Refleksjoner knyttet til forskningsopplegg

I arbeidet med dette prosjektet har jeg gjort en rekke vurderinger og avgrensninger. For det første vil jeg påpeke at det finnes mye forskning om frafall i videregående. Grunnet

prosjektets rammer var det nødvendig å gjøre noen avgrensninger. Intensjonen bak valget av teori var å gi oversikt over sentral norsk forskning og teori om frafall i videregående

opplæring. Det har vært utfordrende, men også interessant, å arbeide med et felt hvor det allerede foreligger mye teori og forskning. For det første var det utfordrende å velge ut hvilken teori og forskning jeg skulle anvende. For det andre har jeg til stadighet kommet over ny teori og forskning. Dette har ofte gitt meg nye perspektiver å ta i betraktning, og i noen tilfeller ført til endringer. Jeg mener at mitt utvalg av teori og forskning er velegnet til å gi oversikt over tematikken denne studien tar for seg. Dersom jeg skulle startet opp prosjektet nå, ville teorikapittelet sett forholdsvis likt ut med tanke på struktur og oppbygning, mens noe av teorien kunne vært byttet ut eller lagt til.

I gjennomføring av studien valgte jeg å anvende en fenomenologisk og hermeneutisk forståelsesramme, og kvalitativ metode med semistrukturerte intervjuer som verktøy for

datainnsamling. Jeg opplever dette som naturlige valg med tanke på prosjektets

problemstilling og formål. Gjennom hele prosessen har det vært viktig for meg å være tro mot min vitenskapsteoretiske og metodiske ramme. Jeg har forsøkt å få tilgang til

informantenes erfaringsverden, og formidle deres subjektive opplevelser i tråd med et fenomenologisk perspektiv (Thagaard, 2013). I møte med informantene var det viktig for meg å hele tiden sjekke ut egne fortolkninger. I arbeidet med analysen har jeg forsøkt å sammenlikne tolkninger av enkelte deler av materialet med min helhetlige tolkning av materialet. Dette er i tråd med en hermeneutisk tilnærming (Kvale og Brinkmann, 2015).

Hele veien har jeg hatt min egen forforståelse i bakhodet, og fokusert på hvordan denne kunne hjelpe meg til en utvidet forståelse av informantenes utsagn, uten å påvirke

undersøkelsen i en subjektiv retning. Å ikke farges av sin forforståelse, er umulig. Jeg tror likevel at bevisstheten rundt min egen forforståelse har åpnet opp for en større forståelse av informantenes opplevelser og uttalelser (Dalen, 2011).

I ettertid ser jeg at jeg kunne gjort noen justeringer med tanke på forskningsopplegg og gjennomføring. For eksempel kunne flere temaer og spørsmål vært inkludert i intervjuguiden.

I arbeidet med bearbeiding av datamaterialet innså jeg blant annet at jeg burde spurt

informantene noen spørsmål om deres sosiale bakgrunn. Dette er en sentral faktor med tanke på sannsynligheten for å fullføre og bestå videregående opplæring (Markussen, 2011). Jeg ser også at jeg i større grad kunne lagt opp til at informantene kunne gitt konkrete eksempler fra sin skolegang. I tillegg hadde studien hadde et lite utvalg, fordi det viste seg vanskelig å få tak i informanter. Derfor kunne jeg begynt prosessen med å få tak i informanter enda tidligere. Til tross for at jeg ikke hadde til formål å generalisere resultatene, ser jeg at det kunne vært hensiktsmessig å operere med et større utvalg, fordi jeg kunne belyst

problemstillingen på en mer nyansert måte. Jeg vil samtidig bemerke at det lille utvalget også har brakt med seg noen fordeler, som for eksempel at hver enkelt informant ble gitt mye plass i fremstilling, analyse og drøfting av datamaterialet. Dette er i tråd med deler av prosjektets formål, som handlet om å løfte frem informantenes stemmer. Jeg har brukt mye tid på bearbeiding og analyse av datamaterialet, slik at jeg kunne gjøre et grundig arbeid. I arbeidet med transkribering benyttet jeg meg av analyseprogrammet NVivo, mens jeg valgte å

gjennomføre analysen manuelt. Selv om dette fungerte godt i denne studien, vil jeg i eventuelle senere og større arbeid, sette av tid til å lære meg NVivo eller andre analyseprogrammer, for å lagre, systematisere og analysere datamaterialet.

