Når vi omtaler kvalitet på forskning, snakker vi ofte om i hvor stor grad forskninga er troverdig og mulig å bekrefte. Dette omtales ofte som validitet og reliabilitet (Thagaard, 2018). Målet med en slik gjennomgang av kvaliteten på forskninga er å peke på svakheter og mangler med studien. Vi ønsker å belyse faktorer som påvirker studiens gyldighet og
troverdighet.
3.10.1 Validitet
Validitet i kvalitativ forskning er ofte sett på litt ulikt. Maxwell (2013) ser på validitet som
«the correctness or credibility of a description, conclusion, explanation, interpretation, or other sort of account» (s. 122). Dette omtales som deskriptiv validitet og handler om å redegjøre for hva vi har gjort og hvorfor (Maxwell, 2013). Han fokuserer i hovedsak på hvordan validiteten vår i den kvalitative forskninga blir utsatt for trusler, og viktigheten av å belyse disse (Maxwell, 2013). Måten vi forholder oss til disse truslene avgjør graden av validitet. Dalen (2011) bruker noe av den samme innfallsvinkelen og fokuserer på
validitetsdrøftinger. Hvordan vurderer vi validiteten til de ulike delene av vår egen forskning?
Andre igjen er mer opptatt av at vi faktisk undersøker det vi ønsker å undersøke (Kvale &
37 Brinkmann, 2015). Er for eksempel spørsmålene som er stilt egna til å belyse den valgte problemstillinga? Og har informantene forstått spørsmålene våre?
Jeg vil her bruke definisjonen til Maxwell (2013) for å belyse oppgavens validitet. Dette er fordi synet på validitet som kredibiliteten eller korrektheten i de analysene, valgene og konklusjonene som tas er enkle å gjøre rede for og danner en transparentet oppgaven
(Maxwell, 2013). Denne åpenheten danner et godt grunnlag for validitetsdrøftingen. Mitt mål med denne oppgaven er å ha en gjennomsiktighet i valg av metoder, analyser og resultater.
I denne oppgava har målet vært å oppnå innsikt innenfor et fagområde få har forsket på.
Grunnlaget mitt har vært lite eksisterende teori, og det jeg oppfatter som et stort
kunnskapshull. På bakgrunn av dette har en kvalitativ tilnærming, der jeg har søkt innsikt og forståelse vært essensiell. Det kan settes spørsmålstegn ved om dette var riktig tilnærming.
Kanskje kunne jeg heller startet med en mer kvantitativ metode som sammenlignet karakterer, gjennomføringsgrad av studiet eller andre målbare verdier? På tross av dette mener jeg at å gi denne gruppa en stemme, la de bli hørt og lyttet til er et godt utgangspunkt for å ta for seg et kunnskapshull.
Videre kan vi diskutere om i hvilken grad disse studentene har distanse nok til egen situasjon til å kunne uttale seg om egen leseforståelse og begrepsforståelse. Klarer man mens man står midt oppi noe å se seg selv utenfra? Her kan man for eksempel foreslå at det å intervjue vitenskapelige ansatte på universitetet om deres opplevelse av de minoritetsspråklige studentene kunne gitt et mer utenfra blikk. Men som allerede nevnt, det er den subjektive opplevelsen til studentene som har vært ønskelig å belyse. For å oppnå dette må man snakke med de det gjelder.
Når man velger intervju som metode må man huske på å alltid se meningskonstruksjoner i lys av et større samfunnsbilde (Dalen, 2011). Hvordan studenten svarer eller hvordan spørsmålet bli oppfattet er preget av vedkommendes livssituasjon akkurat nå, men også
samfunnsdebatten og samfunnet mer generelt (Dalen, 2011). Hvordan studenten svarer eller hvordan spørsmålet bli oppfattet er et resultat av samfunnsdebatten på det aktuelle tidspunktet (Dalen, 2011). Har det akkurat vært en debatt i mediene om innvandreres deltagelse i
samfunnet, høyere utdanning eller lignende kan dette prege informantens svar. I tillegg vil slike samfunnsdebatter prege meg som skal analysere svarene informantene gir. Uttalelsene til studenten blir fortolket av den som intervjuer.
38
Utvalget har vært på syv studenter, noe som derfor preger resultatene. Dette er for få til å kunne generalisere ut fra. En større intervjustudie med flere informanter kunne gitt bedre grunnlag for sammenligning både innad mellom informantene og ut mot de enspråklige studentene. På tross av dette har de syv intervjuene som har blitt gjennomfør gitt mye datamateriale.
Et annet område som er relevant å diskutere knyttet til denne oppgaven er den teoretiske validiteten. Teoretisk validitet handler om vårt valg av teorigrunnlag (Dalen, 2011). To faktorer i denne oppgaven er viktige trusler mot den teoretiske validiteten. Det første er knyttet til at temaet er et kunnskapshull. Dette gjør at valg av teori har måtte basere seg på mine valg av hva som kan være nyttig og relevant. Her kan man argumentere for at helt andre teorier burde vært belyst. Den andre trusselen er at jeg har valgt en deduktiv tilnærming. Dette gjør at jeg bruker teorien som jeg selv har valgt til å belyse problemstillingen. En alternativ tilnærming kunne vært å bruke tankegangen bak «grounded theory». I «grounded theory»
bruker man datamaterialet til å utvikle teorien (Dalen, 2011). Dette er en induktiv tilnærming som baserer seg på å utvikle teori basert på datamateriell. På tross av disse to truslene mot den teoretiske validiteten mener jeg at teorigrunnlaget til oppgava er sterkt. Det er brukt
grunnleggende teorier innenfor leseforståelse og begrepsforståelse. I tillegg er det brukt en sammensetting av statistikk og empiri knyttet til studenter. Gjennomgående er alt satt inn i en minoritetsspråklig kontekst. På denne måten har jeg forsøk å danne et solid teorigrunnlag som en innfallsvinkel til dette kunnskapshullet.
