Tabell 3 viser resultatene i sammendrag for 29 forsøk i perioden 2002 – 2007. Berserk har vært med i 15 av feltene, og resultatene er estimert ut i fra disse fel-tene. Alle feltene har vært plassert på Østlandet. Ut i fra disse resultatene ser en at Bastian og Bjarne har et betydelig større behov for soppbekjempelse enn Zebra og Berserk. Tabellen viser også at de sortene som har gitt størst avlingsøkning for soppbekjempelse har fått den største økningen i kornstørrelse.
Vekstforholdene, og sjukdomsangrepene varierer mye fra felt til felt avhengig av forgrøder og jordarbeiding.
På Østlandet kan det også være relativt stor forskjell i Tabell 2. Resultater fra 6 felt med vårhvetesorter og soppbekjempelse i 2007. Vanninnhold, hl-vekt og sjukdomsangrep (notert v/BBCH 75, melkemodning)
Avling kg/daa Vann%* Hl-vekt Mjøldogg Hveteaksprikk
Strå-lengde**
ubeh. m/soppb. v/soppb. ubeh. m/soppb. ubeh. m/soppb. ubeh. m/soppb.
Avle 441 + 69 + 2,9 78,9 + 2,0 28 4 11 0 75
* i forhold til ubehandlet
** fra verdiprøvingen
Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 65
Tabell 3. Sammendrag for sortsforsøk i vårhvete, uten og med soppbekjempelse. 29 forsøk i perioden 2002 – 2007
Avling kg/daa Vann % v/høst. Hl-vekt 1000-korn vekt Protein %
uten med uten med uten med uten med uten med
Avle 546 + 88 18,8 + 2,2 80,2 + 2,1 35,5 + 2,9 14,4 ÷ 0,3
Bastian 532 + 103 18,3 + 1,9 80,5 + 1,7 33,6 + 3,1 14,6 ÷ 0,2
Zebra 629 + 64 20,1 + 2,6 81,9 + 0,1 42,6 + 2,3 13,7 + 0,3
Bjarne 589 + 106 18,9 + 2,2 80,1 + 1,9 36,3 + 3,7 14,2 ÷ 0,1
Berserk* 562 + 67 18,1 + 1,6 82,3 + 1,4 39,5 + 1,3 14,8 ÷ 0,5
* Ikke med i forsøkene i 2002 og 2003
Figur 1
Page 1
0 20 40 60 80 100 120 140 160
Avle Bastian Zebra Bjarne Avle Bastian Zebra Bjarne Avle Bastian Zebra Bjarne Avle Bastian Zebra Bjarne Berser Avle Bastian Zebra Bjarne Berser Avle Bastian Zebra Bjarne Berser
2002 2003 2004 2005 2006 2007
Meravling kg/daa
0 5 10 15 20 25 30 35 40
% angrep på ubehandlet v/BBCH 75
Meravling v/soppbekjempelse kg/daa % hvetebrunflekk % mjøldogg % hveteaksprikk
Figur 1. Meravling i kg/daa ved soppbekjempelse og angrep av sjukdommer ved BBCH 75 for 5 vårhvetesorter i gjennomsnitt for 2002 (4 felt), 2003 (6 felt), 2004 (4 felt), 2005 (3 felt), 2006 (7 felt) og 2007 (6 felt). Sjukdomsangrepene er notert på sortene i ubehandla ruter, for de feltene der den enkelte sjukdom er registrert.
66 Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2)
bygeaktiviteten om sommeren. Med hensyn på klima-tiske forhold og sjukdomsutvikling er variasjonen me-get stor mellom årgangene. Figur 1 viser meravling for soppbekjempelse i sortene i gjennomsnitt for feltene hvert år i perioden 2002 – 2007.
En ser av notatene for sjukdommene de enkelte årene at angrepsgraden varierer. Men en ser også at angrepet varierer mellom sorter. For hveteaksprikk er angrepet på Zebra lavere enn for de andre sortene i alle årene.
For mjøldogg er bildet litt annerledes. De første årene i perioden var det lite mjøldogg på Zebra og Bjarne, mens det i både i 2006 og 2007 var middels angrep på Zebra. I 2007 var angrepet av mjøldogg i Bjarne på nivå med angrepet i Bastian og Zebra. Berserk er foreløpig sterk mot mjøldogg.
