Å BIDRA TIL ENDRING
RÅDGIVERROLLEN I ET SYSTEM- OG ET ENDRINGSPERSPEKTIV
FAGSEMINAR FOR PP-TJENESTEN – APRIL 2016
Øystein Lund
Førsteamanuensis
UiT Norges arktiske universitet
OG VI SKAL ARBEIDE MED…
PPT – nasjonale føringer og forventninger
PPT - hva sier forskningen?
Barnehagers og skolers inkluderingsevne – og PP-tjenestens bidrag
En ny runde om «systemretta arbeid»
Ny kunnskap, jada, men hva med ny praksis?
Organisasjonslæring, og PP-tjenestens rolle
Skolekultur, barnehagekultur, PP-kultur og ukultur.
Kan vår rådgivning utfordre etablerte foreståelsesmønstre?
NASJONALE FØRINGER FOR PP-TJENESTEN
§ 5.6 – og de to veiene til læringsutbytte (og tilpassa, inkluderende og likeverdig opplæring)
Stortingsmelding 18 (2010-2011) Læring og fellesskap
Tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng
PP-tjenesten arbeider forebyggende
PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole
PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner
SEVU-PPT m.fl. «PP-tjenesten skal arbeide mer systemretta»
VEIER TIL LÆRINGSUTBYTTE…
Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med
kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov.
Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig
vurdering der lova krev det.
«Utviklingsveien»
«Rettighetsveien»
Læringsutbytte, og ei
Tilpassa
Inkluderende og Likeverdig opplæring
NASJONALE FØRINGER FOR PP- TJENESTEN
§ 5.6 – og de to veiene til læringsutbytte (og tilpassa, inkluderende og likeverdig opplæring) (Bachmann & Haug)
Stortingsmelding 18 (2010-2011) Læring og fellesskap
Tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng
PP-tjenesten arbeider forebyggende
PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole
PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner
SEVU-PPT m.fl. «PP-tjenesten skal arbeide mer systemretta»
Og så var det Djupetdalsutvalget…
NOU 2015:2 DJUPEDALUTVALGET…
PP-tjenestens mandat endres til ikke å være begrenset til elever med særskilte behov, men til å hjelpe skolene med organisasjons- og kompetanseutvikling for å legge opplæringen og det
psykososiale miljøet bedre til rette for alle elever.
Endringen har sammenheng med at PP-tjenesten bør være
skoleeierens støtteapparat og hjelpe skolene med mer enn elever med særskilte behov.
OG NASJONALE STRATEGIER…
SAMTAK 1999 – 2002
Et nasjonalt kompetanseutviklingsprogram
For skoleeier, skole, barnehage og PPT
Nasjonale konferanser og regional/lokal oppfølging
SEVU-PPT
Et videre- og etterutdanningstilbud
For fagpersoner i PP-tjenesten
Samlingsbasert
Drives av universiteter og høgskoler
FORSKNING OM PP-TJENESTEN
Fylling & Handegård:
Skal tjenesten primært fokusere på ansvar for sakkyndighetsarbeid som bidrag til å sikre elevers individuelle rettigheter etter loven, eller skal hovedfokus være på å ved systemisk arbeid styrke
opplæringsinstitusjonene i deres ivaretaking av barn og elever?
Ofte blir dette en ond sirkel: Store ventelister gjør at all tid bindes opp i å få unna sakkyndige vurderinger, men dersom man fikk tid frigjort til mer systemrettet arbeid, for eksempel rutiner når det
gjelder skolers og barnehagers tilmeldinger ville kunne bidratt til å få listene ned
NOU 18 (2008-09) «RETT TIL LÆRING»
OG HVOR GÅR VEIEN??????
Kanskje kunne mange elever fått raskere og bedre hjelp dersom fagpersonen fra PP-tjenesten hadde hatt mulighet til å være mer i elevens læringsmiljø, sammen med læreren som drøftingspartner og rådgiver, og ikke som representant for sakkyndig instans.
En PP-rådgiver som har fulgt eleven i læringsmiljøet over tid – i tett dialog med lærerne – vil sannsynligvis i langt større grad enn ved sakkyndig vurdering kunne påvirke lærerens praksis.
SPESIALUNDERVISNING – PROSENTANDEL OVER TID:
Hvordan tolker vi dette?
SPESIALPEDAGOGISK HJELP, § 5.7 UTVIKLING FRA 2009 - 2014
Og hva er dette uttrykk
for?
