37. årg. Bergen, Torsdag 15. november 1951. Nr. 46

Fi

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra .. Fiskets Gang" tillatt.

37. årg. Bergen, Torsdag 15. november 1951. Nr. 46

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 1 6.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor ... Fiskets Gang"s telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .. Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 10. november.

Værforholdene under fisket i uken som endte 10. november var gode for Vestlandet og nordover. Sildefisket i de tre nordligste fylker er noe mindre enn uken før. Hovedårsaken synes å være vanskeligere stømforhold. I Trøndelag var fisket bra, men mindre enn før. Det ble tatt litt brisling i fjordene, men intet i Skagen, hvor det var landligge. Fisket i Finnmark er ytterligere øket. Det er torsk og hyse det er mest av mens seifisket ebber ut. Garnfisket etter sei fra Andenes var bare delvis bra. Rusefisket etter torsk er omtrent som vanlig. Bankfisket fra Møre og Romsdal samt det nordlige Sogn og Fjordane var godt. Kystfisket for Hordaland og Rogaland var bra, mens alt fiske var hindret av kuling på Skagerakkysten.

På grunn av det dårlige vær sørpå var det lite reker og nedgang i hummerfisket. Krabbefisket regnes snart å ville bli avsluttet.

F etsild- og sn;zåsildfisket:

giskieforholdenre var ·ikl<'e så guns·bi:ge .for silde- rrisket ·i de 3 nordlige fytker,

^IS0111

uken fØr.

Ukens fangst

i

Finnn1ark utgjorde 15 900 hl, hvorav f·isket på Rygg-erfjord 1900 hl, Kobbe- fjord 2500 hl og Repparfj ord 11 500 hl. I Troms ble dert fisket 31 530 hl, hvurav på Nor.clreis·a 900, Stord:Jord, Lyngen 1350, Kjosen 300, I(alfjorcl 4350, Ers.fjord 600, Mala1ngen 850, Solbergfjord 700, Dyr- Øysundet 3100, Stonglandseidet 1600, Sifjord) Senja 2550, Gratangen 6200,

Bjar1~Øy

650, Kvdjord 8380 hl. I Nordland ble det fisl(iet 11 11

O

hl, hvorav på Eridsfjord 2110, Ofot;en 4050 og Helge'land 4930 hl.

D·et var

^·el1

del

rus~l~evær

·i Nordla111d.

I distrtilkltet Buhoh111s·rås;a____,Sracl foregi1kk elet en del fi·sl<Je ved Stol<:iksund,

i

Gulos1en, i

BØr~sa

og ved Horrn-

melvilk, :n1en 1111ot sLutten av uken tok ka:ldJt vær og' frostrØk ti.l å bli ·en hindri11'g. Ukefangsten 1ble 6795 hl

·smås~i1cl

og 16 810 hl fets·ild, hvorav s·ah:et hen-

ho1clsvi~s 2047 og 2303 hl, ti1 sildolje 4087 og 13 812.

Til hen111eti1kk ble det levent bar1e 3 7 hl småsild.

SØr .for Stad var

~fisket

li>t.e med ukefangs>t på l 000 skj. n1us.sa, hvorav vd 700 i Fj.e'l.dberg og 1·esten i Sogn. Dessu1ten ble det tatt 1100 skj. sHd ved HØy-

ang•er. .

Alt i alt ·er det i år oppfis[{jet 714 069 hl fert:sild og

1 719 822 hl sn1ås:ilcl. Talle111e i fjor san1rtidi:g var

267 885 og 420 556 hl. Av årets fa:ngst er anvendel-

sen henhoLdsvis: Fersk eksport 37 297, 18 397 hl,

saltet 31 506 og 12 493 hl, [1ennetikk 5598 og 147 714

hi, ·sildolje 571 111 1og l 508 248 hl, wgn 57 801 og

22 338 hl, fer1s1k innenlands 10 756 og lO 632 hl.

Nr. 46, 15. november 1951 · Brislingfisket:

På Vestlandet ble det i siste uke fisket fØ1gencle mengder sarclinv.are: N orclfjot;cl 1000 skj ., Sogn 900 s·kj ., Dahfjorden 200 s1<:j. blcvnding. I Oslofjm·den hadde .man uketfangSit på rundt om 1000 ·skj ., 'hvorav det 1111:estte 1ble solgt hl ansjos, litt til sardiner. Ved Ska:gen var det permanent landligge og 1inte:t fiske.

Da fahri'kl~ene på grunn av pakning av Amer1i1kava·rer

·ikke har tid til ansjos behandling i Øyeblikket regner en heller il<:Jl<:<e med noe fisl<:Je kommende uke.

F1:s!wt -i Finnnzarf~.

Det er ytterliger.e hedring i torskefisk,et og nå også :i ~hysefislmt, ·som faller best for Båtsfjord, VardØ og Nordkapp (Honningsvåg). I uken ble elet oppfisket i .aLt 1223 tonn 1111o•t 926 tonn uken f.Ør. Av fisken nevnes 761 tonn torsk, 89 tonn .sei, 327 tonn hyse, 4,9 tonn brosme, 21,8 tonn kveit•e, 3,9 tonn steinbit ..

5,5 1tonn uer IO'g 5,6 tonn .blåkveite. Det har i uken vært i•set tblant annet 367 tonn tor·sk, 19 tonn se1, 297 tonn hyse.

Andenes:

Det var utror sa.mtlige ukedag,er, m1en noe S'lakke fangs:t·er med s·eigarn, nemlig 150 ta 2000 kg, gjen- noms,nittli<g 6-700 kg. Ukefangsten ble 85 tonn se,i, 0,9 tonn torsk, 0,6 tonn f.lynclre, 0,8 tonn hå¹brancl,

5

tonn kveite, 4,4 tonn bros11ne, 0,1 tonn lange og 1,9 tonn blålange - t·ils. 98,6 tonn. Hertil k01nmer 174,5 hl lever og 6,5 hl rogn.

Levendefisl~:

Fra Levendefisklag·e;ts clis.trild b1e det i ulæn trans- portert t·il Tronclhein1 30 tonn torsk, Oslo ( 12/11) 19 tonn torsk, Bergen 11,5 1tonn torsk Til Stavanger ble det fra dette di·strikt ·fØr.t 6,5 tonn mort.

Ivføre og Ro111sdal:

Det var godt iiske med fangster fra FærØyane og Egga på 600 opptil 9000 kg kveite og .dess\Ut.en en del runcHisk. Ukefangs,ten ·in:kl. skalldyr ugtj orde 571 tonn, hvorav nevnes 17 tonn torsk, 154 tonn sei,

77

tonn lange, 55 to11111 brosn1'e, 17 tonn hyse, 102 tonn

·kveite, 3 5 tonn skate, 63 tonn pigg~1å og m.indre n1engder av a:ndre fiskeslag.

Sogn og Fjordane:

Fi~sket i den nor.cUige del •av fyll<:!et var bra. Det ble ·ila.rrdbrakt tils. 269 tonn fisk og skalldyr, hvorav nevnes 191onn :lange,

7

tonn brosme, .228 tonn pigghå.

l-1 ordaland:

Fisket var .forholdsvis bra med ukefangst på 27

·tonn, hvorav nevnes 0,9 tonn lev. tor,sk, 7,6 tonn lev.

sm·ås.ei, 0,4 ·tonn levende flynclnearter, 3,9 tonn slØyd sei, 2,7 .t;onn lange, 8,7 tonn brosn1e, l tonn hyse.

Rogaland:

Av fisk ble det i ukens lØ~p ilånclbraikt 46 000 kg hovedsa'l()eEg lyr og en del sei og annet.

Skageral~k}JSten:

Det mJEldes om total landligge og helt uvesentl.ige

~iskefangster.

