5.2 Resultater for åpent hav . . . 46
5.3 Resultater for kyst . . . 48
5.4 Resultater for sel . . . 50
5.5 Resultater for fisk . . . 52
5.6 Resultater for strandhabitat . . . 58
6 Beredskapsanalyse 61 6.1 Krav til oljevernberedskap . . . 61
6.2 Dimensjonering av oljevernberedskap . . . 62
16
Innhold
6.3 Kjemisk dispergering . . . 63
6.4 Oljens forvitring og egenskaper relatert til beredskap . . . 63
6.5 Beredskapsbehov på åpent hav . . . 65
6.6 Beredskapsbehov ved kyst og strand . . . 68
6.6.1 Beredskapsbehov i Barriere 3 og 4 . . . 68
6.6.2 Beredskapsbehov i Barriere 5 . . . 68
6.7 Oppsummering oljevernberedskap . . . 69
Referanseliste 72 A Vedlegg: Metoder 73 A.1 Metode for simulering av oljedrift . . . 73
A.1.1 Definisjon av influensområder . . . 74
A.1.2 Beregning av persentiler . . . 75
A.2 Metode for analyse av miljørisiko . . . 77
A.2.1 Konverteringstabeller . . . 79
A.2.2 Skadelig oljekonsentrasjon for fiskelarver . . . 84
B Vedlegg: Resultater 86 B.1 Strandingsstatistikk for prioriterte områder . . . 86
B.2 Resultater miljørisikoanalyse . . . 93
C Vedlegg: Inngangsdata 164 C.1 Oversikt geografiske bestander . . . 164
C.2 Økosystemkomponentenes sårbarhet for olje . . . 164
D Blowout Scenario Analysis - Helleneset 167
1. Introduksjon
1 Introduksjon
Denne rapporten er utarbeidet av Acona AS, på vegne av Equinor ASA (heretter referert til som Equinor). Rapporten inneholder følgende tre analyser: (1) stokastiske oljedriftsimuleringer, (2) miljørisikoanalyse, og (3) beredskapsanalyse for oljevern. Analysene er utført i samsvar med Styringsforskriften (paragraf 17), metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA, OLF 2007) og dokumentet Beste Praksis for oljedriftsimuleringer utarbeidet på oppdrag fra Norsk Olje og Gass (Acona, Akvaplan-niva og DNV GL 2016) samt veiledning for miljørettede beredskaps- analyser (Norsk olje og gass 2013).
Equinor planlegger boring av letebrønnen 30/6-31 S Helleneset i Nordsjøen (figur 1.1). Brøn- nen ligger rett øst for Oseberg i blokk 30/6 og vest for Brage. Korteste avstand til land er omtrent 100 km, til Fedje kommune i Hordaland. Havdypet på lokasjonen er 107 meter.
18
1. Introduksjon
Figur 1.1:
Beliggenheten til letebrønn 30/6-31 S Helleneset og omkringliggende felt. Den
røde firkanten markerer posisjonen til utslippspunktet.
1.1. Planlagt aktivitet
1.1 Planlagt aktivitet
1.1.1 Inngangsdata for Helleneset
Brønnen er planlagt boret med West Hercules ved anker. Brønnen er en wildcat brønn. For- ventet hydrokarbon ved et funn er en olje med tilsvarende egenskaper som Oseberg A 1993 IKU-oljen og denne er lagt til grunn som referanseolje for analysen. Boreoperasjonen er plan- lagt startet i fjerde kvartal 2019. Viktige inngangsdata for aktiviteten er presentert i tabell 1.1.
Tabell 1.1:
Inngangsdata til de stokastiske oljedriftsimuleringene for letebrønn 30/6-31 S Helleneset.
Parameter Verdi/Referanse
Aktivitet leteboring
Type hendelse utblåsning
Breddegrad (ED50) 60
◦33’ 12.90” N
Lengdegrad (ED50) 2
◦52’ 12.27” E
Vanndybde (m) 107
Riggtype halvt nedsenkbar
Vektet rate (S m
3/d) 3640 (overflate) 3560 (sjøbunn)
3580 (overflate & sjøbunn) Vektet varighet (d) 15.4 (overflate)
20.5 (sjøbunn)
19.2 (overflate & sjøbunn)
Oljetype Oseberg A 1993 IKU
GOR (S m
3/S m
3) 144
Tid for boring av avlastningsbrønn (d) 63
1.1.2 Definert fare- og ulykkeshendelse
Den definerte fare- og ulykkeshendelsen (DFU) som legges til grunn for analysene er en utblås- ning, karakterisert av tre ulike statistikker: (1) sannsynligheten (frekvensen) for en utblåsning, (2) sannsynlighetsfordelingen mellom sjøbunns- og overflateutblåsning, og (3) sannsynlighets- fordeling av utblåsningsrater og -varigheter. Verdiene til disse statistikkene er basert på SIN- TEFs offshore utblåsningsdatabase (Lloyd’s Register Consulting 2017) og utblåsningsstudiet utført for letebrønnen, vedlagt i Vedlegg D, (Equinor ASA 2019).
Rate- og varighetsfordelingene benyttet i analysene for letebrønnen er er vist i tabell 1.2.
Dataene er aggregert fra rate- og varighetsmatrisen i utblåsningsstudiet (Equinor ASA 2019)
20
1.2. Operatørens akseptkriterier for miljørisiko
ihht. Beste Praksis-dokumentet for oppsett av stokastiske oljedriftsimuleringer for bruk i miljørisikoanalyser (Acona, Akvaplan-niva og DNV GL 2016).
