Valg av forskningsmetode

problemstillingen. På denne måten var datainnsamlingen en skapende prosess i tråd med Gallagher, 1992, i Dalen (2011).

3.2.2 Kvalitativt intervju

Kvale og Brinkman (2015) definerer et intervju som en utveksling av synspunkter om et felles tema mellom to personer. Et kvalitativt intervju tar sikte på å fange opp informantens opplevelse av egen situasjon, og er godt egnet for å tilegne seg kunnskap om og innsikt i menneskers erfaringer, tanker og følelser. Målet med et intervju kan være å skaffe

informasjon om hvordan informanten opplever ulike forhold ved sin situasjon (Dalen, 2011).

Kvalitativt intervju gir informantene mulighet til å snakke fritt og uformelt om et fenomen som er viktig for dem (Kvale og Brinkmann, 2015).

Etter en vurdering av ulike kvalitative fremgangsmåter for datainnsamling, kom jeg frem til at intervju var den best egnete metoden for å få tak i relevante data for å belyse

problemstillingen. Min vurdering var at samtaler med informantene ville være den beste fremgangsmåten for å få tak i fyldige beskrivelser om deres egne erfaringer og opplevelser.

Kvalitativt intervju kan gjennomføres på ulike måter. Intervjuet kan være en fri samtale mellom forskeren og informanten med utgangspunkt i et tema. Intervjuet omtaltes da som ustrukturert eller uformelt. En annen form for intervju er det strukturerte intervjuet. Et slikt intervju bærer preg av å være mer formelt, med planlagte tema og spørsmål på forhånd (Befring, 2015). Jeg ønsket en åpen og uformell samtale med hver av informantene. Med tanke på at jeg hadde lite erfaring med intervjuundersøkelser fra tidligere, valgte jeg å planlegge temaer og spørsmål i forkant av intervjuene. Dette gjorde jeg for å sikre at svarene var egnet til å kaste lys over problemstillingen. På denne måten ville jeg ha noe å støtte meg til, og i mindre grad være avhengig av informantens vilje til å fortelle. Jeg valgte å forberede fire hovedtemaer med spørsmål, og med noen forslag til oppfølgingsspørsmål. En slik intervjuform kalles semistrukturert eller halvstrukturert (Dalen, 2011).

3.2.3 Intervjuguide

En intervjuguide omfatter temaer og spørsmål som skal dekke studiens sentrale områder (Dalen, 2011). Hvordan det innsamlede datamaterialet blir seende ut styres av intervjuguiden (Kvale og Brinkmann, 2015). Jeg ønsket at min intervjuguide skulle fungere som et verktøy for å sikre at jeg fikk samlet inn tilstrekkelige og relevante data som kunne belyse

problemstillingen. Som nevnt i kapittel 3.2.2, valgte jeg å bruke en semistrukturert

intervjuform. Jeg besluttet å dele intervjuguiden inn i fire hoveddeler med åpne spørsmål, og

med forslag til oppfølgingsspørsmål i hver del. For å skape en trygg ramme for intervjuet valgte jeg å åpne med noen enkle og ”ufarlige” spørsmål. Her ønsket jeg å få tak i generell informasjon om informanten. I tillegg ønsket jeg informasjon om informantens motivasjon for og tanker om videregående skole før vedkommende begynte. Intervjuguidens to

hoveddeler handlet om informantens tid på videregående skole, og informantens tanker om å slutte på skolen. Spørsmålene dekket det jeg ønsket å finne ut av i problemstillingen. I tråd med min fenomenologiske tilnærming, utarbeidet jeg spørsmålene på en måte som la opp til at informantene skulle fortelle om og beskrive sine subjektive opplevelser og tanker. Jeg la vekt på enkle og presise formuleringer og gode oppfølgingsspørsmål. Jeg valgte å avslutte intervjuguiden med et generelt spørsmål om hva informanten har gjort etter at vedkommende sluttet på videregående skole.

