Miljørisiko- og beredskapsanalyse – boringen av letebrønn 35/8-7 Duncan i PL 880

(1)

Akvaplan-niva, Rapport 61352.01

Rapport

Miljørisiko- og beredskapsanalyse – boringen av letebrønn 35/8-7 Duncan i PL 880

Rapport nummer 61352.01 For Capricorn Norge AS

Akvaplan-niva AS

(2)

Miljørisiko- og beredskapsanalyse – boringen av letebrønn 35/8-7 Duncan i PL 880 Akvaplan-niva, Rapport 61352.01

2 Rapporttittel:

Miljørisiko- og beredskapsanalyse – boringen av letebrønn 35/8-7 Duncan i PL 880 Forfatter(e):

Tom Sørnes Geir Morten Skeie

Akvaplan-niva rapport nr.: 61352.01 Dato: 04.10.2019

Antall sider: 72 Distribusjon:

Kunde: Capricorn Norge AS Kundes referanse: Arild Idsøe Prosjektleder:

_________________________________

Tom Sørnes

Kvalitetskontroll:

_________________________________

Geir Morten Skeie

© 2019 Akvaplan-niva AS. This report may only be copied as a whole. Copying and use of results by Client is permitted according to Contract between the Client and Akvaplan-niva AS. For others than Client, copying of part of this report (sections of text, illustrations, tables, conclusions, etc.) and/or reproduction in other ways, is only permitted with written consent from Akvaplan-niva AS and the Client and it may only be used in the context for which permission was given.

Please consider the environment before you print.

(3)

Akvaplan-niva, Rapport 61352.01 3

Akvaplan-niva AS

Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr.: NO 937 375 158 MVA

Framsenteret, 9296 Tromsø Norge

Akvaplan-niva (APN) er et forskningsbasert selskap som leverer kunnskap og råd om miljø og havbruk.

Selskapet vil kombinere forskning, beslutningsstøtte og teknisk innovasjon til praktiske og kostnads- effektive løsninger for bedrifter, myndigheter og andre kunder verden over.

Vår produktportefølje inkluderer miljøovervåkning, konsekvensutredninger, risiko- og beredskaps- vurderinger, beslutningsstøtte for petroleumsvirksomhet, arktisk miljøforskning, akvakulturdesign og - ledelse, forskning på nye oppdrettsarter og en rekke akkrediterte miljørelaterte, tekniske og analytiske tjenester.

www.akvaplan.niva.no

Sensitive Environments Decision Support Group

Idrettsveien 6, 1400 Ski Norge

Tlf: +47 92804193/+47 91372252

Sensitive Environments Decision Support Group (SensE) er en egen gruppe i Akvaplan-niva AS.

SensE leverer en rekke tjenester innenfor miljørisiko og oljevernberedskap for petroleumsoperasjoner og aktiviteter i sensitive marine områder.

SensE fokuserer på kvalitet og kompetanse i gjennomføringen av analyser/arbeider og samarbeider tett med oppdragsgiver i prosessen, for å sikre god involvering og utarbeidelse av analyser med høy kvalitet.

Verktøyet www.senseweb.no er en presentasjonsportal for visning av fullstendige resultater fra miljø- risikoanalyser som er gjennomført av Akvaplan-niva AS ved SensE. Tjenesten er åpen for alle i hørings- perioden for analysen og tilgjengelig kontinuerlig for oppdragsgiver.

www.senseweb.no

(4)

Innholdsfortegnelse

1 Sammendrag ... 7

2 Summary... 12

3 Forkortelser og definisjoner... 13

4 Innledning ... 14

4.1 HMS-regelverk ... 14

4.2 Gjennomføring av analysen ... 14

4.3 Underlag for analysen ... 14

4.4 Presentasjon av resultater ... 15

4.5 Capricorn Norge sine akseptkriterier for miljørisiko ... 15

4.6 Capricorn Norge sine ytelseskrav til beredskapen ... 16

5 Aktiviteten, reservoarforhold og hendelser ... 17

5.1 Aktivitetsbeskrivelse ... 17

5.2 Oljens egenskaper ... 18

5.3 Definerte fare- og ulykkeshendelser... 18

5.4 Utblåsningsfrekvens ... 18

5.5 Analyserte utstrømningsrater og -varigheter ... 19

6 Resultater fra oljedriftsanalysene ... 21

6.1 Innledning ... 21

6.2 Influensområder ... 21

6.2.1 Influensområde - havoverflate ... 21

6.2.2 Vannsøyle ... 26

6.2.3 Strand ... 27

6.2.4 Strandingsverdier for NOFOs eksempelområder ... 27

7 Resultater fra analysen av miljørisiko ... 29

7.1 Skadebasert miljørisikoanalyse – sjøfugl ... 29

7.1.1 Miljørisiko – utslag i ulike sesonger ... 29

7.1.2 Desember-februar (vinter)... 30

7.1.3 Mars-mai (vår) ... 32

7.1.4 Juni-august (sommer) ... 33

7.1.5 September-november (høst) ... 35

7.2 Skadebasert miljørisikoanalyse - marine pattedyr ... 36

7.3 Overlappsanalyser – marine pattedyr ... 37

7.4 Trinn 1 miljørisikoanalyse for fisk ... 38

7.5 Skadebasert miljørisikoanalyse – strandressurser ... 40

8 Beredskapsanalyse ... 41

(5)

8.1 Innledning ... 41

8.2 Tilgjengelige beredskapsressurser ... 41

8.2.1 Stående beredskap ... 41

8.2.2 Landbaserte baser ... 41

8.3 Beredskapsmessige utfordringer ved aktiviteten ... 42

8.4 Utstrømningsrater - grunnlag for dimensjonering ... 42

8.5 Behovet for havgående beredskap ... 42

8.5.1 Virkning ved ulike værforhold ... 43

8.5.2 Beregnet beredskapsbehov ... 43

8.6 Behovet for kystnær beredskap ... 43

8.7 Løsninger for å møte ytelseskravene ... 44

8.7.1 Tiltaksalternativer ... 45

8.8 Forslag til beredskapsstrategier i ulike miljøsoner ... 46

8.8.1 Åpent hav ... 46

8.8.2 Kystnært ... 47

9 Referanser ... 48

10 Vedlegg 1. Metoder og analysekonsept ... 49

10.1 Oljedriftsanalyser ... 49

10.1.1 Grunnlagsdata for vind og strøm ... 49

10.1.2 Influensområder ... 49

10.2 Skadebasert analyse av miljørisiko ... 50

10.2.1 Sjøfugl og marine pattedyr ... 51

10.2.2 Kysthabitater ... 51

10.2.3 Fisk ... 51

10.3 Beredskapsanalyse ... 52

10.3.1 Beregning av systembehov ... 52

11 Vedlegg 2. Miljøbeskrivelse for Norskehavet ... 53

11.1 Strømforhold og frontsystemer ... 53

11.2 Klimatiske forhold... 54

11.2.1 Lys ... 54

11.2.2 Vind... 55

11.2.3 Bølger ... 55

11.2.4 Lufttemperatur ... 57

11.2.5 Vanntemperatur ... 57

11.3 Sjøfugl ... 58

11.3.1 Pelagiske dykkere ... 59

11.3.2 Pelagisk overflatebeitende ... 60

(6)