Nlakrellfiskct:

Det synes nå bare å vær.e Hordaland som har noe makrellfiske av betydning. Det er pir ca. 7-12 på 1-::'iJoen og minch··e 'SOm fås. U:keopptaket herav var ca. 60 000 kg.

I-J åbrmzdf'isket:

Det mddes om uke.fangst for Vesrt:lanclsdistrikt·ene på 6500 kg delt på 5 båter. Nordfra nreldes elet om ukefangst !for Nordkapp 1herrecl :i F~innma•rk på l 041

kg·

håbrand og . fra Andenes om 800 ·l~g.

Skalldjw:

Ska:gerak:kysten hadde ov,erhocle ikke skalldyr siste uke grunnet uvær og Rogaland bare 800 kg kolcte reker. 1\!IålØy ble tilfØrt 1700 kg rel~er og ÅLesund 2200 kg (pris ca. kr. 3) . Av hwmner ble elet 1i Roga- land fisket 4000 kg, .for lVIålØy 650 kg og MØre og Ronvsdal 5300 kg. Prisen &or 1\IIØr.e o;g Ro1nsdai opp- gi's å være kr. 6

a

6,50 som er noe ~slakl<:<ere enn fØr, hvilket gir nttrykk .for noe treger·e avsetning. ](rabbe··

fzsket regnes å væDe slutt om l ul(Je eUer 2. I siste ulke ble MØre :og Rom·s.clal tilfØrt 3 5 800 kg, MålØy 8000 k-ilo.

Jl!l akrellstørje:

I siste urke .meldes det om ,fangst av 4800 k1g 1stØ·rj e i MØre og Romsdal. En r·egner imi·cller<ticl .fisket IS•O•m avsLut1t.et nå. Det er blitt oppfisket fØl·gende nwn:gder,

·som ant·as å være forho'lclsvis korrekt~ : Norges RMiskelags distrikt ..

SunnmØr·e Fiskesalslags distr,ikt Sogn og Fj.

---.,»-

I--Iordalancl

- » -

Rogaland

- » -

SkageraJkfisk distr~ikt

Fjorcl<f.isl(is dislb·ikt . . . .

2 045 215

k:g

142 800

»

301 836

»

2 013 000

»

245 000

»

15 000

»

58 000

»

Total 4 820 851 kg

Forts. s. 524.

State11s Fryseri Alest111d

o Etablert 1920

Isfabrikk. Kjølelager. Spesielle kjøle- lagre for klippfisk. Sild- og fiskfryseri.

Eksport av frossen sild, fisk og kvalbi:ff.

Telegramadr.: Frostprodukt Telefon 3144 Betjening døgnet rundt

Det hollandske sildefiske.

Ut-

landet.

I uken som endte 27. oktober ble elet i hollandske havner ilandbrakt 73 638 tØnner fiskepakket saltsild. Det samlede ilanclbrakte kvantum i lØpet av sesongen utgjØr 508 486 tnr.

mot 604 781 tnr. i fjor til samme tid. Av årets kvantum består 228 262 tnr. i matjessild, 132 051 tnr. i fullsild, 139 897 tnr. i steurharing og 8276 tnr. i ijleharing. I år er elet til 27. oktober blitt eksportert 151 905 tnr. saltsild mot 102 058 tnr. i fjor.

Sør-Afrika produserer ny kornmeltype med tilsetning av fiskeprotein.

If)6lge »Foreign Trade<< for 13. oktober har en i SØr- Afrika utviklet et nØytralt fiskemel med et proteininnhold på over 80 pst. til bruk til styrkelse av stivelsesholclige næringsmidler av kornvarer, da især til hvete- og maismel.

Fiskemelet er uten smak og lukt, skader ikke produktets farge og har en effektiv holdbarhet på 90 dager. Da korn- mel er den innfØdte befolknings viktigste næringsmiddel, synes elet nye fiske-proteinmel å skulle kunne underbygge levemåten i landet samt bety en stØtte for fiskerinæringen, og ela SØr-Afrika er avhengig av import av hvete til innen- landsk formaling vil elet samtidig kunne redusere behovet for utenlandsk valuta til hveteinnkj ØP· ForelØpig er elet ikke mulig å gjØre seg opp noen mening om nettovinclingen for S9Jr-Afrika som hveteimportØr i denne henseende, men elet opplyses at elet lar seg gjØre å blande inn opptil 20 pst.

nØytralt fiskemel.

Sildefisket fra East-Anglia følger ikke "opp- skriften".

S ilclefisket fra East Anglia gir Økende fangster mellom oktober- og novemberfullmånetidene, mens ekspertene hadde forutsatt elet motsatte.

Drivgarnflåten, som opererer fra Lowestoft, hadde sine beste resultater hittil i sesongen, ela den i uken som endte 27. oktober ilanclbrakte 20 041 crans sild til en verdi av :E 71 902. Totalfangsten i sesongen for Lo\vestoft utgjØr imidlertid ikke mer enn 41 293 crans mot i fjor i samme tidsrom 76 57 4 crans. Gjennomsnittsprisen i år er 78 sh.

Nr. 46, 15. november 1951 Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden 1. januar 3. nov. 1951.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet/

Iset Herme- /Hengt' Fif-ke·

tikk mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 399 381 18 - -

-

Sei ... 969 ¹)532 219 110 108 -

Lange ... 229 114 115 - -

-

Brosme .... 179 127 52

- -

^-

Hyse ... 222 222 -

-

- --

Kveite .. , .. 55 55 - -

-

^-

Gullflyndre _{l l} -

- - -

Skate ... 8 8 -

-

^-

-

Annen fisk. 11 11 - -

-

^-

Størje

...

41 41 - - -

-

Håbrand ... 49 49 -

- -

^-

Pigghå ... 5106 4486 -

- -

⁶²⁰

Hummer ... 17 17

- - - ^-

R.eker ... 15 15 -

- -

^-

Krabbe ... 198 35 _{1 -}- _{- - - -}163 - - - -

- -

I alt 7 499 6 094 404 273 108 620

1) Herav 352 tonn levende.

0,7 el. pr. cran slik at verdien blir :E 164 156 mens prisen fjor var 60 sh. 8,7 el. og verdien :E 232 487. ·

Yarmouth hadde i samme uke en fangst av 26 565 crans og dermed en totalfangst på 55 454 crans. Verdien herav dreier seg om :E 200 000. Fisket ligger en del tilbake for fjor årets, da fangstverdien lå noe hØyere enn :E 300 000.

Fangsten for begge havner i sesongen på 96 7 47 crans er blitt anvendt på fØlgende måte: Saltet 16 445 crans, rØykt (redded) 18 143 crans, kippersbehandlet 6052 crans, mari- nert 3442 crans, hermetisert 11 987 crans, frosset 3800 crans, mel og olje 9296 crans, fersk 27 582 crans.

Noen ising for eksport har ikke foregått. Ar saken er at

d~t tyske trålsildfiske fremdeles pågår med ganske stor in- tensitet, slik at det ikke har vært mulig å sende britisk sild til elet tyske marked. (Fra »The Fishing N ev,rs« 3. novem- ber 1951).

Britiske kolonier har nå fri adgang til å kjøpe saltfisk hvorsomhelst.

Colonial Office har underrettet samtlige britiske kolonier om at cle har adgang til når som helst å plasere på åpen lisens t)Jrket, rØket, lakesaltet og saltet fisk. Det overlates til kolonienes eget valg å gjØre bruk av eller forkaste denne anledning til innkjØp av nevnte produkter på konkurranse- basis uten hensyn til varens opprinnelsesland.

