JOHN INGAR ØVERLAND1, LARS OLAV BREIVIK2 OG TRYGVE S. AAMLID3
1Vestfold forsøksring, 2Buskerud forsøksring, 3Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lfr.no
Innledning
Takket være stor dyktighet i etableringsfasen har mange frøavlere de siste åra oppnådd meget gode frøavlinger av engrapp i første engår. Etter ei god førsteårsavling har imidlertid avlingsnivået lett for å falle dramatisk i andre og tredje engår, i verste fall slik at avlinga nesten halveres for hvert år som går (Aamlid 2005). Avpussing og sein høstgjødsling betyr mye for frøavlinga (Aamlid & Ristad 2002), men er ikke nok til å motvirke den negative avlingsutviklinga etter hvert som frøenga blir eldre.
Den vanlige forklaringa på den negative avlingsutvik-linga er at frøenga blir for tett. Dette var amerikanske frøavlere opptatt av allerede på 1960 og 1970-tallet.
Til tross for at engrappen var sådd med 46 cm rad-avstad, prøvde de da etter frøhøsting i første og/el-ler andre engår å fjerne 23 cm lange stykker av hver rad med shovel (såkalt «gapping») slik at bare halve plantebestandet stod igjen. Behandlinga etter frøhøs-ting i første engår hadde ingen virkning på avlinga året etter, men førte til 24 % avlingsauke i tredje engår. Ved samme behandling etter frøhøsting i andre engår eller både i første og andre engår var avlingsauken i tredje engår henholdsvis 32 % og 27 % sammenlikna med den utynna kontrollen. Den viktigste avlingskomponenten som ble påvirket i dette forsøket var antall frøtopper, og forskerne framholdt betydningen av kanteffekter for danning av topper (Evans 1980). Et tidligere forsøk viste at tynning kan ha vel så stor effekt på antall frø pr. frøtopp som på antall frøtopper (Evans & Canode 1971), men de amerikanske forskerne konkluderte li-kevel at selv denne dramatiske formen for tynning ikke var nok til å motvirke avlingsreduksjonen etter hvert som frøenga ble eldre.
Her hjemme prøvde Rolf Skuterud på 1980-tallet å tynne frøeng av ulike grasarter ved å påføre Roundup med tauveker i striper enten om høsten eller våren.
Resultatene var positive i timotei, men negative i engrapp, engsvingel og rødsvingel. Avhengig av bredde
og avstand mellom stripene ble det for engrapp rappor-tert 54-77 % avlingsreduksjon i andre engår, og dette kunne ikke oppveies av 8-42 % avlingsauke i tredje engår (Skuterud 1986).
I bladfaks prøvde vi i 2000-2002 å tynne frøeng av bladfaks med stripesprøyting (10 cm breie striper for hver 50 cm) enten om høsten eller om våren. I middel for henholdsvis tre og to forsøk ble det i andre engår oppnådd 23 % avlingsreduksjon etter høsttynning, men 17 % avlingsauke etter vårtynning (Aamlid et. al). Den positive effekten av vårtynning i disse forsøka skyldtes mindre legde, som generelt er et større problem i blad-faks enn i engrapp.
En ny forsøksserie med kjemisk tynning til engrappfrø-eng starta høsten 2006.
Materiale og metoder
Stripebehandlingen ble utført med sprøytebom hvor dysene ble byttet ut med hulldyser (bilde 1). Disse er produsert for å spre flytende gjødsel og gir en konsen-trert væskestråle. Sprøytevæsken med glyfosat hadde samme konsentrasjon som benyttes ved bekjemping av kveke (200 ml Roundup Eco® til 25 l). Sprøyting ble utført på tvers av såretningen.
Bilde 1. Hulldyser brukt ved stripesprøyting. Foto: John Ingar Øverland.
John Ingar Øverland et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 139
Tabell 1. Forsøksplan
Ledd nr Tynningstidspunkter Tynningsavstand, cm
1 Ingen tynning
-2 Tynningstid A, ca. 25. august 50
3 Tynningstid B, ca. 20. september 50
4 Tynningstid C, med en gang ved vekststart 50
5 Tynningstid A, ca. 25. august 25
6 Tynningstid B, ca. 20. september 25
7 Tynningstid C, med en gang ved vekststart 25
Tabell 2. Opplysninger om forsøk med stripesprøyting i Knut engrapp, 2006-2007 Tønsberg,
Vestfold
Vestfossen, Buskerud
Engår ved anlegging av feltet 1 2
Avpussing av hele feltet
Avpussing av alle ledd unntatt 2 og 5
10/8: Beitepusser, 12 cm + 23/8: Slåmaskin, 7 cm
10/9: Halmsnitter Ikke utført Første stripesprøyting,
ledd 2 (og 5)
Dato 23/8 1/9
Plantehøyde, cm 18 cm 25 cm
Første stripesprøyting, ledd 2 (og 5)
Dato 25/9 20/9
Plantehøyde, cm 14 cm 16 cm
Høstgjødsling 28/9: 4,9 kg N/daa 2/10: 4,5 kg N/daa
Dato for stripesprøyting om våren, ledd 4 (og 7) 13/4 30/4
Vårgjødsling 4/4: 6,2 kg N/daa 10/4: 6,3 kg N/daa
Dato for frøtresking 31/7 7/8
Gjennomsnittsfrøavling 75,6 kg/daa 37,2 kg/daa
Tabell 3. Virkning av stripesprøyting på frøavling av Knut engrapp, 2007 Ledd Tidspunkt for
Stripesprøyting
Avstand, Roundup-striper
Rensa frøavling, kg/daa
(12 % vann) % legde v/ blomstr.
