For å få belyst flest mogeleg sider rundt det valte caset, har det blitt nytta
metodetriangulering. Metodetriangulering tek sikte på å belyse same problemstilling ved hjelp av ulike data og metodar (Grønmo 2004, s.55). Ved å bruke fleire metodar for å samle inn så mykje og relevant data som mogeleg, vil ein kunne auke studia si gyldigheit og truverdigheit.
I denne studien har det blitt nytta dokumentundersøkingar og semi-strukturerte intervju.
Jacobsen (2005, s.137) skil mellom primær og sekundærdata. Når ein går direkte til den primære kjelda for informasjon via metodar som intervju, observasjon eller spørjeskjema handlar det om primærdata. Andre type data, som dokumentanalyse, samlar Jacobsen under omgrepet sekundærdata. I denne studien har dokumentanalysen og intervju blitt nytta som supplement til kvarandre. Sidan formålet med studien er å undersøke strukturelle og institusjonelle faktorar ved arbeidet med fornybardirektivet vil eg argumentere for at metodetriangulering er godt eigna til å svare på problemstillinga. Sidan dokument er grunnleggande strukturelle, er intervju viktig for å kunne belyse aktørane sin kultur og oppfatning av arbeidet.
23
3.2.1 Dokumentanalyse
I første omgang var dokument ei viktig kjelde for å få ei oversikt over forskingsområdet, både på norsk forvaltning, EU og fornybarenergi. Vidare er offentlege dokument ein viktig del av empirien i studien. For å avdekke dei historiske trekka og utviklinga av både norsk og europeisk fornybarpolitikk har lover og forskrifter, samt det tidlegare fornybardirektivet, offentlige utgreiingar, høyringssvar og rapportar vore viktige. Stortingsmeldingar og norsk offentlige utgreiingar både på energi, miljø og klimaområdet, samt over EU/EØS-forvaltning har gitt verdifull innsikt i forvaltninga sitt arbeid med EU og energipolitikk. Dei ulike
departementa, samt regjeringa sine EU-strategiar har vore viktig for å avdekke dei formelle strukturane i forvaltninga sitt EU/EØS-arbeid. Vidare har det blitt nytta proposisjonar til Stortinget, høyringssvar frå relevante aktørar på fornybardirektivet, samt ulike heimesider for å skaffe mest mogeleg inngåande kunnskap om fornybardirektivet og kven som påverkar arbeidet med det.
3.2.2 Semi-strukturert intervju
I studien har det blitt intervjua fem informantar frå tre ulike departement som sit i spesialutvalet for energi, der revidert fornybardirektiv blir behandla. Gjennom
semi-strukturerte intervju var det mogeleg å avdekke uformelle kontaktmønstre og åtferda til dei offentlege tenestetilsette som arbeider med fornybardirektivet.
Fire av intervjua blei utført ansikt til ansikt, medan eitt vart utført over telefon. Å utføre intervju ansikt til ansikt kan ha ein fordel då ein får moglegheit til å observere kroppsspråk og sjå korleis respondenten reagerer fysisk på spørsmåla som blir stilt. Samstundes er det meir tidkrevjande enn intervju over telefon (Bryman 2004, s.457-458). Intervjua vart tatt opp med bandopptakar, og transkribert raskt etterpå. Fordelen med å nytte bandopptakar er at det for forskaren kan bli enklare å fokusere på samtalen, og vera aktiv i å stille oppfølgingsspørsmål og korrigere missforståingar. Samstundes kan bruk av bandopptakar gjere informanten ekstra bevist på kva dei seier, og at ein opplev det som ubehageleg å bli tatt opp på tape.
Transkribering av intervju er tidkrevjande, men eg vil argumentere for at bruk av
bandopptakar aukar reliabiliten på studien sidan det blir mogeleg å gi innsyn i data og for informanten å lese igjennom.
24 Alle informantane fekk tilbod om å lese igjennom det transkriberte intervjuet og/eller ha sitatsjekk. På denne måten unngår ein misforståingar eller at informantar blir feilsitert. I tråd med godkjenninga frå NSD er informantane anonyme i studien, og kun namn på arbeidsstad er synleg i studien. Sidan det er avgrensa kor mange som arbeider med direktivet, blir heller ikkje stillingstittel publisert. Ved å i størst mogeleg grad anonymisere informantane legg ein til rette for at dei skal kunne snakke fritt, og at ein best mogeleg kan få belyst prosessen.