Meravlingene som er oppnådd for soppbekjempelse de enkelte årene har sterk sammenheng med de noterte angrepene av hveteaksprikk, bortsett fra i 2004 da an-grepet er moderat og avlingsutslagene store. I 2006 var det svært beskjedne problemer med bladflekksjukdom-mer i vårhvete, og i gjennomsnitt for feltene var det bare i Avle en oppnådde en liten meravling for
soppbe-kjempelse. Avle er svært mottakelig for mjøldogg og det er sannsynligvis årsaken til dette. Angrepene i 2007 er notert til å være middels sterke, og meravlingen er også lavere enn i 2002 og 2003. Ved samme prosentvise angrep på bladene, gjør normalt hveteaksprikk 2-3 ganger større skade enn mjøldogg (Elen, upubliserte beregninger). Sjukdomsnotatene og avlingsutslagene som er vist i figur 1 tyder på at mjøldoggangrepene har hatt mindre betydning for utslagene i de årene begge sjukdommer er til stede. Bjarne ga i de årene den kun fikk svake angrep av mjøldogg nederst på stengelen en meravling på nivå med Bastian. Zebra har de siste årene hatt mjøldoggangrep på nivå med Bastian, men meravlingen for soppbekjempelse er betydelig mindre.
Men i 2006, da angrepene av bladflekker var beskjed-ne, var det bare Avle med sterkest angrep av mjøldogg som har gitt tendenser til positivt avlingsutslag på soppbekjempelse. I år med angrep av bladflekker vil ofte meravlingene for behandling mot disse overskygge resultatene for bekjempelse av mjøldogg.
Strålengden kan ha betydning for angrepene av hvete-aksprikk, da lang avstand mellom bladene kan gjøre smitting ved regnsprut noe vanskeligere. En ser at
mer-Figur 2. Avling i kg/daa for markedssortene i vårhvete, uten og med soppbekjempelse. Sammendrag for 29 forsøk i perioden 2002 – 2007.
0 100 200 300 400 500 600 700 800
Bastian Zebra Bjarne Bastian Zebra Bjarne
Uten soppbekjempelse Med soppbekjempelse
Avling i kg/daa
Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 67
avlingen ved soppbekjempelse er størst for de korteste sortene (tabell 2), og minst for en lang sort som Zebra.
Berserk har imidlertid nesten like kort strå som Bastian og Bjarne, men har gitt betydelig mindre avlingsøkning de årene den har vært med i forsøkene.
Figur 2 viser avlingene for markedssortene i vårhvete med og uten soppbekjempelse i gjennomsnitt for for-søkene i 2002 – 2004. Bastian har gitt rundt 15 % lavere avling enn Zebra når ikke sjukdommene bekjempes, mens forskjellen mellom Bastian og Zebra bare er ca. 8
% når en har kontroll over sjukdommene. Tilsvarende er forskjellen på 6 % i avling mellom Zebra og Bjarne uten soppbekjempelse. Denne forskjellen er borte når en har god sjukdomskontroll. I verdiprøvingen har en også sett at forskjellen mellom sorter som Zebra og Bastian blir atskillig mindre i år med lavt sjukdomspress som i 2006. Ved dyrking ved godt vekstskifte der sjukdoms-angrepene forventes å bli mer beskjedne, kan særlig Bjarne konkurrere godt med Zebra siden sorten betales bedre. Under forhold der en må sette inn bekjempelse av sjukdommer, vil en imidlertid ofte kunne ha like god kontroll med en lavere dose i Zebra enn i Bjarne, noe som gir sparte utgifter i produksjonen.
Sammendrag
Det har vært kraftige angrep av hveteaksprikk i fire av de seks siste årene i vårhvete, mens angrepet var mer variabelt i 2005 og svært beskjedent i 2006.
Mjøldoggangrepene har vært noe mer beskjedne de fleste årene. Forskjellen i respons på behandling mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor i stor grad forskjell i angrep av hveteaksprikk og hvetebladprikk.
Avlingsutslagene har vært lønnsomme i de fleste felte-ne og sortefelte-ne de fleste årefelte-ne. I år med mindre gunstige værforhold for hveteaksprikk/hvetebladprikk, eller hvis andre sjukdommer som mjøldogg eller hvetebrunflekk er den dominerende skadegjøreren, vil lønnsomheten i sjukdomsbekjempelsen kunne variere mer mellom sortene. Resultatene tilsier at terskelen for behandling
mot hveteaksprikk må være noe forskjellig for sortene i et år med mindre risiko for store angrep. Likeså bør en kunne redusere dosen mer i en sort som Zebra når en skal bekjempe hveteaksprikk/hvetebladprikk. En har foreløpig ikke godt nok grunnlag til å kunne påvise om det er store forskjeller i mottakelighet mot hvete-brunflekk.
