68
Denne oppgaven tar utelukkende for seg studenter med norsk som andrespråk. På bakgrunn av dette må jeg ta noen forbehold. Det viktigste poenget er at jeg har ingen grunn til å kunne uttale meg om dette er utfordringer for kun de flerspråklige studentene. For å kunne uttale meg om dette hadde jeg trengt komparative studier. Det kunne vært nyttig å sammenligne en gruppe flerspråklige studenter, og en gruppe enspråklige studenter. Slike studier kunne gitt et bedre svar på dette spørsmålet. Hele oppgaven og dens funn må derfor ses i denne
sammenhengen. Funnene som er presenteres kan i like stor grad være allmenne utfordringer for alle studenter. Jeg har ikke grunnlag for å kunne uttale meg om dette er utfordringer de flerspråklige studentene står alene om.
Rapporten til Løddingen og Aamodt (2015) påpeker at flere av funnene i min intervjustudie er allmenne utfordringer. De viser til at videregående ikke nødvendigvis gjør oss klar for møte med universitet. Det kreves andre ferdigheter, og en høy grad av selvstendighet. Overgangen fra å være skoleelev til å bli student vises også i Studiebarometeret sine resultater. Mange studenter viser til vanskeligheter med overgangen fra videregående til akademia (Lødding &
Aamodt, 2015; Studiebarometeret, 2019b). Denne overgangen innebærer et skifte til det akademiske språket, kravene til å forholde seg til kritisk til tekster og teoretisk kunnskap.
Overgangen til det akademiske språket er et godt eksempel på en slik allmenn utfordring. På bakgrunn av dette er det lite som tilsier at det akademiske språket kun er en utfordring hos minoritetsspråklige studenter (Bernstein, 1971; Hagtvet, 2004; Vygotskij, 2001). Denne dekontekstualiserte språkbruken, full av kompliserte setningskonstruksjoner og avanserte ord er ikke nødvendigvis mer utfordrende for studentene jeg har pratet med enn andre. Likevel kan det tenktes at minoritetsspråklige studenter synes dette er ekstra utfordrende. At det er krevende for alle studenter, men mer krevende for noen. Dette hadde vært av stor interesse å se videre på. Skulle man forsket videre på denne studentgruppen hadde forskningsopplegg som ga mer konkrete svar på spørsmålene som her stilles vært nyttig.
Dette drøftingskapittelet har stilt mange spørsmål, og sett på en rekke ulike forklaringen på funnene i oppgaven. Dette fagområdet har potensialet for å bli forsket mye mer på. Jeg stiller her spørsmålstegn ved mange sammenhenger og årsaksforklaringer. Viktigst av alt er dette spørsmålet jeg stiller til slutt; er dette en flerspråklig utfordring eller en utfordring alle studenter møter? Semistrukturerte intervjuer kan ikke brukes til å besvare slike spørsmål.
Likevel har jeg kanskje her funnet noen spørsmål som i fremtiden bør forskes på.
69
6 Oppsummering
I denne oppgaven har jeg sett på studenter med norsk som andrespråk. Jeg har brukt kvalitativ metode gjennom semistrukturerte intervjuer for å belyse temaet. Hovedfokuset har vært studentenes opplevelse av møte med akademia, med et spesielt søkelys på lese- og
begrepsforståelse. Dette temaet har vært lite belyst tidligere. Minoritetsspråklige elever på grunnskolenivå har blitt mye forsket på de siste årene. Lite fokus har derimot vært lagt på hva som skjer på videregående og inn i høyere utdanning. Dette på tross av at andelen
minoritetsspråklige studenter i 2017 var 13,7 % av alle registrerte studenter bosatt i Norge (Statistisk sentralbyrå, 2017). Forskning fra grunnskolen viser at elever med norsk som andrespråk sliter med å utvikle sine akademiske språkferdigheter, og at de gjør det dårligere enn sine majoritetsspråklige medelever (Aukrust, 2005; Lervåg & Aukrust, 2010; Melby-Lervåg & Melby-Lervåg, 2013; Thurmann-Moe, 2013b).
Funnene fra denne oppgaven viser at de minoritetsspråklige studentene har enkelte likheter og noen ulikheter i sine uttalelser. Av de syv studentene jeg har intervjuet er det blant annet kommet frem et skille mellom studenter som er førstegenerasjonsinnvandrere og
andregenerasjonsinnvandrere. Disse gruppene svarer noe ulikt på hvordan de opplever det å studere. Førstegrenerasjonsinnvandrerne påpeker større utfordringer knyttet til å studere generelt, og å lære seg norsk spesielt. Noen likheter hos alle informantene er også
fremtredende. Alle studentene uttrykker frustrasjon knyttet til pensum på dansk, svensk og nynorsk. Dette er oppgavens tydeligste funn. Skulle jeg arbeidet videre med oppgavens tematikk ville dette vært et naturlig sted å starte. Videre forskning bør se på utfordringer knyttet til det flerspråklige pensumet.