11.3.3 Kystbundne dykkere ... 61

11.3.4 Kystbundne overflatebeitende... 63

11.3.5 Marint tilknyttede vadere ... 64

11.4 Marine pattedyr ... 65

11.4.1 Kystsel... 65

11.4.2 Oter ... 66

11.4.3 Hval ... 66

11.5 Fisk ... 67

11.6 Sårbare kysthabitater ... 69

11.6.1 Sensitivitetsindeks ... 69

11.6.2 Kysttyper - Norskehavet ... 69

11.7 Koraller og annen sensitiv bunnfauna ... 71

11.8 Miljøprioriterte lokaliteter ... 72

(7)

1 Sammendrag

Capricorn Norge (Capricorn) planlegger boring av letebrønn 35/8-7 Duncan i produksjonslisens (PL) 880 i nordlige Nordsjøen. Akvaplan-niva har gjennomført en full miljørisiko- og beredskapsanalyse som dekker boringen og alle sesonger. Brønnen planlegges imidlertid boret ila. vår-/sommersesongen.

Sannsynligheten for en utblåsning fra aktiviteten

Sannsynligheten for en ukontrollert utstrømning av olje fra reservoaret under boringen av letebrønnen er beregnet med bakgrunn i historiske data fra SINTEFs Offshore Blowout Database, publisert i Lloyd´s årlige analyse. Det er benyttet en standard utblåsningsfrekvens på 1.14 x 10^-4 for denne aktiviteten.

Hvilket geografisk område vil kunne bli berørt av en oljeutblåsning fra Duncan?

Lisens 880 ligger i nordlige Nordsjøen, nær det produserende Gjøafeltet. Brønnens posisjon er 61° 16' 07.34" N og 03° 30' 20.11" Ø, omlag 63 km vest for Bulandet.

Metode: Det er utført et statistisk representativt antall oljedriftsberegninger for utslippsrater fra 1903 til 10387 Sm³/døgn, med utblåsningsvarigheter fra 2 døgn opp til 55 døgn. Oljedriftsmodellen OSCAR er benyttet med 3D strømdata (4 km oppløsning) og 10x10 km vinddata fra perioden 2007-2016.

Valget av Skarfjell-olje som referansefluid er basert på operatørens vurderinger av reservoaregenskaper og kunnskap fra nærliggende boringer. For Skarfjell finnes det et fullt forvitringsstudie (SINTEF, 2014).

Skarfjell har en tetthet på 824 kg/m³, et lavt asfalteninnhold (0,03 vektprosent) og et moderat innhold av voks (4,6 vektprosent). Oljen danner tildels ustabile olje-i-vann-emulsjoner, og kan danne voksrike klumper som brytes sakte ned.

En utblåsning, med de strømningsratene som ligger til grunn for dette studiet, har en sannsynlighet for stranding på 76,7-97,1 %, avhengig av sesong. En ukontrollert utblåsning av olje i forbindelse med den planlagte boringen vil kunne berøre deler av norskekysten fra Hordaland til Troms.

Figur 1 viser influensområdet ved en sjøbunnsutblåsning fra 35/8-7 Duncan for årets fire sesonger. Gitt en utblåsning under boringen av brønnen er sannsynligheten for utstrømning ved sjøbunnen vesentlig høyere enn utstrømning ved overflaten (hhv. 80 % og 20 %).

Den korteste drivtiden til land er kort og størst strandet emulsjonsmengde betydelig (henholdsvis 3,5 døgn og 24 465 tonn, begge som 95-prosentiler, beregnet for hele året). Drivtidene er kortere enn 20 døgn for 4 av NOFOs eksempelområder langs norskekysten ved en ukontrollert utstrømning av olje fra reservoaret under boring.

(8)

Figur 1. Influensområdet for en sjøbunnsutblåsning fra 35/8-7 Duncan for sesongene vinter (øverst til venstre), vår (øverst til høyre), sommer (nederst til venstre) og høst (nederst til høyre). Influensområdet er basert på alle modellerte rater og varigheter for sjøbunnsutblåsning, og scenariene bidrar til samlebildet ihht. sine respektive sannsynligheter.

Hvilken miljørisiko kan en utblåsning gi?

Metode: Denne studien analyserer miljørisiko ved bruk av ulike datasett som beskriver fordelingen av miljøressurser kystnært og i åpent hav. Primærkilden til datasettene for sjøfugl er SEAPOP-programmet (helhetlig og langsiktig overvåkings- og kartleggingsprogram for norsk sjøfugl). Det er benyttet data

(9)

med månedlig fordeling av sjøfugl kystnært og i åpent hav for en lang rekke arter. Primærkilden til data for kystsel, hval og fisk er Havforskningsinstituttet.

Konsekvensene av en ukontrollert utblåsning i forbindelse med boringen av Duncan vil variere for de ulike artene, og være avhengig av når utslippet finner sted. Konsekvenspotensialet er størst for sjøfugl i åpent hav, mindre for kystnær sjøfugl, kystsel og strandressurser.

50 ppb THC er satt som grenseverdien for skade på fiskeegg og -larver i denne analysen. Det var ingen modellruter med >50 ppb THC i vannsøylen ved overflateutblåsning. Ved sjøbunnsutblåsning var det 13 modellruter med >50 ppb THC i vannsøylen i vinter- og vårsesongen, 16 i sommersesongen og 12 i høstsesongen.

Modellrutene med en THC-konsentrasjon som overstiger grenseverdien for skade overlapper kun med gyteområdet for nordsjøhyse. Overlappet er tidsmessig begrenset til hysens gyteperiode, som strekker seg fra mars-mai (dvs. vårsesongen). I denne perioden overlapper influensområdet med 0,1 % av hysens totale gyteområde.

Miljørisikoen for fiskeegg og -larver betegnes som meget begrenset.

Miljørisikonivå

Maksimale utslag i miljørisiko for de fire sesongene, for hver av skadekategoriene, er gitt i Tabell 1.

Verdiene i tabellen representerer utslaget som en andel av operatørens akseptkriterier for aktiviteten i hver skadekategori. Tallene i parentes for hver av skadekategoriene representerer forventet restitusjons- tid, dvs. tiden det tar før den berørte bestanden av en gitt naturressurs er ført tilbake til 99 % av nivået før hendelsen inntraff.

Tabell 1. Maksimalt utslag i skadekategoriene i hver av de fire sesongene.

Sesong VØK

Mindre miljøskade (<1 år) (%)

Moderat miljøskade (1-3 år) (%)

Betydelig miljøskade (3-10 år) (%)

Alvorlig miljøskade (>10 år) (%) Desember-

februar Lunde, Norskehavet 2,4 17,0 29,9 44,7

Mars-mai

Lomvi, Norskehavet 3,2 18,0 18,7 22,2

Juni-august

Lomvi, Norskehavet 3,1 18,0 20,4 27,2

September-

november Havsule, Norskehavet 4,0 19,2 8,3 3,4

Maksimale utslag i miljørisiko i hver av årets 12 måneder er gitt i Figur 2 under.