Det ventes at de forskjellige kolonier om kort tid vil gi nærmere opplysninger om sine bestemmelser i denne hen- seende. En av de som allerede har gjort dette er Trinidad og Tobago, hvor grossister fra januar 1952 vil ha adgang til å importere saltfisk fra hvilket som helst land. For Bri- tish Guianas vedkommende vil elet imidlertid bli fastsatt en maksimalpris av regjeringen. (Fra Fisheries Council of Canada Bulletin).

Nr. 46, 15. november 1951

Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden l. januar-3. no- vember 1951.

Fiskesort

~~~

^{Mengde l}

l l

^Iset

Anvendelse

l

^Saltet

l

^Hengt

tonn tonn tonn tonn

Torsk ....

.

^{'. '}

...

^{1239 338 513 388}

Sei _{' '}

...

' " '

...

^{1365 307 438 620}

Lange

. . . , ... ·l

_{116 46 28 42}

Blålange ... .

f

Brosme ' ... ".l. 64 15 12 37

Hyse

...

^{39 35 - 4}

Kveite ... 59 59 -

-

Svartkveite. , ... 88 87 l

-

Uer ... 422 416 6 -

Steinbit ..

...

^{18 18}

-

^-

Pigghå ...

-

^{- -}

-

Annen fisk .. ^~

. . . .

^{lO 8 l} _{- - - - -}^l

I alt 3 420 1329 999 l 092 Leverkvantum 3487 hl, hvorav damptran 1729 hl, rogn- kvantum 663 hl, hvorav 300 hl iset.

Ilandbrakt fisk til T r o m s ø 3. nov. 1951.

tiden l. januar-

.-~

Anvendelse Fiskesort Mengde

r Filet

l

Saltet/Hengt/

F:~r

Iset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 125 39 58 18 lO

Sei ... , .. 301 65 199 7 -

Brosme .... 23 - - 22 l

Hyse

...

^{94 61 31 - 2}

Kveite ... 41 41 - -

-

Gullflyndre 12 12 -

-

^-

Smør flyndre 4 4 - -

-

Uer ... 62 62 ^- -

-

Steinbit ... , 90 8 59

-

^-

Makr. størje. 90 70 20

- -

Annen ... 14 13

-

^l

-

Reker ... 355 355 - _{- - -}

-

_{- - -}^-

I alt 1211 730 367 48 13

353 hl lever, 29 hl rogn, hvorav 16 hl iset.

De tyske havfiskekutteres sildefiske syd for Doggerbank.

tonn -

30

-

- - - -

-

23

- -

- - -- 53

I de svenske fiskerirapportene har i det siste ofte vært omtalt et fiske i farvannene ved Doggerbank som er uvan- lig for årstiden og for svenske sildetrålere. Da det også ser ut til at andre fiskere har gjort lignende erfaringer gjengir vi nedenstående artikkel, som stammer fra oktoberutgaven av »Fischereiwelt«, og beretter om et for tyskerne i år nytt fiske i samme farvann:

»De uvanlig store fangster av ung fetsild sØr for Dog- gerbank har utlØst megen undring i fagkretser, og de beviser at det i havfisket selv i farvann en tror å kjenne på det

nØyes te fremdeles gis overraskelser. I fiskerikretser er det alminnelig anerkjent at den magre to-:årssilcl, som ofte også spker inn mot Elben- og \TV esermunningene og går under navnet »langer Hering« oppholder seg i elet sØrlige Nord- sjØen i vintermånedene. Havfiskerne holder både denne og den ett-årige sild, som de har gitt navnet »Spitzen« for en særskilt rase, fordi den i sin opptreden bare har lite tilfel- les med den fetsilcl som hittil bare har vært fanget nord for Doggerbank i sommermånedene. De lot seg heller ikke over- bevise av de av Institut fiir Seefischerei foretatte raseuncler- sØkelser som beviser denne sil ds identitet. FØrst nå etter at også fetsilclen fanges i samme område, har havfiskerne erkjent at de vitenskapelige undersØkelser stemmer.

Når elet ikke var kjent, at ungsilden stod i den sØrlige N orclsj Ø også om sommeren, berodde dette på at dette om- råde bare var blitt beskattet med stormaskete garn, som lot den unge sild unnslippe. FØrst med ekkoloddets bruk ble det mulig å avslØre hemmeligheten og slå fast at to-årssilclen i sommermånedene også oppholdt seg sØr for Doggerbank og nær inntil kysten. Oppdagelsen av sild i nærheten av Schill- gruncl og Kvitbanken ble gjort av fiskerne allerede i slutten av juli og begynnelsen av august, ela de under frem- og til- baketur fra Flaclengruncl fant helt betegnende utslag på ekkolodd-diagrammer. Dette ga dem selvsagt foranledning til å foreta trålforsØk, som ble vellykte.

Selvom fangstene forelØpig bare dreier seg om to-årig sild, så er denne likevel på grunn av sin store fettgehalt meget verdifull, og fiskerne ville ha oppnådd hØye priser for den, dersom ikke fisket hadde falt sammen med trålsilcl- sesongen. Her var imidlertid hellet at silclolj e og sildemel- fabrikkene var i stand til å utvinne sildens verdifulle fett- innhold og nytte elet som næringsmiddel, slik at fiskerne av , disse foretakender kunne avregnes med en pris av 12,8 pfen- nig pr. pund. På grunn av den forholdsvis korte avstand til fangstfeltet på om lag 130 nautiske mil fra Cuxhaven - havfiskekutternes fangststed innskrenket seg f01·trinsvis til å omfatte området ved Kvitbanken og Schillergruncl - på grunn av de gode fangster utviklet fisket seg til å bli en lØnnsom forretning. Et ganske stort antall fiskere fra Kiel og Travemiincle, som er i besittelse av store kuttere, ble hurtig med i driften. De drev overveiende fangst med den av dem i ØstersjØen benyttede »Zuckzeese<<. Fangstresulta- tene for dette redskap i forhold til trål rettet seg noenlunde etter værforholdene. V ar elet godt vær fikk fØrstnevnte redskap best fangster og i dårlig vær det annet. Av av- gjØrende betydning for fisket var imidlertid ekkoloddet, som kunne fastslå at silden opptrådte i forholdsvis vidt atskilte, men dog ganske tette stimer.

Slik som sildefisket sØr for Doggerbank har artet seg ligger elet nær å anta, at det vil være mulig å oppta motor- kutterfisket etter ungsild allerede fØr trålsilclsesongens be- gynnelse på Flaclengruncl. Etter erfaringene hittil vil elet på grunn av sildens uutØmmelige rekruttering ikke være noen stØrre fare for at kutterfisket skal forringe bestanden merkbart.

Fiskeprisene i England lavere enn ifjor.

oktober

