Innst. 19 S
(2020–2021)
Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og
familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet og Olje- og
energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet).
Prop. 142 S (2019–2020)
1.1 Økonomiske virkninger av koronapandemien... 1
1.1.1 Innledning og oppsummering ... 1
1.1.2 Oversikt over tiltak som så langt er vedtatt eller foreslått... 3
1.1.3 Oppsummering av forslagene i proposisjonen... 4
1.2 Komiteens merknader... 4
1.2.1 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti... 4
1.2.1.1 Enighet mellom regjeringspartiene Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet om økonomiske tiltak for å motvirke konsekvensene av koronaepidemien ... 4
1.2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet ... 6
1.2.3 Merknader fra Fremskrittspartiet... 13
1.2.4 Merknader fra Senterpartiet ... 13
1.2.5 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti... 20
1.2.6 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne... 25
1.2.7 Merknader fra Rødt... 29
2. Forslag under det enkelte departement... 32
2.1 Kunnskapsdepartementet ... 32
2.1.1 Kap. 240 Fagskoler... 32
2.1.2 Kap. 258 Tiltak for livslang læring ... 32
2.1.3 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning ... 32
2.2 Kulturdepartementet... 34
2.2.1 Kap. 325 Allmenne kulturformål ... 34
2.3 Justis- og beredskapsdepartementet ... 36
2.3.1 Kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten ... 36
2.3.2 Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ... 36
2.4 Kommunal- og moderniseringsdepartementet ... 36
2.4.1 Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling ... 36
2.4.2 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner ... 38
2.4.3 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner ... 38
2.5 Arbeids- og sosialdepartementet ... 39
2.5.1 Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse... 39
2.5.2 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)... 39
2.5.3 Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år ... 39
2.5.4 Kap. 2541 Dagpenger... 39
2.5.5 Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv... 43
2.5.6 Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs... 43
2.5.7 Kap. 2543 Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger ... 43
2.5.8 Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far ... 44
2.5.9 Kap. 2650 Sykepenger... 45
2.5.10 Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger... 47
2.5.11 Kap. 2655 Uførhet... 48
2.5.12 Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv... 49
2.5.13 Kap. 2670 Alderdom ... 50
2.5.14 Kap. 2680 Etterlatte... 50
2.5.15 Post 72 Særtillegg, overslagsbevilgning... 50
2.6 Helse- og omsorgsdepartementet... 51
2.6.1 Kap. 710 Vaksiner mv... 51
2.6.2 Kap. 745 Folkehelseinstituttet ... 52
2.6.3 Kap. 762 Primærhelsetjeneste... 53
Side
2.6.4 Kap. 2711 Spesialisthelsetjeneste mv. ... 53
2.6.5 Kap. 2751 Legemidler mv. ... 54
2.6.6 Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling ... 54
2.6.7 Kap. 2755 Helsetjenester i kommunene mv. ... 54
2.6.8 Kap. 2756 Andre helsetjenester ... 56
2.6.9 Kap. 2790 Andre helsetiltak ... 56
2.6.10 Kap. 3710 Vaksiner mv. ... 56
2.7 Barne- og familiedepartementet ... 56
2.7.1 Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak ... 56
2.7.2 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet ... 57
2.7.3 Kap. 860 Forbrukerrådet... 57
2.7.4 Kap. 882 Kirkebygg og gravplasser... 58
2.7.5 Kap. 2530 Foreldrepenger ... 58
2.8 Nærings- og fiskeridepartementet ... 58
2.8.1 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet ... 58
2.9 Landbruks- og matdepartementet ... 62
2.9.1 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m. ... 62
2.10 Samferdselsdepartementet... 63
2.10.1 Kap. 1311 Tilskudd til regionale flyplasser ... 63
2.10.2 Kap. 1320 Statens vegvesen ... 63
2.10.3 Kap. 1352 Jernbanedirektoratet ... 63
2.11 Finansdepartementet ... 64
2.11.1 Kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring ... 64
2.11.2 Kap. 1634 Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet ... 64
2.11.3 Kap. 5521 Merverdiavgift ... 67
2.11.4 Kap. 5561 Flypassasjeravgift ... 67
2.12 Olje- og energidepartementet ... 67
2.12.1 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet... 67
3. Forslag fra mindretall... 68
4. Komiteens tilråding... 93
Innst. 19 S
(2020–2021) Innstilling til Stortinget
fra finanskomiteen Prop. 142 S (2019–2020)
Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i stats- budsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdeparte- mentet, Kommunal- og moderniseringsdeparte- mentet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedeparte- mentet, Nærings- og fiskeridepartementet, Land- bruks- og matdepartementet, Samferdselsdeparte- mentet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)
Til Stortinget
1. Sammendrag
1.1 Økonomiske virkninger av koronapandemien 1.1.1 Innledning og oppsummering
Koronapandemien har preget Norge og verden sterkt det siste halvåret. Koronaviruset rammer liv og helse. Pandemien og smitteverntiltakene har fått store konsekvenser både for enkeltpersoner og bedrifter, for norsk og internasjonal økonomi. De langsiktige konse- kvensene av pandemien kjenner vi ennå ikke omfanget av, og det er fortsatt fare for tilbakeslag i bekjempelsen av viruset både i Norge og andre land.
Norsk økonomi er fortsatt preget av koronapande- mien og de strenge smitteverntiltakene som ble innført her hjemme og i resten av verden. Samtidig har gjeninn- hentingen startet raskere enn mange fryktet. Smittesitua- sjonen i Norge kom raskt under kontroll etter den krafti- ge smitteøkningen i mars, og mange av de strenge smitte- verntiltakene er blitt lempet på. Sammen med de kraft-
fulle økonomiske krisepakkene har det lagt grunnlag for at aktiviteten i norsk økonomi har kunnet ta seg markert opp igjen fra et svært lavt nivå.
Selv om gjenopphentingen har gått raskere enn vi så for oss på forsommeren, vil aktivitetsnivået trolig være lavere enn normalt i lang tid fremover. Arbeidsle- digheten er fortsatt høy sammenlignet med perioden før pandemien, og det er en risiko for at den fester seg på et for høyt nivå. Usikkerhet og lav etterspørsel demper investeringslysten, og norsk industri melder om et bety- delig fall i planlagte investeringer i år og neste år. Smit- tesituasjonen har nylig blitt forverret i mange europeis- ke land. Også i Norge har smitten økt den siste tiden.
Nye smitteverntiltak er innført, først og fremst lokalt i de områdene hvor smitteøkningen har vært størst. Den positive utviklingen er derfor skjør. Samtidig vet vi nå langt mer om hvordan ulike tiltak virker, og vi er bedre rustet til å håndtere en eventuell ny oppblussing av viru- set, både helsemessig og økonomisk.
Aktiviteten hos våre handelspartnere ventes i inne- værende år å falle kraftigere enn aktiviteten i norsk øko- nomi, og gjenopphentingen neste år forventes å bli sva- kere. Norsk eksportrettet næringsliv vil således møte en krevende markedssituasjon en god stund fremover. På den annen side har høyere oljepris enn de svært lave pri- sene i vårmånedene, og midlertidige lettelser i petrole- umsbeskatningen, i noen grad dempet tilbakeslaget for oljeleverandørnæringen.
Myndigheter verden over har innført omfattende tiltak for å begrense de økonomiske konsekvensene av pandemien og smitteverntiltakene. Mange av de fi- nanspolitiske tiltakene er tidsbegrensede og rettet mot å styrke sosiale og økonomiske sikkerhetsnett i den mest akutte fasen av koronapandemien. Mange land har innført tiltak som kompenserer bedrifter for lønns-
kostnader for arbeidstakere som midlertidig jobber mindre som følge av smittevernrestriksjoner eller om- setningssvikt, og dette har bidratt til å holde arbeidsle- digheten nede og husholdningenes inntekter oppe.
I Norge har koronapandemien og innføringen av strenge smitteverntiltak gitt behov for ekstraordinære tiltak i finans- og pengepolitikken. Målet var å motvirke inntektsbortfall både for bedrifter og personer og bidra til færrest mulig konkurser blant levedyktige bedrifter, slik at den brå nedturen skulle få minst mulig skadevirk- ninger på lang sikt.
Norge har gode velferdsordninger med omfattende inntektssikring i forbindelse med ledighet, sykdom eller omsorg for barn. I tillegg blir skatteinnbetalingene min- dre når inntektene for personer og bedrifter faller. Både inntektssikringsordningene og skattesystemet bidrar til at staten dekker mye av inntektsbortfallet i privat sektor ved et økonomisk tilbakeslag. Sammen med de svært omfattende ekstraordinære tiltakene som er iverksatt de siste månedene, har staten kompensert for hovedde- len av inntektsbortfallet i privat sektor. Tiltakene har med det bidratt til økonomisk trygghet for den enkelte, og de har begrenset antall konkurser og tap av arbeids- plasser. Omfanget av tiltak har vært uten sidestykke i norsk moderne historie, noe som har vært nødvendig, gitt styrken i den økonomiske nedgangen. Det har vært bred politisk enighet om krisetiltakene.
