TRYGVE S. AAMLID1, OLEIF ELEN2, JOHN INGAR ØVERLAND3, STEIN KISE4, JØRN BRØNSTAD5, TROND OLAV PETTERSEN1 OG OVE HETLAND1
1Bioforsk Øst Landvik, 2Bioforsk Plantehelse, 2Vestfold forsøksring, 3Forsøksringen Telemark, 4Forsøksringen Trøndelag trygve.aamlid@bioforsk.no
Innledning
På Østlandet har det de siste åra vært økende fokus på bladflekksjukdommer, spesielt brunflekk (Drechslera sp.), i frøeng av ulike grasarter (Havstad & Aamlid 2007), og mange frøavlere spør om frøengene bør sopp-sprøytes. Siden store meravlinger ved bruk av enten CCC eller Moddus er vel dokumentert i de aller fleste grasarter som frøavles i Norge, blir spørsmålet i praksis om det skal settes til et soppmiddel i tankblanding ved vekstregulering av frøenga. For at dette skal kunne anbefales må det ikke er være store negative samspill mellom soppmiddel og vekstreguleringsmiddel. I stedet bør de to preparatene ha additiv virkning, med andre ord at soppmidlet gir like stor meravling enten det brukes alene eller sammen med vekstreguleringsmi-dlet. Det aller beste er om vi har et positivt samspill, dvs. at meravlinga ved sprøyting med tankblanding av de to preparatene er større enn summen av meravlin-gene når de to preparatene brukes alene.
I middel for tre forsøk i «Knut» engrapp i 2005 og 2006 ble det i forhold til usprøyta ruter oppnådd 11 % av-lingsauke for sprøyting med Moddus (60 ml/daa) og 10
% avlingsauke for sprøyting med Amistar Duo (100 ml/
daa) (Aamlid et al. 2007b). Ved sprøyting med tank-blanding av de to preparatene var avlingsauken 21 %, altså en fullstendig additiv virkning. Ved sprøyting med CCC alene, Amistar Duo alene og tankblanding av de to preparatene var avlingsauken henholdsvis 7, 10 og 19
%, altså et lite, positivt samspill. Dette var såpass over-bevisende at vi anbefalte Norsk frøavlerlag å søke om off-label godkjenning til bruk av Amistar Duo i frøeng av engrapp, og denne søknaden ble imøtekommet foran 2007-sesongen. I middel for to forsøk i «Frigg»
rødsvingel var derimot meravlinga i forhold til us-prøyta 35 % ved sprøyting med bare Moddus, 25 % ved sprøyting med bare Amistar Duo og 25 % ved sprøyting med begge preparat (Aamlid et al. 2007a). Her var det altså et kraftig negativt samspill, og vi kunne ikke tilrå bruk av Amistar Duo sammen med Moddus.
Bilde 1. Timoteibrunflekk i andreårseng av «Vega», Buskerud 2005. Trygve S. Aamlid.
I timotei er timoteibrunflekk (Drechslera phlei) den viktigste soppsjukdommen. Sjukdommen begynner med små, brune flekker som etter hvert strekker seg i bladets lengderetning. Sentrum i flekken er grå.
Bladet for øvrig gulner og bladspissene visner. Som andre brunflekk-sjukdommmer har timoteibrunflekk frøsmitte, og tidligere undersøkelser har vist at norske frøpartier ofte bærer smitten med seg (Brodal 1991).
Som regel er likevel angrepene større i andreårseng enn i førsteårseng (bilde 1), noe både kan skyldes at flere frøavlere har begynt å kutte og tilbakeføre frøhal-men og at vinterklimaet er i ferd med å bli mildere og fuktigere. Et foreløpig forsøk med sein sprøyting med Comet og Stereo i trekvart dose i andreårseng av «Vega» i Vestfold i 2005 resulterte i friskere blad-verk og 12 % avlingsauke. I middel for to forsøk i førsteårseng av «Grindstad» i 2006 førte Amistar Duo
Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 115
til 8 % avlingsauke når det ble blanda med CCC, men ingen avlingsauke når det ble blanda med Moddus. I disse forsøka var det ingen ruter der Amistar Duo ble sprøyta alene, og det var derfor ikke mulig å si noe om samspillseffekter (Aamlid et al. 2007c).