»Fish Tracles Gazette« for 3. november inneholder fØl- gende redaksjonelle komentar til den aktuelle prisutvikling på elet britiske fiskemarked :

Oktober, som nettopp er pasert bringer vanlig elet fØrste pust av vinteren til fiskehandelen, og med sjansen til alle

Nr. 46, 15. november 1951

Fetsild-

¹⁾

og småsildfisket 1/1-10/11 1951.

Finnmark-Buholmråsa ²⁾ Buholmråsa-Stad Stad- Rogaland Samlet fangst

l

l

l

^Småsild

l

Fetsild Småsild Fetsild

1

Småsild Fetsild Fetsild Småsild

hl hl hl hl hl hl hl h1

Fersk eksport ... 251 516 24624 12 393 12 422 5 488 37 297 18 397

Saltet ... ^{10 742 1885 16 873 9 643 3 891 965 31506 12 493}

Hermetikk ...

..

^{24 16 612 3 490 38904 2 084 92198 5 598 147 714}

Fabrikksild ... 231712 1168 699 333 071 246 524 6 328 93 025 571111 1508 248

Agn ... 6185 6123 45 753 15 282 5 863 933 57 801 22 338

Fersk innenlands ... 1020 55 4438 4 054 5 298 6 523

l

10 756 10 632 I alt 249 934 1193 890 428 249 326 8oo 35 886 199 132 714 069 1719 822

1) Inkluderer forfangstsild. 2) I dette distrikt er det dessuten oppfisket 99 862 hl lodde, hvorav levert til melfabrikker 96 643 hl og til agn 3219 hl.

mulige værtyper mellom polarsirkelen og den britiske kyst er regelen at fiskeforsyningen og prisene blir mer enn al- minnelig uregelmessige.

Men det er grunn til å bemerke og understreke, at mens prisene på praktisk talt alt har steget i det forlØpne år, så har fisk i oktober 1951 ikke kostet konsumentene mer enn den gjorde i oktober 1950. Faktum er at torskefilet, som er brennpunktet både i forsyning og prisdannelse, i hele midten av oktober lå 2 til 3 el. lavere pr. pund enn for et år siden.

Blad tilbake gjennom Deres salgskonto, og hvis De har holdt Dem omkring gj ennomsnittsprisnivået for fisk, vil De også ha grunnlag for den beste salgsreklame De har hatt på årevis.

SkjØnt mulighetene for innfØrelse av et maksimalpris- system har forsvunnet nå etter at Churchill overtok tØylene, bØr fiskehandelen ikke nØle med å informere publikum om hvilke fordeler den oppnår ved å kjØpe fisle Hvilken annen handelsgren har til og med vært i stand til å stemme opp for prisstigning?

Høyere priser for Alaska-sildemel.

Alaska sildemel ble notert i $ 2,40 sekken pr. proteinenhet fob. Seattle den 31. august sammenlignet med ^$ 1,85 på sam- me tidspunkt i fjor. Prisen pr. tonn ble $ 168.-.

Importert norsk mel derimot noteres på basis av 70 pst.

protein i $ 1,86 pr. proteinenhet eller $ 130,20 pr. tonn fob.

Østkysthavner, skriv~r »Commercial Fisherman<<.

Lavere priser på grunn av større kanadisk kveitefangst.

»Commercial Fisherman« melder at det i fØrste halvår er blitt tatt en rekordartet fangst på nær ved 24 mill. pund kveite på den kanadiske vest- og Østkyst sammenlagt (henholdsvis 19 og 5 mill. lbs.). Tidligere inntil i fjor har det vært tatt inntil 19 mill. lbs., men.s gjennomsnittsfangsten fØr krigen var på mellom 8 og 9 mill. lbs.

I British Columbia, hvor fiskerne fikk fra 18 til 21 cent pr. pund for kveiten sammenlignet med 27 til 28 c.ents i fjor ga en samlet fangst på 19 mill. pund mindre pengeinntekt for dem enn 17 mill. pund i 1950.

Det meste av fangsten ble solgt i slØyd tilstand. Mar-

kedet absorberte praktisk talt hele Østkystfangsten i fersk stand og mer enn fjerdeparten av produksjonen i British Columbia. Resten av fangsten i vest ble frosset for lagring.

Til tross for den store produksjon av frossen kveite er lagrene heller mindre enn i fjor.

Kvalitetsforringelse for islandsk trålerfisk, som ankom til Tyskland.

IfØlge en pressemelding skal det ved de siste isfisklag som islandske trålere har foretatt i Tyskland, i flere tilfelle

·være oppdaget vesentlige beskacligelser av fisken da denne ble brakt i land. Denne beskadigelse skal - etter de under- sØkelser som er anstillet - være forvoldt av gasser og kull- syre som har samlet seg i lasterommene som fØlge av for lang tids lagring av fisken der. Grunnen til denne lange lagringsticl skal være at fangsten utenfor Island er så dårlig at fangsttiden blir uforholdsmessig lang fØr skipet er full- lastet.

Tilveksten til Islands trålerflåte.

IfØlge en avismelding har Reykjavik Rederiforening be- E'luttet at det ikke skal installeres fiskemelsfabrikk i den nyeste clieseltråleren som om kort tid skal avhentes i Eng- land. Grunnen til denne beslutning skal være at man hai gjort svært dårlige erfaringer med de tre tidligere leverte trålere som har fiskemelsfabrikk ombord. Det har nemlig vist seg at elet, når elet gjelder trålere som skal drive fangst på fjerne fiskefelter, lØnner seg bedre :å utnytte den plass som fiskemelsfabrikken' opptar, til lagring av saltfisk eller iset fisk.

Nederlansk eksport av saltet sild.

IfØlge meddelelser i den nederlandske presse er det ennå en del nederlandsk saltsild usolgt av 1950-års fangst. Imid- lertid er elet nå inngått en avtale med Øst-Tyskland om levering av 25.000 tØnner salt sild, hvorav 12 000 tØnner a:;

fjorårets fangst. For disse tolv tusen tØnner vil elet ikke bli betalt full eksportpris, men prisen blir likevel hØyere enn den fiskemelfabrikkene ville betale .. For de resterende 13 000 .ønner vil det bli betalt full minimum-eksportpris.' Dessuten

Nr. 46, 15. november 1951

Fisk brakt i land i Møre og Roms da 1 fylke i tiden l. januar-3. nov. 1951.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet'

_H:I~t

!Hengt! ^Fiske-

Iset _mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk1)

..

1581 1264 315 l l -

Sei ... ²)5 145 1898 1266 93 1862 26

Lyr ... , ... 148 146

-

^- 2

-

Lange ... 3 874 160 3 572

-

142 -

Blålange ... 264 1 259 - 4 -

Brosme .. 2 944 240 2 331 - 373

-

Hyse.

..

1334 1334 - - -

-

Kveite 1221 1221 -