De økonomiske krisetiltakene er midlertidige og skal fases ut etter hvert som den økonomiske situasjo- nen blir mer normal. Økonomiske tiltak som støtter be- drifter og personer som ikke er i aktivitet, kan gi uheldi- ge virkninger om de opprettholdes lenge. Etter hvert som oppgangen i økonomien har fått feste, må slike til- tak erstattes av tiltak som stimulerer vekst, nyskaping og omstilling.
For noen tiltak innebærer det at de fases ut nå, slik som den brede kompensasjonsordningen til bedrifter med stort omsetningsfall. Denne ordningen var tilpas- set en periode hvor grunnlaget for aktivitet var lite på grunn av de svært inngripende smitteverntiltakene, og ble derfor avsluttet ved utgangen av august. Ordningen vil bli erstattet med mer målrettede ordninger overfor næringer som fortsatt er direkte rammet av smittevern- tiltakene, for eksempel reiselivet.
Andre tiltak er det behov for å justere og forlenge fordi pandemien og smitteverntiltakene fortsatt holder aktiviteten nede. Omfanget av permitteringer har gått kraftig ned siden toppen i april, men situasjonen i deler av arbeidsmarkedet er fortsatt slik at det er behov for å forlenge permitteringsperioden og utvide perioden med støtte til å ta permitterte tilbake i jobb. Smittevern- tiltakene gjør også at det fortsatt er behov for kompen- serende tiltak overfor kultursektoren, reiseliv og kollek- tivtransport.
Utviklingen i økonomien gjennom sommeren tilsi- er ikke behov for nye, generelle ordninger som retter seg mot hele økonomien. Mange av tiltakene som ble ved- tatt før sommeren, vil virke og skape aktivitet utover høsten, se omtale i avsnitt 1.2. Tiltakene i denne propo- sisjonen handler derfor i hovedsak om forlengelse og tilpasning av enkelte ordninger som i utgangspunktet hadde varighet frem til i høst, samt nye tiltak som følge av smittesituasjonen. De største bevilgningsforslagene gjelder følgende:
– Permitteringsperioden forlenges til 52 uker, men med fem dagers arbeidsgiverperiode etter 30 uker fra 1. januar 2021. Den andre arbeidsgiverperioden skal bidra til at det foretas en reell vurdering av sannsynligheten for at den permitterte vil bli tatt til- bake i bedriften igjen, før en bedrift velger å benytte seg av den forlengede permitteringsperioden. Kost- naden anslås til 111 mill. kroner i 2020 og 360 mill.
kroner i 2021.
– Det etableres en ny periode med støtte til å ta permit- terte tilbake i jobb, med varighet på tre måneder.
– Det foreslås å forlenge kompensasjons- og stimule- ringsordningene for arrangører innen kultur, idrett og frivillighet ut 2020. Kostnaden anslås til 1,9 mrd.
kroner.
– Støtte til kollektivtransport gjennom fylkeskom- munale tilskudd foreslås økt med 1,5 mrd. kroner.
– Det foreslås flere nye tiltak for reiselivet. Blant annet foreslås det å forlenge og utvide omstillingsordnin- gen gjennom en ramme på 250 mill. kroner for nye tilsagn. Videre redegjøres det for en prosess frem mot et forslag om en ny kompensasjonsordning for reiselivsnæringen. Det foreslås en tilskuddsordning på 25 mill. kroner for reiselivsnæringen på Svalbard.
– Regjeringen foreslår 200 mill. kroner til en lokal kompensasjonsordning for næringslivet i kommu- ner som opplever økt smitte lokalt med påfølgende lokale smitteverntiltak.
– Det foreslås 500 mill. kroner til kommuner som har hatt særlig store utgifter til oppfølging av TISK-stra- tegien (strategi for testing, isolering, smittesporing og karantene).
– Det foreslås 500 mill. kroner til forhåndsavtaler om kjøp av vaksine mot covid-19 gjennom EUs vaksine- strategi.
– Det foreslås 120 mill. kroner til næringsutvikling i distriktene, hvorav 80 mill. kroner til investerings- tilskudd i regi av Innovasjon Norge primært rettet mot reiselivsbedrifter og 40 mill. kroner til nærings- hage- og inkubasjonsprogrammene.
– Det foreslås å etablere teststasjoner ved grenseover- ganger med en kostnad på 251 mill. kroner.
– Det foreslås samlet 190 mill. kroner (økte utgifter og reduserte inntekter) til å dekke utgifter til sesongin- fluensavaksine for personer i risikogruppene.
– De 400 midlertidige politistillingene som ble vedtatt i forbindelse med Prop. 67 S (2019–2020), foreslås videreført ut 2020, til en kostnad på 82 mill. kroner.
Samlet foreslås det i denne proposisjonen nye koronarelaterte tiltak på 6,1 mrd. kroner.
1.1.2 Oversikt over tiltak som så langt er vedtatt eller foreslått
Siden 12. mars har regjeringen i syv omganger, in- kludert denne proposisjonen, fremmet forslag om tiltak i møte med virusutbruddet.
Etter stortingsbehandlingen av revidert nasjonal- budsjett og Prop. 127 S (2019–2020) før sommeren ble det anslått at krisetiltakene til sammen utgjorde 164,8 mrd. kroner.
Nye beregninger viser at flere av tiltakene som ble iverksatt i den aller første fasen, vil koste vesentlig min- dre enn anslått. Det er flere grunner til at anslagene går ned. Tiltakene ble utformet på et tidspunkt med svært stor usikkerhet. I ettertid har de negative utslagene blitt mindre enn fryktet, og den økonomiske utviklingen er blitt bedre enn ventet. Dette har medført at for eksem-
pel bevilgningsbehovet for kompensasjonsordningen rettet mot bedrifter med stort omsetningsfall er nedjus- tert med om lag 23 mrd. kroner. Tilsvarende er bevilg- ningsanslaget for lønnsstøtteordningen redusert med 3,3 mrd. kroner.
De midlertidige utvidelsene av inntektssikringsord- ningene over folketrygden, som mer generøse vilkår for dagpenger og sykelønn, anslås også å koste mindre enn tidligere anslått. Det kommer i hovedsak av at arbeids- markedet har bedret seg raskere, sykefraværet har blitt la- vere og bruken av omsorgspenger har vært lavere enn først lagt til grunn. Til sammen foreslås utgiftene under folketrygden redusert med om lag 21,3 mrd. kroner, hvorav 17,5 mrd. kroner er vurdert å være koronarelatert.
Samlet innebærer oppdaterte beregninger at sum- men av de økonomiske krisetiltakene som er vedtatt el- ler som foreslås i denne proposisjonen, utgjør 126,3 mrd. kroner i 2020. Den store nedjusteringen illustrerer usikkerheten i situasjonen.
Tabell 1.1 oppsummerer de økonomiske tiltakene som så langt er satt inn i møte med koronapandemien i år, inkludert de forslagene regjeringen nå legger frem.
Økonomiske tiltak som er vedtatt eller foreslått i møte med pandemien. Mrd. kroner
1 Omfatter bl.a. redusert lønnsplikt for arbeidsgivere ved permittering, redusert arbeidsgiveransvar for omsorgspenger og koronarelatert sykefravær, midlertidige skatte- og avgiftslettelser og ordningen med støtte til å ta permitterte tilbake i jobb.
2 Omfatter bl.a. kompensasjon for kultur, frivillighet og idrett, og kompensasjon til riksveiferjene og tog- og kollektivtransporten.
3 Omfatter bl.a. bevilgninger til helsesektoren, kommunene, politiet og NAV.
Etter hvert som økonomien gradvis åpnet opp igjen og de mest inngripende smitteverntiltakene ble lettet på, la regjeringen i mai frem sin strategi for Norges vei ut av krisen: skape mer, inkludere flere. Tiltakene i strate- gien skal bidra til å få aktiviteten opp og samtidig møte de langsiktige utfordringene for norsk økonomi. Tilta- kene knytter seg til følgende stolper, som sammen skal bidra til å få hjulene i norsk økonomi i gang igjen:
– Økt aktivitet og sysselsetting – få folk tilbake i jobb – Styrking og fornyelse av privat næringsliv – sikre
flere bein å stå på
– Grønn vekst – skape en grønn fremtid
– Økt kompetanse – gjennomføre Utdanningsløftet 2020
– Inkludering og integrering – inkludere flere Mange av tiltakene i strategien vedtatt før somme- ren vil virke og skape aktivitet utover høsten. Blant annet gjelder dette bevilgninger til bygg- og vedlikeholdspro- sjekter, tiltak overfor verftsindustrien og økte midler til kommuner som er særlig hardt rammet. Stortinget har også vedtatt økte bevilgninger til forskning, innovasjon og teknologiutvikling samt en egen grønn omstillings- pakke.
