Kvalitet i undersøkelsen

I det følgende vil jeg se nærmere på undersøkelsens kvalitet. Jeg vil derfor drøfte og vurdere denne studiens validitet og reliabilitet.

3.5.1 Validitet

Begrepet validitet refererer til om resultatene fra et forskningsprosjekt kan anses som gyldige og troverdige (Befring, 2007). Validitet handler om hvor sanne resultatene er, og om en kan stole på at de beskriver virkeligheten (Kleven, 2011). En kvalitativ tilnærming bygger på en idé om at mennesker skaper eller konstruerer sin virkelighet. Derfor finnes det ingen ”sann”

virkelighet i kvalitativ forskning. Meningssammenhengene informantene skaper og påviser er knyttet til det enkelte individ (Dalen, 2011). Kvalitativ forskning kritiseres fra

naturvitenskapelig hold for å ikke være objektiv. Det hevdes at kvalitativ forskning mangler grunnlag for å vurdere og skille mellom objektive fakta, og forskerens subjektive antakelser (Salner, 1989). Målet i kvalitativ forskning handler ikke om å kalkulere, generalisere eller finne frem til allmenngyldige lovmessigheter, slik det gjør i naturvitenskapen.

Validitetsbegrepet må derfor defineres og drøftes på andre måter i kvalitativ forskning (Maxwell, 1992).

I kapittel 3 har jeg vektlagt å være åpen og selvrefleksiv rundt alle sider ved

forskningsprosessen. Jeg har redegjort for vitenskapsteoretisk forståelsesramme, metode, utvalg og fremgangsmåter for datainnsamling og analyse. Gjennom disse redegjørelsene har jeg forsøkt å vise hvilke hensyn og vurderinger som ligger bak mine valg, og samtidig vise hvilke avveininger jeg har gjort. Jeg har forsøkt å ha et kritisk blikk på eget arbeid for å avdekke eventuelle faktorer som kan ha svekket validiteten. Et slikt blikk er i tråd med Kvale (1989) som skriver: ”to validate is to investigate” (s. 75). Etter en gjennomlesing av teori om validitet valgte jeg å støtte meg til Maxwells validitetssystem, for å gjøre en mer systematisk vurdering av studiens validitet. Maxwell (1992) opererer med fem kategorier for drøfting av validitet. Jeg fant fire av hans kategorier særlig relevante for denne studien: deskriptiv validitet, teoretisk validitet, tolkningsvaliditet og generalisering. I tillegg drøfter Maxwell evalueringsvaliditet. Evalueringsvaliditet vil ikke drøftes i denne sammenheng, fordi jeg ikke har ansett denne kategorien som relevant, med tanke på at studiens formål ikke handlet om å evaluere.

3.5.2 Deskriptiv validitet

Deskriptiv validitet omhandler validitetsdrøftinger rundt hvordan datamaterialet er samlet inn og tilrettelagt for tolkning og analyse (Dalen, 2011). Det stilles høye krav til nøyaktighet i innsamling, transkribering og presentasjon av data. Årsaken til dette er at det ikke skal oppstå

tvil om hvorvidt de handlinger eller samtaler som beskrives har funnet sted på den måten de gjengis (Maxwell, 1992).

For at jeg skulle oppnå en valid deskriptiv forståelse av mine informanter, var det viktig å sørge for at transkriberingen av datamaterialet var korrekt. Jeg brukte derfor diktafon for å ta opp intervjuene. Ifølge Maxwell (1992) styrker dette validiteten, fordi det bidrar til

nøyaktighet gjennom at forskeren har mulighet til å spole tilbake og stoppe opp under transkriberingen. Som beskrevet i kapittel 3.3.4 transkriberte jeg intervjuene kort tid etter samtalene hadde funnet sted. I tillegg leste jeg gjennom teksten samtidig som jeg hørte på lydopptaket, for å sikre at informantenes utsagn var korrekt nedskrevet. Jeg sørget også for å skrive ned ikke-observerbare forhold knyttet til intervjusituasjonen, samt egne observasjoner (jf kap 3.3.2).

3.5.3 Tolkningsvaliditet

Tolkningsvaliditet handler om forståelse og tolkning av mening. Utgangspunktet for tolkning er den informasjonen informantene har gitt gjennom intervjuuttalelsene, det vil si

informantenes opplevelser og forståelse (Dalen, 2011). Tolkningsvaliditet refererer til

gyldigheten av mine tolkninger av informantenes tanker, følelser og utsagn (Maxwell, 1992).

