4.3 EØS-avtalen og utviklinga av norsk energipolitikk
6.3.1 Diskusjon og vekselverknad mellom perspektiva
energiforvaltninga sjølv til at ein har eit godt samarbeid med EU, og at den blir sett på som ein viktig partnar frå EU si side. Dette blir bekrefta gjennom oppretting av ein regelmessig energipolitisk dialog med EU, og årlege møte på administrativt nivå. Av KLD blir det peika på at OED gjerne opptrer med ei anna «sjølvfølge» på EU-nivå enn andre delar av
forvaltninga gjer. At det over lengre tid har føregått ein energipolitisk dialog mellom Noreg og EU, kan i det kulturelle perspektivet tolkast som om at det har utvikla seg eit «integrativt lim» mellom energiforvaltninga på det nasjonale og europeiske nivået, som gjer at ein har får færre kulturelle spenningar, noko som igjen gjer det lettare å spele inn norske synspunkt på akkurat dette området i forvaltninga. Dette kan bidra til at aktørane på energifeltet oftare opplever å bli høyrde i Brussel.
Regjeringa sitt arbeidsprogram for samarbeidet med EU trekker også fram at Noreg er ein av verdas leiande energinasjonar, også på fornybarområdet, og at dette skal oppretthaldast og vidareutviklast. Dette peikar i retning av at aktørane i omgivnadene som ein samhandlar mykje med eller er særleg avhengig av, som EU, får betyding for dei institusjonelle trekka som blir utvikla. På bakgrunn av at Noreg blir påverka av EU sin energipolitikk direkte gjennom EØS-avtalen, men også indirekte gjennom verknader på den europeiske
energimarknaden som er vår viktigaste eksportmarknad for olje, gass og elektrisitet, kan ein tolke dette som eit uttrykk for ytre press som opphav til institusjonelle trekk innad i
forvaltninga.
Regjeringa sin EU-strategi trekker fram at sidan Noreg står utanfor EU må ein nytte alternative kanalar og ressursar for å påverke og medverke i det europeiske samarbeidet.
Ettersom mange av dei norske aktørane er veldig aktive i Brussel viser informantane til at dei også er ei viktig informasjonskjelde for forvaltninga. Den tette kontakten mellom
departement, EU-delegasjonen og næringen er avgjerande for å forstå diskusjonen i Brussel og sikre at forvaltninga treff med dei innspela som blir sende. I lys av det kulturelle
perspektivet kan ein seie at dei uformelle normene og verdiane også fungerer som ein nytte-effekt som igjen vil påverke dei instrumentelle sidene ved organisasjonen.
6.3.1 Diskusjon og vekselverknad mellom perspektiva
Offentlege organisasjonar sin virkemåte kan sjeldan bli forklart tilstrekkeleg med
instrumentelle prosessar og strategiar frå leiinga si side som forklaringsfaktor, eller eine og
62 aleine som eit produkt av historisk arv, uformelle reglar og normer (Christensen et.al 2010, s.207). Ettersom sentrale trekk ved eit perspektiv kan vera med å setje rammer for korleis element ved andre perspektiv verkar inn, er det viktig å drøfta gjensidig påverkande prosessar og vekselverknad mellom element frå dei ulike perspektiva.
Analysen har vist at trekk ved oppstraumsfasen av direktivet kan sjåast i lys av fleire
perspektiv. Den hierarkiske varianten viste at den formelle strukturen er viktig. Sjølv om det er underliggande konflikt rundt direktivet innad i forvaltninga, er alle departementa einige om at ein på det europeiske nivået opptrer som ei eining, eller som «AS Norge», som ein
informant kalla det. I tråd med den hierarkiske varianten er det OED som ansvarleg
departement som fører prosessen rundt fornybardirektivet mot EU. Dette viser at strukturane innad i sektorane legg føringar for arbeidet og at den horisontale koordineringa er viktig for å kunne samlast om eit felles standpunkt når EU utformar direktiv. Den hierarkiske varianten kan dermed seiast å ha god forklaringskraft når ein ser på påverknad mot EU.
