5 Analyse og drøfting
5.2 Hvilke faktorer mener informantene medvirket til at de sluttet på skolen?
hun var en del av. Hvorvidt det var fraværsfaktorer i skolen eller om rusmiljøet var et sted hun ønsket å være fremfor å være på skolen, ga ikke Ida informasjon om. I datamaterialet mener jeg å se at det kan ha vært kombinasjonen av at rusmiljøet fremstod som et mer attraktivt sted å være, og at Ida i lang tid opplevde å ha faglige problemer hun ikke fikk hjelp med, som gjorde at Ida uteble fra skolen.
5.1.6 Oppsummering
Analyse og drøfting av det første forskningsspørsmålet viser at informantenes skolegang har vært preget av fraværsfaktorer. Alle informantene hadde høyt fravær på videregående skole, og ga uttrykk for at de hadde faglige problemer som de ikke fikk hjelp med. Jeg mener å se at manglende hjelp, støtte og oppfølging har resultert i at informantene fikk få
mestringsopplevelser i videregående opplæring, og at dette har påvirket deres motivasjon.
Informantene, spesielt Silje og Per, fortalte om negative lærer-elev-relasjoner. Sosial trivsel og tilhørighet ser ut til å ha utgjort viktige nærværsfaktorer for Silje og Ida.
5.2 Hvilke faktorer mener informantene medvirket til at
videregående opplæring. Han tenke lenge at det kom til å gå og at han ville greie det. Pers avgjørelse om å slutte kom derfor sent. Han forstod at han ikke kom til å få karakterer i alle fag, og tenke ”hva er vitsen?”. Dette kan tenkes å ha vært en utløsende årsak til at Per sluttet på skolen. Ida sluttet på videregående skole tre ganger. De to første gangene tenkte hun på å slutte lenge, mens avgjørelsen var brå den siste gangen. At Ida valgte å komme tilbake til videregående opplæring to ganger viser at hun hadde et ønske om å få det til. Hun ville ”være noe” og ”få til noe sånn som alle andre”.
Til tross for at informantene ønsket å fullføre videregående opplæring, endte de med å avbryte skolegangen. Årsakene synes å være sammensatte. Ifølge forskningen til Markussen og Seland (2012) er forhold knyttet til skolen og forhold utenfor skolen like viktige
årsaksforklaringer til frafall. For Silje og Per kan det se ut til at forhold knyttet til skolen utgjorde de viktigste årsakene til at de sluttet. Begge informantene nevnte ”systemet” og at de
”ikke passet inn” da de pratet om årsaker til at de sluttet på skolen. Det er vanskelig å se for seg at Silje og Per opplevde høy grad av identifikasjon med og engasjement knyttet til et system de ikke opplevde å passe inn i. Identifikasjon med og engasjement til skolen er en viktig faktor med tanke på sannsynligheten for at elever fullfører og består videregående opplæring (Markussen, 2011).
Per fortalte i tillegg at han ikke kom overens med de andre elevene i klassen. Vennene gikk på andre skoler. Mjaavatn og Frostad (2014) fant i sin forskning at ensomhet er den største årsaken til at elever har tanker om å slutte på videregående skole. Dette kan jeg ikke se at gjaldt Per. Han ga i større grad uttrykk for at det var selve skolesystemet som var årsaken til at han sluttet. Etter samtalen med Per satt jeg igjen med et inntrykk av at han hadde opplevd at lærerne ikke brydde seg, og at de var likegyldige i forhold til han. Slik jeg har forstått Per, var dette sentrale årsaker til at han sluttet. Hans opplevelser samsvarer med Socialstyrelsen (2013) som fant at mangel på pedagogisk støtte og voksne som ikke bryr seg er viktige årsaker til at ungdom slutter på skolen. I tillegg til å uttrykke misnøye med skolen og lærerne, fortalte Per at han gikk i en bråkete klasse. Denne opplevelsen kan ses i lys av Markussen (2011) som skriver at opplæringens kontekst, deriblant hvilken skole og klasse opplæringen foregår i, er en sentral faktor for sannsynligheten for å bestå og fullføre videregående
opplæring. Som diskutert i kapittel 5.1.1 kan også manglende motivasjon og skoletrøtthet ha vært medvirkende faktorer til at Per sluttet på skolen (Markussen og Seland, 2012).
Silje hadde store faglige hull og få mestringsopplevelser med seg da hun begynte på
videregående skole. I kapittel 5.1.1 diskuterte jeg hvordan Silje kan ha vært i risikosonen for å slutte på videregående skole før hun begynte, grunnet svake kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen (Markussen, 2011; Lamb, 2010). Det kan se ut til at negative erfaringer, liten grad av mestring og store kunnskapshull fra grunnskolen, førte til at Silje begynte på videregående skole med lav motivasjon. Manglende motivasjon og skoletrøtthet er den nest vanligste årsaken til frafall som Markussen og Seland (2012) fant i sin undersøkelse. I mitt datamateriale mener jeg å se at Silje ikke fikk den hjelpen og oppfølgingen hun hadde behov for da hun begynte på videregående skole. I tillegg opplevde hun å ha negative relasjoner til sine lærere og lav faglig trivsel. Det er rimelig å anta at dette er faktorer som har svekket hennes motivasjon ytterligere. I tillegg fortalte Silje at hun opprinnelig ønsket å starte på en studiespesialiserende linje, men begynte likevel på en yrkesfaglig linje etter veiledning fra en rådgiver på ungdomsskolen. Å ikke få innfridd sitt førsteønske ved inntak til videregående opplæring er, i tillegg til feilvalg, en risikofaktor for frafall i videregående skole (Breilid og Møller Sørensen, 2008). Feilvalg var den tredje største årsaken til frafall ifølge forskningen til Markussen og Seland (2012).
