Det er stort sett de samme sjukdommene som opp-trer i høsthvete som i vårhvete. Høsthveten er moden tidligere enn vårhvete. Forskjellen i høstetidspunkt mellom høsthvete og vårhvete er som oftest større på Sør-Østlandet enn på Nord-Østlandet. Ofte utvikler angrep av bladflekksjukdommer seg sterkt på slutten av sesongen, og en tidlig innhøsting er ofte en fordel.
I høsthvete kan imidlertid flere sjukdommer etablere seg i åkeren allerede om høsten i såingsåret, og en ser dermed angrep mye tidligere i vekstsesongen enn hos vårhvete. Ofte blir det derfor aktuelt å bekjempe sjukdommer 2 ganger i vekstsesongen i høsthvete.
Forsøksplanen for forsøkene med strategier i høsthvete er vist i tabell 4. Første behandlingstidspunkt som er brukt i forsøket er ved BBCH 32, det vil si i kornplan-tens strekningsfase. Neste behandlingstidspunkt er ved BBCH 45, som er ved begynnende skyting, og siste tidspunktet er i blomstringsfasen. Bortsett fra ledd 5 og ledd 8 blir alle ledd behandlet med soppbekjem-pingsmidler to ganger i sesongen. Midlene som er brukt i forsøksserien er de samme som er brukt i forsøkene med strategier i vårhvete.
Figur 3. Sammenheng mellom avling og angrep av hveteaksprikk, gjennomsnitt for 4 felt med soppbekjempingsstrategier i vårhvete i 2007.
Angrep av hveteaksprikk i slutten av sesongen
Avling i kg/daa y = -6.0323x + 707.55
R2 = 0.9154
Angrep av hveteaksprikk i slutten av sesongen
Avling i kg/daa
, %
56 Unni Abrahamsen & Oleif Elen / Bioforsk FOKUS 3 (2)
Det ble anlagt 5 felt i denne forsøksserien i 2007, derav 4 godkjente. Ett felt i Trøndelag fikk mye legde, og ble ødelagt av mye regnvær. Resultatene fra det feltet er derfor ikke med i sammendragene for feltene. Noen opplysninger om de godkjente feltene er vist i tabell 5.
I tre av feltene var sorten Magnifik og i feltet i Vestfold Mjølner. Avlingsnivå, sjukdomsangrep og meravling ved soppbekjempelse varierte en del mellom de 4 feltene.
På Apelsvoll var avlingen på ubehandlet ca. 640 kg, og en oppnådde meravlinger på rundt 15 % ved behand-ling. I dette feltet var det hveteaksprikk (S. nodorum) som dominerte, og angrepet kom relativt seint. I SørØst var avlingen på ubehandlet ledd ca. 360 kg, og meravlingen på hele 50 %. Her var det sterke angrep av hvetebrunflekk (DTR) hele sesongen. På Romerike var avlingen på ubehandlet rundt 500 kg, og en opp-nådde 30 - 40 % større avling ved soppbekjempelse. I dette feltet var det noe mjøldogg, og seint i sesongen var det hveteaksprikk som dominerte. I Vestfold var avlingen på ubehandlet rundt 540 kg, og meravlingen en oppnådde ved soppbekjempelse var på ca. 25 %.
I dette feltet var det hvetebladprikk (S. tritici) som dominerte.
Avling og kvalitet
I gjennomsnitt for de 4 godkjente forsøkene har en fått en sikker meravling på noe over 100 kg/daa ved sopp-bekjempelse (tabell 6). Forskjellene mellom de enkelte forsøksledd er ikke statistisk sikker, antagelig fordi sjukdomssituasjonen har variert en del i feltene. Det
er likevel klare tendenser til at en tidlig behandling kombinert med en behandling rundt blomstring (ledd 9 – 11) har vært mer riktig enn en tidlig behandling etterfulgt av en behandling ved skyting. I perioden rundt andre behandlingstidspunkt var det relativt tørt i 2007, mens det var mye regnbyger i perioden rundt 3.
behandlingstidspunkt (se fig 1). I den tørre perioden en hadde rundt skyting av høstkornet i 2007, var behovet for soppbekjempelse lite. I flere av feltene har de to leddene der behandlingen ikke er satt inn før ved skyting (ledd 5 og 8) gitt mindre avlingsgevinst enn de øvrige. Amistar Duo Twin har gitt et noe dårligere resultat enn Proline.
For leddene med to ganger behandling er det små og usikre forskjeller på behandling med Proline etterfulgt av Amistar Duo Twin eller Proline etterfulgt av Proline.
Doseringen ved andre gangs behandling synes å bety lite, halv dose ser ut til å ha vært tilstrekkelig i gjen-nomsnitt for de 4 feltene.
Alle behandlingene har ført til betydelig økning av kornstørrelsen, men det er små og usikre forskjeller mellom de ulike behandlingene. Proteininnholdet i kornet har sunket med rundt en halv prosentenhet ved soppbekjempelse. På grunn av de store meravlingene har også nitrogenutnyttelsen vært betydelig bedre. Det var ingen sikre forskjeller mellom leddene med hensyn på falltall.
