Koordinering og posisjonering av norske synspunkt

Regjeringa sin strategi for samarbeidet med EU 2018-2021 legg vekt på at den europeiske dimensjonen skal vera ein integrert del av vår nasjonale politikkutvikling. Det blir peika på at mange av EU sine initiativ omfattar fleire sektorar og dermed stiller krav til samordning både i regjeringa, på embetsnivå og mellom ulike forvaltningsnivå (Utenriksdepartementet 2018, s.22).

Viss vi går litt tung inn i å prøve å forstå forslagene tidlig og utvikle norske posisjoner, av og til sender vi inn til EU, det står ikke nødvendigvis noe veldig revolusjonerende der, men da har vi i hvert fall gjort et forarbeid og diskutert med andre departementer og er litt forberedt den dagen det plutselig er vedtatt og taksameteret begynner å gå på gjennomføring her hjemme (Intervju 2019) Koordineringsutvalet for EØS-saker, heretter KU, er leia av UD og alle departement er representert. KU sitt mandat er å behandle overordna spørsmål knytt til EU/EØS. Regjeringa sin EU-strategi skriv at «på embetsnivå bidrar koordineringsutvalgene for EØS og for Justis-

42 og innenrikssaker, ledet av Utenriksdepartementet til god samordning»

(Utenriksdepartementet 2018, s. 22). Når det kjem til arbeidet med fornybardirektivet blir KU sin rolle i liten grad tillagt vekt av departementa. Det blir sett som eit forum for å dele

informasjon, og ikkje eit forum strategiske avgjersler. Ein informant seier at han «vil ikkje tillegge det for stor vekt, en kunne jo ha valgt å samarbeide på andre måter også» (Intervju 2019). Når det kjem til å få noko ned på papiret er det dei berørte departementa som set seg saman (Intervju 2019). OED peikar på at direktivet har klare implikasjonar også for KLD, men som ansvarleg departement er det dei som køyrer prosessen (Intervju 2019).

I 2013 oppretta Solberg regjeringa ein eigen statsråd i UD med ansvaret for saker knytt til EU/EØS. Samstundes med dette vart også regjeringa sitt europautval oppretta. Dette utvalet hadde som mandat å sikre strategisk og tidleg samordning av norske posisjonar i

Europaspørsmål og norske initiativ ovanfor EU sine institusjonar og medlemsland. Dette utvalet blir peika på som viktig for å utarbeide ein samla norsk posisjon ved

fornybardirektivet. «Så det måtte noe drahjelp utenfra for at vi skulle klare å samle oss om rammeverket og felles posisjoner. (…) Vi har mye god kontakt, men vi har genuint forskjellige interesser av og til. Så det måtte litt drahjelp fra UD til, vil jeg si (Intervju 2019). Dette europautvalet blir av KLD peika på at det fungerte godt i den nødvendige fasen på klima og energi. Samstundes blir det sagt at utvalet fungerte i varierande grad. Frå ein informant blir det sagt at det at nokon rett før eller rett etter regjeringsbehandling set seg ned og lagar

proposisjon blir for byråkratar prosessmessig litt rart (Intervju 2019). I 2018 vart EU- og EØS ministerposten avvikla, og europautvalet vart heller ikkje vidareført.

Spesialutval

OED er ansvarleg for Spesialutvalet for Energi (SU energi). SU energi har normalt fire møte i året. Formålet er å behandle energirelaterte EØS-spørsmål på eit tidlegast mogeleg tidspunkt, samt å samordne arbeidet mellom departementa. Her skal også EØS-posisjonsnotat

godkjennast, samt at øvrige notat skal utarbeidast til orientering. Deltakarane i SU energi er OED, KLD, LMD, SD og UD. Av OED, KLD og LMD, som er dei som har blitt intervjua til denne oppgåva, fortel samtlege at ein opplever at dei ulike deltakarane har ulike synspunkt på direktivet si utforming. Ein informant beskriv OED på denne måten «OED er jo ikke

superivrige på biodrivstoff eller bioenergi generelt. Det gjenspeiler både den politiske ledelsen vi har, og at det er et tungt oljedepartement» (Intervju 2019).

