Utarbeidingen av intervjuguiden krevde tid og var en viktig del av prosessen. Spørsmålene bygde på teorien jeg har gjort rede for i kapitel 2. Jeg brukte traktprinsippet for å danne en ramme for intervjuguiden (Dalen, 2011). Dette prinsippet handler om å starte med lite følelsesladde og åpne spørsmål, for så sakte men sikkert å spisse spørsmålene mer og mer (Dalen, 2011). Dette bestemte rekkefølgen på spørsmålene i guiden. I mitt tilfelle formet det intervjuguiden slik at jeg startet med innledende spørsmål som var lite følelsesladde som «hva studerer du?» og «hvor lenge har du studert?». Dette er spørsmål som ikke krever mye
tankearbeid av intervjuobjektet. Jeg fortsatte med åpne spørsmål som «hvordan synes du det er å studere?» eller «hvordan var det å starte å studere?». Dette er spørsmål som er så åpne at
28
studenten selv kan velge retningen han/hun velger å svare. Spørsmålet gir ingen føringer på om de vil uttale seg om det faglige, det sosiale, om utfordringer eller om positive erfaringer. I etterkant av denne åpne starten ble spørsmålene mer og mer spisset om det jeg ønsket å vite noe om. Et eksempel på dette er «Hva gjør du når du ikke forstår ord eller begreper du møter i pensum?».
For å få svar på det jeg lurte på måtte spørsmålene være ganske konkrete. Som vi så i teoridelen, og som Jonsmoen og Greek (2018) påpekte, vil mange studenter ikke få med seg sentrale deler av pensum, uten at de selv forstår at de går glipp av noe. Metodisk sett var dette en stor utfordring. Hvordan få studenten til å tenke gjennom eget læringsutbytte og
språkferdigheter? Her valgte jeg derfor å stille ganske konkrete og direkte spørsmål, og på denne måten «tvinge» intervjuobjektet til å reflektere rundt problemstillingen. Jeg valgte også å bruke enkelte spørsmålsformuleringer som gjorde at studentene måtte sammenligne seg med andre. Et eksempel på slike spørsmål er «Tror du det er mer krevende å være student når du har norsk som andrespråk, kontra de enspråklige studentene?». Dette ble også gjort for å fremme studentenes refleksjon.
Den konkrete utformingen av spørsmålene ble gjennomført i henhold til Dalen (2011) sine fem kriterier for spørsmålsstilling. Første kriteriet innebærer forståelsen av spørsmålet, om det er klart og utvetydig. Dette kriteriet er ekstra interessant for denne oppgava, da gruppa som ble intervjuet kunne ha noe lavere begrepsforståelse (Bjerkan et al., 2013; Lervåg & Aukrust, 2010). Her var det viktig at begrepene som ble brukt i spørsmålene, og spørsmålenes
setningsoppbygging, ikke krevede spesifikk kulturell kunnskap eller forforståelse.
Betydningen av intervjuobjektets forståelse av spørsmålet går igjen i flere av Dalens (2011) fem kriterier.
I de neste kriteriene viser Dalen (2011) til at man skal unngå spørsmål som krever spesiell kunnskap hos informanten, og at spørsmålene ikke skal være ledende. Forholdet til ledende spørsmål har vært mye diskutert i utformingen av ordlyden i intervjuguiden. Blant annet bruk av begreper som «utfordrende», «vanskelig», og «krevende» har jeg forsøkt å unngå. Likevel har det vært umulig å unngå slike formuleringer helt. Er du ute etter informantens opplevde utfordringer, er det krevende å spørre om dette uten å bruke ordet «utfordring». Jeg har på bakgrunn av dette alltid startet intervjuet med å spørre «hvordan opplever du det å være student?». De fleste studentene svarte på dette spørsmålet med å både påpeke positive sider, og mer utfordrende sider ved studenttilværelsen. Kun de som ikke besvarte dette spørsmålet
29 med å også påpeke utfordringer fikk oppfølgingsspørsmål som «opplever du noen
utfordringer med å være student?». En slik oppbygning av spørsmålene ble brukt for hvert tema som ble tatt opp. På denne måten prøvde jeg for hvert tema å starte med åpne spørsmål, uten noe ledende begreper.
Det har også vært andre utfordringer knyttet til ordlyden og begrepsbruken i spørsmålene. Det har vært viktig for meg å etisk reflektere rundt hvordan jeg stiller spørsmålene mine. Det å ordlegge seg slik at spørsmålene ikke virker stigmatiserende, har vært viktig. Spørsmålene måtte være tydelige nok til å faktisk belyse det de skulle. Samtidig som det har vært viktig å ikke omtale de minoritetsspråklige studentene negativt, stigmatiserende, eller i nedlatende formuleringer. Spørsmålene har derfor blitt stilt mest mulig naturlig i settingen. For eksempel har jeg tatt opp temaene etter hvert som studentene selv har nevnt dem. Studentenes svar på det første spørsmålet, «hvordan opplever du det å være student?», har derfor vært
utslagsgivende for i hvilken rekkefølge temaene har blitt tatt opp. På denne måten har jeg prøve å ikke invadere dem med spørsmål, men tatt opp tråden på de temaene de har nevnt.
De siste prinsippene til Dalen (2011) omhandler sensitivitet og utradisjonelle oppfatninger.
Hun påpeker at vi skal være bevisst på om vi etterspør informasjon som informanten kan oppleve som sensitiv (Dalen, 2011). Kan informanten vegre seg for å fortelle om det man etterspør? Og gir spørsmålene vi stiller rom for at informanten kan ha subjektive og utradisjonelle svar? Disse prinsippene var viktige å ha med seg inn i utformingen av intervjuguiden, men også under gjennomføringen av intervjuene. Jeg ønsket at studentene skulle uttale seg om de syntes det var lett eller vanskelig å studere. Et av de siste spørsmålene i intervjuguiden ble derfor «Har du fått bedre eller dårligere resultater enn forventa på
universitetet?». Dette spørsmålet ble formulert slik fordi karakterer kan oppleves som sensitivt å dele. I tillegg er det ikke det vi er ute etter i dette prosjektet. Vi er ute etter studentenes subjektive opplevelse. Flere spurte etter dette spørsmålet om jeg ville vite hva slags karakterer de hadde fått, eller om jeg mente å spørre dem om karakterene deres. Jeg var da nøye på å påpeke at jeg bare var ute etter om det var lett å få gode resultater, eller om det krevde mer arbeid enn forventet.
Det ble gjennomført et prøveintervju i staren av januar da intervjuguiden var ferdig utformet.
Da kom det frem at mange av spørsmålene overlappet hverandre. I tillegg svarte studenten i prøveintervjuet på flere av temaene som det var ønskelig å belyse uten å få direkte spørsmål om det. Den åpne starten på intervjuet gjorde at samtalen fløt godt. I tillegg var det direkte
30
fokuset på livet som student tidlig i samtalen en ramme som ga resten av intervjuet form, og som gjorde at intervjuobjektet selv tok opp utfordringer. Prøveintervjuet førte ikke til noen endringer av intervjuguiden, men gjorde meg trygg på at jeg fikk den informasjonen jeg søkte.
Intervjuguiden ligger som vedlegg 3.