Forsøka med soppsprøyting og vekstregulering fortsatte i 2007 med fokus på «Vega» timotei.
Materiale og metoder
Årets forsøk ble lagt ut etter en to-faktoriell forsøks-plan med tre gjentak:
Faktor 1: Vekstregulering Ingen
1.
CCC 750, 267 ml/daa (= klormekvatklorid, 200 g 2.
vs/daa)
Moddus, 60 ml/daa (= trinexapac-etyl, 15 g vs/daa) 3.
Faktor 2: Soppsprøyting A. Ingen
B. Acanto Prima, 100 g/daa (= pikoksystrobin, 8 g/daa + cyprodinil, 30 g/daa)
C. Stereo 312,5 EC, 120 ml/daa (= propikonazol, 7,5 g/daa + cyprodinil, 30 g/daa)
Samtlige preparater ble sprøyta ved begynnende strekningsvekst. Vekstreguleringsmidler og soppmi-dler ble tankblanda. Når CCC ble brukt alene, ble det til sprøytevæska tilsatt 0,05 % DP klebemiddel, men denne tilsetningen ble droppa ved tankblanding med soppmiddel. Tre forsøk ble gjennomført, ett i Tele-mark, ett i Vestfold og ett i Trøndelag. Detaljer om de tre feltene framgår av tabell 1.
Tabell 1. Opplysninger om forsøka med soppsprøyting og vekstregulering i timotei, 2007 Bø,
Telemark
Ramnes, Vestfold
Verdal, Trøndelag
Sort Vega Vega Vega
Engår 2 2 2
Behandling av frøhalmen forrige høst
Fjerna Fjerna Kutta
Dato for gjødsling / gjødselmengde
7/4 + 26/5 : 6,3 + 1,3 kg N/daa
13/4 + 10/5:
4,2 + 4,2 kg N/daa
28/4 + 4/6:
2,5 + 5,0 kg N/daa Dato for soppsprøyting /
vek-stregulering
16/5 16/5 1/6
Antall følbare leddknuter ved sprøyting
2 1 1
Plantehøyde 25-30 cm 25-30 cm 30 cm
Dato for frøtresking 22/8 10/8 23/8
Gjennomnsittsfrøavling 64,7 kg/daa 68,7 kg/daa 51,3 kg/daa
116 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2)
Tabell 2. Hovedeffekter av vekstregulering og soppsprøyting på frøavling, plantehøyde, legde, synlig soppangrep (prosent av blad-verk) og tusenfrøvekt i «Vega» timotei, 2007
Frøavling, kg/daa (100 % renhet, 12 % vann) Plante-høyde v/
blomstr.
cm
Legde Soppangrep Tusen-frøvekt mg (12 %
vann)
Tele-mark Vestfold
Mid-del Rel.
Trønde-lag Rel. v/
blom-str.
%
v/
tresk.
%
v/
blomstr.
%
v/
tresk.
%
Antall felt 1 1 2 2 1 1 3 3 3 3 3 3
Hovedeffekt vekstregulering
Ingen 39,3 51,5 45,4 100 39,9 100 108 73 76 5 34 473
CCC 750 73,6 71,5 72,5 160 49,8 125 105 36 45 3 28 523
Moddus 81,2 83,3 82,2 181 64,1 161 104 16 30 3 19 523
P% <0,1 <0,1 <5 - <0,1 - <5 <1 <5 >20 >20 <1
LSD 5% 6,9 12,1 22,0 - 6,5 - 5 20 25 - - 25
Hovedeffekt soppsprøyting
Ingen 58,3 64,7 61,5 100 50,4 100 105 43 52 4 28 508
Acanto Prima 62,4 66,4 64,4 105 49,9 99 106 45 53 4 27 502
Stereo 73,5 75,2 74,3 121 53,6 106 105 37 46 3 25 509
P% <0,1 18 <5 - >20 - >20 14 >20 >20 >20 >20
LSD 5% 6,9 - 7,2 - - -
-Bilde 2. Fra forsøksfeltet i Vestfold. Usprøyta rute (ledd 1) til venstre, ruter sprøyta med Moddus + Acanto Prima (ledd 8) til høyre. Foto: John Ingar Øverland.
Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 117
Resultater og diskusjon
Hovedeffekter av vekstregulering og soppsprøyting i de tre feltene framgår av tabell 2. Siden værforholda i vekstsesongen 2007 var ganske ulike på Østlandet og i Trøndelag, er avlingstalla gruppert etter landsdel.