(10)

Figur 2. Maksimalt utslag i miljørisiko per måned.

(11)

Hva er behovet for beredskap mot akutt forurensning for den planlagte aktiviteten?

Beredskap i åpent hav

En havgående beredskap med en ytelse tilsvarende totalt 4 NOFO-systemer (med overløpsopptakere) vil tilfredsstille aktivitetens ytelseskrav. Det første NOFO-systemet vil kunne være operativt innen 8 timer (med OR-fartøy fra den stående beredskapen ved Troll/Oseberg og oljevernfartøy fra Rednings- selskapets base i Måløy). De neste systemene vil kunne være operative innen 24 timer (OR-fartøy fra den stående beredskapen ved Gjøa og Tampen, samt et system mobilisert fra NOFOs base på Mongstad, med oljevernfartøy fra NOFOs fartøyspool).

Beredskap kystnært

En kystnær beredskap med en ytelse tilsvarende totalt 6 Current Buster 4-systemer vil tilfredsstille den planlagte aktivitetens behov for å kunne håndtere operasjoner i de 4 eksempelområdene med en korteste drivtid <20 døgn, og dekke Capricorns ytelseskrav om å kunne håndtere den totale emulsjonsmengden (95-prosentilen) som vil kunne strande i influensområdet. Systemene kan mobiliseres sekvensielt, med responstider som vist for eksempelområdene i Tabell 13.

NOFO vil kunne mobilisere 10 komplette kystsystem til nærmeste NOFO-base innen 5 døgn. 10 system innbefatter 16 fartøy; 10 til oppsamling av olje/emulsjon, 4 til opptak, samt 2 til kommando og støtte.

Disse systemene vil kunne dekke behovet for beredskap i barriere 3 for de 4 eksempelområdene med drivtider kortere enn 20 døgn (Tabell 13).

Behovet for beredskapsressurser i barriere 4 og 5 er analysert. Behovet kan løses innenfor NOFO sitt eksisterende avtaleverk. Relevante ressurser til deteksjon og overvåking av et utilsiktet utslipp er synlig- gjort i analysen.

(12)

2 Summary

An Environmental Risk and Oil Spill Contingency Analysis (ERACA) has been carried out covering the exploration drilling of well 35/8-7 Duncan. Duncan is situated in PL 880, in the northern North Sea.

The nearest distance to shore is 63 km (Bulandet).

The ERACA was carried out using Norwegian industry standard methodology and oil drift input data from the OSCAR model (MEMW 10.0.1). The oil drift simulations were carried out using Skarfjell as the reference oil and cover the whole year.

Skarfjell forms emulsions with a maximum water content of ~73 % under winter conditions and ~80 % under summer conditions. The oil-in-water emulsions are fairly unstable and solid, waxy lumps may form. The emulsion is considered “reduced chemically dispersible” under most conditions, both winter and summer.

The ERACA results are presented for each of the seasons winter (December-February), spring (March- May), summer (June-August) and autumn (September-November).

The oil drift simulations were carried out using a full rates-duration matrix, with grouped rates for both surface and subsea blowouts (30 combinations of rates and durations). The weighted rates are 4340 and 4170 Sm³/day for surface and subsea blowouts, respectively. In total, 21 600 oil drift simulations were carried out.

When the frequencies of the scenarios are included, the probability of shoreline oiling spans from 76,7- 97,1 % (season dependent). The 95-percentile of beached oil calculated is 24 465 tonnes of emulsion and the 95-percentile shortest drift time to shore is 3,5 days (whole year statistics).

Selected seabird species with data sets from the SEAPOP programme have been analysed in a damage based MIRA method ERA (OLF, 2007). The environmental risk to seabirds in open waters was higher than to seabirds in coastal waters in all seasons. The maximum environmental risk, across the 4 seasons, was calculated for Atlantic Puffin (Fratercula arctica) at 44,7 % of the acceptance criteria in damage category “Serious” (winter period).

The MIRA damage based ERA also included grey seal (Halichoerus grypus) and harbour seal (Phoca vitulina), for which there are suitable data sets available. The maximum calculated risk to seal species, across the 4 seasons, was 12,6 % of the acceptance criteria in damage category “Moderate” (grey seal in autumn).

For other marine mammals, where data suitable for quantitative environmental risk assessments are not available, a GIS overlap analysis was carried out. This included killer whales, sperm whales and minke whales. A major oil spill from Duncan may affect animals of all three species, but is unlikely to have major consequences at population level.

THC-concentrations were above the threshold limit for toxicity (50 ppb) in all seasons for subsurface blowouts. However, the overlap in space and time with the spawning grounds and periods for important fish species was very limited.

This assessment concludes that a capacity corresponding to 4 NOFO offshore systems will be required in barriers 1 and 2 (open sea) to combat the oil/emulsion resulting from a major oil spill. An equivalent of 6 Current Buster 4 systems will be required in barrier 3 to combat the emulsion that slips through barriers 1 and 2 for the drilling activity commencing during the spring and/or summer season.

(13)

3 Forkortelser og definisjoner

ALARP As Low As Reasonably Practicable

DNV Det Norske Veritas (nå: DNV GL)

Eksempelområde Områder i den ytre kystsonen som har en høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevern- beredskapen

GIS Geografisk Informasjonssystem

GOR Gas Oil Ratio

Grid Rutenett som brukes i GIS

HI Havforskningsinstituttet (www.imr.no)

Influensområde Område med mer enn 5 % sannsynlighet for treff av mer enn 1 tonn olje i en 10x10 km modellrute

MEMW Marine Environmental Modelling Workbench (SINTEF-modell)

MIRA Miljørettet risikoanalyse

MOB Modell for prioritering av områder for beskyttelse mot oljeforurensning

NINA Norsk Institutt for Naturforskning (www.nina.no)

OSCAR Oil Spill Contingency And Response Model (SINTEF-modell for oljedriftssimuleringer)

PAH Polysykliske aromatiske hydrokarboner

PL Produksjonslisens

SEAPOP Norsk Institutt for Naturforskning sitt program for overvåking og kartlegging av sjøfugl (www.seapop.no)

SINTEF www.sintef.no

SVIM-arkivet Hindcast-arkiv fra numeriske havmodeller, som blant annet inneholder strømdata med 4 km oppløsning

THC Total Hydrocarbon Content

VØK Verdsatt økosystemkomponent

(14)

4 Innledning

4.1 HMS-regelverk

HMS-regelverket for norsk sokkel, landanlegg og Svalbard skal bidra til at petroleumssektoren i Norge blir verdensledende på HMS-området. I underliggende forskrifter beskrives kravene til de miljørettede risiko- og beredskapsanalysene for akutt oljeforurensning. Spesielt relevante deler er:

• Forurensningslovens § 40 om beredskap og § 41 om beredskapsplaner

• Rammeforskriftens § 11 om prinsipper for risikoreduksjon, § 20 om samordning av beredskapen til havs, § 21 om samarbeid om beredskap og § 48 om plikten til å overvåke og fjern- måle det ytre miljøet

• Styringsforskriftens § 16 som blant annet beskriver krav til analyser, kriterier for oppdatering og sammenheng mellom analyser

• Styringsforskriftens § 17 om risikoanalyser og beredskapsanalyser

• Aktivitetsforskriftens kapittel 10 om overvåkning av det ytre miljøet, som også omhandler overvåkning relevant for akutte utslipp

• Aktivitetsforskriftens kapittel 13 om beredskap

4.2 Gjennomføring av analysen

Den miljørettede risiko- og beredskapsanalysen er gjennomført iht. gjeldende bransjeveiledninger, samt med anerkjente modeller og metoder, som angitt i Tabell 2.