Sannsynligheten for en utblåsning er satt til 1.14e-04 og gitt at en utblåsning finner sted, er sannsynlighetsfordelingen mellom sjøbunns- og overflateutblåsning hhv. 0.75 og 0.25. Vek- tet utblåsningsrate og -varighet er hhv. 3560 S m
3/d og 20.5 dager for sjøbunnsutslipp og 3640 S m
3/d og 15.4 dager for overflateutblåsning.
Tabell 1.2:
Rate- og varighetsmatrisen for en utblåsning ved letebrønn 30/6-31 S Helleneset.
Dataene er aggregert fra rate- og varighetsmatrisen oppgitt i
Equinor ASA(2019).
Utslippspunkt Rater Sannsynlighet for varighet (d) Dybde Sanns. (%) S m
3/døgn Sanns. (%) 2 5 14 35 63
Overflate 25 2 800 20 48 18 14 5 16
Overflate 25 3 300 40 48 18 14 5 16
Overflate 25 4 400 40 48 18 14 5 16
Sjøbunn 75 2 800 20 36 17 17 7 22
Sjøbunn 75 3 200 40 36 17 17 7 22
Sjøbunn 75 4 300 40 36 17 17 7 22
1.2 Operatørens akseptkriterier for miljørisiko
Operatørens akseptkriterier for miljøskade i ulike kategorier er gitt i tabell 1.3 og er definert i Equinor ASA (2018). Verdiene er operasjonspesifikke og angir høyeste sannsynlighet som oper- atøren aksepterer for miljøskade av ulik varighet (skadekategorier). Equinors akseptkriterier er fastsatt på grunnlag av hovedprinsippet om at "restitusjonstiden etter en miljøskade for den mest sårbare naturressursen skal være ubetydelig i forhold til forventet tid mellom slike miljøskader".
Akseptkriteriene benyttes i beregningen av relativ miljørisiko for å avgjøre om miljørisikoen
er akseptabel eller ikke. Dersom relativ miljørisiko er under 100 % er risikoen lavere enn
operatørens akseptkriterie og anses som akseptabel. Rammeforskriftens §11 "Prinsipper for
risikoreduksjon" ( www.ptil.no ) pålegger i tillegg operatører å vurdere miljørisikoen i forhold
til ALARP-prinsippet.
1.2. Operatørens akseptkriterier for miljørisiko
Tabell 1.3:
Equinors operasjonspesifikke akseptkriterier for miljøskade i de ulike skadekate- goriene. Sannsynligheten er oppgitt i enheten pr. operasjon.
Skadeklasse Restitusjonstid (år) Maks. sanns.
Mindre 0.1–1 1.00E-03
Moderat 1–3 2.50E-04
Betydelig 3–10 1.00E-04
Alvorlig >10 2.50E-05
22
2. Områdebeskrivelse
2 Områdebeskrivelse
I dette kapittelet følger en beskrivelse av viktige områder for verdsatte økosystemkomponenter (VØK) som kan være sårbare ved et oljeutslipp ved Helleneset, samt en presentasjon av områ- dene i figur 2.1. Økosystemkomponentenes sårbarhet er beskrevet i vedlegg C.2.
Vikingbanken (1) ligger sentralt i Nordsjøen og er definert som SVO (særlig verdifullt og sårbart område) på grunn av områdets viktige betydning som leve- og gyteområde for tobis.
Tobis er et samlebegrep for flere arter innen silfamilien. Artsgruppen holder til på sandbunn hvor fiskene lever nedgravd store deler av året. Tobis har strenge krav til bunnsubstrat (grov sand), noe som begrenser utvalget av egnede leveområder og gjør artsgruppen sterkt stedbun- den. Tobis er et viktig bindeledd i økosystemet i Nordsjøen ved at den spiser dyreplankton og deretter selv er føde for en rekke arter fugl, sjøpattedyr og fisk.
Bremanger til Ytre Sula (2) Området er viktig for sjøfugl som hekke-, beite-, myte-, trekk- og overvintringsområde samt kasteområder for steinkobbe. Området inneholder fu- glereservater (Frøyskjæra, Ytterøyane, Kvalsteinane, Håsteinen, Gåsvær, Indrevær, Utvær og Smelvær) som omfatter viktige hekkelokaliteter og kolonier for mange kystbundne og pelagiske arter. Området anses som sårbart gjennom hele året og er av NINA vurdert som spesielt sår- bart for sjøfugl om vinteren. Askvoll og Solund kommune har flere kasteplasser for steinkobbe.
Bremanger-Ytre Sula er definert som SVO-område i forvaltningsplanen for Nordsjøen.
Eggakanten (3) Eggakanten angir grensen mellom kontinentalsokkelen og dyphavet og inkluderer kontinentalskråningen. Avstanden til kysten varierer betraktelig, og Eggakanten ligger nærmest norskehavskysten i Sunnmøre og utenfor kysten av Vesterålen/Lofoten og Andøya.
Atlanterhavsstrømmen og kyststrømmen bringer opp næringsrikt vann fra dyphavet langs kan- ten, noe som gir høy produksjon av plante- og dyreplankton. Området fungerer som trans- portområde for gyteprodukter og er et viktig beiteområde for bardehval, spermhval og pelagisk sjøfugl som alkefugl, havhest og krykkje. Dypvannsfisk som uer, snabeluer, blåkveite og vas- sild har gyteområder langs ulike deler av Eggakanten. Området har også høy tetthet av ko- rallrev og svampsamfunn og kartlegging av havbunnen har avdekket at det kan finnes flere potensielt nye naturtyper og kandidater til ansvarsarter for Norge i området. Eggakanten er definert som SVO-område i forvaltningsplanen for Norskehavet.