I middel for ulike soppsprøytingsledd førte vekstregu-lering til store meravlinger i alle tre felt. Tidligere
forsøk har vist at Moddus er langt bedre enn CCC i Trøndelag, og dette ble bekreftet i årets forsøk. På Østlandet har de to preparatene over flere år vist seg å gi like store meravlinger, men variasjonen fra år til år har vært større for Moddus. På bakgrunn av de store nedbørmengdene sommeren 2007 (i perioden 22. juni – 1. august falt det 316 mm i Bø og 338 mm i Ramnes) er det ikke overraskende at Moddus gav mindre legde og større frøavling enn CCC på Østlandet dette året. Den relative forskjellen mellom CCC og Moddus var likevel mye mindre på Østlandet enn i Trøndelag.
I Trøndelag var frøavlssesongen 2007 preget av tørke.
Dette førte til moderate soppangrep (flekker på maksi-malt 10 % av bladverket ved tresking) og små og usikre utslag for soppsprøyting. På Østlandet var det også små soppangrep i første del av vekstsesongen, men det store legdepresset i slutten av juni og juli gav gode vilkår for sopputvikling. I Vestfold var i middel 75 % av bladverket angrepet ved tresking 10. august, og i Telemark var praktisk talt alle bladene visne ved tresking 22.august.
I middel for ulike vekstreguleringsledd ble det i disse feltene registrert henholdsvis 5 og 21 % meravling ved sprøyting med Acanto Prima og Stereo (tabell 2).
Ettersom sprøytinga med Acanto Prima og Stereo tilførte like mye av det virksomme stoffet cyprodinil, er det nærliggende å tenke at det andre virksomme stoffet propikonazol i Stereo hadde bedre effekt mot timoteibrunflekk enn det andre virksomme stoffet pikoksystrobin i Acanto Prima. Her er det imidlertid (nesten signifikante) samspillseffekter, idet det på ruter uten vekstregulering, i middel for de to feltene på Østlandet, ble oppnådd henholdsvis 24 og 28 % meravling etter sprøyting med Acanto Primo og Stereo, Bilde 3. Nærbilde av timoteiblad og topp angrepet av brunflekk
i forsøket i Vestfold 19.juli 2007. Foto: Lars T. Havstad.
0
Ikke vekstreg. CCC Moddus
Frøavling, kg/daa
Ikke soppmiddel Acanto Prima Stereo
Figur 1. Virkning av sprøyting med ulike kombinasjoner av vekstreguleringsmidler og soppmidler på frøavling av «Vega» timotei i a) Trøndelag (ett felt) og på b) Østlandet (middel av to felt) i 2007.
a) Trøndelag b) Østlandet
0
Ikke vekstreg. CCC Moddus
Frøavling, kg/daa
Ikke vekstreg. CCC Moddus
Frøavling, kg/daa
118 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2)
altså langt mindre forskjell enn det tabellen tilsier.
Disse samspillseffektene framgår av figurene 1 og 2.
Verken i Trøndelag eller på Østlandet hadde det noe for seg å blande inn soppmiddel ved vekstregulering med Moddus. På Østlandet var det derimot et klart positivt samspill mellom CCC og Stereo på frøavling (Fig. 1b).
Brukt alene gav de to preparatene meravlinger på henholdsvis 53 og 28 %, men brukt sammen var merav-linga hele 136 %. Særlig i Vestfold gikk dette positive samspillet igjen også ved bedømming av legdeprosent og soppangrep (Fig. 2). Sannsynligvis skyldes dette propikonazol-komponenten i Stereo, som i likhet med CCC virker inn på et tidlig trinn i plantenes syntese av strekningshormonet gibberellin, og som dermed forsterker virkningen av CCC. Dermed oppnås tilnærma samme meravling som av Moddus, et kraftigere og mer spesifikt vekstreguleringsmiddel som angriper kun det aller siste trinn i gibberellinsyntesen. Forsøka bekrefter fjorårets resultater der vekstreguleringsmidlene ble kombinert med Amistar Duo, som også inneholder propikonazol (Aamlid et al. 2007c).