Tabell 2. Veiledninger, modeller og metoder benyttet i analysen.

Element i analysen Veiledning, modell eller metode benyttet

Oljedriftsberegninger OSCAR, versjon 10.0.1. Driverdata og oppsett i henhold til beste praksis (Norsk olje og gass, 2016)

Miljørettet risikoanalyse -

skadebasert Veileder for miljørettet risikoanalyse (Norsk olje og gass, 2007) Miljørettet risikoanalyse -

fiskeressurser Metodikk for miljørisiko på fisk ved akutte oljeutslipp (DNV, 2007) Miljørisikoberegninger Beregningsprogrammet SensERA

Miljørettet beredskapsanalyse Veileder for miljørettet beredskapsanalyse (Norsk olje og gass, 2013) Beredskapsberegninger NOFOs beredskapskalkulator (BarKal), med forutsetninger iht. NOFOs

Planverk

4.3 Underlag for analysen

Analysen er gjennomført med best tilgjengelige datasett egnet for kvantitative miljørisikoanalyser etter MIRA-metoden, som angitt i Tabell 3.

(15)

Tabell 3. Datasett lagt til grunn for analysen.

Datatype Kilde

Lokasjon og vanndyp Informasjon fra Capricorn Norge

Oljens egenskaper Forvitringsstudiet for Skarfjell (SINTEF, 2014)

Frekvens for utblåsning Blowout and Well Release Frequencies (Lloyd´s Register, 2019) Strømningsberegninger Blowout and Kill Simulation Study (Add Energy, 2019)

Strømdata (oljedrift) SVIM-arkivet, 2007-2016 Vinddata (oljedrift) NORA10, 2007-2016 Sjøfugl i åpent hav –

modellert fordeling NINA, 2013

Sjøfugl kystnært NINA, 2019

Kystsel Havforskningsinstituttet, 2009

Øvrige marine pattedyr Miljøverdi og sårbarhet for marine arter og leveområder (APN, 2013)

Strand Norsk olje og gass, 2010

Gyteområder for fisk Havforskningsinstituttet, 2019

4.4 Presentasjon av resultater

Analysene gir et omfattende sett av resultater, blant annet for ulike ressurser, utslippsrater, tid på året og geografiske områder. I denne rapporten fokuseres det på hovedresultatene av analysene, det vil si de resultatene som har vesentlig betydning for operatørens og myndighetenes vurdering av den planlagte aktiviteten. Utfyllende informasjon om området og miljøressurser er gitt i vedlegg, mens høyoppløselig informasjon er lagret i Akvaplan-niva sine systemer og kan hentes ut ved behov.

I den grafiske presentasjonen av miljørisiko er øvre del av skalaen tilpasset de høyeste verdiene som er identifisert i analysen. Den samme skalaen benyttes gjennomgående for samtlige ressurser og perioder, for å sikre sammenlignbarhet. Samtlige naturressurser inngår i analysene, men ressurser som gir utslag mindre enn 1 % av operatørens akseptkriterier vises ikke grafisk.

4.5 Capricorn Norge sine akseptkriterier for miljørisiko

For denne aktiviteten har Capricorn Norge (Capricorn) valgt å benytte sine operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko (Tabell 4).

Akseptkriteriene uttrykker Capricorns holdning om at naturen i størst mulig grad skal være uberørt av selskapets aktiviteter. Kriteriene angir maksimal tillatt hyppighet av hendelser som kan forårsake skade på miljøet.

Dersom miljørisikoen overstiger akseptkriteriet, så regner Capricorn den som miljømessig uakseptabel og risikoreduserende tiltak skal gjennomføres. Selv om miljørisikoen ikke overstiger akseptkriteriet, så skal risikoen reduseres etter ALARP-prinsippet, med fokus på tiltak som reduserer sannsynligheten for hendelse.

Tabell 4. Capricorns akseptkriterier for miljørisiko.

Konsekvenskategori

Betegnelse Mindre Moderat Betydelig Alvorlig

Varighet av miljøskade 0,1-1 år (1) 1-3 år (3) 3-10 år (10) > 10 år (20) Operasjonsspesifikt

akseptkriterium (pr. operasjon)

1,00 x 10^-3 2,50 x 10^-4 1,00 x 10^-4 2,50 x 10^-5

(16)

4.6 Capricorn Norge sine ytelseskrav til beredskapen

Det er etablert ytelseskrav til oljevernberedskap for Duncan, som angitt i Tabell 5. Ytelseskravene vil danne grunnlaget for gjennomføringen av beredskapsanalysen.

Tabell 5. Capricorn sine ytelseskrav til oljevernberedskap for Duncan.

Element Effektkrav Kommentar

Dimensjonerende hendelse Tap av brønnkontroll.

Utblåsning av olje

Dimensjonerende rate Vektet utstrømningsrate Tall fra den brønnspesifikke utblåsningsanalysen

Første aksjonsplan Innen 2 timer Sendes til Kystverket

Kartlegging Kartlegging bla. mht. utbredelse, drivretning og oljemengde skal settes i gang snarest mulig etter at den akutte forurensningen er oppdaget

Kapasitet i barriere 1 og 2 Kunne håndtere den emulsjonsmengden som kan tilflyte barriereren ved vektet utstrømningsrate

Aktivitetsforskriften § 73 Responstid for system #1 Best oppnåelig responstid Avhengig av oljeegenskaper

og miljørisiko, samt en kost/

nytte-vurdering Responstid for full barriere Innen 95-prosentil av korteste drivtid til land

Kapasitet i barriere 3 og 4 (kystnær beredskap)

Kunne håndtere den emulsjonsmengden som kan tilflyte barrieren etter at effekten av forutgående barriere er lagt til grunn

Aktivitetsforskriften § 73

Responstid for systemene i barriere 3 og 4

Innen 95-prosentil av korteste drivtid til land eller berørte eksempelområder iht. operasjonsspesifikke oljedriftssimuleringer

Kapasitet i barriere 5 (strandrensing)

Kunne håndtere den emulsjonsmengden som kan tilflyte barrieren etter at effekten av forutgående barriere er lagt til grunn

Aktivitetsforskriften § 73

Responstid for systemene i barriere 5

Personell og utstyr skal være tilgjengelig innen 95- prosentil av korteste drivtid

Gjelder prioriterte områder Miljøundersøkelser Snarest mulig og senest innen 48 timer etter at den

akutte forurensningen er oppdaget

(17)

5 Aktiviteten, reservoarforhold og hendelser

5.1 Aktivitetsbeskrivelse

Capricorn planlegger boringen av letebrønn 35/8-7 Duncan i produksjonslisens (PL) 880 i den nordlige delen av Nordsjøen, nær det produserende Gjøafeltet. Brønnens posisjon er 61° 16' 08.62" N og 03° 30' 23.14" Ø, omlag 63 km vest for Bulandet. Vanndypet på lokasjonen er 370 meter. Brønnen planlegges boret ila. vår-/sommersesongen.

