En stor del av intervjuene har handlet om begreper og begrepsforståelse. På spørsmål om de av og til møter ord og begreper de ikke forstår, svarer en student:
Jaja, hver dag tenker jeg. Eller kanskje ikke hver dag, men det hender. Forrige uke var det fylkeskommune. Ja for det heter jo landsting på svenska, og det tok mye tid før jeg forsto. (Student 2)
De fleste studentene svarer ja på dette spørsmålet, og ofte nevner de ulike eksempler fra ord og begreper de har vært borti den siste tiden. Men studentene har ulik grad av selvinnsikt på dette området. Noen har et veldig bevisst forhold til ord de forstår, og ord de ikke forstår.
Likevel har de fleste kunne uttalt seg noe om sitt forhold til bevissthet rundt begreper i pensum, på forelesninger eller i oppgaver. En student uttrykker:
En annen ting som er bra med å være minoritetsspråklig student, er at du antar mye mindre at du kjenner til begreper når du egentlig ikke gjør det (Student 7)
Student nr 1 forteller at begreper på norsk vanligvis ikke er noe problem og utdyper at hvis han er usikker spør han bare sine medstudenter. Ordforrådet på engelsk derimot kan være krevende.
Noen ganger har jeg måtte oversette pensum fra engelsk til norsk og da har jeg følt liksom utfordringer fordi det er ikke alle ord som med en gang kommer til meg. Jeg vet hva konseptet er, jeg vet hva det betyr, men fader jeg må oversette akkurat det ordet der til noe norsk. Og hva er det riktige ordet? (Student 1)
Denne studenten uttrykker at norske ord og begreper ikke er så vanskelige, men at engelske kan kreve mer av han. Dette vil jeg komme tilbake til når jeg tar for meg å lese på et
tredjespråk senere i kapitlet.
4.2.1 Forståelsen av begreper
Student nr 7 som flyttet til Norge og startet å studere, beskriver sitt forhold til ord og begreper som ulikt i ulike stadier mens hun lærte norsk. Hun forteller at hun første året brukte mye tid på å slå opp ord, og finne ut hva de betydde. I andre semester byttet hun strategi og fokuserte mer på innholdet i det hun leste. I tredje semester forteller studenten at hun igjen kunne gå
49 tilbake til å fokusere på begrepene. Da kunne hun norsk godt nok til å kunne gå mer inn i detaljene. Hun forteller om en tilpasning av studiestrategien etter hvor hun er i
læringsprosessen.
I andre semester jeg har bare bestemt meg for å fokusere på innhold og jeg har ikke lenger skrevet sånne oversettelser av ord eller sånn. Jeg har bare «ok, dette ordet forstår jeg ikke, men kanskje jeg kan forstå ved hjelpen av kontekst» også, ja på en måte det var for mye. Så jeg tenkte bare at jeg må forstå hva som står der, uten å fokusere for mye på ordet. (Student 7)
Videre forteller studenten om det å tro at man har forstått et begrep, men som du kanskje senere innser at du har misforstått:
I første året jeg tenkte, ja ok, jeg skjønner ganske mye. For jeg kan. Ja jeg skjønte alt.
Noen ting var jeg litt usikker og sånn, men jeg tenkte ok. Det gikk ganske greit, selv om det er på et annet språk og sånn. Men da jeg leste tekstene igjen. Da skjønte jeg at det var kanskje mange ord som jeg trodde jeg skjønte. Det er.. eller på en måte du skjønner, hvis du tror at du kan et ord, men du kan bare ett aspekt av ordet. Mens det… eller… når ordet betyr mer enn et ord. (Student 7)
Flere av studentene uttrykker et ganske bevisst forhold til begreper. Slik denne studentene også gjør. En annen student trekker dette et skritt videre, og forteller at de i kollokviegruppen hans har vært nøye på at begrepene som blir brukt skal forklares nøye.