-

^-

-

GuJlfl., røc1sp. 23 23 - -

Smørflyndre .. 21 21 ^- - -

Uer· ... 72 72 -

Skate og rokke 299 299 ^- -

Annen fisk 147 138 4 5

-

Håbrand 83 83 - -

-

Pigghå 1825 1823 ^- 2

Makrellstørje .. 264 213 51 -

-

Hummer 103 101 2 -

-

Reker 67 43 24 ^- -

Krabbe l • • •

..

401 _{- - -- - - - -}105 - _{- - -}296 - -

- - -^--~

I alt 19 816 9185 7 747 467 2 389 28 Herav til:

Ålesund 10 409 4790 5 541 78

- -

Kristiansund N. 1290 l 065 25 - 174 26

Smøla 1122 273 3 90 756 -

Bud- Hustad 718 282 352 74 lO -

Ona-Bjørnsund 497 279 218

-

^- -

Bremsnes 1544 509 41 19 973 2

Haram. 365 187 22 156 ^- -

Søre Sunnmøre 2636 l 003 1506 49 78 -

Grip ... 484 194 l 289 -

Kornstad 751 603 39 - 109

-

1) Ålesund utenom oppsynstiden. ²) Herav 31 tonn levende,

Leverkvantum 15 877 hl. Rogn 224 hl.

er det avsluttet en avtale med Polen om levering av 35 000 tØnner salt sild for levering fØr midten av november. Som vederlag skal Polen levere kali til Ned erland.

Det meddeles ennvidere i pressen at det pågår forhand- linger med Øst-Tyskland om levering av ytterligerelOO 000 å 150 000 tØnner salt sild på kompensasjonsbasis, idet Øst- Tyskland skal levere kali. Prisen på denne sild skal komme til å ligge over minimum-eksportprisen, men det fremholdes at man fra nederlandsk side ennå ikke har kunnet ta endelig avgjØrelse.

I denne forbindelse kan det opplyses at i henhold til den offisielle nederlandske statistikk utgjorde Nederlands sam- lede 1ttførsel av salt sild i 1. halvM 1951 26 159 tonn til en verdi av 11 836 millioner gylden mot 20 666 tonn til en verdi av 10 292 millioner gylden i samme tidsrom i fjor. Som det fremgår herav er utfØrselsmengden Øket med ca. 26,5 pro- sent, mens utfØrselsverdien er steget bare med ca. 15 prosent.

Nederlands utfØrsel av salt sild i l. halvår 1951 fordeler seg på de enkelte avtagerland som fØlger:

Vekt i Verdi i 1000 kg l 000 gylden

Belgia-Luxemburg .. 5665 2531

Frankrike ..

. . . . . .

1491 364

Vest-Tyskland

. . ..

5574 2624

Øst-Tyskland ..

.. . .

2960 1281

Norge ..

. . .. . .

356 197

Finnland .

. .. . .

500 225

Tsjekkoslovakia .. 480 210

Italia

. . .. . . . .

206 107

Polen .. ^{l l~ • l}

..

2525 1111

Romania ..

. . .. . . . . . .

528 272

Sovjetsamveldet .. 4054 1699

U.S. A. 313 332

Canada ..

. . . . . .

92 122

Israel

. . . . ..

634 345

Andre land

. . .. . .

781 416

Som det vil ses er Belgia-Luxemburg og Vest-Tysk- land de stØrste avtagere med henholdsvis 5665 og 5574 tonn.

Som en god nr. 3 kommer Sovj etsamveldet med 4054 tonn og deretter Øst-Tyskland og Polen med henholdsvis 2960 og 2525 tonn. Av de mindre avtagerland faller særlig Israel i Øynene med 634 tonn.

At det til sildelandet Norge ble eksporter 356 tonn salt sild fra

N'

ederland betyr vel at den hollandske matjessild er populær i Norge.

Gjenpart av dette brev sendes den Kgl. Legasjon i Haag til underretning.

Motorkurs for fiskere.

Ved Statens Fiskarfagskole, Aukra, begynner 9.

jan'mr 1952 nytt 5 måneders Motorkurs. Kurset tar sikte på utdanning av motorpassere til fiskeflåten. For å bli opptatt kreves attest for minst 2 års fartstid på dekket fartøy med øvelse i behandling av motorer.

Elevene får fritt opphold i internat og fri undervisning, og de får dekket sine reiseutgifter til og fra skolen.

Lærebøkene må de betale selv. Nærmere opplysninger får en ved å vende seg til statens Fiskarfagskole, Aukra.

V ed innsendelse av søknad om opptakelse må vedlegges dåps- eller fødselsattest, vitnesbyrd fra folkeskole, van- delsattest fra lensmann eller annen offentlig myndig- het og vanlig helseattest. Søknad sendes til Statens Fiskarfagskole, Aukra, innen l. desember 1951.

Unngå ergrelser - Reduser omkostningene

Bruk TETTE- KONTROLLERTE

SILDETØNNER

O. C. AXELSENS FABRIKKER A/s

FLEKKEFJORD

Melding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkelser.

Nr. 46, 15. november 1951

LOFOTFISKETS LØNNSOMHET 1951

V ed sek1'etær Arthur Holm.

Som !i tidli•ger:e år :er de dniftsØkonomiske under- sØkelser for ,garn-, ,Line- og j;u:ksafilsk·e basert på frivil- li.g ·innsending av drliftsoppgav:er, :mens derimort fiskere som fikk til.latelse ,til lå drhne med ·snurpenot, i l,i:kfrlet med i fjor 1ble ·påla·gt å sende inn spesifiser,be drifts- oppgaver t•i1l Fsikenidirektoratet.

Da notdriften på mran;g,e måt•er skiller seg ~Sterkt

fra den Øv.rå1ge 1LofortdriÆt, har ren tt1t1nnet det hensik:ts- mess.ig

å

.behan.dl,e den .for .seg, m·en på en ,slik måte at en likevel kan tr:e}{il\'e sammenlikninger m·ell.om re- sultatene Æor notfislket og de ddr.e brukstyper i Lo- foten.

I det fØlgende ska.l ,en a•egg,e fram rresultatene for gan1, h111e og juksa, ~nens notilisket vil bli •behandle.t i :nes,te nummer av »F·isikens Gang«.

FØ·r :en går nærmeæ inn på undersØkelses:materia- lets stØrrehe ra:g ·sa:m,mens,e:tning, skal en ·Se litit på den totale delta~l<Jels·en i lofotfi·sket av samtEg.e brukstyper.

Den totale deltakelse.

Tallet på farkostrer rsom deltok ,i skreilf.isket i Lofo- t•en i år var •i al1t

4672

('se tab.

l)

1n1o1:

3530

i fjor.

Det't'e ·er :en net.tosrtigning på

114.2

farikos,ter. Tallet på notfa,rkos·ber girkk opp ·med

859,

juksafarkoster med

824,

m'ens san1tidig •tallet på ,ga·rn- og linefar-

koster gikk ned med tilsarmmen

541. I

.f·orrige sesong deltok

954

:gan1:farkoster og

942

linefarkosrter mens de ,t,ilsvarencle .tall ·for delta,~elsen ri denne sesong var henholdsvis

642

og

713.

Gamf.arkoSttene viste den stØrste absolutte nedgang i ·stØ·rrdsesgruppene fra

40

til

70

f.ot, lindarkos,te.ne i ·gruppene fra

30

1t!ill

45

fot.