Figur 3. Posisjonen til Duncan i PL 880, samt funn og produserende felt.

(18)

5.2 Oljens egenskaper

Formålet med letebrønn 35/8-7 er å undersøke Agat-formasjonen (Duncan-reservoaret), som ligger øverst, og deretter Heather-formasjonen (Terako-reservoaret). Ved funn av hydrokarboner, så forventer man gass/kondensat i Duncan-reservoaret og olje med en overliggende gasskappe i Terako-reservoaret.

Akvaplan-niva har, med bakgrunn i strømningsberegningene fra Add Energy (2019), modellert vektet rate og varighet for;

a) kun utstrømning av gass/kondensat fra Duncan-reservoaret, med Vega kondensat som referansefluid, b) kun utstrømning av olje fra Terako-reservoaret, med Skarfjell-olje som referansefluid (antatt at man ikke treffer gasskappen, kun oljesonen),

c) samtidig utstrømning fra både Duncan- og Terako-reservoaret med en overliggende gasskappe, men under antakelsen at de beregnede ratene kun representerer olje med egenskaper tilsvarende Skarfjell (en konservativ tilnærming, siden de oppgitte oljeratene også innbefatter et vesentlig innslag av kondensat).

Med bakgrunn i beregnet miljørisiko og potensielle strandingsmengder fremstår alternativ b) som det mest konservative. Dette alternativet er konservativt tatt videre og lagt til grunn for denne fullstendige miljørisiko- og beredskapsanalysen.

Valget av Skarfjell-olje som referansefluid er basert på operatørens vurderinger av reservoaregenskaper og kunnskap fra nærliggende boringer. For Skarfjell finnes det et fullt forvitringsstudie (SINTEF, 2014).

Skarfjell har en tetthet på 824 kg/m³, et lavt asfalteninnhold (0,03 vektprosent) og et moderat innhold av voks (4,6 vektprosent). Oljen danner tildels ustabile olje-i-vann-emulsjoner, og kan danne voksrike klumper som brytes sakte ned.

For detaljert massebalanse og endringer i ulike egenskaper som en funksjon av tid etter utslipp, vanntemperatur og vindforhold vises det til forvitringsstudien (SINTEF, 2014).

5.3 Definerte fare- og ulykkeshendelser

En ukontrollert utstrømning fra brønnen under boring er identifisert som den dimensjonerende DFUen for denne miljørettede risiko- og beredskapsanalysen.

Add Energy (2019) har lagt følgende scenarier til grunn for utblåsningsberegningene:

• Hele reservoaret er eksponert. Mulige strømningsveier er åpent hull, annulus eller borestreng.

• Deler av reservoaret er eksponert. Mulige strømningsveier er som over.

Andre uhellsutslipp er vurdert å være av mindre volumer og konsekvens, og er derfor ikke ansett som dimensjonerende.

5.4 Utblåsningsfrekvens

Lloyd's Register utgir årlig en rapport som angir frekvensen for både utblåsninger og brønnlekkasjer ved aktiviteter gjennomført etter Nordsjøstandard (dvs. aktiviteter på norsk sokkel) basert på SINTEFs Offshore Blowout Database (Lloyd's, 2019). Denne rapporten inneholder informasjon om frekvenser, fordeling av sannsynligheter for ulike utslippstyper, samt sannsynligheter for ulike varigheter. Følgende standard utblåsningsfrekvens er vurdert representativ for den planlagte boringen og ligger til grunn for miljørisikoberegningene:

• P (blowout, exploration drilling, oil well) = 1,14 × 10^-4per brønn

Gitt en utblåsning under boringen av brønnen, så er det 20 % sannsynlighet for utstrømning ved overflaten og 80 % sannsynlighet for at en ukontrollert utstrømning skjer ved sjøbunnen.

(19)

5.5 Analyserte utstrømningsrater og -varigheter

Add Energy (2019) har gjennomført simuleringer av potensielle utstrømningsrater (Tabell 6). Ratene fra utblåsningsstudien er gruppert ihht. etablert standard, og de rategruppene som er modellert i OSCAR er vist i Tabell 7.

Vektet utslippsrate for overflate- og sjøbunnsutblåsning er hhv. 4340 og 4170 Sm³/d. Vektet varighet er hhv. 6 og 20 døgn. Lengste varighet, som reflekterer nødvendig tid for boring av avlastningsbrønn, er estimert til 55 døgn.

Tabell 6. Full rate- og varighetsmatrise. Øverst; overflateutblåsning. Nederst; sjøbunnsutblåsning. Kilde: Add Energy (2019).

(20)

Tabell 7. Rate- og varighetsmatrise for Duncan, hvor ratene i Tabell 6 (fra Add Energy, 2019) er gruppert*. Det er disse kombinasjonene av utslippsrater og -varigheter som modelleres i OSCAR og danner grunnlaget for videre beregninger. *Like rater kombineres, separat for overflate- og sjøbunnsutblåsning. Ratene som kombineres bidrar med sine respektive sannsynligheter. For sjøbunnsutblåsning kan ratene kun kombineres innenfor kategoriene

«full BOP-åpning» og «begrenset BOP-åpning».

Sannsynlighet for varigheten Rate

(Sm³/d)

Sannsynlighet

for raten 2 døgn 15 døgn 55 døgn

Overflate- utblåsning

1993 0,095 0,90 0,05 0,05

3269 0,504 0,84 0,10 0,06

6084 0,386 0,84 0,10 0,06

10387 0,015 0,75 0,15 0,10

Sannsynlighet for varigheten

Rate (Sm³/d)

Sannsynlighet

for raten 2 døgn 15 døgn 55 døgn

Sjøbunns- utblåsning

1903 0,077 0,50 0,25 0,25

3039 0,343 0,47 0,25 0,28

3085 0,180 0,47 0,25 0,28

5862 0,280 0,47 0,25 0,28

6140 0,105 0,50 0,25 0,25

9370 0,015 0,25 0,25 0,50

(21)

6 Resultater fra oljedriftsanalysene

6.1 Innledning

Resultatene fra oljedriftsberegningene foreligger for hver kombinasjon av utslippsdyp, rate og varighet.

