4.1 Studiestrategier og forståelse
Under alle intervjuene var opplevelsen av å være student, studiestrategier og studieteknikk det første som ble tatt opp. Den første informanten jeg intervjuet var akkurat ferdig med sin bachelorgrad. Han forteller om dårlige studiestrategier med skippertak frem til tredje semester. Etter tredje semester gjennomførte han en endring. Nå har han et mer bevisst forhold til å starte lesingen tidligere i semesteret. Studenten sier at han vet hvordan man bør studere, men at det tar litt tid å gjennomføre det. Dette gir han selvdisiplinen skylda for
Men jeg visste jo hva som er riktig å gjøre. Det er ikke sånn, jeg vet jo at det ikke er riktig å sitte dagen før og måtte nilese på noe, eller en uke før eller en måned før når det er 30 poengs emne. Så den, ja, man visste jo det, man bare gadd ikke å ta seg bryet med å gjøre det. Det er liksom å si jeg veit jo at jeg burde trene og spise sunt, men det er liksom… jeg veit jo at pizza ikke er sunt, men i dag kan man jo koste på seg en liten Dominos. (Student 1)
Dette bevisste forholdet til egen studiestrategi er gjennomgående for alle informantene. Alle svarer på spørsmålene knyttet til studiestrategi at de har en eller flere strategier. En annen student uttaler det slik på spørsmål om hva som er mest utfordrende med å være student:
Det går i det faglige, det er ikke at jeg sliter, men at jeg sliter med å finne en studiemetode som passer meg. For tidligere har liksom kunnskap og undervisning kommet veldig lett for meg, men nå er det veldig annerledes. (Student 5)
På spørsmålet om hva de lærer mest av, svarer samtlige at lesing av pensum er en av de viktigste kildene til læring. I tillegg legger fem av sju informanter til kombinasjonen mellom det å lese og det å samtale med andre studenter enten gjennom kollokvier eller mer uformelt. I tillegg påpeker flere at forelesninger gir dem godt utbytte. Men er her der det veldig ulike meninger.
4.1.1 Forelesninger
I svarene studentene gir på spørsmål angående forelesningene er det et skille mellom førstegenerasjon- og andregenerasjonsinnvandrere. Studentene som er født og oppvokst i Norge svarer i hovedsak at forelesningene kan være kjedelige, men ellers bra. De sier også at
42
de ofte forlater forelesningen halvveis hvis de ikke er fornøyde, og at de bruker forelesningene som et verktøy til å lære. En student sier:
Du drar på forelesningene, der får jeg brutt ned pensumet da på en måte. Så jeg leser gjerne pensumet etter forelesningen. For da vet jeg liksom dette er det foreleseren snakket om. Da ser jeg nøyere på det, også ser jeg litt på notatene. Ok dette er det begrepet han mente ja. (Student 4)
Dette er et typisk svar for andregenerasjonsstudentene. De som derimot har måtte lære seg norsk i voksen alder, svarer noe annerledes. Studenten med fransk som morsmål og som kun har bodd i Norge i tre år, svarer at studiestrategien hennes i forelesninger har forandret seg de siste årene. Hun snakker om det å sitte i forelesninger og forstå under halvparten av det som blir sagt. Hun uttaler:
Det er det forelesere absolutt sier at vi ikke må gjøre, men det er å skrive ned det som er på power pointen. Men det var bare på en måte fordi… For å få strukturen inn i meg på en måte. Atte… når man snakker, det går for fort. Og hvis man skriver eller prøver å skrive ned noen.. altså det som blir sagt, det blir feil det man skriver, men hvis man bare skriver ned det som er der. Ok, du får innhold. Og jeg satt ikke mye på forelesning. Det var mer en sånn slags øving i å skrive ned det på power pointen bare for å få ned det. (Student 7)
Videre forteller studenten at det kun var hennes første år på UiO som var slik. Hun forteller nå at ting er veldig annerledes etter tre år, men at veien dit har vært krevende. En annen student med somali som morsmål, og 10 års botid i Norge svarer følgende:
Noen forelesninger er bra og noen er… Jeg personlig... For min del har de fleste forelesningene vært unødvendige. Fordi jeg får ikke med meg, jeg forstår ikke så mye.
Og da er det mye, mange mennesker der, og jeg bare fokuserer på andre ting. Pluss at det er sånn man må lese litt på forhånd. For foreleseren foreleser da. Og det gjør jeg vanligvis ikke, fordi det er masse å lese da så jeg bare «woow». På en måte… (Student 6)
Her uttrykker studenten at utbyttet av forelesningene er dårlig, og at studenten derfor ikke synes de er noe nyttige. Studenten påpeker også at dette i noe grad kan skyldes at studenten
43 ikke er forberedt. Flere studenter kommer med lignende utsagn og påpeker at utbytte av forelesningene ofte er avhengig av om de har rukket å lese pensum på forhånd.
En student uttrykker at forelesningene er nyttige, og at han forstår alt. Utfordringen kommer når forelesningene er på engelsk. Dette oppleves som mer krevende.
