Fra tredje engår har vi foreløpig resultater bare fra fel-tet på Romerike. Tabell 6 viser at grønngjødsling med to tidlige avpussinger i første engår gav 10 % avlingsau-ke to år etter, mens det var negative utslag for flere av de andre behandlingene. Tabellen bekrefter inntrykket fra året før (tabell 4), nemlig at grønngjødslingseng med to tidlige avpussinger hindret kvitkløver og andre ugras fra å etablere seg i frøenga.
Økonomi
Hvilken bruk av førsteårsenga som er mest lønnsom vil naturligvis avhenge av om en har bruk for økologisk fôr til egen besetning (bilde 4), eventuelt muligheter for salg. For den som ikke har avsetning for fôret gis det ved grønngjødsling et grønngjødslings/ kulturland-skapstilskott på kr 555 pr. daa.
Figur 1a og b viser beregninger av lønnsomheten over to engår ved de ulike alternativene til henholdsvis Bilde 3. Økologisk andreårseng av timotei, Landvik 16. juli 2007. I 2006 hadde ruta til venstre blitt treska som frøeng, mens ruta til høyre hadde blitt avpussa tre ganger som grønngjødslingseng. Foto: Trygve S. Aamlid.
150 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2)
Tabell 6. Virkning av ulike utnyttelse av førsteårseng av Grindstad timotei i 2005 på frøavling, legdeprosent og frøkvalitet i tredje engår 2007. Resultater fra Forsøksringen Romerike
Ledd Utnyttelse i første engår
Frøavling (100 % renhet, 12 % vann)
Legde ved høsting, %
Renhetsanalyse av rensa frø
kg/daa rel Kvitkløver, % Totalugras, %
1 Frøproduksjon 40,1 100 73 0,50 0,80
2 Grønngjødsling
3 avpussinger 36,9 92 70 0,80 0,80
3 Grønngjødsling,
2 tidlige avpuss. 44,2 110 77 0,24 0,24
4 Grønngjødsling,
2 forsinka avpuss. 38,1 95 78 1,66 1,66
5 Fôrproduksjon,
3 slåtter 36,7 92 77 0,12 0,42
6 Fôrproduksjon,
2 tidlige slåtter 40,1 100 77 0,40 0,58
7 Fôrproduksjon,
2 forsinka slåtter 35,2 88 77 1,60 1,86
P% 7 >20 -
-Bilde 4. På økologiske bruk med husdyr ligger det til rette for å utnytte førsteårsenga til fôrproduksjon. -Bildet er tatt hos feltvert Trond Qvale på Romerike. Foto: Trygve S. Aamlid.
Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 151
0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600
Frøeng Tre
avpussinger
To tidlige avpussinger
To forsinka avpussinger
Tre slåtter To tidlige slåtter
To forsinka slåtter
Inntekt over to engår, kr/daa
Frøavling ÷ treskekostnad, 1.engår Grønngjødslingstilsk. ÷ avpussingskost., 1.engår Fôravling ÷ høstekost. ÷ ekstra gjødselkost., 1.engår Frøavling ÷ treskekostnad, 2.engår
0 500 1000 1500 2000 2500 3000
Frøeng Tre
avpussinger
To avpussinger
To forsinka avpussinger
Tre slåtter To slåtter To forsinka slåtter
Inntekt over to engår, kr/daa
Frøavling ÷ treskekostn. ÷ ekstra gjødselkost., 1.engår Grønngjødslingstilsk. ÷ avpussingskost., 1.engår Fôravling ÷ høstekost. ÷ ekstra gjødselkost., 1.engår Frøavling ÷ treskekostnad, 2.engår
Figur 1. Inntekt over to engår ved ulik utnyttelse av førsteårsenga ved økologisk frøavl av (a) timotei og (b) engsvingel (gjennom-snittlig førsteårsavling av timotei og engsvingel var henholdsvis 41,4 og 81,3 kg/daa).
a)
Timoteib)
Engsvingel152 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2)
timotei og engsvingel. Resultatene fra tredjeårsenga har vi foreløpig valgt å holde utenfor, ettersom disse representerer bare ett felt. Figurene er basert på føl-gende forutsetninger:
Oppgjørspris for økologisk timotei kr 23,38 og 1.
engsvingelfrø kr 31,00 inkludert henholdsvis 40 og 55 % økotillegg)
Salgsverdi av fôret: kr 1,40 pr. kg tørrstoff ved tid-2.
lig slått og kr 1,20 ved forsinka slått.
Ekstra gjødselkostnad ved fôrproduksjon: kr 30 pr.
3.
kg N i innkjøpt, pelletert hønemøkk.
Kostnader til tresking, tørking og frøanalyser i 4.
første engår: kr 250 pr. daa.
Kostnad til avpussing ved grønngjødsling: kr 50 pr.
5.
daa pr. gang.
Kostnad til fôrslått (rundballer) i første engår: kr 6.
250 pr. daa ved første slått, kr 125 pr. daa ved andre og tredje slått.
Under disse forutsetningene, og med de avlingstall som er presentert i denne artikkelen, viser Figur 1a at frøproduksjon eller fôrproduksjon med to tidlige slåtter gir om lag samme lønnsomhet ved økologisk frøavl av timotei. På grunn av de unormalt store frøavlingene som ble oppnådd i førsteårsengene i denne serien er lønnsomheten ved økologisk frøavl av engsvingel klart best ved frøproduksjon i første engår. Baserer vi deri-mot denne kalkylen på et mer normal avlingsnivå, ca.
