UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no
regulering to ganger i rugen. Formålet med denne for-søksserien er å se vekstregulering og soppbekjempelse i sammenheng. Soppbekjempingsmidlene Stereo og Acanto Prima inneholder cyprodinil, et middel som har en viss effekt på stråknekker, noe som også kan være årsak til en del av legden. I tillegg virker disse midlene mot mange av de andre sjukdommene som opptrer i rug. Forsøkene har blitt utført etter en faktoriell plan, med tilfeldig fordeling av alle forsøkskombinasjoner.
I planen er vekstreguleringsmidlene Cycocel 750 og Cerone blitt brukt. Forsøksplanen er vist i tabell 1.
Forsøkene startet i 2006, og da var det 3 godkjente felt (i Vestfold, Telemark og Romerike forsøksringer).
I 2007 var det 5 godkjente forsøk, med plassering på Apelsvoll, i SørØst, Romerike, Hedmark og Vestfold forsøksringer.
Avlingsnivået var noe lavere i 2006 enn i 2007. Vinteren 2005/2006 var vanskelig for høstkornet, da langvarig snødekke førte til store angrep av snømugg. Det ble bare anlagt 3 forsøksfelt, da det var vanskelig å finne åkre med tilfredsstillende og jevn kvalitet. På grunn av soppangrepene var åkrene noe svekket og tynne i utgangspunktet, og sterk varme tidlig i våronna førte til at en fikk lite busking om våren. Det ble lite legde
Tabell 1. Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i hybridrug
Faktor Ledd Behandling Dose Tidspukt
1 A Ubehandlet -
-B Cycocel 750 160 ml BBCH 30-31
2 1 Ubehandlet -
-2 Stereo 312,5 EC 150 ml BBCH 30-31
3 Acanto Prima 125 g BBCH 30-31
4 Cerone 75 ml BBCH 32-39
Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 3 (2) 73
i rugen og i feltene i 2006. Bare i et av feltene var det notert 1 – 2 % legde på enkelte ruter. Seint i sesongen ble det notert angrep av grå øyeflekk i 2 av feltene i 2006.
Overvintringa i 2006/2007 var særdeles god, og høst-kornåkrene ble svært kraftige. Mye nedbør på etter-sommeren i 2007 førte til legde i mange rugåkre, og det var betydelig legde i alle de 5 feltene. I 2007 ble det notert angrep av aksprikk i 3 av feltene, og grå øye flekk i ett. Begge årene var det noe mjøldoggan-grep i noen av feltene tidlig i sesongen.
Resultater fra 2006 og 2007 er vist i figur 1, og sam-mendrag for de 8 feltene de to årene er presentert i tabell 2.
I gjennomsnitt for de 3 feltene i 2006 var det en avlingsøking for bruk av Cycocel 750. Avlingsøkingen var størst og statistisk sikker der det i tillegg ble satt inn soppbekjempelse samtidig. Det var ingen påvisbar avlingsøking for bruk av Cerone, verken der Cerone var eneste vekstreguleringsbehandling, eller der Cerone ble brukt i tillegg til Cycocel 750.
Ved bruk av Cycocel 750 i 2007 oppnådde en en
avlings-gevinst på ca. 25 kg korn, og legden ble redusert med noe over 20 prosentenheter. Cerone ga tilsvarende avlingsøking, mens reduksjonen i legden var på ca. 10 prosentenheter. Bruk av Cerone i tillegg til Cycocel 750 ga til sammen en legdereduksjon på 40 prosentenheter, men to ganger vekstregulering ga ingen ytterligere av-lingsøking enn det en av behandlingene ga. Reduksjo-nen i legde har i disse forsøkene ikke gitt noen økning i kornstørrelse, avlingsøkingen en har oppnådd skyldes dermed mest sannsynlig redusert tresketap.
Bekjempelse av sopp har gitt noe større avlingsøking, både i 2006 og i 2007 enn vekstregulering. I gjennom-snitt for alle feltene de to årene har en oppnådd en avlingsøking på ca. 30 kg/daa. I gjennomsnitt for feltene har soppbekjempelse gitt en reduksjon av leg-den med ca. 10 prosentenheter. Acanto Prima har gitt tendenser til større legdereduksjon enn Stereo. Det var ingen sikre samspill mellom behandlinga med Cycocel og behandling med soppbekjempingsmidler. Det vil si at effekten av soppbekjempelse var noenlunde lik uav-hengig av om det var brukt Cycocel tidlig eller ikke.
Bruk av soppbekjempingsmidler ved begynnende strek-ning har redusert angrepet av grå øyeflekk noe, også i slutten av sesongen. En har ikke registrert tilsvarende
Figur 1
Cerone Ubehandlet Stereo Acanto
Prima
% legde eller sjukdomsangrep
Avling kg/daa 2006 Avling kg/daa 2007 Tidlig legde %, 2007 Sein legde %, 2007
Figur 1. Avling og legde i gjennomsnitt for feltene i 2006 og 2007.