Bevilgning 2020
Tiltak overfor bedrifter 66,1
Motvirke inntektsbortfall for bedrifter mv.1 34,8
Kompensasjonsordning for bedrifter med stor omsetningssvikt 7,0
Luftfartssektoren, inkl. tapsavsetning til garantiordning 14,3
Tapsavsetning, statlig lånegarantiordning via bankene 10,0
Utvidelser av inntektssikringsordninger for personer 16,5
Øvrige kompensasjonsordninger2 11,1
Tiltak for sektorer med samfunnskritiske oppgaver3 25,4
Andre tiltak 7,2
Sum økonomiske tiltak 126,3
Regjeringens forslag til budsjett for 2021 vil bygge videre på denne strategien. Strategien er både en vei ut av krisen og et godt steg på veien mot å løse de mer lang- siktige utfordringene Norge står overfor.
1.1.3 Oppsummering av forslagene i proposisjonen Det foreslås nye koronarelaterte tiltak på til sammen 6,1 mrd. kroner. Samtidig foreslås det flere nedjusteringer av anslagskarakter. Dette gjelder kom- pensasjonsordningen til bedrifter med stort omset- ningsfall og lønnsstøtteordningen, samt bevilgnings- endringer som følge av nye anslag for folketrygden. I til- legg er trygdeoppgjøret hensyntatt i bevilgningsforsla- gene i proposisjonen. Det fremmes også enkelte mindre forslag som ikke er direkte knyttet til pandemien. Det gjelder blant annet en ny kortløsning for stønad til per- soner uten bankkonto. Samlet sett foreslås det i denne proposisjonen netto utgiftsreduksjoner på 42,3 mrd.
kroner. En helhetlig gjennomgang av budsjettets stilling for 2020 vil bli gitt i Nasjonalbudsjettet 2021, som legges frem 7. oktober. Der gis også en grundig gjennomgang av den økonomiske situasjonen og utsiktene fremover.
1.2 Komiteens merknader
K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , F r e d r i c H o l e n B j ø r d a l , S v e i n R o a l d H a n s e n , I n g r i d H e g g ø , E i g i l K n u t s e n o g H a d i a Ta j i k , f r a H ø y r e , E l i n R o d u m A g d e s t e i n , l e d e r e n M u d a s s a r K a p u r , A n n e K r i s t i n e L i n n e s t a d , Ve t l e Wa n g S o l e i m o g A l e k s a n d e r S t o k k e b ø , f r a F r e m s k r i t t s p a r - t i e t , S i v e r t B j ø r n s t a d , H a n s A n d r e a s L i m i o g S y l v i L i s t h a u g , f r a S e n t e r p a r t i e t , S i g b j ø r n G j e l s v i k o g Tr y g v e S l a g s v o l d Ve d u m , f r a S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , K a r i E l i s a b e t h K a s k i , f r a Ve n s t r e , O l a E l v e s t u e n , f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , To r e S t o r e h a u g , f r a M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n n e , K r i s t o f f e r R o b i n H a u g , o g f r a R ø d t , B j ø r n a r M o x n e s , viser til at regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har inngått avtale om de økonomiske tiltakene i møte med virusutbruddet som er lagt frem i Prop. 142 S (2019–2020). For øvrig viser k o m i t e e n til de respektive merknader nedenfor.
K o m i t e e n viser til at koronapandemien har pre- get Norge og verden sterkt det siste halvåret, med store konsekvenser for både enkeltpersoner og bedrifter og for norsk og internasjonal økonomi. K o m i t e e n mer- ker seg at utviklingen i økonomien har vært mer positiv
enn ventet gjennom sommeren, men at den likevel er skjør for nye smitteutbrudd, og at utsiktene fortsatt er preget av usikkerhet. Arbeidsledigheten er fortsatt høy sammenlignet med perioden før pandemien, og det er en risiko for at den fester seg på et for høyt nivå.
K o m i t e e n viser til at regjeringen siden 12. mars i år i syv omganger, inkludert denne proposisjonen, har fremmet forslag om tiltak i møte med virusutbruddet.
K o m i t e e n viser til at det blant annet ble gjennomført en rekke tiltak for å redusere kostnadsbyrden for bedrif- ter og for å sikre inntekten til arbeidstakere gjennom krisen, noe k o m i t e e n mente var nødvendig i en slik krevende situasjon.
K o m i t e e n viser til at regjeringen i denne proposi- sjonen foreslår nye tiltak for å motvirke de økonomiske konsekvensene av koronapandemien. K o m i t e e n vi- ser til at proposisjonens forslag i hovedsak innebærer å forlenge og tilpasse eksisterende ordninger, men at den også inkluderer nye tiltak innrettet mot enkelte nærin- ger som fortsatt er hardt rammet.
K o m i t e e n viser til at proposisjonen foreslår nye koronarelaterte tiltak på til sammen 6,1 mrd. kroner, i tillegg til flere nedjusteringer av anslagskarakter. K o - m i t e e n merker seg at det samlet sett i proposisjonen foreslås netto utgiftsreduksjoner på 42,3 mrd. kroner, og at man dermed får en mindre svekkelse av budsjettba- lansen enn tidligere antatt. K o m i t e e n viser videre til at en helhetlig gjennomgang av budsjettets stilling for 2020, samt den økonomiske situasjonen og utsiktene fremover, vil bli gitt i Nasjonalbudsjettet 2021, som leg- ges frem 7. oktober 2020.
1.2.1 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti
1.2.1.1 ENIGHETMELLOMREGJERINGSPARTIENE HØYRE, VENSTRE, KRISTELIG FOLKEPARTIOG FREMSKRITTS-
PARTIETOMØKONOMISKETILTAKFORÅMOTVIRKE KONSEKVENSENEAVKORONAEPIDEMIEN
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i , viser til enigheten om statsbud- sjettet for 2020 og revidert nasjonalbudsjett 2020, jf.
Innst. 360 S (2019–2020). Videre viser f l e r t a l l e t til for- liket inngått mellom partene 2. oktober 2020, som med- fører følgende endringer sammenlignet med regjerin- gens forslag:
Dep. Kap. Post Beskrivelse Tilbud
SD/KMD 1320 65 Gryteklare vedlikeholdsarbeider på fylkesveier over hele
landet 400 mill. kroner
VEDLIKEHOLDPÅFYLKESVEIER
F l e r t a l l e t viser til at det er behov for tiltak som bidrar til aktiviteten i økonomien, og foreslår derfor å opprette en søknadsbasert tilskuddsordning til generelt vedlikehold av fylkesveier, med oppfordring til fylkene om å søke. F l e r t a l l e t viser til at midlene skal brukes til prosjekter og tiltak som kommer i tillegg til allerede vedtatte prosjekter i fylkeskommunenes opprinnelige, vedtatte årsbudsjetter for 2020. Det vil ikke stilles krav om egenandel i prosjektene som finansieres med til- skuddet.
KOMPENSASJONSORDNINGFORSELVSTENDIGNÆRINGSDRI-
VENDEOGFRILANSERE
F l e r t a l l e t viser til at kompensasjonsytelsen til selvstendig næringsdrivende og frilansere ble utviklet og innført raskt og har gitt utbetalinger til mange selvsten- dig næringsdrivende som stod uten inntekt som følge av koronapandemien. Ordningen har svakheter knyttet til kontrollmuligheter og insentiver, og det var forutsatt at kompensasjonsytelsen skulle være midlertidig.
F l e r t a l l e t viser til at mange selvstendig nærings- drivende, særlig i kultursektoren, fortsatt står i en vans- kelig situasjon, og foreslår derfor å videreføre kompen- sasjonsytelsen ut 2020. Samtidig skal kompensasjons- graden i ordningen reduseres til 60 pst. fra 1. november 2020. F l e r t a l l e t viser til at selvstendig næringsdriven- de samlet sett betaler mindre til folketrygden enn det som betales av lønn i de fleste ordinære ansettelsesfor- hold, og at det blant annet derfor er rimelig at kompen- sasjonsgraden i ordningen er lavere enn i dagpengeord- ningen. Avkortningen mot inntekter som selvstendig næringsdrivende og frilanser har i stønadsperioden, re- duseres samtidig til 60 pst. fra 1. november 2020.
MIDLERTIDIGREDUKSJONAVDENLAVEMERVERDIAVGIFTS-
SATSEN
F l e r t a l l e t merker seg at regjeringen ikke foreslår å forlenge tiltaket med reduksjon av den lave merver- diavgiftssatsen fra 12 pst. til 6 pst. F l e r t a l l e t peker på at denne merverdiavgiftssatsen omfatter tjenestetilby- dere innen mange sektorer som er spesielt hardt ram- met av koronapandemien, herunder reiselivet, kulturli- vet og idretten, og mener den midlertidige reduksjonen
av merverdiavgiftssatsen derfor bør videreføres ut 2020 for deretter å gå tilbake til normalt nivå.