I feltet i Forsøksringen SørØst var det sterke angrep av Tabell 4. Strategier for soppbekjempelse i høsthvete. Forsøksplan
Ledd nr Behandlingstidspunkt og middel Dosering,ml
BBCH 32 BBCH 45 BBCH 60-65
1 - -
-2 Stereo Stereo 75 + 75
3 Proline Proline 40 + 40
4 Proline Proline 40 + 60
5 Proline 80
6 Proline Amistar Duo Twin 40 + (25+40)
7 Proline Amistar Duo Twin 40 + (37,5+60)
8 Amistar Duo Twin (50+80)
9 Proline Proline 40 + 40
10 Proline Proline 40 + 60
11 Proline Proline 40 + 80
12 Proline Amistar Duo Twin 40 + (25+40)
13 Proline Amistar Duo Twin 40 + (37,5+60)
14 Proline Amistar Duo Twin 40 + (50+80)
15 Proline Proline Proline 26,7 + 26,7 + 26,7
Unni Abrahamsen & Oleif Elen / Bioforsk FOKUS 3 (2) 57
hvetebrunflekk (DTR) hele sesongen, og meravlingen ved soppbekjempelse var stor. Det var små og usikre forskjeller mellom de ulike forsøksleddene, bortsett fra det leddet som kun hadde fått Amistar Duo Twin (ledd 8). Dette leddet fikk heller ikke behandling tidlig, og det noe dårligere resultatet kan også skyldes at bekjem-pelsen har startet for seint. Men ledd 5 med full dose Proline, som heller ikke har fått tidlig behandling, har gitt meravling på høyde med ledd der behandlingen er startet tidligere. Kombinasjonen med Proline etterfulgt av en behandling med Amistar Duo Twin kom imidlertid ut på høyde med to ganger behandling med Proline.
Tabell 5. Strategier for soppbekjempelse i høsthvete. Noen opplysninger om de 4 feltene i 2007
Begynnende angrep av sjukdommer Høstedato Forgrøde Jordarb. Dato for soppbekj.
BBCH 32 45 65
Apelsvoll Aksprikk 21/8 Bygg Pløyd 25/5, 11/6, 26/6
SørØst DTR 10/8 Vårhvete 16/5, 5/6, 19/6
Romerike Mjøldogg Aksprikk 21/8 Høsthvete Pløyd 9/5, 12/6, 20/6
Vestfold Bladprikk 8/8 Høsthvete Pløyd 5/5, 4/6, 18/6
DTR = Hvetebrunflekk
Tabell 6. Strategier for soppbekjempelse i høsthvete. Sammendrag 4 felt 2007
Ledd Avling Vann %
v/høst
Hl-vekt 1000 Korn, g
Protein
%
Opptatt N kg/daa*
% angrep ved BBCH 75-80
Kg/daa relativ aksprikk bladprikk brunflekk
1 543 100 19,1 78,6 33,2 12,0 8,9 18 40 26
2 653 120 20,3 80,7 38,1 11,6 10,8 8 8 3
3 645 119 20,0 80,8 38,4 11,8 10,7 10 5 3
4 645 119 20,6 81,4 38,5 11,8 10,9 11 2 1
5 639 118 20,1 81,6 38,3 11,5 10,4 12 2 4
6 636 117 19,9 81,3 37,2 11,6 10,3 11 3 4
7 648 119 20,2 81,1 37,3 11,5 10,4 11 3 2
8 619 114 20,6 80,7 36,9 11,5 9,8 10 9 3
9 680 125 20,8 81,4 38,1 11,5 10,5 6 4 8
10 664 122 20,8 81,4 38,4 11,5 10,8 12 3 1
11 674 124 20,8 82,0 40,5 11,3 11,0 6 3 2
12 654 120 20,5 81,8 37,5 11,5 10,6 9 7 6
13 641 118 20,8 81,4 37,9 11,4 9,9 7 6 6
14 632 116 20,4 80,8 37,8 11,5 10,3 7 2 1
15 646 119 20,4 81,2 38,5 11,6 10,5 12 3 2
P% <0,01 i.s. 0,1 <0,01 4,6 <0,01 i.s. <0,01 <0,01
Lsd 5% 51 2,1 1,2 0,4 0,7 10 5
* Beregnet opptatt nitrogen i kornavlingen, nitrogen i halm og røtter kommer i tillegg
Sjukdomsangrep
Alle behandlingene en har brukt i forsøkene har hatt god effekt på sjukdomsangrepene. Det er imidlertid ikke noen sikker forskjell mellom angrepene verken for valg av tidspunkt for 2. gangs behandling, valg av dose eller valg av middel. Ser en på leddene der det er brukt Amistar Duo Twin og sammenligner med tilsvar-ende ledd der det er brukt Proline i sammenlignbar dose og tidspunkt, ser det ut til at Amistar Duo Twin hadde noe dårligere effekt mot hvetebladprikk enn Proline. Det kan skyldes nedsatt virkning av strobilurin-delen i Amistar Duo Twin. Likeså ser det ut til at Stereo
58 Unni Abrahamsen & Oleif Elen / Bioforsk FOKUS 3 (2)
har gitt noe dårligere effekt enn Proline på den samme sjukdommen. Dette stemmer også med avlingsutsla-gene i dette feltet (Vestfold), selv om forskjellene ikke var signifikante. For hveteaksprikk og hvetebrunflekk ga Stereo virkning fullt på høyde med Proline. For disse sjukdommene synes det heller ikke å være noen stor forskjell i angrepsgrad for ledd med Proline og ledd med Amistar Duo Twin.