Det vil alltid foreligge en risiko for at jeg et eller annet sted i prosessen har misforstått informanten, slik at min tolkning ikke stemmer overens med informantens opprinnelige mening. For å motvirke feiltolkninger forsøkte jeg ofte å sjekke ut mine egne tolkninger i samtalene med informantene. Dette gjorde jeg gjennom å stille spørsmål som ”har jeg forstått deg riktig”, etterfulgt av min tolkning. Jeg fikk på denne måten bekreftet eller avkreftet mine egne tolkninger. I tillegg fikk informantene mulighet til å utdype den informasjonen de hadde gitt. Informantene tolkes i hovedsak utfra det transkriberte materialet. Som beskrevet

ovenfor, var jeg derfor grundig i transkriberingsprosessen (jf kap 3.3.3).

3.5.4 Teoretisk validitet

Denne validitetskategorien dreier seg om i hvilken grad de begrepene, mønstrene og modellene som anvendes gir en teoretisk forståelse av fenomenet studien omfatter. Dette krever dokumentasjon av de sammenhenger, sammenstillinger og fortolkninger som avdekkes og forklares (Dalen, 2011).

Mitt utvalg av teori omhandler forskning og teori om frafall i videregående opplæring, om ungdomsperioden, samt en redegjørelse for begrepet skolelivskvalitet (Jf kap 2). Det er gjort mye forskning på temaet frafall i videregående skole. Med tanke på omfang og tidsramme for dette prosjektet, var jeg nødt til å gjøre et utvalg av den eksisterende forskningen. Det var viktig for meg å anvende ny og relevant forskning på feltet i så stor grad som mulig. Jeg vurderer det slik at oppgavens teoridel, samlet sett, har gitt meg et godt grunnlag for å forstå fenomenet frafall i videregående opplæring, og dermed også et bedre utgangspunkt for å forstå informantenes erfaringer. Gjennom hele teksten har jeg oppgitt kildehenvisninger for å dokumentere hvor jeg har hentet informasjonen fra.

3.5.5 Generaliserbarhet

Begrepet generalisering er hentet fra den kvantitative forskningstradisjonen, og handler om i hvilken grad resultatene fra et prosjekt kan overføres til andre grupper enn de som er

utforsket. Generaliseringsbegrepet gir ofte assosiasjoner til store utvalg og representativitet (Dalen, 2011). Med slike prinsipper i bunn vil ikke min undersøkelse av tre informanter kunne generaliseres. I likhet med de fleste andre kvalitative studier, opererer denne studien med små og hensiktsmessige utvalg nært knyttet opp fenomenet som studeres (Dalen, 2011).

Andenæs (2001) drøfter hvordan generalisering i kvantitativ forskning medfører noen begrensninger, fordi de tegner et statisk og entydig bilde av fenomenet som undersøkes.

Kvalitative prosjekter omfatter derimot sammensatte utvalg med individuelle variasjoner.

Dette gir mulighet til å beskrive mangfold og variasjoner innenfor fenomenet som studeres, fremfor et gjennomsnitt. Min undersøkelse vil kunne si noe om ulike aspekter knyttet til frafall i videregående opplæring, selv om resultatene ikke kan generaliseres. Funnene kan blant annet være av interesse for personer som arbeider med ungdom som har sluttet på skolen, eller som er i risikosonen for å slutte.

3.5.6 Reliabilitet

Reliabilitet handler om hvorvidt dataene som er samlet inn er pålitelige, presise og i

overensstemmelse med faktiske forhold. Høy reliabilitet kjennetegnes av om en kunne fått de samme resultatene dersom man hadde gjennomført undersøkelsen en gang til (Befring, 2007).

Denne undersøkelsen er en kvalitativ studie, der det er gjort undersøkelser av subjektive opplevelser. Det er derfor vanskelig å oppnå høy reliabilitet. For å styrke påliteligheten i kvalitative studier må forskeren gi en nøyaktig beskrivelse av alle ledd i forskningsprosessen.

På bakgrunn av grundige beskrivelser vil en kunne vurdere hvorvidt prosjektet er mulig å gjenta (Dalen, 2011). For å styrke reliabiliteten har jeg derfor forsøkt å beskrive min metode og fremgangsmåte så nøyaktig, selvrefleksivt og transparent som mulig. På bakgrunn av en transparent beskrivelse vil man, til en viss grad, kunne gjenta studien (Dalen, 2011). En vil kunne benytte samme fremgangsmåte, samme intervjuguide og operere med de samme generelle rammene for prosjektet en gang til. En intervjuundersøkelse av subjektive opplevelser vil likevel aldri kunne bli identisk en annen (Maxwell, 1992).