Uformelle nettverk og kontaktar

Når Kommisjonen har foreslått noe og det behandles i Europaparlamentet og Rådet så har jo vi, da er det egentlig sånn, da har ikke vi noen mulighet til å påvirke, men det er jo da den interessante debatten går i EU, når de begynner å diskutere, kommer med endringsforslag, rådet begynner å diskutere, da har jo ikke vi noen formell måte å jobbe på, da må vi jobbe uformelt, da må vi drive lobbying, for å si det akkurat som det er (Intervju 2019)

47 Departementa vektlegg verdien av uformelle nettverk. Det blir vist til at ein har eit ganske tett norsk miljø i Brussel, som har mykje kontakt, og at dette er avgjerande for å kunne vera med å påverke på EU-nivå. «Vi må jobbe litt som AS Norge, vi må prate sammen med næringen, vi må prate sammen med bransjen» (Intervju 2019). Det blir også understreka at departementet heime og miljøet i Brussel har mykje kontakt, blant anna gjennom uformelle møte når ein er i Brussel, eller at ein pratar saman på telefon og ringer kvarandre og sender mail (Intervju 2019).

Det blir peika på at uformelle møte i Brussel er ein viktig del av oppstraumsfasen. Det kan vera uformelle ministermøte eller at norsk forvaltning lager møte og seminar i Brussel. «Vi hadde et seminar hvor vi fikk Kommisjonen til å komme å fortelle (…) før de skulle legge frem et politikkforslag, og da hadde vi liksom alle de viktige spillerne som ble viktig på dette forslaget på vårt arrangement. Så det gjelder å lage møteplasser eller å be om dem, så det er viktig» (Intervju 2019). Dette samsvarer også med Regjeringen sin strategi for EU-arbeid (Utenriksdepartementet 2018), der det blir peika på at ettersom Noreg står utanfor EU må ein ofte nytte alternative kanalar og ressursar for å påverke og medverke i det europeiske

samarbeidet. Nokre av desse kanalane vil sjølvsagt vera tilgjengeleg gjennom vårt avtalenettverk med EU, medan andre må ein frå norsk side sjølv ta initiativ til å utvikle.

«Generelt så opplever jeg at vi blir lytta til i EU, rett og slett fordi jeg tror faktisk det vil være riktig å si at vi blir lytta mer til på energiområdet enn på en del andre

områder. Rett og slett fordi der er vi spesielt store, vi er så viktige for dem fordi vi leverer så mye gass særlig, men også fordi vi bygger ut, vi har mye

overføringsforbindelser på el, norsk kompetanse på energiområdet er veldig høy (…).

Sånn at når vi reiser til Brussel, så blir vi hørt. Det er ikke sånn at vi får det som vi vil, men at vi får møter på høyt nivå med de vi vil ha møter med, det får vi» (Intervju 2019)

Av uformelt samarbeid blir også det nordiske samarbeidet trekt fram. Regjeringa sin EU-strategi trekk fram at alle dei nordiske landa deltek i EØS og Schengen-samarbeidet og Norden er den mest integrerte regionen i Europa. Dei nordiske landa har felles interesser, samfunnsmodellar og verdisyn. «Vi er hverandres nærmeste partnere og vårt samarbeid er preget av gjensidig tillit» (Utenriksdepartementet 2018, s.24). Samspelet med nordiske kollegaer i europapolitikken blir dermed sett som særleg viktig. «Så kanalene finnes, har man saken så finner man fram, om man kanskje må bruke litt tid på å skjønne hvilken dør man skal

48 banke på» (Intervju 2019). Dei nordiske landa har, som deltakarar av den indre marknaden og medlemmer av Schengen, sterke interesser i å medverke i politikkutviklinga innanfor EU.

Dette gjeld både kvar for seg for å fremje nasjonale posisjonar, men også samla der Norden har fellesinteresser (Meld. St. 11 (2017-2018) s.17).

I regjeringa sin EU-strategi står det at ein skal søke deltaking i uformelle samarbeidsgrupper av EU-land på spesifikke saksfelt. Eksempel på denne typen nettverk er Green Growth Group der Noreg deltek som saman med EU-land som krev høgare klimamål og eit meir effektivt kvotesystem. Av informantane blir denne gruppa trekt fram som eit nettverk der Noreg har delteke aktivt, men samstundes blir det vist til at Green Growth Group held seg litt unna energisaker fordi det er eit tema der alle landa har ulike interesser. «Så det er litt sånn hopper bukk over energisiden, og heller leter etter i at en er enig i å drive frem klimaambisjoner»

(Intervju 2019).

Næringen og interesseorganisasjoner

Vi har jevnlig møter med næringen og interesseorganisasjoner som arbeider med energispørsmål på EU/EØS-området. Kanskje særlig gjennom det som vi kaller kontaktutvalget, vi har normalt to møter i året, da inviterer vi inn næringa (…). Så det er et viktig organ for oss (Intervju 2019)

OED har eit eige kontaktutval for EU/EØS-saker. Der møtest energiindustrien,

interesseorganisasjonar og forvaltninga. I tillegg til faste møte blir kontaktutvalet ofte nytta som høyringsinstans på energiområdet. Kontaktutvalet blir understreka som eit viktig organ då fleire av medlemmane i Kontaktutvalet har eigne representantar i Brussel. Såleis kan ein tett dialog her bidra til at departementet fangar opp nye EU-initiativ tidleg.

Ettersom mange av dei norske aktørane er veldig aktive i sine nettverk, har

paraplyorganisasjonar eller er representert i Brussel kan dei også vera ein veldig god informasjonskjelde for forvaltninga (Intervju 2019). Det blir peika på at næringen og interesseorganisasjonar i mange tilfelle har moglegheit til å vera meir «på» enn

myndigheitene ettersom dei har ein klar agenda, kan vera tydelige, og dermed får snakke og blir høyrt. Ein informant som tidlegare har arbeid på EU-delegasjonen i Brussel fortel at ein ofte opplever at når diskusjonen går i Brussel er dei tilbakemeldingane om kva politikk ein

49 ynskjer frå Norge veldig vage, noko som gjer det vanskeleg å vera tydeleg og få taletid i Brussel (Intervju 2019).

På energisida er norske bedrifter sterkt representert i Brussel med Statkraft, Statnett, Agder Energi, Equinor og Energi Norge, blant anna. «Så du kan ikke forvente at Equinor og Statkraft skal være enig om alt, for det er dem ikke, men sånn i stort så greier vi å framstå, mener jeg, ganske enhetlig der nede» (Intervju 2019). Informantane viser til at sjølv om det er relativt mange selskap, organisasjonar og myndighetspersoner så kjenner ein kvarandre likevel ganske godt. Det er avgrensa kor mange i dei ulike selskapa som arbeider hovudsakleg med EU, dermed er det enkelt å prate saman og ha mykje kontakt. Denne kontakten blir understreka som viktig for at Noreg skal klare å verke samstemte og bli høyrt i Brussel (Intervju 2019).