I tillegg til dette uttrykker nesten alle studentene bruk av aktivering av forkunnskaper i møte med pensum som en mye brukt strategi. Dette er interessant at studentene er så bevisst. I drøftingen så jeg på flere årsaksforklaringer for dette og viste til at dette kan ha skyldes flere faktorer både ved studentene selv og studiet de studerer. Studentene uttrykker også en rekke ulike strategier i møte med nye begreper og hvordan de forholder seg til den akademiske språkbruken.
Denne oppgaven har tatt for seg et kunnskapshull. Dette betyr at tematikken har vært lite forsket på fra før. Derfor er denne oppgavens hovedmål å gi studentene en stemme, høre hva
70
de selv mener og opplever som utfordrende. Funnene vil kunne gi forskningsfeltet en pekepinn mot hvor fokuset bør være videre. Det har vært en glede å få lov til å intervjue studentene. Jeg håper flere vil la seg inspirere til å forske videre på studenter med norsk som andrespråk.
71
Litteraturliste
Aukrust, V. G. (2005). Tidlig språkstimulering og livslang læring - en kunnskapsoversikt : Rapport utarbeidet for utdannings- og forskningsdepartementet. Utdannings- og forskningsdepartementet: Utdannings- og forskningsdepartementet.
Aukrust, V. G., & Rydland, V. (2007). Minoritetsspråklige barn og lesing - hvordan kan barnehagen og skolens begynnerundervisning legge til rette for leseforståelse? In I.
Bråten (Ed.), Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet - teori og praksis. Oslo:
Cappelen Akademiske forlag.
Bakken, A. (2018). Ung i Oslo 2018. In NOVA-rapport (trykt utg.) (Vol. 6/2018). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
Bergenstest. (2018). Hva er Bergenstesten? Retrieved from https://www.bergenstest.com/hva-er-bergenstesten/
Bernstein, B. (1971). Class, codes and control. Routledge and Kegan Paul, Vol. 1.
Bjerkan, K. M. (2013). Noen aspekter ved norsk som andrespråk. In K. M. Bjerkan, M.-B.
Monsrud, & A. C. Thurmann-Moe (Eds.), Ordforråd hos flerspråklige barn : pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringe. Oslo: Gyldendal akademisk.
Bjerkan, K. M., Monsrud, M.-B., & Thurmann-Moe, A. C. (2013). Ordforråd hos
flerspråklige barn : pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer. Oslo: Gyldendal akademisk.
Bloom, B. S. (1956). Taxonomy of educational objectives : the classification of educational goals : 1 : Cognitive domain (Vol. 1). New York: McKay.
Bråten, I. (Ed.) (2007). Leseforståelse : lesing i kunnskapssamfunnet - teori og praksis. Oslo:
Cappelen akademisk forl.
Bøyesen, L. (2008). Lese og skriveopplæring i et tospråklig perspektiv. In T. Sand (Ed.), Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn. Oslo: Cappelen Damm.
Cain, K. (2010). Reading development and difficulties. Chichester: BPS Blackwell.
Creswell, J. W., & Creswell, J. D. (2018). Research design : qualitative, quantitative, and mixed methods approaches (5th ed. ed.). Los Angeles, Calif: SAGE.
Cummins, J. (1979). Cognitive/academic language proficiency, linguistic interdependence, the optimum age question and come other matters. Working papers on Bilingualisme, No. 19, 121-129.
72
Cummins, J. (1983). Bilingualism and Special Education: Program and Pedagogical Issues.
Learning Disability Quarterly, 6(4), 373-386. doi:10.2307/1510525
Dalen, M. (2011). Intervju som forskningsmetode (2. utg. ed.). Oslo: Universitetsforl.
Det utdanningsvitenskaplige fakultet. (2018). Veiledning i akademisk skriving. Retrieved from https://www.uv.uio.no/studier/veiledning-akademisk-skriving/index.html Egeberg, E. (2012). Flere språk - flere muligheter : flerspråklighet, tilpasset opplæring og
spesialpedagogisk metodikk. Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Ehri, L. C. (2005). Learning to Read Words: Theory, Findings, and Issues. Scientific Studies of Reading, 9(2), 167-188. doi:10.1207/s1532799xssr0902_4
Folkeuniversitetet. (2019). Test i norsk - høyere nivå. Retrieved from
https://www.folkeuniversitetet.no/Artikler/Spraaktester/Test-i-norsk-hoeyere-nivaa-Bergenstesten
Forskrift til opplæringslova kapittel 3. (2009). Forskrift til opplæringslova: Kapittel 3.
Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring IV. Fritak frå vurdering med karakter. Oslo Retrieved from
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_4-4#%C2%A73-22
Frønes, I., & Strømme, H. (2014). Risiko og marginalisering : norske barns levekår i kunnskapssamfunnet (2. utg. ed.). Oslo: Gyldendal akademisk.
Garcia, G. E. (1991). Factors Influencing the English Reading Test Performance of Spanish-Speaking Hispanic Children. Reading Research Quarterly, 26(4), 371-392.
doi:10.2307/747894
Garcia, G. E. (2003). The reading comprehension development nad instruction of Englich-Language learners. In A. P. Sweet & C. E. Snow (Eds.), Rethinking reading comprehension. New York: The Guilford Press.
Hagtvet, B. E. (2004). Språkstimulering : tale og skrift i førskolealderen (2. utg. ed.). Oslo:
Cappelen akademisk forl.
Hart, B., & Risley, T. R. (1995). Meaningful differences in the everyday experience of young American children. Baltimore: P.H. Brookes.
Helgeland, K. (2009). Innvandrerbakgrunn og frafall i høgskolestudier. In A. Mastekaasa &
G. E. Birkelund (Eds.), Integrert? : innvandrere og barn av innvandrere i utdanning og arbeidsliv. Oslo: Abstrakt forl.
73 Hoover, W., & Gough, P. (1990). The simple view of reading. An Interdisciplinary Journal,
2(2), 127-160. doi:10.1007/BF00401799
Hulme, C., & Snowling, M. (2009). Developmental disorders of language learning and cognition. Chichester: Wiley-Blackwell.
Hvistendahl, R., & Roe, A. (2004). The literacy achievement of Norwegian minority students.
Scandinavian Journal of Educational Research, 48(3), 307-324.
doi:10.1080/00313830410001695754
Iversen, E., & Strangstadstuen, S. (2012). Tospråklige lærerstudenter og skrivekamerater i PPU ved UMB. In IMT-rapport (Universitetet for miljø- og biovitenskap. Institutt for matematiske realfag og teknologi : trykt utg.) (Vol. 48/2012). Ås: Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for matematiske realfag og teknologi.
Jávo, C. (2010). Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer : transkulturell forståelse, veiledning og behandling. Oslo: Universitetsforl.
Jonsmoen, K. M. (2008). Ikke en dag uten en linje - Skriving og minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning. Norsk tidskrift for migrasjonsforskning, 9(1), 45-62.
Jonsmoen, K. M., & Greek, M. (2017). På stø kurs inn i akademia? NOA : norsk som andrespråk, 33(1), 5-32.
Jonsmoen, K. M., & Greek, M. (2018). Studenter med norsk som andrespråk mangler nødvendige språkferdigheter. Retrieved from
https://sykepleien.no/forskning/2018/10/studenter-med-norsk-som-andresprak-mangler-nodvendige-sprakferdigheter
Kamhi, A. G., & Catts, H. W. (2014). Language and reading disabilities (Third edition, Pearson New International edition. ed.). Harlow, Essex: Pearson Education Limited.
Karlsen, J., & Hjetland, H. N. (2017). Frog, where are you? Narrativ produksjon på andrespråket hos barn med urdu/panjabi som morsmål. Retrieved from
https://utdanningsforskning.no/artikler/frog-where-are-you-narrativ-produksjon-pa-andrespraket-hos-barn-med-urdupanjabi-som-morsmal/
Kristiansen, A. (2012). Utdanning og sosial utjevning : om tilpassing, seleksjon og reproduksjon. Oslo: Unipub.
Kunnskapsdepartementet. (2003). Likeverdig opplæring i praksis! : strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007-2009. Strategiplan (Kunnskapsdepartementet). Rev. utg. Retrieved from
74
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/grunnskole/strategiplaner/
udir_likeverdig_opplaering2_07.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2013). Innvandrerungdom har høye ambisjoner. Retrieved from
https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/kd/rapporter_planer/aktuelle- analyser/aktuelle-analyser-om-hoyere-utdanning/innvandrerungdom-har-hoye-ambisjoner/id654044/
Kvale, S., & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg., 2. oppl. ed.).
Oslo: Gyldendal akademisk.
Kvernbekk, T. (2002). Vitenskapsteoretiske perspektiver. In T. Lund (Ed.), Innføring i forskningsmetodologi (pp. 19-78). Oslo: Unipub, 2002.