HVA SIER DE EGENTLIG? (Q 1 – 5)
De nasjonale føringer: «Ja takk, begge deler!»
Forskningen: «En tjeneste i krysspress»
Enig?
I så fall..
Hvorfor er det slik?
HVOR TREKKES PPT?
Forvaltnings-
fokus Vanskegruppe-/
metodefokus Bruker-
oppfølgingsfokus
Læringsrom/
Skoleutviklings- fokus
Og hvem er det som trekker?
ANTALL HENVISNINGER I PERIODEN 2002 - 2007
2002: 260 henvisninger 2003: 306 henvisninger 2004: 326 henvisninger 2005: 327 henvisninger 2006: 379 henvisninger 2007: 425 henvisninger
29.04.2016
14
Barnehager og skoler
Barnehage- og skoleeier
PP-tjenesten
?
?
Handler det Bare om PP-tjenesten?
BARNEHAGENS OG SKOLENS
«INKLUDERINGSEVNE»
Og PP- tjenestens
bidrag…
26.03.06
Hjelp, støtte, strukturering
Tilpasset arbeidsmengde
Tilpasset valg av læremidler
Tilpasset organisering
Tilpasning av arbeidsmåter
Skolens inkluderingsevne
Spesialundervisning
IOP
Med vesentlige avvik fra fagplanene
I Læreplan Enkeltvedtak
Tilpasset progresjon
Styrking av ordinær opplæring
Støtte i Sosial samhandling System/rammefaktorer
Skolekultur Ledelse Kompetanse
Struktur/rutiner Klassemiljø
Klasseledelse Samarbeids- Strukturer skole-hjem
Spesial- undervisning
FORSTÅELSE AV BEGREPET
”TILPASSET OPPLÆRING” (BACHMANN & HAUG)
Den ”smale” forståelse/tilnærming
Individualisering
Tiltak
Pragmatisk/instrumentell tilnærming
Kan åpne for segregering (?)
Den ”brede” forståelse/tilnærming
Vekt på fellesskapsløsninger
Vekt på samspill individ - system
Vekt på forståelse/kultur
Kan innebære fare for at individuelle behov overses (?)
”LIKEVERDIG”
Gi alle muligheter til opplæring, uansett evner og forutsetninger, kjønn, sosial bakgrunn, religiøs eller etnisk tilhørighet, bosted eller økonomi
Må forstås både samfunnsmessig og på individnivå
Likeverdig opplæring krever forskjellsbehandling
Et ansvar for hele forvaltningskjeden (!)
Forutsetter differensiering av tiltak
INKLUDERENDE
Alle tar del i fellesskapet på en likeverdig måte
Faglig
Sosialt
Kulturelt
Gode relasjoner
Med utgangspunkt i den enkeltes egenart
Inkludering – både en prosess og et mål
Systemet – tilpasse seg den enkelte
Den enkelte – et ansvar for å ville delta
Et grunnleggende prinsipp – en ramme for likeverdig og tilpasset opplæring
Praktisk Assistanse
Alternativ/
Suppl kommunikasjon
Hjelpemidler/
materiell Tilrettelagt org/
Smågruppe- danning
Barnehage for alle?
Spes.ped. Hjelp § 5.7.
Enkeltvedtak
Ekstra tilr.
Legging av Leik/læringssit
Ordinær tilrettelegging
Støtte i Sosial samhandling
”Bidra til at barnet blir bedre rustet til å begynne i grunnskolen”
(Geir Helgeland) Ledelse
Kultur
Kompetanse Ressurser
Fysiske rammer -Inne
-Ute
Barnegruppa System/rammer
Barnehageloven § 2.Barnehagens innhold
Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet.
Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter.
Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn,
sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.
Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.
Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.
Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.
RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER
Personalet har ansvar for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer for fellesskapet.
Barnehagen har et særlig ansvar for å forebygge vansker og å oppdage barn med særskilte behov. For disse barna kan det være aktuelt å gi et spesielt tilrettelagt tilbud.
Tilretteleggingen kan gjelde både sosiale, pedagogiske og/ eller fysiske forhold i barnehagen.
SYSTEMRETTA ARBEID!
Å nei…
Ikke nå
igjen!!!
TRE MULIGE KJENNETEGN….
(PER TRONDSMO) 1.Arbeid med barnet/eleven som del av et større system
2.