I likhet med Silje, kan det tenkes at Ida begynte på videregående skole med svake kunnskaper og ferdigheter, og dermed stod i risiko for å ikke fullføre og bestå videregående opplæring.
Ida sluttet på videregående skole tre ganger. Hun tror at de to første gangene skilte seg fra den siste gangen med tanke på årsaker. De to første gangene sluttet Ida fordi hun ”ikke fikk det helt til på skolen”. Den siste gangen Ida sluttet, tror hun at det var på grunn av forhold utenfor skolen, nærmere bestemt rusmiljøet hun var en del av på den tiden. Markussen og Seland (2012) fant, som nevnt, at forhold utenfor skolen er en like vanlig årsak til frafall som forhold knyttet til skolen. Den siste gangen Ida sluttet på skolen, er det nærliggende å anta at forhold utenfor skolen utgjorde den viktigste faktoren. Rusproblemer ble i undersøkelsen oppgitt som årsak til frafall av 2,3% av elevene. Som nevnt i kapittel 5.1.3 førte Idas
problemer utenfor skolen til at hun trakk seg unna skole og venner. Slike forhold kan tenkes å ha påvirket Idas psykiske helse og psykososiale velvære. Forskningen til Markussen og Seland (2012) viste at psykiske eller psykososiale problemer var den største enkeltgrunnen til frafall i videregående opplæring.
5.2.2 Å slutte på skolen - et rasjonelt valg?
I kapittel 1.5 kapittel gjorde jeg rede for ulike forståelsesmåter og definisjoner av frafall, og presiserte at jeg ønsket å undersøke om informantenes avgjørelse om å slutte på skolen kunne forstås som rasjonell. I datamaterialet mener jeg å se at avgjørelsen om å slutte på skolen kan fremstå som rasjonell. Silje fortalte om negative relasjoner til sine lærere, lav faglig trivsel, manglende oppfølging og mestring samt manglende tilhørighet til skolen i seg selv. Per opplevde trolig liten grad av kontroll over egen skolegang. I tillegg hadde han negative relasjoner til sine lærere, han fant seg ikke til rette i skolemiljøet, og han opplevde lite faglig mestring og tilhørighet til skolen. Ida fikk til slutt tilrettelagt undervisningen etter flere år med faglige problemer. Etter å ha hørt Idas historie, satt jeg igjen med inntrykk av at da hun endelig fikk faglig hjelp, hadde problemene hennes utenfor skolen vokst seg så store at det likevel ikke nyttet med faglig tilrettelegging. Alle disse faktorene har trolig påvirket informantenes fravær. I datamaterialet kan jeg ikke se at skolen har evnet å svekke eller eliminere disse faktorene. Dette kan ha medført at informantene ikke har hatt mulighet til å benytte seg av alternative mestringsstrategier, som kunne forhindret at de sluttet på skolen, i tråd med Buland et al (2007). Tangen (2008) påpeker i sin beskrivelse av tidsdimensjonen i skolelivskvalitet at skolen ikke bare er et sted ungdom skal lære og forberedes på fremtiden, men også et sted de skal leve. Det er forståelig at ungdom velger bort skolen dersom den oppleves som en arena hvor de verken blir sett eller hørt, opplever mestring eller føler tilhørighet til.
At avgjørelsen kan fremstå som rasjonell, er ikke ensbetydende med at den var enkel. Silje synes det var flaut å slutte på skolen. I hennes sosiale krets var det ikke ”innafor” å slutte på skolen. Silje fortalte at mange av vennene hennes var skoleflinke, og at hun hadde
ressurssterke foreldre. Med tanke på den kunnskapen som foreligger om betydningen elevers sosiale bakgrunn har for sannsynligheten for å fullføre og bestå videregående opplæring, er det ikke vanskelig å forstå Siljes følelser knyttet til avgjørelsen om å slutte på skolen (Markussen, 2011; Lamb, 2010; Boudon, 1974; SSB, 2015). Silje kommer fra et miljø hvor utdanning vanligvis har høy verdi. Hun har sannsynligvis vokst opp med en forventning, både fra foreldrene og sitt sosiale miljø, om at hun skal fullføre og bestå videregående opplæring.
For Per og Ida fremstod valget som noe enklere. Per følte seg lettet over å ha sluttet fordi han til slutt satt igjen med en følelse av at ”dette er bare bortkastet”. Han begynte først å angre på at han hadde sluttet på skolen flere år senere. Ida hadde ”litt dårlig samvittighet” etter at hun
sluttet. Etter hvert begynte hun å angre. Ida begynte på skolen igjen etter å ha sluttet to ganger. Den siste gangen hun sluttet hadde hun ”egentlig veldig lyst” til å komme tilbake, men følte at hun hadde brukt opp sjansene sine. I motsetning til Ida, hadde verken Silje eller Per lyst til å komme tilbake på skolen etter at de hadde sluttet.
5.2.3 Oppsummering
Analyse og drøfting viser at årsakene til at informantene sluttet på skolen er komplekse.
Informantene nevner både skolerelaterte forhold og forhold utenfor skolen som årsaker til at de sluttet. Dette samsvarer med Markussen og Seland (2012). Av skolerelaterte årsaker ser det ut til at manglende identifikasjon med og engasjement til skolen, svake kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen, manglende motivasjon, skoletrøtthet, mangel på pedagogisk støtte og feilvalg var viktige årsaker. Når det gjelder forhold utenfor skolen, ser det ut til at rusproblemer og psykiske og/eller psykososiale problemer har spilt en sentral rolle.