3.2.4 Utvalg

Et utvalg kan gjøres på mange ulike måter. Forskningens formål og problemstilling er

styrende for valg knyttet til utvalg av informanter. I kvalitative masterprosjekter er det vanlig å gjøre et utvalg basert på kriterieutvelging. Denne utvalgsprosedyren kjennetegnes av at informantene er valgt ut på bakgrunn av forhåndsbestemte kriterier. Kriteriene skal sikre at informantene har erfaringer og kompetanse til å belyse forskningsspørsmålene (Dalen, 2011).

Thagaard (2013) omtaler slike utvalg som strategiske utvalg, fordi informantene er valgt på bakgrunn av egenskaper og kvalifikasjoner som er strategiske for å belyse problemstillingen.

På forhånd var jeg klar over at jeg ønsket å intervjue en gruppe ungdommer det kunne være vanskelig å rekruttere informanter fra. For å maksimere sjansen for å få tak i et tilstrekkelig antall informanter, opererte jeg kun med et kriterium for utvalget:

• Informanten må ha påbegynt videregående opplæring, og på et eller annet tidspunkt sluttet på skolen

Jeg vurderte det slik at alle som har påbegynt og sluttet på videregående skole har erfaringer fra videregående skole, og med å slutte på videregående skole. Med dette ene kriteriet kunne jeg dermed få tak i informanter som kunne besvare mine forskningsspørsmål. Jeg følte meg trygg på at utvalget, til tross for få kriterier, ville være i stand til å belyse problemstillingen.

Etter første møte med veileder i desember 2015 tok jeg kontakt med flere personer i mitt nettverk, som jeg visste at var i kontakt med personer som hadde sluttet på videregående skole. Noen av disse ønsket å videreformidle mitt informasjonsskriv til personer som kunne være aktuelle informanter. Jeg ble samtidig gjort oppmerksom på at dette var en sårbar gruppe unge mennesker, som det kunne være vanskelig å rekruttere informanter fra. Dette viste seg å stemme. Mange av de unge takket nei, fordi de synes det var flaut å ikke ha gjennomført videregående skole. Etter en tid kom jeg i kontakt med to informanter gjennom en karriereveileder. Deretter stoppet prosessen opp. Jeg vurderte i denne perioden å endre problemstillingen, slik at jeg enklere kunne få tilgang til informanter i form av ansatte i oppfølgingstjenesten eller lærere i videregående skole. Å intervjue ungdom som har avbrutt skolegangen om deres erfaringer utgjorde mye av motivasjonen for prosjektet. Jeg hadde et sterkt ønske om å gjennomføre prosjektet slik jeg opprinnelig hadde planlagt, og bestemte meg derfor for å grave dypere i nettverket mitt. Jeg kom til slutt i kontakt med en bekjent som tilfeldigvis kjente en person som hadde sluttet på skolen og ønsket å stille til intervju. På denne måten kom jeg i kontakt med en informant til. I utgangspunktet ønsket jeg å intervjue fire eller fem informanter. Jeg lette derfor videre. Etter en tid kom jeg i kontakt med en fjerde person som ønsket å stille til intervju. Denne personen valgte kort tid før det avtalte intervjuet å trekke seg fra prosjektet. Grunnet tidsrammen overveide jeg muligheten for å gjennomføre prosjektet med tre informanter. På dette tidspunktet hadde jeg allerede gjennomført tre intervjuer. Jeg vurderte datamaterialet jeg hadde samlet inn som relevant og fyldig. I denne prosessen rådførte jeg meg med veileder, seminarleder fra masteroppgaveseminaret og medstudenter. Etter en grundig refleksjonsprosess kom jeg frem til at datamaterialet jeg allerede hadde samlet inn var tilstrekkelig og velegnet for å belyse prosjektets

problemstilling. De tre informantene vil presenteres nærmere i kapittel 4.1: Presentasjon av informantene.