Arbeide forebyggende gjennom organisasjonsutvikling
3.
Arbeide «systemisk»
ARBEID MED ELEVEN SOM DEL AV ET STØRRE SYSTEM
o
“It takes a village to raise a child” - «Mobilisere hele landsbyen»
o
Bygge støtteapparat og infrastruktur rundt barnet jfr. Rinkebyskolen
o
Byråkratiet – ansvarsfraskrivelse som bivirkning
o Ledelse – å utfordre byråkratisk tenkning
o «Hvis du lurer på om du har ansvaret – så har du det»
o
PPT som brobygger!
ARBEIDE FOREBYGGENDE GJENNOM ORGANISASJONSUTVIKLING
o
En organisasjon – mer enn summen av delene
o
Organisasjonsutvikling - organisasjonslæring
o
Kan man endre andre organisasjoner – uten å
endre seg selv?
ARBEIDE «SYSTEMISK»
o Systemteori (Bronfenbrenner, Luhman…)
o Fokus på mønstre – mer enn på årsak - virkning
o Brudd med «finne-feil-tradisjonen»
o Ikke låse seg i ett perspektiv
Individperspektiv
Systemperspektiv
Aktørperspektiv
«INDIVIDRETTET SYSTEMARBEID»
Ingrid Fylling (Nordlandsforskning):
…kan det hende at PP-tjenesten (og forskere…) sitter fast i en feilaktig oppfatning av at:
a) Individ- og systemrettet arbeid som en dikotomi, som to
distinkt ulike arbeidsområder og arbeidsformer – mens det i virkeligheten kanskje ikke er det?
b) Individrettet arbeid innebærer med nødvendighet et individpatologisk perspektiv?
I posisjon til å bidra til endring
?
Legitimitet
?
Om- dømme
?
Tillit Relasjon ?
?
Mandat
?
Kompe- tanse
?
Gjensidig respekt
(Q 6 – 8)
?Kompetanse!!!
Struktur
Kompetanse
?
Struktur
Kompetanse
Kultur
? ?
ORGANISASJONSLÆRING!
JACOBSEN & THORSVIK
…en prosess der mennesker og organisasjoner tilegner seg ny kunnskap, og endrer sin atferd på grunnlag av denne kunnskapen
All læring i organisasjoner begynner med at individer i
organisasjonen reflekterer omkring det man erfarer
FORUTSETNINGER FOR
ORGANISASJONSLÆRING…
1. Det enkelte individ i organisasjonen lærer
2. Læringen som foregår på individnivå, spres til andre i organisasjonen
3. Organisasjonen som kollektiv utvikler tiltak for å løse
problemet og iverksetter tiltaket/ene.
LÆRINGSSIRKEL
(JACOBSEN & THORSVIK 2011) Ny kunnskap
formidles til andre i organisasjonen
Man blir på kollektiv nivå enig
om å endre praksis
Organisasjonens praksis endres
Det enk. individ får ny kunnskap
og ideer til forbedring
Det enkelte individ analyserer
sine erfaringer
Medarbeidere organisasjonen får nye erfaringer
Organisasjon
Individ
ENKELT- ELLER DOBBELTKRETSLÆRING
MULIGE BARRIERER I ENDRINGSARBEID
(PER DALIN)
Psykologiske barrierer
Trygghet vs. utrygghet
Praktiske barrierer
«Tid» – «ressurser» - «system»
Verdibarrierer
Når grunnleggende oppfatninger utfordres
Maktbarrierer
Når maktstrukturer endres
SKOLEKULTUR – OG SKOLEUKULTUR
(HARGREAVES)
SKOLEKULTUR (HARGREAVES)
En skolekultur er overbevisninger, verdier, relasjoner og opplæringsprinsipper i et lærerkollegium.
Skolekultur omtales også som skolekoden, skolens ethos eller skolens klima
Kulturen bærer gruppens kollektivt aksepterte løsninger videre til nye og uerfarne medlemmer.
Kulturen utgjør et rammeverk for den læring og utvikling som skjer i yrket som lærer.
Rent fysisk er læreren ofte alene. Psykisk er læreren aldri alene.
Kulturen gir en levende kontekst for lærerens utvikling og måte og undervise på.
