4.3 Flerspråklighet
4.3.1 Akademiske resultater
Alle studentene fikk spørsmålet om de selv fikk bedre eller dårligere resultater på
universitetet enn forventa. I tillegg fikk de spørsmål om de trodde det var vanskeligere for minoritetsspråklige å få gode akademiske resultater. Flere av studentene uttrykker her interessante ting. De viser til at det i større grad handler om deg som individ enn deg som representant for ei gruppe. En student påpeker at det er viktig å ikke overse de individuelle forskjellene i spørsmål knyttet til flerspråklighet. Hun sier:
Jeg er integrert nok til at jeg kan progressere på samme nivå som alle andre. Og det er ikke for å si at folk som progresserer saktere enn meg er dårligere integrert, men jeg liker å være student. Jeg liker å være her. Jeg liker å være på lesesalen. Jeg liker å lese pensum. Så det er individuelle forskjeller tror jeg. Man skal ikke overse
individuelle forskjeller også i systematiske spørsmål (Student 5)
En annen student er mer kritisk og belyser noen av utfordringene han møter som minoritetsspråklig student. Her er et utklipp av samtalen vår:
Intervjuer: Tror du det er vanskeligere for studenter med et annet morsmål enn norsk å få høye karakterer?
Student 6: Veldig vanskelig å vite når jeg ikke får noe tilbakemelding. Så jeg… ja, altså.
Intervjuer: Eller tror du at du har en fordel?
Student 6: Jeg tror ikke jeg har en fordel
53 Intervjuer: Nei, tror du at du må jobbe mer enn….
Student 6: Ja, jeg mener jeg må jobbe mer. Jeg mener det! For måten jeg skriver mot eksamen og sånn. Innledninga di er bra og sensor kan bli glad og fornøyd med oppgava, men hvis du skriver dårlig. Jeg er jo.. jeg er ikke flink i akademisk skal jeg være ærlig. Så med en gang jeg starter innledninga så merker jeg at det kan begynne å falle og jeg tenker detta her er kjedelig. Og bare gi meg dårlig karakter. Så jeg mener jeg må jobbe hardere
Intervjuer: Tror du at du må lese mer også?
Student 6: Ja, det må jeg… så på en måte for meg som ikke er født i Norge og er innvandrer så mener jeg det burde vært enda mere krav, kanskje ikke skriftlig, eller på loven, men kanskje hardere da. Jeg vet ikke helt
Denne studenten skiller seg fra de to over. Studenten er tydelig på sine utfordringer og
påpeker også til slutt at det kanskje burde vært høyere krav for å komme inn på universitetet.
En annen student mener at det å prestere ikke er noe vanskeligere for han enn for andre, men han forteller at han har måtte jobbe mer tidligere. På barneskolen og senere i grunnskolen sier studenten at han måtte jobbe mer for å prestere på nivå med sine etnisk norske medelever.
Videre viser studenten til at oppveksten og tiden før møtet med universitetet er av betydning.
Jeg veit ikke om dette er forskningsbasert eller ikke, men jeg tror at hvis du ikke har bygd den grunnmuren da, så blir det veldig vanskelig med åra å få den på plass. Jeg tror jeg ble utsatt for språket på ulike måter. Også brukte jeg det også i det daglige.
Jeg leste litt, jeg syntes det var interessant å lese, jeg likte å lese. Og da begynte jeg å lese mer og mer. Også fikk jeg liksom brukt språket mer og mer også. Så når jeg begynte i første klasse var jeg liksom klar da. (Student 1)
Her forteller studenten om sin egen barndom, og hvordan det var å starte i første klasse.
Videre i samtalen kommer vi inn på de minoritetsspråklige studentene mer generelt. Da uttrykker studenten:
Det kan jo ha noe med at de ikke nødvendigvis har fått den oppfølginga hjemmefra om at det er bra å lese og… Det er jo forskning som sier noe om sosial kapital og
sosioøkonomisk bakgrunn og sånn (Student 1)
54
Også en annen student viser til dette. Han uttrykker at han gjennom grunnskolen har jobba mye. I perioder opplevde han at det var krevende å være flerspråklig. For han ble det på et tidspunkt for mange språk. Han sier:
For jeg slet ganske mye med vokabular, med vokabularet mitt gjennom hele grunnskolen, ja.. eller… opp til ungdomsskole også egentlig. Det var ikke før på ungdomsskolen at jeg sa til foreldrene mine at jeg ønsker ikke å lære mer, for jeg gikk på en urduskole og en koranskole da for å lære mer arabisk. Også hadde jeg engelsk og norsk på skolen (Student 4)
Videre forteller samme student at det er kulturen som er det positive, ikke nødvendigvis det flerspråklige bakgrunnen, men den flerkulturelle. Han sier:
Jeg tror styrken ligger i bakgrunnen da. Du kommer fra en kultur, mange kommer fra en kultur hvor du blir pusha litt hardere. Og det er forså vidt bra egentlig. Jeg merker det på mine brødre også egentlig. Fordi vi kommer fra en kultur hvor vi blir push litt til å ta utdanning, jobber hardt, vi konkurrerer med hverandre om karakterer og hvem som er liksom smartest i familien da. Så jeg ser på det som en fordel der da. (Student 4)
Dette kulturelle fokuset er noe flere trekker frem. En uttrykker det slik:
Jeg bruker det som min fordel. Jeg føler meg ikke utenfor, og jeg føler jeg har noe å tilby. Virkelig, det er ikke en byrde i det hele tatt. Jeg kan nå ut til flere. Og jeg har et bredere kulturelt repertoar. Jeg har innsyn i flere kulturer enn bare en og det skader ikke. Så en enorm fordel (Student 3)
Oppsummert ser vi at studentene har noe ulikt forhold til sin egen flerspråklighet. Noen uttrykker utfordringer knyttet til det å være flerspråklig student, andre ser på det utelukkende som en fordel. Flere av informantene er opptatt av å nyttiggjøre seg sin flerspråklige og flerkulturelle bakgrunn inn i det pedagogiske fagfeltet.
55