% gjennomgroing ved tresking
Vestfold Vestfold Buskerud Middel Vestfold Buskerud
Antall felt 1 1 2 2 1 1
1 Usprøyta kontroll 76,0 45,6 60,8 55 8 25
2 Slutten av august 50 cm 67,2 40,3 53,8 53 9 25
3 Slutten av sept. 50 cm 72,6 38,6 55,6 52 5 27
4 April 50 cm 77,7 24,3 51,0 17 0 27
5 Slutten av august 25 cm 82,0 - - 37 - 43
6 Slutten av sept. 25 cm 74,9 - - 32 - 33
7 April 25 cm 78,9 - - 2 - 30
P% >20 <5 >20 >20 >20 >20
LSD 5% - 13,2 - -
-140 John Ingar Øverland et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2)
Forsøket ble anlagt etter frøhøsting av 1. års eng i Vestfold og 2. års eng i Buskerud. Det var tre tidspunk-ter for tynning, A: ca. 25. august, B: ca. 20. september og C: med en gang veksten var i gang om våren. Disse behandlingene ble sammenlignet med et ledd uten tyn-ning. I begge felt ble det benyttet 50 cm avstand mel-lom tynningsstripene, i Vestfold ble det i tillegg benyttet 25 cm avstand (tabell 1) Begge felt hadde tre gjentak.
Alle behandlinger ble pusset om høsten. I Buskerud ble hele feltet pusset sams den 10. september. I Vestfold ble hele feltet pusset ca. 10. August, og hele feltet un-ntatt ledd 2 og 5 ble pusset på nytt 23. august. Øvrige detaljer om forsøksfeltene framgår av tabell 2.
Resultater og diskusjon
I middel for begge felt var det ikke sikre utslag på frø-avling for tynning (tabell 3.) I Buskerud førte tynning om våren ved vekststart til sikker avlingsreduksjon, mens det i Vestfold ikke ble sett noen forskjell mel-lom noen av behandlingstidspunktene. Denne forskjel-len mellom feltene skyldes mest sannsynlig dato for tynning. I Buskerud ble det tynnet i slutten av april, og da kan plantene ha vært i så sterk vekst at glyfo-satbehandlingen førte til skade. Ved skyting var det fortsatt tydelige striper i dette feltet (bilde 2). Verken i Vestfold eller Buskerud var det sikre utslag mellom
behandlingene på legde ved blomstring, legde ved høsting eller på % gjennomgroing ved tresking.
I Vestfold var det i tillegg til 50 cm tynningsavstand også med forsøksledd med en tynningsavstand på 25 cm (bilde 3) Det var ikke forskjell i frøavling mellom ulik tynningsavstand.
Når en ser bort fra vårtynning i Buskerud har en i disse feltene ikke fått avlingsreduksjon slik det ble registrert i forsøkene på 1980-tallet (Skuterud 1986) Den gang ble det benyttet sterkere tynningsintensitet, fra 11 til 25 cm avstand, og i tillegg ble tynningen utført på større planter. Dersom plantene er store ved behandling vil bladverk fra planter som står i stor avstand fra den be-handla stripa kunne bli truffet av sprøytevæske. I våre forsøk var plantene størst, 18-25 cm, ved behandling i august (tabell 2).
Ved tynning om høsten vil det være risiko for at sprøy-temiddel tas opp av plantene og transporteres ned og ut i jordstenglene og dermed gi effekt på flere skudd enn de som er behandlet. En kan ikke se at en har fått en slik effekt i dette forsøket. Ved siste behandling i slutten av september ble bredden av Roundup-stripene
Bilde 2. Ved skyting 30. mai var det klare striper etter vårsprøytinga på feltet i Buskerud. Denne behandlinga gav avlingsreduk-sjon. Foto: John Ingar Øverland.
John Ingar Øverland et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 141
Bilde 3. Inntrykk 4. mai av ruter i Vestfold tynna med (a) 25 cm og (b) 50 cm avstand mellom dysene foregående høst. Foto: John Ingar Øverland.
fra stripesprøytinga om lag en måned tidligere målt til 12 cm i Vestfold og 15 cm i Buskerud.