Hva skal vi så anbefale? Ifølge Felleskjøpets katalog
«Plantevern 2007» er preparatkostnadene for de doser av CCC 750, Moddus, Acanto Prima og Stereo som ble brukt i disse forsøka henholdsvis 32, 32, 37 og 43 kr/
daa. Oppgjørsprisen for normalkvalitet av «Vega»
timotei er kr 15,45. Under disse forutsetningene er det lønnsomt å sprøyte slik at avlinga blir størst mulig, med andre ord med kombinasjonen av CCC og Stereo på Østlandet og med rein Moddus i Trøndelag. Om vi tar hensyn også til fjorårets resultater synes det rimelig å anbefale Norsk frøavlerlag å søke off-label godkjen-ning av Amistar Duo Twin og Stereo 312.5 EC i frøeng av timotei. Samtidig bør utprøvinga av soppmidler i grasfrøeng fortsette, helst også med ulike bekjem-pelsestidspunkter.
Konklusjon
De siste åra har det vært økende fokus på soppsjuk-dommer, spesielt brunflekk, i grasfrøavlen. I middel for to forsøk på Østlandet i den nedbørrike vekstsesongen 2007 første soppmidlene Acanto Prima (100 g/daa) og Stereo 312.5 EC (120 ml/daa) til henholdsvis 24 og 29
% større frøavling av «Vega» timotei når disse midlene
Diagram1
Prosent legde / prosent sopp
Legde v/blomstring Sopp ved tresking
Figur 2. Virkning av sprøyting med ulike kombinasjoner av vekstreguleringsmidler og soppmidler på prosent legde ved blomstring og soppangrep (prosent av bladverk) ved høsting i «Vega» timotei, Vestfold 2007.
ikke vekstregulering ccc750 moddus
Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 119
ble brukt alene uten vekstreguleringsmidler. Brukt i tankblanding med Moddus hadde ingen av soppmidlene positiv virkning verken på synlig soppangrep eller frøavling. Best effekt både på legdeprosent, soppan-grep og frøavling ble oppnådd ved å kombinere CCC og Stereo. I middel for de to feltene gav denne kombinas-jonen 91,4 kg/daa, mot 86,4 kg/daa for ruter som bare ble sprøyta med Moddus, og 38,7 kg/daa for usprøyta kontrollruter.
På grunn av mindre nedbør var det i 2007 langt mindre soppangrep i Trøndelag enn på Østlandet. Brukt alene gav Acanto Prima og Stereo henholdsvis 8 og 19 % meravling. I motsetning til på Østlandet var det ikke positivt samspill mellom CCC og Stereo, og størst frøav-ling ble oppnådd ved sprøyting med Moddus alene.
Sammen med resultatene fra to forsøk i 2006 gir årets resultater nok dokumentasjon til å søke off-label godkjenning for Amistar Duo Twin og Stereo 312.5 EC i frøeng av timotei. Inntil flere data foreligger vil vi imidlertid frarå at disse soppmidlene kombineres med Moddus.
Referanser
Brodal, G. 1991. Occurrence, pathogenicity and trans-mission of seed-borne fungi on grasses in Norway. Doc-tor Scientiarum thesis 1991: 4. Norwegian Agricultural University, Ås. 147 pp.
Aamlid, T.S. & O. Elen, J.I. Øverland & Å. Susort 2007.
Vekstregulering og soppsprøyting i frøeng av Frigg rødsvingel. I: Bakkegard, M. (red). Jord - og Plantekul-tur 2007. Bioforsk Fokus 2(2): 146-148.
Aamlid, T.S. J.I. Øverland, L.O. Breivik & O. Elen, 2007. Vekstregulering og soppsprøyting i frøeng av Knut engrapp. I: Bakkegard, M. (red.). Jord - og Plantekultur 2007. Bioforsk Fokus 2(2): 140-145.
Aamlid, T.S. J.I. Øverland, S. Leidal, O. Elen & K.S.
Tørresen 2007. Kombinasjoner av Primus, vekstreguler-ing og sopprøytvekstreguler-ing ved frøavl av timotei. I: Bakkegard, M. (red.). Jord - og Plantekultur 2007. Bioforsk Fokus 2(2): 134-139.
Havstad, L.T. & T.S. Aamlid 2007. Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2005-2006. I: Bakkegard, M. (red.). Jord - og Plantekultur 2007 Bioforsk Fokus 2(2):103-107.
120 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2)