43 Fornybardirektivet blir såleis oppfatta som komplisert då det er eit direktiv der fleire

departement har interesser, og at fagdepartement ikkje er einige. Fornybardirektivet tek opp i seg fleire ulike kjelder for fornybar energi, der vind og vasskraft tydeleg er OED sitt

ansvarsområde, medan LMD har interesser i bioenergi og KLD arbeider med bio-drivstoff, men også for bio-mangfald (Intervju 2019). KLD viser i sitt skriv om prioriterte EU/EØS-saker både i 2017 og 2018 at den då pågåande revisjonen av fornybardirektivet vil også leggje føringar for transportsektoren, blant anna gjennom eit stort fokus på alternativ energi og biodrivstoff. Vidare viser KLD til at det for dei er viktig å styrke EU sine kriterier for

bærekraft for biodrivstoff og støtte overgangen til avansert biodrivstoff. Det blir også peika på at Kommisjonen ønsker ein ny bioøkonomistrategi som skal sjå på potensialet for bruk av råstoff frå skog og landbruk i drivstoff og andre produkt. Fornybardirektivet blir oppfatta som vanskeleg politisk då ein ynskjer klimatiltak og fornybarenergi, samstundes som

biomangfaldet vil lide av arealtiltak (Intervju 2019). KLD blir også oppfatta som eit toneangivende departement på området sidan direktivet har eit stort fokus på bio-mangfold, medan OED si tilnærming til fornybarenergi fokuserer på vasskraft og vindkraft.

KLD har eit særleg ansvar for artikkel 7 som går på berekningsmetodar for fornybarandel, samt dei delane av direktivet som går på biodrivstoff (art. 20, 25, 26, 27). Artikkel 25 av direktivet stiller krav om minst 14% av fornybar energi i transportsektoren innan 2030

(Intervju 2019). Artikkel 26 inneheld bærekraftskriteriane for biodrivstoff, flytande biobrensel og fast biomasse. Bærekraftskriteriane stiller krav til klimagassbesparelse, samt avgrensar kva areal råstoff kan vera produsert på. LMD har ansvaret for skogbrukdelen av

bioenergiproduksjon, samt interesser for korleis ein handterer førstegenerasjon biodrivstoff.

Dette gjer at når det kjem til fornybardirektivet har LMD og KLD til dels overlappande interesse/ansvarsfelt. Delar av diskusjonen rundt direktivet både i Noreg, men også i EU går på at det reviderte direktivet stiller krav om at biodrivstoff frå matvekster med høg risiko for indirekte arelbruksendringar (ILUC-effekt) som palmeolje, skal fasas ut gjennom ein

sertifiseringsprosess. ILUC vil seie om einskilde råstoff kan ha ein indirekte klimaeffekt, sidan auka etterspørsel kan føre til avskoging. Då EU behandla direktivet vart dei ikkje einige om kriterier for å klassifisere råstoff etter om dei gir høg eller låg risiko for avskoging

(Stortinget 2019).

Både KLD og OED har eigne einingar som arbeider med EU/EØS-saker som bidreg til koordinering i det enkelte departementet, samt å sørgje for at ting skjer i tide og på rett måte

44 (Intervju 2019). Deira rolle er å vera med på det løpande maskineriet frå påverknad av ny politikkutvikling til innlemming i EØS-avtalen og gjennomføring. Dei skal sikre kontakt med EU-Kommisjonen, ESA og andre om direktiv som er relevant for det enkelte departement saman med den respektive fagavdelinga. Dei som arbeider med direktivet i dei ulike

fagavdelingene arbeider med meir tekniske delar av regelverk. Dette gjer departementa sine EØS-einingar viktige for å sikre ei heilskapleg tilnærming til direktiv og forordningar frå EU.

Eininga for EU/EØS-saker i OED organiserer SU Energi, dei har ansvaret for EFTA si energi-arbeidsgruppe, samt dialogen mot Kommisjonen (Intervju 2019).