Mørekysten (4) Mørebankene er hovedgyteområde for norsk vårgytende sild og svært vik-
tig gyteområde for nordøstarktisk torsk og nordøstarktisk sei. Om våren og sommeren er det
stor tetthet av fiskelarver og -yngel på bankene noe som er avgjørende for hekkesuksessen til
sjøfuglarter som lunde, lomvi og krykkje da disse artene i liten grad kan nyttiggjøre seg voksen
fisk som matkilde. Spekkhogger er tilknyttet Mørebankene tidlig på våren, når silden gyter, og
området er et viktig beiteområde for sjøfugl som beiter på pelagiske fiskearter. Mørebankene
2. Områdebeskrivelse
er vurdert som et SVO-område i forvaltningsplanen for Norskehavet.
Runde er det sørligste store fuglefjellet i Norge og i Skandinavia med store hekkekolonier av pelagiske arter som lunde, havsule, krykkje, alke, lomvi og havhest, men er også et viktig hekkeområde for kystbundne sjøfuglarter som for eksempel toppskarv Mørekysten i sin helhet, og spesielt området fra Stadlandet til Sandøy, er et viktig kaste- og leveområde for steinkobbe.
Frøya, Froan og Smøla (5) Øygruppen Froan er et av de viktigste marine verneom- rådene i Norge. Øygruppen består av Froan naturreservat og landskapsvernområde med tilhørende dyrelivsfredning. Området er svært viktig som hekke- og overvintringsområde for kystbundne sjøfuglarter, med blant annet flere store hekkekolonier av storskarv og teist. Både steinkobbe og havert har betydelige kastekolonier på øygruppa, og mer enn halvparten av Norges havertpopulasjon kaster ungene sine her. SVO-området inkluderer sokkelområdet, fra kysten og ut til og med Sularevet (Froan-Sularevet). Området er kandidatområde for nasjonal marin verneplan med formål å ta vare på verneverdier som er representative for den indre del av midtnorsk sokkel. Det er utarbeidet en egen forvaltningsplan for Froan. Området rundt Smøla inneholder flere viktige hekke- og overvintringsområder for kystbunden sjøfugl som toppskarv, storskarv, ærfugl og sildemåke. Smøla inneholder også flere viktige kasteområder for steinkobbe og området er spesielt viktig i vinter- og vårsesongen.
Kystsonen (6) Kystsonen er i sin helhet definert som SVO-område i forvaltningsplanen for Norskehavet. Dette er på grunn av kystsonens betydning for overvintrende og hekkende sjøfugl og for sjøpattedyr. Området er karakterisert av mange holmer og skjær som gir grunnlag for et rikt fugleliv, der spesielt kystbundne arter er avhengig av gruntvannsområder for næringssøk.
Haltenbanken (7) Bankområdet vest for Vikna i Trøndelag er spesielt viktig som gyte- og tidlig oppvekstområdet for norsk vårgytende sild og sei. Området er også et høyproduktivt retensjonsområde (oppsamlingsområde) for drivende fiskeegg og -larver. Bankområdet er også et viktig beiteområde for fugl som beiter på pelagiske fiskearter og danner derfor grunnlaget for et rikt fugleliv. Haltenbanken er vurdert som SVO-område i forvaltningsplanen for Norskehavet.
Sklinna (8) Sklinna naturreservat er en av Trøndelags viktigste sjøfugllokaliteter og inngår som nøkkellokalitet i norsk overvåkningsprogram for sjøfugl (SEAPOP) og har Ramsarstatus.
Området, som består av en ganske konsentrert gruppe øyer og holmer, er vernet med formål å bevare et egenartet kystområde og viktig hekkeområde. En forvaltningsplan for området er under utarbeidelse. Sklinna er av internasjonal betydning for enkeltarter som toppskarv, med Norges og kanskje verdens største toppskarvkoloni. Sklinna er også viktig hekkeom- råde for teist, og storskarv, alke, lomvi, lunde, stormfugler og noe krykkje hekker også her.
I motsetning til de fleste hekkelokaliteter i Norge har alke og lomvi på Sklinna vist en positiv bestandsutvikling i siste overvåkningsperiode Sklinna er også en viktig hvile og kasteplass for havert.
24
2. Områdebeskrivelse
Lovund og Lundeura (9) Naturreservatet i Lurøy kommune har sin største verdi tilknyt- tet lundekolonien i Lundeura og er fredet for å ivareta hekkeområdet med det tilknyttede plante- og dyrelivet. I tillegg til Lundeura er Lovund hekkested for alke, krykkje og toppskarv.
Også andre sjøfuglarter, som ærfugl, tjeld, måker, teist og terner har bestander på Lovund og de omkringliggende øyene. Lovund Naturreservat har vært fredet siden 2002 og ivaretas av Fylkesmannen i Nordland.
Røst (10) Røst er et av de viktigste fuglefjellene i Norskehavet, med mer enn 500 000
hekkende par lunde. Området er også viktig for kystbundne arter som storskarv, toppskarv,
teist og ærfugl. De pelagiske artene bruker havområdet opptil 100 km utenfor kolonien som
beiteområde i hekketiden, og området har høy tetthet av mytende alkefugl i perioden august -
oktober. Området har også betydning som overvintringsområde, men har høyere verdi i vårs-
esongen da hekkefuglene ankommer øya. Røstområdet har også kasteplasser for steinkobbe,
og torsk og sild gyter på Røstbanken.
2. Områdebeskrivelse
Figur 2.1:
Viktige områder for verdsatte økosystemkomponenter som kan være sårbare ved en utblåsning ved letebrønn30/6-31 S Helleneset.
(1) Vikingbanken (2) Bremanger - Ytre Sula (3) Eggakanten (4) Mørekysten (5) Frøya, Froan og Smøla (6) Kystsonen (7) Haltenbanken, Sklinnabanken og Iverryggen (8) Sklinna (9) Lovund/Lundeura (10) Røst og Lofoten-Vesterålen.