Samstundes blir både den formelle kontakten med interesseorganisasjonar gjennom kontaktutval, men også den uformelle kontakten med interesseorganisasjonar og aktørar i Brussel understreka. Den tette dialogen mellom forvaltninga, EU-delegasjonen og andre aktørar med interesse i direktivet bidreg til at ein fangar opp nye EU-initiativ tideleg. Ein kollegial struktur på tvers av organisasjonar, som etablering av kontaktutvalet, kan dermed seiast å vera ein viktig del av det uformelle arbeidet mot Kommisjonen i Brussel. Når Kommisjonen sitt forslag er til behandling i Europaparlamentet og Rådet, og Noreg ikkje lenger har formelle deltakarrettigheiter, viser primærempirien at samspelet med nordiske kollegaer i Europa-politikken er viktig gjennom uformell kontakt. I tillegg har ein formell kontakt med dei nordiske landa på energiområdet gjennom NordReg.
Informantane peikar derimot på at departementa som deltek i SU Energi har ulike
oppfatningar rundt direktivet, noko som innfrir forventinga i forhandlingsvarianten om at endring vil skje som eit resultat av forhandling og drakamp mellom fleire ulike aktørar. KLD blir oppfatta som eit toneangivande departement i arbeidet på nasjonalt nivå, sjølv om det OED som er ansvarleg for direktivet. Oppretting av Europautvalet i 2013 kan sjåast som eit strukturelt tilsvar til at politikken som kjem frå EU krev samhandling på tvers av sektorar. I alle departementa som er undersøkt i denne studien finn ein horisontal spesialisering ut frå fagområde, såleis er interessefordelinga nedfelt i den formelle strukturen. Dette gir grunnlag for å seie at både primær og sekundærstruktur er ein viktig del av den nasjonale utredninga av
63 direktivet gjennom SU Energi. Arbeidet med politikkutforming i EU har dermed generert horisontal samordning mellom sektorane. Empirien viser at trekk ved oppstraumsfasen påverkar nedstraumsfasen av EU-lovgiving. Aktiv medverknad vil bidra til innsikt som gjer det enklare å avklare og nytte det handlingsrommet som eksisterer ved gjennomføring og praktisering av regelverk i Noreg. Meld.St 15 (2012-2013) skriv at eit utviklingstrekk ved EU er at avgjersleprosessane går raskare, noko som igjen kan gjera det meir krevjande å sikre norske interesser i regelverksutforming. I lys av det kulturelle perspektivet ser ein at
energiforvaltninga lenge har hatt eit tett samarbeid med EU innafor rammene av EØS-avtalen, men også som ein viktig handelspartnar. Dette kan sjåast som ein forklaringsfaktor for at energiforvaltninga opplever å bli lytta til i Brussel.
64
7 Oppsummering og konklusjon
Formålet i denne studien har vore å svare på kva som kjenneteiknar norsk forvaltning sitt arbeid med å påverke utforminga av fornybardirektivet, samt korleis ein ved hjelp av instrumentelle og kulturelle perspektiv kan forklare innflytelsesforhold og
departementstilsette si rolle i politikkutformingsfasen av revidert fornybardirektiv.
Forskingsdesignet som er valt for å belyse dette er casestudie. I studien blir organisasjonsteori nytta for å gi ulike perspektiv på prosessen med å påverke utforminga av direktiv i EU. Med utgangspunkt i dette kan ein seie at studien er eit teoretisk fortolkande casestudie. Dei teoretiske perspektiva har blitt nytta for å strukturere og summere opp det empiriske materialet. Tilnærminga er deduktiv, ved at ein testar generelle påstandar, altså teoriar ved empiriske data (Johannsessen, Tufte, Kristoffersen s.48, s.2004). Metodetriangulering har blitt nytta for å best mogeleg belyse prosessen. Ettersom offisielle dokument er grunnleggande instrumentelle, har det vore viktig å balansere med intervju for å få fram nyansar og underliggande omsyn.
Studien sitt første siktemål var å svare på kva som kjenneteiknar norsk forvaltning sitt arbeid med å påverke utforminga av fornybardirektivet. Gjennom å kartlegge og forklare
forvaltninga sitt arbeid med direktivet har eg satt søkelyset på departementstilsette si rolle i politikkutformingsfasen i EU, samt kva kanalar forvaltninga har for innflytelse mot EU.