Det er gjennomført 21 600 simuleringer totalt. Alle simuleringene inngår i den miljørettede risiko- og beredskapsanalysen. Et representativt utvalg av det fullstendige figurmaterialet er inkludert i rapporten.

6.2 Influensområder

6.2.1 Influensområde - havoverflate

Influensområdet på overflaten ved overflate- eller sjøbunnsutblåsning, ved tap av brønnkontroll under boringen av letebrønnen, vises i Figur 4 og Figur 5.

Influensområdet på strand (berørte strandruter ved en overflate- eller sjøbunnsutblåsning) vises i hhv.

Figur 6 og Figur 7.

Influensområdene presenteres som en samlestatistikk, hvor alle rater og varigheter inngår i visningen av overflate- og sjøbunnsutblåsning separat og der scenariene bidrar iht. sine respektive sannsynligheter (se Tabell 7).

(22)

Figur 4. Influensområdet for en overflateutblåsning fra 35/8-7 Duncan for sesongene vinter (øverst til venstre), vår (øverst til høyre), sommer (nederst til venstre) og høst (nederst til høyre). Influensområdet er basert på alle modellerte rater og varigheter for overflateutblåsning, og scenariene bidrar til samlebildet ihht. sine respektive sannsynligheter.

(23)

Figur 5. Influensområdet for en sjøbunnsutblåsning fra 35/8-7 Duncan for sesongene vinter (øverst til venstre), vår (øverst til høyre), sommer (nederst til venstre) og høst (nederst til høyre). Influensområdet er basert på alle modellerte rater og varigheter for sjøbunnsutblåsning, og scenariene bidrar til samlebildet ihht. sine respektive sannsynligheter.

(24)

Figur 6. Influensområdet på strand for en overflateutblåsning fra 35/8-7 Duncan for sesongene vinter (øverst til venstre), vår (øverst til høyre), sommer (nederst til venstre) og høst (nederst til høyre). Influensområdet er basert på alle modellerte rater og varigheter for overflateutblåsning, og scenariene bidrar til samlebildet ihht. sine respektive sannsynligheter.

(25)

Figur 7. Influensområdet på strand for en sjøbunnsutblåsning fra 35/8-7 Duncan for sesongene vinter (øverst til venstre), vår (øverst til høyre), sommer (nederst til venstre) og høst (nederst til høyre). Influensområdet er basert på alle modellerte rater og varigheter for sjøbunnsutblåsning, og scenariene bidrar til samlebildet ihht. sine respektive sannsynligheter.

(26)

6.2.2 Vannsøyle

Influensområdet i vannsøylen ved en sjøbunnsutblåsning vises i Figur 8. Det var ingen modellruter med

>50 ppb THC i vannsøylen ved en overflateutblåsning.

Figur 8. Influensområdet i vannsøylen for en sjøbunnsutblåsning fra 35/8-7 Duncan for sesongene vinter (øverst til venstre), vår (øverst til høyre), sommer (nederst til venstre) og høst (nederst til høyre). Influensområdet er basert på alle modellerte rater og varigheter for sjøbunnsutblåsning, og scenariene bidrar til samlebildet ihht.

sine respektive sannsynligheter.

(27)

6.2.3 Strand

Tabell 8 viser strandingsstatistikken for Duncan, basert på alle simuleringene og fordelt på hver av de fire sesongene.

Tabell 8. Resultater fra oljedriftsberegningene for strand. Sannsynligheten for stranding er hensyntatt frekvens av simuleringene.

Periode # simuleringer med stranding

Sanns. for stranding

(%)

Maks. strandet mengde i tonn

(prosentiler)

Korteste drivtid i døgn (prosentiler)

# strandruter berørt (prosentiler)

50 95 50 95 50 95

Desember-

februar 4916 av 5290 92,9 192 23141 14,9 3,1 15 94

Mars-mai

4190 av 5460 76,7 121 19569 19,3 4,1 8 71

Juni-august

4205 av 5475 76,8 168 28773 19,1 4,9 10 105

September-

november 5219 av 5375 97,1 460 25241 11,6 2,7 24 113

Hele året

18530 av 21600 85,8 213 24465 15,4 3,5 14 96

6.2.4 Strandingsverdier for NOFOs eksempelområder

Innenfor influensområdet er det flere eksempelområder. Tabell 9 viser områdene, samt 95-prosentil- verdier for strandet emulsjonsmengde og minste drivtid til land.

Tabell 9. Gjennomsnittlig strandet mengde emulsjon, minste drivtid og sannsynlighet for treff i berørte NOFO eksempelområder. Uthevede områder (fet skrift) har en 95-prosentil for minste drivtid som er kortere enn 20 døgn.

Disse inngår i dimensjoneringen av den kystnære beredskapen for aktiviteten. Tallene er hentet ut for våren, som sammenfaller med den planlagte aktivitetsperioden.

Navn

Emulsjonsmengde (tonn) Minste drivtid (døgn) Treffsann- synlighet Beregnet 95-prosentil (tonn) Beregnet 95-prosentil (d) (%)

Sverslingsosen-Skorpa 647 6.0 48.9

Runde 788 14.1 44.2

Ytre Sula 365 14.4 15.7

Sandøy 492 18.8 46.4

Smøla 1517 29.3 38.9

Frøya/Froan 1510 32.9 34.9

Onøy (Øygarden) 184 53.6 8.0

Vikna vest 199 89.3 6.4

Vega 216 119.9 2.2

Træna 43 122.6 2.1

(28)

Figur 9. Influensområdet for en sjøbunnsutblåsning fra Duncan i vårsesongen, vist sammen med omrisset av NOFO sine eksempelområder. Influensområdet er basert på alle modellerte rater og varigheter for en sjøbunns- utblåsning, og scenariene bidrar til samlebildet ihht. sine respektive sannsynligheter.

(29)

7 Resultater fra analysen av miljørisiko

Duncan ligger i nordlige Nordsjøen, men miljørisikoen er gjennomgående høyere for naturressursene i Norskehavet enn i Nordsjøen. De viktigste miljøforholdene i Norskehavet er derfor gitt i Vedlegg 2 (kapittel 11), sammen med en kortfattet beskrivelse av miljøressursene som inngår i denne miljørettede risikoanalysen.

Under følger en summarisk gjennomgang av risikoutslagene for de mest utslagsgivende artene i hver gruppe.

7.1 Skadebasert miljørisikoanalyse – sjøfugl

Det er beregnet bestandstap og miljørisiko for artene i SEAPOPs database, for alle kombinasjonene av utslippsrater og -varigheter. For sjøfugl i åpent hav er det ulike datasett for havområdene Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Disse regnes som regionale bestander. Datasettene for kystbundne ressurser er nasjonale bestander.

7.1.1 Miljørisiko – utslag i ulike sesonger

Som det fremgår av Figur 10, så er miljørisikoen høyest i åpent hav i perioden desember-februar, med 44,7 % av akseptkriteriet i skadekategorien “Alvorlig” (Lunde i Norskehavet).

