Relasjoner

Silje fortalte at hun ikke opplevde sin relasjon til lærerne sine som god. Hun opplevde at lærerne ikke likte henne, og at de heller ikke ønsket å hjelpe henne:

Jeg følte liksom aldri at de tok meg seriøst da. Ble alltid satt bakerst alene, og var overlatt til meg selv. Var veldig få som tok tak. Særlig på videregående. Lærerne likte meg ikke i det hele tatt.

Hun fortalte om en lærer på ungdomsskolen, som hun hadde hatt en positiv relasjon til, og som var viktig for henne:

Jeg har jo møtt noen jeg likte. (…) Det var på ungdomsskolen. Kontaktlæreren min. Hun var ålreit. Hun likte nok meg litt også. Tok meg for den jeg var liksom. Var litt sånn

”Jaja, sånn er du. Dette må vi prøve å ordne”. Hun tok meg for den jeg var da. Og hun prøvde i det minste å legge til rette for at jeg skulle få til noe. Jeg følte at hun så meg mer enn andre lærere. Og brydde seg. Ville at jeg skulle ha det bra og få til noe.

Hun fortalte at hun i ettertid har reflektert over hvor viktig det er å oppnå en god relasjon til en voksen på skolen, og at hun kunne ønske at hun hadde hatt det da hun gikk på

videregående skole:

Jeg har tenkt mye på senere hvor viktig det er å få en lærer eller en annen som forstår deg, som ikke bare ser på deg som en dust eller bråkmaker. Kunne jo ønske at jeg hadde hun læreren fra ungdomsskolen på videregående også. Kanskje det hadde blitt litt lettere da.

Silje fortalte at hun hadde mange venner og gode relasjoner til sine klassekamerater:

Har alltid hatt mange venner. Og lett for å få venner. Å bli kjent med folk og sånt. Så sosialt vil jeg jo egentlig si at jeg hadde det veldig bra på skolen. Har alltid vært veldig sosial og utadvendt. Det er på en måte min personlighet da.

Per fortalte at han ikke hadde noe forhold til noen av lærerne sine da han gikk på videregående skole:

På ungdomsskolen var jeg glad i lærerne mine. Men på videregående så, nei, jeg hadde ikke noe forhold til dem.

Han beskrev videre hvordan han hadde en god relasjon til en inspektør på skolen. Han fortalte at han opplevde at hun tok han på alvor og kjempet hans sak:

Jeg hadde et veldig godt samarbeid med inspektøren. Hun tok tak i de elevene som viste tegn på å droppe ut. (…) Jeg må understreke hvor fantastisk hun damen var. Til det aller siste var hun der. Til vi alle skjønte at jeg bare måtte droppe ut, at jeg ikke hadde noe der å gjøre, så kjempet hun så hardt for meg altså. Hun var en skikkelig idealist. Hun jobbet ikke der bare for å få betalt, eller fordi det var en komfortabel jobb. Men hun ville virkelig få resultater da.

Han opplevde inspektøren som en viktig person i hans tid på skolen. Han fortalte om hvordan han tror han hadde sluttet på skolen tidligere om det ikke hadde vært for henne:

Ja, det tror jeg. Jeg gikk i en veldig bråkete klasse. Og hun fikk det til sånn at jeg kunne, når jeg ville, bare si til læreren at ”jeg går og setter meg på dette tomme rommet og gjør dette her”. Og hvis jeg ikke hadde fått muligheten til det, på den tiden, så hadde jeg bare gått. Gitt faen. (…) Så hun fikk til alle disse tiltakene, for å prøve å holde meg der da.

For å gjøre det bedre. (…) Jeg så hvor mye hun snudde seg rundt for å få meg til å være der. Hun respekterte meg, hun så meg og tok meg på alvor.

Han fortalte at han hadde venner utenfor skolen han gikk på, men at han ikke hadde så mye å gjøre med de andre elevene i klassen:

Alle jeg kjente da var enten for gamle, for unge eller gikk på andre skoler. Jeg var på noen områder mer moden enn de fleste jeg gikk med, følte jeg. Hvertfall på mitt klassetrinn. Og interessene våre stemte ikke overens.

Ida beskrev sitt forhold til lærerne som greit:

Et greit forhold. Ikke sånn kjempe bra eller noe sånt. Men det var ikke dårlig heller.

Hun trakk frem noen lærere som hun opplevde at brydde seg mer om henne enn andre:

Det var jo flere lærere som virkelig viste at de brydde seg da, og som har prøvd å hjelpe.

Prøvd å ha noen samtaler noen ganger i måneden eller en gang i uka. For å følge opp og sånt. Og lærere som er engasjerte og hyggelige. Det er viktig da. Jeg følte jo at de tok meg mer på alvor. Og i de fagene har jeg følt at jeg har gjort det bedre også, fordi da visste jeg at jeg fikk støtte fra læreren.

Ida fortalte innledningsvis at hun hadde mange venner på skolen og trivdes godt sosialt.

Samtidig trakk hun seg unna:

Jeg gikk jo sammen med masse venner og sånt. Så jeg hadde det jo veldig fint på skolen egentlig. Ja, jeg hadde det jo bra sånn sett. Bortsett fra at jeg trakk meg litt unna noen ganger. Og trakk meg unna skolen. Men det var jo på grunn av andre problemer igjen.