Regjeringa sin Europastrategi trekk fram at Noreg skal ha ei stemme i Europa, sjølv om ein ikkje har stemmerett (Helgesen 2014). Empiren har vist at for at Noreg sine synspunkt skal bli tatt med i avgjersleprosessen i EU er det viktig å vera ein aktiv deltakar i problemdefinerings- og dagsordensettingsfasen av policy syklusen. Dermed blir det viktig for forvaltninga å spele inn synspunkt allereie når Kommisjonen arbeider med utval, studier eller utgreiingar. Då Junker-kommisjonen tilrådde i 2014 var energi og klima eit av dei store satsingsområda, og det blir peika på at allereie her starta arbeidet med å spele inn norske synspunkt. OED viser både i sine EU-strategidokument og gjennom intervju at ein har eit tett samarbeid med EU, og at ein blir sett som ein viktig partnar frå EU si side. Ein har årlege både administrative og politiske møter, noko den regelmessige energipolitiske dialogen med Kommisjonen er eit eksempel på. Departementet peika også på at det er viktig å arbeide bilateralt mot
medlemslanda. OED arrangerer også årlege energikonferansar i Brussel saman med DG energi. EFTA si arbeidsgruppe for energi blir også trekt fram. Interesseorganisasjonar som er
65 stasjonert i Brussel saman med EU-delegasjonen kan sjåast som ein viktig bidragsytar for å kunne forstå diskusjonen i Brussel, og sikre at ein spelar inn riktig posisjon til rett tid. På nasjonalt nivå har empirien vist at informantane i liten grad vektlegg Koordineringsutvalet, men at SU Energi og det tidligare europautvalet har hatt betyding for å kunne koordinere arbeidet på nasjonalt nivå. Studien viser såleis at energiforvaltninga har fleire kanalar for kontakt mot EU, enn dei formelle kanalane ekspertgrupper og komitologikomitear. Eit viktig funn er at energiforvaltninga i stor grad opplev å få møter og å bli lytta til i Brussel.
Empirien har blitt strukturert og analysert ut frå to variantar av det instrumentelle perspektivet og det kulturelle-institusjonelle perspektivet. Analysen har vist at nasjonale synspunkt ikkje utelukkande blir representert ved forvaltninga si sektordeltaking på EU-nivå, men at det er relativt stor einigheit blant departementa at det kreves gode utredningar på nasjonalt nivå, og samla posisjonar mot EU for å kunne påverke. I tråd med den hierarkiske varianten opptrer ein med ei stemme i EU, noko som blir understreka som avgjerande for vellykka påverknad.
Å ha nasjonale posisjonar tidleg i prosessen og følgje prosessen frå ide-stadiet til vedtak blir sett som avgjerande. Det kulturelle-institusjonelle perspektivet har vist at etter
omorganiseringa av energiforvaltninga på bakgrunn av energilova frå 1991, og eit tideleg nordisk energisamarbeid, representerer ikkje nødvendigvis samarbeidet med EU ei stor endring for aktørane. Analysen har også vist til at det kulturelt har vore ein del kompatibelt.
Det har også over lengre tid føregått ein energipolitisk dialog mellom Noreg og EU, noko som tyder på at det på dette forvaltningsområdet er færre kulturelle spenningar, som igjen har ein nytteeffekt av at ein opplev å bli høyrt i Brussel. Energiunonen knyter energi og klimapolitikk tettare saman, noko som set store krav til horisontal samordning i sentralforvaltninga.
Som Boasson (2015) viser til vil ulike aktørar arbeide for å forme politikkutfall. Av
informantane blir det peika på at samarbeid med interesseorganisasjonar og andre aktørar er ein viktig del av å forstå diskusjonen i EU. Analysen viser at det på nasjonalt nivå har vore interessehevding i tråd med forhandlingsvarianten av instrumentelle perspektivet, men at dette i liten grad påverkar prosessen mot EU. Den hierarkiske varianten kan seiast å ha god
forklaringskraft når det kjem prosessen mot EU, då forvaltning opptrer samla og det er klare ansvarsforhold om kven som styrer prosessen, til tross for at direktivet går på tvers av den horisontale spesialiseringa i sentralforvaltninga. Aktørar vil handle ut frå komplekse handlingslogikkar, og ettersom det ikkje har vore eintydig prosess, har det vore naudsynt å bruke ulike perspektiv for å forstå departementstilsette sitt arbeid med revidert
66 fornybardirektiv. Analysen tyder likevel på at kultur perspektivet har særleg god
forklaringskraft når det kjem til å forstå innflytelsesforhold i EU. At det over lengre tid har føregått ein energipolitisk dialog mellom Noreg og EU, kan i det kulturelle perspektivet tolkast som om at det har utvikla seg eit «integrativt lim» mellom energiforvaltninga på det nasjonale og europeiske nivået.