MIDLERTIDIGOPPHEVINGAVFLYPASSASJERAVGIFTEN
F l e r t a l l e t merker seg at regjeringen ikke foreslår å forlenge tiltaket med oppheving av flypassasjeravgif- ten. F l e r t a l l e t peker på at det fortsatt er store utford- ringer i flybransjen, og mener derfor at avgiften ikke bør gjeninnføres i 2020.
TILTAKFORREISELIVET
F l e r t a l l e t viser til at regjeringen foreslår flere nye tiltak for reiselivet, deriblant å forlenge og utvide om- stillingsordningen, en tilskuddsordning for reiselivsnæ- ringen på Svalbard og en lokal kompensasjonsordning.
Regjeringen varsler også at den vil komme tilbake til for- slag om en midlertidig kompensasjonsordning for rei- selivsbedrifter med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien og myndighetenes smitteverntiltak.
F l e r t a l l e t merker seg at formålet med ordningen skal være å hindre at ellers levedyktige reiselivsbedrifter går konkurs som følge av pandemien og smitteverntiltake- ne. F l e r t a l l e t har merket seg at regjeringen foreslår at ordningen omfatter den delen av reiselivsnæringen som er hardt og direkte rammet av myndighetenes mest inngripende smitteverntiltak. Messe- og konferansear- rangører og eventbransjen foreslås også innlemmet i ordningen. F l e r t a l l e t merker seg at regjeringen i til- legg til dette legger opp til å foreslå en søknadsbasert til- skuddsordning for småbedrifter som eventuelt faller utenfor kompensasjonsordningen, men som driver virksomhet som ordningen er ment å støtte.
F l e r t a l l e t viser videre til at regjeringen har startet en prosess med partene i arbeidslivet om den konkrete utformingen av kompensasjonsordningen, og at man vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det un- derstrekes at f l e r t a l l e t tar regjeringens omtale av denne saken til orientering, og at innretning og omfang av ordningen behandles når et beslutningsgrunnlag forelegges Stortinget.
LUFTFART
F l e r t a l l e t viser til at pandemien har ført til sterke begrensninger på flytrafikk, og at luftfarten er inne i en alvorlig krise, slik at flyselskapene står overfor stor usik- ASD 2543 70 Kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdriven-
de og frilansere forlenges ut året, med redusert kompensa-
sjonsgrad på 60 prosent 160 mill. kroner
FIN 5521 70 Forlenge midlertidig reduksjon av lav mva.-sats (fra 31. oktober til 31. desember)
250 mill. (påløpt) 0 (bokført) FIN 5561 70 Forlenge fritak flypassasjeravgift
(fra 31. oktober til 31. desember)
170 mill. (påløpt), 85 mill. (bokført)
Dep. Kap. Post Beskrivelse Tilbud
kerhet i tiden framover. F l e r t a l l e t viser videre til at det er viktig for flytilbudet og reiselivsnæringen at vi har god tilgjengelighet og konkurranse i det norske marke- det. F l e r t a l l e t vil vise til at myndighetene så langt un- der pandemien har etablert en rekke ordninger med be- tydning for flyselskapene og flytilbudet, samtidig som det er betydelig usikkerhet om utviklingen videre.
F l e r t a l l e t ber regjeringen følge situasjonen tett, her- under å vurdere tiltak som bidrar til å sikre norske for- brukere et konkurransedyktig flytilbud fremover.
STATENSOBLIGASJONSFOND
F l e r t a l l e t viser til at Statens obligasjonsfond (SOF) ble opprettet 27. mars 2020 for å bidra til likvidi- tet og kapitaltilgang i det norske obligasjonsmarkedet.
Fondet ble opprettet med en ramme på 50 mrd. kroner og forvaltes av Folketrygdfondet.
F l e r t a l l e t vil likevel understreke viktigheten av at bedrifter med en sunn drift får likviditet fra et velfunge- rende kredittmarked. F l e r t a l l e t mener det er viktig at regjeringen fortsetter å følge situasjonen i kredittmarke- dene tett i tiden som kommer, og sikre at virkemidlene tilpasses den løpende økonomiske situasjonen.
F l e r t a l l e t fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen undersøke Statens obli- gasjonsfonds mulighet for større fleksibilitet når det gjelder selskaper som har fått redusert likviditet og soli- ditet som følge av koronautbruddet.»
Der ikke annet er spesifisert, slutter f l e r t a l l e t seg til regjeringens forslag.
1.2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t mener den krisen landet nå står i, viser styrken ved et samfunn med små forskjeller, høy tillit mellom folk og et nært samarbeid mellom partene i arbeidslivet.
Det gjør oss bedre rustet til å håndtere det økonomiske tilbakeslaget landet nå opplever, fordi de store opp- gavene blir løst i fellesskap heller enn at hver enkelt blir overlatt til seg selv.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at selv om mange permitterte har vendt tilbake til jobb, er ledigheten fort- satt usedvanlig høy og usikkerheten i økonomien stor.
Fallet i ledigheten og innhentingen i økonomien viser tegn til å bremse opp. 200 000 er fortsatt registrert som arbeidssøkere hos Nav, et nivå som er dobbelt så høyt som før krisen. Vi må 25 år tilbake i tid for å finne et høy- ere antall registrert helt ledige. Dette vil ha store konse- kvenser både for enkeltpersoner og deres familier, men også for landets evne til verdiskaping og fordeling. Vi kan ikke tillate at ledigheten biter seg fast eller at koro- nakrisen skaper økte forskjeller.
D i s s e m e d l e m m e r mener regjeringens økono- miske håndtering er utilstrekkelig i å bekjempe ledighe- ten, urettferdig i byrdefordelingen og uforutsigbar for næringslivet. I denne tiltakspakken gjentas dette møns- teret. Formuesskattekuttet til landets rikeste opprett- holdes, samtidig som det ikke bevilges midler til en eneste ny tiltaksplass for arbeidsledige. Ordningene som ble opprettet for å sikre at lærlinger og selvstendig næringsdrivende ikke ble stående på bar bakke, og at lavtlønte ikke skulle rammes ekstra hardt, avvikles eller varsles avviklet. Over en måned etter at kompensa- sjonsordningen for næringslivet løp ut, er erstatningen fortsatt ikke på plass. Dette setter arbeidsplasser i fare.
Før sommeren la Arbeiderpartiet frem en bred og kraftig pakke for å sikre trygghet for helse og velferd, ar- beid til alle, økt aktivitet og fremtidsrettet vekst – en kraftig politikk for å unngå at en krise som rammer skjevt, øker forskjellene i samfunnet. D i s s e m e d - l e m m e r viser til sine forslag i Innst. 360 S (2019–2020) for en helhetlig fremstilling av Arbeiderpartiets alterna- tiv til regjeringen i 2. halvår 2020.
D i s s e m e d l e m m e r mener at det fortsatt i årets siste måneder er et stort behov for å benytte finanspoli- tikken aktivt for å bekjempe både arbeidsledighet og ulikhet. D i s s e m e d l e m m e r har derfor følgende sat- singer i denne tiltakspakken:
– En mer rettferdig byrdefordeling – Å få ledigheten ned og aktiviteten opp – Å sikre vår felles velferd i kommunene
Dep. Kap. Post Sak Påløpt Bokført
(i mill. kr) En mer rettferdig byrdefordeling
ASD 2541 70 Utvide maksimal dagpengeperiode 220
ASD 2541 70 Opprettholde senket krav til minsteinntekt for dagpenger 2
ASD 2543 70 Opprettholde inntektssikring selvstendig næringsdriven-
de og frilansere 210
ASD 2543 71 Opprettholde inntektssikring lærlinger 2
ASD 2651 70 Arbeidsavklaringspenger – utvide for arbeidssøkere ut året 50
ENMERRETTFERDIGBYRDEFORDELING
I møte med koronakrisen har det vært avgjørende for Arbeiderpartiet å gi krisepakkene en tydeligere sosi- al profil. Det ble raskt tydelig etter nedstengningen av landet at arbeidstakere med lav inntekt og lav utdan- ning ble hardest rammet. I den første krisepakken var det derfor nødvendig å sørge for bedre inntektssikring for utsatte grupper, både lavtlønnede, foreldre med barn som var syke eller i karantene, selvstendig nærings- drivende og permitterte lærlinger. D i s s e m e d l e m - m e r viser til at regjeringen foreslår å avvikle flere av dis- se ordningene 1. november 2020 og 1. januar 2021, og understreker at det er for tidlig å avvikle disse tiltakene nå i en periode med høy usikkerhet og et høyt antall le- dige. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor videreføre de midlertidige dagpengereglene og de ekstraordinære inntektssikringsordningene for selvstendig næringsdri- vende og permitterte lærlinger. D i s s e m e d l e m m e r vil også utvide AAP-perioden for de som er arbeidssøke- re, og utvide maksimalperioden for dagpenger. D i s s e m e d l e m m e r foreslår i denne proposisjonen bevilg- ninger som sikrer videreføring ut året, og viser til forslag i trontaledebatten om ytterligere forlengelser.
D i s s e m e d l e m m e r mener regjeringen bør være særlig oppmerksom på studenters sårbare økonomiske situasjon som følge av koronakrisen. D i s s e m e d l e m - m e r viser til Arbeiderpartiets tidligere forslag om å vide- reføre krisestøtten til studenter for å forhindre at studen- ter med inntektsbortfall tvinges til studieavbrudd, jf.
Innst. 360 S (2019–2020). D i s s e m e d l e m m e r under- streker at det er et politisk ansvar å forebygge at pande- mien skaper større sosial ulikhet, og viser til at over halv- parten av den såkalte studentmilliarden står ubrukt.
D i s s e m e d l e m m e r mener det er regjeringens ansvar å sørge for økonomisk sikring for studenter med inntektsbortfall, og at regjeringen snarest bør forberede en løsning i dialog med studentorganisasjonene.
D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak- grunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for inntekts- sikringsordninger for studenter som kan vise til inn- tektsbortfall høsten 2020, innenfor rammen av Stortingets bevilgning.»
D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbeiderpartiet gjennom hele krisehåndteringen har lagt vekt på at det ikke kan bli slik at kostnadene ved krisen skal sosialise- res, mens gevinstene blir privatisert. Det innebærer at det ikke er sosialt rettferdig om fellesskapet tar kostna- dene ved tap og økonomisk nedtur, men at gevinstene havner i private lommer. Det er nettopp for å sikre tillit og små økonomiske forskjeller at vi trenger både et sterkt sikkerhetsnett som sikrer folks inntekt, og også klare krav til bedrifter som mottar statlig støtte. Slik mø- ter vi krisen med solidaritet, samtidig som vi stopper fallet i økonomien og legger grunnlaget for en rask gjeninnhenting. Hvordan krisen håndteres nå, har stor betydning for hvilket samfunn vi blir på sikt. Derfor fortsetter Arbeiderpartiet å fremme forslag om å be- grense utbytter, bonuser og lederlønninger for motta- kere av statlig støtte.
Å FÅLEDIGHETENNEDOGAKTIVITETENOPP
D i s s e m e d l e m m e r mener arbeidsmarkedspoli- tikken og finanspolitikken må brukes aktivt for å få le- digheten ned og aktiviteten i økonomien opp. Stortinget Å få ledigheten ned og aktiviteten opp
KMD 571 60 1 000 nye læreplasser i kommunene 170
KMD 572 60 Bedriftsintern opplæring 125
ASD 634 76 Flere tiltaksplasser 142
ASD 634 77 VTA – nye plasser 12,5
KMD 576 61 Vedlikehold, oppgradering og rehabilitering i fylkeskom-
muner 500
KMD 576 60 Vedlikehold og rehabilitering i kommuner 250
NFD 2421 74 Reiseliv, profilering og kompetanse – markedsføring av
Norge 30
NFD 2421 79 Tilskudd til kondemneringsordning for skip 37,5
NFD 2421 77 Ordning for miljøvennlig resirkulering av utrangerte far-
tøy og rigger 100
FIN 5561 70 Fritak for flypassasjeravgift ut året 170 85
FIN 5521 70 Videreføre nedsatt lavmomssats ut året 250 0
SD 1320 65 Gryteklare fylkesveiprosjekter 400
KLD 1428 50 Enova – klimatiltak i industrien 500
Dep. Kap. Post Sak Påløpt Bokført
(i mill. kr)
har samlet seg om nødvendige og kraftige satsinger på kompetansetiltak for ledige og permitterte, men i møte med den største ledighetskrisen på lang tid må hele verktøykassa benyttes og fellesskapet ta et større ansvar.
Mens nesten dobbelt så mange er registrert som arbeids- ledige, deltar færre personer på arbeidsmarkedstiltak sammenlignet med samme tid i fjor. D i s s e m e d l e m - m e r vil derfor øke tiltaksnivået, øke støtten til bedrift- sintern opplæring og opprette 1000 flere læreplasser i kommunene.
D i s s e m e d l e m m e r peker på at næringslivet trenger forutsigbarhet, mens regjeringen valgte å avslut- te kompensasjonsordningen for næringslivet uten at det forelå en erstatning for særlig utsatte bransjer. Dette har skapt usikkerhet for mange bedrifter, og ansatte fø- ler seg nå utrygge og usikre på om de får beholde jobben sin. Å få på plass tiltak for reiselivet og andre hardt ram- mede næringer er avgjørende for at flest mulig av disse virksomhetene skal kunne komme seg gjennom måne- dene som ligger foran oss. D i s s e m e d l e m m e r viser til utdypende merknader om regjeringens forslag til til- tak rettet mot kulturlivet og reiselivet under de relevan- te departementer, samt egne forslag spesifikt rettet mot disse næringene.
D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at oppheving av den midlertidig nedsatte momssatsen og en gjeninn- føring av flypassasjeravgift ikke er det næringslivet nå trenger, og støtter ikke disse forslagene.
D i s s e m e d l e m m e r etterlyser tiltak for å opprett- holde aktiviteten også i ordrebaserte næringer, slik at le- digheten ikke biter seg fast på et høyt nivå. D i s s e m e d - l e m m e r gjentar derfor forslag om å skape mer aktivitet i maritim næring og i byggenæringen samt om å legge til rette for fremtidsrettede investeringer i industrien.
SIKREVÅRFELLESVELFERDIKOMMUNENE
D i s s e m e d l e m m e r merker seg at det er stor uro i Kommune-Norge knyttet til kompensasjon for koro- nautgifter. For å sikre at disse kommunene ikke må kut- te i kvaliteten på skoler, barnehager, kulturskole og el- dresenter, må vi gi kommunesektoren økonomiske ga- rantier slik at vi unngår kutt i viktige tjenester i folks hverdag. Disse garantiene gir Arbeiderpartiet. D i s s e m e d l e m m e r viser til ytterligere omtale under Kom- munal- og moderniseringsdepartementet.
FORSLAGUNDERDETENKELTEDEPARTEMENT
Kunnskapsdepartementet
D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til regjeringens forslag om økte bevilgninger til utviklingsmidler til fag- skoler over kap. 240 post 61.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at industrien på Kongsberg har tatt initiativ til et pilotprogram for kom- petanseutvikling for omstilling til «industri 4.0». Som følge av enigheten i frontfaget ble det besluttet at det
skulle bevilges penger til arbeidet med dette pilotpro- grammet. D i s s e m e d l e m m e r påpeker at bevilgnin- gen som er presentert i proposisjonen 142 S (2019–
2020) over kap. 258 post 21, ikke er innrettet direkte til pilotprogrammet, men heller til utdanningstilbydere i regionen. D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for at det- te skal dekke behovet på etterspørselssiden, og forven- ter konkret oppfølging fra regjeringen for å sikre at mid- lene ikke begrenses til kun tilbydersiden i kompetanse- arbeidet. D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til å øke be- vilgningen på kap. 258 post 21.
D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til regjeringens forslag om økt avsetning til utdanningsstipend over kap. 2140 post 50 samt forslag om økt bevilgning på post 90.
D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til regjeringens forslag om at fylkeskommunene også kan bruke tilskud- det til tiltak for lærlinger på vg3 i skole for dem som ikke får læreplass, men understreker at det er å foretrekke at elever får en faktisk læreplass, og viser til eget forslag om 1 000 flere læreplasser i kommunene.
D i s s e m e d l e m m e r tar regjeringens omtale om kompensasjon for tapt foreldrebetaling til orientering og viser til eget forslag om at kommunenes merutgifter skal kompenseres.
Kulturdepartementet
D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at kulturbran- sjen overlever koronakrisen, og derfor at krisepakkeord- ningene må være treffsikre. D i s s e m e d l e m m e r min- ner om at kulturlivet har som utgangspunkt for sin virk- somhet at mennesker samles, og dermed vil være blant de aller siste som får lov til å starte opp igjen. D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til bevilgningsforslaget fra re- gjeringen, men har alternative forslag til innretningen.
D i s s e m e d l e m m e r registrerer at regjeringen foreslår å endre kompensasjonsordningen for arrangø- rer og underleverandører, der de vil gå vekk fra å kom- pensere tap basert på differansen mellom faktiske inn- tekter i perioden sammenlignet med gjennomsnittet av inntekter i samme periode 2017–2019. D i s s e m e d - l e m m e r viser videre til at ordningen foreslås endret slik at det fra 1. oktober 2020 kun skal kompenseres for arrangement som er helt avlyst, og som var planlagt før 12. mars 2020, og at endringen også skal gjelde for un- derleverandørene.
D i s s e m e d l e m m e r mener regjeringen med det- te viser en manglende forståelse for verdikjeden i kul- turlivet. D i s s e m e d l e m m e r mener den foreslåtte endringen vil være svært alvorlig for kulturlivet og særlig kritisk for underleverandørene. I motsetning til deler av arrangørfeltet har underleverandørene til dels svært kort bestillingshorisont, og d i s s e m e d l e m m e r tror dermed kun de færreste vil kunne vise til spesifikke opp-
drag og arrangementer planlagt før 12. mars 2020 for perioden ordningen skal gjelde for.
D i s s e m e d l e m m e r peker på at denne end- ringen derfor vil bety at store deler av målgruppen faller utenfor ordningen. Dette vil kunne bety konkurser og tap av mange tusen arbeidsplasser, i tillegg til at kompe- tanse bygd opp gjennom flere tiår på feltet vil kunne gå tapt.
D i s s e m e d l e m m e r foreslår at dagens retnings- linjer for kompensasjonsordningen for arrangører og underleverandører videreføres slik den har fungert frem til 1. september 2020.
D i s s e m e d l e m m e r understreker at statlige kri- sepenger skal redde arbeidsplasser i Norge, ikke ak- sjonærenes lommebøker eller flyttes ut av landet. D i s - s e m e d l e m m e r fremmer på denne bakgrunn følgen- de forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at mottakere av til- skudd fra kompensasjonsordningen for arrangører og underleverandører ikke kan utbetale bonus til ledende ansatte i det resterende av 2020 og i 2021.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at mottakere av til- skudd fra kompensasjonsordningen for arrangører og underleverandører forplikter seg til ikke å øke leder- lønn eller styrehonorar i det resterende av 2020 og i 2021.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at mottakere av til- skudd fra kompensasjonsordningen for arrangører og underleverandører ikke kan ha morselskap i tredje- landsjurisdiksjoner som er på EUs svarteliste over ikke- samarbeidende jurisdiksjoner.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at mottakere av til- skudd fra kompensasjonsordningen for arrangører og underleverandører ikke kan betale ut utbytte eller fore- ta aksjetilbakekjøp i det resterende av 2020 og i 2021.»
Justisdepartementet
D i s s e m e d l e m m e r viser til eget forslag i Innst.
360 S (2019–2020):
«Stortinget ber regjeringen videreføre de 400 mid- lertidige politistillingene som tilføres etaten som en konsekvens av koronapandemien, og at disse gjøres permanente i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»
D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til regjeringens forslag om å øke bevilgningen på kap. 440 post 1 med 82 mill. kroner for å videreføre stillingene ut året. D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til regjeringens forslag på kap. 451 post 01.
Kommunal og moderniseringsdepartementet
D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen fore- slår å styrke midlene til mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling over kap. 553 post 61. Forslaget innbæ- rer at fylkeskommunene ikke har samme handlingsrom på denne posten som i ordinære budsjetter. D i s s e m e d l e m m e r s syn er at dette er uheldig for det regio- nale selvstyret, da de fratas muligheten til å tilpasse inn- satsen til regionale behov. Etter disse medlemmers syn bør derfor en slik bevilgning ha større regionalt hand- lingsrom. D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til bevilg- ningsforslaget på 120 mill. kroner over kap. 553 post 61.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen fore- slår en tilskuddsordning for kommuner som vil kom- pensere bedrifter som rammes av omfattende lokale smitteverntiltak over kap. 553 post 67 (Ny). D i s s e m e d l e m m e r viser til brev fra styret i samarbeidsalli- ansen Osloregionen til komiteen av 2. oktober 2020.
Samarbeidsalliansen Osloregionen er et strategisk sam- arbeid som består av 68 kommuner inkludert Oslo kommune samt de to fylkeskommunene Viken og Inn- landet. Alliansen peker på at en kompensasjonsordning er nødvendig, men at regjeringens forslag om kommu- nal medfinansiering bryter med tidligere vedtatte prin- sipper og ansvarsfordeling mellom stat og kommune.
D i s s e m e d l e m m e r mener at en slik ordning bør opprettholde ansvarsfordelingen hvor kommunene har ansvaret for smitteverntiltakene og staten for de økono- miske konsekvensene. Etter d i s s e m e d l e m m e r s syn bør derfor en slik ordning ikke kreve kommunal medfi- nansiering. D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til bevilg- ningsforslaget på 200 mill. kroner over kap. 553 post 67.
D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til bevilgnings- forslagene knyttet til oppfølging av TISK-strategien over kap. 572 post 64 og over kap. 572 post 64 for å kompen- sere for inntektsbortfall i kollektivtransporten.
D i s s e m e d l e m m e r merker seg at det er stor uro i Kommune-Norge knyttet til kompensasjon for koro- nautgifter. D i s s e m e d l e m m e r viser til at helsemi- nisteren svarer kommunene i media med at hvis de nå kutter i tjenester, er det fordi de ikke klarer å styre øko- nomien sin.
Vi kan ikke ha et slikt samarbeid mellom kommune og stat. I krisetider er det viktig å stå sammen. Hvis regje- ringen mener kommunene er godt nok kompensert, må de forklare dette tydelig og kommunisere tydelig til kommunene hvordan de blir kompensert.
D i s s e m e d l e m m e r merker seg at det er viktige- re for regjeringen å skyve ansvar over på kommunene framfor å selv ta ansvar for den usikkerheten som en rekke kommuner nå melder tydelig fra om. Kommune- ne trenger en regjering som spiller på lag med vår første- linjetjeneste, og ikke en regjering som velger å sparke nedover i krisetider.
Arbeiderpartiet vil stille opp for Kommune-Norge og viser til sine forslag i forbindelse med revidert nasjo- nalbudsjett om å styrke kommuneøkonomien med 2 mrd. kroner knyttet til tapte skatteinntekter og kom- pensasjon for tapte billettinntekter fra kollektivtrafikk og 3 mrd. kroner til merutgifter påløpt i den enkelte kommune som følge av covid-19, hvorav 1 mrd. kroner av dette ble foreslått å kompensere for utfordringene knyttet til skole og barnehage.
Arbeiderpartiet ser med uro på det økende antallet kommuner med negativt driftsresultat og økende gjeld i kommunesektoren. For å sikre at disse kommunene ikke må kutte i kvaliteten på skoler, barnehager, kultur- skole og eldresenter må vi gi kommunesektoren økono- miske garantier slik at vi unngår kutt i viktige tjenester i folks hverdag.
På denne bakgrunn vil d i s s e m e d l e m m e r frem- me følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen kompensere kommu- nesektoren for tapte skatteinntekter i 2020 i forhold til anslåtte inntekter i statsbudsjettet for 2020.»
«Stortinget ber regjeringen kompensere den enkel- te kommune for direkte merutgifter som er påløpt som følge av utbruddet av covid-19.»
D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for at mange unge vil stå uten læreplass, og vil derfor ha 1 000 nye læ- replasser i kommunene. D i s s e m e d l e m m e r frem- mer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 571 post 60 med 170 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at bedriftsintern opplæring er et godt alternativ til permitteringer og oppsigelser og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 572 post 60 med 125 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. D i s s e m e d l e m m e r vil også un- derstreke viktigheten av at regjeringen legger til rette for at ordningen med bedriftsintern opplæring i større grad også kan tilpasses behovene til større industribedrifter.
D i s s e m e d l e m m e r mener det er et behov for økt aktivitet i økonomien for å bekjempe ledigheten, og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 576 post 61, vedlikehold og oppgradering i fylkeskommu- ner, med 500 mill. kroner. Midlene gis med en klar opp- fordring om å prioritere prosjekter som bidrar til en grønnere bygningsmasse, f.eks. gjennom energieffekti- visering. Halvparten fordeles til fylker med høyest ledig- het, den andre halvparten etter innbyggertall.
D i s s e m e d l e m m e r mener det er et behov for økt aktivitet i økonomien for å bekjempe ledigheten og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 576 post 60 vedlikehold og oppgradering i kommuner, med 250 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Midle- ne gis med en klar oppfordring om å prioritere prosjek- ter som bidrar til en grønnere bygningsmasse, f.eks.
gjennom energieffektivisering, og fordeles til kommu- ner med særlig høy arbeidsledighet.
Arbeids- og sosialdepartementet
D i s s e m e d l e m m e r mener at den høye arbeids- ledigheten nødvendiggjør en kraftig opptrapping av an- tall tiltaksplasser. D i s s e m e d l e m m e r mener det er uforståelig at regjeringen avviser å bruke hele verktøy- kassen for å få folk i jobb. Som en del av en nødvendig opptrapping fremmer disse medlemmer forslag om å øke kap. 643 post 76 med 142 mill. kroner i forhold til re- gjeringens forslag for å sikre flere tiltaksplasser i siste kvartal 2020.
D i s s e m e d l e m m e r mener det er behov for langt flere varig tilrettelagte arbeidsplasser. D i s s e m e d - l e m m e r mener at en situasjon med høy ledighet gjør behovet for VTA-plasser større for de som står lengst unna det ordinære arbeidsmarkedet. D i s s e m e d - l e m m e r fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 634 post 77 med 12,5 mill. kroner i forhold til regje- ringens forslag for å opprette nye VTA-plasser i siste kvartal 2020.
D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til regjeringens forslag på kap. 612 post 01, kap. 666 post 70 og kap. 667 post 70. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at dette er tekniske justeringer.
D i s s e m e d l e m m e r mener at for at vi som felles- skap skal bekjempe koronaviruset på en sosialt rettfer- dig måte, må de midlertidige endringene i dagpengere- gelverket opprettholdes når smittesituasjonen fortsatt er så usikker og arbeidsmarkedet fortsatt så krevende. I denne proposisjonen behandles bevilgninger for det resterende av 2020, og disse medlemmer viser til tronta- ledebatten, hvor Arbeiderpartiet fremmet forslag om ytterligere forlengelse til 31. mars 2021, herunder for- lengelse av midlertidig oppheving av ventedager, særli- ge regler for fastsetting av dagpengenes størrelse, reduk- sjon av krav til minste arbeidsinntekt samt forlenget dagpengeperiode.
D i s s e m e d l e m m e r foreslår i denne innstillin- gen å utvide den maksimale dagpengeperioden ut året og videreføre det nedsatte kravet til minsteinntekt ut året. D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak- grunn forslag om å øke kap. 2541 post 70 med 222 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag.
D i s s e m e d l e m m e r ønsker velkommen forlen- gelsen av permitteringsperioden og viser til egne forslag om dette i Innst. 360 S (2019–2020). D i s s e m e d l e m - m e r støtter denne utvidelsen, selv om den burde kom- met tidligere.
D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til regjeringens forslag på kap. 2542 post 70 og kap. 5704 post 70. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at dette er tekniske justerin- ger.
D i s s e m e d l e m m e r vil forlenge stønadsordnin- gen for selvstendig næringsdrivende og frilansere og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 2543 post 70 med 210 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag for å finansiere dette ut 2020 og viser til forslag i trontaledebatten om forlengelse til 31. mars 2021.
D i s s e m e d l e m m e r vil forlenge stønadsordnin- gen for permitterte lærlinger og fremmer på denne bak- grunn forslag om å øke kap. 2543 post 71 med 2 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag for å finansiere forlengelse ut 2020 og viser til forslag i trontaledebatten om forlengelse til 31. mars 2021.
D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til regjeringens forslag på kap. 2620 post 70, kap. 2620 post 72, kap. 2620 post 73, kap. 2620 post 76, kap. 2650 post 70 og 2650 post 71. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at dette er tekniske justeringer.
D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til regjeringens forslag om en styrking på kap. 2650 post 72 for å finansi- ere en ny ordning med utvidet rett til omsorgspenger ved lokal stenging av skole eller barnehage, samt den tekniske justeringen av bevilgningen. D i s s e m e d - l e m m e r understreker at regjeringen må sikre at for- eldre som må holde barn hjemme fra barnehage og sko- le av smittevernhensyn, ikke taper inntekt, og viser til forslag om dette fremmet i trontaledebatten:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for å for- hindre at personer som må bli hjemme fra jobb for å passe barn som konsekvens av nasjonale eller lokale smittevernstiltak, ender opp med å tape inntekt.»
D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til regjeringens forslag på kap. 2650 post 75. D i s s e m e d l e m m e r re- gistrerer at dette er en teknisk justering.
D i s s e m e d l e m m e r vil utvide perioden med mottak av arbeidsavklaringspenger ut 2020 for personer som mottar AAP som arbeidssøkere etter folketrygdlo- ven § 11-17, og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 2651 post 70 med 50 mill. kroner i forhold til re- gjeringens forslag.
D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til regjeringens forslag på kap. 2651 post 71 og post 72, kap. 2655 post 70 og 75, kap. 2661 post 71, 73, 74, 75 og 76, kap. 2670 post 70, 71 og 72 og kap. 2680 post 70 og 72. D i s s e m e d - l e m m e r registrerer at dette er tekniske justeringer.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at den valgte model- len for regulering av pensjon med lønnvekst fratrukket 0,75 pst. har medført at reguleringen for mange pensjo- nister de siste årene har vært lavere enn det som var in- tensjonen i pensjonsreformen. D i s s e m e d l e m m e r mener det er uheldig at dagens system ikke ivaretar pen- sjonsreformens intensjon om at pensjon under utbeta- ling skal reguleres som etter gjennomsnittet av lønns- og prisvekst.
Helse og omsorgsdepartementet
D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til regjeringens forslag.
Barne- og familiedepartementet
D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til regjeringens forslag.
Nærings- og fiskeridepartementet
Kompensasjonsordningen for reiselivet og ny støtte- ordning for store publikumsåpne arrangementer
D i s s e m e d l e m m e r peker på at regjeringen på spørsmål om innretning av reiselivspakken har gitt til- bakemelding om at denne proposisjonen «ikke [omfat- ter] forslag til konkret innretning eller vedtak om be- vilgning til utbetaling av kompensasjon», og at regjerin- gen legger «opp til realitetsbehandling av kompensa- sjonsordningen først etter at det er fremmet et grundi- gere beslutningsgrunnlag og forslag til vedtak for Stortinget».
D i s s e m e d l e m m e r registrerer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med den endelige utfor- mingen av kompensasjonsordningen for reiselivet. Det er helt nødvendig at utformingen nå drøftes med parte- ne, men d i s s e m e d l e m m e r beklager at dette ikke har skjedd tidligere. At reiselivet er i en krevende situa- sjon og kommer til å slite gjennom vintersesongen 20/
21, har vært kjent lenge. Den generelle kompensasjons- ordningen ble avviklet i august, og det haster med å få på plass en ny ordning for næringer og virksomheter som er spesielt hardt rammet av pandemien, og som har like stort behov for tiltak nå som tidligere.
D i s s e m e d l e m m e r mener reiselivsbedriftene må få forutsigbarhet for hele vintersesongen 20/21. Det er derfor uheldig at regjeringen avgrenser ordningen til utgangen av desember 2020. I tillegg må aktørene sikres fortløpende utbetalinger heller enn at kompensasjon utbetales samlet etter at hele kompensasjonsperioden er over. Dette er viktig for å unngå at bedrifter går kon- kurs i påvente av utbetaling av kompensasjon. På denne bakgrunn fremmes derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre forutsigbarhet for hele vintersesongen 2020–2021 i kompensasjonsord- ningen for reiselivet. Det bør legges opp til månedlige utbetalinger av støtte.»
D i s s e m e d l e m m e r understreker at fellesska- pets midler skal gå til å redde arbeidsplasser, ikke aksjo- nærer, og at kompensasjonsordningen derfor må rammes inn med begrensninger knyttet til utbytter, le- derlønninger og bonuser samt overskuddsflytting.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringens fore- løpige definisjon av hvem som er omfattet av ordnin- gen, er vid, og det er vanskelig å lese av proposisjonen
hvem regjeringen mener skal få støtte gjennom ordnin- gen. Arbeiderpartiet mener det må etableres målrettede ordninger for alle virksomheter som direkte eller indi- rekte er hardt rammet av myndighetenes smitteverntil- tak. Innen reiselivet inkluderer dette aktører innen overnatting, servering, opplevelser, konferanser, arran- gement (inkl. leverandører), destinasjonsselskaper, etc.
Det er også naturlig at aktører som driver internasjonal passasjertransport til havs, og som er registrert i NOR, omfattes, da disse ikke i tilstrekkelig grad er ivaretatt av andre ordninger.
D i s s e m e d l e m m e r forventer at regjeringen gjennomgår eksisterende ordninger og ved behov raskt etablerer flere målrettede ordninger for å ivareta de en- kelte næringer på en god måte. Ordningene må tilpasses næringenes behov. Sesongbedrifter må eksempelvis få en ordning som ivaretar at inntektene typisk kommer deler av året, mens de faste kostnadene løper gjennom hele året. Det er avgjørende at slike tilpasninger baseres på kriterier som på forhånd avklarer hvem som får støt- te, og hvor mye disse kan forvente å få utbetalt.
D i s s e m e d l e m m e r mener det offentlige har et særskilt ansvar for å legge til rette for aktivitet innenfor de rammene som er forsvarlige. Det offentlige kan gå foran ved å etterspørre kurs og konferanser og legge til rette for at dette kan gjennomføres på en trygg måte, og slik bidra til at privatpersoner og bedrifter våger å ta i bruk reiselivsaktørene gjennom vinteren.
D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at regjeringen vil ta i bruk virkemidler som bidrar til å holde aktiviteten oppe der det er mulig. I tillegg til kurs og konferanser i offentlig regi må dette inkludere markedsføringsmidler, lavere sats for moms som treffer reiselivet, og et lønnstil- skudd som gir tilstrekkelig forutsigbarhet for aktørene.
Det er viktig å sikre at destinasjonsselskapene ikke går konkurs, slik at denne kompetansen er med i omstilling og gjenoppbygging.
D i s s e m e d l e m m e r merker seg at regjeringen foreslår å gi reiselivet ytterligere 250 mill. kroner til om- stilling. D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til dette for- slaget. For at ordningen skal oppnå sitt formål, er det viktig at den brukes til kompetanseheving i reiselivet og til å utvikle norsk reiseliv med fokus på bærekraft og god besøksforvaltning.
D i s s e m e d l e m m e r merker seg at ordningen skal omfatte bedrifter med mer enn 30 prosent omset- ningsfall de to siste månedene sammenlignet med året før, og mener det for sesongbedrifter må tas hensyn til at disse kan ha varierende inntekter gjennom året. D i s s e m e d l e m m e r støtter at ordningen også skal kunne be- nyttes av messe- og konferansearrangører.
D i s s e m e d l e m m e r viser til ordningen som ble opprettet denne våren med lån og tilskudd for arrangø- rer av pakkereiser. Ordningen skal bidra til at forbruker- ne får tilbakebetalt avlyste reiser fra pakkereisearrangø-
rene. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at pakkerei- searrangørene i den første tildelingsrunden fikk tildelt inntil 20 pst. som tilskudd, mens det nå legges opp til at det kan gis inntil 40 prosent av refusjonene. D i s s e m e d l e m m e r viser til at bransjeorganisasjonen Virke har anslått at reisearrangører har et omsetningsfall i 2020 på omtrent 70 pst. På denne bakgrunn legges det til grunn at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om støtte for pakkereiseselskapene på inntil 80 pst.
D i s s e m e d l e m m e r mener at det er positivt at det kommer på plass en midlertidig tilskuddsordning for reiselivet på Svalbard, og slutter seg til dette. Det er avgjørende at denne ordningen sikrer forutsigbarhet og bidrar til at nøkkelkompetanse forblir i Longyearbyen.
Reiselivet er viktig for Norges tilstedeværelse på Sval- bard, og det er viktig at tilskuddet utformes slik at det bi- drar til å opprettholde stabiliteten i lokalsamfunnet.
D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til forslaget om endringer i garantiordningen for luftfart.
D i s s e m e d l e m m e r vil øke aktiviteten i maritim sektor og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 2421 post 77 med 100 mill. kroner i forhold til re- gjeringens forslag, til en ordning for miljøvennlig resir- kulering av utrangerte fartøy og rigger, samt å øke kap.
2421. post 70 med 37,5 mill. kroner i forhold til regjerin- gens forslag, til en kondemneringsordning for skip.
D i s s e m e d l e m m e r vil også styrke reiselivets markedsføringsmidler hos Innovasjon Norge og frem- mer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 2421 post 76 med 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Landbruks- og matdepartementet
D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til regjeringens forslag.
Samferdselsdepartementet
D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til regjeringens forslag. D i s s e m e d l e m m e r mener både hensynet til økt aktivitet og redusert etterslep innebærer at det er riktig å satse på fylkesveger, og foreslår å øke kap. 1320 post 65 med 400 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag og viser til flertallets merknader.
Finansdepartementet
D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen fore- slår å etablere en ny betalingskortløsning som kan be- nyttes for statens utbetalinger til personer uten bank- konto, og slutter seg til dette forslaget.
D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til nedjusterin- gen av kompensasjonsordningen, men mener det er skuffende at regjeringen i lys av dette ikke støttet en for- bedring blant annet for sesongbedriftene, slik disse medlemmer foreslo.
D i s s e m e d l e m m e r registrerer at regjeringen nedjusterer forventningene til støtteordningen for å ta
permitterte tilbake i jobb fra 4 mrd. kroner til 700 mill.
kroner, selv med en forlenget stønadsperiode. Det er skuffende at regjeringen ikke også motvirker dette med andre tiltak for å få ledige tilbake i jobb. D i s s e m e d - l e m m e r slutter seg til regjeringens forslag og viser for øvrig til sine merknader i Innst 364 L (2019–2020).
D i s s e m e d l e m m e r ønsker å forlenge midlerti- dig reduksjon av lav mva.-sats ut året og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 5521 post 70 med 0 mill. kroner bokført, 250 mill. kroner påløpt.
D i s s e m e d l e m m e r ønsker å forlenge fritak fra flypassasjeravgift ut året og fremmer på denne bak- grunn forslag om å øke kap. 5561 post 70 med 85 mill.
kroner bokført, 170 mill. kroner påløpt.
Olje- og energidepartementet
D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til regjeringens forslag.
Klima og miljødepartementet
D i s s e m e d l e m m e r mener landet trenger en re- gjering som bygger industri, for framtida. D i s s e m e d - l e m m e r er bekymret for at den sittende regjeringen heller ikke i krisetider i større grad stimulerer til investe- ringer i framtidsrettet industri, slik at Norge blir et at- traktivt land for industriinvesteringer som vil sikre ver- diskaping, eksportinntekter og jobber de neste tiårene.
D i s s e m e d l e m m e r understreker at vi må kutte kli- mautslippene raskt og mye for å nå klimamålene og unngå ytterligere global oppvarming, og foreslår blant annet å sette av 500 mill. kroner ut over regjeringens for- slag til Klima- og energifondet (Enova SF) over kap. 1428 post 50.
1.2.3 Merknader fra Fremskrittspartiet
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t vil påpeke at den økonomiske situasjonen for store deler av reiselivet, utelivet og eventbransjen er kri- tisk. D i s s e m e d l e m m e r merker seg at regjeringen i denne proposisjonen varsler en kompensasjonsord- ning for reiselivet, og at regjeringen skal i dialog med partene i arbeidslivet for å finne en innretning på den- ne. D i s s e m e d l e m m e r mener det er kritikkverdig at regjeringen har hatt hele sommeren på seg, men først nå har satt seg ned med partene. D i s s e m e d l e m m e r frykter dette kan føre til tap av bedrifter og arbeidsplas- ser.
D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at det er vik- tig at det kommer en kompensasjonsordning for reiseli- vet på plass så raskt som mulig og at den må ha en inn- retning som er god nok, slik at den virker etter hensik- ten, som er å redde arbeidsplasser.
1.2.4 Merknader fra Senterpartiet
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i - e t viser til at regjeringens forslag til økonomiske krise- pakker gjennom våren 2020 gjennomgående har vært mangelfulle og utelatt store grupper av både privatper- soner, næringsvirksomheter og organisasjoner fra øko- nomiske støtte. Flere tiltak har også vært preget av for kortsiktige tidshorisonter gitt varigheten den økono- miske krisen må antas å ha. Dette gir lite forutsigbarhet for både folk, organisasjoner og næringsutøvere. Selv om Stortinget gjennom sin behandling av krisepakkene har utbedret mange av disse manglene, mottar d i s s e m e d l e m m e r mange innspill på at avgrensningene i støtteordningene har medført at mange ikke får tilstrek- kelig støtte etter hva som var Stortingets intensjon.
D i s s e m e d l e m m e r påpeker at regjeringen på ny viser sin manglende forståelse for behovet for forut- sigbarhet og dybden i den økonomiske krisen gjennom å allerede i denne proposisjonen foreslå avvikling av fle- re krisetiltak, slik som nedsatt mva.-sats, opphevet fly- passasjeravgift og støtteordning for selvstendig næ- ringsdrivende og frilansere. D i s s e m e d l e m m e r re- gistrerer at noen av disse ordningene har blitt forlenget ut 2020 gjennom flertallets enighet, men savner også i denne enigheten en større forutsigbarhet for de aktøre- ne som er hardest rammet.
Selv om endringene i Prop. 142 S (2019–2020) kun gjelder for budsjettåret 2020, mener d i s s e m e d l e m - m e r at det allerede nå bør signaliseres for mange av til- takene at de bør ha en betydelig lengre varighet av hen- syn til forutsigbarhet og trygghet for folk og næringsdri- vende.
D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at det viktig- ste virkemiddelet for å få ledigheten ned og folk i arbeid, er at Norge har lønnsomme bedrifter som har tilstrek- kelig med oppdrag som man trenger arbeidsfolk til å ut- føre, og at offentlig sektor også brukes aktivt for å øke et- terspørselen etter arbeidskraft. D i s s e m e d l e m m e r viser til egne merknader og forslag ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett og tiltakspakke for aktivitet i Innst. 360 S (2019–2020). Senterpartiet foreslo der om- fattende satsinger på aktivitetsfremmende tiltak som kunne skape aktivitet i blant annet bygg- og anleggsnæ- ringen, i maritim næring og investeringer som ville bi- dra til grønn omstilling. D i s s e m e d l e m m e r mener regjeringen har satset altfor lite på aktivitetsfremmende tiltak, og frykter at dette vil forlenge det økonomiske til- bakeslaget som forårsakes av koronapandemien.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at Senterpartiet vil fremme forslag om en kraftfull tiltakspakke for å stimu- lere til ny aktivitet i Senterpartiets alternative statsbud- sjett for 2021.