3.10.2 Reliabilitet
Reliabilitet er som nevnt også et viktig mål for kvaliteten på forskning. I motsetning til validiteten sier relabiliteten noe om muligheten for å bekrefte resultatene våre. Slikt sett handler begge om troverdighet, men med en litt ulik innfallsvinkel. Reliabilitet handler om at noen andre skal kunne bruke de samme metodene, og oppnå det samme resultatet (Thagaard, 2018). Reliabilitet som mål på kvalitet i kvalitativ forskning er krevende. I intervjustudier vil en slik tilnærming være vanskelig fordi vi leter etter subjektive svar, noe som egentlig ikke kan etterprøves. Som nevnt over preges også svarene som gis av samfunnsdebatten på daværende tidspunkt (Dalen, 2011). I tillegg vil intervjuet alltid preges av dagsform hos informanten, og dagsform til intervjuer. En rekke slike enkeltfaktorer gjør påliteligheten til
39 resultatet liten. Årsaken er at det ikke går an å oppnå nøyaktig samme svar ved et likt intervju på et senere tidspunkt.
Transkriberingen, og nøyaktigheten i dette arbeidet har vært viktig for å styrke reliabiliteten.
Som vi har sett vil ikke gjennomføringen av selve intervjuet igjen gi nøyaktig samme resultater. Godt transkriberte intervjuer derimot kan brukes til å analyseres på nytt hvis man ønsker en ny gjennomgang. Dette betyr ikke at man i en ny analyse ville kommet frem til like svar som i denne, men at man ved å bruke transkriberte intervjuer fjerner et ledd med
usikkerhet. I likhet med validitetsdrøftningen over, vil også reliabiliteten tjene på transparente oppgaver (Thagaard, 2018).
Ved å gi så detaljrike forklaringer som mulig har jeg forsøkt å styrke reliabiliteten.
Resultatene vil likevel ikke være mulig å etterprøve. Som nevnt tidligere er Dalen (2012) også opptatt av at svarene vi gir preges av både personfaktorer, men også samfunnet rundt. Jeg har gjennom denne oppgava etterstrebet en gjennomsiktighet som gjør det lett for leseren å forstå valgene som er tatt. Det er gjort nøye rede for teori, metodiske valg, fremgangsmåter og analyser.
40
4 Presentasjon av funn
I dette kapitelet vil jeg ta for med det innsamlede datamaterialet, og presentere resultatene fra intervjuene. Som presentert i kapitelet over er det brukt en temasentrert analysemetode for å analysere datamaterialet. Det må derfor tas forbehold om at resultatene som her blir
presentert er preget av de valgene jeg har tatt underveis. Utarbeidelsen av en temabasert analyse vil i noe grad være preget av forfatterens forforståelse (Thagaard, 2018). Temaene som her blir presentert vil først bli presentert som større overordnede temaer, og videre i undertemaer. Før vi starter på presentasjonen er det nyttig å vise til at funnene i denne oppgaven har et markert skillet. Det er gjentagende i intervjuene at
førstegenerasjonsinnvandrerne og andregenerasjonsinnvandrere har svart noe ulikt. Dette vil jeg ta opp i drøftingen, men ville ikke gi spesielt stort fokus i denne presentasjonen.
I analysearbeidet var det disse temaene som ble brukt: Sosiale og kulturelle faktorer,
studiestrategier, begreper og begrepsforståelse, tospråklighet, oppgaveskriving, forelesninger, leseforståelse, pedagogikk som fagfelt og yrkesvei, og akademiske resultater. Som nevnt innledningsvis vil forhold knyttet til de sosiale og kulturelle faktorene ikke bli drøftet i denne oppgaven. På grunnlag av dette vil temaene sosiale og kulturelle faktorer, og pedagogikk som fagfelt og yrkesvei ikke bli tatt opp. Dette er fordi begge disse temaene har sterke knytninger til studentens kulturelle bakgrunn, forhold til foreldre, syn på seg selv og samfunnet. Dette er temaene som også er av stor interesse, men vil i denne oppgaven ikke få fokus.
Basert på disse valgene, og kategoriene som ovenfor er nevnt, har jeg valgt å kategorisere denne presentasjonen av resultater slik:
- Studiestrategier og forståelse – med undertemaene: «Forelesninger», «Forhold til pensum», «Leseforståelse», «Forkunnskaper» og «Oppgaveskriving»
- Begreper og begrepsforståelse – med undertemaene: «Forståelse av begreper»,
«Strategier i møte med nye og ukjente ord» og «Akademisk språk»
- Flerspråklighet – med undertemaene: «Akademiske resultater» og «Å lese på et tredjespråk: utfordringer knyttet til engelsk, svensk, dansk og nynorsk»