Noreg har store produsent- og eksportinteresser, medan EU på si side dekkar store delar av energibehovet gjennom import. Energidialogen som inneberer årlige møter på administrativt nivå og politisk nivå med EU, gjer at ein kan seie at det til dels er kulturelt samanfall mellom det nasjonale og overnasjonale nivået, noko som minkar dei kulturelle spenningane. Med bakgrunn i Noreg si rolle som ein stor kraftleverandør, kan ein seie at dette bidreg til at energiforvaltninga har eit fortrinn når det kjem til innflytelse mot EU. Fordi dei ulike
politikkområda er så forskjellig når det kjem til grad av harmonisering med EU sine regelverk og overføring av nasjonal kompetanse til EU, kan funna i liten grad seiast å kunne
generaliserast til andre delar av forvaltninga. Denne studien kan såleis seiast å bidra til å auke kunnskapen om energiforvaltninga si påverknad på politikkutvikling i EU, og korleis arbeidet med fornybar energi blir kordinert på nasjonalt nivå. Det kjem fram i empirien at den
nasjonale energiforvaltninga står i ei særstilling når det kjem til kontakt med EU.
7.1 Vegen vidare
Denne studien har vist at departementstilsette si rolle i politikkutformingsfasen av revidert fornybardirektiv, og kva kanal ein har for innflytelse i EU i stor grad kan forklarast med bakgrunn i organisasjonsteoretiske perspektiv. Samstundes viser funna at det er fleire moment ved politikkutformingsfasen av direktivet som ligg utanfor studien sitt rammeverk. Empirien har vist at interesseorganisasjonar og andre aktørar spelar i sentral rolle i Brussel, når ein forsøker å påverke politikkutforming i EU, frå ein norsk ståstad. Dermed kan ein analyse av desse aktørane, og deira oppleving av samarbeidet med forvaltninga bidra til å gi eit enda klarere bilde av dei tidlege fasane av policy prosessen.
67
68
Litteraturliste
Adcock, R og David C (2001). Measurement Validity: A Shared Standard for Qualitative and Quantitative Research, American Political Science Review
Allison, G. T. (1969). Conceptual models and the Cuban missile crisis. The American Political Science Review
Ansell, C. og Torfing, J. (2016) Handbook on Theories of Governance. Cheltenham: Edward Elgar
Bryman, A (2004). Social Research Methods. Oxford. Oxford University Press.
Boasson, E og Wetterstad J (2013) EU climate policy: Industry, policy interaction and external environment. Farnham: Ashgate
Beckmann, M. N., & Hall, R. L. (2013). Elite interviewing in Washington, DC. I L. Mosley, Interview research in political science. Ithaca, N.Y.: Cornell University Press.
Boasson, E (2015) National Climate Policy: A multifield Approach. New York: Routledge Christensen T og Lægreid P (1998) Administative reform policy: the case of Norway. SAGE Publications: London
Christensen, T., Lægreid P., Roness P., Røvik K A (2010) Organisasjonsteori for offentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget
Christensen T., Egeberg M., Lægreid P., Aars J., (2014) Forvaltning og politikk. Oslo:
Universitetsforlaget
Eriksen, E O og Fossum J,E (2014) Det norske paradoks: Om norges forhold til den europeiske unionen. Oslo: Universitetsforlaget
Egeberg, M. (2012) How bureaucratic structure matters: an organizational perspective", in B.G. Peters and J. Pierre, red. The SAGE Handbook of Public Administration, Sage
Publications
69 Egeberg, Morten (2004). An organizational approach to European integration: Outline of a complementary perspective. European Journal of Political Research
Egeberg, Morten (2006). The Institutional Architecture of the EU and the Transformation of European Politics, i Morten Egeberg (red.): Multilevel Union Administration. The
transformation of Executive Politics in Europe. Palgrave Macmillan: New York.
Egeberg, M og Trondal, J (2018) An Organizational Approach to Public Governance.
Understanding and Design. Oxford: Oxford University Press
Fink, A (2003) How to Ask Survey Questions. 2nd edition. Thousand Oaks, CA: Sage Publications
Fossum, J.E (2014) Europeisk fleirnivådemokrati og status for Norge. I:Baldersheim, H og Østerud, Ø. red. Det norske demokratiet i det 21.århundre. Fagbokforlaget, s.63-79.