Det er rimdig å anta a.t ·en del av farkostene som i fj:or deltok i garn- o1g lkans.kje linef.iske, i år gikk ov.er i notfis.k.et enten .som hovedfa·rkost eller hJelpe- farlm·st. I 1101en t~i:lfeliler har farkostene Æ·Ørslt dæve.t gannf.iske 'en tid, og senere gått over i notdriÆten.

Tallet på j1uks.afrarkost:er Økt:e ,fra

1430

i fJor til

22 54

'i år. StØr>Sit va~r den aJbsoltut1t:e stå;g.ni111gen ·i tallet på ~farkoster ·i s.tØ,rrehesgruppen

20---,24,9

fO't, nemli.g :fra

409

til

736

farkoster. M·ens j,uksafar.kos,ter under

25

d)ot .i fjor utgjorde

43,0

pst. av alle Juks·afarkoste'r (herunder også hå!t•er uten :motor), var det tilsva·rende tall i år

48, l

pst. ·

GjennomsnittsstØrrelsen for aUe motonf.arlkoster .i gruppene •garn, line og juksa, regnet ut på ~~runnlag

av den gruppevise fordeEn~g

'i

tab. l, va·r 1i å:r hen- holdsvd•s

43,0, 35,7

og

29,7

fot, mens ti:lsva•r·encle tall for i fjor var ,henholdsvis

45,2, 35,7

og

31,0

fot. De,t er sål.edes bane .garnfa·d~os,tene som .e,t.ter denne bereg- ning vis,er noen v.esentlig nedgang .i gj,ennom·snitt- stØmels·en.

Tabell 1. Deltakelsen i Lofotfisket 1951 for alle b1'ttksarter.

Antall farkoster: Prosentfordeling

Not-

l Garn-l

^Line-

l

^Juksa-

l

^{Alle Not-}

l

Garn-

l

Line-

l

Julrsa-

l

^Alle

bruks- bruks-

y bruk bruk bruk. båter

arter bruk bruk bruk båter arter .

Båter uten motor

.. -

^{12 5 172 189 - 1,9 0,7 7,6 4,1}

Motorfar koster:

"

Under 20 fot

... - -

^{8 176 184 -}

-

^{1,1 7,8 3,9}

20-24,9 fot ^{• l • • • l}

-

22 32 736 790

-

^{l .} 3,4 4,5 32,7 16,9

25-29,9 fot

...

l 29 52 348 430 0,1 _: 4,5 7,3 15,4 9,2

30-34,9 fot . . . ' . l 13 52 217 267 549 1,2 8,1 30,4 11,8 11,7

35-39,9 fot • • • • • l 40 123 244 241 648 3,8: 19,2 34,2 10,7 13,9

40-44,9 fot

...

114 146 92 132 484 10,7 22,7 12,9 5,9 10,4

45-49,9 fot

...

163 121 36 95 415 15,3 18,8 5,1 4,2 8,9

50-54,9 fot ^{• l • • • •} 205 78 11 38 332 19,3 12,1 1,6 1,7 7,1

55-59,9 fot

...

•166 23 l 18 208 15,6 3,6 0,1 0,8 4,4

60-69,9 fot

...

203 30

-

^{13 246 19,1 4,8 - 0,6 5,3}

70 fot og over '

...

69 6

-

^{l 76 6,5 0,9}

-

^{- 1,6}

U oppgitt lengde .... 89

-

^{15 17 121 8,4}

-

^{2,1 0,8 2,6}

i alt ... 1063¹ 642 713 2254 4672 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

1 Herav 3 farkoster med synkenot.

Nr. 46, 15. november 195'1

Garn) line og juksa. Undersøkelsesmaterialet.

LØnnsonvhets:undersØ~l~elsen

for garn, line og juksa

Tabell 2. Deltakelse, driftstid og fangstresultater.

er en representativ undensØkelse, o:g som nev:nt oven- for, basert ,på frivilli-g deltakells1e. Interessen for å 8iende inn drifltsoppgaver .synes ·i:midllJertid å ha avtatt.

l\1ens .en 1i ,fjor ;fikk inn 136 .br:ukbare oppgaveskje- ma1er, var taUet 'i år bar,e 125, - e n nedgang ·SOI111 blir relativt så mye 1s·terkere på grunn .av :den Økte del- ta:kelse i :fisket.

Dette ,forhold er så mye m·er

~bekilagelig,

som det nettopp

i

disse år under innfØringen av 's,nunpe,noten på Lofothavd, :slkJu.lle vælie a'V s,tykste .interesse å k}enne de

~Øvrige

:brukstypers lØnnsomhet.

Undersøkelses11'ta.terialets 1'epresentativitet.

Tab. 2 v.is·er hvor mange faTkoster .som er med

:i

under.sy)kels:en, :tor:delt på gcvrn, ,line og juksa. En

~·er

c.ut

-representasjonen er best for gruppen :garn, 6,5 pst., anens den er dådi.gs,t ,for juksa, 1bar.e 2,6 pSit. I .a·1t har en med 125 &arkoster 1i under1sØkels,en, d. v. s. 3,7 pst.

.a:v aHe moto'liarkiOister so1111 deLtok 'i f·isket.

Det hadde sjØlsagt vært nØdv<endig m·ed et ;fyldigere 1tnateriale dersom 'en med noenlunde sikkerhet sk1ulle kunne bruke r1egnskapsresultatene for de enkelte hruik:s- typer 01g farkoSitgrup,per (s·tØrrds.esg'rupper)

i

under- sØkelsen som et f.ul'lg·odt uttrykk for drifitsiforholde.ne for de :tilsvar.ende grupper av hde lofot.flåt,en.

Den •Sva!ke representa·sjon hlsier derfor forsiktig- het ved generaliseringer av res,ultatene av undersØ- kelsen.

En har 'imidl-ert,id viss·e holdepu.nkJter til å bedØmme innen hvi:1ke :gr,enser unders.Ø!kels,esma<teria1·et ka:n antas å gi et biLde av forholdene i hele .mas,s·en.

I fØ,1ge

U~tvalgS'formannens

d:orelØpi:ge fangstoppga- ver, var den totale ,f.a:ngstmJe.ngden for a!He ,garnfar- koster (også fark01st,er ut,en motor) 21 887 tonn.

Garnfa·rikostene

i

undersØkel.sen som llltgj orde 6,5 pst.

av aLLe garnfanl{Joster ilDed motor (s'e tab. 2) hadde 'en ,san1let fangstmengde på 1526,4 1tonn d1er 7,0 pst.

av den totale fan:gtmengde &or aUe 'garnfarkoster.

Denne ski·lnad skyldes ikke det .forhold at de store farl<ios.tgrupper, ·som hadde de stØnste fangstkvanta, 1er st·erkere 'r·epr.es.enter't

:i

undersØ:kels.esmaterial,e,t enn i heLe gamnJLåten. Tallet på ·garnfarkoster

i ¹

stØrT.elses- gruppene I, Il og III av hele 1garnlflåten utgjorde så- l.odes henhoildsv.is 41,0, 41,9 og 16,1pst., mens de t·il- svarende tall for undersØ!kds·esmaterialet 1er henholds·- vis 36,6, 46,3 og 17,1 ·pst.

Som ·en ·ser ·er 1gr. I ·m,ed :en gjennomsni,t:tli;g :f.angs,t- ,m.engde 1på 48,08 tonn (se ta'b. 3) underr·epres,entert,

·mens gr•u.ppe Il

^.1111

ed ·en gjennomsnittlig fangstm.engde på 38,96 tonn

~er

nest·e.n t'ilsvarende ov·er•repr.es,entert.

Garnbruk Line-

Juksa bruk

l1j l-< <l) l-<

~b

'~

^{'O~ <l) ~..s 1-<b.O}

^:

^{~ ~l-< ,.S<V 'O~ <l) ~o}

b""'

^{l l j o p ~l-< o cd l l j o >} p""'

l1j ('1")<;-; l1j 0 ' \ j ('t")b.O ^l1j

f-i"*" f-im _~Q o('t")

f-i H ... ^{H o H} _H

H H C/1

A. Farkoster og 1nannskap.

1. Antall farkoster 15 19 7 29 14 41 2. Farkostenes gj.-

nomsn. lengde f. 50,8 41,2 27,8 36,9 38,4 23,2 3. Motorens gjen-

nomsn. størr. hk 43,9 24,4 8,7 19,8 25,8 6,7 4. Antalllottakere