Høsthvete
Det var 4 forsøk i høsthvete i 2007, plassert på Bioforsk Øst Apelsvoll, i Forsøksringen SørØst, Forsøksringen Romerike og Vestfold forsøksring. På ruter med soppbe-kjempelse ble det brukt 150 ml Stereo ved begynnende strekning (BBCH 31) og 60 ml Proline + 50 ml Comet ved begynnende skyting (BBCH 49). Denne behandling-en holdt sortbehandling-ene omtrbehandling-ent helt fri for sjukdommer i alle feltene. Noen opplysninger om de fire feltene er vist i tabell 4.
Det var noe legde i alle feltene, mest i feltene i SørØst og i Vestfold. Det var registrert noe mjøldogg på slutten av sesongen i feltet på Apelsvoll og tidlig i sesongen på Romerike. Mjøldoggangrepene var størst i Bjørke, men det var også en del i Finans. Bladflekk-sjukdommene dominerte imidlertid i alle feltene, hveteaksprikk på Nord-Østlandet og hvetebladprikk på Sør-Østlandet. I feltet i SørØst var det i tillegg en del hvetebrunflekk (figur 3).
Resultater fra forsøkene i 2007 er vist i tabell 5 og figur 3. Avlingsøkningen en oppnådde ved soppbekjempelse var meget stor i gjennomsnitt for de 4 feltene. Avlings-økningen var beskjeden i feltet på Apelsvoll. Størst var avlingsøkningen i Vestfold og i SørØst. Begge disse feltene hadde hvete som forgrøde, angrep av hvete-bladprikk, og hadde mest legde (gjennomsnitt for alle sorter og med og uten soppbekjempelse; 38 % legde i SørØst, 26 % i Vestfold). Det er ikke notert tidlig legde av betydning i disse feltene. Reduksjonen i legde ved soppbekjempelse kan skyldes dårlig forgrøde og angrep
Tabell 4. Noen opplysninger om forsøksfeltene med sorter og soppbekjempelse i 2007 Avlingsnivå* Meravling
v/soppbekj.
Økning i vann % v/høst**
Dominerende sjukdommer Forgrøde
Apelsvoll 590 + 48 + 1,6 Hveteaksprikk Bygg
SørØst 680 + 203 ÷ 0,9 Hvetebrunflekk, hvetebladprikk Vårhvete
Romerike 640 + 102 + 3,8 Hveteaksprikk Havre
Vestfold 660 + 171 ÷ 0,1 Hvetebladprikk Høsthvete
* Gjennomsnitt av ubehandlet og med soppbekjempelse
** Økning i vanninnhold ved høsting der det var satt inn soppbekjempelse
68 Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2)
Figur 3
Page 1
0 50 100 150 200 250 300 350
Mjølner Bjørke Magnifik Olivin Finans GN 03029 Anthus Hadm GN 04035 Mjølner Bjørke Magnifik Olivin Finans GN 03029 Anthus Hadm GN 04035 Mjølner Bjørke Magnifik Olivin Finans GN 03029 Anthus Hadm GN 04035 Mjølner Bjørke Magnifik Olivin Finans GN 03029 Anthus Hadm GN 04035
Apelsvoll SørØst Romerike Vestfold
Meravling v/soppbekj. kg/daa
0 5 10 15 20 25 30 35 40
% sjukdomasangrep v/BBCH 75
Meravling kg/daa
% hveteaksprikk
% hvetebladprikk
% hvetebrunflekk Mjøldogg
Tabell 5. Høsthvetesorter og soppbekjempelse, sammendrag for 4 forsøk i 2007
Avling kg/daa Hl-vekt 1000-kornvekt, g % legde Strål.* cm
ubeh. m/soppb. ubeh. m/soppb. ubeh. m/soppb. ubeh. m/soppb.
Mjølner 614 + 97 78,6 + 1,5 35,2 + 4,8 39 15 94
Bjørke 551 + 121 77,8 + 2,6 36,4 + 5,2 6 1 97
Magnifik 573 + 111 79,5 + 1,8 33,5 + 6,4 22 4 86
Olivin 515 + 192 79,2 + 3,4 32,5 + 8,3 30 8 85
Finans 564 + 127 73,5 + 2,9 37,0 + 6,4 9 0 75
GN03029 571 + 135 77,2 + 2,1 30,4 + 5,3 28 5 79
Anthus 619 + 170 78,1 + 3,1 38,2 + 7,4 30 6 81
Hadm51471-00 626 + 105 78,3 + 1,8 38,0 + 6,6 4 2 78
GN04035 563 + 122 75,1 + 3,3 32,3 + 6,6 34 5 86
* Fra alle felt i verdiprøvingen
Figur 3. Meravling for soppbekjempelse og angrep av sjukdommer ved BBCH 75 på de øverste bladene i feltene i 2007.
Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 69
av stråknekker, eller et mer generelt friskere strå ved behandling. I Danmark fant Jørgensen & Olesen (2002) at behandling med soppmidler økte halmmengden, men at kornavlingene økte mye mer. De fant ingen sammenheng mellom strålengde og økning i halm-mengde. Mye legde vil normalt gi noe dårligere mating og avlingsreduksjon, avhengig av hvor tidlig i sesongen legden kommer. I disse feltene finner en imidlertid liten sammenheng (ikke vist i tabeller eller figur) mel-lom den avlingsøkningen en har oppnådd ved soppbe-kjempelse og den reduksjon i legda denne behandlin-gen har medført. En må derfor anta at bekjempelse av de sjukdomsangrepene som er notert er hovedårsak til avlingsøkningen.
Samspillet mellom sorter og soppbekjempelse er ikke sikker når det gjelder avling (P% = 12). Det er imidler-tid oppnådd store avlingsutslag for soppbekjempelse i Olivin i alle felt, og det er også notert sterkest angrep av bladflekker i denne sorten. For de andre sortene varierer både avlingsutslag og sjukdomsangrep noe mer fra felt til felt. For Mjølner ligger meravling og angrepsgrad i et midlere nivå. Ut i fra notatene i feltet
i Sørøst i 2007 kan det se ut som om Mjølner og Olivin er mer utsatt for hvetebrunflekk enn de øvrige mar-kedssortene. Av de nye linjene/sortene som ikke er på markedet har Anthus gitt stor meravling for soppbe-kjempelse i de fleste feltene. For denne sorten har an-grepene av hvetebladprikk vært store, mens i feltene med hveteaksprikk har angrepene vært relativt lave i Anthus sammenlignet med andre sorter.
Soppbekjempelse har ført til en betydelig økning i hek-tolitervekt og tusenkornvekt. Særlig er økingen i 1000-kornvekt meget stor, og økningen er størst for sortene som har gitt størst meravling for soppbekjempelsen.
En så stor økning av tusenkornvekten ved soppbekjem-pelse tyder på at det var stor risiko for trekk på grunn av redusert melutbytte (skrumpne korn) for de fleste sortene uten soppbekjemping.
Bekjempelsen av sopp har ført til høyere vanninnhold i kornet i to av feltene. Årsaken til at en ikke har fått tilsvarende effekt i de to øvrige feltene skyldes sikkert at mer legde på ubehandlede sorter har ført til dårli-gere opptørking i disse rutene.
y = 5.8172x + 47.261 R2 = 0.4386
0 50 100 150 200 250 300 350
0 5 10 15 20 25 30 35
Reduksjon i angrep v/BBCH 75 v/soppbekj, % enheter
Meravling v/soppbekjempelse
Meravling aksprikk Meravling bladprikk
Meravling bladprikk + brunflekk Meravling bladflekker
Linear (Meravling bladflekker)
Figur 4. Sammenhengen mellom meravling for soppbekjempelse og reduksjon i angrep av bladflekksjukdommer for alle sortene i de 4 feltene i 2007.
70 Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2)
Ser en på angrepet av bladflekker som er notert ved BBCH 75 i feltene, uavhengig av hvilken sopp som er årsak til bladflekkene, finner en at det i gjennomsnitt for de 4 feltene i 2007 ble en reduksjon i angrepet på 1 prosentenhet og noe i underkant av 6 kg/daa i merav-ling (figur 4). Det vil si litt under 1 % tap pr. prosent angrep. Ser en på sjukdommene hver for seg, har blad-prikk/kombinasjonen av bladprikk og brunflekk ført til noe større avlingsnedgang pr. % angrep enn aksprikk.
Men små forskjeller i noteringstidspunkt kan ha stor innflytelse på disse beregningene.
Sortenes strålengde varierer fra ca. 75 cm til ca. 95 cm. En kunne forvente at dette ville ha betydning for angrepet av hveteaksprikk og hvetebladprikk som smit-ter oppover plantene med regnsprut, men det er ingen tydelig sammenheng mellom sortenes strålengde og de noterte angrepene av hveteaksprikk eller hveteblad-prikk i 2007.