SKOLEKULTURER – FIRE HOVEDTYPER
1. Fragmentert individualisme
2. Balkanisering
3. Påtvunget kollegialitet
4. Samarbeidskultur
1. FRAGMENTERT INDIVIDUALISME
Isolasjon og privatiserte lærere
Beskyttelse mot innblanding utenfra
Utrykk for usikkerhet, angst og frykt for å bli målt
2. BALKANISERING
Identitet knyttet til en gruppe
Lav gjennomtrengelighet og høy stabilitet
Lite kollektiv gjennomføring og statusforskjeller mellom grupper
3. PÅTVUNGET KOLLEGIALITET
Administrativ regulering for å skape kollegialitet, tid og sted, obligatorisk deltakelse
Kunstige grep som kan kvele ekte ønsker
4. SAMARBEIDSKULTUR
Felleskap, tillit og støtte som betyr noe i det daglige arbeidet Nært samarbeid med løpende utvikling
Utviklingsorientering, frivillighet og stor innsats
Kan det tenkes at vi har tilsvarende PP-kulturer?
Kjenner du igjen noen av de fire mer enn andre?
(Q 9 – 11)
KAN PPT UTFORDRE FASTLÅSTE FORSTÅELSESMØNSTRE?
Symmetrisk kommunikasjon – bekrefter gjeldende diskurs
Komplementær kommunikasjon – utfordrer den gjeldende diskurs
(Gregory Bateson)
SYMMETRISK KOMMUNIKASJON
(LARS MYHR)
Bekrefter andres utsagn og oppfatninger
Ensidig sterk grad av støtte og lojalitet
Frykt for å såre hverandre
Stenger for ny informasjon
Fremdrift, refleksjon og utvikling er ikke mulig
EKSEMPEL PÅ SYMMETRISK KOMMUNIKASJON
A: Han strever med matematikken, han klarer jo ikke å konsentrere seg
B: Ja.. det er akkurat slik i mine timer også
A: Ja,... det er jo det som er problemet
B: Mhmm.... konsentrasjon det er det det er
A: Ja, … vi må få sjekket konsentrasjonen hans
KOMPLEMENTÆR KOMMUNIKSJON
Utfordrer hverandre på verbale/nonverbale uttrykk
Stiller spørsmål og er kritisk lyttende
Etterlyser begrunnelser for utsagn
Opptatt av å utvide egen og andres forståelse
Er åpen for ny informasjon og kunnskap
Fremdrift, refleksjon og utvikling er mulig
EKSEMPEL PÅ KOMPLEMENTÆR KOMMUNIKASJON (Q 9 – 11)
For eksempel kunne dialogen ovenfor kommet til uttrykk på følgende måte:
A: Han klarer jo ikke å konsentrer seg....
B: Ja.. Det er slik når jeg har samlingsstund også…
C: Er det slik i alle situasjoner?
A: Tja... det må jeg undersøke...
B: Det kan jo være at det vi holder på med er for vanskelig...
D: Han gidder ikke....
C: Kan det være at han ikke klarer det?
A: Han følger jo med når det er ting han liker....
C: Vi må sjekke ut hva han mestrer...
STADIER I EN ENDRINGSPROSESS
Initiere Implementere Institusjonalisere
HVORDAN «SETTER» NY KUNNSKAP SEG?
(BLACKLER) oKognifisert – som kunnskap
o
Kroppsliggjort – som ferdigheter
o
Kulturifisert – som normer
o
Nedfelt – som rutiner og standarder
o
Kodifisert – som tekst og som ulike verktøy
HVORDAN OPPFØRER KUNNSKAP SEG?
(BLACKLER)
Kunnskap er mediert – den har en uttrykksmåte
Kunnskap er situert – den er knytta til en situasjon
Kunnskap er provisorisk – den er i utvikling
Kunnskap er pragmatisk – den skal brukes til noe
Kunnskap er utfordret – den er ikke varig verna
VIDERE ARBEID
1. Barnehagers og skolers inkluderingsevne – og PP-tjenestens bidrag
2. En ny runde om «systemretta arbeid»
3. Ny kunnskap, jada, men hva med ny praksis? Organisasjonslæring, og PP-tjenestens rolle
4. Skolekultur, barnehagekultur, PP-kultur og ukultur.
5. Kan vår rådgivning utfordre etablerte foreståelsesmønstre?
Symmetrisk og komplementær kommunikasjon.
Ta tak i ett av disse områdene som kontor
- Hvordan forstår vi dette?
- Hvordan opplever vi dette området hos oss?
- Hvordan vil vi ta tak i det hos oss?