i alt ^{• • • l l l . l} 104 110 18 122 78 90 5. Lottakere i gj . -

nomsn. pr. fark. 6,93 5,79 2,57 4,20 5,57 2,19 6. Antall lønnsta-

kere pr. fark.¹ 1,87 1,58 0,29 0,66

- -

B. Driftstid m.v.

1. Sesongens gjen- nomsnittlige

varighet, dager 70 76 56 78 52 56

2. Ant. sjøvær i

gj .snitt pr. fark. 38,4 39,4 34,7 43,9 26,6 27,6 C. Totalfangster.

1. Samlet fangst-

mengde, tonn 721,2 740,2 65,0 595,0 114,6 176,7 2. Brutto fangst-

verdi i alt², kr. 48a.73o 490.305 39.788 400.115 79.400 126.055

D. Gjennomsnitts- fangster.

1. Fangstmengde

pr. farkost, tonn 48,08 38,96 9,28 20,52 8,18 4,31 2. Fangstmengde

pr. sjøvær, tonn 1,25 0,99 0,27 0,47 0,31 0,16 3. Fangstmengde

pr. fisker, tonn 6.94 6,73 3,61 4,89 1,47 1,97 4. Fangstmengde

pr. fiskedags-

verk,³ t ... 0,18 0,17 0,10 0,11 0,06 0,07 E. Gjennomsnitts-

utb.vtte.

1. Brutto fangst- verdi pr. fark-

kost, kr. ^{• l . l} 32 249 25 806 5 684 13 797 5 672 3 075 2. Brutto fangst-

verdi pr. sjøvær,

kr ... 840 655 164" 313 213 111 3. Brutto fangst-

verdi pr. fisker,

kr. • • • • • • • • • l 4 654 4 457 2 212 3 275 1 018 1404

4. Brutto fangst- verdi pr. fisked.

v. kr. ^{• • • l • • • •} 121 113 64 75 38 52

1) Kokker, garnbøter, egnere og andre leiekarer.

2) Inklusiv verdi av biprodukter. Avgift til omsetningslag fratrukket.

3 Farkostens antall fislædagsverk regnes ut ved å multi- plisere antall fiskere på farkosten med farkostens antall sjøværsdager. Delvise sjøværsdager regnes som 1/2 sjøvær.

Gr-uppe III er noenlunde Hikt repres·entert i IU:ndersØlml- s.en og i hele ma:ss.en.

De garl1Jfarkos.t·ooe som er med

i

undersØkelsen

(alle .tre stØr·rdses,grupper betraktet under ett) lhar altså gJennomsnittLig IHsQcet bare ubetydeHg 1bedre enn farkostene 1i hele 1garn:f·lMen.

Totalfang.s:ten for hele lineÆlåten var 13 423 tonn.

Linefar.kus:tene

i

unders'Økelsen so:m utgjorde 4,0 pst.

av alLe linefarkost,er med motor, hadde en 'Sa·mlet fangtn1engde på 595 tonn, dler 4,4 ps1t. av den totale {an:gs,tnl'engde.

For hele juksaflåten var totaHangsten 12 988 tonn.

Jul<Jsaf·ar.k:ostene ,i undersØkelsen s·om utgjorde 2,6 pst.

av alle j1u1lrsafarkoster med nrotor, hadde en

^~samlet

fangst1111,engde på 291,3 tonn, eller 2,2 ps1t. .av den totale fangs,tmengde.

A1lt i a:lt kan en ·si at g.arn- og li,nefarkost,ene som er 1med ·i ill!11lden;Økelse:n gj ennomgå.Je111de har rfiisket litt bedr·e enn1garn- og Ene:far.lm·stene i hele massen, moens det n1otsatte har vært •tilfeUe for j,uksa,fa·rkos,tenes vedlkOtmn11ende.

På hcukgr:unn av det som er 1sagt oven]or, kan det vær'e nin1·eLi,g å anta at rt:ah. 3 m. o. t. driftsresultatene gir •et litt for

~g~unSJtig

:bi:Lde for g·arn- og

!liillefa·rkos~tenes

vedkomn11ende, mens det motsatte ·er ·tilfelle for j>uksa··

farkostene.

Bearbeiding av 11w.terialet.

Under bearbeiding •av ·materialet har en .fulgt de sa:m1111e ret111ingsli.njer SIOI111 ,t,idli,gere. En skal derfor hare

i

enke1t·e t•i:lfeller kort kommenter.e de :forskjd- lige 1p01ster i taibellene, ,i det 1en dlers v•iser til fJorårets dri:hsw1der.sØkelser lfor Lototfisik·et, behandlet

»F·i·ske.ts Gang« nr. 46, 1950.

Deltakelse og fangstutbytte.

Ta1b. 2 ,gj:engir de v·ikbi,gs,te data vedrØ.r·ende under- sØkelsesmat.enia•l>et som fartkostenes :stØ·rrdse, mann- skæpsstyrlke, drifts,tid og .fangstutbytte.

Gj ennoms,nittsstØrrelsen på gar.nfarkost,ene i S'tØr- relsesg·nuppene I, Il rag Il er !henholdsvis 50,8, 41,2 og 27,8 fot. En beregning .på ·grunnlag av tab. l, vi'S·er tilsvar·ende tall .for hele :garnflåten (mot o dark.) .på henholdsvis 51,9, 40,.2 og 28,9 fot.

Gj ennon1sni,tts·s.tØrrds·en .for Enef.a·rkostene i under- sØkelsen er 36,9 fot, ,mot tilsvarende tall for hde Hue- flåten (møtortfark) på 35,7 lfot.

For juksa har en ttåH relativt ·mindre ifad<ioster med ,i undersØ:kels·en. M.ens 1gj ennomsnittss•tØrrelsen for de to j.uksa:grupper

:i

undesrØkdsen ,er

1henho~dsvis

38,4 og 23,2 .fot, er de

t~il,svarende

tall for hele j uksaflåtten

(motorfark.) henhoLdsvis 41,6 o:g 25,0 'f.ot.

I

alt 1må undersØkelsesn1a,ter:ialet m. o. t. f.arkos

¹

t- sty)·r.rdsen sies å vær,e bra ·representativt.

Sesong,ens varighet, p. B. l, angir

^t~iden

fra far-

Nr. 46, 15. november 1951

Samlet ^Under~ Repre- del- søkelses- sen ta- takelse ma- sjons- terialet prosent Garnfarkoster

mf

motor

..

630 41 6,5 Linefar koster

mf

motor

..

708 29 4,1 Juksafarkoster

mf

motor .. 2 082 55 2,6 I alt .... 3 420 125 3,7

:kost.en reiste hjell111111·efra ti:l den modot Lofoten •i,gjen.

Tabellen viser at juksafarkostlene har hatt ves•entQig kort·er.e ·sesong enn de Øvrige br,uksarter.

Ta!bellen v,is:er .et stort sprang meUon1 den gjlenon1-

·sni,tt1ige fangstm:engde pr. farkost for den

^m~ins:te

garng,ruppe:n (1gr. Ill) og de

^~st,Ørre

ga:rngn1ppene (gr.

I

og Il). En !Ser .i1111idlertid at .skilnaden er langt 1111indre for den 1gj ennon1.sni ttlige Ifao.1gstrnengde pr.

:Eskeda:gsV'erk, hvilket henger sarnn1en m:ed at de .min- ste garnfankost,ene gjennomsnittlig ha·r hatt f.erre fi'sker·e og sjØvær :pr. ,f,arl<::os,t enn de stØ,rre.

Linegurppen v1is·er dob:bellt så stor gj ennom1sll!i

¹

ttlig fangstnængde pr. farkost s:Om den mins.te garngnup- pen, men:s den gj:en.noms,nittlilg·e fangstm·en,gde pr.

fisQmdagsv.erk Egger .bare on1 la1g l O pst. over.

Juiksafa·r-kustene ligger svært dårlig an fangstmes- sig .set,t. En

^m1er,~er

1seg at til tross for at gruppe

I

har hatt en dobbel så stor 1gj.ennomsnitt1ig fangst- m.engde ,pr. farkost :som gnuppe

Il, var gjennomsnitts-

Æa:ngsten pr. fi·skeda,gsverk ifor gruppe

Il !STØrre enn

for •gruppe

I.

Opp.gav·ene ,i :ta!h. 3 over farlkosts,tØr.rdse, mann- ska1psstyrke,