Grønmo, S. (2004). Samfunnsvitenskapelige metoder. Bergen: Fagbokforlaget.
Gerringer, J (2017) Case study research: Principles and Practices. Cambridge: Cambridge University press
Johannessen A, Tufte P.A, Kristoffersen L (2004): Introduksjon til samfunnsvitenskaplig metode. O Jacobsen, D.I. (2005). Hvordan gjennomføre undersøkelser, Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Høyskoleforlaget Oslo: Abstrakt forlag
Knill, C (1998) European Policies: The Impact of National Administrative Traditions. Journal of Public Policy
Knill, C & Tosun, J (2012) Public policy – A new introduction. Basiongstoke: Palgrave Macmillian
Lund, T (2002) Innføring i forskningsmetodologi. Oslo: Unipub
March, J.G. og Johan P.O (1989) The Search for Appropriate Institutions
NOU 2012:2. (2010). Utenfor og innenfor, Norges avtaler med EU. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning.
70 Olsen, J. P. (2002). The Many Faces of Europeanization. JCMS: Journal of Common Market Studies.
Peters, G.B (2011) Institutional Theory in Political Science: The new Institutionalism.
London and New York: Printer
Paschen-Eriksen, E-K (2014) Matpolitikk i Norge – fremdeles norsk? [masteroppgave]
Universitet i Agder
Røvik, K.A. (2007): Trender og translasjoner. Ideer som former i det 21. århundrets organisasjon. Oslo: Universitetsforlaget
Selznick, P. (1997): Lederskap, Oslo: Tano Aschehoug
Simon, H. A. (1997). Administrative behavior (1947): The Free Press, New York Scott, W.R (2013): Institutions and Organizations. Thousands Oaks: Sage.
Trondal, J og Kühn, N (2018) Norsk europaforvaltning – et organisasjonsteoretisk perspektiv på departementenes EU-arbeid
Utenriksdepartementet (2012) EU/EØS-håndboken. Oslo: Utenriksdepartementet Yin, K.R (2014) Case study research: Design and Methods. London: Sage Munnlege kjelder:
To informantar frå OED, to informantar frå KLD og ein informant frå LMD Offentlege dokument og nettsider:
Aspaker, E, Helgesen, V, Lien T (2016) Brev til Commissioner Miguel Arias Cañete.
Bjermeland, M (2018) Mot nye 230 klimamål for EU- og Norge [Internett]. Oslo: CICERO.
Tilgjengelig frå: https://cicero.oslo.no/no/posts/klima/mot-nye-2030-klimamaal-for-eu-og-norge [Lest 15.2.2019]
Energifakta Norge (2017) Sentrale direktiver på energiområdet Oslo: Olje- og
energidepartementet [Internett] Henta frå: https://energifaktanorge.no/eu-lovgivning/sentrale-direktiver-pa-energiomradet/ [Lest 28.3.19].
71 Energifakta Norge (2019) Utviklingen i Eus energipolitikk. Oslo: Olje- og
energidepartementet [Internett] Henta frå: https://energifaktanorge.no/eu-lovgivning/eus-energi-og-klimapolitikk/ [Lest: 6.11.2018]
Energiloven. Lov 1.januar 1991. nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m
Erichsen, G (2016) EU delegasjonen: Rapport: Dette er Energiunionen. [Internett]. Henta frå:
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/rapport-dette-er-energiunionen/id2397771/ / [Lest 28.3.19].
EØS-notat (2016) Energiunion: EUs arbeid med energiunionen [Internett]. Henta frå:
https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2015/jan/energiunion/id2434926/
[Lest 13.10.2018]
European Commision (2018) European Commision – Statement: Europe leads the global clean energy transition: Commision welcomes ambitious agreement on further renewable energy development in the EU [Internett]. Henta frå:
http://europa.eu/rapid/press-release_STATEMENT-18-4155_en.htm [Lest 10.12.2018].
European Commission: Renewable energy: Moving towards a low carbon economy [Internett]. Henta frå: https://ec.europa.eu/energy/en/topics/renewable-energy [Lest 2.11.2018].
European Commission: Cooperation mechanisms [Internett].Henta frå:
https://ec.europa.eu/energy/en/topics/renewable-energy/renewable-energy-directive/cooperation-mechanisms [Lest 1.12.2018].