74 Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 3 (2)
Tabell 2. Resultater fra forsøkene med vekstregulering og soppbekjempelse i hybridrug, gjennomsnitt for 3 felt i 2006 og 5 felt i 2007
Avling kg/daa
Vann% v/
høst
Strå-lengde
cm
Sein legde %
Hl-vekt % sjukd. seint Falltall*
Grå øyefl.
Aksprikk
Uten Cycocel 750
Ubehandlet 695 15,8 126 60 75,5 30 21 144
150 ml Stereo 716 15,8 125 55 75,5 23 20 138
125 g Acanto Prima 728 16,1 124 48 75,7 22 22 175
75 ml Cerone 711 15,4 117 51 75,9 32 21 170
160 ml Cycocel 750
Ubehandlet 717 15,3 113 40 75,6 24 18 180
150 ml Stereo 741 15,6 114 32 75,0 18 20 157
125 g Acanto Prima 751 15,5 115 29 75,3 17 24 186
75 ml Cerone 714 15,7 105 27 75,3 27 22 196
P% 0,15 i.s. <0,01 0,4 i.s 1,0 i.s. <0,01
Lsd 5% 25 3 19 9
* 5 felt 2007, statistiske beregninger er kjørt på diastasetall
effekt på angrepet av aksprikk. Soppbekjempelsen har blitt satt inn svært tidlig, og midlene vil ikke ha virk-ning ut sesongen. Men ved å redusere et tidlig angrep, vil oppsmittinga seinere i sesongen bli redusert. I gjennomsnitt for forsøkene i 2006 ga Stereo tendenser til noe større meravling enn behandling med Acanto Prima, mens tendensene gikk i motsatt retning i 2007.
Resultatet i 2007 kan skyldes at behandlingen med Acanto Prima har gitt en noe større legdereduksjon enn Stereo.
I 2006 var falltallene over 200 i alle feltene. For 3 av feltene i 2007 lå falltallet i grenseland for å bli god-kjent til matrug på leddene med mest legde. I tabell 2 er falltallene i gjennomsnitt for de 5 feltene i 2007 vist.
Gjennomsnittet for leddene er det falltallet en ville fått om en blandet like deler korn fra alle feltene for forsøksleddet. En ser at falltallet stort sett har økt med
redusert legde, og risikoen for klassifisering som fôrrug dermed ble redusert ved tiltak som ga redusert legde.
Sammendrag
I gjennomsnitt for forsøkene disse to årene har Cycocel gitt et noe bedre resultat både på legde og avling enn Cerone. Cycocel har gitt et resultat på nivå med bruk av soppbekjempingsmidlene avlingsmessig, men har gitt et noe bedre resultat mot legda. Dersom det var satt inn en behandling med Cycocel, hadde en ikke noe igjen avlingsmessig for å behandle med Cerone i til-legg. Soppbekjemping ga en meravling, og det er verdt å merke seg soppmidlenes effekt på legden. Kombina-sjonen av Cycocel 750 og en soppbekjempelse ga det beste resultatet avlingsmessig, og reduserte risikoen for redusert falltall.
Forsøkene fortsetter i 2008.
Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 75
Gjødsling
Foto: Torkel Gaardløs
76 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 3 (2)
Innledning
Forskning har vist at det ikke er avgjørende med veldig høyt proteininnhold i hvetemelet for å lage bakevarer med ønsket kvalitet. Riktig proteinkvalitet er imidler-tid meget viktig for bakeegenskapene. Proteinkval-iteten er i stor grad sortsavhengig, og har ingen nær sammenheng med proteininnholdet.
I leveringsbetingelsene, som gjelder for dyrkerne, deles hvetesortene inn i to hovedgrupper, en med sterk og en med svak proteinkvalitet. Videre er sortene med sterk proteinkvalitet inndelt i fire klasser. Dette gir grunnlag for å oppnå en stabil kvalitet innen klassene, slik at mølleindustrien kan sette sammen de riktige blandingene. Målet er å produsere et stabilt mel av de kvaliteter som bakeriene etterspør. Det ideelle er minst mulig variasjon innen kvalitetsklassene, og riktig variasjon mellom klassene.
Foran kornsesongen 2004/05 ble det gjort relativt store endringer i proteinavregninga. Dette var justeringer for å tilpasse den norske mathveten til ny kunnskap og bakeindustrien sine ønsker. For hvetedyrkerne med-førte endringene mindre lønnsomhet i å oppnå veldig høyt proteininnhold. Dette gjelder spesielt i sorter med svak proteinkvalitet (for eksempel Mjølner) der man, basert på proteininnhold, bare har to alternative priser; fôrpris og matpris.
I høsthvete har det vært vanlig med to delgjødslinger, den første ved begynnende stråstrekning og den andre ved aksskyting. Dette kommer i tillegg til vårgjødslinga ved vekststart. Den første delgjødslinga gir som regel meget god avlingsrespons. Gjødslinga ved aksskyting gir klar økning i proteininnholdet, men også oftest en viss avlingsøkning. Men med mindre tillegg for høyt proteininnhold, er ikke denne seine delgjødslinga like lønnsom som den var for noen år tilbake.