dnift,s~t,id,

fangstmengde og fangs:tverdi er nØdvendi1g :bor .bedØmmels.en av de ulik·e bruksty- pers ilØnnsomhet,

^m~en

langt fra ti,lstrekkdi,g. En må ,i ;t,im.egg kjenne de uHke ko·s,tnader IS\Om har vært forhundet ·med

fis~l(!et.

Di,ss·e ·Oipplysn:inger finner en

·i n:este :tabell, tab. 3.

Driftsresultater.

FØr1ste ·del av ta,b. 3 (p.

^5~1.3)

·g,ir ·en oversikt over hvorledes bruttofan:g's't,inntekten :har vær:t disponert til å de.kll\:le de u.Uke ut,gifts,gnupper (fdlesutgi1fter, lag- utgif1ter for mamnskap 'Samt særutgift•er for mannskap) sa1111t godtgjØrelse ,til båt og mannsikap.

·under p. 17-25 er de forsikjdlioge nbgi:ftsposter nærmere spes:ifisert.

For å lette lesingen av .talbellen

^{~kal e111}

knytt·e noen .merknader t'iil de .enkelte regnskapsposter.

Fellesutgiftene (p. 6) omfatter ikke nØy.ak1bi•g de

sam,me ubg>if.tspostene for sa.mtli.g·e ,brukstyper. For

garngruppen består de v'esentli:g av de utgiftene som

går i:nn under utgift9postene 17, 18, 21 og 22, men

bare delvis 19 og 24. Av p. 19 'er de1t redska.psutgif-

Nr. 46, 15. november 1951

Regn.skapsr esttltater.

Tabell 3. Utdrag av båtlagenes regnskaper.

Data angående 1naterialet:

1. Antall farkoster 2. Antalllottakere

pr. farkost ....

3. Antall lønns-

1 1

1 1 1 1 1 1

1

1 2

takere pr. fark.

D1'iftsresultater:

Gjennomsnitt pr. farkost.

4. Fangstm. tonn 5. Brutto fangst-

verdi, kr. ^{l l l l} 6. Fellesutgifter 7. Delingsfangst,

kr. • • • • l l l . l .

av denne: ....

8. Båtens part, kr.

9. Mannskap med redskap, kr. . . O. Lagutgifter for

for mannskap 1. Lagets utbeta- ling til mannsk.

2. Utg. for hver mann særskilt, i alt ^{• l l l} • • l .

3. Berregn. mann- skapsnetto, kr.

4. Faktisk utbe- talt mannslott 5. Beregn. manns- lott (netto)

..

6. Beregn. manns- lott (netto) pr.

uke • • l . l l • •

7. Lønnsinntekter i alt,l) kr.

..

Betalte drifts- utgijte1':

8. Brensel- og smøreolje m.v., kr. ^{• l l l • • • l} • •

9. Redskaper,²)kr.

O. Agn, kr. . ...

Garnbruk

V") H

1ilt _j+J

Cl)

'1j+J

:>'+; ^{~ o} 011") ^V") ('() '+; ^{o p<+-~} V")

H..q- H('()

H _,~

H

15 19 7

6,93 5,79 2,57 1,87 1,58 0,29

48,08 38,96 9,28 32 249 25 806 5 684 4418 4 010 720 27 831 21796 4 964 7 852 5 547 1 343 19 979 16 249 3 621 448 210 90 19 531 16 039 3 531 6 035 4131 1435 13 496 11 908 2 096 2 817 2 770 1 373 1947 2 057 815 195 190 102 2 496 2 093 219

1.152 858 235 5 782 4 096 1405

- - -

Line-

Juksa bruk

Cl) H

: 1il ^+J~-; o Cl) '1j+J ^Cl)

~-;b.O '+-~:> ~..s o ro _V") o

PV") +JH O"'j

('() b.O

~Q ·..--. _Cf) Ho H _H ^·('()

29 14 41

4,20 5,57 2,09

0,66 -

-

20,52 8,18 4,31 13 797 5 672 3 075 4 780 1434 644 9 017 4 238 2 431 2 426 1 099 537 6 591 3 139 1 894 386 242 71 6 205 2 897 1 823 1153 441 202 5 052 2 456 1 621 1475 520 831 1 201 441 739

108 59 92

773

- -

674 658 273 1 064 359 190 2 843 351 134

1 Hyrer til kokker, garnbøtere, egnere og andre leiekarer.

2 Nyanskaffelser til fisket og div. redskapsutgifter under fisket.

3 I det vesentligste salt og arbeidspenger.

ter under fisket som går i.n111 i rfellesutgi:Hene, vanlig- vis. P. 24, ut·gi:f.ter til kost, ~er ,delvis hl;itt dekket 'son1 fellesut,g,1H og delvis som lagutgi:ft for mannskap.

For linelbruk og j,ulksa o:m:fa:bter fellesutgiftene i ~til­

legg til det som .er nevnt ov,enf.or, også ut:g:ifter Hl a1gn.

Fellesutgi,ft,ene (p. 6) ·er 's,Jtik,e utgifter so·m både båt og 1111Cl!nnskap tar del i. De kommer sål,edes til .fradrag

·fra bruttofangstv.erdien (p. 5) ;fØr deling fi:nner st,ed

Garnbruk

Line-l

_bruk Juksa

U') H Cl) H

1ilt

j+J

Cl) : 1il ^{+J~-; Cl)}

'1j+J

..s~ ^'1j+J

:>'+; ^{~o ~-;b.O} ~o

o

^{V") o p<+-~} _+JI-; ^{o ro V")} o p'+;

V") ('() '+; V") O"'j ('()b.O ^V")

H..q- ....; ^H('() _{H ~~ Ho H} ^.('()

H H ^Cf) H

21. Hus, lys, bren- sel og bøterbu,

kr. ^l • • • • l • • l . 213 250 63 187 35 38

22. Andre utgif-

ter³), kr.

-

⁸⁸

-

20 21 14

23. Disse utgifter i

alt, kr. ^{• • l l l l} 7 147 5 292 1 703 4 788 1424 649 Dessuten følg.

utgifter:

24. Fellesutgifter

til kost, kr. .. 717 580 196 428 394 151 25. Tørrmat, kr. 541 386 127 330 298 117

Prosenttall:

26. Brutto fangst-

verdi ... 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 27. Båtens part 24,4 21,5 23,6 17,6 19,4 17,5 28. Mannskapmed

redskap netto 41,8 46,2 36,9 36,6 43,3 52,7 29. Lønnsinntek-

ter¹) • • l l . l . l 7,7 8,1 3,9 5,6

- -

30. Brensel- og

smøreolje m.v. 3,6 3,3 4,1 4,9 11,6 8,9 31. Redskaper²) •• 17,9 15,9 24,7 7,7 6,3 6,2 32. Agn ^{• • • l} • • l . l -

- -

20,6 6,2 4,3 33. Hus, lys og

brensel m.v ... 0,7 1,0 1,1 1,4 0,6 1,2 34. Kost (koldag)

og tørrmat

..

3,9 3,7 5,7 5,5 12,2 8,8 35. Andre utgifter

-

^0,3

-

^{0,1 0,4 0,4}

T illeggsopp- lysninger:

36. Største brutto-

fangst, kr. .. 69 962 48 081 12 000 22 900 16 674 8 830 3 7. Driftstid på

far kosten som hadde denne fangsten, ant.

dager ... 101 78 47 86 65 71 38. Minste brutto-

fangst, kr. .. 11 287 12 412 648 2 636 1 850 311 39. Driftstid på

far kosten som hadde denne fangsten, ant.

dager ... 29 50 7 33 40 17

mellom båt (p. 8) og n1annskap (p.

9).

Mannskap er i dette ti.lfelle ensbetydende med .loHaker.e, .idet ut- g,ifber tillØ.nnJS1taker.e ('9e p. 17) i ta·be]1en konsekv·ent er behandLet som f.ellesut:gifter.

T1il båt,ens pa;rt (p. 8) 'er å merke at denne part ikke er en »r·e:n« :nettopart, 1idet den ska.l dekke en for- holdsn1essig del av såvel de år1li1ge 'r.eparasj,ons- og vedlik.eholdslkostnader, som avskrivning og ,forrent- ning av farikostkapi,talen.

Fra .m'annska:psparten (p.

9),

kom~mer til fradrag de

Utgl~ftSipos~ber ·som mannskapet har delt på la:g,

og

som