30 kg/daa, vil lønnsomheten i engsvingelfrøavlen være klart best ved å utnytte førsteårsenga til grønngjøds-ling med to tidlige avpussinger eller fôrproduksjon med to tidlige slåtter.
Konklusjon
Forsøksserien er ikke avsluttet, og vi trenger flere felt for å trekke endelige konklusjoner. Sammenlikna med frøavl i både første og andre engår ble det imidlertid, i middel for tre timoteifelt, oppnådd en usikker øk-ning på 16 % i frøavlinga i andre engår ved å utnytte førsteårs enga til grønngjødsling eller fôrproduksjon med avpussing / fôrslått ca. 15. juni og ca. 5. aug.
I middel for to engsvingelfelt utgjorde tilsvarende avlingsøkning 26 %, og dette utslaget var statistisk sikkert. Fjerning eller ikke fjerning av det avpussa materi alet, med delvis kompensasjon i form av husdyr-gjødsel, hadde liten betydning for frøavlinga i andre
engår, men data fra ett timoteifelt tyder på at tilbake-føring av materialet er nødvendig for å oppnå større frøavling også i tredje engår.
Uansett avlingsnivå vil forekomsten av ugras være avgjørende for hvordan økologisk førsteårseng skal ut-nyttes. Der balderbrå forekommer i store mengder bør terskelen for å ta førsteårsenga til fôrproduksjon eller grønngjødsling være liten. Forekomsten av kvitkløver eller andre ugras kan øke ved grønngjødsling / fôrpro-duksjon i første engår, men faren for dette er betydelig mindre ved to tidlige slåtter enn ved to forsinka slåtter (ca. 25. juli og 25. august) eller tre slåtter (10. juni, 5.
august og 25. sept).
Referanser
Aamlid, T.S. & K. Bysveen 2005. Etablering av øko-logisk grasfrøeng sammen med ulike belgvekster for frøproduksjon i første og andre engår. I: Bakkegard, M. (red.). Jord- og plantekultur 2005. Grønn kunnskap 9(1): 386-395.
Aamlid, T.S., K. Bysveen & T.P. Ristad 2002. Nærings-forsyning ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel.
I: Abrahamsen, U. (red.). Jord- og plantekultur 2002.
Grønn forskning nr 1/2002. s. 222-227.
Aamlid, T.S., S. Jørgensen, L.O. Breivik, O. Hetland, Å.B. Erøy, Å. Susort & A. A. Steensohn 2007. Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av eng-svingel. I: Bakkegard, M. (red.). Jord- og plantekultur 2007. Bioforsk Fokus 2(2): 228-232.
Aamlid, T.S., A.A. Steensohn, O. Hetland, Å.B. Erøy
& Å. Susort 2004. Etablering av økologisk frøeng av timotei og engsvingel sammen med rødkløver for frøproduksjon i andre og tredje engår. I: Bakkegard, M. (red.). Jord- og plantekultur 2004. Grønn kunnskap 8(1): 409-418.
Havstad, L.T., J.I. Øverland 2007 & P.O. Lindemark 2005. Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel. I: Bakkegard, M. (red.). Jord- og plantekultur 2005. Grønn kunnskap 9(1): 299-304.
Havstad, L.T. & J.I. Øverland 2004. Halmbehandling i frøeng av timotei og engsvingel. I: Bakkegard, M.
(red.). Jord- og plantekultur 2004. Grønn Kunnskap 8 (1): 276-283.
www.norgesfor.no www.norgesfor.no
6AI9JIG:C<:GI>AEA6CI:EGD9J@H?DC
BONDENS TRYGGE VALG
lll#Ybi#cd
HuK6G:G
<?£9H:A
@6A@
B>@GDC¢G>C<
EA6CI:K:GC 9:H>C;:@H?DC :CH>A:G>C<
K>=6GD<Hu/
;ãGI>A6AA:9NG:HA6<
7JI>@@K6G:G
@DGC=6C9:A
Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155
Potet
Foto: Eldrid Lein Molteberg
Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 3 (2) 157
Arealer
Foreløpige tall viser at det totale potetarealet i 2007 var vel 143 000 daa. Det var en økning på ca. 4000 daa sammenlignet med året før. De oppgitte arealer er de det er søkt produksjonstilskudd på, og det vil alltid være en del potet som settes i tillegg til dette.
Dette utgjør anslagsvis ca. 10 000 daa. Utviklingen med nedgang i potetarealet ser ut til å ha stagnert og snudd, mens fordelingen mellom landsdelene går i retning av en økning på Østlandet og Vestlandet, mens for Midt Norge og Nord Norge er det en tilbakegang i andelen av det totale potetarealet. Ca. ¾ av det totale potetarealet ligger på Østlandet. Det er fortsatt Hed-mark, Vestfold, Oppland, og Nord- Trøndelag som er de største potetfylkene. Hedmark er det desidert største potetfylke med nesten 52 000 daa (økning på ca. 4000 daa fra 2006). Vestfold hadde ca. 17 000 daa (økning