Figur 10. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i hver sesong.

Utslagene i miljørisiko er lavere for kystnær sjøfugl enn for sjøfugl i åpent hav i samtlige perioder.

Figur 11 viser bestandstapene for de 7 artene som gav høyest utslag i hver av de fire sesongene.

(30)

Figur 11. Bestandstap i kategorier for de 7 artene som gav høyest utslag i hver av de fire sesongene.

7.1.2 Desember-februar (vinter)

Perioden desember-februar omfatter deler av overvintringen, når pelagisk sjøfugl beiter i næringsrike beiteområder i åpent hav. De artene som gir et utslag i miljørisiko > 1 % av Capricorns akseptkriterier er inkludert i Figur 12 (sjøfugl i åpent hav) og Figur 13 (sjøfugl kystnært). Merk at pga. store forskjeller i utslag i miljørisiko, er skalaen i grafene som viser miljørisikoen for ressurser i åpent hav forskjellig fra skalaen i grafene som viser miljørisikoen for ressurser kystnært.

I vinterperioden er miljørisikoen høyere for sjøfugl i åpent hav enn for kystnær sjøfugl. Det høyeste utslaget gir norskehavsbestanden av lunde, med 44,7 % av Capricorns akseptkriterier i skadekategorien

«Alvorlig». Toppskarv gir det høyeste utslaget for kystnær sjøfugl, med 5,8 % av akseptkriteriet i skadekategorien «Moderat».

(31)

Figur 12. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier for sjøfugl i åpent hav med utslag større enn 1 % av akseptkriteriet (desember-februar).

Figur 13. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier for sjøfugl kystnært med utslag større enn 1 % av akseptkriteriet (desember-februar).

(32)

7.1.3 Mars-mai (vår)

Perioden mars-mai omfatter vårtrekket og deler av hekkeperioden. De artene som gir utslag i miljørisiko

> 1 % av Capricorns akseptkriterier er inkludert i Figur 14 (sjøfugl i åpent hav) og Figur 15 (sjøfugl kystnært).

I perioden mars-mai er miljørisikoen høyere for sjøfugl i åpent hav enn for kystnær sjøfugl. Det høyeste utslaget gir norskehavsbestanden av lomvi, med 22,2 % av Capricorns akseptkriterier i skadekategorien

«Alvorlig». Havhest gir det høyeste utslaget for kystnær sjøfugl, med 12,2 % av akseptkriteriet i skadekategorien «Moderat».

Figur 14. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier for sjøfugl i åpent hav med utslag større enn 1 % av akseptkriteriet (mars-mai).

(33)

Figur 15. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier for sjøfugl kystnært med utslag større enn 1 % av akseptkriteriet (mars-mai).

7.1.4 Juni-august (sommer)

Perioden juni-august omfatter siste del av hekkingen og, for noen arter, begynnelsen på høsttrekket. De artene som gir utslag i miljørisiko > 1 % av Capricorns akseptkriterier er inkludert i Figur 16 (sjøfugl i åpent hav) og Figur 17 (sjøfugl kystnært).

I sommerperioden er miljørisikoen høyere for sjøfugl i åpent hav enn for kystnær sjøfugl. Det høyeste utslaget gir lomvi i Norskehavet, med 27,2 % av akseptkriteriene i skadekategorien «Alvorlig». Havhest gir det høyeste utslaget for kystnær sjøfugl, med 16,8 % av akseptkriteriet i skadekategorien «Moderat».

(34)

Figur 16. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier for sjøfugl i åpent hav med utslag større enn 1 % av akseptkriteriet (juni-august).

Figur 17. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier for sjøfugl kystnært med utslag større enn 1 % av akseptkriteriet (juni-august).

(35)

7.1.5 September-november (høst)

Perioden september-november omfatter høsttrekket og begynnelsen av vinterperioden. De artene som gir utslag i miljørisiko > 1 % av Capricorns akseptkriterier er inkludert i Figur 18 (sjøfugl i åpent hav) og Figur 19 (sjøfugl kystnært).

I perioden september-november er miljørisikoen høyere for sjøfugl i åpent hav enn for kystnær sjøfugl.

Det høyeste utslaget gir havsule i Norskehavet, med 19,2 % av akseptkriteriene i skadekategorien

«Moderat». Ærfugl gir det høyeste utslaget for kystnær sjøfugl, med 5,7 % av akseptkriteriet i skadekategorien «Moderat».

Figur 18. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier for sjøfugl i åpent hav med utslag større enn 1 % av akseptkriteriet (september-november).

(36)

Figur 19. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier for sjøfugl kystnært med utslag større enn 1 % av akseptkriteriet (september-november).

7.2 Skadebasert miljørisikoanalyse - marine pattedyr

Det er gjennomført en kvantitativ miljørettet risikoanalyse etter MIRA-metoden for både steinkobbe og havert. Miljørisikoen for kystsel varierer med artenes sårbarhet, som er høyest i kasteperioden og ved hårfelling. Det er bestanden av havert i området Stad-Lofoten som gir høyest utslag i miljørisiko vinter og høst, mens steinkobbebestanden Rogaland - Lopphavet har høyest utslag i sommersesongen (Figur 20). Forskjellene reflekterer sårbarheten i kaste- og hårfellingsperiodene for artene.

(37)

Figur 20. Miljørisiko for kystsel som andel av selskapets akseptkriterier i hver sesong. (Arten med høyest utslag er vist).

7.3 Overlappsanalyser – marine pattedyr

Med unntak av kystselartene havert og steinkobbe, så finnes det ikke datasett for øvrige marine pattedyr som egner seg for kvantitative miljørettede risikoanalyser. For disse er det foretatt en kvalitativ og/eller semikvantitativ vurdering av muligheten for overlapp mellom artenes viktige leveområder og Duncans influensområde.

Figur 21 viser overlappet mellom de sesongvise influensområdene og de viktigste leveområdene for spekkhogger (oktober-januar), spermhval (april-oktober) og vågehval (mai-juli). De månedene hvor et område regnes som viktig for artene er ikke direkte overlappende med sesonginndelingen.

(38)

Figur 21. Overlapp mellom influensområdet og viktige leveområder for spekkhugger, spermhval og vågehval.

7.4 Trinn 1 miljørisikoanalyse for fisk

50 ppb THC er satt som grenseverdien for skade på fiskeegg og -larver i denne analysen. Det var ingen modellruter med >50 ppb THC i vannsøylen ved overflateutblåsning. Ved sjøbunnsutblåsning var det 13 modellruter med >50 ppb THC i vannsøylen i vinter- og vårsesongen, 16 i sommersesongen og 12 i høstsesongen.

Modellrutene med en THC-konsentrasjon som overstiger grenseverdien for skade overlapper kun med gyteområdet for nordsjøhyse. Overlappet er tidsmessig begrenset til hysens gyteperiode, som strekker

(39)

seg fra mars-mai (dvs. vårsesongen). I denne perioden overlapper influensområdet med 0,1 % av hysens totale gyteområde ().