Jeg var vant til å skrive notater på norsk, og så plutselig måtte jeg gjøre det på engelsk og det ble dobbelt så hardt arbeid. Du var ganske utmatta etter 90 minutter.
(Student 3)
En annen student forteller dette om å ha forelesninger på engelsk:
Noen ganger har jo noen et engelsknivå som er litt sånn next level. Og da kan det være litt sånn, ja da falt jeg ut litt der og begynner å tenke på det, også får man ikke med seg det som skjer, også blir det sånn dominoeffekt. (Student 1)
Begge disse siste to studentene er andregenerasjonsinnvandrere. Engelsk som læringsspråk er et tema som blir tatt opp knyttet til nesten alle områdene som ble diskutert under interjvuet.
Vi vil komme tilbake til det både i sammenheng med pensum og leseforståelse, og knyttet til begreper og akademisk språk.
4.1.2 Forholdet til pensum
Flere studenter har en rekke generelle bemerkninger knyttet til pensum, det å ha et pensum, og å forholde seg til lange leselister på universitetet. En uttrykker det slik:
Jeg har akseptert at jeg kommer ikke til å lese hele pensum, det har jeg ikke tid til (Student 2)
En annen sier:
Jeg synes det er mye. Det er vanskelig. Jeg er ikke en person som er flink å lese. Og videregående var jo ikke sånn, det var ikke så mye krav på lesing og sånn da. Også kommer man fra videregående og hit også er det sånn «Woooo! Hva er dette her?».
Også veldig mange bøker. Nå har vi bare ett emne og det er sånn ti bøker pluss så har vi kompendium, også har vi artikler og så videre (Student 6)
44
Den store overgangen fra videregående til universitetet blir påpekt av flere.
Ja, å forstå pensum og hvordan jeg skulle sette meg inn i faget var en stor utfordring, men jeg merker nå, at etter jeg har gått, eller etter det første året så skjønte jeg, eller så har jeg fått nok erfaring til å vite at ja jeg skal sette meg inn i det (Student 4)
Flere uttaler seg slik. De påpeker at overgangen var brå, men at man etter et semester eller to lærer seg å håndtere det. Det uttrykkes nesten som en tilpasningsfase i starten av studielivet.
4.1.3 Leseforståelse
Studenten med tre års botid i Norge og fransk som morsmål uttrykker tydelig frustrasjon over å ikke forstå det hun leser. Hun påpeker at de første semestrene var krevende.
Men altså for eksempel det første semesteret, det var veldig frustrerende, og jeg leste masse tekster uten å forstå virkelig hva det var, men… det var sånn.. ikke bare på grunn av språket, men også på grunn av at det var noe nytt (Student 7)
Videre sier hun:
Fordi de første månedene jeg bare stress lest, lest, lest, uten å forstå. Jeg har nesten…
ja det var så vanskelig å forstå hvert avsnitt. Så det var enda vanskeligere å forstå sånn helheten. (Student 7)
Den samme studenten uttrykker at det i dag er mye enklere, og at hun nå forstår mesteparten av det hun leser. En student besvarer spørsmål knyttet til leseforståelse med en viss undring.
Han sier:
Når jeg tenker på de gangene jeg ikke forstår, er det fordi jeg gir opp fordi jeg ikke forstår, eller er det fordi jeg ikke synes det er så interessant? (Student 1)
Videre utdyper han:
Men igjen i peden så har det aldri vært sånn at her er jeg helt blank, dette skjønner jeg ikke en dritt av. Men nå skal det sies at ped er ikke sånn super avansert heller. Har aldri følt at nå sitter jeg og leser om rakettforskning. (Student 1)
45 En annen student uttrykker at mye handler om vilje. Hun attribuerer mye til innsatsen man legger i faget, og hvor villig du er til å jobbe for det.
Jeg tror mye kommer an på vilja di. Det har jeg selv erfart. At jeg har hatt fag hvor jeg ikke har brydd meg og som ikke har spilt så stor rolle. Hvis jeg ikke har brydd meg har karakteren vært lavere enn forventa (Student 5)
Videre utdyper studenten:
Fordi pedagogikkstudiet forandret meg og min verdensoppfatning, så har jeg definitivt vokst som person og menneske da. For det er jo som de sier, det å gå på universitetet åpner liksom horisontene dine. Jeg er veldig glad for å ha fått oppleve det. (Student 5)
4.1.4 Forkunnskaper
Flere studenter påpeker at kjennskap til det pedagogiske fagfeltet gjennom jobb ved siden av eller lignende er viktig for dem. Flere nevner også dette som viktig for deres læringsutbytte.
En student uttrykker det slik
Sånn som første semester da, så snakket vi om den private talen til barn da. Jeg har jobba mye i barnehage, jeg har hørt dem snakke, men jeg har alltid bare ignorert det.