26
3. Metoder
3 Metoder
Analysene er utført i samsvar med Styringsforskriften (paragraf 17), metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA, OLF 2007) og dokumentet Beste Praksis for oljedriftsimuleringer utarbei- det på oppdrag fra Norsk Olje og Gass (Acona, Akvaplan-niva og DNV GL 2016). Beredskaps- analysen er utført vha BarKal etter veiledning for miljørettede beredskapsanalyser (Norsk olje og gass 2013).
Påfølgende kapitler gir en oversikt over metodene og utvalgte inngangsdata. En mer utfyllende beskrivelse er gitt i følgende vedlegg: (1) Oljedriftsimuleringer i vedlegg A.1, (2) Miljørisikoanal- yse i vedlegg A.2 og (3) Beredskapsanalyse vha. barkal på NOFO planverk (NOFO 2019).
3.1 Oljedriftsimuleringer
Oljens fysiske utbredelse er estimert vha. stokastiske oljedriftsimuleringer (ODS) med pro- gramvaren Oil Spill Contingency And Response (OSCAR), en del av programvarepakken MEMW 10.0.1 fra SINTEF. Modellen er satt opp i henhold til Beste Praksis for oljedriftmodellering for standard miljørisikoanalyser (Acona, Akvaplan-Niva, og DNV GL 2016).
De viktigste inngangsdataene er listet opp i tabell 3.1.
Tabell 3.1:
Inngangsdata til de stokastiske oljedriftsimuleringene for letebrønn 30/6-31 S Helleneset.
Parameter Verdi/Referanse
Vinddata NORA10 (2007-2016)
Havstrømdata SVIM (2007-2016)
Oljetype Oseberg A 1993 IKU
Vanndyp (m) 107
Breddegrad (ED50) 60
◦33’ 12.90” N Lengdegrad (ED50) 2
◦52’ 12.27” E Geodetisk system WGS 84
Oljetetthet (kg/m
3) 853 Gasstetthet (kg/m
3) 0.758 Gass-til-olje ratio 144
Den aggregerte rate- og varighetsmatrisen består 30 scenarier med unike kombinasjoner av
utslippsdyp, -rate og -varigheter ( 2 × 3 × 5 ). Totalt ble det simulert 6480 enkeltsimuleringer.
3.2. Miljørisikoanalyse
3.2 Miljørisikoanalyse
Miljørisikoanalysen er utført i henhold til Norsk Olje og Gass veiledning for gjennomføring av miljørisikoanalyser for petroleumsaktiviteten på norsk sokkel, MIRA (Metode for miljørettet risikoanalyse, OLF 2007, 2008). For sjøfugl, sjøpattedyr, norsk-vårgytende sild og nordøs- tarktisk torsk og strandhabitat er det utført en skadebasert MIRA. Dette er den mest omfat- tende metoden og benytter detaljerte ressursdatasett sammen med effekt- og skadenøkler for å beregne sannsynlighet for bestandstap, miljøskade og miljørisiko. For fiskebestander der detaljerte ressursdata mangler er det utført en eksponeringsbasert MIRA.
Viktige inngangsdata til miljørisikoanalysen er verdsatte økosystemkomponenter (VØK) (OLF 2007). Det er benyttet siste oppdaterte datasett for alle VØK-grupper i analysen:
• Sjøfugl - Åpent hav: SEAPOP, 01.09.2013, re-publisert i 2015
• Sjøfugl - Kyst: NINA, 26.11.2018
• Gyteområder: HI, 18.05.2018
• Fiskelarver og -egg: HI, 2005
• Sjøpattedyr (sel): MRDB, 02.09.2010
• Strandhabitat: MRDB, 02.09.2010
Bestandsdataene anvendt for denne rapporten omfatter 12 arter sjøfugl i åpent hav datasett, 41 sjøfuglarter i kystdatasett, to arter sjøpattedyr (sel) og 13 fiskebestander. Habitatdataene omfatter 12 ulike strandhabitater. En art består av forskjellige bestander basert på inndeling i ulike geografiske regioner (se vedlegg C.1). Planktonorganismer med unntak av fiskeegg og -larver er ikke tatt med pga. deres lave sensitivitet for olje, noe som skyldes stor geografisk fordeling av de enkelte artene og kort restitusjonstid.
Det er i tillegg utført en mer detaljert risikovurdering for tobis på Vikingbanken. Referer til kapittel 5.5 for en utførlig beskrivelse av resultatene og til vedlegg A.2.2 for bakgrunn for risikovurderingen.
3.3 Beredskapsanalyse
Beredskapsanalysen er utført i henhold til veiledning for miljørettede beredskapsanalyser (NOFO
& OLF 2007; Norsk olje og gass 2013) og NOFOs planforutsetninger for oljevernberedskap (NOFO 2019).
Behov for resurser for oljevern (ressursbehov) er beregnet vha. barrierekalkulatoren BarKal (tilgjengelig på NOFO sine nettsider NOFO (2019) for følgende barrierer:
• Barriere 1: Bekjempelse nær utslippskilden
• Barriere 2: Bekjempelse på åpent hav langs drivbanen mellom kilden og kysten
• Barriere 3: Bekjempelse i kystsonen
28
3.3. Beredskapsanalyse
• Barriere 4: Bekjempelse og beskyttelse av strandsonen ovenfor mobil olje
• Barriere 5: Oppsamling og strandrensning av ikke mobil olje på land
Resultatene fra beredskapsanalysen danner beslutningsgrunnlag for operatørens valg av bered-
skapsløsning.
4. Resultater fra oljedriftsimulering
4 Resultater fra oljedriftsimulering
Resultatene fra de stokastiske oljedriftsimuleringene presenteres som influensområder og strand- ingsstatistikk for hhv. sjøbunns- og overflateutblåsning ved letebrønn 30/6-31 S Helleneset.