Lassen, L. M. (2014). Rådgivning : kunsten å hjelpe og sikre vekstfremmende prosesser (2.
utg. ed.). Oslo: Universitetsforl.
Lervåg, A., & Aukrust, V. G. (2010). Vocabulary knowledge is a critical determinant of the difference in reading comprehension growth between first and second language learners. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 51(5), 612-620.
doi:10.1111/j.1469-7610.2009.02185.x
Lyster, S.-A. H. (2013). Å lære å lese og skrive : individ i kontekst. Oslo: Gyldendal akademisk.
Lødding, B., & Aamodt, P. O. (2015). Studieforberedt etter studieforberedende? Overgangen mellom studieforberedende utdanningsprogram og høyere utdanning belyst gjennom gruppesamtaler med lærere, studenter og elever. Retrieved from
https://khrono.no/files/2017/11/15/nifurapport_om_norsk.pdf
Maxwell, J. A. (2013). Qualitative research design : an interactive approach (3rd ed. ed. Vol.
41). Los Angeles: Sage.
Melby-Lervåg, M., & Lervåg, A. (2011). Hvilken betydning har morsmålsferdigheter for utviklingen av leseforståelse og dets underliggende komponenter på andrespråket? En oppsummering av empirisk forskning. Norsk pedagogisk tidsskrift(05), 330-343.
Melby-Lervåg, M., & Lervåg, A. (2013). Reading Comprehension and its Underlying Components in Second Language Learners: A Meta-analysis of Studies Comparing First and Second Language Learners. Psychological bulletin. doi:
http://dx.doi.org/10.1037/a0033890
75 Monsrud, M.-B. (2013). Hvordan tilrettelegge for utviklng av ordforråd. In K. M. Bjerkan,
M.-B. Monsrud, & A. C. Thurmann-Moe (Eds.), Ordforråd hos flerspråklige barn : pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer. Oslo: Gyldendal akademisk.
NESH. (2016). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnskunnskap, jus og humaniora.
Retrieved from https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/
Ogbu, J. U. (1991). Imigrants and involuantary minorities in comparative perspective. In M.
A. Gibson & J. U. Ogbu (Eds.), Minority status and schooling : a comparative study of immigrant and involuntary minorities (Vol. 7). New York: Garland.
Parrila, R., & Protopapas, A. (2017). Dyslexia and word reading problems: John Benjamins Publishing Company.
Petersen, S. (2016). Barn av innvandrere tar mye mer utdanning og tjener langt bedre enn sine foreldre. Retrieved from https://forskning.no/partner-skole-og-utdanning-universitetet- i-oslo/barn-av-innvandrere-tar-mye-mer-utdanning-og-tjener-langt-bedre-enn-sine-foreldre/391033
Rayner, K., Pollatsek, A., Ashby, J., & Clifton, C. J. (2012). Psychology of reading (2nd ed.
ed.). New York: Psychology Press.
Schau, L. A. (2009). Utdanningsvalg og innvandrerbakgrunn - mot en etnisk arbeidsdeling i høyere utdanning? In A. Mastekaasa & G. E. Birkelund (Eds.), Integrert? :
innvandrere og barn av innvandrere i utdanning og arbeidsliv. Oslo: Abstrakt forl.
Selj, E. (2019). Minoritetselevene, språket og skolen. In E. Selj & E. Ryen (Eds.), Med språklige minoriteter i klassen : språklige og faglige utfordringer (3. utg. ed.). Oslo:
Cappelen Damm akademisk.
Skisland, A. V.-S., Flateland, S. M., Tönsberg, A. K. F., & Söderhamn, U. (2018). Practice supervision of minority language nursing students requires more time and adaptation.
Sykepleien.no. Retrieved from https://sykepleien.no/en/forskning/2018/11/practice-supervision-minority-language-nursing-students-requires-more-time-and
Snowling, M. (2014). Dyslexia: A language learning impairment. Journal of the British Academy, 2. doi:10.5871/jba/002.043
Statistisk sentralbyrå. (2017). Hvordan går det med innvandrere og deres barn i skolen.
Retrieved from https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/hvordan-gar-det-med-innvandrere-og-deres-barn-i-skolen
76
Statistisk sentralbyrå. (2018a). Her er de største studiestedene i Norge. Retrieved from https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/her-er-de-storste-studiestedene-i-norge
Statistisk sentralbyrå. (2018b). Studenter i høyere utdanning. Retrieved from https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/utuvh
Statistisk sentralbyrå. (2018c). Studiepoeng og fullført høyere utdanning. Retrieved from https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/eksuvh
Strangstadstuen, S. (2017). Veiledning og mangfold som støtte i studentstyrte aktiviteter. In M. S. Jensen, T. J. Karlsen, & G. Luthen (Eds.), Veiledning og oppdragelse. Oslo:
Gyldendal akademisk.