Du kan ikke ha med det begrepet uten å ha med eksempler for det. Vi skjønte at det var en sånn metakognitiv evne for at vi måtte se det i en praktisk kontekst for selv. Om du vet hva en fugl er så hvordan kan du bruke fuglen for eksempel da… «fuglen flyr». Det er et dyr, eller en skapning (Student 4)
Her viser studenten til et ganske bevisst forhold til begreper, men også et bevisst forhold til forståelsen av begreper. Det handler om mer enn å bare kunne uttrykke, eller bruke det i en setning. Du skal virkelig forstå ordet.
50
4.2.2 Strategier i møte med nye begreper
De fleste studentene gjør godt rede for sine strategier i møte med ukjent og nye ord. Her er et utvalg av sitater knyttet til møte med ukjente begreper
Noen klarer liksom å lese ferdig, også slå opp. Jeg klarer ikke det. Jeg må slå opp ordet der og da. For hvis jeg ikke slår opp da blir jeg liksom litt forstyrra (Student 3)
Jeg prøver å først se det ut fra den sammenhengen det ble brukt. Hvis det ikke funker gjelder det å google, eller snakke med de man tar emner med, eller, men jeg har aldri spurt en foreleser om et begrep. (Student 5)
Jeg googler for det første. Så sjekker jeg synonymer, sjekker translate og etterpå har jeg et stort nettverk med venner som kan forklare. Oftest når man forstå konteksten så skjønner man hva der er for noe (Student 2)
Alle disse sitatene viser til at studentene er flinke på strategier i møte med ukjente ord. Av de strategiene som går igjen er det å slå opp ordet enten ved bruk av Google, eller Store norske leksikon på nett. Videre synonymsjekker de ordene ved bruk av internett, i tillegg til at noen bruker oversettelser som Google translate eller lignende. De fleste sier at de leser videre for å prøve å forstå begreper ved bruk av konteksten som teksten gir. Men som vi ser i det første sitatet over, er det krevende å bare hoppe over begreper. Flere påpeker også dette med bruk av studievenner. Gjennomgående virker det som om studentene er flinke til å spørre sine
medstudenter.
Et paradoks er at ingen av studentene sier at de noen sinne har spurt en foreleser eller vitenskapelig ansatt ved universitetet når de møter på begreper de er usikre på. En av studentene jeg snakket med uttrykte det som en irrasjonell frykt:
Intervjuer: Er det noen ganger under forelesning at de sier ting man ikke forstår?
Student 5: Ja
Intervjuer: Hva gjør man da?
Student 5: Noterer det og finner ut av det selv senere. Fordi det å være student har lært meg at jeg liker å være selvstendig. Jeg er ikke så veldig glad i å spørre om hjelp
51 har jeg skjønt. Jeg har en sånn liten irrasjonell frykt om at hvis jeg går til en foreleser og sånn så vil han bare «men det er jo bare dette, du kunne jo bare sett der».
4.2.3 Akademisk språk
Flere av studentene påpeker at pensum er fult av begreper som «kunne vært sagt enklere».
Denne bevisstheten rundt akademisk språkbruk fremstår som tydelig hos studentene. En uttrykker det slik:
Noen forelesere har en veldig tung, eller de velger en veldig sånn akademisk forelesningsstil, mens andre har liksom en mer sånn hverdagslig, dagligdags tone (Student 3)
Videre forteller han om den akademiske språkbruken i pensum:
Dette kan forklares med enkle ord. Så hvorfor ikke gjøre det. Meningen er jo å forstå ikke bare si disse ordene på en måte. Men å forklare at målet med dette er liksom f.eks. å etablere et forhold da mellom skolen, loven og systemet da liksom. (Student 3)
En student har en god beskrivelse av denne akademiske språkbruken som «småstein i systemet». Hun sier:
Jeg kaller det liksom for småstein i systemet. At det er prestisje og en slags ordkrig i systemet. (Student 2)