Resultatene fra de helårlige stokastiske oljedriftsimuleringene presenteres for sesongene vinter (desember–februar), vår (mars–mai), sommer (juni–august) og høst (september–november).
4.1 Influensområder
Influensområdene for olje på sjøoverflaten, i vannkolonnen og akkumulert på strandlinjen består av alle 10 × 10 km kartruter som har mer olje enn en viss grenseverdi i mer enn 5 % enkeltsimuleringene. Grenseverdien er 0,01 tonn/km
2for sjøoverflaten, 100 ppb THC (Total Hydrocarbon Concentration, oppløst og i dråpeform) for vannkolonnen, og 0,01 tonn/km for strandlinjen. Størrelsen til influensområdene er presentert i tabell 4.1. Merk at influensområ- dene ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er en statistisk størrelse som er beregnet fra enkeltsimuleringer og som angir sannsynligheten for at en kartrute vil bli berørt av mer olje enn grenseverdien forutsatt at en utblåsning finner sted (vedlegg A.1.1).
Det er ingen vesentlig forskjell i antall berørte kartruter om det skjer et utslipp fra overflate eller sjøbun for influensområder i vannkolonne. Utblåsninger fra sjøbunn gir større influen- sområder på overflaten og langs strandlinjen enn utblåsninger fra overflaten. For vannkolonne og strandlinje vil det være noen flere berørte kartruter i sommer- og høstsesongen, mens in- fluensområdene for overflaten varierer lite mellom sesongene.
Influensområdene for olje på sjøoverflaten strekker seg fra nordvest i Rogaland i sør til sør i Nordland i nord, se figurene 4.3 og 4.4 på vår og sommerhalvåret vil influensområdet strekk seg sørvestover til Shetland, med noe kortere utstrekning i den retningen høst og vinter.
Influensområdene for olje i vannkolonne strekker seg i hovedsak rundt utslippspunktet, se figurene 4.5 og 4.6
Influensområdene for olje på strandlinjen berører ruter i området langs kysten fra Hordaland i sør til Nordland i nord, se figurene 4.7 og 4.8.
30
4.1. Influensområder
Tabell 4.1:
Størrelsen av influensområder for olje på sjøoverflaten, i vannkolonnen og akku- mulert på strandlinjen, definert i vedlegg
A.1.1, og vist som antall 10×10 km kartruter. Influen- sområdene er beregnet fra de stokastiske oljedriftsimuleringene for en utblåsning ved letebrønn 30/6-31 S Helleneset.
Utslipp Antall kartruter (10 × 10 km) Sesong Dyp Vannkolonne Overflate Strandlinje
Vinter Overflate 10 1851 72
. . . Sjøbunn 8 2092 81
Vår Overflate 9 2014 64
. . . Sjøbunn 12 2293 75
Sommer Overflate 18 1778 75
. . . Sjøbunn 23 2000 87
Høst Overflate 13 1758 79
. . . Sjøbunn 11 2036 89
4.1. Influensområder
4.1.1 Illustrasjon av en enkeltsimulering
Et eksempel på utviklingen av et enkelt oljeutslipp er illustrert i figur 4.1. Figuren viser enkelt- simuleringen som ga størst strandet mengde olje. Utviklingen av utslippet er vist etter 14, 28, 42, 56, 70 og 83 døgn. For å gi en bedre illustrasjon av størrelsen på oljeflakene er de gjengitt i virkelig størrelse. I tillegg er forekomst av stranding langs kysten under simuleringen illus- trert med ruter. Fargekoden viser akkumulert mengde strandet olje i løpet av simuleringen.
Gjentatt stranding i samme område vil akkumuleres og dette vises i figurene ved at fargekoden endres når/hvis strandingsmengden i en rute overstiger den gjeldende mengdekategorien.
Utslippet forekommer ved sjøbunnsutblåsning med utblåsningsrate på 4 300 S m
3/d og en varighet på 63 døgn, slik at total mengde olje er 270 900 m
3.
Ved dag 14 befinner mesteparten av utslippet seg innenfor 50 km i østlig retning og innenfor 100 km i nordlig retning. De neste dagene driver utslippet nordover med kyststrømmen og ved dag 16,9 (16 døgn og 23 timer) registreres første stranding på Fedje i Hordaland. De påfølgende dagene forekommer det relativ liten stranding og massebalansen ved dag 28 viser at 0,6 % (722 tonn) av utsluppet mengde olje har strandet.
I de neste dagene og ukene strander det olje i områdene nordover fra Fedje og nord for Sogne- fjorden, via Smøla, Frøya, Froan til Lovunden. Det er lite stranding i sørlige deler av Nordland sammenlignet med Møre og Romsdal og Trøndelag. Totalt har 1,9 %, 2,2 % og 2,5 % av ut- sluppet mengde olje strandet ved hhv. dag 42, 56 og 70. Ved simuleringstopp (dag 83) er det registrert stranding langs kysten fra Fedje i sør til Lofoten i nord, samt på øyer og holmer langs Helgelandskysten og på Røst. Massebalansen ved dag 83 viser følgende fordeling av utslip- pet: 44,7 % fordampet,9,7 % biodegradert, 0,0 % sedimentert, 19,2 % i vannkolonnen, 3,9 % strandet, 0,1 % på overflaten.
Merk at strandingsrutene vist i figuren har en oppløsning på 3 × 3 km (dvs. habitatgridet benyt- tet i OSCAR) (jf. avsnitt A.1). Tilsynelatende stranding utenfor landområder (f.eks. i Froan) skyldes at strandmasken benyttet i simuleringene (iht. til Beste Praksis for oppsett av olje- driftsimuleringer i OSCAR) har høyere oppløsning enn standard strandmaske som følger med OSCAR.