Når det gjelder studiens kvalitet, har jeg forsøkt å skildre undersøkelsens rammer og

fremgangsmåter så transparent som mulig. Dette har jeg gjort for å styrke studiens reliabilitet (Dalen, 2011). På bakgrunn av mine beskrivelser, mener jeg det vil være mulig å

gjennomføre et prosjekt med de samme rammene og fremgangsmåtene en gang til. Likevel ville resultatene blitt ulike, fordi et intervju aldri kan bli identisk et annet (Maxwell, 1992).

Når det gjelder validitet, har jeg forsøkt å etterkomme de kravene som stilles av Maxwell (1992). I ettertid ser jeg at det kunne vært hensiktsmessig å be informantene lese gjennom det transkriberte materialet før jeg gikk i gang med analysen. Dette kunne ha styrket

undersøkelsens tolkningsvaliditet ytterligere. Datamaterialet i denne undersøkelsen er for lite til å trekke generelle slutninger. Jeg mener likevel at studiens funn kan være av interesse for ansatte på arbeidsplasser hvor en møter ungdom, som for eksempel videregående skoler, pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten. Informantenes historier kan være av verdi for alle som arbeider med ungdom, og som er opptatt av å skape positive lærings-og utviklingsvilkår for ungdom.

Å gjennomføre forskning som har til hensikt å studere mennesker, vil alltid føre med seg noen etiske problemstillinger. Hensyn til personvern, samt respekt for informantene som individer, har vært svært viktig for meg i gjennomføringen av studien. Jeg har bestrebet meg på å opptre etisk forsvarlig gjennom hele prosessen, og jeg mener at jeg har evnet å formidle informantenes historier på en respektfull måte.

Ifølge Maxwell (1992), må alle forskningsarbeider vurderes i lys av sitt formål. Denne studien hadde tre ulike mål. For det første ønsket jeg å undersøke og belyse enkelte sider ved frafall i videregående opplæring. Med utgangspunkt i informantenes subjektive opplevelser, har jeg belyst noen årsaker til at ungdom avbryter skolegangen. I tillegg har jeg belyst ungdommenes tanker om hva som kunne ha vært gjort for å forhindre at de sluttet på skolen.

For det andre ønsket jeg å løfte frem stemmene og synspunktene til ungdom som har sluttet med videregående opplæring. I kapittel 4 og 5 har jeg satt informantenes erfaringsverden i fokus. Jeg har viet mye plass til informantenes utsagn i presentasjonen av datamaterialet, og jeg har latt informantenes stemmer være fremtredende i analyse og drøfting av datamaterialet.

For det tredje ønsket jeg å skrive en oppgave som kunne være relevant for min egen fremtid i arbeidslivet. Jeg mener at arbeidet med dette prosjektet, i høy grad, har gitt meg kunnskap om

og innsikt i et tema, som er svært aktuelt for meg som spesialpedagog. Innledningsvis skrev jeg at å avhjelpe vansker som påvirker barn og unges læring og utvikling, er blant

spesialpedagogikkens viktigste oppgaver (Tangen, 2012b). Lykkes ikke skolen med dette, vil unges muligheter til å mestre skolen reduseres, og de kan havne i en uheldig utvikling som kan ende med fravær og frafall (Overland og Nordahl, 2013). Informantenes erfaringer illustrerer nettopp dette, og de er med på å tydeliggjøre at frafall i videregående opplæring er et svært viktig pedagogisk og spesialpedagogisk arbeidsområde.