Studier på Innlandet

Studietilbud

Her vil vi fokusere på hva innlandshøgskolene tilby nåværende og framtidige studenter.

Studietilbudet ved de tre høgskolene spenner over et bredt spekter, både tradisjonelle profesjonsutdanninger, disiplinfag og studietilbud som er unike i nasjonal sammenheng – for eksempel Filmskolen ved HiL eller ingeniørutdanning innen data og grafisk på Gjøvik.

I det videre skiller vi mellom ordinære studier, og såkalte fleksible utdanningstilbud, inkl.

EVU. Tabell 1.10 gir en skjematisk oversikt over de ordinære studietilbudene våren 2001.

Ordinære studier

Som vi ser av tabell 1.10 tilbyr de tre høgskolene samlet sett et bredt spekter av studier.

I den forbindelse påpekes det i forprosjektet at høgskolene utfyller, og at det i svært liten grad konkurreres om studentene. Flere utviklings- og samarbeidsprosjekter er allerede i gang mellom de tre institusjonene og samarbeidsklimaet beskrives som godt

(Forprosjektrapport).

Tabell 1.10 Studietilbud ved de tre høgskolene. Lavere grad/grunnutdanning forvaltning (1 eller 3 år) Kandidatutdanninger i landbruk og naturfag (1 eller 3 år)

*I samarbeid med Høgskolen i Bergen

** Tilbyr også allmennlærerutdanning med spesialisering i musikk, samt IKT, kommunikasjon og medier

At mangfoldet er stort, kan på mange måter sees som en styrke for nærmere samarbeid. På den ene siden kan nevnes etablering av tverrfaglige studier med basis i eksisterende tilbud.

På den andre siden i forhold til markedsføring og rekruttering hvor innlandshøgskolene samlet kan skilte med at regionen tilbyr et bredt spekter av utdanningsmuligheter. Videre kan utveksling av lærekrefter på tvers av institusjonen være en kilde til så vel faglig fornying som god utnyttelse av den samlede kompetansen i regionen.

Den bredden i fagprofil som innlandshøgskolene samlet representerer, framkommer også av tabell 1.11, som viser tildelte knutepunktsfunksjoner og vedtatte satsningsområder for profilering av den enkelte høgskole.

Tabell 1.11 Tildelte knutepunktfunksjoner på studienivå og høyskolenes satsningsområder

Høgskole HH HiG HiL

Knutepunkt Norsk i lærerutdanningen Grafisk ingeniørutdanning Film- og fjernsynsutdanning;

Oppvekst/sosialisering innenfor helse- og sosialfaglig arbeid rettet mot barn og unge.

Verdiskaping i skog og utmark Minoritetsstudier;

Helse- og sosialfag (oppvekst og sosialisering);

Planlegging og ledelse i off.

virksomhet (Public Adm.) Bedriftsledelse (med vekt på reiseliv (Business Adm.)

Kilde: Knutepunktfunksjoner - Funksjon eller symbol?, Norgesnettrådet 2001, høgskoleinterne dokumenter.

I tillegg til de ordinære studiene tilbyr innlandshøgskolene en rekke fleksible

utdanningstilbud. Fleksible utdanningstilbud skiller seg fra de ordinære på flere måter. De er gjerne organisert som deltidsstudier, fjernundervisningstilbud eller inngår som en del av høgskolenes tilbud innenfor etter- og videreutdanning (eventuelt en kombinasjon). I henhold til delprosjektet 3, vil det i det videre spesielt fokuseres på EVU-virksomheten.

Utfordringen på studiesiden – fra bredde til dybde

Med hensyn til videre samarbeid og faglig utvikling står høgskolene overfor utfordringer som særlig er knyttet til faglig dybde, dvs. oppretting av hovedfags-, master- og

doktorgradsstudier. Dette er en forutsetning hvis målsettingen på sikt er å opprette et innlandsuniversitet. Per i dag er tilbudet av høyere grads studier lite utbygd, særlig for studier som gis i egen regi. Til sammenligning tilbyr flere andre høgskoler allerede både master- og hovedfagsstudier på selvstendig grunnlag. Som vi vet har også tre av

høgskolene rett til å tildele doktorgrad; Høgskolen i Agder (i nordisk), Høgskolen i Stavanger (i Petroleumsteknologi og Offshore-teknologi) og Høgskolen i Bodø (i Bedriftsøkonomi).

Av de tre høgskolene er det Høgskolen i Lillehammer som utpeker seg i høyere grads studier. Høgskolen tilbyr tre hovedfag. Av disse er et eget hovedfag i pedagogikk nylig godkjent, med planlagt oppstart høsten 2001. De to øvrige hovedfagene gis i samarbeid med institusjoner i universitetssektoren, hhv. hovedfag i planlegging og

lokalsamfunnsforskning (UiTø) og Filmvitenskap hovedfag med vekt på produksjon (NTNU). HiL har nylig gjennomført en utredning om utvikling av studier på hovedfags- og

mastergradsnivå¹⁰. Høgskolen har også sendt plan for et masterstudium i europeisk integrasjon til høring. I tillegg arbeides det med planer for fordypningsstudier ved flere avdelinger, som etablering av mastergrad i reiseliv og mastergrad innenfor film/fjernsyn. I henhold til strategisk plan skal HiL kartlegge tilgjengelige faglige og økonomiske ressurser og planlegge mastergradsstudier innenfor de fem hovedsatsningsområdene (jf. tabell 1.11).

Høgskolen i Gjøvik har ingen studietilbud på hovedfagsnivå/høyere grads nivå per 2000.

KUF har imidlertid godkjent at det etableres et sivilingeniørstudium (to-årig påbygging) i elektronisk publisering og multi-mediateknikk ved HiG. Det faglige ansvaret er lagt til Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm. Etableringen er bl.a. et resultat av en

omstillingsprosess ved høgskolen med særlig vekt på å frigjøre ressurser til etablering av sivilingeniørstudiet¹¹. Høgskolen i Hedmark tilby Master of public administration i

samarbeid med Karlstad Universitet, og har som mål å utvikle flere mastergrader i ”egnede studier”, og hovedfag i samarbeid med universiteter og vitenskapelige høgskoler. Mer spesifikt er det en målsetting å utvikle minst to nye studier av høyere grad innen utgangen av 2004 (jf. Strategisk plan 2004).

Utvikling av høyere grads studier må også ses i sammenheng med forventede endringer i gradsstrukturen, dvs. innføring av bachelor- og mastergrad (jf. Bolognaerklæringen, Mjøs-utvalget og St. meld. nr. 27 (2000-2001)). Som det fremgår innledningsvis, er utvikling av mastergrad/hovedfagstilbud i samarbeid mellom de tre institusjonene et eget delprosjekt.

Gitt ny gradstruktur, vil det være særlig interessant for høgskolene å fokusere på utvikling av mastergradsstudier. Ny gradsstruktur innebærer også en utfordring for høgskolene siden etablerte studietilbud må tilpasses ny struktur. I tillegg til at utvikling av studier på høyere grads nivå er en nødvendig forutsetning for utvikling i retning av et universitet, vil slike tilbud også være viktig for studentrekruttering. Det bør derfor være en målsetting for innlandshøgskolene å kunne gi flest mulig studenter mulighet til å fullføre høyere grads studier i regionen. En annen utfordring er knyttet til modularisering av studietilbud. Hva slags modulordning man legger opp til innenfor ordinære studietilbud vil også ha

betydning for EVU-studenters mulighet til å følge disse studiene, og dermed være viktig for rekruttering generelt.