Akkumulert mengde olje og lengde påvirket kystlinje over tid er illustrert i figur 4.2.
32
Figur4.1:
Illus tr asjon av utvikling en av en enk elt oljedr iftsimuler ing ved le tebr ønn Hellenese t 30/6-31 S. Simuler ing en er for en sjøbunnsutblåsning med utblåsningsr at e på 4 300 m
3/d og en var ighe t på 63 døgn. Sis te rammen med 83 døgn er inkluder t en følg etid på 20 dag er . Mer k at figur en er gjengitt i vir kelig st ør relse, noe som gir en bedr e illus tr asjon av st ør relsen på oljeflak ene. Filmtykk elsen er gjengitt i far geg radient øv er st til vens tr e i figur en. Flak tynner e enn 2 mikr ome ter er ikk e vis t.
Figur4.2:
Illus tr asjon av str ande tmengde olje og lengde på vir ke tky stlinje av utslippe t(enk eltsimuler ing en) ov er tid. Figur en viser akkumuler ts tr ande tmengde og lengde på vir ke tky stlinje til en ov er flat eutblåsning ved le tebr ønn Hellenese t30/6-31 S. med utblåsningsr at e på 4 300 m
3/d og en var ighe tpå 63 døgn.
4.1. Influensområder
Figur 4.3:
Influensområdene for olje på sjøoverflaten, gitt en sjøbunnsutblåsning ved letebrønn 30/6-
31 S Helleneset. Hvert område består av alle 10×10 km kartruter som har mer olje på overflaten enn
0,01 tonn/km
2i mer enn 5, 25, 50 eller 75 % av enkeltsimuleringene, gjengitt med ulike fargekoder.
4.1. Influensområder
Figur 4.4:
Influensområdene for olje på sjøoverflaten, gitt en overflateutblåsning ved letebrønn 30/6- 31 S Helleneset. Hvert område består av alle 10×10 km kartruter som har mer olje på overflaten enn 0,01 tonn/km
2i mer enn 5, 25, 50 eller 75 % av enkeltsimuleringene, gjengitt med ulike fargekoder.
36
4.1. Influensområder
Figur 4.5:
Influensområdene for olje i vannkolonnen gitt en sjøbunnsutblåsning ved letebrønn 30/6-31
S Helleneset. Hvert område består av alle 10
×10 km kartruter som har har høyere oljekonsentrasjon
i vannsøylen enn 100 ppb, i mer enn 5, 25, 50 eller 75 % av enkeltsimuleringene, gjengitt med ulike
fargekoder.
4.1. Influensområder
Figur 4.6:
Influensområdene for olje i vannkolonnen gitt en overflateutblåsning ved letebrønn 30/6-31 S Helleneset. Hvert område består av alle 10
×10 km kartruter som har har høyere oljekonsentrasjon i vannsøylen enn 100 ppb, i mer enn 5, 25, 50 eller 75 % av enkeltsimuleringene, gjengitt med ulike fargekoder.
38
4.1. Influensområder
Figur 4.7:
Influensområdene for olje akkumulert på strandlinjen, gitt en sjøbunnsutblåsning ved letebrønn
30/6-31 S Helleneset. Hvert område består av alle 10×10 km kyststripe-kartruter med mer akkumulert olje
enn 0,01 tonn/km i mer enn 5, 25, 50 eller 75 % av enkeltsimuleringene, gjengitt med ulike fargekoder.
4.1. Influensområder
Figur 4.8:
Influensområdene for olje akkumulert på strandlinjen, gitt en overflateutblåsning ved letebrønn 30/6-31 S Helleneset. Hvert område består av alle 10×10 km kyststripe-kartruter med mer akkumulert olje enn 0,01 tonn/km i mer enn 5, 25, 50 eller 75 % av enkeltsimuleringene, gjengitt med ulike fargekoder.
40
4.2. Strandingsstatistikk
4.2 Strandingsstatistikk
Strandingsstatistikk er presentert for all oljeberørt kystlinje og i prioriterte kystområder for ol- jevern (NOFO eksempelområder). Statistikken som er presentert nedenfor er for en utblåsning.
Strandingsstatistikken for emulsjon er basert på bruk av persentiler (se vedlegg A.1.2 for en beskrivelse av dette begrepet). Merk at persentiler er en statistisk størrelse som beskriver vari- asjonen (spredningen) i drivtid og strandingsmengde for alle simuleringene og ikke en enkelt hendelse.
Erfaring fra enkeltsimuleringer viser at det ikke er noen korrelasjon mellom drivtid til land og strandingsmengder. Det vil si at simuleringer som gir korte drivtider kan gi både små og store strandingsmengder, og simuleringer som gir store strandingsmengder kan ha lange drivtider sammenliknet med korteste drivtid til land. Det kan forklares med at enkeltsimuleringer som gir kort drivtid til land ofte er forbundet med andre værforhold enn enkeltsimuleringer som gir store strandingsmengder.
All oljeberørt kyst Strandingsstatistikken for all oljeberørt kyst (tabell 4.2) viser strand- ingssannsynlighet på over 80 % vinter og høst og noe lavere for sommer og vår. Strandingsti- dene er omkring en uke med kortest tid vinter og lengst på sommeren. Strandingsmengdene er størst sommer og høst.
Høyeste strandingssannsynlighet ved en utblåsning, representert ved 95-persentilen, beregnes om høsten, med 85,3 %. Korteste drivtid, på 6,2 dager er fra en utblåsning om vinteren og størst mengde strandet oljeemulsjon beregnes for en utblåsning om sommeren med 17 741 tonn.
Eksempelområder for oljevern Seks av NOFOs eksempelområder for oljevern har en strandingssannsynlighet på 5 % eller mer og kortere drivtid enn 20 dager. Korteste strand- ingstider og største strandingsmengder for disse, representert ved 95-persentilene, er vist i tabell 4.3.
