ANNBJØRG ØVERLI KRISTOFFERSEN Bioforsk Øst Apelsvoll
annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no
Innledning
I en treårig serie med fastliggende forsøksfelt under-søkes behovet for fosfor til korn på jord med middels og høyt P-AL nivå. Fosfor er et essensielt næringsstoff, nødvendig for all plantevekst. Men næringsstoffet er også en hovedutfordring når det gjelder eutrofiering i ferskvann. Et moderat fosfornivå i jorda reduserer faren for tap av fosfor fra landbruksarealer. Dermed reduseres også risikoen for algevekst i ferskvann. Det er viktig å finne et nivå på gjødslingen som både tar hensyn til miljøet og avling.
Materiale og metoder
I 2006 ble det startet opp fem fastliggende forsøk med fosforgjødsling til korn på Østlandet (tabell 1). Alle forsøkene ble anlagt med forsøkskombisåmaskin, som
Tabell 1. Oversikt over feltenes lokalisering, jordart, samt middelverdi for pH, P-AL og K-AL (begge oppgitt som mg pr. 100 g tørr jord) ved anlegg av feltet våren 2006
Feltnr. Sted Jordart pH P-AL K-AL
1 Østfold Siltig mellomleire 6,3 17,5 25
2 Romerike 1 Siltig mellomleire 6,2 6,9 28
3 Romerike 2 Silt 6,1 10,9 12
4 Ringsaker Lettleire 6,0 6,8 9
5 Solør Sandig silt 6,2 6,8 17
Tabell 2. Forsøksplan
Ledd Gjødselplassering Gjødseltype P, kg/daa
1 OPTI-NK 0
2 Dyp OPTI-NK + 25-2-6 + Kaliumklorid 0,5
3 Start OPTI-NK + OPTI START 0,5
4 Dyp OPTI-NK + 21-4-10 1,0
5 Start OPTI-NK + OPTI START 1,0
6 Dyp OPTI-NK + 21-4-10 1,5
7 Dyp + start 25-2-6 + Kaliumklorid + OPTI START 1,5
8 Dyp 17-5-13 + Axan 2,0
9 Dyp 17-5-13 + Axan 2,5
både sår og gjødsler i samme operasjon. Forsøksde-signet er en-faktorielt forsøk med 9 behandlinger og 3 gjentak. Alle leddene ble tilført lik nitrogenmengde (11 kg N/daa), videre tilnærmet lik mengde kalium (~5,5 kg K/daa) og svovel (~1,5 kg S/daa).
Forsøksleddene er stigende mengde fosfor, gitt som Fullgjødsel® fra null til 2,5 kg P pr. daa (tabell 2). Fos-foret blir plasser i rader under og mellom annen hver sårad. I tillegg er det med to ledd hvor fosforet gis som startgjødsel i OPTI STARTNP 12-23, med mengdene 0,5 og 1 kg P pr. daa, samt et ledd hvor halvparten av fos-foret blir gitt som startgjødsel (0,75 kg) og halvparten radgjødslet (0,75 kg).
Det er registrert avling, vannprosent ved høsting,
hl-80 Annbjørg Øverli Kristoffersen / Bioforsk FOKUS 3 (2)
vekt, 1000 korn-vekt og proteininnhold rutevis. Videre er det utført rutevis analyse av totalfosfor i kornet.
Plantetilgjengelig fosfor i jorda ble målt rutevis ved anlegg av feltene i 2006. Videre ble det analysert på nytt våren 2007. Det vil også bli tatt ut jordprøver våren 2008 for analyse av fosforinnholdet.
I 2006 ble det dyrket havre på feltet i Østfold og bygg på de 4 andre feltene. I 2007 ble det dyrket havre i Solør, og bygg på resten av feltene.
Resultater
I snitt lå avlingene rundt 480 kg korn pr. daa i 2006 (tabell 3). I 2007 lå avlingene ca. 100 kg over 2006-nivået (tabell 4). Det har begge årene vært lite utslag for fosforgjødsling. Sammendraget for 2006 viser kun signifikant utslag på vannprosent ved høsting. Stigende
mengder fosfor har gitt raskere modning. Dette er også målt i tidligere forsøk med fosforgjødsling til korn. I 2007 var det kun signifikant utslag på proteininnholdet.
Økt fosforgjødsling har gitt en nedgang i proteininnhol-det. Denne effekten er ikke kjent fra tidligere forsøk.
Tre av feltene hadde P-AL rundt 7. Ved dette P-AL nivået anbefales det normgjødsling til korn. Jordtypen var siltig mellomleire, lettleire og sandig silt. På siltige jordarter er det tidligere sett god effekt av fosforgjød-sling. Men disse to årene har det ikke vært noe utslag for fosforgjødsling, verken på enkeltfelt eller sammen-drag over år.
Våronnstart i 2007 var tidlig. Første felt anlagt var i Østfold den 13. april. Siste feltet som ble anlagt, var i Solør den 7. mai. Dette er svært tidlig for det områ-Tabell 3. Sammendrag av 5 forsøk i 2006
Behandling
v/15% vann Rel. avling Hl-vekt
1000
kornvekt Protein
1 0 20,7 473 100 66,2 46,5 12,0
Tabell 4. Sammendrag av 5 forsøk i 2007
Behandling
Gjødsel-plassering P
kg pr. daa Vann %
v/høst. Kg korn
v/15% vann Rel. avling Hl-vekt 1000
kornvekt Protein
Annbjørg Øverli Kristoffersen / Bioforsk FOKUS 3 (2) 81
Figur 1. Differansen mellom P-AL (mg P pr. 100 g jord) målt i 2007 i forhold til målingene i 2006. Differansen er oppgitt på leddbasis. De ni leddene er forklart i tabell 2.
det. En tidlig våronnstart skulle tilsi god effekt av det startgjødsla fosforet. Men leddene som ble startgjøds-let skilte seg ikke ut avlingsmessig eller kvalitetsmessig i forhold til de andre leddene.
Jordanalyser
Den relative differansen i P-AL mellom målingene utført ved anlegg i 2006, og på våren 2007 er vist i figur 1. De største relative forskjellene er målt på feltet i Østfold. Der var det en signifikant nedgang i P-AL nivået fra 2006 til 2007 på i snitt en P-AL enhet.
Nedgangen gjaldt for samtlige ledd, men den relative forskjellen var minst på leddet som hadde fått mest fosfor (2,5 kg P pr. daa). På de fire andre feltene var det gjennomgående mindre forskjeller mellom P-AL målt i 2006 og 2007. Men disse målingene vil bli fulgt opp med nye analyser i 2008, og det vil også være aktuelt å vurdere et uttak våren 2009 for å fange opp effekter av gjødslingen i 2008.
Det er mye fokus på å få senket P-AL nivået i områder med høye verdier. Redusert gjødsling og ingen tilførsel av fosfor ved P–AL over 15 er tiltak for å få redusert nivået. Resultatene fra disse forsøkene er viktige bidrag for å øke forståelsen av hvor lang tid det tar å redusere P-AL ved ingen eller svak gjødsling.
Forsøksserien videreføres i 2008. Det vil da bli sett nærmere på jordanalysedataene, samt analysene av totalfosfor i kornet. Det skal utføres balansebereg-ninger av tilført og fjernet fosfor på rutenivå. Videre vil balanseberegningene bli sammenlignet med P-AL målingene på den enkelte forsøksruta.
82 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2)