Studiebarometeret. (2019a). Om Studiebarometeret. Retrieved from http://www.studiebarometeret.no/no/artikkel/2
Studiebarometeret. (2019b). Studiebarometeret 2018: Overgang til høyere utdanning.
Retrieved from https://www.nokut.no/globalassets/studiebarometeret/2019/overgang-til-hoyere-utdanning-studiebarometeret-2018.pdf
Sveen, A. (2005). Semantikk. In K. E. Kristoffersen, H. G. Simonsen, & A. Sveen (Eds.), Språk : en grunnbok. Oslo: Universitetsforl.
Sweet, A. P., & Snow, C. E. (2003). Rethinking reading comprehension. New York: Guilford Press.
Thagaard, T. (2018). Systematikk og innlevelse : en innføring i kvalitative metoder (5. utg.
ed.). Bergen: Fagbokforl.
Theil, R. (2005). Leksikon. In K. E. Kristoffersen, H. G. Simonsen, & A. Sveen (Eds.), Språk : en grunnbok. Oslo: Universitetsforl.
Thurmann-Moe, A. C. (2013a). Noen perspektiver på akademisk språk og utfordringer. In K.
M. Bjerkan, M.-B. Monsrud, & A. C. Thurmann-Moe (Eds.), Ordforråd hos
flerspråklige barn : pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer. Oslo: Gyldendal akademisk.
Thurmann-Moe, A. C. (2013b). Utvikling av ordforåd i en flerspråklig kontekst. In K. M.
Bjerkan, M.-B. Monsrud, & A. C. Thurmann-Moe (Eds.), Ordforråd hos flerspråklige barn : pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer. Oslo: Gyldendal akademisk.
Thurmann-Moe, A. C. (2017). Prediksjon av leseforståelse hos flerspråklige elever i longitudinelt perspektiv. Spesialpedagogikk, Nr.1, 39-54.
77 Universitetet i Oslo. (2018). Handlingsplan for likestilling, kjønnsbalanse og mangfold 2018 -
2020. Retrieved from https://www.uio.no/om/strategi/likestilling/handlingsplan-likestilling-2018-2020.pdf
Universitetet i Oslo. (2019a). Mangfold ved UiO. Retrieved from https://www.uio.no/om/samarbeid/skole/mifa/index.html
Universitetet i Oslo. (2019b). PED3000 - avsluttende fordypning i pedagogikk med bacheloroppgave. Retrieved from
https://www.uio.no/studier/emner/uv/iped/PED3001/index.html
Universitetet i Oslo. (2019c). SPED3000 - Lærevansker og særskilte behov i et system- og individperspektiv. Retrieved from
https://www.uio.no/studier/emner/uv/isp/SPED3000/
Vellutino, F. R. (2003). Individual differences as sources of variability in reading
comprehension in elementary school children. In A. P. Sweet & C. E. Snow (Eds.), Rethinking reading comprehension. New York: The Guilford Press.
Vygotskij, L. S. (2001). Tenkning og tale. Oslo: Gyldendal akademisk.
Wagner, Å. K. H., Strömqvist, S., & Uppstad, P. H. (2008). Det flerspråklige mennesket : en grunnbok om skriftspråklæring (Vol. nr. 172). Bergen: Fagbokforl.
Øzerk, K. (2006a). Et tospråklighetpedagogisk perspektiv. In R. Haugen (Ed.), Barn og unges læringsmiljø : 2 : Med vekt på sosialisering, lek og tospråklighet (2. utg. ed., Vol. 2).
Kristiansand: Høyskoleforl.
Øzerk, K. (2006b). Tospråklighet og pedagogiske perspektiver. In R. Haugen (Ed.), Barn og unges læringsmiljø : 2 : Med vekt på sosialisering, lek og tospråklighet (2. utg. ed., Vol. 2). Kristiansand: Høyskoleforl.
Øzerk, K. (2008a). En faglig fundert tilnærming til morsmålsopplæring for språklige
minoriteter. In T. Sand (Ed.), Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn (2. utg. [ny, revidert utg.]. ed.). Oslo: Cappelen akademisk forl.
Øzerk, K. (2008b). Tospråklig opplæring og funksjonell tospråklighet. In T. Sand (Ed.), Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn (2. utg. [ny, revidert utg.]. ed.). Oslo:
Cappelen akademisk forl.
78
Vedlegg
79