Høyeste strandingssannsynlighet og kortest drivtid er beregnet for Ytre Sula med 60,6 % sannsyn-
lighet gitt en utblåsning om vinteren og med 8,4 dager drivtid om våren. Størst mengde stran-
det emulsjon er på Frøya og Froan med 3 576 tonn ved en utblåsning om høsten. Fullstendige
resultater for strandingsstatistikk i NOFO-eksempelområder er presentert i tabell B.1.
4.2. Strandingsstatistikk
Tabell 4.2:
Strandingsstatistikk for all oljeberørt kyst, for en utblåsning, beregnet fra de stokas- tiske oljedriftsimuleringene for letebrønn 30/6-31 S, Helleneset. Kolonnene dekker sannsyn- lighet for stranding, drivtid, og strandet mengde oljeemulsjon. Strandingstid og mengde oljeemul- sjon er oppgitt som tre ulike persentiler fra deres respektive sannsynlighetsfordelinger. Persen- tiler er definert i vedlegg
A.1.2. .Periode Sanns. (%) Tid (dager) Mengde (tonn) P
100P
95P
50P
50P
95P
100Vinter 80.8 4.0 6.2 17.3 117 11 353 24 942
Vår 62.5 4.0 7.1 23.8 41 11 003 33 780
Sommer 57.7 4.3 9.5 31.7 25 17 741 45 582
Høst 85.3 3.8 7.1 15.4 241 15 599 41 369
Tabell 4.3:
Strandingsstatistikk for eksempelområder for oljevern med strandingssannsynlighet større enn 5 % og drivtid kortere enn 20 dager for en utblåsning ved letebrønn 30/6-31 S Hellene- set. Kolonnene dekker strandingssannsynlighet, 95-persentil av korteste drivtid og 95-persentil av mengde strandet oljeemulsjon for vinter (P1), vår (P2), sommer (P3) og høst (P4).
Utslipp Sanns. (%) Tid (d) Mengde (t)
Område P1 P2 P3 P4 P1 P2 P3 P4 P1 P2 P3 P4
Frøya og Froan 46.5 24.2 35.4 54.1 18 27.2 19.6 14.6 2 589 900 3 165 3 576 Ytre Sula 60.6 45.5 40.9 69.6 9.1 8.4 12.8 8.8 1 664 1 356 2 577 1 958
Smøla 50.8 27 37.4 57.2 16.9 22.8 18.5 13.4 1 663 846 2 024 2 073
Runde 40 33.8 38.4 51.6 15.9 15.3 15 12.8 368 579 873 417
Onøy (Øygar- den)
40.4 32.7 20.2 49.2 14.1 13.5 23.5 14.3 607 517 327 585
Sverslingsosen - Skorpa
29.3 25.5 22.6 40.2 11.8 15.2 20.1 11.9 262 361 353 472
42
5. Resultater for miljørisikoanalyse
5 Resultater for miljørisikoanalyse
I dette kapitlet vises miljøskade og miljørisiko for en mulig utblåsning på Helleneset. Re- sultater presenteres for (1) sjøfugl fra datasett for åpent hav, (2) sjøfugl fra datasett for kyst, (3) sel, (4) fisk og (5) strandhabitat.
I miljørisikoanalysen beregnes sannsynlighet for skade for hver skadekategori og vurderes mot de operasjonspesifikke akseptkriteriene (jf. tabell 1.3). Skadekategoriene som benyttes er:
• Alvorlig (restitusjonstid >10 år)
• Betydelig (restitusjonstid 3–10 år)
• Moderat (restitusjonstid 1–3 år)
• Mindre (restitusjonstid 0,1–1 år)
Resultatene for miljørisikoanalysen er presentert på månedsbasis.
Fullstendige resultater fra miljørisikoanalysen, inkludert sannsynlighet for bestandstap er pre- sentert i vedlegg B.
5.1 Oppsummering miljørisikoanalyse
En oppsummering av miljørisikoen for alle undersøkte verdsatte økosystemkomponenter (VØK- er) er presentert i figur 5.1. Figuren viser høyeste miljørisiko uavhengig av skadekategori i forhold til Equinors operasjonspesifikke akseptkriterier. Høyeste miljørisiko for alle VØK-er og skadekategorier er oppsummert i figur 5.2. Figuren gir en oversikt over risikonivået til den planlagte aktiviteten gjennom året og hvilke VØK-grupper som er mest utsatte.
Miljørisikoen for sjøfugl på åpent hav ligger under Equinors operasjonspesifikke akseptkriterier.
Høyest beregnet miljørisiko for letebrønn 30/6-31 S Helleneset i alvorlig og betydelig skade er beregnet for sjøfugl på åpent hav hele året med unntak av september og oktober hvor to strandruter (rute 18218 på Sunnmøre og 14200 i Øygarden, se fig 5.9), og svartand har høyest miljørisiko. Høyeste beregnet miljørisikoer i moderat skade er beregnet for sjøfugl på åpent hav hele året. I kategorien mindre skade, er det beregnet størst risiko for strandruter i fylkene fra Hordaland til Møre og Romsdal (april, mai, juli og sept-desember) og for sjøfugl på åpnet hav de resterende månedene.
En utblåsning gir, for sjøfugl på åpent hav, mellom 9,5 og 3,2 % sannsynlighet for skade i Alvorlig skadekategori i månedene november - juli og tilnærmet ingen sannsynlighet for skade i de øvrige månedene. Sannsynligheten øker med minkende skadekategorier. For alle VØK grupper ligger skadesannsynligheten på nær 100 % for den minst alvorlige skadekategorien (0-1 mnd.) i perioden januar-oktober
Det er ingen sannsynlighet for bestandstap på over 20 % for noen av de undersøkte VØK-
bestandene. Sannsynligheten for bestandstap mellom 10 og 20 % for pelagisk sjøfugl ligger
5.1. Oppsummering miljørisikoanalyse
på mellom 12,9 og 39,3 for månedene november - juli og under 2 % i månedene august - oktober. Sannsynlighetene for lavere bestandstapintervaller er betydelig høyere.