Miljørisikoen for fiskeegg og -larver betegnes som meget begrenset.

Figur 22 Overlapp mellom influensområdet og gyteområdene for viktige fiskeslag med gyteperiode om våren.

(40)

7.5 Skadebasert miljørisikoanalyse – strandressurser

Det er gjennomført en kvantitativ miljørettet risikoanalyse etter MIRA-metoden for strandressurser på norskekysten, for samtlige sesonger. Utslagene i miljørisiko for strand er <1 % av akseptkriteriene, og relevante figurer er derfor utelatt.

(41)

8 Beredskapsanalyse

8.1 Innledning

Dersom et utslipp skjer vil en rekke oljevernressurser mobiliseres gjennom Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO). Dette omfatter blant annet utstyr for kartlegging av olje på overflaten, utstyr og personell for bekjempelse av akutt oljeforurensning, samt iverksetting av miljøundersøkelser.

Operatøren har det fulle ansvaret for aksjonen og forestår strategiske beslutninger om prioriteringer og disponering av ressurser. NOFO iverksetter disse på vegne av operatøren.

Utfyllende informasjon om systemtyper, kriterier for dimensjonering av beredskapen og forutsetninger for beredskapsanalysene, samt generell informasjon om operatørenes beredskap, er beskrevet i NOFOs Planverk (https://www.nofo.no/planverk/).

Denne beredskapsanalysen er gjennomført innenfor rammene av Norsk olje og gass sin veiledning for miljørettet beredskapsanalyse (NOROG, 2013). Analysen er gjennomført for å identifisere beredskaps- løsninger som kan møte de ytelseskravene operatøren har satt for aktiviteten (Tabell 5).

8.2 Tilgjengelige beredskapsressurser

NOFO har, på vegne av operatørene, etablert en beredskap mot akutt oljeforurensning dimensjonert for felt i produksjon på norsk kontinentalsokkel. Nivået er basert på feltvise analyser av beredskapsbehov.

Beredskapsbehovet dekkes av systemer permanent utplassert på fartøy i stående beredskap i sentrale produksjonsområder, samt mobiliserbare systemer på NOFOs landbaserte baser langs norskekysten.

For operasjoner i etablerte områder vil system fra fartøyene i stående beredskap normalt ha den korteste responstiden.

Tabell 10 viser avstander, gangtider og responstider for de oljevernressursene som vurderes som mest relevante for letebrønnen Duncan. Dersom systemet mobiliseres fra en av NOFO sine baser legges det, i analysesammenheng, til grunn at fartøyet ligger ved basen.

8.2.1 Stående beredskap

Det er etablert områdevise og feltvise beredskapsløsninger i 9 områder på norsk kontinentalsokkel, med oljevernutstyr fra NOFO plassert permanent om bord på fartøyer. Disse er:

Nordsjøen Norskehavet Barentshavet Ekofisk Aasta Hansteen Goliat Utsira Sør Troll/Oseberg

Utsira Nord Haltenbanken Ula/Tambar Tampen

Gjøa

I tillegg til ressursene over kommer to avløserfartøy (Ocean Response og Stril Barents) med tilsvarende utstyr og ytelse som stående beredskapsfartøy (inkl. dispergering), slik at det totale antallet fartøy i stående beredskap er 12. Dette er ressurser med betydelig kortere responstid enn fra de landbaserte basene, både grunnet kortere gangtid og at det ikke er behov for tid til lossing, lasting og klargjøring.

Det er definert frigivelsestider som varierer fra 4 til 6 timer (se Tabell 10).

8.2.2 Landbaserte baser

NOFO har landbaserte baser på følgende steder: Stavanger, Mongstad, Kristiansund, Sandnessjøen og Hammerfest.

(42)

Dersom et system skal mobiliseres fra NOFOs landbaserte baser legges det, i analysesammenheng, til grunn 10 timer fra varselet om mobilisering gis til fartøyet kan gå fra basen med systemet om bord. Om man trekker på flere systemer fra samme base, vil det neste systemet kunne gå fra basen 30 timer etter at varsel om mobilisering er gitt. Merk at responstiden for første system fra Sandnessjøen er satt til 20 timer.

Avstand, gangtid og best oppnåelig responstid for relevante beredskapsressurser for letebrønnen 35/8- 7 Duncan er gitt i Tabell 10.

Tabell 10. Gangtider og responstider for relevante oljevernressurser for aktiviteten. Gangtid og best oppnåelig responstid avrundet oppad til nærmeste hele time.

Ressurs/plassering Avstand (km)

Avstand (n.m.)

Mobilisering og klargjøring, frigivelse og

utsetting (timer)

Gangtid (timer)

Total responstid

(timer)

Troll/Oseberg* 59 32 - 3 5

Gjøa 8 4 5 1 6

Tampen 80 43 7 4 11

NOFO-base, Mongstad 98 53 11 4 15

Sleipner/Utsira Nord 229 124 7 9 16

Oljevernfartøy til sleping

NSSR, Måløy 116 63 3 5 8

Oljevernfartøy fra NOFOs fartøyspool 24

* Capricorn vil etablere en særskilt avtale med Equinor som sikrer at fartøyet i stående beredskap fra Troll/Oseberg vil kunne være operativt på borelokasjonen for Duncan innen 5 timer.

8.3 Beredskapsmessige utfordringer ved aktiviteten

Med bakgrunn i geografisk plassering, utstrømningspotensialet og oljetypen er følgende forhold vurdert som viktige i beredskapsanalysen og -planen:

• Skarfjell-oljen har relativt lang levetid på overflaten ved lave vindstyrker, samt et redusert potensiale for kjemisk dispergering.

• Influensområdet, gitt et større utilsiktet utslipp, dekker et betydelig geografisk område med tildels viktige naturverdier.

• Drivtidene til land er korte og strandingsmengdene vesentlige.

8.4 Utstrømningsrater - grunnlag for dimensjonering

Som tidligere beskrevet vil en ukontrollert oljeutstrømning fra letebrønnen kunne medføre flere ulike nivåer av utstrømningsrater (Add Energy, 2019). I denne analysen er vektet utstrømningsrate for over- flateutblåsning under boring (4340 m³/d) valgt som dimensjonerende for beregningen av beredskapsbehov, i tråd med etablerte ytelseskrav. Vektet rate for en overflateutblåsning er noe høyere enn vektet rate for en sjøbunnsutblåsning.

8.5 Behovet for havgående beredskap

For samtlige av NOFOs systemtyper beregnes det ytelse på døgnbasis, basert på de forhold som inngår i en systemspesifikk operasjonssyklus. Disse forholdene er inkludert i et formelverk, som beskriver en beregning av hhv. optimal ytelse (under ideelle forhold) og reell ytelse, som tar hensyn til reduksjons- faktorer som følge av klimatiske og oljerelaterte forhold. Hvilke elementer som inngår i beregningene av ytelse, samt optimal ytelse for NOFOs systemtyper, er utførlig beskrevet i NOFOs Planverk.