Dokumentundersøkinga gir grunnlag for å seie noko om dei formelle kontaktmønstera, men lite om uformelle kontaktmønster og åtferda til dei offentlege tenestetilsette som arbeider spesielt med fornybardirektivet. Det er interessant å vite kva det einskilde individet seier, og sidan utvalet av respondentar er lite, er intervju godt eigna. Det har blitt nytta
semi-strukturerte intervju, der eg på førehand hadde utarbeida ein intervjuguide1 med overordna tema, samt nokre meir konkrete spørsmål.
Alle intervjua baserte seg dermed på same tema, og intervjuguiden var utarbeida på bakgrunn av teoretiske forventingar, skriftlege kjelder og kontekstspesifikke spørsmål. Fordelen med semi-strukturerte intervju er at det gir meg som intervjuar moglegheita til å stille
oppfølgingsspørsmål og for informanten til å best mogeleg kunne utdjupe sin kunnskap, og dermed bidra til viktig informasjon (Fink 2003, s.35). På den andre sida gjer semi-strukturerte intervju det vanskelegare å samanlikne svara til respondentane og vanskelig å rekonstruere, då svara i eit semi-strutkurert intervju naturligvis vil variere. Då denne typen intervju blir vurdert som godt tilpassa intervju av eliteinformantar, og det viktigaste var at informanten skulle kunne utdjupe sin kunnskap, vart semi-strukturerte intervju vurdert som best eigna til studien.
3.2.3 Utval
Utvalsmetoden heng nøye saman med formålet med undersøkinga. Når ein skal velje informantar må ein dermed spørje seg kva informasjon ein er ute etter. I denne studien er formålet å identifisere innflytelsesforhold og nasjonale departement si rolle i
politikkutformingsfasen av revidert fornybardirektiv.
Dei første innleiande samtalane vart utført hausten 2018 når arbeidet med studien starta. Her var formålet å få mest mogeleg relevant informasjon knytt til studia si problemstilling, samt å
1 Sjå vedlegg 1
25 avdekke kva informantar som kunne vera aktuelle. I starten av januar 2019 starta arbeidet med å ta kontakt med relevante intervjuobjekt. Det var deretter sendt ut e-post med informasjon om prosjektet, kva deltaking ville innebere for dei, og førespurnad om deltaking til dei eg såg som relevante i dei ulike departementa. Intervjuobjekta blei altså strategisk valt ut med tanke på posisjon og arbeidsoppgåver.
Etterkvart fekk eg også tips frå informantar om andre eg kunne intervjue. Såleis kan ein seie at det både har blitt nytta ei strategisk utveljing, men også at til dels har snøballmetoden har blitt nytta, ettersom ein byrjar med nokre innleiande intervju og vidare blir introdusert for nye intervjuobjekt (Bryman 2004, s.333). Intervju av informantar har vore avgjerande for å få ei djupare forståing av korleis ein arbeider med direktivet både i forvaltninga i Noreg, men også i EU. Det vart mogeleg å få informasjon om kontaktmønstre og uformelle arbeidsmåtar, noko som ikkje hadde vore mogeleg å avdekke på same måte i ei dokumentanalyse. Samstundes var det mogeleg å utføre ei kvalitetssikring av funna frå dokumentanalysen.
Alle informantane hadde god kjennskap til arbeidet med det reviderte fornybardirektivet. For å auke reliabiliteten på den innsamla informasjonen kunne det vore ønskeleg med fleire informantar. Samstundes opplevde eg at informantane hadde mykje den same oppfatning av arbeidet med direktivet, og at eg fekk den informasjonen eg trengde. Då dei fem informantane arbeider i tre ulike departement, har det gjort at eg har fått undersøkt om ulike departement har same oppfatning av arbeidet. Intervjuobjekta har også vore på ulike stillingsnivå i forvaltninga, til å jobbe meir overordna med EU/EØS-spørsmål til det meir faglege/tekniske med direktivet. Det har vore sentralt i utveljinga av informantar at kjeldene skulle kunne belysa dei ulike aktørane sine innfallsvinklar for å gi ei best mogeleg balansert og komplett analyse av prosessen. Ettersom informantane var strategisk valt ut frå deira bakgrunn i departementa, der dei er nøkkelpersonar i arbeidet med revidert fornybardirektiv, kan intervjua kallast for ekspertintervju (Beckmann og Hall 2013, s.197).