Men så plutselig så måtte jeg lese om det og jeg ble sånn, så utrolig interessant da (Student 4)
Studenten påpeker at pedagogikken setter ord på fenomener han kanskje allerede kjenner til, men ikke helt forstod eller hadde begrepene til å snakke om. En annen student uttrykker det samme slik:
Jeg jobba som fotballtrener i 2 år og der følte jeg at det var mye pedagogikk, men jeg hadde ikke orda for akkurat hvordan det fungerte. I noen tilfeller er det fordi jeg ikke har hatt noe bevisst forhold til det, og i andre tilfeller bare fordi jeg ikke har hatt orda for det (Student 1)
Flere av informantene viser også til hvordan de bruker erfaringa si i møte med det de lærer på studiet.
46
Jeg har jobba i mange barnehager, jeg har jobba i institusjoner. Jeg bruker ofte min erfaring. Prøver å trekke inn det jeg har lært inn i min erfaring da på en måte.
(Student 4)
Denne bevisstheten rundt forkunnskaper som verktøy i egen læringsprosess er noe flere studenter viser. En annen student nevner også nyheter, samfunnsforståelse og engasjement som viktig i pedagogikken. Han sier:
Pedagogikken er jo egentlig et skikkelig samfunnsretta fag. Hvis du bare plukker opp en avis og leser en dag så vil du jo finne mye som handler om pedagogikk der. Følger du litt med på skoledebatten, litt med på politikken, så finner du mye du kan bruke.
(Student 1)
Studenten viser her til at mye av det han har lært, har han skjønt fordi han klarer å koble det til omverdenen.
4.1.5 Oppgaveskriving
Fire av studentene har deltatt på prosjektet «Veiledning i akademisk skriving for
minoritetsspråklige studenter». Alle fire er positive til dette prosjektet. En student uttaler:
Første året mitt var det et sånn program som fakultetet begynte med for
minoritetsspråklige studenter med at du kunne få en masterstudent som hjalp deg med å skrive akademiske tekster. Det hjalp meg veldig mye. Det gjorde at språket mitt ble veldig mye mer akademisk enn det det var fra videregående. At jeg merket at språket i tekstene mine er mer objektivt. (Student 3)
På spørsmål om det å skrive akademiske tekster, henviser studentene til betydningen av struktur, kildehenvisning, den røde tråden osv. Mange av studentene fremstår som om de har et teknisk forhold til det å skrive oppgaver. At dette er en teknikk de har lært seg. De
diskuterer lite, men viser til hva de har tolket som viktig når de skriver oppgaver.
En student nevner spesielt kilder og kildehenvisning som krevende. På spørsmål om han har savnet å kjenne noen som har studert før han, svarer studenten:
Ja jeg har faktisk savna det for da hadde jeg spurt om mange ting. F.eks. kilder og sånn. For den kildeskrivinga synes jeg er veldig vanskelig. Da jeg kom fra
47 videregående var det ikke noe viktig å skrive kilder og sånn. Eller slutten av siste året på videregående forventes det. Men vi fikk jo aldri grunnleggende opplæring i det.
(Student 6)
En student uttrykker at det er utfordrende, men samtidig en god måte å vise at man forbedrer seg og utvikler seg.
Jeg sa til andre at det var en utfordring, fordi ja det er krevende å skrive på et annet språk. Og de bare men hvorfor tar du ikke det på engelsk. Men jeg var sånn nei jeg vil klare det. Det er ikke fordi det er utfordrende at du ikke skal gjøre det. Og… ja… men jeg tror at ja det er utfordrende, men samtidig det er hele tiden bedre, men det er ganske greit å skjønne at du forbedrer deg (Student 7)
Dette positive synet på egen læringsprosess finner man hos flere av studentene. De attribuerer mange av sine nederlag til flerspråkligheten, men ikke som noe negativt. De ser derimot på det som noe som er mulig å forbedre. De er bevisst sin egen læringsprosess og derfor også bevisst at de bare blir bedre og bedre. En student sier at:
Det er ganske vanskelig å skrive på norsk i alle fall akkurat nå, forhåpentligvis ikke i fremtiden (Student 2)
Samme student uttrykker videre at:
Det er klart man blir språkforvirra, men… jo det forebygger jo demens å trene hjernen så (Student 2)
Denne positive holdningen var sterk hos de fleste. De uttrykte et intenst ønske om å forbedre seg, om å lære og utvikle seg. På bakgrunn av dette mente flere også at de får manglende tilbakemeldinger på sine arbeidskrav og innleveringer. Dette nevnes av flere som ugunstig, da de ikke vet hva de bør forandre på. En uttaler det slik:
Sånn for eksempel jeg har fått dårlig karakter, og jeg vil egentlig bare bli ferdig sånn egentlig. Men når du får det tilbake og ikke strøk, da tenker jeg greit da må jeg fokusere på de andre emnene som kommer. Men hvis jeg hadde fått tilbakemelding på forhånd for mange vet ikke hvordan de skal få tilbakemelding heller. Jeg fant det ut for noen uker siden liksom. Det burde vært enklere å søke om det og egentlig man burde fått det. For det er på en måte viktig. (Student 6)
48