Helgesen, V (2014) Tale: Europas energisystem i endring: Betydning for Norge [Internett].
Oslo: Regjeringen. Henta frå:
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/innlegg_energidager/id2008882/ [Lest 30.4.2018]
Innst. 407 S (2015-2016) Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om Samtykke til ratifikasjon av Paris-avtalen av 12.desember 2015 under FNs rammekonvensjon om klimaendring av 9.mai 1992
72 Klima- og miljødepartementet (2018) Fornybar energi og miljøforvaltningen [Internett].
Henta frå:
https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og- miljo/naturmangfold/innsiktsartikler-naturmangfold/fornybar-energiproduksjon-i-norge/id2076808/ [Lest 8.4.2019].
Klima- og miljødepartementet (2019) Klima- og miljødepartementets prioriterte EU/EØS-saker i 2019 [Internett]. Henta frå: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/klima--og-miljodepartementets-prioriterte-eueos-saker-i-2019/id2623884/ [15.1.2019].
Freiberg, K.B 2019: Hvorfor nasjonal ramme- orientering om høringsprosess og arbeidet fremover. Tale/Innlegg. Henta frå: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/hvorfor-nasjonal-ramme--orientering-om-horingsprosess-og-arbeidet-fremover/id2642865/
Meld. St 25 (2015-2016) Kraft til endring – energipolitikken mot 2030
Meld. St 41 (2016-2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid.
Meld. St. 11 (2017-2018) Nordisk samarbeid
Miljødirektoratet (2017) Parisavtalen [Internett]. Oslo: Miljøstatus. Henta frå:
http://www.miljostatus.no/parisavtalen/ [Lest 3.12.2018].
NVE 2016. Fra forvaltning til forretning. Ny energilov, nye oppgaver og ny organisasjon / [Internett] Henta frå:
https://www.nve.no/om-nve/vassdrags-og-energihistorie/nves-historie/1991-den-nye-energiloven-fra-forvaltning-til-forretning [Lest 13.2.2019]
Ot.prp. nr. 82 (1991-92) Endringer i energilovgivningen som følge av EØS-avtalen. Oslo:
Olje- og energidepartementet
Olje- og energidepartementet (2017) EU-strategi for Olje- og energidepartementet.
[Internett]. Henta frå:
https://www.regjeringen.no/contentassets/8a78084bae474de488833fe129d11228/oeds-eu-strategi_2018_endelig.pdf [Lest 18.1.2019].
Official Journal – L 328/28 Directive (EU) 2018/2001 of the European Parliament and of the Council on the promotion of the use of energy from renewable sources [Internett]. Brussel:
73 EU- Tilgjengeleg frå:
https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/ALL/?uri=celex%3A32009L0028 [Lest 10.12.2018].
Olje- og energidepartementet (2017) EØS-avtalen som rammeverk for energisamarbeidet.
Oslo: Regjeringen [Internett]. Henta frå:
https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/eueos_og_energi/eos-avtalen-som-rammeneverk-for-energisamarbeidet/id2511807/ [Lest 7.12.2018].
Olje – og energidepartementet (2016) EU forslag med stor betydning for Norge Oslo:
Regjeringen [Internett]. Henta frå: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/eu-forslag-med-stor-betydning-for-norge/id2522282/ [Lest 12.1.2019].
Samfunnsviter’n (2016) Muligheter og utfordringer for Norge i møte med EUs fornybardirektiv [Internett]. Oslo: Samfunnsvitern. Henta frå:
http://samfunnsvitern.com/muligheter-og-utfordringer-for-norge-i-mote-med-eus-fornybardirektiv/ [Lest 12.2.2019].
Statsministerens kontor (2015) Non paper: Norways preliminary views on the Energy Union [Internett]. Henta frå:
https://www.regjeringen.no/contentassets/6915351e4720471c9a53658105526cac/non-paper-on-energy-union_norway.pdf
Statsministerens kontor (2014) Posisjonspapir: Norwegian position on the proposed EU framework for climate and energy policies towards 2030 [Internett]. Henta frå:
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/ud/vedlegg/protokoll/141006-posisjonspapir-eu-klima-energi.pdf?id=2229414
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/ud/vedlegg/protokoll/141006-posisjonspapir-eu-klima-energi.pdf?id=2229414