For kystnære sjøfugl det ingen sannsynlighet for bestandstap over 10 % og for sel er ingen eller svært lav sannsynlighet for bestandstap over 5 %.
Totalt er det sjøfugl på åpnet hav som har størt utslag i miljørisikoen, hvor lomvi og overvin- trende alkekonger er bestandene med høyeste miljørisiko.
Figur 5.1:
Høyeste miljørisiko uavhengig av skadekategori for alle VØK-er for utblåsning for letebrønn 30/6-31 S Helleneset. Bestanden med høyest miljørisiko er vist for hver måned. NH = Norskehavsbestand NS = Nordsjøen, NO = Nasjonal bestand
44
5.1. Oppsummering miljørisikoanalyse
Figur 5.2:
Miljørisiko i prosent for alle VØK-er, beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene for en
oljeutblåsning under boring av ved letebrønn 30/6-31 S Helleneset. Miljørisikoen er presentert for hver av
de fire skadekategoriene Mindre, Moderat, Betydelig og Alvorlig. NH= Norskehavet, NS = Nordsjøen, BH =
Barentshavet.
5.2. Resultater for åpent hav
5.2 Resultater for åpent hav
Høyeste skadesannsynlighet og høyeste miljørisiko for sjøfugl beregnet på datasett for åpent hav er presentert for hver av de fire skadekategoriene i figur 5.3, mens de fullstendige resultatene inkludert sannsynligheter for bestandstap er vist i tabell B.2 i vedlegg B.2.
Høyeste skadesannsynlighet for alvorlig skade (>10 år) på sjøfugl på åpent hav er 10 % i februar.
I skadekategorien betydelig (3 - 10 år) er høyeste sannsynlighet 27 % i desember, Det er gjen- nomgående høyere sannsynlighet for skade i vintermånedene ennrestem av året for de to mest alvorlige skadekategoriene. I de mindre alvorlige skadekategorien varierer sannsynligheten mellom 41 og 49 %, med unntak for månedene april, mai og juni hvor sannsynligheten er betydelig lavere.
Høyeste beregnede miljørisiko er 45 % av Equinors operasjonspesifikke akseptkriterier for skadekat- egori Alvorlig for lomvi i februar. For alle arter er det Norskehavsbestandene som har høyest miljørisiko. Den høyeste miljørisikoen i hver skadekategori er:
• 45 % i kategori Alvorlig for lomvi (februar)
• 30 % i kategori Betydelig for lomvi (desember)
• 22 % i kategori Moderat for havsule (desember og februar)og for krykje (Januar)
• 5 % i kategori Mindre for krykkje (desember - mars) og havhest (august) og lunde (novem- ber)
Miljørisiko for pelagisk sjøfugl er innenfor Equinors operasjonspesifikke akseptkriterier.
46
5.2. Resultater for åpent hav
0 50 100
0.1-1 år 3-10 år >10 år 1-3 år
47 49 24 9
Betinget sanns. (%) Rest. tid
Januar
Periode0 50 100
Krykkje (NS) Krykkje (NS) Lomvi (NH) Alkekonge (NH)
5 22
28 41
Rel. miljørisiko (%) Bestand
0.1-1 år 3-10 år >10 år 1-3 år
46 48 26 10
Februar
Krykkje (NS) Havsule (NS) Lomvi (NH) Lomvi (NH)
5 22
29 45
0.1-1 år 3-10 år >10 år 1-3 år
42 47 19 7
Mars
Krykkje (NS) Havsule (NS) Lomvi (NH) Lomvi (NH)
5 21 21
34
0.1-1 år 3-10 år >10 år 1-3 år
25 27 16 5
April
Havhest (NS) Lomvi (NH) Lomvi (NH) Lomvi (NH)
3 12
18 21
0.1-1 år 3-10 år >10 år 1-3 år
26 26 11 3
Mai
Havhest (NS) Havhest (NS) Lomvi (NH) Lomvi (NH)
3 12 13 15
0.1-1 år 3-10 år >10 år 1-3 år
25 25 11 3
Juni
Havhest (NS) Havhest (NS) Lomvi (NH) Lomvi (NH)
3 11 12 15
0.1-1 år 3-10 år >10 år 1-3 år
24 25 15 4
Juli
Havhest (NS) Lomvi (NH) Lomvi (NH) Lomvi (NH)
3 12
18 20
0.1-1 år 3-10 år >10 år 1-3 år
44 48 4
verdi under 0,5 % August
Havhest (NS) Havhest (NS) Lomvi (NH) Alke (NH)
5 22 5 1
0.1-1 år 3-10 år >10 år 1-3 år
44 46
September
4Havhest (NS) Havhest (NS) Lomvi (NH) Ingen bestand
5 21 5
0.1-1 år 3-10 år >10 år 1-3 år
41 43 5
verdi under 0,5 % Oktober
Havhest (NS) Havhest (NS) Lomvi (NH) Lomvi (NH)
5 20 5 2
0.1-1 år 3-10 år >10 år 1-3 år
41 46 24 9
November
Lunde (NS) Havsule (NS) Lomvi (NH) Lomvi (NH)
5 21
27 41
0.1-1 år 3-10 år >10 år 1-3 år
44 48 27 9
Desember
Krykkje (NS) Havsule (NS) Lomvi (NH) Alkekonge (NH)
5 22
30 43
Figur 5.3:
