(2020–2021)

(1)

Innst. 233 S

(2020–2021)

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i statsbudsjettet 2021 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartemen-

tet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet

(økonomiske tiltak i møte med pandemien)

Prop. 79 S (2020–2021), unntatt kap. 605, 634, 2650 og 2651

(2)

(3)

1. Innledning... 1

1.1 Sammendrag... 1

1.2 Komiteens merknader... 2

2. Forslag under det enkelte departement... 4

2.1 Utenriksdepartementet ... 4

2.1.1 Kap. 140 Utenriksdepartementet ... 4

2.2 Kunnskapsdepartementet... 4

2.2.1 Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen... 4

2.2.2 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen... 5

2.2.3 Kap. 241 Felles tiltak for fagskoler ... 5

2.2.4 Kap. 257 Kompetanseprogrammet... 5

2.2.5 Kap. 260 Universiteter og høyskoler ... 6

2.2.6 Kap. 275 Tiltak for høyere utdanning og forskning... 6

2.2.7 Kap. 290 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet... 7

2.2.8 Kap. 291 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere... 7

2.2.9 Kap. 292 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere... 8

2.2.10 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning ... 9

2.2.11 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning ... 13

2.2.12 Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning... 13

2.2.13 Andre saker... 14

2.3 Kulturdepartementet... 18

2.3.1 Kap. 315 Frivillighetsformål... 18

2.3.2 Kap. 325 Allmenne kulturformål ... 18

2.3.3 Kap. 335 Medieformål... 20

2.4 Justis- og beredskapsdepartementet... 21

2.4.1 Kap. 440 Politiet... 21

2.4.2 Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ... 21

2.4.3 Kap. 455 Redningstjenesten... 22

2.4.4 Kap. 480 Svalbardbudsjettet ... 22

2.4.5 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet... 22

2.5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet... 24

2.5.1 Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling... 24

2.5.2 Kap. 560 Samiske formål... 29

2.5.3 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner ... 29

2.5.4 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner... 30

2.5.5 Kap. 581 Bolig- og miljøtiltak ... 32

2.6 Arbeids- og sosialdepartementet... 34

2.6.1 Kap. 640 Arbeidstilsynet... 34

2.6.2 Kap. 2541 Dagpenger... 35

2.7 Helse- og omsorgsdepartementet... 35

2.7.1 Kap. 703 Internasjonalt samarbeid... 35

2.7.2 Kap. 710 Vaksiner mv... 35

2.7.3 Kap. 3710 Vaksiner mv... 36

2.7.4 Kap. 714 Folkehelse ... 36

2.7.5 Kap. 732 Regionale helseforetak ... 36

2.7.6 Kap. 740 Helsedirektoratet... 38

2.7.7 Kap. 761 Omsorgstjeneste... 38

2.7.8 Kap. 762 Primærhelsetjeneste... 39

(4)

2.7.11 Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling ... 42

2.7.12 Kap. 2755 Helsetjenester i kommunene mv. ... 42

2.7.13 Kap. 2790 Andre helsetiltak ... 42

2.8 Barne- og familiedepartementet... 45

2.8.1 Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak ... 45

2.8.2 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak ... 45

2.8.3 Kap. 868 Forbrukertilsynet... 46

2.9 Nærings- og fiskeridepartementet ... 46

2.9.1 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet ... 46

2.9.2 Kap. 920 Norges forskningsråd... 63

2.9.3 Kap. 2421 Innovasjon Norge ... 63

2.9.5 Andre forslag fremkommet under komiteens behandling ... 70

2.10 Landbruks- og matdepartementet... 70

2.10.1 Kap. 1142 Landbruksdirektoratet... 70

2.11 Samferdselsdepartementet... 71

2.11.1 Kap. 1310 Flytransport ... 71

2.11.2 Kap. 1311 Tilskudd til regionale flyplasser... 71

2.11.3 Kap. 1315 (Nytt) Tilskudd til Avinor AS... 72

2.11.4 Kap. 1320 Statens vegvesen... 73

2.11.5 Kap. 1352 Jernbanedirektoratet... 74

2.12 Klima- og miljødepartementet... 78

2.12.1 Kap. 1473 Kings Bay AS ... 78

2.13 Finansdepartementet ... 78

2.13.1 Kap. 5521 Merverdiavgift ... 78

2.14 Olje- og energidepartementet ... 81

2.14.1 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat... 81

2.14.2 Kap. 1840 CO₂-håndtering ... 82

2.14.3 Kap. 1850 Havvind ... 82

3. Oversikt over partienes primære forslag... 84

4. Forslag fra mindretall... 90

5. Komiteens tilråding... 124 Vedlegg - Rettebrev fra finansminister Jan Tore Sanner datert 15.02.2021

(5)

Innst. 233 S

(2020–2021) Innstilling til Stortinget

fra finanskomiteen

Prop. 79 S (2020–2021), unntatt kap. 605, 634, 2650 og 2651

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i stats- budsjettet 2021 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdeparte- mentet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepar- tementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien)

Til Stortinget

1. Innledning

1.1 Sammendrag

Regjeringen legger i denne proposisjonen frem tiltak på til sammen 16,3 mrd. kroner. Tiltakene kommer på toppen av et svært ekspansivt budsjett for 2021, som allerede inneholder omfattende økonomiske tiltak i møte med pandemien.

Budsjettet som ble vedtatt i desember i fjor, vil virke og skape aktivitet utover hele året. Tiltakene i denne proposisjonen er i hovedsak forlengelser og justeringer av eksisterende støtteordninger som i utgangspunktet hadde varighet frem til våren. Det foreslås også enkelte nye økonomiske tiltak i lys av strengere smitteverntiltak, blant annet den lokale nedstengingen av virksom- het i Oslofjord-området fra 23. januar. Videre foreslås det tiltak for barn, ungdom og studenter og tiltak knyttet til arbeidet med å forhindre importsmitte. Tiltakene

skal kompensere bedrifter og husholdninger i perioder med strenge smitteverntiltak, men i proposisjonen lig- ger også tiltak som skal bidra til å få Norge ut av krisen.

Regjeringen varslet tidlig i januar at det blir fremmet en proposisjon med justeringer i de økonomiske tiltakene i lys av oppdaterte prognoser for smitteutvik- ling og tilhørende smitteverntiltak, vaksinasjon og ef- fektene på norsk økonomi. Den 19. januar fattet Stortin- get en rekke anmodningsvedtak, både om nye tiltak og ytterligere forlengelse av tiltak. Flere av disse tiltakene var allerede under arbeid i regjeringen og følges opp i denne proposisjonen. Andre forslag er justert i henhold til Stortingets anmodningsvedtak. Flere anmodningsvedtak behandles i forbindelse med stortingsbehand- lingen av Prop. 72 LS (2020–2021) fra Arbeids- og sosialdepartementet lagt frem 15. januar, med tillegg i Prop.

75 S (2020–2021) lagt frem 22. januar.

Med forslagene i denne proposisjonen anslås bruken av oljepenger, målt ved det strukturelle oljekorri- gerte underskuddet, til om lag 363 mrd. kroner i 2021, som er nesten 50 mrd. kroner mer enn i forslaget til statsbudsjett i oktober i fjor. Ser vi årene 2020 og 2021 under ett, kan den ekstra bruken av oljepenger under pandemien anslås til om lag 240 mrd. kroner sammenlignet med om vi hadde ført en nøytral budsjettpolitikk, som i årene før pandemien.

Som en bakgrunn for de økonomiske tiltakene gis det innledningsvis en omtale av scenarioer for smitteut- vikling og smitteverntiltak gjennom året. Avsnitt 1.2 i proposisjonen gir en oversikt over den økonomiske situasjonen. Regjeringens strategi for økonomiske tiltak fremover presenteres i avsnitt 1.3. De viktigste forslagene i proposisjonen oppsummeres i avsnitt 1.4, mens avsnitt 1.5 redegjør for budsjettets stilling slik den nå fremstår. En samlet oppsummering av økonomiske til-

(6)

tak i 2021 som er vedtatt eller foreslått, følger i proposisjonens avsnitt 1.6. Til slutt i kapitlet gis en oversikt over omtale av Stortingets anmodningsvedtak.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

1.2 Komiteens merknader

Ko mi teen , m ed l em m ene fra Ar bei de r- pa r tiet , Fr ed r ic H ol en B jø rd a l , Svein Roa ld H an s en, In gr id H eggø, E igil K nu ts en og Jul ia Won g, f ra Høy r e, E l in Rodum Ag de stein , l ed er en Mu d ass ar Ka pur , A nn e K r ist in e Li nn est a d, An d er s Ri ise og Al eks an d er St okkeb ø, f ra Fr em skr i tts pa r- t iet, M or t en Ør s al Joh a n sen , H an s A nd r ea s Li mi o g Sylvi List h au g, fra Sen ter p ar t iet, Sig bjør n Gj el svik o g Trygve S l agsvo ld Vedum , fra Sos ial i stis k Ven str epa r ti , K ar i E l isa bet h Ka sk i, f ra Ven str e, Ol a E l vest uen , f ra K r ist el ig Fo l kepar t i, To r e Sto r eha ug, f ra M il jø par t iet D e Gr øn n e, U ne Ba sth o l m, og f ra Rød t , B jør n a r M oxn es , tar omtalen til orientering.

Ko mi teen viser til at de deler av Prop. 79 S (2020–

2021) som gjelder Arbeids- og sosialdepartementets budsjett, er referert til og behandlet av arbeids- og sosi- alkomiteen, jf. Innst. 232 S (2020–2021). Kom it een viser videre til vedlagte brev av 15. februar 2021 fra finansminister Jan Tore Sanner om enkelte feil i den foreløpige utgaven av proposisjonen, som kom it een har avgitt innstilling på bakgrunn av.

Ko mi teen s m ed l em m er f ra H øy r e, Ven- st r e og K r ist el ig Fol kepa r ti viser til at det i etter- kant av enigheten om statsbudsjettet 2021 har blitt innført nye og strengere smittevernstiltak grunnet koronapandemien, samt at eksisterende tiltak har blitt forlenget. Di sse m ed l em m er merker seg at regjeringen derfor tidlig i januar varslet at den i løpet av må- neden ville fremme nye økonomiske tiltak i møte med pandemien.

Usikkerheten rundt pandemiens utvikling er fortsatt betydelig, særlig knyttet til spredningspotensialet og konsekvensene av nye mutasjoner av viruset. D i sse m ed l emm er viser til at regjeringen i sin håndtering av pandemien hele tiden har forsøkt å finne en balanse mellom å være føre var og handle tidlig nok, samtidig som tiltakene må være forholdsmessige i lys av smittesituasjonen. Strategien for økonomiske tiltak innebærer å kompensere når det er nødvendig, men trappe ned tiltakene for å gi insentiver til aktivitet så snart smittesituasjonen og smitteverntiltakene gjør det er mulig. D i sse m ed l emm er støtter denne strategien og fremhever viktigheten av at den økonomiske politikken er fleksi- bel og tilpasses smittesituasjonen og smitteverntiltakene. D isse med l em m er viser for øvrig til proposisjo-

nens omtale av tre mulige scenarioer på bakgrunn av innspill fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.

I denne proposisjonen foreslår regjeringen nye og forlengede tiltak på til sammen 16 mrd. kroner for blant annet bedrifter, arbeidstakere, permitterte, unge og studenter, samt særlig rammede lokalsamfunn og sektorer.

D isse m ed l em m er understreker at proposisjonens forslag kommer på toppen av et allerede svært ekspansivt budsjett for 2021, som også inneholder omfattende økonomiske tiltak i møte med pandemien.

Di sse m ed l em me r registrerer at regjeringen i proposisjonen blant annet foreslår å forlenge den generelle kompensasjonsordningen for foretak med stort omsetningsfall ut juni. D is se med l em m er merker seg dessuten et ønske fra enkelte om at ordningen umiddelbart skal forlenges også utover høsten. D iss e me dl em m er vil poengtere viktigheten av at staten, når situasjonen bedrer seg og smittesituasjonen og økt vaksinering gjør det mulig, må kunne legge til rette for økt aktivitet og at flere permitterte tas tilbake i jobb, dette både for å redusere langtidsledighet og for å fase ut de ekstraordinære utgiftene for staten. Dette er i tråd med anbefalinger regjeringen har fått fra blant annet Holden-utvalget. D iss e m edl em m er mener derfor det er bedre å vurdere ytterligere forlengelser i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.

Di sse m ed l em me r registrerer at ledigheten i Norge har økt etter nyttår som følge av permitteringer knyttet til strengere smitteverntiltak. Ifølge statistikk fra Nav var det i inngangen til februar 127 288 helt ledige og 64 782 delvis ledige, noe som utgjør henholdsvis 4,5 pst.

og 2,3 pst. av arbeidsstyrken. Av disse var 72 004 permitterte (2,5 pst. av arbeidsstyrken). Samtidig viser d iss e me dl em m er til at økonomien klarte seg bedre mot slutten av fjoråret enn mange ventet. Totalt falt BNP for Fastlands-Norge med 2,5 pst. fra 2019 til 2020 ifølge foreløpige tall fra SSB, et lavere fall enn i de fleste andre europeiske land. D isse m ed l em m er viser også til at fjerde kvartal endte med en vekst på 1,9 pst. Til sam- menligning falt aktiviteten i fastlandsøkonomien med til sammen 11 pst. i mars og april. D is se me dl em- me r vil påpeke at både smittesituasjonen og økonomi- en så langt går betydelig bedre i Norge enn i resten av Europa, et tegn på at myndighetenes politikk så langt har fungert godt. Effektive vaksiner har kommet tidligere enn antatt i nasjonalbudsjettet for 2021, og de fleste avanserte økonomier er i gang med å vaksinere befolk- ningen. Til tross for usikkerhet og fortsatt smitteutvik- ling går altså store deler av norsk økonomi godt, og norsk næringsliv drar blant annet nytte av høyere olje- pris og økt etterspørsel fra utlandet.

Di sse m ed l emm er viser til at regjeringen gjennom hele krisen har vært opptatt av å gi sterke insentiver til å skape aktivitet i økonomien og få mennesker tilbake i arbeid så snart det er forsvarlig innenfor gjeldene

(7)

smitteverntiltak. D iss e m ed l em m er viser til at det alltid vil være avveininger mellom generelle og bransje- spesifikke ordninger, og at en ordning som skal stimulere til aktivitet, må være tilpasset smittevernsituasjonen og tilhørende smitteverntiltak. En ordning må videre være teknisk og praktisk håndterbar, slik at den gir ef- fekt i et relevant tidsrom. Det er også viktig at en slik ordning utformes innenfor rammen av relevant stats- støtteregelverk. D i sse med l em m er viser til at regjeringen i to runder gjennom 2020 gjennomførte en lønnstilskuddsordning. D is se me dl em m er viser videre til proposisjonen og at regjeringen har igangsatt dialog med partene og et arbeid med forslag til en ny modell for lønnsstøtte.

Ko mi teen s me dl em m er f ra Ar bei de r- pa r tiet , Sen t er pa r tiet , So sia l isti sk Ven- st r epar t i og M il jøp ar t iet D e Gr ø n ne har gjennom hele koronapandemien understreket viktigheten av at ingen skal stå alene i denne krisen. Det betyr trygghet og forutsigbarhet så lenge krisen varer. For å unngå en ny periode med stor usikkerhet og unødig tap av arbeidsplasser var det nødvendig at Stortinget samlet seg om forlengelse av de viktigste ordningene for arbeidsfolk og bedrifter den 19. januar 2021, og ikke minst en bevilgning på 1 mrd. kroner for å stille opp med tiltak for arbeidsledige og permitterte.

D iss e m ed l em mer viser til at koronakrisen rammer skjevt. Krisepolitikken må rette opp i disse skjevhetene, ikke forsterke dem. D is se m ed l emm er mener regjeringens politikk med kutt i formuesskatten er det motsatte av rettferdig krisepolitikk, med store skattekutt til de rikeste som allerede nyter godt av at børsverdiene igjen har skutt i været. Det er en feil priori- tering.

D iss e med l em m er merker seg at etter langvarig press fra bl.a. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og fagbevegelsen har høyresiden gitt etter og akseptert å innføre en midlertidig løsning for feriepenger på dagpenger.

D iss e med l em m er mener at feriepenger på dagpenger er en rettighet de borgerlige fratok de arbeidsledige. D iss e m ed l em m er mener rettigheten må gjeninnføres.

D iss e med l em m er fremmer i denne innstillingen forslag om at Nav må ta større ansvar for utdanning og kompetansetiltak, og at fagforeningene skal spille en sentral rolle i å utforme tilbudene.

D iss e m ed l emm er har gjennom hele krisen ment at det må føres en rettferdig krisepolitikk, også i støtteordningene. Det betyr at å stille krav overfor mot- takerne blir stadig viktigere. D iss e m ed l emm er fremmer forslag som skal sikre at krisepengene redder arbeidsplasser, ikke aksjonærene. I tillegg foreslår d is-

se m ed l emm er begrensninger slik at støtten i større grad rettes mot mindre selskaper som har begrensede muligheter for alternative finansieringskilder. Dette bi- drar til en mer rettferdig krisepolitikk.

Di sse me dl em m er viser til at varigheten av krisen er blitt lengre enn forventet. Nye lokale nedsteng- ninger har forhindret mulighetene for sosialt samvær.

D isse me dl em m er er bekymret for at flere blir en- somme, og at omfanget av psykisk syke øker. D iss e me dl em m er fremmer derfor forslag om en betydelig satsing på psykisk helse i denne pakken.

Di sse m ed l em me r viser til at nedstengningen under pandemien har rammet de unge spesielt hardt med begrensede muligheter til fritidsaktiviteter og fysisk aktivitet. Stengte idrettshaller og -klubber har også lagt en demper på voksenidretten, og til sammen svek- ker dette folkehelsen. D isse m ed l em m er fremmer derfor forslag om en betydelig satsing på frivilligheten og idrett, med forslag om full momskompensasjon i frivilligheten, flere utstyrssentraler for utleie av utstyr til barn og unge som trenger det, og opprusting av flere idrettsanlegg.

Di sse m ed l em mer viser til den hardt rammede kulturbransjen og at manglende tilskuddsordninger ikke avhjelper den pressede situasjonen i bransjen.

D isse me dl em m er fremmer derfor forslag om en gjenåpningsplan for kulturlivet og at krisepengene til kulturlivet snarlig kommer på plass.

Di sse m ed l em m er er bekymret for at ledigheten biter seg fast på høye nivåer, og forventer ytterligere krisepakker og kraftfull satsing for å motvirke dette i nye krisepakker og i revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Kom it een s m edl em m er f ra Sen t er pa rt i- et, Sos ial is tis k Ven st r epa r ti, Mil j øpa r tiet D e Gr ø nn e og Rød t viser til egne forslag ved behandlingen av Innst. 232 S (2020–2021), der det foreslås en lang rekke forbedringer og forlengelser av inntektssikringsordningene ut over regjeringas forslag, og viser videre til egne merknader og forslag under de enkelte kapitlene i denne innstillingen.

Kom it een s m ed lem m er fra S osi al ist is k Ve nst r epa r ti o g M il jø pa rt iet De G r øn n e er dypt kritiske til at krisepengebruken i Norge ser ut til å være blant de verste i verden på grønn omstilling. I svar på spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti svarer regjeringen at av nesten 200 mrd. kroner hittil er kun rundt 4 mrd. kroner – altså 2 pst. – brukt på grønn omstilling. På toppen av dette kommer oljeskattepakken, hvor selska- pene i petroleumsnæringen blir tilført betydelig likvidi- tet, anslagsvis på om lag 115 mrd. kroner for årene 2020 og 2021, med et provenytap for staten på 8 mrd. kroner, som kan ventes å bli enda høyere.

(8)

D iss e m edl em m er viser til at Finance for Biodi- versity (F4B) nylig har gått igjennom verdens krisepen- gebruk og funnet at rundt 12 pst. har gått til grønn omstilling. Dette er også en beskjeden andel, men likevel alt- så seks ganger høyere enn i Norge. I EUs koronakrise- fond (Next Generation EU) forpliktes over 30 pst. å gå til grønn omstilling, og ingen penger skal undergrave kli- mamålene i Parisavtalen. Dette står i sterk kontrast til Norge, hvor vi ikke bare bruker altfor lite til å gjenopp- bygge Norge grønt, men vi bruker store investeringer gjennom oljeskattepakken på å stimulere til økte ut- slipp. Ifølge Finance for Biodiversity (F4B), men også WWF som har gjennomgått lands bruk av grønne krise- penger, er Norge et av de verste landene i verden på om- rådet sammen med klimaverstinger som Russland og Saudi-Arabia.

D iss e m ed l em m er gikk imot oljeskattepakken og har gjentatte ganger fremmet ambisiøse forslag som ville sørget for at andelen til grønn omstilling hadde vært betydelig høyere. Di sse m edl em m er mener videre at det må ses på hvordan de ulike generelle støtte- ordningene for næringslivet kan innrettes for å stimulere til grønn omstilling – deriblant kompensasjonsordningen, lånegarantiordningen, Statens obligasjonsfond, eller en ny hybridordning der kompensasjonsordningen kombineres med en låneordning ut over maksbelø- pet.

Ko mi teen s m ed le m fra Rø dt er opptatt av at regninga fra koronapandemien må fordeles rettferdig, og viser til at Rødt gjennom hele koronaperioden har jobbet hardt for å sikre bedre inntektssikring for vanlige arbeidsfolk, for lærlinger og for personer som står utenfor arbeidslivet. Mens regjeringen har slept bena etter seg, har Stortinget gang på gang måttet presse fram helt nødvendige forlengelser i inntektssikringsordningene.

Skal vi bevare tilliten i samfunnet gjennom krisa, kan vi etter d ett e m ed le ms mening ikke be dem som har mista jobben om å betale den høyeste prisen, mens rike bedriftseiere får alt de peker på.

2. Forslag under det enkelte departement

2.1 Utenriksdepartementet

2.1.1 Kap. 140 Utenriksdepartementet POST 21 SPESIELLEDRIFTSUTGIFTER, kan overføres Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 12 mill. kroner til etablering av et sekretariat for viderefordeling av vaksiner fra EUs anskaffelser, samt anskaffelse av nødven- dig juridisk kompetanse. Sekretariatet skal driftes i nært samarbeid med Europakommisjonen og med ett eller flere av EUs medlemsland. Samlede utgifter til formålet er 15 mill. kroner, hvorav 12 mill. kroner foreslås på

Utenriksdepartementets budsjett. Det antas at deler av utgiftene til sekretariatet ikke vil kunne ODA-godkjen- nes, og det foreslås derfor også å øke Helse- og omsorgsdepartementets budsjett med 3 mill. kroner til etablering og drift av sekretariatet, jf. omtale under kap. 703 post 21.

Vaksinene skal fordeles til andre europeiske land og lav- og mellominntektsland i resten av verden, i hovedsak land som er klassifisert av OECD som mottakere av offisiell utviklingshjelp (ODA).

Det legges foreløpig til grunn at 12 mill. kroner kan klassifiseres som offisiell bistand. Regjeringen vil i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021 fremme forslag om inndekning innenfor Utenriksdepartemen- tets bistandsramme.

Komiteens merknader

Kom it een slutter seg til regjeringens forslag.

2.2 Kunnskapsdepartementet

2.2.1 Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

POST 69 TILTAKFORFULLFØRINGAVVIDEREGÅENDEOPPLÆ-

RING

Sammendrag

Våren 2020 er det bevilget 175 mill. kroner til tiltak for lærlinger og lærekandidater som var eller sto i fare for å bli permittert eller miste læreplassen, og for at flere skulle få en læreplass, jf. Prop. 127 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020). Foreløpige funn fra evaluerin- gen av tiltak i Utdanningsløftet 2020 viser at fylkeskom- munene mener tiltaket er treffsikkert og gir fleksibilitet til å gjennomføre gode tiltak lokalt.

Fra toppunktet i uke 18 i 2020 på 4 400 permitterte lærlinger falt antall permitterte lærlinger utover året, og i november var antallet falt til 141. Antall permitterte lærlinger økte til 336 i desember og videre til 411 i januar. Vi ser nå en tendens til at flere lærlinger permitteres igjen, og det er stor usikkerhet om situasjonen fremover. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 100 mill. kroner til tiltak for lærlinger og lærekan- didater som er eller står i fare for å bli permittert eller miste læreplassen, og for at flere skal få en læreplass. Til- svarende tiltak ble gjennomført i 2020. Midlene skal rettes inn mot de lærefagene som er hardest rammet av pandemien. Tilskuddet vil fordeles etter den kommunale delkostnadsnøkkelen for videregående opplæring.

(9)

2.2.2 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

POST 65 (NY) TILSKUDDTILNYEOGUTVIDETESOMMERSKO-

LETILBUDIFB. KORONAPANDEMIEN

Sammendrag

Regjeringen foreslår å bevilge 500 mill. kroner til kommunene til nye og utvidete sommerskoletilbud for elever i grunnskolen. Målet er å gi flere unge en arena der de kan delta i faglige, sosiale og kulturelle aktiviteter i skolens sommerferie i 2021, og at elever kan få mulighet til å ta igjen tapt undervisningstid og progresjon. Re- gjeringen er opptatt av å forebygge frafall og utenfor- skap og jobber for at flest mulig elever skal fullføre og bestå videregående opplæring. Tiltaket gir kommunene mulighet til å tilrettelegge sommeraktiviteter som kan bidra til eksempelvis faglig utbytte og til å motivere f.eks. elever som er i overgangen mellom barneskole og ungdomsskole eller i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring. Tilskuddet kan også bidra til å styrke tilbudet til elever innenfor de områdene som er omfattet av regjeringens områdesatsing. Kom- munene kan inngå samarbeid med idrettslag, kultur- skoler, foreninger, leirskoler osv. tilpasset sine lokale forhold. Midlene skal bidra til nye tilbud eller til utvidete tilbud og skal ikke finansiere eksisterende lokale tilbud.

Ko mi teen slutter seg til regjeringens forslag.

2.2.3 Kap. 241 Felles tiltak for fagskoler POST 21 SPESIELLEDRIFTSUTGIFTER, kan overføres Sammendrag

Regjeringen foreslår en midlertidig ordning med støtte til at fagskoler, høyskoler og universiteter kan an- sette og lønne studenter for å gi faglig oppfølging av andre studenter, jf. omtale under kap. 260 post 50. Regje- ringen foreslår å bevilge 150 mill. kroner til tiltaket, hvorav 10 mill. kroner til fagskolene.

2.2.4 Kap. 257 Kompetanseprogrammet POST 70 TILSKUDD, kan overføres

Sammendrag Bransjeprogram

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling med 50 mill.

kroner. Regjeringen har etablert treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling der staten og partene i arbeidslivet samarbeider om å øke deltakelsen i kompetanseutvikling innenfor utvalgte bransjer. Målet med

bransjeprogrammene er å bidra til kompetanseutvikling i tråd med bransjenes behov, slik at ansatte kan ta- kle omstillinger og være bedre rustet for morgendagens arbeidsliv. Opplæringstilbudene som tilbys gjennom bransjeprogrammene, er for ansatte, permitterte og ledige i bransjene. Det er per i dag opprettet ni bransjeprogrammer. Midlene vil bli fordelt til eksisterende bransjeprogrammer med stort behov eller til å starte opp nye bransjeprogrammer og ev. til omstilling på tvers av bransjer. Dette kan gi et tilbud til personer som er tilknyttet bransjer der mange av jobbene ikke vil komme tilbake når pandemien er over. 1 mill. kroner av midlene kan brukes til å dekke økte utgifter til å admi- nistrere ordningen.

Fleksible utdanningstilbud

Ledigheten blant unge og nyutdannede er fortsatt høy. For mange i denne gruppen kan det være et godt al- ternativ å ta videre utdanning. Dette vil være positivt for samfunnet og kan øke jobbsjansene for den enkelte som ellers ville gått ledig. Våren 2020 ble det gjennom Utdanningsløftet tildelt 142 mill. kroner til ulike nettbaserte tilbud for permitterte og ledige, fordelt gjennom Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) og Kompetanse Norge.

Utdanningstilbyderne fikk oppskalert eksisterende tilbud raskt, og det var stor etterspørsel etter tilbudene.

Unntakene i dagpengeregelverket er forlenget frem til sommeren og legger til rette for at flere kan tilegne seg ny kompetanse mens de søker etter jobb. For samfunnet og for den enkelte vil økt kompetanse både kunne bidra til økt konkurransekraft og til sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet. Regjeringen foreslår derfor 140 mill. kroner våren 2021 til å oppskalere fleksible utdanningstilbud som særlig er tilpasset nyutdannede unge uten mye jobberfaring og ledige og permitterte.

Bevilgningen inkluderer eventuelle utgifter til utdan- ningsstøtte gjennom Lånekassen.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 190 mill. kroner.

Kom it een s m ed l em m er fra Ar beid er- par t iet , Sen t er par t iet , Sos ia li stis k Ven- str ep ar t i o g Rød t viser til at arbeidsledigheten er rekordhøy og rammer folk med kort formell utdanning hardt. I januar var det om lag 200 000 arbeidssøkere re- gistrert hos Nav, men bare ca. 4 000 helt og delvis ledige dagpengemottakere som på eget initiativ tok utdanning i dagpengeperioden. Fellesskapet må stille mer opp for å støtte permitterte og arbeidsledige. Fagfore-

(10)

ningene kan her spille en nøkkelrolle i å sørge for at in- formasjonen, rådene og tilbudene både når frem og er mest mulig relevante for arbeidsledige og permitterte.

Etter d iss e m ed l em me rs syn må fagforeningene derfor få en mye større rolle i dette arbeidet.

Forslaget må sees i sammenheng med forslaget om en informasjonsplikt for Nav omtalt under Arbeids- og sosialdepartementet.

På denne bakgrunn fremmer ko m iteen s m ed- l em m er f ra Ar beid er pa r ti et, Sos ial i stis k Ven str ep ar t i o g Rø d t følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fagforeningene i de hardest rammede sektorene får bestemmende innflytelse over minst 50 mill. kroner av kompetanse- og utdanningstilbudene som finansieres over kap. 257 post 70.»

2.2.5 Kap. 260 Universiteter og høyskoler POST 50 STATLIGEUNIVERSITETEROGHØYSKOLER

Sammendrag

Nasjonale anbefalinger og forsterkede kommunale tiltak i deler av landet under koronapandemien inne- bærer at fagskoler, høyskoler og universiteter må be- grense tilgangen til fysisk undervisning og til campus for studenter og ansatte. Mange studenter har over lang tid hatt liten eller ingen fysisk undervisning og tilgang til campus. Risiko for redusert læringsutbytte, svekket stu- dieprogresjon og frafall fra studiene øker jo lenger strenge smitteverntiltak pågår. Ekspertgruppen som vurder- te tiltak for oppfølging av studentene, anbefalte at alle studenter bør få tilgang til kollokvie-/seminargrupper og andre faglige aktiviteter for å fremme et godt og in- kluderende læringsmiljø.

Regjeringen foreslår en midlertidig ordning med støtte til at fagskoler, høyskoler og universiteter kan løn- ne studenter for å gi faglig oppfølging av andre studen-

ter. Oppfølging av noen studentgrupper kan prioriteres, eksempelvis første- og andreårsstudenter eller studenter på spesielt krevende utdanninger med frafallsfare. Jo tidligere forsterkede ressurser kan settes inn, dess mer kan institusjonene jobbe for at studenter kommer gjennom vårsemesteret på en god måte. Konkret utforming må skje i samråd med institusjonene og studentene. Til- taket kan også forlenges inn mot sommeren gjennom sommerskoletilbud til studentene. Regjeringen foreslår å bevilge 150 mill. kroner til tiltaket, hvorav 124 mill.

kroner til statlige universiteter og høyskoler.

POST 70 PRIVATEHØYSKOLER

Sammendrag

Regjeringen foreslår en midlertidig ordning med støtte til at fagskoler, høyskoler og universiteter kan løn- ne studenter for å gi faglig oppfølging av andre studenter, jf. omtale under kap. 260 post 50. Regjeringen fore- slår å bevilge 150 mill. kroner til tiltaket, hvorav 16 mill.

kroner til private høyskoler.

POST 74 TILSKUDDTILVELFERDSARBEIDMV.

Kom it een s m ed l em m er fra Ar beid er- par t iet , Sen t er par t iet , Sos ia li stis k Ven- str ep ar t i, M il jøpa r ti et D e Gr øn n e o g Rø dt viser til d iss e med l em m er s ønske om en styrking av det psykiske helsetilbudet og foreslår å øke bevilgningen på kap. 260 post 74 med 20 mill. kroner sammenlignet med vedtatt budsjett for å styrke den psykiske helse- hjelpen for studenter.

Di sse m ed lem m er fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

2.2.6 Kap. 275 Tiltak for høyere utdanning og forskning

POST 70 TILSKUDD, kan nyttes under post 21 Sammendrag

Det er i 2021 bevilget 10 mill. kroner til oppfølging av studentene under koronapandemien, jf. Prop. 1 S Til- legg 1 (2020–2021) og Innst. 12 S (2020–2021). Midlene er tildelt studentsamskipnadene, inkludert ANSA som

studentsamskipnad for utenlandsstudenter. Midlene skal benyttes til sosiale lavterskeltilbud til studentene ved fagskoler, høyskoler og universiteter. Studentsam- skipnadene, institusjonene og studentene skal i samarbeid vurdere hvilke konkrete tiltak de ønsker å gjen- nomføre ved den enkelte institusjon. Tilbudene skal også nå studenter ved institusjoner som ikke er medlem av en studentsamskipnad.

Kap. Post Formål Kroner

270 Studentvelferd

74 Tilskudd til velferdsarbeid mv., økes med... 20 000 000 fra kr 123 380 000 til kr 143 380 000»

(11)

Nasjonale anbefalinger og forsterkede kommunale tiltak i deler av landet under koronapandemien inne- bærer at fagskoler, høyskoler og universiteter må be- grense tilgangen til fysisk undervisning og til campus for studenter og ansatte. Mange studenter har over lang tid hatt liten eller ingen fysisk undervisning og tilgang til campus. Risiko for psykososiale problemer, svekket stu- dieprogresjon og frafall fra studiene øker jo lenger strenge smitteverntiltak pågår. Oppfølging av psykososial helse og sosiale tilbud er særlig viktig i perioder med lite eller ingen fysisk undervisning. Når vårsemesteret nå preges av mer usikkerhet og ser ut til å kreve strengere tiltak over en lengre periode, er det behov for forsterket innsats overfor studentene. Regjeringen foreslår derfor ytterligere 20 mill. kroner til sosiale lavterskeltilbud for studentene og 50 mill. kroner for å lønne studenter som skal sørge for gode sosiale tilbud til andre studenter. Stu- dentene med lønn skal bidra til at sosiale tilbud iverk- settes raskt, og til at de når ut til studentene. Midlene fordeles til studentsamskipnadene. I tillegg foreslår regjeringen 10 mill. kroner til arbeidet med psykisk helse for studenter, hvorav 8,5 mill. kroner fordeles til studentsamskipnadene. 1,5 mill. kroner foreslås tildelt til Mental Helse til en nasjonal studenttelefon, jf. omtale under Helse- og omsorgsdepartementets kap. 765 post 72.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 78,5 mill. kroner.

2.2.7 Kap. 290 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet POST 1 DRIFTSUTGIFTER

Sammendrag

Kunnskapsdepartementet satte 16. november 2020 ned en ekspertgruppe som skulle vurdere og foreslå tiltak for å redusere koronasmitte i innvandrerbefolkningen. Ekspertgruppen leverte i desember 2020 en rap- port med forslag til tiltak. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 3 mill. kroner for at IMDi skal kunne følge opp foreslåtte tiltak for å redusere koronasmitte blant innvandrere.

2.2.8 Kap. 291 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

POST 60 INTEGRERINGSTILSKUDD, kan overføres Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 135 mill. kroner til økt bruk av forlenget introduksjonspro-

gram i inntil fire måneder for deltakere som er i sluttfasen av programmet. Det anslås at om lag 4 500 deltakere potensielt kan tildeles utvidet programtid. Ettersom ikke alle disse deltakerne vil ha behov for utvidet program, tar departementet utgangspunkt i at to tredjede- ler av disse vil få utvidet program, noe som tilsvarer 3 000 deltakere. Tilskuddssats per person er 45 000 kroner. Midlene vil bli utbetalt til kommunene basert på rapportert antall personer som får et tilbud. Tiltaket skal bidra til å bedre deltakernes muligheter til å komme i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram.

Kom it een s fl er t al l , alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Kom it een s med l em m er f ra F re ms kr it ts- par t iet viser til proposisjonens forslag om en tiltaks- pakke på integreringsfeltet, herunder forslaget om å videreføre utvidet norskopplæring og utvidet programtid for deltakere i sluttfasen av introduksjonsprogrammet. Kostnadene for integreringstiltakene som er skissert i tiltakspakken, er på 320 mill. kroner. D iss e me dl em m er støtter ikke en videreføring av disse tiltakene. D i sse m ed l em m er går derfor imot regjeringens forslag under kap. 291 postene 60, 62 og 71 og kap.

292 postene 22 og 60.

Di sse m ed l em me r viser til at hovedansvaret for integrering hviler på den enkelte innvandrer. Innvand- ring til et nytt land krever stor egeninnsats for å lære seg språk, lover, sosiale normer eller det som forventes i arbeidslivet. Den viktigste forutsetning for en vellykket integrering er den enkelte innvandrers egeninnsats. Nor- ge står overfor en rekke utfordringer som følge av koronapandemien. Det økonomiske handlingsrommet vil bli innskrenket, og prioriteringene vil bli tøffere i årene som kommer. Da må det etter d iss e m ed l em mer s oppfatning kunne stilles større forventninger til den enkelte innvandrer hva gjelder å ta ansvar for egen integrering. Å utvide rettighetene i introduksjonsprogrammet for personer som har vært i Norge i om lag to år, er etter d isse m ed l em me rs oppfatning ikke en oppgave som bør prioriteres i dagens situasjon.

Di sse m ed le mm er konstaterer at den sentrale faktoren for en vellykket integrering er en bærekraftig innvandringspolitikk, ved at det ikke kommer flere til landet enn dem vi evner å integrere. En restriktiv innvandringspolitikk er etter di sse m edl em m er s oppfatning det viktigste enkelttiltaket for å sikre god integrering. Hvis regjeringen er bekymret for et økende in- tegreringsetterslep som følge av pandemien, bør innsat- sen fremover rettes mot å redusere den totale innvand- ringen til Norge.

(12)

Ko mi teen s m ed l em f ra Sos ia li stis k Ven- st r epar t i viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i behandlingen av Innst. 249 L (2020–2021), jf. Prop 78 L (2020–2021), der det foreslås at regjeringen kommer tilbake til Stortinget i starten av mai 2021 og vurderer behovet for ytterligere forlengelse av muligheten for utvidet og forsterket introduksjonsprogram og utvidet norskopplæring for å avhjelpe konsekvenser av ut- brudd av covid-19.

POST 62 KOMMUNALEINNVANDRERTILTAK

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 25 mill. kroner til Jobbsjansen. Tiltaket retter seg mot hjemmeværende kvinner med innvandrerbakgrunn som mangler grunnleggende kvalifisering, og skal bidra til å kvalifisere for arbeid eller utdanning.

Ko mi teen s fl er t al l , alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Ko mi teen s me dl em m er f ra Ar bei de r- pa r tiet , Sen t er pa r tiet , So sia l isti sk Ven- st r epar t i, M il jøp ar t iet D e Gr ø nn e o g Rød t viser til at arbeidsmarkedet vil være utfordrende en god stund framover som følge av pandemien, og behovet for å bidra til kvalifisering til arbeid eller utdanning vil være stort.

På denne bakgrunn fremmer di sse m ed l em- m er derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide målgruppen for Jobbsjansen slik at den også inkluderer kvinner som mottar sosialhjelp.»

Ko mi teen s m ed le mm er f ra Fr em sk r itts- pa r tiet går imot regjeringens forslag.

POST 71 TILSKUDDTILINTEGRERINGSARBEIDIREGIAVSIVIL-

SAMFUNNOGFRIVILLIGEORGANISASJONER

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner til informasjonstiltak rettet mot innvandrerbefolkningen. Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle på integreringsfeltet og som informasjonsfor- midlere til innvandrerbefolkningen. Innvandrerbefolk- ningen har et betydelig informasjonsbehov knyttet til koronapandemien, som forsterkes av endringer i myndighetenes råd og tiltak. Tidligere tilskudd til informasjonstiltak rettet mot innvandrerbefolkningen har vært forvaltet av IMDi. Regjeringen foreslår at bevilgningen på 20 mill. kroner skal forvaltes av 20 utvalgte kommuner med mange innbyggere med innvandrerbakgrunn,

for å bidra til at tiltak i enda større grad tilpasses lokale behov.

Frivillige organisasjoner spiller også en viktig rolle gjennom å tilby norsktrening for innvandrere. I et mer krevende arbeidsmarked vil gode norskferdigheter være viktig for at flere skal kunne komme i jobb eller ta videre utdanning. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til tilskudd til integreringsar- beid i regi av frivillige organisasjoner. Bevilgningen skal gi større kapasitet ved å styrke eksisterende tilbud om frivillig norsktrening og medvirke til å etablere nye tilbud.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 30 mill. kroner.

Kom it een s fl er t al l , alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Kom it een s m ed l em me r f ra H øy r e, Sen- ter pa r ti et, Sos ia l isti sk Ven str ep ar t i, Ven- str e, K r istel i g Fol kepa r ti og Mil j øpa r tiet D e Gr ø nn e viser til forslaget om å øke bevilgningen med 20 mill. kroner til informasjonstiltak rettet mot innvandrerbefolkningen under kap. 291 post 71. Inten- sjonen om å legge forvaltningen til 20 utvalgte kommuner med mange innbyggere med innvandrerbakgrunn støttes, da dette vil kunne bidra til at tiltaket i enda stør- re grad blir tilpasset lokale behov. Samtidig erfarer d isse m ed l emm er at IMDi har mottatt svært mange gode søknader om det ekstraordinære tilskuddet til informasjonstiltak for innvandrerbefolkningen i regi av frivillige organisasjoner i 2021. Blant disse er det søkt om flere hundre tiltak i de nevnte 20 utvalgte kommunene. For å sikre at midlene raskest mulig blir tatt i bruk, mener derfor di sse m ed l emm er at de 20 mill. kroner bør legges til rammen for nevnte tilskudd forvaltet av IMDi. Det vil sikre raskere utbetaling enn om kommunene skulle startet opp nye søknadsrunder. D iss e me dl em m er legger til grunn at de 20 utvalgte kommunene fortsatt tilgodeses.

Kom it een s med l em m er f ra F re ms kr it ts- par t iet går imot regjeringens forslag.

2.2.9 Kap. 292 Opplæring i norsk og

samfunnskunnskap for voksne innvandrere POST 22 PRØVER I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNEINNVANDRERE

Sammendrag

Økt smittetrykk og innstramminger i smitteverntiltak vil påvirke norskopplæringen, og bruk av nettbaserte læremidler vil kunne stå sentralt for å gi deltakerne et godt læringsutbytte. Regjeringen foreslår derfor å øke

(13)

bevilgningen med 10 mill. kroner til økt bruk av nettbasert norskopplæring også i 2021.

Formålet med ordningen er å øke bruken av nettbasert norskopplæring ved å gjøre nettbasert norskopplæ- ring og øvrige nettbaserte læringsressurser gratis tilgjengelig for målgruppen for norskopplæringen etter intro- duksjonsloven/integreringsloven. Dette skal bidra til økt kvalitet i opplæringen og bedre norskferdigheter for deltakerne. Økt bruk av nettbasert norskopplæring skal også bidra til videreutvikling av nettbaserte læringsres- surser, noe som også kan komme andre målgrupper til gode, eksempelvis arbeidsinnvandrere. Tilsvarende tiltak ble gjennomført i 2020.

POST 60 TILSKUDDTILOPPLÆRINGINORSKOGSAMFUNNS-

KUNNSKAPFORVOKSNEINNVANDRERE

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 120 mill. kroner for å utvide tiden med opplæring i norsk og samfunnskunnskap i inntil fire måneder for personer som avslutter sin rett og plikt til opplæring innen 30. juni 2021. Deltakere som allerede har fått rett til forlengelse, omfattes ikke av tiltaket. Det anslås at om lag 15 000 personer er i målgruppen for utvidet norskopp- læring. Tilskuddssats per person er 8 000 kroner. Tilta- ket skal bidra til å bedre deltakernes norskferdigheter og muligheter for å komme inn i arbeid og styrke deres tilknytning til arbeidslivet.

Ko mi teen s m ed l em mer fr a Sos ial i stis k Ven str ep ar t i, M il jø par t iet D e Gr øn n e og Rø dt viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i behandlingen av Innst. 249 L (2020–2021), jf. Prop. 78 L (2020–2021), der det foreslås at regjeringen kommer tilbake til Stortinget i starten av mai 2021 og vurderer behovet for ytterligere forlengelse av muligheten for utvidet og forsterket introduksjonsprogram og utvidet norskopplæring for avhjelpe konsekvensene av ut- brudd av covid-19.

D iss e m ed l em m er viser videre til at flere personer med ulike oppholdstillatelser helt eller delvis har

mistet inntekten sin. For personer som søker om familiegjenforening, har dette store konsekvenser fordi de ikke lenger oppfyller kravet til tidligere og/eller framtidig inntekt. Inntekten må være av en viss størrelse, og personen kan for eksempel ikke motta sosialhjelp, for da blir søknaden om familiegjenforening avslått. Dag- penger regnes ikke som framtidig inntekt. Mange har jobbet knallhardt i flere år for å oppfylle kravet til inntekt, men krisen ødelegger muligheten deres for å bli gjenforent med sine familiemedlemmer. Siden dette er forhold helt utenfor deres kontroll, burde det være mulig å gjøre unntak for underholdskravet i den situasjonen vi står oppe i.

På denne bakgrunn fremmer derfor d isse m ed- l emm er følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning for å sikre språk- og arbeidslivsopplæring for permitterte og arbeidsløse arbeidsinnvandrere.»

«Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige endringer som gjør at personer som har mistet inntekten sin helt eller delvis som følge av pandemien, og dermed ikke oppfyller underholdskravet for å få familiegjenforening, får unntak fra kravet om nåværende og framtidig inntekt. Det må også gjøres unntak fra inntektskravet for andre oppholdsgrunnlag som for eksempel selvsten- dig næringsdrivende og frilansere, i de tilfellene inntekten helt eller delvis er bortfalt som følge av pandemien.»

2.2.10 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning MIDLERTIDIGUNNTAKFRAINNTEKTSGRENSERVEDBEHOVS-

PRØVINGAVSTIPEND

Sammendrag

Som følge av koronapandemien ble inntektsgrense- ne for avkorting av stipend midlertidig opphevet i perioden 1. mars til 31. desember 2020 for studenter som arbeider i helse- og omsorgssektoren, for politistu- denter og studenter som blir beordret til beredskapsar- beid gjennom Heimevernet eller Sivilforsvaret. Det er fremdeles omfattende smitteverntiltak, og det er blant annet satt inn ekstra arbeidskraft for testing av covid-19.

I 2021 vil det videre være behov for ekstra arbeidskraft i forbindelse med vaksinering. Det foreslås at unntaket fra avkorting av stipend videreføres ut 2021, med de samme vilkårene som i 2020. Videreføringen omfatter de samme studentgruppene som for 2020. Unntaket gir et anslått økt bevilgningsbehov på 50 mill. kroner i avsetning til utdanningsstipend, jf. post 50.

Kom it een tar omtalen til orientering.

(14)

MIDLERTIDIGUNNTAKFRABORTEBOERKRAVETFORELEVER OGSTUDENTERFORRETTTILENKELTESTIPENDOGLÅN

Sammendrag

Våren 2020 ble det gitt midlertidig unntak fra borteboerkravet som gjelder for rett til enkelte stipend og lån.

Som følge av mindre fysisk undervisning og en utfordrende økonomisk situasjon for enkelte som har mistet arbeidsinntekt, vil trolig mange elever og studenter bli værende i foreldrehjemmet i tiden fremover. Regjerin- gen vil derfor gjeninnføre et midlertidig unntak fra borteboerkravet for vårsemesteret 2021. Det innebærer at elever og studenter som har oppgitt at de skal bo borte, men som flytter til foreldrehjemmet midlertidig på grunn av pandemien, ikke regnes som å bo sammen med foreldrene vårsemesteret 2021. Tiltaket innebærer ikke merutgifter i 2021 sammenlignet med vedtatt budsjett, men vil føre til høyere utgifter til stipend i 2022.

Ko mi teen tar omtalen til orientering.

TILLEGGSLÅNTILSTUDENTERMEDINNTEKTSBORTFALLSOM FØLGEAVKORONAPANDEMIEN

Sammendrag

Våren 2020 ble det innført et tilleggslån på 26 000 kroner til studenter som kunne dokumentere inntektsbortfall som følge av koronapandemien, hvorav 8 000 kroner kunne omgjøres til stipend, jf. Prop. 67 S (2019–

2020) og Prop. 73 S (2019–2020). Utover 2020 og inn i 2021 har strenge smitteverntiltak blitt forlenget, og nye har kommet til. Det har ført til at mange studenter har mistet arbeidsinntekt som følge av permitteringer og oppsigelser. Ifølge Nav er det færre ledige jobber i sektorer som tradisjonelt sysselsetter mange studenter. For studenter som kombinerer utdanningsstøtten med arbeid for å dekke faste utgifter, vil nedgang i arbeidsinntekt kunne føre til økonomiske utfordringer og risiko for frafall.

Regjeringen foreslår at det våren 2021 gis et tilbud om tilleggslån til studenter og voksne elever i videregå- ende opplæring, inkludert en mindre gruppe voksne elever med ungdomsrett, tilsvarende ordningen våren 2020. Tilleggslånet vil være på 26 000 kroner, med en stipendandel på 40 pst. tilsvarende 10 400 kroner. Perio- den det må kunne dokumenteres tapt inntekt i, er fra 16. juni 2020 til 15. juni 2021. Våren 2020 søkte om lag 20,5 pst. om tilleggslånet. Lånet har en høyere stipendandel enn i fjor vår, og det er en lengre periode det kan vises til tapt inntekt i. Søknadstiden er også lengre. Det anslås derfor en utnyttelsesgrad våren 2021 på 30 pst.

Tiltaket gir et anslått bevilgningsbehov på 748,8 mill.

kroner i avsetning til utdanningsstipend (post 50) og 28,8 mill. kroner i rentestøtte (post 72). Tiltaket medfø- rer også behov for å øke bevilgningen til Lånekassens

driftsutgifter med 1 mill. kroner. Økt utlån på 1,87 mrd.

kroner kommer i tillegg.

Kom it een tar omtalen til orientering og viser til de respektive merknader under post 50 og 72 nedenfor.

Kom it een s m ed l em m er fra Ar beid er- par t iet , S os ial ist is k Ven str ep ar t i og Sen- ter pa r ti et vil peke på at dette ikke er en oppfølging av Stortingets vedtak, og viser til sine merknader under post 50 nedenfor.

Kom it een s m ed l em f ra M il jø pa rt iet D e Gr øn n e viser til at mange studenter finansierer en betydelig del av sitt livsopphold med inntekter fra lønnet arbeid i tillegg til stipend og lån fra Lånekassen. Når studenter mister jobben, får de ingen kompensasjon slik andre lønnsmottakere gjør. Hele 20 pst. av studentene, nesten 60 000 mennesker, opplever ifølge Studiebaro- meteret økonomiske vanskeligheter som følge av pandemien. Dette tyder på at hjelpen studentene har fått så langt, ikke er tilstrekkelig. D ett e m edl em mener de ekstraordinære koronastipendene må opp på et nivå som gir studentene inntektssikring på en måte som er sammenlignbar med andre arbeidstakere, altså at man beholder ca. 80 pst. av inntekt opp til 3 G.

Norske studenter som arbeider ved siden av studiene, hadde i 2019 en medianinntekt på 120 000 kroner i året. Samlet inntekt fra arbeid og Lånekassen utgjør da ca. 245 000 kroner. En lønnsmottaker med tilsvarende inntekt som blir arbeidsledig, vil få 196 000 i året i dagpenger. En student som mister jobben, vil imidlertid kun sitte igjen med ytelsene fra Lånekassen, altså ca.

123 000 kroner før ekstraordinære koronalån og s-ti- pend, eller ca. 150 000 kroner med maksimalt korona- lån og -stipend ut fra regjeringens forslag. Det er svært vanskelig å håndtere et så stort inntektsfall. For å be- grense inntektsfallet til det samme som for en lønns- mottaker med tilsvarende før-inntekt, er det nødvendig med ytelser på ca. 6 100 kroner per måned ut over ordi- nært lån og stipend fra Lånekassen. All den tid svært få koronarelaterte ytelser til andre grupper skal betales tilbake, ser d ette me dl em det som urimelig at ytelsene til studenter i hovedsak skal gis som lån.

På bakgrunn av dette foreslår d ette m ed l em at det maksimale stipendet for å kompensere koronarelatert inntektsbortfall økes til inntil 6 100 kroner per må- ned.

De tte med l em viser til forslag til bevilgnings- endring under kap. 2410 post 50, 72 og 90 samt under kap. 5310 post 93 og kap. 56 post 80.

De tte m ed l em viser til at nyutdannede i dag står uten inntektssikring dersom de ikke finner seg jobb etter endte studier. Denne gruppen har heller ikke lenger

(15)

rett til støtte fra Lånekassen, og befinner seg derfor i en sårbar situasjon hvor de faller mellom alle stoler. Pro- blemstillingen er ytterligere aktualisert som følge av at det under koronapandemien er et vanskeligere arbeidsmarked, ikke minst for unge.

For å etablere et minimum av sikkerhetsnett fore- slår d ett e m ed l em en dagpengeordning som ligner den som tilbys nylig dimitterte vernepliktige. De to gruppenes situasjon er nokså lik ved at de ikke har hatt ordinær opptjening til dagpenger som følge av lønnsinntekt, og har behov for et sikkerhetsnett i en overgangsfase. Dette gir en beskjeden dagpengesats i 26 uker.

Ko mi teen s m ed l em m er f ra M il jøpa r ti et D e G r øn n e og Rød t fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en ordning med dagpenger for nyutdannede uten ordinær opptjening, etter modell av ordningen for nylig dimitterte vernepliktige.»

VIDEREFØRINGAVUTVIDETRETTTILBETALINGSUTSETTELSER

Sammendrag

Våren 2020 ble det besluttet at låntakere i 2020 hadde rett til betalingsutsettelser ut over grensen på tre år.

Låntakere som benyttet seg av den midlertidige ordningen, kunne likevel ikke overskride den maksimale rammen for nedbetalingstid på 30 år. På grunn av pandemien har mange opplevd inntektstap, og antallet personer som risikerer å få betalingsproblemer, har derfor økt.

Mange kan risikere å støte på grensen for antallet betalingsutsettelser, slik at lånet blir sagt opp og overført til Statens innkrevingssentral. For å avhjelpe arbeidstakere og nyutdannede som står i en vanskelig økonomisk situasjon som følge av pandemien, foreslås det å videre-

føre ordningen med utvidet tilgang på betalingsutsettelser i Lånekassen til 1. juli 2021. Tiltaket er anslått å gi økt utlån på 28,5 mill. kroner.

Kom it een tar omtalen til orientering.

POST 1 DRIFTSUTGIFTER

Sammendrag

Arbeid med tiltak som følge av koronapandemien innebærer økte driftsutgifter i Lånekassen, og det fore- slås derfor å øke bevilgningen med 1 mill. kroner.

POST 50 AVSETNINGTILUTDANNINGSSTIPEND, overslags- bevilgning

Sammendrag

Det midlertidige unntaket fra inntektsgrenser ved behovsprøving av stipend gir et økt bevilgningsbehov på 50 mill. kroner. Det anslås at tilbudet om tilleggslån gir et økt bevilgningsbehov på 748,8 mill. kroner. Sam- let foreslås det å øke bevilgningen med 798,8 mill. kroner.

Kom it een s fl er t al l , alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstre- parti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Kom it een s m ed l em m er fra Ar beid er- par t iet , Sen t er par t iet , Sos ia li stis k Ven- str ep ar t i o g Rø d t fremmer følgende forslag:

Ko mi teen s me dl em m er f ra Ar bei de r- pa r tiet , Sen t er par t iet og So si al ist isk Ven- st r epar t i viser til Stortingets vedtak nr. 543 (2020–

2021) om en krisestøtteordning for studenter. D i sse m ed l emm er viser til at regjeringens forslag ikke innebærer et stipend på 1mrd. kroner.

Ko mi teen s me dl em m er f ra Ar bei de r- pa r tiet o g Se nt er pa r tiet viser til at flere grupper faller utenfor, og foreslår å utvide målgruppen for til- leggslånet til også å gjelde førsteårs studenter, altså per-

soner som er studenter nå, men ikke var det da de fikk redusert inntekt. Videre foreslår d isse me dl em m er å øke stipendandelen til minst 45 pst. På denne bakgrunn foreslår d isse m ed l em mer å øke bevilgningen med 251,2 mill. kroner på kap. 2410 post 50 sammenlignet med regjeringens forslag.

Kom it een s m ed lem m er fra S osi al ist is k Ve nst r epa r ti og Rø d t legger til grunn at økningen på posten til 1 mrd. kroner går til å øke stipendandelen, noe som vil være i tråd med det opprinnelige vedtaket.

2410 Statens lånekasse for utdanning

50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med... 1 050 000 000 fra kr 7 815 409 000 til kr 8 865 409 000»

(16)

D iss e m ed l em me r fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen justere ordningen med tilleggslån slik at det er mulig å motta stipendandelen uten å motta den låneandelen som ikke kan konverte- res.»

D iss e m ed l em m er viser til Stortingets vedtak 19. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen raskest mulig opprette en krisestøtteordning for studenter som har opplevd inntektstap grunnet koronapandemien i vårsemesteret 2021. Ordningen skal være mer tilgjengelig og ha en høyere stipendandel enn ordningen våren 2020 og ta utgangspunkt fra en ramme hvor stipendene utgjør 1 mrd. kroner.»

Di sse med l em m er understreker at vedtaket sier at 1 mrd. kroner skal gå til stipend til studenter som har opplevd inntektstap på grunn av koronapandemien, og d isse m ed lem m er er derfor overrasket over regjeringen kun har satt av 748,8 mill. kroner på denne posten. D iss e med l em m er forventer at dette rettes opp slik at Stortingets vedtak kan tre i kraft.

Kom it een s m ed l em f ra M il jø pa rt iet D e Gr øn n e viser til omtale av dette medlems forslag om at det maksimale stipendet for å kompensere koronarelatert inntektsbortfall økes til inntil 6 100 kroner per måned.

De tte m ed l em viser til at dette fører til et økt bevilgningsbehov på 1,886 mrd. kroner over kap. 2410 post 50.

De tte m edl em fremmer derfor følgende forslag:

POST 72 RENTESTØTTE, overslagsbevilgning Sammendrag

Forslaget om tilleggslån øker bevilgningsbehovet med 28,8 mill. kroner.

Ko mi teen s fl er t al l , alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Kom it een s m ed l em f ra M il jø pa rt iet D e Gr øn n e viser til omtale av dette medlems forslag om at det maksimale stipendet for å kompensere koronarelatert inntektsbortfall økes til inntil 6 100 kroner per måned.

De tte m ed l em viser til at dette fører til et økt bevilgningsbehov til rentestøtte på 11 mill. kroner over kap. 2410 post 72.

De tte m edl em fremmer følgende forslag:

POST 90 ØKTLÅNOGRENTEGJELD, overslagsbevilgning Sammendrag

Forslaget om utvidet rett til betalingsutsettelser gir et økt bevilgningsbehov på 28,5 mill. kroner, mens forslaget om tilleggslån medfører en økning på 1,87 mrd.

kroner. Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 1,9 mrd. kroner.

Ko mi teen s me dl em m er f ra Ar bei de r- pa r tiet , Sen t er pa r tiet , So sia l isti sk Ven- st r epar t i og Rød t legger til grunn at denne posten justeres om nødvendig i tråd med økt bevilgning på kap. 2410 post 50.

Kom it een s m ed l em f ra M il jø pa rt iet D e Gr øn n e viser til omtale av dette medlems forslag om at det maksimale stipendet for å kompensere koronarelatert inntektsbortfall økes til inntil 6 100 kroner per måned.

De tte m ed l em viser til at dette fører til et økt lå- nebehov på 763 mill. kroner over kap. 2410 post 90.

50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med... 2 684 800 000 Fra kr 7 815 409 000 til kr 10 500 209 000»

72 Rentestøtte, overslagsbevilgning, økes med... 39 800 000 fra kr 602 555 000 til kr 642 355 000»

(17)

2.2.11 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning POST 90 REDUSERTLÅNOGRENTEGJELD

Sammendrag

Forslaget om utvidet rett til betalingsutsettelser gir et redusert bevilgningsbehov på 219 mill. kroner, som følge av redusert innbetaling av renter og avdrag.

POST 93 OMGJØRINGAVUTDANNINGSLÅNTILSTIPEND

Sammendrag

Forslaget om tilleggslån medfører økt bevilgningsbehov på 748,8 mill. kroner.

Kom it een s fl er t al l , m ed lem m en e fra Høyr e, Venst r e o g K r ist el ig Fol kepa r ti , slutter seg til regjeringens forslag.

Kom it een s m ed l em m er fra Ar beid er- par t iet , Sen t er par t iet , Sos ia li stis k Ven- str ep ar t i o g Rø d t fremmer følgende forslag:

Ko mi teen s m edl em f ra Mi l jøpa r tie t D e Gr ø nn e viser til omtale av dette medlems forslag om at det maksimale stipendet for å kompensere koronarelatert inntektsbortfall økes til inntil 6 100 kroner per måned.

De tte m ed l em viser til at dette fører til et økt bevilgningsbehov på kap. 5310 post 93 på 1,886 mrd. kroner.

2.2.12 Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

POST 80 RENTER

Sammendrag

Forslaget om utvidet rett betalingsutsettelser gir en økning på 1,1 mill. kroner, mens forslaget om tilleggslån medfører en økning på 28,8 mill. kroner. Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 29,9 mill. kroner.

Ko mi teen s fl er t al l , alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Kom it een s m ed l em f ra M il jø pa rt iet D e Gr øn n e viser til omtale av d ette m ed l em s forslag om at det maksimale stipendet for å kompensere koronarelatert inntektsbortfall økes til inntil 6 100 kroner per måned.

De tte m ed l em viser til at dette fører til et økt bevilgningsbehov på kap. 5617 post 80 på 11 mill. kroner.

90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, økes med... 2 663 500 000 fra kr 32 351 302 000 til kr 35 014 802 000»

93 Omgjøring av utdanningslån til stipend,økes med... 1 000 000 000 fra kr 5 973 912 000 til kr 6 973 912 000»

93 Omgjøring av utdanningslån til stipend, overslagsbevilgning, økes med... 2 634 800 000 fra kr 5 973 912 000 til kr 8 608 712 000»